NO20110042A1 - Fremgangsmate og system for integrering av lyddempning i en filterrekke - Google Patents

Abstract

En filterbank er skaffet tilveie. Filterbanken inkluderer et hus som har en frontside og en bakside. Luft strømmer langs en luftstrømningsbane fra frontsiden til baksiden. Et filterlag er plassert inne i huset. Filterlaget er orientert mellom frontsiden og baksiden slik at luft strømmer gjennom filterlaget før luften slipper ut fra baksiden. Et demperlag er plassert inne i huset for å dempe lyd etter hvert som lyd forplanter seg mellom frontsiden og baksiden. Demperlaget er orientert for å strekke seg langs luftstrømmens retning.

Description

Fremgangsmåter og systemer for å integrere lyddemping i en filterbank

Oppfinnelsens bakgrunn

Utførelsesformene vedrører luftbehandlingsinnretninger og mer spesielt fremgangsmåter og systemer for luftfiltrering og lyddemping i en luftbehandlingsenhet.

Luftbehandlingssystemer (også referert til som "luftbehandler") har tradisjonelt vært benyttet for å kondisjonere bygninger eller rom (heretter benevnt som bygninger). Luftbehandlingssystemer kan inneholde komponenter, slik som kjølebatterier, varmebatterier, filtre, befuktere, vifter, lyddempere, styringer og andre innretninger som er ment å fungere for i det minste å møte en spesifisert luftkapasitet som kan representere alle eller en del av et totalt luftbehandlingskrav for bygningen. Luftbehandlingssystemet kan bli fabrikkert i fabrikk og brakt til bygningen for å bli installert på plassen eller den kan bli plassbygd ved å anvende egnede innretninger for å møte den spesifikke luftkapasitet. Luftbehandlingskomponenten i luftbehandlingssystemet inkluderer en eller flere vifteinnløpskonuser, vifteenheter og en utløpsfordelingskanal. Vifteenhetene inkluderer en innløpskonus, en vifte, en motor, en vifteramme og annet tilbehør assosiert med funksjonen til viften, så som dempere, styringer, avsetningsinnretninger, og assosierte rom.

I visse applikasjoner kan filterbanker og lyddemperbanker være plassert oppstrøms viften. Filterbanken kan generelt være plassert i avstand fra lyddemperen slik at vedlikehold kan bli utført fra innsiden av luftbehandleren. Rommet mellom filterbanken og lyddemperen øker størrelsen på luftbehandleren og kan forårsake et uønsket innvendig trykkfall.

Det er et behov for en mer kompakt filterbank og lyddemperkonfigurasjon som reduserer trykkfallet inne i luftbehandleren.

Oppsummering av oppfinnelsen

Ifølge en utførelsesform er det skaffet tilveie en filterbank. Filterbanken inkluderer et hus som har en frontside og en bakside. Luft strømmer langs en luftstrømningsbane fra frontsiden til baksiden. Et filterlag er plassert i huset. Filterlaget er orientert mellom front- og baksidene slik at luft strømmer gjennom filterlaget før luften kommer ut fra baksiden. Et demperlag er plassert inne i huset for å dempe lyd etter hvert som lyd forplanter seg mellom frontsiden og baksiden. Demperlagene er orientert slik at disse strekker seg langs luftstrømningsretningen.

Ifølge en annen utførelsesform er en luftbehandlingsenhet skaffet tilveie. Luftbehandlingsenheten inkluderer en vifte for å trekke en luftstrømbane gjennom luftbehandlingsenheten. En filterbank er skaffet tilveie for filtrering av luftstrøm-banen. Filterbanken inkluderer et hus som har en frontside og en bakside. Luft strømmer langs luftstrømsbanen fra frontsiden til baksiden. Et filterlag holdes inne i huset. Filterlaget er plassert mellom frontsiden og baksiden, slik at luft strømmer gjennom filterlaget før den slippes ut fra baksiden. Et demperlag er plassert inne i huset for å dempe lyd etter hvert som lyd forplanter seg mellom frontsiden og baksiden. Demperlaget er orientert for å strekke seg langs luftstrømmens retning.

Ifølge en ytterligere utførelsesform er det skaffet tilveie en fremgangsmåte for filtrering og lyddemping inne i en luftbehandlingsenhet. Fremgangsmåten inkluderer å plassere et hus som har en frontside og en bakside inne i en luftbehandlingsenhet. Luft strømmer langs en luftstrømningsbane fra frontsiden til baksiden. Et filterlag er plassert inne i huset. Filterlaget er plassert mellom frontsiden og baksiden, slik at luft strømmer gjennom filterlaget før luften kommer ut gjennom baksiden. En demper-enhet er plassert inne i huset for å dempe lyd etter hvert som denne forplanter seg mellom frontsiden og baksiden. Demperlaget er orientert slik at det strekker seg i luftstrømningsretningen.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er et skjematisk oppriss av en luftbehandlingsenhet ifølge en utførelsesform. Figur 2 er et luftprosesseringssystem som kan anvendes i tilknytning til luftbehandlingsenheten vist i figur 1.

Figur 3 er et oppriss sett ovenfra av vifteveggseksjonen vist i figur 2.

Figur 4 er et oppriss i perspektiv av en utførelsesform av en filter/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 5 er et sideoppriss av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 6 er et sideoppriss av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 7 er et oppriss i perspektiv av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 8 er et oppriss sett ovenfra av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 9 er et oppriss sett ovenfra av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 10 er et oppriss sett ovenfra av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 11 er et oppriss sett ovenfra av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 12 er et oppriss sett ovenfra av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 13 er et oppriss i perspektiv av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 14 er et sideoppriss av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 15 er et sideoppriss av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 16 er et oppriss i perspektiv av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 17 er et oppriss sett ovenfra av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 18 er et oppriss i perspektiv av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 19 er et oppriss sett ovenfra av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 20 er et oppriss i perspektiv av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 21 er et oppriss sett ovenfra av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 22 er et oppriss i perspektiv av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 23 er et oppriss i perspektiv av en filter-/lyddemperbank utformet ifølge en utførelsesform. Figur 24 er et sideoppriss av en filter-/lyddemperbank utformet som vist i figur 22. Figur 25 er et oppriss i perspektiv av en demper utformet ifølge en utførelses-form. Figur 26 viser et oppriss vist i snitt av et annet kombinert demper- og filterlag utformet ifølge en utførelsesform. Figur 27 viser et oppriss vist i snitt av et annet kombinert demper- og filterlag ifølge en utførelsesform. Figur 28 viser et sideoppriss av luft som strømmer mellom isolasjonsplater med et åpent celleskumdekklag ifølge en utførelsesform, der isolasjonsplatene og det åpne celleskumdekklaget er festet ved hjelp av en perforert rigid plate. Figur 29 viser et sideoppriss av en isolasjonsplate med en åpen celleskumdekklag ifølge en utførelsesform, der glassfiberen i denne er innelukket mellom dekklag. Figur 30 viser et sideoppriss av lyd som blir absorbert inne i en isolasjonsplate med et åpent celleskumdekklag ifølge en utførelsesform. Figur 31 viser i en forstørret målestokk et sideoppriss av et utad ragende åpent celleskumdekklag dannet mellom åpningen i det perforerte rigide dekklaget og lydbølger som blir absorbert av det utad ragende åpne celleskumdekklaget. Figur 32 viser et frontoppriss av et perforert rigid dekklag som har sirkulære åpninger definert ifølge en utførelsesform. Figur 33 viser et sideoppriss av en eksemplifisert luftbehandler som har en toppseksjon med åpent celleskumdekklag festet ved hjelp av et perforert, rigid dekklag og en bunnseksjon med lag av glassfiber og åpent celleskumdekklag festet ved hjelp av perforert rigid dekklag. Figur 34 viser et oppriss av fronten på et åpent celleskumdekklag festet ved hjelp av en ramme. Figur 35 viser et flytskjema som illustrerer fremgangsmåten ifølge en utførelsesform.

Detaljert beskrivelse av tegningene

Oppsummeringen foran, så vel som den følgende detaljerte beskrivelse av visse utførelsesformer, vil bli forstått bedre når de leses i sammenheng med de medfølgende tegninger. I den grad figurene illustrerer diagrammer av funksjonelle enheter av forskjellige utførelsesformer, så vil ikke de funksjonelle enhetene nødvendigvis være indikative på inndelingen mellom ulike hardwarekretser. For eksempel kan en eller flere av de funksjonelle enhetene, (for eksempel prosessorer eller lagringsminner) være implementert i en enkelt del av hardwaren, (for eksempel en generell purposesignalprosessor eller random acces minne, harddisk eller lignende), eller i flere deler av hardwaren. Tilsvarende kan programmer, som kan være enkeltstående programmer, inkorporert som subrutiner i et driftssystem, være funksjoner i en installert softwarepakke, osv. Det skal anføres at de ulike utførelses-formene ikke er begrenset til arrangementene eller instrumentalt som vist i tegningene.

Figur 1 illustrerer en luftbehandlingsenhet 100. Luftbehandlingsenheten 100 inkluderer et luftprosesseringssystem 200 som har et innløp 102 og et utløp 104. Luftbehandlingsenheten 100 er konfigurert for å kondisjonere luft som strømmer gjennom et rom 106. Rommet 106 inkluderer en innløpsfordelingskanal 108 og en utløpsfordelingskanal 110. Innløpsfordelingskanalen 108 strekker seg mellom rommet 106 og utløpet 104 til luftbehandlingsenheten 100. Utløpsfordelingskanalen 110 strekker seg fra rommet 106 til innløpet 102 til luftbehandlingsenheten 100. Luftepunkter 112 er plassert ved forbindelsen mellom innløpsfordelingskanalen 108 og rommet 106. Et returluftpunkt 114 er plassert i forbindelsen mellom utløps-fordelingskanalen 110 og rommet 106. Som en opsjon kan filtre være anordnet ved hver forbindelse. Innløpsfordelingskanalen 110 og utløpsfordelingskanalen 110 kan inkludere demperbanker og/eller filterbanker plassert i disse.

