NO20130243L - System for dynamisk forsegling av i det minste en kabelkanal gjennom hvilken et ror eller en kabel strekker seg ut - Google Patents

Abstract

Et system for å tilveiebringe en forseglet transitt for en situasjon hvori en eller en flerhet av kabler, rør eller rørledninger (2) strekker seg gjennom transitten, hvori systemet omfatteren ramme (100) som er forseglet festet eller festbar inn i eller på en åpning, hvori rammen (100) omfatter en eller et flertall av ledninger (203) som hver er egnet for å motta i det minste en av flertallet av kabler, rør eller rørledninger (2) og for å motta en elastisk deformerbar plugg (4) for forseglende å fylle mellomrommet mellom en innvendig periferivegg av ledningene (203) og minst en av flertallet av kabler, rør eller rørledninger (2) hvori systemet ytterligere omfatter minst ett blokkeringselement (37) for å hindre i hver ledning (203) bevegelse av en ende av en plugg (4) som er innsatt i den ledningen (203).

Description

SYSTEM FOR DYNAMISK FORSEGLING AV I DET MINSTE EN KABELKANAL GJENNOM HVILKEN ET RØR ELLER EN KABEL STREKKER SEG UT

Oppfinnelsen angår et system for å tilveiebringe en forseglet transitt for en situasjon hvor en eller et flertall av kabler, rør eller kabelkanaler strekker seg ut gjennom transitten.

Oppfinnelsen angår videre et system for å forsegle en åpning gjennom hvilken i det minste ett rør, kabel eller kabelkanal strekker seg ut via kabelkanalfåringen som er tilpasset og forseglet festet til en omkrets av åpningen som korresponderer til åpningen.

En slik åpning kan omfatte en tubulær passasje i et gulv, dekke, vegg eller skillevegg. En annen mulighet er at åpningen omfatter et rør i hvilket et annet rør i det minste delvis mottas.

Et slikt system anvendes, f.eks., for to rør som har gjensidig ulike diametre forbundet med hverandre slik at væske kan strømme gjennom begge rør. Ett av rørene kan, f.eks. danne en innebygd inntaksledning og ha mindre diameter enn røret som danner hovedlinjen eller er en avgrening derav. Slike rør kan anvendes, f.eks. for transport av vann, gass, oljer, væsker, kjemikalier etc. Rommet lokalisert mellom rørene er tenkt å være forseglet av et system som oppfinnelsen relaterer seg til.

Det er også mulig at kablene, f.eks., teleforn, elektrisitet, og fjernsyn mates gjennom slik rør forbundet med hverandre. En annen mulighet er å anvende systemet som en forsegling mellom glassfiberkabel og beskyttende rør. Et slikt system kan også anvendes for vegger på bygninger, særlig grunnvegger og gulv, men også tak, hvor, ved hjelp av "tapte plastrørdeler", blir passasjer stående åpne i den støpte sementen for mating gjennom rør for vann eller gass eller kabler. Selvsagt kan passasjen også være tilveiebrakt i en sementbase med hjelp av en boremetode. Rommet mellom rørledningen og den indre veggen av den "tape rørdelen" eller bo-rehullet kan senere forsegles med et system til hvilket oppfinnelsen relaterer seg.

Videre kan et system til hvilket oppfinnelsen relaterer seg anvendes i konstruksjo-nen og/eller vedlikeholdet av nye bygninger, skip og offshore-installasjoner. Deler i slike konstruksjoner dannes vanligvis ved å plassere forhåndsfabrikkerte skilleveg-ger i henhold til en forhåndsbestemt plan, i tilfellet av tankskip, i en rørledning ved skipsverftet. Selv før skilleveggene er plassert kan gjennommatningsrør tilveie- bringes i skilleveggene, f.eks. med hjelp av en sveisemetode. Et slikt gjennommat-ningsrør utførelsesform kan være en rørforing som referert til ovenfor. Etter at rør-ledningen er matet gjennom gjennommatningsrøret, kan et system som forbindel-sen relaterer seg til være tilveiebrakt for å forsegle et rom mellom den indre veggen av gjennommatningsrøret og gjennommatningsrørledningen. Det er videre mulig at gjennommatningsrøret og rørledningen, kabelen eller røret matet gjennom det er fremstilt av ulike metallinneholdende materialer. Dette er mulig fordi det ikke vil være noen kontakt mellom gjennommatningsrøret og rørledningen, kabelen eller røre matet gjennom den slik at galvanisk korrosjon i det minste er virtuelt forhind-ret.

Rommet mellom den indre veggen av rørforingen og minst ett rør eller rørledning er heri nedenfor ofte simpelthen referert til som "rommet".

GB 2186442 beskriver et transittsystem for kabler og rør. Systemet innebefatter en metallramme som har en åpning fylt med gjennomføringsblokker og overlagrings-blokker. Gjennomføringsblokkene omfatter to halvblokker som sammen kan danne en blokk som har en åpning gjennom hvilken et rør, kabel eller rørledning kan mates. Med andre ord, to halvparter av gjennomføringsblokker kan omgi røret, kabelen eller rørledningen. Hvert rør, kabel eller rørledning er således omgitt av i det minste to blokker. Det gjenværende rommet i åpningen fylles opp med blanke blokker. På denne måten fylles rommet mellom den indre veggen av rørforingen eller metallrammen opp med blokker. Det er mulig at en støtteplate posisjoneres mellom hvert lag av blokker. Trykk påføres deretter til de samlede blokkene for å trykke blokkene rundt kabelen, røret eller rørledningen for å forsegle gjennomfø-ringsblokkene rundt kabelen, røret eller rørledningen og for å trykke dem sammen og mot sideveggene av rammen eller rørforingen og støtteplaten. For dette formålet omfatter systemet et kompresjons- og pakkesystem. Trykk kan påføres av et system som krever stramming av muttere eller kompresjonsbolter. Kreftene trengt for kompresjon er svært høye og passeres til dels videre til røret eller kabelen forsynt med luftekanaler ofte ikke-hydrostatisk. Dette systemet kan ikke distribuere lasten jevnt gjennom stablingen av blokker. Faktisk vil røret eller kabelen forsynt med luftekanaler bære en del av lasten og forebygge jevn distribusjon. Blokkene som er mindre utsatt for kompresjon "i skyggen av røret eller røreledningen forsynt med luftekanaler" kan enkelt tvinges ut. Et annet problem er den irreversible ned-brytingen av gummien som reduserer fleksibiliteten av transittsystemet som kan være skadelig når en del av systemet plutselig utsettes for et mye høyere trykk. Bortsett fra det faktum at systemet er vanskelig å installere, tidskonsumerende, dyrt og krever stor lagerstyring, virker systemet videre utilstrekkelig på lang sikt. Gummi, selv velherdet gummi, har en naturlig avspenning som skjer over tid. Når gummien ikke har blitt skikkelig mettet eller herdet, kan også kjemisk avspenning inntreffe. Dette styrker den totale avspenningen av gummien. Som en konsekvens av dette, trenger kompresjonsbolter eller muttere av kompresjons- og pakkesystemet av systemet beskrevet i GB 218442, å bli tilstrammet ofte. Et ytterligere problem er at en endring i tempertur vil, grunnet termal utvidelse eller krymping resultere i løsning eller overinnstramming av kompresjonsboltene, som resulterer i å respektivt svekke forseglingen og irreversibel deformering av gummien.

Særlig når plastrør eller kabler med plastflettings strekker seg ut gjennom metallrammen eller rørforingen, utsettes den ytre overflaten av disse rørene eller kablene for radialt innover rettet trykk og den ytre diameteren av disse plastrørene kan minke grunnet et fenomen skjent som "kryping". Dersom dette inntreffer bør kompresjonsbolter og muttere av kompresjons- og pakkesystemet festes enda oftere idet integriteten av forseglingen tilveiebrakt av de komprimerte gummiblokkene og de radialt komprimerte plastrørene, redusert ved både fysisk fenomen, kryping og avspenning. Imidlertid, uansett hvor ofte kompresjonsboltene og/eller mutterne strammes til, umiddelbart etter innstramming, vil fenomenet av avspenning av gummien og kryping av et plastrør fortsette å inntreffe slik at integriteten av forseglingen umiddelbart forringes ytterligere.

