NO180111B - Dukforsterket materiale og anvendelse av dette til ulike industrielle formål - Google Patents

Description

Foreliggende angår et dukforsterket materiale av den art som består av en produktmatriks, fortrinnsvis i form av gummi eller plast med en innlagt maskeformet duk, slik at det tilveiebringes et armert eller forsterket produkt for industriell anvendelse, f.eks. i forbindelse med radiatorslanger for motorkjøretøyer. Oppfinnelsen angår spesielle anvendelser av det dukforsterkete materialet ifølge oppfinnelsen.

Forsterkete eller armerte produkter, så som radiatorslanger og armerte dukprodukter, utsettes ofte for høye temperatu-rer, både under produksjon og utforming, og senere også under bruk. Under bruk er det vanlig at dukproduktet splittes opp, varmebehandles og/eller at det benyttes tekstiler og/eller bindemidler.

Et dukforsterket materiale er ofte sammenbygget med en herdbar gummi- eller plastmatriks. Slike produkter bør i mange tilfeller være målbestandige og bør ikke forvrenges eller anta et annet utseende ved strekking eller strekkbelast-ninger.

De fleste vevete dukmaterialer som brukes i industrien i forbindelse med slik anvendelse, har et last- eller kraftopp-tagende varp og veft, og vil derfor normalt ikke fordreies under strekkbelastning i den ene eller annen retning. Mange tekstilduker er imidlertid ikke særlig målbestandige når de forlater eller frigjøres fra produksjonsmaskinenes kontroll-mekanisme, og vil derfor lett fordreies eller forvrenges når de strekkes i langsgående eller tversgående retning. Slike duker foretrekkes i enkelte tilfeller som forsterkningsmater-ialer, fordi de tilrettelegger utforming og tilpassing ved fremstilling av det sammensatte eller endelige produkt, f.eks. radiatorslanger.

En bilradiator-kjøleslange og en metode for dens fremstilling beskrives i US-A-4242296. Det er åpenbart tilfellet at forsterkningsduken bare tillater at slangematerialet defor-meres i en begrenset grad. Slangen produseres ved å bruke et første ekstrusjonshode (utpressingshode), for å oppnå en indre slangedel på hvilken forsterkningsduken påføres, og et annet ekstrusjonshode for å produsere en ytre slangedel på duken. Når den andre slangedelen påføres vil duken strekkes. Når slangematerialet bøyes kan forsterkningsduken bare strekkes til en viss grad, slik at bøyningsradiusen må være stor.

EP-A-0100573 beskriver en metode for å forme en slange av materiale som innbefatter en forsterkningsduk, og herding av materialet til den ønskede formen. Imidlertid fremgår det at når slangen bøyes, vil ikke duken strekke seg så mye som det kan være ønskelig og vil derfor sprekke, hvorpå slangens vegg også kan sprekke/briste på utsiden av bøyen. Hvis forsterk-ningsduken ikke revner, vil innsiden av bøyen foldes: det innvendige tverrsnittet til røret vil derfor vri seg.

GB-A- 2117418 angår et tekstilmateriale med vanlige tversgående renningstråder og langsgående vefttråder, og som i tillegg er utstyrt med to sett skråttgående kryssende tråd-sett, som er innvevet i renningen og veftet, slik at materialet innbefatter ialt fire ulike tekstilgarn. Hensikten med dette er å tilveiebringe et tekstilmateriale som oppviser spesiell styrke like overfor trykk eller belastning i alle retninger, og som også oppviser forbedret fleksibilitet og slitestyrke.

DE-A-2314172 viser et vevet materiale som består av ett sett langsgående tråder eller veft, samt et sett innvevete tråder som løper på skrå i 60° i forhold til veftet. Trådene i materialet sammenfestes hensiktsmessig med et bindemiddel. Dermed kan oppnås et forsterket mattemateriale med forbedret utnyttelse av enkelttrådenes styrke.