Under driften strømmer luft fra luftbehandlingsenheten 100 gjennom innløpsfordelingskanalen 108. Luften kommer ut fra luftepunktet 112 og inn i rommet 106 og sirkulerer gjennom dette. Under sirkulasjonen gjennom rommet 106 vil i det minste noe av luften bli ledet ut gjennom returåpningen 114. Luften flommer gjennom utløpsfordelingskanalen 110 og returnerer til luftbehandlingsenheten 100 gjennom innløpet 102. Luften kondisjoneres i luftbehandlingsenheten 100 og resirkuleres til rommet 106 gjennom innløpsfordelingskanalen 108.

Figur 2 illustrerer et luftbehandlingssystem 200 som anvender et luftbehandlingssystem som omfatter flere vifter ifølge en utførelsesform. Systemet 200 inkluderer et innløp 202 som mottar luft. En oppvarmingsseksjon 206 som varmer opp luften er inkludert og etterfølges av en luftbehandlingsseksjon 208. En befuktningsseksjon 210 er plassert nedstrøms luftbehandlingsseksjonen 208. Befuktningsseksjonen 210 tilfører eller fjerner fuktighet fra luften. Seksjoner med kjølebatterier 212 og 214 er plassert nedstrøms befuktningsseksjonen 210 for å kjøle ned luften. En filterseksjon 216 er plassert nedstrøms seksjonen med kjølebatterier 214 for å filtrere luften. Seksjonene kan bli satt i en annen rekkefølge eller kan fjernes. Ytterligere seksjoner kan bli inkludert.

Lufthåndteringsseksjonen 208 inkluderer en innløpsfordelingskanal 218 og en utløpsfordelingskanal 220 som er atskilt fra hverandre ved hjelp av et skott eller en vegg 225 som utgjør en del av rammen 224. Vifteinnløpskonusene 222 er plassert nært skottet 225 til lufthåndteringsseksjonens 208 ramme 224. Vifteinnløpskonusene 222 kan være montert på skottet 225. Alternativt kan rammen 224 understøtte vifte-innløpskonusene 22 i en opphengt stilling nær eller separert fra skottet 225. Vifter 226 er montert på drivaksler på individuelle, tilhørende motorer 228. Motorene er montert på monteringsblokker på rammen 224. Hver vifte 226 og tilhørende motor 228 danner en av de individuelle vifteenhetene 232 som kan bli holdt i separate kamre 230. Kamrene 230 er vist vertikalt stablet på hverandre for dannelse av en søyle, som en opsjon, kan flere eller færre kamre 230 inngå i hver søyle. En eller flere søyler med kamre 230 kan være plassert ved siden av hverandre i en enkelt luftbehandlingsseksjon 208.

Figur 3 illustrerer et oppriss sett ovenfra av luftbehandlingsseksjonen 208 vist

i figur 1. Luftbehandlingsseksjonen 208 inkluderer en oppstrøms ende 234 og en nedstrømsende 236. Viftene 226 er plassert mellom innløpsfordelingskanalen 218 og utløpsfordelingskanalen 220. Innløpsfordelingskanalen 218 er oppstrøms viftene 226. Utløpsfordelingskanalen 220 er nedstrøms viftene 226. En filterbank 238 er plassert ved oppstrømsenden 234 til luftbehandlingsseksjonen 208. Filterbanken 238 inkluderer et flertall filtre 20 plassert ved tilstøtende hverandre i en rekke. Filtrene 240 strekker seg inn i et filterbankhus 241. Filtrene er plassert for å danne et lufttett grensesnitt mellom hvert filter. Filtrene 240 kan være dannet av skum, foldet papir, spunnet glassfiber og/eller et hvert annet egnet filtermateriale. Filtrene 240 er konfigurert for å fjerne urenheter fra luften som strømmer gjennom luftbehandlingsseksjonen 208.

Et flertall med lyddemperpaneler 242 er plassert nedstrøms filtrene 240. Lyddemperpanelene 242 er plassert i en rekke med kanaler 244 seg imellom. Lyddemperpanelene 242 kan ha en form som gir et lavt trykkfall på tvers av disse. I tillegg kan lyddemperpanelene 242 være perforerte eller tette. Tilleggsdetaljer ved lyddemperpanelene 242 er beskrevet i større detalj nedenfor i tilknytning til figurene 28-34. Ifølge en utførelsesform som et eksempel kan lyddemperpanelene 242 være anordnet parallelt med filtrene 240. Som en opsjon, og som beskrevet i forbindelse med figurene 4-25, kan filtrene 240 og lyddemperpanelene 242 være anordnet i en ikke-liniær og/eller ikke-parallell konfigurasjon.

Figurene 4-25 illustrerer forskjellige utførelsesformer av filterbanker 238 som kan bli anvendt i tilknytning til luftbehandlingsseksjonen 208 eller ved andre anvend-elser. Det skal anføres at filterbankene 238 i de forskjellige utførelsesformene også kan bli anvendt som takenhet eller i et hvilket som helst annet egnet oppvarmings-, kjøle-, eller ventilasjonssystem. Filterbankene 238 kan være plassert oppstrøms eller nedstrøms viftene 226. Filterbankene inkluderer minst et filtreringslag og minst et demperlag plassert i nærhet eller umiddelbart inntil filtreringslaget. Filterbankene 238 opptar en liten plass inne i luftbehandlingsseksjonen 208 og fremviser et lavt trykkfall på tvers av enheten. Det skal anføres at filterbankene 238 er illustrert i luftbehandlingsseksjonen 208. Som en opsjon kan filterbankene 238 være plassert i innløpsfor- delingskanalen 108 og/eller utløpsfordelingskanalen 110 til luftbehandlingsseksjonen 100. Figur 4 er et oppriss i perspektiv av et hus 301 for filter-/lyddemperbanker 301, som har ytre vegger 303. Huset 303 for filter/lyddemperbanken inneholder en filter/lyddemperbank 300. Luft strømmer i retningen 314 gjennom filter-/lyddemperbanken 300. En koplingsramme 305 strekker seg langs ytterveggene 303. Filter-/lyddemperbanken 300 er koplet til huset 301. Som en opsjon kan filter-/lyddemperbanken 300 være koplet til koplingsrammen 305. Filter-/lyddemperbanken 300 inkluderer et flertall filtreringslag 302 og et flertall lyddemperlag 304. Filtreringslagene 302 og demperlagene 304 kan være forbundet med koplingsrammen 305 og/eller huset 301. Filtreringslaget 302 strekker seg mellom tilstøtende demperlag 304. Filter-/lyddemperbanken 300 inkluderer en toppende 306 og en bunnende 308. Ifølge et eksempel på en utførelsesform inkluderer toppenden 306 og bunnenden 308 et filtreringslag 302 som strekker seg mellom demperlaget 304 og huset 301. Som en opsjon, kan et demperlag 304 være koplet direkte til huset 301. Filter-/lyddemperbanken 300 er koplet til huset 301 og/elle koplingsrammen 305 for å danne et lufttett grensesnitt. Filtreringslagene 302 og demperlagene 304 er koplet sammen for å danne et lufttett grensesnitt. Luftstrøm blir ledet gjennom filtreringslagene 302 i filter-/lyddemperbanken 300. Som en opsjon kan demperlagene 304 utgjøre innvendige vegger som er semi-permeable og som tillater en luftstrøm å strømme gjennom. Figur 5 er et sideoppriss av en utførelsesform av filter-/lyddemperbanken 300. Huset 301 inkluderer plane front- og baksider 310 og 312. Front- og baksidene 310 og 312 er perforerte for å tillate luft å strømme gjennom i retning av pilene 314. Demperlagene 304 er plassert i avstand fra ytterveggen 303. Demperlagene 304 er orientert slik at disse strekker sg mellom front- og baksidene 310 og 312. Som en opsjon kan demperlagene 304 bare strekke seg delvis fra eller til den ene eller den andre av disse eller begge til front- og baksidene 310 og 312. Filtreringslagene 302 og demperlagene 304 er stablet på en overlapping måte på tvers av luftstrømmens 314 retning. Demperlagene 304 kan være anordnet parallelt med hverandre og i hovedsak parallelt med luftstrømmens 314 retning. Som en opsjon kan demperlagene 304 være plassert med en lik vinkel eller med ulike spisse vinkler i forhold til hverandre og med en spiss vinkel i forhold til luftstrømmen 314.

Hvert demperlag 304 inkluderer motsatte ender 316, plane sideflater 318, og en midtre del 320 som strekker seg mellom disse. Endene 316 på hvert demperlag 304 kan være avrundet eller konvekse. Som en opsjon kan endene 316 på demperlagene 304 være plane, spisset, konkave, eller ikke-uniformt avrundet. Luftkanalene 322 er formet av tilstøtende demperlag mot front- og baksidene 310 og 312. Filterlaget 302 er orientert til å stå på tvers av luftstrømmen gjennom filter-/lyddemperbanken 30. Luftkanalene 322 er også plassert mellom demperlagene 304 og ytterveggene 303 på huset 301. Demperlagene 304 kan utgjøre indre vegger som er semi-permeable og som danner en indre luftkanal 324 og en ytre luftkanal 322. Luft strømmer gjennom luftkanalene 322, 324 i retningen til 314. Luftkanalene 322 og 324 har bredder 326,328 og 330 som kan være like hverandre eller som kan være forskjellige. Luftkanalene 322,324 har en felles lengde 332 mellom parallelle plane front- og baksider 310 og 312. Som en opsjon kan front- og/eller baksidene 310 og 312 ha konturer som er ikke-plane, slik at lengden 332 kan være forskjellig innen hver individuelle kanal 322,324 eller mellom forskjellige kanaler 322,324.

