NO180264B - Prevulkanisert slitebane for regummiering av kjöretöydekk, og regummiert dekk med en slik slitebane - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår nye slitebaner for pneumatiske dekk (hjuldekk) og såkalte regummierte dekk som er pålagt en slik slitebane. Nærmere bestemt omfatter oppfinnelsen en prevulkanisert slitebane for regummiering av en dekkstamme og med egenskaper som gjør at den er lett å vulkanisere på, at det regummierte dekk får gode veiegenskaper, særlig med hensyn til levetid/kjørelengde, og at dekkets nye slitebanemønster får et tiltalende utseende.

Generelt utføres regummiering av kjøretøydekk ved å legge på en forhåndsbehandlet (dvs. prevulkanisert) slitebane på en dekkstamme. Eksempler på slik regummiering, enkelte ganger angitt som kaldvulkanisering eller kaldregummiering, er vist i US patenter 2 976 910, 3 136 673, 3 236 709, 3 282 795, 3 325 326, 3 745 084,

3 752 726, 3 951 720, 4 046 947, 4 075 047, 4 151 027 og 4 434 018. Ved regummiering rubbes først dekkstammen vanligvis opp for å gi et oppruet og jevnt underlag for den slitebane som skal legges på og for å gi en forhåndsbestemt dekkskulderprofil. Dekkstammen omfatter vanligvis et beltelag (med stålbelter eller -tråder) innenfor et gummilag som ytterst danner dekkets slitebane med dekkets originalmønster. Dekkstammen slipes og rubbes gjerne til en bestemt karakteristisk kroneradius som vanligvis tilsvarer den ytre kontur av beltelaget, men hvor det blir stående igjen en bestemt tykkelse av materiale på oversiden av det øverste belte i dette lag. Tykkelsen kan f .eks. være 2,5 mm. Dekkstammens skulderparti rubbes også ned (trimmes) slik at man unngår ujevnheter som skyldes rester av mønsteret og slik at det blir en noenlunde rett profil mellom dekkstammens sidevegger og dens krone. Dekkstammen for hver enkelt av de forskjellige typer kjente nye dekk har en karakteristisk krone- eller banebredde, en bestemt kronesliperadius og en bestemt skuldertrimvinkel.

Den forhåndsbehandlede nye slitebane, typisk med en bredde som tilsvarer dekkstammens banebredde og som er skåret til en lengde som tilsvarer omkretsen av dekkstammen, legges ved regummieringen langs omkretsen og oppå et lag av egnet vulkaniseringsmateriale, såsom ubehandlet buffergummi innbefattet et lavtemperaturs vulkaniseringsmiddel og en akselerator. En pressrulleprosess, vanligvis angitt som "stitching" utføres deretter for å presse ut luft fra mellomrommene mellom dekkstammen og den nye slitebane. Sammenstillingen utsettes deretter for varme og trykk for å herde (vulkanisere) sammenføyningslaget, vanligvis utføres dette i en autoklav. Prosessen binder den prevulkaniserte nye slitebane til dekkstammen og presser typisk ut enhver innesluttet luftblære fra mellomrommet mellom slitebanen og dekkstammen.

Den kanskje mest vanlig prevulkaniserte slitebane er kjent under benevnelsen "topplag" (top cap), denne bane er av prevulkanisert materiale og har en gitt mønsterutforming på yttersiden, mens undersiden vanligvis er flat. Andre slitebanetyper beskrevet i litteraturen kan ha en underside som har omtrent samme kurveform som yttersiden eller kronen av dekkstammen for det spesielle dekk som skal regummieres. Bredden av den pålagte slitebane bør typisk tilsvare bredden av dekkstammens krone eller overside. Den karakteristiske skuldertrimvinkel for en dekkstamme velges hensiktsmessig slik at det blir en tilnærmet kontinuerlig overgangs-profil mellom slitebanen og dekkstammens overside, nettopp for å unngå at det blir noen kant i sammenføyningsområdet, samtidig søkes å eliminere eller redusere ujevnheter som skyldes original-mønsteret i skulderområdet.

En rekke problemer er kjent fra konvensjonell trimming av dekkbaneskulderen. Hvis for mye materiale fjernes, f .eks. for å unngå eller redusere i størst mulig utstrekning ujevnhetene som skyldes det originale dekkmønster i skulderpartiet, kan resultatet være en for smal krone. Videre kan integriteten av dekkbanen bli uheldig påvirket ved at det blir igjen for lite materiale i skulderområdet nær ytterkantene av dekkstammens beltelag. I et slikt tilfelle vil dekkstammen få tendens til å sprekke opp eller ødelegges i skulderområdet. En skulder kan mange ganger være pålagt skulderområdet for å erstatte tapt materiale der, men slikt ubehandlet gummimateriale for anvendelse ved regummieringen fører til relativt dyre regummierte dekk, på grunn av både større materialforbruk og mer arbeid under regummieringsprosessen.