"Thunderhorse", den største og mest avanserte semi-senkeplattformen i verden, ble funnet å ha en slagside på 20-30 grader etter at den hadde vært utsatt for or-kanen "Dennis" i Mexicogulfen. Selv om ennå ingen beviskraftforklaring av denne slagsiden har blitt rapportert, indikerer forberedende funn fra etterforskningen at vannbevegelse blant adgangsrommene forekom gjennom multi-kabeltransitter som var utstyrt med et system tilsvarende det i GB 2186442.

Systemer hvor en gummiring er koaksialt plassert i en rørfåring rundt et rør forsynt med luftekanaler gjennom ledningen. Gummiringen komprimeres deretter mellom stålringformede plater. Selv om dette fører til oppbygningen av radielle krefter angulært likt påført, krever problemene knyttet til avspenning av gummien og, i tilfellet av plastrør, problemene av kryping hyppig tilstramming av de komprime-rende stålplatene.

WO 2004/111513 beskriver et system, i mer detalj en plugg, laget av et elastisk formbart materiale for innsetting i et rom mellom en indre vegg av en rørforing, og et rør, kabel eller rørledning som strekker seg gjennom den foringen. Pluggen kan omfatte to segmentære langsgående deler for å danne en forseglingsplugg som kan mottas i rommet. De langsgående delene er hver tilveiebrakt med en utside som omfatter et antall av utvendige ribber med mellomrom mellom i en langsgående retning for å realisere ringformede kontaktoverflater som hver er lukket i seg selv i en periferisk retning mellom forseglingspluggen og den indre veggen av åpningen. Hver av de langsgående delene er videre tilveiebrakt på innsiden med et antall av indre ribber for å realisere, ringformede kontaktoverflater som er hver lukket i seg selv i en perifer retning mellom forseglingspluggen og røret, kabelen eller rørled-ningen som strekker seg gjennom åpningen. Hver av de langsgående delene er videre tilveiebrakt med en ytre krage som er tenkt å bli plassert mot en ytre kant av åpningen. Når pluggen samles, er disse kragene del av en flens som er slik at krefter kan utøves på flensen for å sette inn de langsgående delene. Flensen er utformet slik at den kan plasseres mot den ytre kanten av åpningen. Den ytre kanten av åpningen er således dekket av flensen. Flensen sikrer videre lik innsetting, slik at de ytre ribbene av de langsgående delene stilles opp for å danne de ringformede kontaktoverflatene og slik at de indre ribbene stilles opp for å danne de ringformede kontaktoverflatene.

En fordel med dette forseg li ngssystemet er at det er svært enkelt å innsette, og etter å påføre fett på de langsgående delene, kan manuell innsetting til og med være mulig. En ytterligere fordel er at det er svært lite trolig at pluggen vil bli dyt-tet videre inn i rørforingen eller åpningen, selv ikke når veldig høyt trykk påføres flensen. Det har vist seg at at dette forseg li ngssystemet holder på sin forseglingsin-tegritet også når svært høyt trykk påføres til siden av pluggen som først innsettes i åpningen eller rørforingen. Bare etter påføring av et svært høyt trykk på den enden av pluggen, kan pluggen tvinges ut av rørforingen eller åpningen. En annen fordel er at ribbene tilveiebringer noen fleksibilitet i forseglingssystemet, slik at ingen tilstramming trengs. Når gummien avspennes, tilveiebringer ribbene fremdeles ringformede kontaktoverflater og således forblir forseglingen intakt. Denne responsen stemmer også med den lite trolige forekomsten av kryping som ville resultere i en mindre diameter av et plastrør som strekker seg gjennom åpningen eller rørforing-en. Imidlertid, som indikert, er det lite trolig at krypingen i seg selv forekommer, som den faktiske radielle lasten påført et plastrør som strekker seg gjennom rørfo-ringen vil, grunnet avspenningen i gummien, minke over tid, slik at den mulige forekomsten av kryping vil komme til sakke ned heller enn å akselerere.

Selv om systemet beskrevet i WO 2004/111513 Al virker tilfredsstillende, er det et behov for forseglingssystemer som kan bistå i en plutselig minkning av trykk påført til én ende av forseglingssystemet.

Det er et første formål av én utførelsesform av oppfinnelsen for å møte dette behovet.

Det er et andre formål av én utførelsesform av oppfinnelsen å tilveiebringe et system som møter det første formålet og som er egnet for å tilveiebringe en forseglet transitt for situasjoner hvori én eller et flertall av kabler, rør eller rørledninger strekker seg gjennom transitten.

Det første formålet av oppfinnelsen oppnås ved å tilveiebringe et system for å dynamisk forsegle en åpning gjennom hvilken i det minste ett rør, kabel eller rørled-ning strekker seg ved en rørforing som er tilpasset og forseglingsmessig festet til en omkrets av åpningen eller som korresponderer med åpningen. Systemet omfatter i det minste en elastisk deformerbar plugg som er tilpassbar og forseglbar inn-settbar i rørforingen. Pluggen har to ender, en ytre side og en indre side. Hver ende har dimensjoner som tillater for tilpassing av den enden i rørforingen, den ytre siden omfatter et antall ytre ribber som har topper satt med avstand fra hverandre i en langsgående retning av pluggen for å realisere ringformede kontaktoverflater mellom pluggen og den indre omkretsmessige veggen av rørforingen. Den innvendige siden omfatter et antall av innvendige ribber som har toppen satt med avstand fra hverandre i den langsgående retningen av pluggen for å realisere ringformede kontaktoverflater mellom pluggen og det minst ene røret, kabelen eller rørledning-en. Den innvendig siden og/eller utsiden er tilveiebrakt med i det minste ett overflateareale som kan dreies for å forenkle kompresjon av pluggen i den langsgående retningen og en transvers bevegelse av i det minste én av de indre eller ytre ribbene.

Ettersom hver av endene har dimensjoner som tillater at den enden passes inn i rørforingen, kan pluggen i sin helhet innsettes inn i rørforingen. Når det påføres svært høyt trykk på én av endene, vil den enden initielt bli presset mot den andre enden. Det dreibare overflateområdet vil gjøre komprimering av pluggen enklere i den langsgående retningen. Den transverse bevegelsen av i det minste én av de innvendige eller utvendige ribbene forsikrer at forseglingen faktisk er forbedret når komprimering inntreffer. Når et høyt trykk påføres til én ende av forseglingspluggen, strammer forseglingen seg selv således ytterligere i rommet mellom den inn vendige veggen av ledningen og røret, kabelen eller rørledningen som strekker seg gjennom rørforingen. Med andre ord begynner forseglingen å bli dynamisk.

Det skal noteres at systemet ikke påfører et veldig høyt trykk på en plastpipe konstant som strekker seg via rørforingen gjennom åpningen. Et veldig høyt radielt trykk inntreffer kun når et høyt trykk påføres til én av endene av pluggen. Følgelig er det lite trolig at kryping av plastrøret forekommer i stor grad.

I én utførelsesform av et system ifølge oppfinnelsen er en dreibar overflate tilveiebrakt ved to tilgrensende overflater som heller mot to ribber. I slik utførelsesform er det gjort enkelt at i det minste to ribber beveger seg i en transvers retning når pluggen komprimeres i den langsgående retningen. Videre kan det være et høyt antall ribber for en langsgående lengde. Det er mulig at mellom hvert sett av to tilgrensende ribber, er det tilveiebrakt en dreibar overflate. Med andre ord brukes den langsgående lengden av pluggen svært effektivt. Dette bedrer den totale for-seglingskapasiteten etter innsetting uten påføringen av en trykkbølge til én ende av pluggen, og enda mer, når en trykkbølge påføres til én ende av pluggen.