Hvert filterlag 302 strekker seg mot front- og baksidene 310 og 312. Filterlaget 302 er orientert slik at dette strekker seg på tvers diagonalt fra en ende 316 av et første demperlag 304 til en ende 316 på et tilstøtende demperlag 304. Som en opsjon kan endene 334 på filterlagene 302 strekkes seg til eller fra midtdelene 320 til demperlagene 304. Endene 334 kan være i inngrep med og være tilstøtende en ende 316 på et første demperlag 304 og en midtdel 320 på et tilstøtende demperlag 304. Endene 334 til filterlagene 302 ligger an mot og danner et lufttett grensesnitt med endene 316 eller midtdelene 320 til demplagene 304.

Figur 6 er et sideoppriss av en filter-/lyddemperbank 1000. Demperlagene 1004 strekker seg i det minste delvis fra eller til hver av front- og baksidene 1010 og 1012. Filtreringslagene 1002 og demperlagene 1004 er stablet på en sammenfoldet måte på tvers av luftstrømmens 1014 retning. Demperlagene 1004 kan være anordnet i parallell eller med en felles eller ulik vinkel i forhold til hverandre.

Hvert demperlag 1004 inkluderer motstående ender 1016, plane sideflater 1018 og en midtre del 1020 som strekker seg mellom disse. Endene 1016 på hvert demperlag 1004 kan være rundt, plant, spisst, konveks, konkave og/eller ikke-uniformt avrundet. Midtdelen 1020 har en bredde 1030 som er større enn bredden 1032 til endene 1016. Luftkanaler 1022 er dannet mellom tilstøtende demperlag mellom front- og baksidene 1010 og 1012. Luftkanalene 1022 er også plassert mellom demperlagene 1004 og ytterveggene 1003 på huset 1001. Som en opsjon kan demperlagene 1004 utgjøre innvendige vegger som er semi-permeable og som danner en indre luftkanal 1024 og ytre luftkanaler 1022.

Hvert filterlag 1002 strekker seg mot front- og baksidene 1010 og 1012. Filterlaget 1002 er orienter får å strekke seg på tvers diagonalt fra en ende 1016 på et første demperlag 1004 til en ende 1016 på et tilstøtende demperlag 1004. Som en opsjon kan endene 1034 på filterlaget 1002 strekke seg til eller fra midtdelene 1010 på demperlagene 1004. Endene 1034 er i inngrep med en koplingsmekanisme 1035 som kopler filterlagene 1002 til demperlagene 1004. Koplingsmekanismen 1035 inkluderer ytre klemmer 1037 og en indre klemme 1039. Endene 1034 på filterlagene 1002 er i inngrep med en av de ytre klemmene 1037 for dannelse av et lufttett grensesnitt. Endene 1034 på demperlaget 1004 er i inngrep med den indre klemmen 1039 for å danne et lufttett grensesnitt. Som en opsjon kan koplingsmekanismen 1035 være tilstøtende en ende 1016 på et første demperlag 1004 og en midtre del 1020 på et tilstøtende demperlag 1004 for å danne et lufttett grensesnitt.

Figur 7 er et oppriss i perspektiv av et hus 351 for en filter-/lyddemperbank, som har yttervegger 353, en toppvegg 356 og en bunnvegg 358. Huset 351 til filter-/lyddemperbanken rommer en filter-/lyddemperbank 350. Luft strømmer i retningen 357 gjennom filter-/lyddemperbanken 350. En koplingsramme 355 strekker seg langs ytterveggen 353. Filter-/lyddemperbanken 350 er koplet til huset 351. Som en opsjon er filter-/lyddemperbanken 350 koplet til koplingsrammen 355. Filter-/lyddemperbanken 350 inkluderer et flertall filtreringslag 352 og et flertall demperlag 354. Filtreringslagene 352 strekker seg mellom toppveggen 356 og bunnveggen 358. Filtreringslagene 352 er koplet til veggene 356,358 for å danne et lufttett grensesnitt. Som en opsjon kan filtreringslagene 352 være koplet til koplingsrammen 355. Filtreringslagene 352 er anordnet i en rekke langs samme plan. Som en opsjon kan filtreringslagene 352 være anordnet i en ikke-plan rekke.

Demperlagene 354 strekker seg mellom tilstøtende filtreringslag 352. Demperlagene 354 kan være koplet til koplingsrammen 355 og/eller huset 351 for å danne et lufttett grensesnitt. Som en opsjon kan demperlagene 354 være koplet til filtreringslagene 352 for å danne et lufttett grensesnitt. Demperlagene 354 strekker seg hovedsakelig perpendikulært på filtreringslagene 352. Som en opsjon kan demperlagene 354 være anordnet med en lik vinkel eller forskjellige vinkler fra filtreringslagene 352. Luftstrøm blir ledet direkte gjennom filtreringslagene 352 i filter-/lyddemperbanken 350. Som en opsjon kan demperlagene 354 utgjøre indre vegger som er semi-permeable og som tillater en gjennomgående luftstrøm.

Figur 8 illustrerer et oppriss sett ovenfra av filter-/lyddemperbanken 350. Filtreringslagene 352 er anordnet i samme plan. Som en opsjon kan filtreringslagene 352 være anordnet med vinkler i forhold til hverandre. I tillegg kan filtreringslagene 352 være anordnet i en konkav, konveks og/eller kurvet konfigurasjon. Filtreringslagene 352 er anordnet slik at endene 362 er plassert tilstøtende og/eller liggende an mot hverandre ved forbindelsen 366. Filter-/lyddempebanken 350 inkluderer minst en rekke med filtreringslag 353 anordnet i parallell og/eller i vinkler i forhold til hverandre.

Demperlagene 354 er plassert parallelle med hverandre. Som en opsjon kan demperlagene 354 være plassert med vinkler i forhold til hverandre. Demperlagene 354 strekker seg hovedsakelig perpendikulært og/eller med en vinkel i forhold til filtreringslagene 352. Hvert demperlag 354 ligger an i forbindelsen 366 med endene 362 til filtreringslagene og/eller med den plane flaten 364 til et filterlag 352. Midtdelen 372 på hver demperlag 354 strekker seg i et plan mellom endene 370 slik at demperlaget 354 har en uniform bredde 385. Endene 370 kan være avrundet, flate, spisse, konveks, konkav og/eller ikke-uniformt avrundet. Luftstrøm blir ledet gjennom filtreringslagene 352 og rundt demperlagene 354. Som en opsjon kan demperlagene 354 utgjøre innvendige vegger som er semi-permeable og som tillater at luft strømmer gjennom.

Figur 9 illustrerer et oppriss sett ovenfra av en filter-/lyddemperbank 150. Luft strømmer i en retning 1157 gjennom filter-/lyddemperbanken 1150. Hvert filterlag 1152 har et par med ender 1162 og plane flater 1164 som strekker seg mellom disse. Filterlagene 1152 er anordnet i det samme planet. Som en opsjon kan filtreringslagene 1152 være anordnet med vinkler i forhold til hverandre. I tillegg kan filterlagene 1152 være anordnet i en konveks, konkav og/eller kurvet konfigurasjon. Filtreringslagene 1152 er anordnet slik at endene 1162 ligger an mot hverandre i en forbindelse 1166 for å danne et lufttett grensesnitt. Som en opsjon kan filtreringslagene 1152 være anordnet slik at endene 1162 ligge an mot hverandre i en forbindelse 1166 for å danne et lufttett grensesnitt. Figur 9 illustrerer en enkelt rekke med filterlag 1152. Som en opsjon kan filter-/lyddemperbank 1150 inkludere flere rekker med filterlag 1152 anordnet parallelt og/eller i en vinkel med hverandre.

Demperlagene 1154 er posisjonert parallelt med hverandre. Som en opsjon kan demperlagene 1154 være posisjonert i en vinkel med hverandre. Demperlagene 1154 strekker seg hovedsakelig perpendikulært på filtreringslagene 1152. Som en opsjon kan demperlagene 1154 strekkes seg med en vinkel i forhold til filtreringslagene 1154. Hvert demperlag 1154 ligger an mot hverandre i en forbindelse 1166 ved endene til filtreringslagene 1162 for å danne et lufttett grensesnitt. Som en opsjon kan demperlagene 1154 ligge an mot hverandre mot den plane flaten 1164 på et filterlag 1152. Demperlagene 1154 kan også være koplet til forbindelsen 1166 og/eller plane flater 1164 ved å anvende en koplingsinnretning.

Hvert demperlag 1154 inkluderer et endepar 1170 og en midtre del 1172 som strekker seg mellom endene. I den eksemplifiserte utførelsesform har den midtre del 1172 en bredde 1181 som er større enn bredden 1183 til endene 1170. Endene 1170 kan være avrundet, flate, spisse, konvekse, konkave og/eller ikke-uniformt avrundet. Luftstrøm blir rettet gjennom filtreringslagene 1152 og rundt demperlagene 1154. Som en opsjon kan demperlagene 1154 utgjør de indre vegger som er semi-permeable og som tillater luftstrøm gjennom.

Figur 10 illustrerer et oppriss sett ovenfra av en filter-/lyddemperbank 1250. Filtreringslagene 1252 er beliggende i det samme planet. Som en opsjon er filtreringslagene 1252 anordnet med en vinkel i forhold til hverandre. I tillegg kan filtreringslagene 1252 være anordnet i en konkav, konveks og/eller kurvet konfigurasjon. Filtreringslagene 1262 er anordnet slik at endene 1262 er plassert tilstøtende og/eller liggende an mot hverandre i en forbindelse 1266. Filter-/lyddemperbanken 1250 inkluderer minst en rekke med filtreringslag 1252 anordnet parallelt og/eller i vinkel i forhold til hverandre.