I tillegg er den oppruede skulder på dekkstammen ofte lite tiltalende rent estetisk sett, selv om den kan være god rent oppbyggingsmessig. Dette er et særlig problem når bilen som har regummierte dekk av denne type f .eks. skal brukes som en utleiebil for potensielle leietakere som kanskje ikke er vant med regummierte dekk og deres utseende.

Forhåndsbehandlede påleggingsbaner med konturformet underside har vært foreslått. En variant av topplaget hvor en hovedsakelig flat underside har avskrådde sidepartier som rager ut en vinkel fra slitebanens kanter, i den hensikt å dekke en del av dekkstammens skulderparti, er f .eks. vist i DE-OS 2642990 fra 1977. Sammenføyningen mellom den flate underside og innerflaten på de sideliggende flenser blir i dette tilfelle ganske brå, kantene vil derfor hjelpe til å sentrere slitebanen på dekkstammen ved regummieringen. I motsetning til den teknikk som fremgår av dette patentskrift har man imidlertid erfart at den brå overgang på undersiden av slitebanegummien i stedet vil forårsake at hele sammenstillingen får tendens til mindre avvik under innrettingen, og følgelig vil man ha vanskeligheter med å slipe dekkstammen til de nøyaktige dimensjoner som tilsvarer konturen av den nye slitebane, hvorved luft vil kunne innesluttes mellom slitebanen og dekkstammen, med risiko for varmgang i dekket under drift som ferdig regummiert dekk.

Mekanismer som tar sikte på å frembringe en kontur-profilert slitebane som kan regummieres på en dekkstamme uten å forårsake påkjenninger i hverken dekkstamme eller slitebane er foreslått, f.eks. viser EP 0176945 fra 1986 en prevulkanisert slitebane som er krummet både på tvers og langsetter (i omkretsretningen). Krumningsradius for slitebanens underside i tverr-retningen varierer for bedre å passe til formen av dekkstammens overside, krumningsradius er maksimum ved sentrum og avtar mot skuldrene. Krumningen i omkretsretningen tar sikte på å unngå utillatelige påkjenninger i det ferdige regummierte dekk.

US 3 283 795 fra 1966 angir en prevulkanisert og mønstret slitebane hvis underside har en tverrkurve med krumningsradius større enn krumningsradien for dekkstammens overside. En slik kontur sies å kunne sikre at den midtre del av slitebanen først kommer til å legge seg ned på midten av dekkstammen, hvorved luft ikke så lett får tendens til å innesperres mellom slitebanen og dekkstammen under påvulkaniseringen, idet sammenføyningen skjer gradvis fra senterlinjen og utover mot skulderpartiene. Utillatelige påkjenninger hevdes unngått ved å anvende en rekke slitebanesek-sjoner for å danne den komplette sammenstilling, idet hver seksjon Lkke bare er krummet i tverretningen, men også langsetter, eller /ed å innbefatte kompenseringsfolder eller -utskjæringer i bane-

mønsteret.

Det er også foreslått å unngå at påkjenninger bygges opp i det ferdig regummierte dekk ved å anvende, i stedet for en enkelt slitebane, en forhåndsstøpt endeløs ring av slitebanemateriale med en diameter i uspent tilstand, mindre enn diameteren av dekkstammen når denne er oppumpet. Erstatningsslitebanen strekkes ved påleggingen og anordnes på den forberedte dekkstamme sammen med et mellomliggende lag av bindemateriale, deretter "smettes" ringen på dekkstammen. Slitebaneringen omfatter typisk en integrert skuldervinge på hver side, ragende nedover på yttersiden av dekkstammens skuldre. Et eksempel på et slikt regummieringssystem er beskrevet i US 3 815 651 fra 1974.

Imidlertid er de kjente slitebaner konstruert for bestemte dekkstammer og er relativt intolerante for variasjoner i kronebuens bredde og radius, avvik fra spesifisert krone- eller banebredde og kroneradius vil kunne forårsake påkjenninger i det ferdig regummierte dekk i så stor grad at det går ut over drifts- og levetidsegenskapene. Følgelig trengs et større antall forskjellige slitebaner for å være klar for å regummiere de forskjellige kommersielt tilgjengelige dekkdimensjoner.

Det er følgelig et behov for en kaldvulkaniseringsprosess innenfor regummiering hvor et dekks opprinnelige nedslitte slitebane kan erstattes med en ny, og hvor samtidig en slitebane vil kunne passe på et større antall dekkstammer, f.eks. på en hel serie dimensjoner fra en dekkfabrikant, uten å skape uheldige påkjenninger i det ferdig regummierte dekk. Videre vil det være et behov for en slitebane egnet for regummiering og som etter pålegging i en hensiktsmessig prosess danner et ferdig regummiert dekk med forbedret utseende og veiegenskaper/levetid.