En utførelsesform av et system i henhold til oppfinnesen omfatter videre et blokkeringselement for å forhindre, når det er i bruk, er en utvendig trykkgradient til stede mellom begge ender av pluggen, bevegelse av nedstrømsenden av pluggen ned-strøms for trykkgradienten. Dette sikrer ikke bare at lik innsetting kan forekomme, som leder til en oppstilling av ribber slik at de ringformede kontaktflatene formes korrekt, det forsikrer også at pluggen vil bli komprimert heller en beveget i sin helhet i rørforingen nedstrøms den utvendige trykkgradienten. Dette letter videre for-bedringen av forseg li ngskapasiteten. En slikt system stor i mot en sjokkbølge grunnet, f.eks. en plutselig nedsynking i vannet, en eksplosjon, orkan eller kanskje til og med en tsunami. Forsøk har indikert at pluggen vil beholde sin forseg li ngsinte-gritet når trykkforskjellen mellom begge ender av pluggen er opp til 15 bar (som er et trykk til stede ved 150 meter under vannoverflaten).

Dette stemmer særlig for en utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen hvori to plugger som beskrevet ovenfor er plassert i rørforingen og et blokkeringselement plassert mellom disse to pluggene. I dette tilfellet vil systemet dynamisk forsegles uavhengig av retningen av den utvendige trykkgradienten. I begge situasjoner, vil én av pluggene bli komprimert, som således øker dens forseg li ngskon-taktoverflate slik at forseglingen i sin helhet forbedres kraftig.

Også en utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen hvori minst to blokkeringselementer påføres for å hindre, i bruk, relativt til ledningen simultan og lik bevegelse av begge ender av pluggen nedstrøms en ekstern trykkgradient, har disse fordelene. Uavhengig av retningen av trykkgradienten, vil pluggen alltid komprimere og forbedre dens forseglingsrolle.

Oppfinnelsen angår videre et transittsystem omfattende en plugg som beskrevet ovenfor og en rørforing.

Oppfinnelsen angår videre en fremgangsmåte for å forsegle et rom i en rørforing og minst ett rør, rørtunnel eller rørledning som strekker seg gjennom rørforingen.

Det andre formålet oppnås ved innholdet i krav 1.

Oppfinnelsen blir nå belyst ved å beskrive et ikke-begrensende eksempel ved hjelp av en tegning. I tegningen: Fig. 1 viser skjematisk i perspektiv en utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen; Fig. 2 viser skjematisk i perspektiv en langsgående del av en utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 viser skjematisk en betraktning av en langsgående del av et system i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen; Fig. 4 viser skjematisk et tverrsnitt av en langsgående del av et system i henhold til oppfinnelsen vist i fig. 3; Fig. 5 viser skjematisk en plugg samlet av langsgående deler i henhold til fig. 3 og som mottatt i rommet mellom en innvendig vegg av en rørforing og ett rør, kabel eller rørledning mottatt i rørforingen; Fig. 6 viser skjematisk et delvis tverrsnitt av en langsgående del i henhold til fig. 3 som mottatt i rommet vist i fig. 5; Fig. 7 viser skjematisk en ytterligere utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen; Fig. 8 viser skjematisk en ytterligere utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen; Fig. 9 viser skjematisk en ytterligere utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen; Fig. 10 viser skjematisk en ytterligere utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen; Fig. 11 viser skjematisk en ytterligere utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen; Fig. 12 viser skjematisk en ovenfra betraktning av en ytterligere utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen; Fig. 13 viser skjematisk et perspektiv av et tverrsnitt langs linjen I-l og sett i retning av pil V indikert i fig. 12; Fig. 14 viser skjematisk en perspektivbetraktning av en utførelsesform av hvilken ovenfra betraktningen er vist i fig. 12; Fig. 15 viser skjematisk i perspektiv en ytterligere utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen; Fig. 16 viser skjematisk i perspektiv en ytterligere utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen; Fig. 17 viser skjematisk i perspektiv en del av en utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen; Fig. 18 viser skjematisk i perspektiv en del av en utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen.

I tegningene har like deler like referanser.

Fig. 1 viser en skillevegg 1 som for klarhets skyld vises i en del av utsnittet. Skilleveggen 1 deler to deler to avdelinger I, II. Skilleveggen 1 omfatter en åpning gjennom hvilken et rør 2 strekker seg. Hvor enn i denne spesifikasjonen et rør er refe rert til nedenfor, kan røret også være en rørledning eller en kabel. En rørforing 3 korresponderer med åpningen. Det er også mulig å betrakte rørforingen 3 som passende og forseglende festet til en omkrets av åpningen. Generelt er rørforingen et eksempel på et ledning som er egnet for å motta én eller flere kabler, rør eller rør-ledninger. Slikt ledning er videre egnet for å motta en elastisk deformerbar plugg for å forseglingsmessig fylle rommet mellom en utvendig perifer vegg av ledningen og antallet rør, kabler eller rørledninger som strekker seg derigjennom. Systemet kan omfatte en slik elastisk deformerbar plugg 4 som er passende og forseglende innsettbart i rørforingen 3, som kjent i fig. 1. Skilleveggen 1 kan være en stålvegg. Rørforingen 3 kan også være laget av stål og kan faktisk omfatte et stålrør. Stålrø-re kan sveises inn i åpningen av skilleveggen 1. Pluggen 4 kan omfatte en enkelt

del som egnet for situasjoner hvor pluggen 4 kan settes inn i rørforingen 3 før røret 2 strekker seg gjennom rørforingen 3. Imidlertid, vil pluggen 4 oftest være en sam-ling av i det minste to segmentære langsgående deler 5. I det tilfelle kan pluggen 4 også dannes og innsetts når et rør 2 strekker seg gjennom rørfåringen 3, få innsettingen av pluggen 4. Delingen mellom disse to segmentære langsgående delene 5

av pluggen 4 i fig. 1 er vist ved en stiplet linje. En perspektivbetraktning av én langsgående del 5 av pluggen 4 er vist i fig. 2.

Fig. 3 viser skjematisk et perspektiv av en indre side 6 av en langsgående del 5 av et system i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen. To av slike langsgående deler 5 kan sammen danne en plugg 4. Den øvre delen UP og den lavere delen LP av figur 3 korresponderer til et tverrsnitt langs en langsgående retning L av en langsgående del 5. Tverrsnittet vist i den øvre delen UP av fig. 3 er vist forstørret i fig. 4. Den langsgående segmentære delen 5 er tilveiebrakt med en utvendig side 7. Denne utvendige siden 7 omfatter et antall ytre ribber 8 som har topper 8a satt med mellomrom i den langsgående retningen av pluggen 4 for å realiseres ringformede kontaktflater 9 (se flg. 5) mellom pluggen 5 og en indre periferivegg 10 av rørforingen 3. Den innvendige siden 6 er omfattet av et antall indre ribber 11 som har topper lia satt med mellomrom i en langsgående retning av pluggen 4 for å realisere ringformede kontaktflater 12 mellom pluggen 4 og røret 2. Begrepet "satt med mellomrom" omfatter en situasjon hvori ribbene har en del som ikke er forbundet til den tilgrensende ribben. Imidlertid ekskluderer ikke "satt med mellomrom" en situasjon hvori ribbene er tilgrensende hverandre.