Demperlagene 1254 strekker seg med en vinkel fra filtreringslagene 1252. Hvert demperlag 1254 inkluderer en første demperdel 1274 og en andre demperdel 1276. Den første demperdelen 1274 ligger an mot forbindelsen 1266 med filter-lagenes ender 1262 og/eller med de plane flatene 1264 på et filterlag 1252. Den andre demperdelen 1276 strekker seg med en vinkel fra den andre demperdelen 1252. Demperdelene 1274, 1276 er vinklet for derigjennom å eliminere en siktlinje mellom tilstøtende demperlag 1254. Vinkelen mellom demperdelene 1274,1276 kan være den samme for hvert demperlag 1254. Som en opsjon kan vinkelen til hvert av demperlagene 1254 variere. Som en opsjon kan filter-/demperbanken 1250 inkludere minst et demperlag 1254 som strekker seg perpendikulært på filtreringslagene 1252. Demperlagene 1254 kan ha ens bredde og/eller bredder som varierer langs lengden til den midtre delen 1272. Endene 1270 kan være avrundet, flate, spisse, konvekse, konkave og/eller ikke-uniformt avrundet. Luftstrømmen blir ledet gjennom filtreringslagene 1252 og rundt demperlagene 1254. Som en opsjon kan demperlagene 1254 utgjøre de indre veggene som er semi-permeable og som tillater gjennomstrømming av luft. Figur 11 er et oppriss sett ovenfra av en filter-/lyddemperbank 1350. Demperdelen 1354 har en tredje demperdel 1378 som strekker seg med en vinkel fra den andre demperdelen 1376. Demperdelene 1374,1376 og 1378 er vinklet for derigjennom å eliminere en siktlinje mellom demperlagene 1354. Luftstrøm 1357 blir ledet gjennom filtreringslagene 1352 og rundt demperlagene 1354. Som en opsjon kan demperlagene 1354 utgjøre innvendige vegger som er semi-permeable og som tillater gjennomstrømming av luft. Figur 12 er et oppriss sett ovenfra av en filter-/lyddemperbank 1450. Demperlagene 1454 inkluderer demperdeler 1474,1476,1476 og 1478. Demperdelene 1474,1476 og 1478 er vinklet for å eliminere en siktlinje mellom disse. Demperdelene 1454 kan inkludere ender 1470 som er avrundet, flate, spisse, konvekse, konkave og/elle ikke-uniformt avrundet. Filtreringslagene 1452 strekker seg mellom tilstøtende demperlag 1454. Filtreringslagene 1452 kan strekke seg med en vinkel mellom demperlagene 1454. Som en opsjon kan filtreringslagene 1452 stå perpendikulært på hvert demperlag 1454. Demperlagene 1454 og filtreringslagene 1452 er koplet sammen for å danne et lufttett grensesnitt. Figur 12 illustrerer ett enkelt filtreringslag 1452 som strekker seg mellom hvert tilstøtende demperlag 1454. Som en opsjon kan multiple filtreringslag 1452 strekke seg mellom hvert demperlag 1454. Luftstrøm ledes gjennom filtreringslagene 1452 og rundt demperlagene 1454. Som en opsjon kan demperlagene 1454 utgjøre innvendige vegger som er semi-permeable og som tillater luftstrøm derigjennom.

Ifølge en annen utføringsform kan en filterbank ha en hvilken som helst kombinasjon av filtreringslagene og demperlagene vist t i figurene 8-12.

Figur 13 er et oppriss i perspektiv av et hus med en filter-/demperbank 401 som har utvendige vegger 403 og plane front- og bakoverflater 410 og 412. Front- og bakoverflatene er perforert for å tillate luft å strømme gjennom i retning av pilene 414. Huset 401 med filter- og demperbanken inneholder en filter-/lyddemperbank 400. Luft strømmer i retningen 414 gjennom filter-/demperbanken 400. En koplingsramme 405 strekker seg langs ytterveggene 403. Filter-/lyddemperbanken 400 er koplet til huset 401. Som en opsjon kan filter-/lyddemperbanken 400 være koplet til koplingsrammen 405. Filter-/lyddemperbanken 400 inkluderer et flertall filtreringslag 402 og et flertall demperlag 304. Filtreringslagene 402 og demperlagene 404 kan være koplet til koplingsrammen 405 og/eller huset 401.

Demperlagene 404 inkluderer et frontflertall med demperlag 407 og et bakflertall med demperlag 409. Hvert demperlag 404 inkluderer en frontende 415, en bakende 414 og en midtseksjon 416 som strekker seg mellom endene 415,414. Frontflertallet med demperlag 407 strekker seg langs frontflaten. Frontflertallet med demperlag 497 er plassert i hovedsak parallelt med hverandre. Som en opsjon kan frontflertallet med demperlag 407 være vinklet i forhold til hverandre. Frontflertallet med demperlag 407 strekker seg fra frontflaten 410 til omlag et senter 411 i filterbankens hus 401. Som en opsjon kan frontflertallet med demperlag 407 strekke seg kort mot eller forbi senteret 411. Bakflertallet med demperlag 409 strekker seg langs bakflaten 412. Bakflertallet med demperlag 409 er plassert hovedsakelig parallelt med hverandre. Som en opsjon kan bakflertallet med demperlag 409 være vinklet i forhold til hverandre. Bakflertallet med demperlag 409 strekker seg fra bakflaten 412 til omlag senteret 411 i filterbankens hus 401. Som en opsjon kan bakflertallet med demperlag 409 strekke seg kort eller forbi senteret 411.

Filtreringslaget 402 strekker seg mellom frontflertallet med demperlag 407 og bakflertallet med demperlag 409. Hvert filtreringslag 402 strekker seg fra en frontende 415 på et bakre demperlag 409 og en bakre ende 414 på et frontdemperlag 407. Filter-/lyddemperbanken 400 inkluderer en toppende 406 og en bunnende 408.

I den eksemplifiserte utførelsesform inkluderer toppenden 406 og bunnenden 408 et filtreringslag 402 som strekker seg mellom et demperlag 404 og huset 401. Som en opsjon kan demperlaget 404 være koplet direkte til huset 401. Filter-/lyddemperbanken 400 er koplet til huset 401 og/eller koplingsrammen 405 for å danne et lufttett grensesnitt. Filtreringslagene 402 og demperlagene 404 er koplet sammen for å danne et lufttett grensesnitt. Luftstrøm blir ledet gjennom filtreringslagene 402 til filter-/lyddemperbanken 400. Som en opsjon, kan demperlagene 404 utgjøre de innvendige vegger som er semi-permeable og som tillater gjennomstrømming av luft.

Figur 14 viser et sideoppriss av en utførelsesform av filter-/lyddemperbanken 400. Demperlagene 404 strekker seg mellom ytterveggene 303. Demperlagene 304 er orientert for å strekke seg fra en av rontflaten 410 og bakflaten 412. Frontflertallet med demperlag 407 strekker seg i det minste delvis fra frontflaten 410 til bakflaten 412. Bakflertallet med demperflater 409 strekker seg i det minste delvis fra bakflaten 412 til frontflaten 410. Filtreringslagene 402 og demperlagene 404 er stablet på en sammenfoldet måte på tvers av luftstrømmens 417 strømningsretning. Demperlagene 404 kan være anordnet parallelt med hverandre og i det vesentlige parallelt med retningen til luftstrømmen 417. Som en opsjon kan demperlagene 404 være posisjonert med en lik eller ulike spisse vinkler med hverandre og en spiss vinkel i forhold til luftstrømmen 417.

Demperlagenes 415,414 ender kan være avrundet, flate, spisse, konkave, konvekse og/eller ikke-uniformt avrundet. Luftkanalene 422 er dannet av tilstøtende demperlag mot front- og baksidene 410 og 412. Filtreringslaget 402 er orientert på tvers av luftstrømmen gjennom filter-/lyddemperbanken 400. Luftkanalene 422 er også plassert mellom demperlagene 404 og ytterveggene 403 på huset 401. Demperlagene 404 kan utgjøre innvendige vegger som er semi-permeable og som danner en indre luftkanal 424 og ytre kanaler 422. Luft strømmer gjennom luftkanaler 422, 424 i retningen 417. Luftkanalene 422 og 424 har bredder 426,428, og 230, som kan være lik til hverandre eller som kan være forskjellige. Luftkanalene 422,424 har en felles lengde 432 mellom parallelle plane front- og baksider 410 og 412. Som en opsjon kan front- og/eller baksidene 410 og 412 ha en kontur som er ikke-plan slik at lengden 432 kan være forskjellig innen individuelle kanaler 422,424 eller mellom forskjellige kanaler 422,424.

Filtreringslagete 402 strekker seg mellom frontflertallet av demperlag 407 og bakflertallet av demperlag 409. Hvert filtreringslag 402 strekker seg fra en frontende 415 på et bakre demperlag 409 og en bakende 414 til et frontdemperlag 407. Som en opsjon kan endene 434 på filterlagene 402 strekke seg til eller fra midtdelene 420 på demperlagene 404. Endene 434 kan være i inngrep med og forbinde en ende 415,414 på et demperlag 404 og en midtdele 420 på et tilstøtende demperlag 404. Endene 434 på filterlagene 402 ligger an mot og danner et lufttett grensesnitt med endene 416 eller midtdelene 420 på demperlagene 404. Figur 15 er et sideoppriss av en filter-/lyddemperbank 1400. Frontflertallet av demperlag 1407 strekker seg i det minste delvis fra frontsiden 1410 til baksiden. Bakflertallet av demperlag 1409 strekker seg i det minste delvis fra baksiden 1412 til frontsiden 1410. Filtreringslagene 1402 og demperlagene 1404 er stablet på en sammenfoldet måte. Et tilleggsflertall av demperlag 1405 er anordnet mellom tilstøtende frontdemperlag 1407 og mellom bakdemperlagene 1409. Demperlagene 1404 og 1405 kan være anordnet parallelt i forhold til hverandre og i hovedsak parallelt med retningen til luftstrømmen 1417. Som en opsjon kan demperlagene 1404 og 1405 være anordnet med en lik eller med ulike spisse vinkler med hverandre og en spiss vinkel med luftstrømmen 1417. Luftkanalene 1422 er dannet av tilstøtende demperlag. Demperlagene 1404 og 1405 kan utgjøre de indre vegger som er semi-permeable og danne en indre luftkanal 1424 og ytre luftkanaler 1422. Luft strømmer gjennom kanalene 1422,1424 i retningen 1417. Filtreringslagene 1402 strekker mellom frontflertallet av demperlag 1407 og bakflertallet 1407 av demperlag 1409. Figur 16 illustrerer et hus 451 for en filter-/lyddemperbank som har en filter-/lyddemperbank 450. Huset 451 inkluderer yttervegger 453, en topp 455, en bunn 457, en frontflate 459 og en bakflate 461. Frontflaten 459 og i det minste en del av bakflaten 461 er perforert for å tillate luft å strømme gjennom disse i pilens 456 retning. Som en opsjon kan en koplingsramme 405 strekke seg mellom ytterveggene 453 og toppen 455. Filter-/lyddemperbanken 450 inkluderer demperlag 454 og filtreringslag 452. Demperlagene 454 og filtreringslagene 452 er koplet til huset 451 og/eller koplingsrammen 405 for å danne et lufttett grensesnitt.