Ifølge oppfinnelsen er det skaffet til veie en prevulkanisert slitebane for regummiering på en dekkstamme, hvor slitebanen omfatter en såle, en ytre mønsterdel som danner den egentlige slitebane for anlegg mot veibanen og hvor mønsteret er av et bestemt utseende mellom slitebanens og det ferdige dekks skuldre, og innovervendende skjørt. Sålen innbefatter, i et tverrplan, en del av en nominell bue av forhåndsbestemt krumningsradius RTI. Slitebanens ytterste del, mønsterdelen, har en nominell bue som strekker seg mellom slitebanens skuldre og har en forhåndsbestemt krumningsradius som er lik RTI pluss en forhåndsbestemt konstant, og en gitt buelengde som blir slitebanens mønsterbredde AWT. Slitebaneskjørtene på begge sider innbefatter en generelt plan indre vegg, en indre mellomdel som forbinder innerveggen med sålen, en yttersidevegg som rager nedover og utover fra slitebanens skulder, og et endeparti som forbinder inner- og ytterveggen. Mellompartiet innbefatter i tverrsnittplanet en del av en nominell bue med en forhåndsbestemt krumningsradius RTS, idet denne krumningsradius er mindre enn RTI. Den ytre sidevegg er anordnet en bestemt vinkel a i forhold til vertikalen og slik at den del av den nominelle bue med radius RTI som strekker seg mellom skjæringene med den ytre sidevegg er av en bestemt lengde AW0D, idet denne lengde er større enn mønster-bredden AWT. Innerveggene av skjørtene er anordnet i en gitt vinkel 0 i forhold til vertikalen, og slik at den del av denne nominelle bue med krumningsradius RTI som strekker seg mellom skjæringene med de nominelle forlengelser av innerveggene får en gitt lengde AWID, idet denne lengde er mindre enn mønsterbredden AWT.

Et dekk som på denne måte blir regummiert får altså ifølge oppfinnelsen en forhåndsvulkanisert slitebane og en dekkstamme som omfatter en omkretskrone som i et tverrsnitt gjennom dekkstammens nominelle dreieakse har en bue med krumningsradius Rc og bestemt buelengde AWC. Dekkstammen innbefatter også skuldre på hver side av kronen, og hver skulder har i tverrsnittsplanet gjennom den nominelle dreieakse for dekkstammen en krumning med radius <R>cs <<><R>c

En foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen beskrives her, med støtte i de tilhørende tegninger hvor samme henvisningstall går igjen på tilsvarende elementer, og hvor fig. 1 viser et skjematisk oversiktsbilde av en dekkstamme gjennomskåret på tvers og forberedt ifølge oppfinnelsen med et lag bindemateriale og en forhåndsbehandlet slitebane ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser skjematisk en slitebane ifølge oppfinnelsen og med de forskjellige avstander og lengder indikert, fig. 3 viser skjematisk skjørtet på slitebanen og detaljer ved dette, og fig. 4 viser skjematisk et perspektivriss av et regummiert dekk i samsvar med oppfinnelsen.

Det henvises først til fig. 1 hvor det vises en for-behandlet (dvs. prevulkanisert) erstatningsslitebane 10, og et lag av forberedt forbindelsesmateriale 11, såsom buffergummi før herding, innbefattet et lavtemperaturherdende vulkaniseringsmiddel og et akselerasjonsmiddel, her kalt en akselerator. Disse elementer er tilpasset feste til en dekkstamme 12 i en kaldvulkaniseringsprosess. Dekkstammen 12 omfatter en krone 14 som på begge sider går over i et skulderparti 18 på hver side av dekkstammen og utenforliggende sidevegger 16, dekkstammen omfatter også et konvensjonelt beltelag 17 under selve kronen 14. Som det vil bli forklart, har kronen 14 og skulderpartiene 18 en særskilt utforming som er fremkommet ved sliping/oppruing.

Overflaten på dekkstammens 12 krone 14 slipes så ned under oppruing for å gi en buet form på tvers av stammens omkrets. Den buede form gis en krumningsradius Rc (kroneradien) som generelt tilsvarer den øvre kontur på beltelaget 17, den kontur som er på oversiden av det øverste belte, nemlig en viss høyde, f.eks. ca. 2, 5 mm over dette, dette er kjent innenfor regummieringsteknikken. Buelengden ved kroneradien Rc mellom kronens skulderpartier defineres her som kronebuelengden AWC og fastlegges på forhånd. Kroneradien Rc og kronebuelengden AWC er karakteristiske for dekkstammer som kommer fra bestemte dekktyper, stammen fra hver type nytt dekk har en karakteristisk kroneradius og kronebuelengde.