I denne eksempelvise utførelsesform, er den innvendige siden 6 tilveiebrakt med et antall dreibare overflatearealer 15 for å forenkle komprimering av pluggen 4 i den langsgående retningen L og en transvers bevegelse av i det minste én av de inn vendige 11 og/eller utvendige ribbene 8. Denne dreibare overflaten 15 er i fig. 4 indikert av en sirkel representert av en stiplet linje. I denne utførelsesform er det dreibare overflatearealet 15 tilveiebrakt av to tilgrensende skrånende overflater 14 av to tilgrensende innvendige ribber 11. I dette eksempelet er det dreibare overflatearealet 15 tilveiebrakt på den innvendige sien 6. Det kan sees at den innvendige siden er tilveiebrakt med fire dreibare overflatearealer 15. Det er selvsagt også mulig at den innvendige siden 6 er tilveiebrakt med kun ett dreibart overflateareale 15. Imidlertid, det flere dreibare overflatearealer 15 tilveiebrakt, det mer forenkles komprimering av pluggen 4 i den langsgående retningen. Videre, det flere dreibare overflatearealer som er tilveiebrakt av to tilgrensende skrånende overflater 14 av to tilgrensende innvendige ribber 11, det større er antallet av innvendige ribber 11 som opplever forenkling av en transvers bevegelse. Hvordan de dreibare overflatearealene 15 resulterer i muligheten til dynamisk forsegling forklares senere. På dette stadiet påpekes det at selv om de dreibare overflatearealene 15 i dette eksemplet viser seg å være tilveiebrakt på den innvendige siden 6, kan ett eller flere dreibare overflatearealer også, eller alternativt bli tilveiebrakt på den utvendige siden 7.

På dette stadiet beskrives de langsgående segmentære delene 5 i mer detalj. Hver indre ribbe 11 har fortrinnsvis formen av en trapes. Hver av de indre ribbene 11 er tilveiebrakt med en støttende overflate 13 som strekker seg langs den langsgående retningen L og som, i bruk støtter røret 2. Hver innvendige ribbe 11 er på en hvilken av den støttende overflaten 12 tilveiebrakt med en skrånende overflate 14 som strekker seg bor fra den støttende overflaten 13. Skråningen på hver skrånende overflate 14 ligger en vinkel y, med en transvers retning T av den segmentære langsgående delen 5 slik at bøying av hver innvendige ribbe 11 i all vesentlighet forhindres når den segmentære langsgående delen 5 innsettes. Innsettingen vil bli beskrevet senere. Man kunne også si at grunnet formen på den innvendige ribben 11 og størrelsen på vinkelen y, glider de innvendige ribbene lett over røret 2 under innsetting av pluggen 4.

Skråningen på den skrånende overflaten 14 er hovedsakelig konstant fra den støtt-ende overflaten 13, fra hvilken den strekker seg opp til et punkt P hvor den møter den skrånende overflaten 14 av en tilgrensende innvendig ribbe 11. Selv om det er vist at hver skråning av den skrånende overflaten 14 av en av de innvendige ribbene 11 hovedsakelig er den samme, er det også mulig at skråningene varierer noe. De skrånende overflatene 14 av de to tilgrensende ribbene 11 danner sammen et V-formet spor, dvs. det dreibare overflateområdet. I eksemplet vist er alle skråing- er av alle innvendige ribber 11 hovedsakelig den samme. Vinkelen y, er mellom 60 og 80 grader, fortrinnsvis mellom 65 og 77 grader og enda mer foretrukket mellom 70 og 75 grader.

Én ende av pluggen 4 og av hver langsgående del 5 kan betegnes som den fjerne enden 17 ettersom denne enden ville være fjern fra delen av rørforingen 3 ved hvilken pluggen 4 eller de langsgående delene 5 er innsatt. Den andre enden av pluggen 4 og av hver av de langsgående delene 5 kan betegnes som den proksimale enden 18, idet denne enden forblir, relativ til den fjerne enden, proksimalt til den delen av rørforingen ved hvilken innsetting av pluggen 4 eller langsgående del 5 inntreffer.

De utvendige ribbene 8 har hovedsakelig formen av en sagtann 19 som med en stigende overflate 20 stiger seg mot den proksimale enden 18. Det er selvsagt mulig at kun én utvendig ribbe 8 har formen av en sagtann 19, eller at noen men ikke alle utvendige ribber 8 har formen av en sagtann 19. I dette eksempelet har alle utvendige ribber 8 formen av en sagtann 19. Delen 21 av den stigende overflaten 20 som møter toppen 8a av sagtannen 19 er, med hensyn til en del 22 av den stigende overflaten 20 lokalisert videre fra toppen 8a, tilveiebrakt med en utjevning som inkluderer en vinkel a med den langsgående retningen L. Denne vinkelen a er mindre enn vinkelen p inkludert ved overflaten av delen 22 av den stigende overflaten 20 lokalisert ytterligere fra toppen 8a og den langsgående retningen L. Vinkelen a er i alle tilfeller større enn null.

En sammenløpning av den utjevnende delen 21 og del 22 av den stigende overflaten 20 danner en utvendig direkte bøyning 24 lokalisert i den stigende overflaten 20. Skjønt, i dette eksempelet, er bøyningen 24 dannet av en sammenløpning av rette overflater, er det også mulig at bøyningen dannes av en sammenløpning av overflater som forenes mer gradvis med hensyn til overflatenes retning. En fallende overflate 25 av sagtannen 19 er tilveiebrakt med en del 26 lokalisert relativt langt fra toppen 8a, som er utformet for å bli skrånet mot den proksimale enden 18 med hensyn til en del 27 av den fallende overflaten 25 som sammenfaller toppen 8a. Delen 27 av den fallende overflaten 25 som sammenfaller med toppen 8a av sagtannen 19 inkluderer en vinkel 0 med en langsgående retning L. Vinkelen 0 er større enn vinkelen co som er inkludert av delen 26 av den fallende overflaten 25 lokalisert lenger bort fra toppen 8a og den langsgående retningen L.

Et sammenløp 28 av delen 27 av den fallende overflaten 25 som sammenfaller med toppen 8a av sagtannen 10 og delen 26 av den fallende overflaten 25 lokalisert ytterligere fra toppen 8a danner en innvendig rettet bøyning 28 lokalisert i den fallende overflaten 25. Bøyningen eller sammenføyningen 24 er i transvers retning lokalisert ytterligere utvendig enn bøyningen 28. Merknaden gjort ovenfor for bøy-ningen dannet av sammenføyning 24 holder også for bøyning 28. Det vil si en mer gradvis sammenføyning fra delen 27 av den fallende overflaten 20 og delen 26 er i denne spesifikasjonen også forstått å være en bøyning. Det er videre merket at det også er mulig å tilveiebringe en sagtann 19 med en bøyning 28 i den fallene overflaten 25 uten den stigende overflaten 20 av sagtannen 19 som omfatter en utjevning.

Det er videre synelig i figur 4 at en imaginær transvers flate av den første typen A krysser en utvendig overflate 29 på den utvendige siden 7 og en støttende overflate 13 på den innvendige siden 6. Den utvendige overflaten 29 og den støttende overflaten 13 som begge krysser den samme imaginære transverse flaten A, har en lignende lengde i den langsgående retningen L. Over hele lengden av den langsgående retningen av den ytre overflaten 29 og/eller den støttende overflaten 13 som begge krysser den samme imaginære transverse flaten A, at utvendig overflate 29 og den støtende overflaten 13 er hovedsakelig parallelle med hverandre.

Fig. 5 og fig. 6 viser skjematisk i mer detalj hvordan de langsgående delene 4 og

således pluggen 3, samarbeider med den innvendige veggen 10 av rørforingen 3 og med røret 2 som mottatt i åpningen. Fig. 5 viser den innvendige veggen 10 av rør-foringen 3 i tverrsnitt, mens den forseglende pluggen 4 dannet med hjelp av langsgående deler 5 er vist i et perspektiv slik at det vil bli sett når en halvdel av rørfo-ringen 3 ville ha blitt fjernet. Generelt, når røret 2 strekker seg gjennom rørforing-en 3 før innsetting av pluggen 4 forekommer, påføres de langsgående delene 5 tett rundt røret 2 og deretter, ved en bevegelse i den langsgående retningen L, dyttes de med kraft inn i rommet 30 mellom den innvendige veggen 10 av rørforingen og røret 2.

Som mot den fjerne enden 17, omfatter hver langsgående del 5 på utsiden 7 en sammenstøtende ribbe 31, innsetting forenkles. Den sammenstøtende ribben 31 strekker seg opp til et utvendig perifert nivå som er i transvers retning mindre utover enn et utvendig perifert nivå opp til hvilket hver utvendige ribbe 8 strekker seg.