Demperlagene 454 strekker seg mellom frontsiden 459 og baksiden 461. Demperlagene 454 er anordnet perpendikulært på hver av frontsiden 459 og baksiden 461. Som en opsjon kan demperlagene 454 strekke seg med en spiss vinkel i forhold til front- og baksidene 459 og 461. Demperlagene 454 er plassert parallelt. Som en opsjon kan demperlagene 454 danne en spiss vinkel med hverandre. Luftstrømmen er rettet rundt demperlagene 454 og gjennom filtreringslagene 452 i filter-/demperbanken 450. Som en opsjon kan demperlagene 454 utgjøre indre vegger som er semi-permeable og som tillater gjennomstrømming av en luftstrøm.

Filtreringslagene 452 strekker seg i det minste delvis fra bakflaten 461. Filtreringslagene 452 strekker seg i hovedsak perpendikulært på front- og bakflatene 459,461. Som en opsjon kan filtreringslagene 452 strekke seg med en spiss vinkel i forhold til front- og bakflaten 459,461. Filtreringslagene 452 er anordnet parallelt med hverandre. Som en opsjon kan filtreringslagene 452 danne en vinkel med hverandre. Et par med filtreringslag 452 er plassert inne i et par med demperlag 454. Som en opsjon kan et hvilket som helst filtreringslag 452 være plassert mellom tilstøtende demperlag 454. Filtreringslagene 452 danner en indre kanal 462 gjennom en perforert del 464 av bakflaten 461.

Figur 17 illustrerer et oppriss sett ovenfra avfilter-/demperbanken 450. Tilstøtende demperlag 454 danner en ytre kanal 466. Den ytre kanalen 466 har en bredde 468. Ifølge den eksemplifiserte utførelsesform danner demperlagene 454 et flertall ytre kanaler 466 som hver har den samme bredden 468. Som en opsjon kan kanalene 466 ha varierende bredder468. Den ytre kanalen 466 haren ens bredde 468. Som en opsjon kan bredden 468 til den ytre kanalen 466 variere. Demperlagene 454 er anordnet perpendikulært på hver av frontflaten 459 og bakflaten 461. Som en opsjon kan demperlagene 454 strekke seg med en spiss vinkle i forhold til frontflaten 459 og bakflaten 461. Demperlagene 454 er plassert parallelt. Som en opsjon kan demperlagene 454 danne en spiss vinkel med hverandre.

Et par med filtreringslag 452 strekker seg fra bakflaten 461. Filtreringslagene 452 strekker seg hovedsakelig perpendikulært på front- og bakflatene 459,461. Som en opsjon kan filtreringslagene 452 danne en spiss vinkel med front- og baksidene 459,461. Filtreringslagene 452 strekker seg mellom et par med tilstøtende demperlag 454. Filtreringslagene 452 danner en indre kanal 462 til en perforert del 464 på bakflaten 461. En demperkappe 470 strekker seg mellom endene 472 på tilstøtende filtreringslag 452. Demperkappen 470 kan utgjøre indre vegg eller en semi-permeabel membran som tillater luft å strømme inn i den indre kanal 462. Demperkappen kan være avrundet, flat, spiss, konkav, konveks og/eller med en ikke-uniform avrunding.

Figur 18 illustrerer et hus 501 for en filter-/lyddemperbank 502 som rommer en filter-/lyddemperbank 500. Huset 501 inkluderer yttervegger 503, en topp 505, en bunn 507, en frontflate 509 og en bakflate 511. Frontflaten 509 og i det minste deler av bakflaten 511 er perforert for å tillate luft å strømme gjennom i en retning vist med pilen 504. Som en opsjon strekker en koplingsramme 513 seg langs ytterveggene 503 og toppen 505. Filter-/lyddemperbanken 500 inkluderer demperlag 504 og filtreringslag 502. Demperlagene 504 og filtreringslagene 502 er koplet til huset 501 og/eller koplingsrammen 513 for å danne et lufttett grensesnitt.

Demperlagene 504 strekker seg i det minste delvis mellom frontflaten 509 og bakflaten 511. Ifølge den eksemplifiserte utførelsesform strekker demperlagene 504 seg fra bakflaten 511. Som en opsjon kan demperlagene strekke seg fra frontflaten 509. Demperlagene 504 er anordnet perpendikulært både på frontflaten 509 og bakflaten 511. Som en opsjon kan demperlagene 504 strekke seg med en spiss vinkel i forhold til front- og bakflatene 509,511. Demperlagene 504 er anordnet parallelt. Som en opsjon kan demperlagene 504 dann en spiss vinkel med hverandre. Luftstrøm ledes gjennom filtreringslagene 502 og gjennom en kanal 506 som strekker seg mellom demperlagene 504. Som en opsjon utgjør demperlagene 504 indre vegger som er semi-permeable og som tillater gjennomstrømming av en luftstrøm. Som en opsjon ledes luftstrømmen gjennom kanalen 506 til filtreringslagene 502.

Filtreringslagene 502 strekker seg i det minste delvis fra frontflaten 509. Som en opsjon strekker filtreringslagene seg i det minste delvis fra bakflaten 511. Filtreringslagene 502 står hovedsakelig perpendikulært på frontflaten 509 og bakflaten 511. som en opsjon kan filtreringslagene 502 kan strekke seg med en spiss vinkel på front- og bakflatene 509,511. Filtreringslagene 502 er anordnet parallelt med hverandre. Som en opsjon kan filtreringslagene 502 danne en vinkel med hverandre. Hvert filtreringslag 502 ligger an mot et demperlag 504 for å danne et lufttett grensesnitt.

Figur 19 viser et oppriss sett ovenfra av filter-/lyddemperbanken 500. Filtreringslagene 502 ligger an mot demperlagene 504 for å danne en kanal 506. Demperlagene 504 og filtreringslagene 502 er anordnet perpendikulært både på frontflaten 509 og bakflaten 511. Som en opsjon kan demperlagene 504 og filtreringslagene 502 danne en spiss vinkel både med front- og bakflaten 509,511. Demperlagene 504 og filtreringslagene 502 er plassert parallelt. Som en opsjon kan demperlagene 504 og filtreringslagene 502 danne en spiss vinkel med hverandre.

I den eksemplifiserte utførelsesform har demperlagene 504 en frontende 510 og en bakende 512. Frontenden 510 har en bredde 514 som er større enn bredden 516 til bakenden 512. Kanalen 506 ekspandere fra frontflaten 509 til bakflaten 511. Som en opsjon kan demperlagene 504 ha en uniform bredde. Som en opsjon kan demperlagene være avrundet, flate, spisse, konkave, konvekse og/eller med en ikke-uniform avrunding. Demperlagene 504 og filtreringslagene 502 danner en kanal 506. Kanalen 506 leder luftstrøm til en perforert del 517 på bakflaten 511.

Figur 20 illustrerer et hus 551 for en filter-/lyddemperbank som inneholder en filter-/lyddemperbank 550. Huset 551 inkluderer yttervegger 553, en topp 555, en

bunn 557, en frontflate 559 og en bakflate 561. Frontflaten 559 og i det minste en del av bakflaten 561 er perforert for å tillate luft å strømme derigjennom i retning av pilen 558. Som en opsjon strekker en koplingsramme 563 seg langs ytterveggene 553 og toppen 555. Filter-/lyddemperbanken 550 inkluderer demperlag 554 og filtreringslag 552. Demperlagene 554 og filtreringslagene 552 er koplet til huset 551. Som en opsjon kan demperlagene 554 og filtreringslagene 552 være koplet til koplingsrammen 563 for å danne et lufttett grensesnitt.

Filtreringslagene 552 strekker seg i det minste delvis mellom frontflaten 559 og bakflaten 561. Filtreringslagene 552 er anordnet perpendikulært ål hver av frontflaten 559 og til bakflaten 561. Som en opsjon kan filtreringslagene 552 strekke seg med en spiss vinkel i forhold til front- og bakflatene 559,561. Filtreringslagene 552 er plassert parallelt. Som en opsjon kan filtreringslagene 552 danne en spiss vinkel med hverandre. Luftstrømmen blir ledet gjennom en kanal 556 dannet mellom filtreringslagene 552 og gjennom hvert filtreringslag 552.

Demperlag 554 strekker seg i det minste delvis fra baksiden 561. Som en opsjon strekker demperlagene 554 seg i det minste delvis fra frontsiden 559. Demperlaget 554 strekker seg i hovedsak perpendikulært på front- og bakflaten 559,561. Som en opsjon kan demperlaget 554 strekke seg med en spiss vinkel til front- og baksiden 559,561. Demperlaget 554 er anordnet parallelt med filtreringslaget 552. Som en opsjon kan demperlaget 554 være anordnet med en vinkel i forhold til filtreringslaget 552. Demperlaget 554 leder luftstrøm gjennom hvert av filtreringslagene 552. Som en opsjon kan demperlagene 554 utgjøre indre vegger som er semi-permeable og som tillater luft å strømme gjennom.