I samsvar med ett aspekt ved oppfinnelsen og ikke i strid med den generelle forutsetning at varmen som utvikles er direkte proporsjonal med materialmengden i dekket, er dekkstammens 12 skuldre 18 konturformet som konvekse buer med forhåndsbestemt "nedslipt" skulderradius Rcs hovedsakelig mindre enn kroneradien Rc. Skulderradien velges i samsvar med flere faktorer: 1. For å sikre at tilstrekkelig materiale blir værende igjen på dekkstammen ved endene av beltelaget uten å forårsake tilleggsoppvarming ved kjøring med det regummierte dekk; 2. For å gi materialunderlag for slitebanens 10 mønster utenfor dekkstammens 12 krone 14 (fortrinnsvis i samsvar med slitebanebredden for det nye dekk som dekkstammen 12 er kommet fra) uten å forårsake tilleggsoppvarming av det regummierte dekk; 3. For å kunne oppta både radiale og siderettede krefter i slitebanen 10, særlig krefter som dekket utsettes for ved fler-akselbruk og rask kurvekjøring, 4. For å gjøre dekket tolerant for mindre forskjeller fra sentrum av slitebanen 10 og dekkstammen 12, og 5. Lette anvendelsen av en slitebane 10 for regummiering, egnet for bruk også på dekkstammer med en annen karakteristisk kroneradius.

For dekkstammer som i nedslitt tilstand har en kroneradius fra 50,8 - 81,3 cm, vil en radius Rcs være egnet innenfor området 7,9 - 41,3 mm, et typisk eksempel kan være 25 mm.

Slitebanen 10 gir ved regummiering en ny dekkbredde som tilsvarer den for slitebanen på et nytt dekk med dekkstamme 12, og den nye slitebane vil være istand til å oppta sidekrefter som forventes for regummierte dekk. Samtidig er slitebanen 10 relativt tolerant overfor mindre senterawik under installasjonen (dvs. avvik mellom midten av slitebanen og midten av dekkstammen), og oppfinnelsens slitebane vil kunne monteres på dekk med forskjellig kroneradius (innenfor visse grenser), uten at det derved er noen risiko for uheldig temperaturøkning under dekkets bruk.

Slitebanen 10 er konstruert for å kunne brukes med en dekkstamme 12 hvis forhåndsbestemte nominelle kronebuelengde AWC og kroneradius Rc i nedslipt tilstand ligger innenfor et gitt omfang. Kroneradien Rc for den nedslipte dekkstamme er karakteristisk for den bestemte dekktype som dekkstammen kommer fra og varierer fra dekk til dekk. Imidlertid kan en felles forhåndsbestemt kronebuelengde tilpasses dekkstammer som kommer fra forskjellige typer nye dekk (nye dekk innenfor en gitt dekkserie) selv om disse dekk har forskjellig kroneradius, særlig når dekkstammens skuldre er utformet som konvekse buer på samme måte som den bue skulderen 18 skal kompensere for, dvs. variasjoner innenfor konfigurasjonen av dekkstammens beltelag. Dekkstammens kronebuelengde AWC velges fortrinnsvis for tilnærming til slitebanebredden for det nye dekk som stammen er tatt fra. I praksis velges buelengden lik gjennomsnittet for slitebanebreddene for en serie dekk fra hvilke dekkstammen 12 er tatt.

Det henvises nå til fig. 1, 2 og 3, hvor det fremgår at slitebanen 10 omfatter et ytre slitebaneparti 20 med et bestemt gripemønster 23 mellom slitebanens kanter 21, en såle 22 eller underside, og skjørt 24 på hver side. Hvert skjørt 24 omfatter en ytre sidevegg 26, en skjørtspiss 28, en innervegg 30 og et krumt mellomparti 32.

Det ytre slitebaneparti 20 som er beregnet til å ligge an mot veibanen og er vist skjematisk på fig. 2 og 3 (uten dekk-mønster) er bygget over en nominell bue som strekker seg mellom skuldrene 21 og har en gitt radius som kan kalles slitebanens ytterradius RT0 og en bestemt lengde, slitebanens buelengde eller mønsterbredde AWT. Slitebanemønsteret går mellom den nominelle bue med radius RT0 og over hele mønster- eller slitebanens mønsterbredde AWT. I enkelte anvendelser behøver ytterflaten av det ytre slitebaneparti 20 imidlertid ikke være sirkulært krummet i bue, f .eks. kan tykkelsen av slitebanepartiet 20 variere over avstanden fra sentrum eller lokalt i nærheten av skuldrene.