Ved ytterligere å presse i den langsgående retningen L, vil også innvendige ribber 11 komme i kontakt med den innvendige veggen 10 av rørforingen 3. Særlig vil toppen 8a og i det minste en del av den pressende overflaten 23 vil komme i kontakt med den innvendige veggen 10. For å overkomme friksjonskrefter som forekommer i løpet av innsetting, er det for det meste nødvendig å tilveiebringe de langsgående delene og/eller den innvendige veggen 10 av rørforingen 3 og/eller røret 2 med et smøremiddel slik som f.eks. vaselin eller myk såpe. Særlig når innvendig vegg 10 fremstilles av sement, tilveiebringer dette en god løsning for å re-dusere de høye friksjonskreftene.

Pluggen 4, og de langsgående delene 5 bør være manuelt innsettbare. Imidlertid, i noen tilfeller, kan det være nødvendig å fjerne forseglingspluggen 4 som da er formet av de langsgående delene 5 ytterligere lenger borte i retningen L ved å anvende, f.eks. en hammer. Et assisterende arbeidsstykke laget av f.eks. tre, eller hard plast, og som har en form slik at den fritt kan innsettes inn i rommet 30, kan være behjelpelig å plassere mot den proksimale eden 18 av pluggen 4 slik at hammeren kan hamre i stedet for pluggen arbeidsstykket fjernt fra i den langsgående retningen, slik at de langsgående delen 5 av pluggen 4 ikke vil bli skadet av hammeren.

Det vil være klart at når pluggen 4 har blitt fullstendig innsatt inn i rørforingen, vil i det minste en del av hver pressende overflate 23 presse mot den innvendige veggen 10 av rørforingen 3.

Fig. 6 viser den innvendige veggen 10 av rørforingen 3 i tverrsnitt. Pluggen 4 som innsatt er til stede som synelig i den samme tverrsnittsflaten. Den ringformede kontaktoverflaten 12 dannet av de tilstøtende overflatene 13 av de langsgående delene 5 er vist i stiplede linjer. Det vil være klart at pluggen 4 kan være innsatt mye lengre fra enn vist i fig. 5 og 6.

Det vil også være klart at ethvert forsøk på å fjerne pluggen 4 som innsatt i rørfo-ringen 3 proksimalt, grunnet f.eks. et høyt trykk påført på den fjerne enden 17, vil friksjonskreftene ved de ringformede kontaktoverflatene 9 og 12 stå imot slik bevegelse. Det har blitt funnet at, i noen tilfeller, vil en plugg 4 samlet fra langsgående deler 5 motstå bevegelse opp til et trykk på 7 bar påført den fjerne enden 17.

Uten ønske om å være bundet av en teori, er det antatt at forseg li ngssystemet i henhold til oppfinnelsen virker som følger på dynamisk vis. Illustrasjonen av fig. 6 kan være behjelpelig for å forstå denne mulige virkningen av oppfinnelsen. Når den proksimale enden 18 og fjerne enden 17 av pluggen 4, enten som en plugg i en del, eller som sammensatt av langsgående deler 5, komprimeres sammen, responderer det dreibare overflatearealet 15 på den måten at de to tilgrensende skrånende overflatene 14 av to tilgrensende innvendige ribber 11, tenderer til å bruke en mindre vinkel enn før komprimering. De to innvendige ribbene 11 til hvilke de tilgrensende skrånende overflatene 14 hører til, opplever en transvers innoverrettet kraft. Vidden av de ringformede kontaktoverflatene 12 vil som et resultat derav øke. Vidden er en dimensjon av de ringformede kontaktoverflatene i den langsgående retningen. Dette forbedrer forseglingen mellom pluggen 4 og overflaten av røret 2. Imidlertid, som rør 2 ikke viser, utøver rør 2 en reaksjonskraft på de indre ribbene 11. En respons fra pluggen 4 er at de utvendige ribbene 8 dyttes utover i en transvers retning, dvs. radielt utover i dette eksempelet. Som en konsekvens av dette, vil et større overflateareal av den trykkende overflaten 23 komme i kontakt med den innvendige veggen 10 av rørforingen 3. Med andre ord vil vidden av den ringformede kontaktoverflaten 9 også øke. Også i dette tilfellet er vidden en dimensjon i den langsgående retningen av de ringformede overflatene 9. Følgelig er forseglingen mellom pluggen 4 og den innvendige veggen 10 av rørforingen 3 også sterkt forbedret.

Det vil enkelt bli forstått at når komprimeringen av pluggen 4 i den langsgående retningen opphører, vil pluggen 4 tenderer å avspenne tilbake mot sin posisjon som den hadde før komprimering inntraff. På denne måten responderer systemet dynamisk ved komprimering av pluggen i den langsgående retningen ved å forbedre forseglingsintegriteten når trykket utvist på de fjerne og proksimale endene av pluggene økes.

Pluggen forblir på en måte fleksibel når den er ukomprimert, som tillater for vibra-sjons- og sjokkabsorpsjon og en relativ lav last påført røret og innvendig vegg av ledningen. Figurer 7 til 11 viser ytterligere utførelsesformer av et system i henhold til oppfinnelsen. I disse utførelsesformene omfatter systemet videre et blokkeringselement 37 for å hindre, når i bruk en utvendig trykkgradient som er tilstede mellom begge ender på pluggen, bevegelse av nedstrømsenden av pluggen og nedstrøms for trykkgradienten. Fig 7 viser en utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen som egnet i en situasjon hvori den risikofylte siden av skilleveggen 1 er vist. I denne situasjonen er et høyt trykk forventet å inntreffe, når det inntreffer, i avdelingen II heller enn i avdeling I. Systemet omfatter et blokkeringselement 37 for å hindre, når i bruk en utvendig trykkgradient til stede mellom begge ender 17, 18 av pluggen 4, bevegelse av nedstrømsenden 17 av pluggen 4 nedstrøms trykkgradienten. Med andre ord når et svært økt trykk er til stede i avdeling II og et lavt trykk er til stede i avdeling I, vil pluggen 4 bli komprimert ved bevegelse av proksimal ende 18 mot den fjerne enden 17. Når trykket i avdeling II således er svært høyt, vil pluggen komprimere og de ringformede kontaktoverflatene 9, 12 vil øke som forklart i diskusjonen i figur 6. I denne særlige utførelsesformen er blokkeringselement 37 festet til rørforingen 3. Faktisk i denne utførelsesformen kan blokkeringselementet 37 betraktes som en del av rørfåringen 3. Selv om blokkeringselementet 37 kan være sveiset til rørfo-ringen 3, er det foretrukket at rørforingen 3 og blokkeringselementet 37 er dannet i en oppmalingsprosess. Innvendig vegg av rørforingen 3 har fortrinnsvis en overflate med en lav friksjonskoeffisient. Overflaten kan ha blitt polert. Dette letter bevegelse av proksimal ende 18 mot fjern ende 17 og således komprimering av pluggen 4 i den langsgående retningen L. I denne utførelsesform er blokkeringselementet 37 hovedsakelig ringformet. En side av blokkeringselementet 37 som vender mot den fjerne enden 17 av pluggen 4, kan i det minste delvis ha en form som passer formen av den fjerne enden 17 og den løpende ribben 31 av pluggen 4. Det er videre viktig å noteres seg at blokkeringselementet ikke bør strekke seg radielt innover for mye, for å unngå kontakt med rør 2 ikke bare når rør 2 har blitt innsatt i rørforingen 3, men også når røret 2 blir innsatt i rørforingen 3. For å unngå enhver skade på røret 2 bør røret 2 komme i kontakt med blokkeringselement 37, blokkeringselementet har kanter som avrundede.