Figur 21 illustrerer et oppriss sett ovenfra av filter-/lyddemperbanken 550. Filtreringslagene 552 danner kanalen 556. Demperlaget 554 og filtreringslagene 552 er anordnet perpendikulært på hver av frontflaten 559 og bakflaten 561. Som en opsjon kan demperlaget 554 og filtreringslagene 552 strekke seg med en spiss vinkel i forhold til front- og baksiden 559,561. Demperlaget 554 og filtreringslagene 552 er anordnet parallelt. Som en opsjon kan demperlaget 554 og filtreringslagene 552 danne en spiss vinkel med hverandre.

Ifølge den eksemplifiserte utførelsesform har demperlaget 554 en frontende 560 og en bakende 562. Bakenden 562 er koplet til bakflaten 561 for å danne et lufttett grensesnitt. Frontenden 560 er avrundet. Som en opsjon kan frontenden 560 være flat, spiss, konkav, konveks og/eller ikke-uniformt avrundet. Filtreringslagene 552 danner en kanal 556. Kanalen 556 leder luftstrømmen til en åpning 564 på bakflaten 561. Som en opsjon kan åpningen 564 utgjøre en perforert del av bakflaten 561. Figur 22 illustrerer et hus 601 for en filter-/lyddemperbank som rommer en filter-/lyddemperbank 600. Huset inkluderer yttervegger 603, en topp 605, en bunn 607, en frontside 609 og en bakside 611. Frontsiden 609 og i det minste en del av baksiden 611 er perforert for å tillate luft å strømme gjennom i pilens 606 retning. Som en opsjon strekker en koplingsramme 613 seg langs ytterveggene 603 og toppen 605. Filter-/lyddemperbanken 600 inkluderer demperlag 604 og filtreringslag 602. Demperlagene 604 og filtreringslagene 602 er koplet til huset 601. Som en opsjon kan demperlagene 604 og filtreringslagene 602 være koplet til koplingsrammen 613 for å danne et lufttett grensesnitt. Figur 23 illustrerer i perspektiv en filter-/lyddemperbank 600. Filter-/lyddemperbanken 600 inkluderer et flertall filtreringslag 602 og et flertall demperlag 604. Flertallet av filtreringslag 602 inkluderer et flertall oppstrøms filtreringslag 608, et flertall første nedstrøms filtreringslag 610 og et flertall andre nedstrøms filtreringslag 612. Hvert filtreringslag 602 inkluderer en oppstrøms ende 614 og en nedstrøms ende 616. Ifølge den eksemplifiserte utførelsesform er endene 614 og 616 flate. Som en opsjon kan endene 614 og 616 være avrundet, konkave, konvekse, spisse og/eller ikke uniformt avrundet.

Nedstrømsenden 616 på oppstrøms filtreringslag 608 er plassert tilstøtende oppstrømsenden 614 på hvert av nevnte første og andre nedstrøms filtreringslag 610 og 612. Som en opsjon kan disse endene være koplet og/eller formet integrert for å danne et lufttett grensesnitt. Det første nedstrøms filtreringslag 610 strekker seg fra nevnte oppstrøms filtreringslag 608 med en spiss vinkel. Det andre nedstrøms filtreringslag 612 strekker seg fra nevnte oppstrøms filtreringslag 608 med en spiss vinkel som er lik og motsatt av vinkelen mellom det første nedstrøms filtreringslag 612 og nevnte oppstrøms filtreringslag 608. Som en opsjon er ikke de to vinklene like.

Demperlagene 604 strekker seg mellom nevnte oppstrøms filtreringslag 608 og en av de første nedstrøms filtreringslag 610 og det andre nedstrøms filtreringslag 612. Som en opsjon kan demperlagene 604 strekke seg mellom nevnte første og andre nedstrøms demperlag 610 og 612. Demperlagene 604 strekker seg i det vesentlige perpendikulært på filtreringslagene 602. Som en opsjon kan demperlagene 604 strekke seg med en vinkel fra filtreringslagene 602. Tilstøtende demperlag 604 danner luftkanaler 618. Som en opsjon kan demperlagene 554 utgjøre de indre veggene som er semi-permeable og som tillater gjennomstrømming av luft.

Figur 24 illustrerer et oppriss sett ovenfra av filter-/lyddemperbanken 600.

Demperlaget 604 danner kanalen 618. Demperlagene 604 er anordnet parallelt i forhold til hver av frontflaten 609 og bakflaten 611. Som en opsjon kan demperlagene 604 strekke seg med en spiss vinkel i forhold til front og bakflaten 609,611. Oppstrøms filtreringslaget 608 er plassert vinkelrett på front- og bakflaten 609,611. Som en opsjon kan oppstrøms filtreringslagene ligge med en spiss vinkel i forhold til front- og bakflaten 609,611. Det første nedstrøms filtreringslag 610 og det andre nedstrøms filtreringslag 612 er hver plassert med en vinkel i forhold til front- og bakflaten 609,611. Som en opsjon kan det første og andre nedstrøms filtreringslag 610,612 strekke seg parallelt til front- og bakflaten 609,611.

Ifølge den eksemplifiserte utførelsesform har demperlaget 604 en frontende 620 og en bakende 622. Bakenden 622 er koplet til et av filtreringslagene 602 for å danne et lufttett grensesnitt. Frontenden 620 er rund. Som en opsjon kan frontenden 620 være avrundet, flat, spiss, konkav, konveks og/eller ikke-uniformt avrundet. Demperlagene 604 danner kanalen 618. Kanalen 618 leder luftstrøm gjennom en åpning og/eller en perforert del av bakflaten 611.

Figur 25 viser et oppriss i perspektiv av den demper eller spjell 700, formet i overensstemmelse med en utførelsesform. Baktrekkspjellet 700 omfatter et skall 705 som definerer en sentral åpning 702 som har et innløp 701 og et utløp 703 som luften passerer gjennom. Skallet 705 er konstruert for å passe inn i en kanal eller en passasje som luften strømmer gjennom, eller er plassert umiddelbart oppstrøms eller medstrøms for en vifteenhet. Størrelsen på skallet 705 avhenger av størrelsen på kanalen, passasjen eller vifteenheten. Skallet 705 er konstruert av 16 gauge metallplater og har en leppe plassert ved utløpet 703 som er i inngrep med en eventuell eggholderformet strømningsretter 706. Skallet 705 har en topp 708, bunn 709 og sider 710. Skallet 705 kan være rektangulært, elliptisk eller rundt. Skallet 705 kan være fabrikkert av mange typer materiale og ha forskjellige dimensjoner.

Et flertall skovler eller blad 712 strekker seg mellom skallets 705 topp- og bunnflater 708,710. Skovlene 712 beveger seg mellom åpen stilling der luft kan strømme i det vesentlige upåvirket gjennom den sentrale åpningen 702, og lukket stilling, stiple linje, der luft ikke kan strømme gjennom den sentrale åpningen. Skovlene 712 har toppender 713 og bunnender 715, avrundede frontender 714 og sider 716 som konvergerer mot tynnere bakender 718, noe som resulterer i en nøytral aerodynamisk form som skaper lite friksjonstap på grunn av luft som strømmer over skovlene. Skovlene 712 har en bredde som er mindre enn eller lik dybden til skallet 705 og en lengde som er så vidt mindre enn høyden på skallet 705. Som en opsjon kan skovlen ha en hvilken som helst størrelse, egnet for bruk med et skall 705. Ifølge en eksemplifisert utførelsesform er skovlene 712 konfigurert som et fast dempende lag. Som en opsjon kan skovlene 712 inkludere filtreringslag. Alternativt kan skovlene 712 bestå av en kombinasjon av dempende lag og filtrerende lag. En filterbank 720 er plassert ved utløpet 703. Som en opsjon kan filterbanken 720 være plassert ved innløpet 701. Filterbanken er koplet til skallet 705 for å danne et lufttett grensesnitt.

Skovlene 712 er roterbart montert i skallet 705, slik at deres rotasjonsakse 726 er noe forskjøvet fra front til bak fra vertikalen med en vinkel ved toppen av skovlen 712 som er nærmere innløpet 701 enn bunnen på skovlene 712. Størrelse på forskyvningen avhenger av størrelsen og vekten til skovlene og mengden av luftstrøm som vil passere gjennom spjellet eller demperen. Hensikten med forskyvningen er å benytte gravitasjonen for å rotere skovlene til de er i en fullstendig lukket stilling når det ikke er noen positiv luftstrøm gjennom spjellet, mye på samme måte som for å lukke en kjøleskapdør. Forskyvningen skulle imidlertid være så liten som mulig for å oppnå dette resultere, slik at skovlene raskt kan rotere til deres åpne stilling selv når det er en liten positiv luftstrøm gjennom skallet. Videre er det ønskelig å ha skovlene fullstendig åpne ved en så liten luftstrøm som mulig. Figur 26 illustrerer et demperfilter 800 som kan benyttes med de eksemplifiserte utførelsesformene ovenfor. Demperfiltreringen inkluderer et demperlag 804 og et filtreringslag 802. Demperlaget 804 har en frontside 806 og en bakside 808. Demperlaget 804 er semi-permeabelt og tillater luft å strømme gjennom. Ifølge et eksempel på en utførelsesform strekker filtreringslaget 802 seg langs hver side av demperlaget 804 for å omramme demperlaget 804. Som en opsjon kan filtreringslaget 802 strekke seg kun langs en av frontsidene 806 og/eller baksiden 808 til demperlaget 804. Figur 27 illustrerer et demperfilter 850 som kan anvendes med de eksemplifisert utførelsesformer illustrert ovenfor. Demperfiltreringene inkluderer et demperlag 854 og et filtreringslag 852. Demperlaget 854 er semi-permeabelt og tillater luft å strømme gjennom. Filtreringslaget 852 har en frontside 856 og en bakside 858. Ifølge den eksemplifiserte utførelsesformen strekker demperlaget 854 seg langs hver side av filtreringslaget 852 for å omramme filtreringslaget 852. Som en opsjon kan demperlaget 854 kun strekkes seg langs en side av frontsiden 856 og/eller baksiden 858 til filtreringslaget 852. Figur 28 viser luftstrøm mellom de to panelene 20 som representerer akustisk isolerte overflater og lyddemperlag. Figurene 28-30 viser en første utførelsesform der en glassfiberkjerne 22 har et åpent celleskumlag 24 med minst en side av glassfiberkjernen 22. Figurene 28 og 30-33 viser en andre utførelsesform som kombinerer bruken av åpent celleskum 24 med bruk av den perforert rigid side 26. Figur 33 og 34 viser en tredje utførelsesform der hele isolasjonsplaten er erstattet med en ikke-belagt åpen celleskumpute 24.