Sålen 22 på undersiden av det ytre slitebaneparti 20 i slitebanen 10 følger en nominell bue 22A (fig. 2) som går konkavt sett fra dekstammen 12 og har forhåndsbestemt radius, nemlig slitebanens innerradius RTI. Sålen 22 går på hver side over i skjørtet 24 via det krumme mellomparti 32.

Sålens radius, innerradien RTI velges slik at slitebanen 10 kan monteres på dekkstammer med et større omfang kroneradier i nedslipt tilstand, dvs. i samsvar med den typiske kroneradius som støtes på i en serie dekk for hvilke den aktuelle slitebane 10 er tenkt benyttet ved regummiering. F.eks. kan nye dekk med en banebredde (definert som lengden av en bue fra den ene kant av slitebanen til den motliggende) på omtrent 8 tommer typisk ha kroneradius for nedslipt dekk, på mellom 500 og 650 mm. Man har funnet at en slitebane 10 ifølge oppfinnelsen og med innerradius RTI midt i dette område, f.eks. med verdien 559 mm kan monteres på dekkstammer fra denne serie uten at det frembringes uaksepterbar varme eller påkjenninger av annen art i det ferdig regummierte dekk, uavhengig av omfanget av kroneradier for den nedslipte dekkstamme.

Mønsterbredden AWT (lengden av den nominelle slitebanebredde mellom dennes skuldre 21) velges tilsvarende kronebuelengden AWC på dekkstammen 12 og følgelig tilsvarende dekkbredden for et nytt dekk i den serie som dekkstammen 12 er tatt fra. Ved å sette mønsterbredden lik kronebuelengden sikres at man får tilstrekkelig underlag for kantene av slitebanens ytre parti 20. Slitebanens ytterradius RT0 velges lik sålens innerradius RT1 pluss en konstant som tilsvarer f.eks. 19 mm.

Skjørtene 24 både forbedrer utseendet av det regummierte dekk og gir øket pålitelighet og levetid (kjørelengde) for dekket. F.eks. i anvendelser som krever flere dekk på samme aksel, vil skjørtet 24 beskytte dekkstammens skulder 18 ved kurvekjøring. Dette gir tendens til øket levetid for dekkstammen 12. Skjørtet 24 gir solid feste til slitebanens kanter 21 slik at slitebanen 10 får en tverrsnittsprofil som tilsvarer profilen av et nytt dekk. Dette gir det regummierte dekk lengre levetid og større kjørelengde.

De ytre sidevegger 26 og innerveggene 30 på skjørtet 24 er fortrinnsvis plane og er angitt som rette linjer i tverrsnittet. De ytre sidevegger 26 og innerveggene 30 rager nedover og utover fra kanten 21 av slitebanen hhv. det krumme mellomparti 32 og danner den forhåndsbestemte vinkel 6 hhv. a med vertikalen. Vinklene velges ut fra den bestemte mønsterbredde AWT, skjørtenes 24 lengde, den spesielle serie dekkstammer som slitebanen 10 skal benyttes på, og den særlige anvendelse som det regummierte dekk skal konstrueres for. Vinkelen 0 for innerveggene 30 ligger fortrinnsvis innenfor 25 - 40°, særlig innenfor 30 - 35°, helst 32° for en skulderradius Rcs for dekkstammen, på 25 mm. Vinkelen a for sideveggen 26 er fortrinnsvis innenfor området 25 - 5°, helst innenfor området 20 - 12°, gjerne 16°.

Den relative anordning av sidevegg 26 og innervegg 30 er slik at lengdene av de nominelle buer for innerradius er tilsvarende de bestemte verdier for mønsterbredden AWT: en ytre buebredde AW0D, nemlig den del av den nominelle bue 22A som strekker seg mellom skjæringene 34 med skjørtets 24 sidevegger 26, AW0D velges til en verdi som er større enn mønsterbredden AWT, og det fastlegges en indre buelengde AWID som angir den del av den nominelle bue 22A som strekker seg mellom det sted på hver side av dekkstammen hvor dennes profil avviker fra den nominelle bue 22A, og AWID velges til en verdi som er mindre enn mønsterbredden AWT.

Nærmere bestemt er den ytre buelengde AW0D lik mønster-bredden AWT pluss en konstant Kx (AW0D = AWT + Kx), og den indre buelengde AWID settes lik mønsterbredden AWT minus en konstant K2 (AWID<=> AWT - K2). Følgelig blir AWID = AW0D - <K>3, hvor K3 = Kx<+> K2.

Konstantene Kx og K2 velges i samsvar med mønsterbredden AWT og den bestemte serie dekkstammer 12 som slitebanen 10 skal benyttes sammen med. Konstanten Kx er passende innenfor området 4,7 - 19 mm, særlig innenfor området 6,3 - 19 mm, helst 9,5 mm. Konstanten K2 er passende innenfor området 1,6 - 6,3 mm, særlig innenfor området 3,2 - 6,3 mm, helst 4,0 mm. Konstanten K3 vil følgelig ligge innenfor området 6,3 - 25 mm, særlig innenfor området 9,5 - 25 mm, helst 13,5 mm.