En annen utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen er vist i fig 8. Denne utførelsesformen er også egnet for en situasjon hvori den risikofylte siden er kjent, dvs. det høye trikke forventes å inntreffe i avdeling II heller enn i avdeling I. I denne utførelsesform, er rørforingen 3 og blokkeringselementet 37 separate deler. Rørforingen 3 er tilveiebrakt med et krav 3a som strekker seg radielt utover fra en ende av rørforingen 3 ved hvilken i bruk den fjerne enden 17 av pluggen vil bli om-ringet. Blokkeringselementet 37 kan omfatte to deler som sammen danner i bruk en ringformet hjelpering. Denne ringen kan bli festet rundt røret 2 og til kraven 3a av rørforingen 3, idet røret har blitt innsatt, ved f.eks. å gjøre bruk av bolter og muttere og egnede tilpassede borehull i henholdsvis hjelpering 37 og krave 3a. Selv om det er vist at blokkeringselementet kan strekke seg radielt innover en liten bit lengre og selv svært nære rør 2, er det fremdeles foretrukket at en hjelpering har en mye mindre radial innoverlengde. Det er også foretrukket at kantene av hjelper-ringen som vender mot rør 2 er avrundet. Dersom rørforingen 3 viser seg å være en svært lang rørforingen, dvs. mye lenger enn lengden på pluggen 4, er det foretrukket at en gummifåring er innsatt først i det ringformede rommet mellom den indre veggen av rørforingen 3 og røret 2, før det festes til blokkeringselementet 37. Denne gummiforingen (ikke vist i fig. 8) omringer rør 2 og sikrer at i tilfellet av et svært høyt trykk i avdeling II i motsetning til trykket i avdeling I, trenger plugg 4 ikke å bevege seg gjennom hele lengden av rørforingen 3 før komprimering av pluggen 4 inntreffer. Isteden, men komprimering kan starte omtrent med en gang, å lede til en hurtig respons av det dynamiske forseglingssystemet. En forbedring av forseglingsintegriteten kan ytterligere være på linje med mekanismen forslått når figur 6 ble diskutert.

Fig. 9 viser en utførelsesform av systemet i henhold til oppfinnelsen som er egnt for en situasjon hvori det er ukjent fra hvilken side skilleveggen la risikofylte hendelse kan nærme seg rørfåringen 3. Denne utførelsesform er særlig egnet for å motstå en brann som kan oppstå på en hvilken som helst side av skilleveggen 1. Systemet omfatter to plugger 4. En av de to pluggene 4 er innsatt fra avdeling I inn i rørfo-ringen 3 og den andre av pluggene 4 er innsatt fra avdeling II inn i rørforingen 3. I denne utførelsesformen er blokkeringselementet 37 satt mellom de to pluggene 4. Selv om det er mulig at blokkeringselementet 37 igjen er en hjelpering som f.eks. er sveiset til en indre vegg 10 av rørforingen 3, er det, som vist, også mulig at åpningen i skillevegg 1 faktiske er mindre enn diameteren av rørfåringen 3 som er

koaksialt sveiset rundt en omkrets av den mindre åpningen i skillevegg 1. En dal av skillevegg 1 er dermed inni innenfor rørforingen 3 og virker som en hjelpering, dvs. som et blokkeringselement 37. Igjen selv om blokkeringselementet som vist strekker seg radielt innover til i en heller stor utstrekning, er det foretrukket at den radielle innover rettede lengden av blokkeringselementet er noe kortere.

Fig. 10 viser en utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen, som også er egnet for en situasjon hvorved man ikke vet fra hvilken side den risikofylte hendel-sen, som f.eks. ved brann, vil nærme seg rørforingen 3. Systemet omfatter igjen blokkeringselementer 37 som er, som vist, festbare til rørforingen 3 på en måte beskrevet når utførelsesformen av fig. 8 beskrives. Det er fortrinnsvis at volumet av luften fanget i rørforingen mellom den fjerne enden 17 og de to pluggene 4, er så kort som mulig. Dette kan oppnås ved å tilveiebringe en rørforing 3 som har en lengde som er bare litt lengre enn den totale lengden av to plugger 4, eller ved inn setting av en gummiforing (vis i stiplet linje) i rørforingen 3 slik at foringen er posisjonert mellom de to pluggene 4. Luftgapet mellom pluggene 4 virker som varmei-solasjon. Hvis, som et resultat av varmeekspansjon, lufttrykket i gapet bygges opp, kan luftgapet i seg selv virke som et blokkeringselement, som letter komprimering av pluggen som opplever høyt trykk på den proksimale enden 18. Dette kan til og med inntreffe uten varmeekspansjon. Særlig, i situasjoner hvor volumet av luftgapet er lite, vil en liten ytterligere reduksjon av dette volumet heve trykket av luften fanget i gapet. Gapet kan da virke som et blokkeringselement.

Til slutt viser fig. 11 en utførelsesform av et system i henhold til oppfinnelsen, hvori rørforingen i seg selv er heller kort. I denne utførelsesform er hver av pluggene 4 tilveiebrakt med en ringformet åpning som strekker seg fra den utvendige siden av pluggen 4 innover i en transvers retning. Denne åpningen er tilveiebrakt mellom den utvendige ribben som er nærmest den proksimale enden 18 av pluggen 4 og den proksimale enden 18 i seg selv. Detter innsetting av pluggen 4 kan denne ringformede åpningen som vist motta blokkeringselementet 37 som er ytterligere festbart til kraven 3a av en rørforing 3, som beskrevet i diskusjonen av utførelsesfor-men vist i fig. 8.

Det vil være klart at et blokkeringselement 37 som er festbart til rørforingen fortrinnsvis er et flerdelselement eller i det minste et element som kan omringe et rør uten behovet for å skli blokkeringselementet over røret ved én av rørets ender.

Et ytterligere blokkeringselement 37 kan bli tilveiebrakt mellom plugger 4 som vist, men dette er ikke nødvendig.

Når en eksplosjon inntreffer i en avdeling II, vil utførelsesformen vist i fig. 9, fig. 10 og fig. 11 forsikre at minst pluggen til stede i rørfåringen og som strekker seg ut eller fronter avdeling I, vil forbli i rørfåringen 3 når hele skilleveggen flyttes i retningen av avdeling I langs den langsgående retningen L. Utførelsesformen vist i fig. 10 og fig. 11 vil holde begge pluggene 4 uavhengig av retningen inn i hvilken skillevegg 1 er skutt langs den langsgående retningen L. En særlig fordel er at der ikke kun er en dynamisk respons i forseglingssystemet tilgjengelig, men også at i en situasjon hvori hele skilleveggen flyttes i en langsgående retning L grunnet f.eks. en eksplosjon, vil rørfåringen 3 inkludert pluggene 4 bevege seg lik opp med skillevegg 1 under den bevegelsen.

Elastisk materiale anvendt for produksjon av segmentære langsgående deler 4, dvs. for pluggen 4, er fortrinnsvis av ildbestandig kvalitet. Gummien kan utformes slik at den utvider seg når den utsettes for forhøyede temperaturer. Det er også mulig å anvende silikongummi. En egnet EPDM kan også anvendes. Hardheten kan, f.eks. være 70 Shore A. Enhver gummi med tilstrekkelig fleksibilitet og en et kom-primeringssett likt komprimeringssettet av EPDM er egnet. Elektrisk ledende gummi er også blant mulighetene. Inder fremstillingen av de langsgående delene, vil anvendelse vanligvis bli laget av en støpemasse egnet for dette formålet. En slik pro-duksjonsprosess er kjent per se. F.eks. kan injeksjonsstøping eller komprimerings-støping brukes. Blokkeringselementet kan være av metall, men i tilfeller hvor blokkeringselementet er festbart til rørforingen 3 kan disse også bli laget av hard plast, slik som f.eks. polyeterimid (PEI) eller, alternativt polyetersulfonamid (PES).

Oppfinnelsen er ikke begrenset til utførelsesformen vist ovenfor. Det er f.eks. mulig at pluggene er egnet for å forsegle en rørforing gjennom hvilken et flertall av rør strekker seg ut. Videre referanse gjøres til WO 2004/111513, særlig figurene for plugger utformet for å fylle rommet i en ledning gjennom hvilket mer enn ett rør strekker seg, og til fig. 17 som videre diskutert nedenfor.