I første omgang vises det til den første utførelsesform, vist i figur 28-30, der denne lagdelte utførelsesformen inkluderer en glassfiberkjerne 22 (eller andre typer isolasjon) som har lag av åpent celleskum 24 belagt med minst på en side av glassfiberkjernen 22. En fordel med å bruke både glassfibermateriale og et åpent celleskummateriale er at det er mindre kostbart enn ene og alene å benytte åpent celleskummateriale, fordi åpent celleskummateriale er mer kostbart enn glassfiber. En annen fordel med å benytte glassfibermateriale og det åpne celleskummaterialet er at det veier mindre enn ene og alene å benytte glassfibermateriale, fordi glass-fibermaterialet veier mer enn åpent celleskum. Nok en fordel med å anvende både glassfibermateriale og åpent celleskummateriale er at de to materialene gir forskjellig type akustisk isolasjon over et forskjellig frekvensområde. Til sammen gir de to materialene bedre lydabsorpsjon over et større frekvensområde. Diagrammet nedenfor (vist med en vertikal akse som absorpsjonskoeffisient som går fra 0 til 1 og en horisontal akse som viser frekvensen som går fra 0 til 10000Hz ved tilnærmet spisspunkt) er ment som et eksempel og reflekterer ikke nødvendigvis nøyaktige målinger.

Alternative utførelsesformer av den første lagvise utførelsesformen inkluderer en glassfiberkjerne 22 med en side belagt med åpent celleskum 24 (figur 28), en glassfiberkjerne 22 og belagt med åpent celleskum 24 festet med perforert, stiv plate 26 (figur 30). Bunnseksjonen på figur 33 viser utførelsesformen i figur 30 brukt i en eksemplifisert luftbehandler. Det skal også anføres at en alternativ utførelsesform kan inkludere mer enn to lag med ulike typer isolasjon. For eksempel kan en firelags-versjon bestå av åpent celleskum, glassfiber, steinull og åpent celleskum. Den belagte utførelsesformen kan faktisk bli "tunet" ved å anvende ulike typer isolasjon, forskjellige kvantiteter med isolasjon og forskjellige tykkelser med isolasjon for å få de ønskede akustiske egenskaper for den ønskede bruk.

Utførelsesformene beskrevet her inkluderer en fremgangsmåte for å lage en luftbehandler ved å anvende paneler og lag. Fremgangsmåten inkluderer trinnene å skaffe tilveie et luftbehandlersystem med minst en luftbehandlingsoverflate, å skaffe tilveie en kjerne av et første isolasjonsmateriale som har minst en belagt overflate, og skaffe tilveie en flate av et andre isolasjonsmateriale av åpent celleskum. Deretter blir overflaten i det minste delvis belagt på i det minste første belagte overflate for å danne en lagdelt isolasjonsplate, slik at flaten blir eksponert for en luftstrøm gjennom luftbehandleren.

Det vises nå til den andre utførelsesformen vist i figurene 28 og 30-33. Denne perf-festede utførelsesform kombinerer bruk av åpent celleskum 24 med bruk av en perforert rigid side 26. Ved å kombinere bruk av åpent celleskum og en perforert rigid flate tilveiebringes signifikante fordeler for bruk i tilknytning til luftbehandlere. Bruk av den perforerte rigide flaten 26 til for eksempel å feste det åpne celleskummet 24 reduserer ikke i særlig grad lydabsorberingskvalitetene til det åpne celleskummet 24. Som vist i figur 31 tillater den åpne cellestrukturen i det åpne celleskummet 24deler av det åpne celleskummet 24 å stikke ut gjennom åpningene definert i den perforerte rigide flaten 26 (vist i oppriss sett forfra i figur 32). Det eksponerte åpne celleskummet 24 er i stand til å absorbere lydbølger. Ifølge en utførelsesform absorberer det utad stikkende åpne celleskummet 24, dannet mellom åpningen i den perforerte rigide flaten, lydbølger. Dette kan sammenholdes med tidligere kjente utførelsesformer der lydbølger blir reflektert av de i hovedsak rigide membraner dannet av den glatte flaten som blir delt opp av den perforerte rigide flaten.

Alternative utførelsesformer av den andre perforeringsinnfestede utførelses-formen inkluderer en glassfiberkjerne 22 og belagt med åpent celleskum 24, festet av den perforerte rigide flaten 26 (figur 30) samt ikke belagt åpent celleskum 24, innfestet av perforert rigid flate 26 (bunnseksjonen i figur 33). Det skal anføres at alternative utførelsesformer kan erstatte den perforert rigid flate 26, vist i figur 32, med alternativ innfestingsløsning, slik som perforert rigid flate 26 med alternativt utformete åpninger, bånd, netting, trådgitter eller andre festeinnretninger for å forhindre det åpne celleskummet 24 i å bli trukket innad.

Utførelsesformen beskrevet her inkluderer en fremgangsmåte for å fremstille en luftbehandler som anvender en perforeringssikrende utførelsesform. Fremgangsmåten inkluderer trinnene å skaffe tilveie et luftbehandlersystem med minst en luftbehandleroverflate, å skaffe tilveie et isolasjonsmateriale av åpent celleskum, og skaffe tilveie innfestingsinnretninger gjennom hvilke nevnte flater kan bli eksponert. Deretter blir i det minste en luftbehandlingsoverflate i det minste delvis dekket med isolasjonsmaterialet av det åpne celleskummet. Til sist blir isolasjonsmaterialet av åpent celleskum festet til i det minste en luftbehandleroverflate, slik at det utad ragende isolasjonsmaterialet av åpent celleskum blir eksponert til lydbølger og/eller luftstrømmen gjennom luftbehandleren.

Det vises nå til den tredje foretrukne utførelsesform vist i figurene 33 og 34 der den ikke-bekledde utførelsesform kombinerer at hele isolasjonsplaten blir erstattet med et ikke-kledd åpent celleskum 24. Dette vil være særlig egnet for anvendelse der tilstedeværelsen av glassfiber ikke vil være tilfredsstillende for den ønskede bruk eller vil være uakseptable for den aktuelle klient. Farmasøytisk industri, som er involvert i fortærbare eller injiserbare medikamenter, vil for eksempel finne det uakseptabelt å ha luftbehandlere som inneholder glassfiber av en hvilken som helst type. Alternative utførelsesformer av den andre ikke-belagte utførelses-form inkluderer åpent celleskum 24 festet av en perforert rigid flate 26 (figur 33) eller en ikke-belagt åpent celleskum 24 festet ved hjelp av en ramme 30 (figur 34).

Figur 35 er et flyskjema for en fremgangsmåte 900 for å produsere en luftbehandlingsenhet 100. Ved 902 er en viftegruppe plassert inne i luftbehandlingsenheten. Viftegruppen er konfigurert til å kanalisere luft gjennom luftbehandlingsenheten. Ved 904 er en filterbank plassert inne i luftbehandlingsenheten for å filtrere luften som strømmer gjennom. Filterbanken kan være plassert oppstrøms og/eller nedstrøms fra viftegruppen. Plassering av filterbanken inkluderer å plassere minst ett filtreringslag ved 906. Ved 908 er minst et demperlag plassert tilstøtende filtreringslaget. Som en opsjon kan demperlaget ligge kant i kant med filtreringslaget. I tillegg kan demperlaget være forbundet med filtreringslaget. Ved 910 er filtreringslagene og demperlagene anordnet ved å anvende minst en av konfigurasjonene vist i figurene 4-25.

Utførelsesformene beskrevet her er beskrevet i tilknytning til et luftbehandlingssystem. Det skal anføres at utførelsesformene beskrevet kan bli anvendt inne i luftbehandlingsenheten og/eller i innløps- eller utløpsfordelingskanalene i luftbehandlingssystemet. Utførelsesformen kan også bli anvendt oppstrøms og/eller nedstrøms viftegruppen i luftbehandlingsenheten. Som en opsjon kan de beskrevne utførelsesformene bli anvendt i en rent-rom-omgivelse. Utførelsesformene kan være plassert i utløpsfordelingskanalen og/eller returrørkanalen til det rene rom. Som en opsjon kan utførelsesformene bli benyttet i et HVAC-system for beboelseshus. Utførelsesformen kan bli anvendt i kanaler i et HVAC-system. Som en opsjon kan utførelsesformene bli anvendt i tilknytning til presisjonsluftsstyringssystemer, DX og luftbehandlere basert på kjølt vann, kjølesystemer for datasentre, prosesskjølings-systemer, befuktningssystemer og fabrikkutviklede enhetsstyringer. Som en opsjon kan utførelsesformene bli anvendt i tilknytning til ventilasjonsprodukter for kommer-sielle eller beboelsesformål. Utførelsesformene kan bli benyttet i hetten og/eller innløpet til ventilasjonsproduktet. Som en opsjon kan utførelsesformen være plassert nedstrøms innløpet i en kanal og/eller ved en utløpskanal.