Slik det best fremgår av fig. 3 er avstanden mellom en linje som strekker seg langs innerveggen 30 og går normalt på skjæringen 34 mellom den nominelle bue 22A (med radius og sideveggen 26, lik en forhåndsbestemt avstand Dt, denne avstand ligger gjerne i området 2,2-9 mm, fortrinnsvis i området 3,4 - 9 mm, helst er den 5,9 mm.

Veggene 26 og 30 på skjørtene 24 rager ned en bestemt vertikal avstand på undersiden av sålen 22, denne avstand kan kalles Hs og måles fra skjæringen 34. Skjørtenes spiss 28 danner forbind-elsen mellom veggene 26 og 30. Avstanden Hs er fortrinnsvis innenfor 6,3 - 50 mm, et typisk eksempel vil være 15,3 mm. Skjørtspissen 28 er også fortrinnsvis plant avskåret slik at det dannes et punkt eller en kort, rett linje i tverrsnittet, den korte linje vil ha en gitt lengde Dc, lengden kan fortrinnsvis være i området 0-3,2 mm, særlig nær 0. Et typisk eksempel kan være 1,6 mm.

Det krumme mellomromparti 32 i overgangen til skjørtet 24 gir en jevn overgang fra sålen 22 til innerveggen 30 og følger en gitt krumningsradius RTS som velges slik at det unngås ujevnheter som skyldes den opprinnelige slitebane, samtidig som monteringen av vulkaniseringsmassen lettes. Radien RTS vil fortrinnsvis ligge i området 12,7 - 38,1 mm, et typisk eksempel kan være 19 mm.

Forskjellige dimensjoner for foretrukne utførelsesformer av slitebaner 10 for dekkstammer som tilsvarer de nominelle dekk-bredder 8; 8,5; 9; 9,5; 10,5 og 11,5 tommer (tilsvarende hhv. 205, 215, 225, 240, 265 og 290 mm) er som et eksempel gitt i den etter-følgende Tabell A. Disse dekkdimensjoner er de som markedsføres av Bandag, USA, og i samme tabell angis de parametre som fremgår av beskrivelsen (samtlige dimensjoner er i tabellen anført i mm).

Den nye slitebane 10 kan fremstilles ved å støpe uvulkani-sert gummimateriale i en vulkaniseringspresse, f .eks. kan slitebanen utformes i en todels støpeform hvis "hunndel" har slitebanemønsteret og den ytre del av skjørtene 24, mens "hanndelen" fastlegger sålen 22 og de indre deler av skjørtene 24. En slik anordning letter fremstillingen av slitebaner med forskjellig mønster. Det ytre slitebaneparti 20 kan ved denne prosess utformes med et hvilket som helst konvensjonelt mønsterdesign.

Som generelt vist på fig. 4 festes slitebanen som skal regummieres på dekkstammen 12 til dette slik at det dannes et ferdig sammensatt regummiert dekk 38. Dekkstammen 12 profileres, fortrinnsvis ved mekanisk nedsliping og rubbing, til den får sin karakteristiske kroneradius Rc, og slik at den får den forhåndsbestemte kronebuelengde AWC og skulderradius Rcs for å passe til den pålagte slitebane 10. Sammenføyningsmaterialet 11 mellom slitebanen 10 og dekkstammen 12 legges inn ved vulkaniseringen, og sålen 22 legges vanligvis i flukt med kronen 14 og skjørtene 24 slik at disse kommer til å ligge rett over skuldrene 18. Det ferdige dekk 38 vulkaniseres fortrinnsvis ved kaldvulkanisering.

Oppfinnelsens regummierte dekk 38 vil vise seg fordelaktig på flere måter: Erstatningsslitebanen er tilpasset originaldekkets slitebanebredde, det har gode slitasjeegenskaper takket være den gummiblanding som er valgt, nominelle forskjeller i dekkstørrelse ved avvik i produksjonen, bl.a. som følge av forskjellige dekk-fabrikanter, vil kunne opptas uten at det oppstår ødeleggende påkjenninger i det ferdig regummierte dekk 38, påkjenninger på slitebanens 10 skjørt 24 reduseres på grunn av godt samsvar mellom fasongen av den dekkstamme som pålegges og selve slitebanen, og i tillegg har det ferdig regummierte dekk forbedret utseende og er lett merkbart. Det siste fortrinn kommer som følge av at skjørtene 24 i hovedsaken dekker skuldrene 18 og kan strekkes ned et stykke langs dekkstammens 12 sidevegg 16. Dette tillater også nesten full fjerning av alle rester av det tidligere mønster fra dekkstammen, hvorved i hovedsaken alle de avslipte områder på denne blir dekket av den nye slitebane 10.