Skjønt, foretrukket, har forseglingspluggen 4 en hovedsakelig sylindrisk utforming, et avvik fra denne formen er også blant mulighetene. Således kan systemet utformes slik at systemet er egnet for rørforinger som er kvadratiske og/eller rektangu-lære. Utførelsesformer egnet for mulig-vinkel rørfåringer er heller ikke utelukket. Selv utførelsesformer for andre ikke-sirkulære, f.eks. ovalt formede rørforinger, er blant mulighetene. Det samme er sant for egnetheten med hensyn til rørene og kablene og rørledningene som skal mates gjennom rørforingen. Systemet kan utformes slik at, i bruk, kan rør og lignende med et tverrsnitt som avviker fra en sir-kulær form bli vedlagt pluggen. Dersom ønskelig, vil fagpersonen være i stand til å tilpasse dimensjonene til de påkrevde omstendighetene.

Måten blokkeringselementet er festet eller festbart til rørforingen kan være i henhold til mange forskjellige mekanismer. Blokkeringselementet kan festes ved rørfo-ringen ved sveising. Imidlertid kan blokkeringselementet 37 også festes til rørfo-ringen ved å bli fullstendig forbundet, som et resultat av å bli maskinfremstilt fra én enkelt del av metall, eller bli støpt i én enkelt støp. Blokkeringselementet 37 kan være festbart ved f.eks. mekanisk forbindelse, ved å bruke f.eks. én eller flere skruer, eller en slåmekanisme, alle velkjente innen teknikken.

En utførelsesform av et system i henhold til oppfinneslen tilveiebringer en forseglet transitt for en situasjon hvori én eller et flertall av kabler, rør eller rørledninger strekker seg gjennom transitten. Referanse gjøres til fig. 12-16. I denne særlige utførelsesformen, omfatter systemet en ramme 100 som er festet ved forsegling (ikke vist) eller festbar inn i eller på en åpning. Det vil senere bli beskrevet hvordan slik ramme kan bli festet i eller på en åpning. Rammen 100 omfatter i utgangs-punktet et flertall ledning 203. Fig. 1 og Fig. 5-11 viser, som diskutert ovenfor, kun utførelsesformer som omfatter som en ledning 3 en enkel rørforing 3. De figurene viser også en ramme 100. Imidlertid omfatter hver ramme vist i de figurene kun én rørforing 2. Således omfatter hver av de rammene en enkelt ledning.

Hver ledning vist i tegningene av denne spesifikasjonen er egnet til å motta minst én av et flertall av kabler, rør eller rørledninger 2. Hver ledning er videre egnet for motta den elastisk deformerbare pluggen 4 for forseglende fylle rommet 30 mellom den indre perifere veggen 10 av ledningen og kablene, rørene eller rørledningene 2 som strekker seg gjennom den ledningen. Også systemet vist i fig. 12-16 omfatter minst ett blokkeringselement 37 for å forhindre i hver ledning 203 bevegelse av én ende av pluggen 4 som er innsatt i den ledningen 203.

Fig. 13 viser et perspektiv av et tverrsnitt tatt langs linjen I-l som sett i retningen av pil V som indikert i fig. 12. Det er synlig at blokkeringselementene 37 hver er festet til rammen 100. Faktisk i utførelsesformen vist i fig. 12 og 13, hvert blokkeringselement 37 er fullstendig forbundet til rammen 100. Blokkeringselementene 37 er hver festet innen én av ledningene 203. Utførelsesformen vist i fig. 12-16 kan fabrikkeres ved å maskinlage ledningene 203 i en enkelt materialblokk. Mot én en-de av blokken er ledningene 203 mye smalere enn den andre enden av blokken. Nedgangen i diameter på ledningen 203 tilveiebringer blokkeringselementet 37. Diameteren av ledningen 203 er vist i fig. 13 av den stiplede pillinjen indikert ved "D". Diameteren av ledningen 203 ved posisjonen av blokkeringselementet 37 er vist ved den stiplede pillinjen indikert ved referanse "d". Rammen 100 og alle blokkeringselementene 37 omfatter i denne utførelsesformen sammen en enkelt del.

Den innvendige omkretsveggen 10 av hver rørforing 3 har fortrinnsvis en overflate med en lav friksjonskoeffisient dannet ved, f.eks. en egnet oppmalingsprosess. Dette letter innsetting av pluggen 4 og akselerer responsen av pluggen 4, som beskrevet tidligere, ved et plutselig høyt trykk utløst på den proksimale enden av pluggen 4.

I utførelsesformen vist i fig. 12-16 omfatter rammen 100 og alle blokkeringselementene 37 sammen en enkelt del. Materialblokken ut av hvilken slik ramme maskinfremstilles, er foretrukket av stål eller aluminium. Dette tillater for sveising av rammen 100 til et lignende motmateriale av hvilket, f.eks. en skillevegg lages. Rammen kan være tilveiebrakt med en flens F, som skjematisk vist i stiplede linjer i fig. 16, for sveising av rammen 100 ti len stål- eller aluminiumkonstruksjonsele-ment (ikke vist). En slik flens kan tilveiebringe en buffersone Z for å akkomodere varmebelastninger som inntreffer under eller etter sveising, og derved unngår kostbar endring av dimensjoner i ledningene 203. Imidlertid er det også mulig at en slik buffersone er tilveiebrakt ved å tilveiebringe blokkeringselementet 37 på en relativt lang avstand fra rammen 100 posisjon som ville bli påvirket av sveisepro-sedyren. Den skjematiske utførelsesformen vist i fig 15 viser at det ringformede blokkeringselementet 37 er posisjonert bort fra posisjoner P ved hvilke rammen 100 kan bli sveiset mot en skillevegg. Buffersonen Z kan, selvsagt, også bli tilveiebrakt av blokkeringselementet 37 i seg selv som er skjematisk vist i fig. 13. Også i transverse retninger kan rammen 100 bli tilveiebrakt med en buffersone Z, med eller uten flensen F. I forbindelse med dette, er minimumstykkelsen "t" av rammen mellom to tilgrensende ledninger, tynnere enn minimumstykkelsen av materiale T, situert mellom den utvendige sidefasen 104 og den nærmeste ledningen 203.

Flensen F er også egnet i tilfeller hvor rammen fortrinnsvis boltes til en del av en skillevegg som omringer en åpning. Flensen F er videre egnet for åpninger som har dimensjoner som ikke kan dekkes av rammen uten flensen F. Når bolting påføres vil en forseglende pakning bli anvendt som kjent innen teknikken.

Selv om figurer 12-14 viser en ramme 100 som har seksten ledninger 203, er ethvert antall av ledninger 203 mulig. Fig. 15 og 16 viser en ramme 100 med henholdsvis fire og ni ledninger 203. Det vil være klart at en ramme 100 kan ha enhver egnet form, f.eks. er den ikke nødvendigvis firkantet med kan også være langstrakt eller ha f.eks. en rund eller heksagonal form. En rektangulær formet ramme er an-takelig mest egnet for mange anvendelser. Selv om det kan være beleilig å tilveiebringe ledningene 203 i "rader og kolonner" kan også et bikakearrangement eller annen form av "tettpakking" av ledningene 203 innen rammen 100 være tenkelig. Et optimalt arrangement vil enkelt bli funnet av fagpersonen. Faktorer slik som styrken på rammen og det trolige trykket som forekommer i hver ledning, har også vekten av rammen, spill en rolle i å oppnå en optimal design for rammen. Ledningene mottar i anvendelse fortrinnsvis hver en plugg i sin helhet slik at det ikke er noe behov å faktorere i en transvers størrelse av en plugg som stikker ut av ledningene.

Selv om i figurene 12-16 er alle rammene vist å ha tilsvarende størrelse på ledninger 203, er det mulig at ledningene har 203 har forskjellige størrelser. Det er til og med ikke nødvendig at alle ledningene 203 er sirkulære i tverrsnitt, andre tverr-snittsformer er også mulige. Som vist i fig. 16, kan pluggene 4 være egnet for å fylle rommet 30 mellom den innvendige veggen 10 av ledningene 203 og et antall av rør 2 som strekker seg gjennom en slik ledning 203. Et eksempel på en tredelt plugg 4 er vist i fig. 17.