Det skal anføres at ovennevnte beskrivelse er beregnet på å være illustrer-ende og ikke begrensende. Ovennevnte utførelsesformer (og/eller aspekter ved disse) kan for eksempel bli anvendt i kombinasjon med hverandre. I tillegg kan mange modifikasjoner bli gjort for å tilpasse en spesifikk situasjon eller materiale til læren fra de forskjellige utførelsesformene av oppfinnelsen, uten derved å fravike det oppfinneriske konseptet. Mens dimensjonene og typene materialer beskrevet her er beregnet på å definere parametrene for de forskjellige utførelsesformene av oppfinnelsen, så utgjør ikke utførelsesformene noen begrensning, men er kun å anse som eksempler. Mange andre utførelsesformer vil være åpenbare for fagmannen på området ved gjennomlesing av ovennevnte beskrivelse. Omfanget av de forskjellige utførelsesformene av oppfinnelsen skal derfor fastlegges med referanse til de med-følgende patentkrav, sammen med det fulle omfang av ekvivalente løsninger som slike krav tillater. Ifølge den opprinnelige engelske tekst i de medfølgende patentkrav er begreper som "including" og "in which" anvendt som rene engelske ekvivalenter for de respekltive begrep "comprising" og "wherein". I de medfølgende, foreliggende patentkrav er videre begrepene "første", "andre" og "tredje" ene og alene benyttet som merkelapper og er ikke ment å innebære noe numerisk krav for deres formål. Videre er begrensningene i de medfølgende patentkrav ikke skrevet i "means-plus-function" -format og er ikke ment å bli tolket basert på 35 U.S.C. §112 sjette avsnitt, med mindre og inntil slike kravbegrensninger uttrykkelig i den opprinnelige engelske teksten anvender frasen "means for", etterfulgt av en uttalelse om funksjonsunntak av ytterligere konstruksjon.

Som brukt i den opprinnelige engelske tekst kan et element eller et trinn være omtalt i entall med ordet "a" eller "an" anvendt foran. Dette må ikke forstås slik at det ekskluderer flertall av elementer eller trinn, med mindre utelatelsen er eksplisitt uttrykt. Videre er referansen til en utførelsesform ikke ment å bli tolket som eksklu-dering av tilstedeværelsen av ytterligere utførelsesformer som også inkorporerer de refererte trekk. Videre, med mindre det eksplisitt uttrykkes det motsatte, skal, ifølge den opprinnelige engelske teksten, utførelsesformer "comprising" eller "håving" et element eller et flertall elementer som har en spesifikk egenskap, i tillegg kunne inkludere slike elementer som ikke har denne egenskap.

Denne beskrivelse anvender eksempler for å beskrive de ulike utførelses-former av oppfinnelsen, inklusive den beste utførelsesform, og også for å gjøre en hvilken som helst fagmann på området i stand til å utøve de ulike utførelsesformer av oppfinnelsen, inklusive lage og anvende hvilke som helst innretninger eller systemer og å gjennomføre hvilke som helst inkorporerte fremgangsmåter. Det patenterbare omfang av de forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen er definert av kravene, og man inkludere andre eksempler som fremtrer for fagmannen på området. Slike andre utførelsesformer er ment å ligge innenfor kravenes omfang om eksemplene har strukturelle elementer som ikke skiller seg fra ordlyden i kravene, eller om eksemplene inkluderer ekvivalente strukturelle elementer som er uvesentlig forskjellig fra ordlyden i kravene.

Claims (32)

1. En filterbank, omfattende et hus som har en frontside og en bakside, der luft strømmer langs en luftstrømningsbane fra frontsiden til baksiden; et filterlag som holdes i huset, der filterlaget er orientert mellom frontsiden og baksiden slik at luft strømmer gjennom filterlaget før dette slippes ut fra baksiden; og et demperlag plassert inne i huset for å dempe lyd etter hvert som lyd forplanter seg mellom frontsiden og baksiden, idet demperlaget er orientert for å strekke seg langs luftstrømmens retning.

2. Filterbank ifølge krav 1, der demperlaget inkluderer flere demperlag anordnet tilstøtende og plassert i avstand fra hverandre for å danne en luftkanal seg imellom, idet luftstrømsbanen går gjennom luftkanalen..

3. Filterbank ifølge krav 1, der demperlaget i det minste delvis definerer en luftkanal mellom frontsiden og baksiden av huset, der filterlaget strekker seg på tvers av luftkanalen slik at luftstrømmen gjennom luftkanalen passerer gjennom filteret.

4. Filterbank ifølge krav 1, der demperlaget omfatter et porøst medium som er konfigurert til å absorbere lyd.

5. Filterbank ifølge krav 1, filterlaget omfatter et filtreringsmedium som omfatter minst en fra gruppen skum, foldet papir og spunnet glassfiber.

6. Filterbank ifølge krav 1, der filtreringslaget er koplet til demperlaget.

7. Filterbank ifølge krav 1, der filtreringslaget er plassert i serie med demperlaget.

8. Filterbank ifølge krav 1, der filtreringslaget er plassert i parallell med demperlaget.

9. Filterbank ifølge krav 1, omfattende et par med første demperlag som hver er koplet til filtreringslaget; og et andre demperlag plassert mellom par av nevnte første demperlag.

10. Filterbank ifølge krav 1, der demperlaget strekker seg med en vinkel fra filtreringslaget.

11. Filterbank ifølge krav 1, som videre omfatter et par med demperlag som danner en kanal seg imellom, og der filterlaget er plassert inne i kanalen.

12. Filterbank ifølge krav 1, som videre omfatter et par med filtreringslag som danner en kanal seg imellom, og der demperlaget er plassert inne i kanalen.

13. Filterbank ifølge krav 1, der en ende på filterlaget er koplet til en ende på demperlaget.

14. Filterbank ifølge krav 1, der filtreringslag og demperlag er konfigurert i et tredimensjonalt mønster.

15. Luftbehandlingsenhet, omfattende: en vifte for å trekke en luft i en strømbane gjennom luftbehandlingsenheten; en filterbank for filtrering av luften i luftstrømningsbanen, idet filterbanken omfatter: et hus som har en frontside og en bakside, der luft strømmer langs luftstrømningsbanen fra frontsiden til baksiden; et filterlag som holdes i huset, der filterlaget er orientert mellom frontsiden og baksiden slik at luften strømmer gjennom filteret før dette slippes ut fra baksiden; og et demperlag plassert inne i huset for å dempe lyd etter hvert som lyd forplanter seg mellom frontsiden og baksiden, idet demperlaget er orientert for å strekke seg langs retningen av luftstrømmen.

16. Luftbehandlingsenhet ifølge krav 15, der filtreringslaget er koplet til demperlaget.

17. Luftbehandlingsenhet ifølge krav 15, der filtreringslaget og demperlaget er plassert oppstrøms for viften.

18. Luftbehandlingsenhet ifølge krav 15, filtreringslaget og demperlaget danner minst en kanal gjennom hvilken strømmen av luft strømmer.

19. Luftbehandlingsenhet ifølge krav 15, der demperlaget inkluderer multiple demperlag arrangert tilstøtende og i avstand fra hverandre for å danne en luftkanal seg imellom, og der luft i en luftstrøm strømmer gjennom luftkanalen.

20. Luftbehandlingsenhet ifølge krav 15, der demperlaget i det minste delvis definerer en luftkanal mellom frontsiden og baksiden av huset, idet filterlaget er på tvers av luftkanalen slik at luftstrømmen gjennom kanalen passerer gjennom luftfilteret.

21. Luftbehandlingsenhet ifølge krav 15,der demperlaget omfatter et porøst medium som er konfigurert for å absorbere lyd.

22. Luftbehandlingsenhet ifølge krav 15, der filterlaget omfatter et filtreringsmedium som omfatter minst en fra gruppen skum, foldet papir og spunnet glassfiber.

23. Fremgangsmåte for filtrering og demping av luft inne i en lufthåndteringsenhet, der nevnte fremgangsmåte omfatter: å plassere et hus som har en frontside og en bakside inne i en lufthåndteringsenhet, der luft strømmer langs en luftstrømningsbane fra frontsiden til baksiden; å kople et filterlag inne i huset, idet filterlaget er orientert mellom frontsiden og baksiden slik at luft strømmer gjennom filterlaget før luften slippes ut fra baksiden, å posisjonere et demperlag inne i huset for å dempe lyd etter hvert som lyden forplanter seg mellom frontsiden og baksiden, idet demperlaget er orientert for å strekke seg langs luftstrømmen.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, som videre omfatter å kople filterlaget til demperlaget.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 23, som videre omfatter å posisjoner filterlaget og demperlaget slik at en kanal dannes, gjennom hvilken strømmen av luft strømmer.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 23, som videre omfatter å posisjoner filterlaget og demperlaget i et tredimensjonalt mønster.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 23, som videre omfatter å posisjonere filterlaget og demperlaget i serie.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 23, som videre omfatter å posisjonere filterlaget og demperlaget i parallell.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 23, som videre omfatter å arrangere multiple demperlag tilstøtende og i avstand fra hverandre for å danne en kanal seg imellom, og der luft strømmer i en luftstrømbane gjennom luftkanalen.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 23, som videre omfatter å posisjonere demperlaget for i det minste delvis å definere en luftkanal mellom frontsiden og baksiden av huset, idet filterlaget ligger på tvers av luftkanalen slik at luft som strømmer gjennom luftkanalen passerer gjennom filterlaget.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 23, som videre omfatter å forme demperlaget av et porøst medium konfigurert for å absorbere lyd.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 23, som videre omfatter å forme filterlaget fra et filtreringsmedium som omfatter minst en fra gruppen skum, foldet papir og spunnet glassfiber.