Oppfinnelsens slitebane 10 gir også fordelen av elimi-nering eller reduksjon av det oppløft som kan skyldes siderettede krefter og som kjennes som et problem ved bruk av tidligere tek-nikkers toppregummieringer. Et eksempel kan være flerakselan-vendelser hvor krappkurvekjøring kan forårsake at sideprofilen av konvensjonelt regummierte dekk kan få tendens til å rulles av under drift. Slike avrullingstendenser vil reduseres ved bruk av oppfinnelsens slitebane 10.

Det vises på ny til fig. 1 og 4, og det skal anføres at slitebanen 10 også kan omfatte spesielle langsgående skulderspor 40 (decoupler grooves) i det ytre slitebaneparti 20. Slike spor 40 brukes i nye dekk for å hjelpe til å redusere ujevn slitasje i det ytre skulderparti, virkningen oppnås særlig ved at det på utsiden av det langsgående spor 40 dannes en smal ribbe 42 som under drift blir presset mot den innenforliggende, bredere mønsterlamell 44 og støtter denne samtidig som den virker som en hindring mot at lamellen 44 blir særlig slitt under kurvek j ør ing. Ytterkanten av mønsterlamellen 44 opprettholdes derfor relativt rettvinklet. Langsgående skulderspor av den type som er vist på fig. 1 og 4 med henvisningstallet 40 har imidlertid ikke vært i utstrakt bruk i regummierte dekk. Slike spor tjener i tillegg til ytterligere avlastning overfor mulige påkjenninger i det ferdige dekk og forårsaket av nettvevspenninger under regummieringen, idet skjørtet 24 tillates å berøre skulderen 18 på dekkstammen.

Det er klart at beskrivelsen som gjelder dekk med spesielle dimensjoner, ikke skal forstås begrensende, men oppfinnelsen vil kunne gjelde ethvert dekk med enhver dimensjon. Modifikasjoner kan videre tenkes, oppfinnelsens ramme vil kun være begrenset av de etterfølgende patentkrav.

Claims (21)

1. Prevulkanisert slitebane (10) for regummiering av en dekkstamme (12) og omfattende: en såle (22) med en midtre hoveddel, en slitebaneskulder (21) på hver side av hoveddelen, et ytre slitebaneparti (20) med et gripemønster (23) som aksialt strekker seg ut mot slitebaneskuldrene og omfatter lameller (44) og mellomliggende spor (40) som radialt når inn til en indre massiv del i hoveddelen, og et slitebaneskjørt (24) som fra hver slitebaneskulder (21) rager nedover og nederst avsluttes i en skjørtspiss (28) som kan danne en smal endeflate, idet slitebaneskjørtet (24) på innsiden har en tilnærmet plan innervegg (30) som danner en gitt vinkel 9 med vertikalen, og på yttersiden har en utovervendende sidevegg (26) som danner en vinkel a med vertikalen, KARAKTERISERT VED at sålen ( 22 ) mellom skjørtene (24) og undersiden av hoveddelen har et krumt overgangsparti (32) som i et tverrsnitt følger en del av en nominell overgangssirkelbue med forhåndsbestemt krumningsradius RTS mindre enn krumningsradien Rri av den tilsvarende nominelle indre sirkelbue (22A) av sålens (22) hoveddel, at det ytre slitebaneparti (20) i et tverrsnittsplan følger en nominell ytre sirkelbue hvis krumningsradius RT0 er lik krumningsradien RTI pluss en forhåndsbestemt konstant og hvis buelengde AWT mellom slitebaneskuldrene (21), hvilken buelengde tilsvarer slitebanens bredde, gis en bestemt verdi, at skjørtenes (24) sidevegg (26) skjærer forlengelsen av sålens nominelle indre sirkelbue (22A) med radius RTI på hver side av hoveddelen slik at buelengden AW0D mellom sideveggene (26) av denne sirkelbue får en bestemt verdi som er større enn AWT, og at skjørtenes innervegg (30) i en forlengelse oppover på hver side av slitebanen skjærer den indre sirkelbue (22A) innenfor slitebaneskulderen (21), slik at buelengden AW1D av sirkelbuedelen innenfor skjæringene blir mindre enn slitebanens fulle bredde AWT.

2. Slitebane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at AW0D er lik AWT pluss en første forhåndsbestemt konstant Klr og at AWID er lik slitebanens fulle bredde AWT minus en andre forhåndsbestemt konstant K2.

3. Slitebane ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at konstanten Kx ligger innenfor området ca. 4,7-19 mm, mens konstanten K2 ligger innenfor området ca. 1,6-6,3 mm.