Det er ikke nødvendig fra begynnelsen av at alle ledningene 203 av en ramme 100 har ett eller flere rør som strekker seg derigjennom. Det er mulig at rammen 100 er stor nok og omfatter et relativt stort antall ledninger 203, og faktisk mer enn umiddelbart nødvendig når rammen 100 er installert. Det er mulig at noen ledninger 203 er tilveiebrakt med en såkalt blindplugg 101 for å forseglende fyll en ledning 203 som er i det minste midlertidig fri fra å ha kabler, rør eller rørledninger som strekker seg derigjennom. Når en ekstra kabel trenger å bli innsatt gjennom rammen, eller en kabel trenger å bli fjernet, er det ikke noe behov for å demontere hele den forseglede transitten. Slike operasjoner kan fokusere på én eller de få ledningene 203 involvert uten å forstyrre forseglingen i de andre ledningene.

Alt som er diskutert for et system som omfatter én ledning 203, som vist i fig. 1 og fig. 5-11, gjelder likt for en ramme 100 som har mer enn én ledning 203. Så blokkeringselementet 37 kan være en separat del av systemet og være festbar til rammen 100. Blokkeringselementet kan, f.eks. være en plate laget av et stivt materiale og tilveiebrakt med gjennomgående hakk som hvert har en diameter mindre enn diameteren på de respektive ledninger 203 av rammen 100 til hvilke platen kan festes. Festing kan, f.eks., forekomme ved å anvende skruer og trædde hull tilveiebrakt i rammen 100 ved forhåndsbestemte posisjoner.

Der systemet omfatter en ramme 100 som har mer enn én ledning 203, kan det også være at systemet omfatter ytterligere blokkeringselementer for å hindre i hver ledning 203 simultan og lik bevegelse av begge ender av pluggen 4 relativ til ledningen 203 i hvilken den pluggen 4 innsettes. Vanligvis og fortrinnsvis vil det ytterligere blokkeringselementet 37 bli festet til rammen 100.

Systemet kan omfatte de elastisk deformerbare pluggene 4 som passende og forseglende innsettbare i én av rørforingene 3. Fortrinnsvis har hver av ledningene 203 en lengde, som f.eks. indikert av den stiplede pillinjen 102 i fig. 13, egnet for å motta en plugg 4 i dens helhet. Som vist i fig. 9, 10, og 11 kan hver ledning ha en lengde som er egnet for å motta to plugger 4 tilgrensende hverandre i aksial, si langsgående, retninger. Dette kan likeledes være for en ramme 100 som diskutert på basis av fig. 12-16.

Det kan også være tilfelle at rammen 100 har et antall ledninger 203 og at i det minste en del av blokkeringselementet 37 er posisjonert i de respektive ledninger 203 slik at på alle sider av blokkeringselementet 37 har hver ledning 203 en lengde som er egnet for å motta en plugg i sin helhet. Dersom ledningen 203 er egnet for å motta en plugg i sin helhet, kan den proksimale enden av pluggen være jevnet med en fremre side av rammen 100. Egnede plugger 4 kan være som beskrevet tidligere i denne spesifikasjonen.

Ideelt er alle ledninger 203 identiske. I det tilfellet kan dimensjonene av pluggene 4, i det minste med hensyn til deres ytre diameter, også være identiske.

Til slutt, som nevnt før, kan rammen 100 i aller høyeste grad vær laget av metall, men kan alternativt være laget av en teknisk plast slik som en hardplast omfattende polyeteremid (PEI) eller, alternativt, polyetersulfonamid (PES). Slike rammer kan være anvendelige i, f.eks., on-shore konstruksjoner og plasseres i eller på åpninger i en sementvegg, med hjelp av et egnet forseglingsutstyr, velkjent innen teknikken. Også kan en utførelsesform med flensen F være av teknisk plast. I det tilfellet vil flensveggen være fremstilt ved fortykning av rammen, fortrinnsvis ved å bruke en pakning, for skilleveggkonstruksjonselementet.

Fra beskrivelsen ovenfor vil det være klart at systemet i henhold til oppfinnelsen er fritt for tilstramningselementer. Pluggene kan være posisjonert tetter ved økning av trykk påført ved én eller begge endene av pluggen. Imidlertid er det forespeilet at slik stramming forekommer ved et trykk økt av mediet (slik som en gass eller væske) som pluggene, og systemet generelt, burde blokkere, heller enn et element påført med vilje med formål om å stramme pluggene.

Alle slike variasjoner som diskutert ovenfor er forstått å falle innenfor omfanget av oppfinnelsen som definert av de vedheftede krav.

Claims (15)

1. Et system for å tilveiebringe en forseglet transitt for en situasjon hvori én eller en flerhet av kabler, rør eller rørledninger strekker seg gjennom transitten, hvori systemet omfatter en ramme som, ved anvendelse av en pakning, er forseglende festbar på en åpning, hvor rammen omfatter en flerhet av ledninger som er hver egnet for å motta i det minste én av flerheten av kabler, rør eller rørledninger og for å motta en elastisk deformerbar plugg for å forseglende fylle rommet mellom en innvendig perifer vegg av ledningen og den i det minste ene av flerheten av kabler, rør eller rørledninger, hvori systemet videre omfatter minst hvori systemet videre omfatter minst ett blokkeringselement for å hindre i hver ledning bevegelse av en ende av en plugg som er innført i denne ledningen, det minst ene blokkeringselementet omfatter et antall hovedsakelig ringformede elementer, hvori det minst ene blokkeringselementet er fullstendig koblet med rammen, og hvori rammen og det minst ene blokkeringselementet sammen omfatter et enkelt stykke, hvori rammen er forsynt med en flens egnet for å bolte rammen til en del av en avdeling som omslutter åpningen.

2. System ifølge ethvert av de foregående kravene, hvori hver av ledningene har en innvendig periferivegg med en overflate som har lav friksjonskoeffisient.

3. System ifølge ethvert av de foregående kravene, hvori rammen er av teknisk plast.

4. System ifølge krav 3, hvori den tekniske plasten er polyeterimid (PEI) eller polyetersulfonamid (PES).

5. System ifølge ethvert av de foregående krav 1-4, hvori alle ledninger er identiske.

6. System ifølge ethvert av de foregående krav, hvori systemet omfatter i det minste ett ytterligere blokkeringselement for å hindre at i hver ledning simultan og lik bevegelse av begge ender av en plugg relativ til rørforingen i hvilken pluggen innsettes.

7. System ifølge krav 6, hvori et av det i det minste ene ytterligere blokkeringselementet er festbart til rammen.

8. System ifølge ethvert av de foregående krav, hvori systemet videre omfatter i det minste en elastisk deformerbar plugg som er passende og tettende innførbar i en av ledningene.

9. System ifølge ethvert av de foregående krav, hvori hver av ledningene har en lengde som er egnet for å motta en plugg i dens helhet.

10. System ifølge krav 9, hvori hver ledning har en lengde som er egnet for å motta to plugger tilgrensende hverandre i aksial retning.

11. System ifølge krav 10, hvori hver ledning har en del av det minst ene blokkeringselementet posisjonert i ledningen slik at på hver side av blokkeringselementet har ladningen en lengde som er egnet for å motta en plugg i sin helhet.

12. System ifølge ethvert av de foregående krav, hvori ledningene er maskinert ut at et enkelt stykke materiale.

13. System ifølge ethvert av de foregående krav, hvori mot en ende av stykket er ledningene smalere enn ved den andre enden av stykket.

14. System ifølge ethvert av de foregående krav, hvori det minst ene blokkeringselementet er tilveiebragt med en minkning av diameter i ledningen(e).

15. System ifølge ethvert av de foregående krav, hvori systemet videre er tilveiebrakt med i det minste en blindplugg for å forseglende fylle rørforing som er i det minste midlertidig fri fra å ha kabler, rør eller rørledninger som strekker seg ut derigjennom.