4. Slitebane ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at konstanten Kx er omtrent lik 9,5 mm, mens konstanten K2 er omtrent lik 4,0 mm.

5. Slitebane ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den indre buelengde AW1D er lik den ytre buelengde AW0D minus en tredje, forhåndsbestemt konstant K3, og at denne konstant K3 ligger innenfor området ca. 6,3 - 25 mm.

6. Slitebane ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at konstanten K3 ligger innenfor området ca. 9,5 - 25,4 mm.

7. Slitebane ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at konstanten K3 er tilnærmet lik 13,5 mm.

8. Slitebane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at krumningsradien RTS er innenfor området ca. 13 - 38 mm.

9. Slitebane ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at krumningsradien RTS er tilnærmet lik 19 mm.

10. Slitebane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at vinkelen 0 for innerveggene er innenfor området ca. 25 - 40°.

11. Slitebane ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at vinkelen 0 er innenfor området ca. 30 - .35°.

12. Slitebane ifølge krav 1 eller 11, KARAKTERISERT VED at vinkelen 0 er tilnærmet lik 32°.

13. Slitebane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at vinkelen a er innenfor området ca. 5 - 25°.

14. Slitebane ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at vinkelen a er innenfor området ca. 12 - 20°.

15. Slitebane ifølge ett av kravene 1, 12 eller 14, KARAKTERISERT VED at vinkelen a er tilnærmet lik 16°.

16. Slitebane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at skjørtenes (24) innervegg (30) og sidevegg (26) rager nedover fra sålen (22) en avstand Hs på ca. 6,3 - 50 mm.

17. Slitebane ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED at avstanden Hs er tilnærmet 15,3 mm.

18. Slitebane ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at spissen (28) nederst på skjørtet (24) danner en tilnærmet plan omkretsflate som i et tverrplan gir en kort, rett linje, og/eller at denne rette linje er så kort at den tilnærmet utgjør et punkt.

19. Slitebane ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at skjørtet (24) øverst har en tykkelse som kan defineres som avstanden Dt mellom dets innervegg (30) og ytterside (26), målt langs normalen på det krumme overgangsparti (32), og at størrelsen av denne avstand Dt er i området ca. 2,2 - 9 mm.

20. Slitebane ifølge krav 19, KARAKTERISERT VED at avstanden Dt er mellom ca. 3,4 og ca. 9 mm, særlig lik ca. 5,9 mm.

21. Regummiert dekk bestående av en dekkstamme (12) og en prevulkanisert slitebane (10) lagt utenpå denne, hvor dekkstammen omfatter en dekkstammeskulder (18 ) på hver side av en omkretskrone (14), hvor den prevulkaniserte slitebane (10) omfatter en såle (22) med en midtre hoveddel og innrettet for feste til kronen (14); en slitebaneskulder (21) på hver side av hoveddelen, et ytre slitebaneparti (20) med et gripemønster (23) som aksialt strekker seg ut mot slitebaneskuldrene og omfatter lameller (44) og mellomliggende spor (40) som radialt når inn til en indre massiv del i hoveddelen, og et slitebaneskjørt (24) som fra hver slitebaneskulder (21) rager nedover og nederst avsluttes i en skjørtspiss (28) som kan danne en smal endeflate, idet slitebaneskjørtet (24) på innsiden har en tilnærmet plan innervegg (30) som danner en gitt vinkel 9 med vertikalen, og på yttersiden har en utovervendende sidevegg (26) som danner en vinkel a med vertikalen, KARAKTERISERT VED at sålen (22) mellom skjørtene (24) og undersiden av hoveddelen har et krumt overgangsparti (32) som i et tverrsnitt følger en del av en nominell overgangssirkelbue med forhåndsbestemt krumningsradius RTS mindre enn krumningsradien RTI av den tilsvarende nominelle indre sirkelbue (22A) av sålens (22) hoveddel, at det ytre slitebaneparti (20) i et tverrsnittsplan følger en nominell ytre sirkelbue hvis krumningsradius RT0 er lik krumningsradien KII pluss en forhåndsbestemt konstant og hvis buelengde AWT mellom slitebaneskuldrene (21), hvilken buelengde tilsvarer slitebanens bredde, gis en bestemt verdi, at skjørtenes (24) sidevegg (26) skjærer forlengelsen av sålens nominelle indre sirkelbue (22A) med radius RTI på hver side av hoveddelen slik at denne bues lengde AW0D mellom sideveggene (26) blir gitt og større enn AWT, og at skjørtenes innervegg (30) i en forlengelse oppover på hver side skjærer den indre sirkelbue (22A) innenfor slitebaneskulderen (21), slik at sirkelbuedelen innenfor skjæringene får mindre buelengde AWID enn slitebanens fulle bredde AWT.