Hvis en konvensjonell forsterket eller armert duk kan strekkes i langsgående retning tilstrekkelig til å tillate bøyning av slangen, er det sannsynlig at duken vil bli struk-ket under fremstilling av en slangé, noe som resulterer i en orientering eller formforandring av duken. Dukens strekkstyrke eller bredde kan derved endres på uønsket måte, f.eks. ved å redusere eller flytte overlappingen mellom dukens kanter som definerer et ringformet rom i slangen i herdningsfasen, med andre ord, slanges egenskaper påvirkes før produktet er ferdig fremstillet. Den forsterkete duken vil med andre ord ikke ha den ønskede grad av målbestandighet.

Et viktig formål for foreliggende oppfinnelse er å unngå de ulemper som er beskrevet ovenfor. Et spesielt formål med foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe et dukforsterket materiale som kan motstå dekrefter som materialet påføres når det blir brukt som en forsterkning eller armering i et sammensatt produkt, og som bare strekkes i begrenset grad under denne fremstillingsprosedyren, men som samtidig tillater at produktet kan bøyes til ønsket form, mens dukens forsterk-ningsfunksjon opprettholdes.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et nytt dukforsterket materiale som særmerkes ved at det benyttes stabiliseringsmidler hvis effekt kan reduseres eller opphøre. Forsterkete eller armerte produkter, f.eks. av typen beskrevet ovenfor, og som består av en slik forsterket duk, kan derved fremstilles fra en målbestandig duk, og produktet kan senere behandles eller håndteres slik at stabiliseringsmidlet reduseres eller ødelegges in situ, samtidig som en får et formbart produkt.

Det dukforsterkete materialet ifølge oppfinnelsen består av en produktmatriks, fortrinnsvis i form av gummi eller plast, med en innlagt maskeformet duk, idet nettduken fortrinnsvis er vevet eller varpstrikket, og idet filamenttrådene som definerer den vevete duk, henholdsvis maskestavene som definerer den varpstrikkete duk, har en vinkel på 40° til 70° med hensyn til den langsgående retningen av duken, og hvor det foreligger et stabiliseringsmiddel, og det dukforsterkete materialet ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at stabiliseringsmidlet består av parallelle, i alt vesentlig uelastiske tråder som er forbundet med duken, hvilke tråder består av et termoplastmateriale med høy utgangsmodul, så som polypropylen, polyetylen eller nylon, og hvilke tråder således har en særskilt spesifisert begrenset strekkstyrke av slik størrelsesor-den at virkningen av trådene som stabiliseringsmiddel vil reduseres eller opphøre, f.eks. ved brudd eller ødeleggelse uten at den maskeformete duken forøvrig påvirkes, når materialet tas i bruk og utsettes for strekk eller bøyning.

Fibertykkelsen eller den såkalte dtex-verdi kan innenfor visse grenser være av i og for seg sekundær betydning, men det er av primær betydning at det trådformete stabiliseringsmidlet har en særskilt spesifisert begrenset strekkstyrke i relasjon til øvrige opptredende parametre, slik at trådene ikke ryker under produktets fremstilling, idet dette kan medføre at forsterkningsmaskene forvrenges. Men senere, når materialet tas i bruk, og derigjennom utsettes for strekk eller bøyning, kan det trådformete stabiliseringsmidlet, også benevnt som bæretrådene, reduseres eller ryke.

En fagmann på området som blir gjort kjent med oppfinnelsen og de opplysninger som gis i følgende beskrivelse, vil uten vanskelighet, eksempelvis gjennom forsøk, fastlegge fibertykkelsen eller den såkalte dtex-verdien og den strekkstyrke trådene bør ha for å oppnå det forønskete, nemlig å unngå en forvrengning av materialet under produktets fremstilling, f.eks. ved ekstrusjon. Stabiliseringsmidlets strekkstyrke må selvsagt avpasses etter styrken av den forsterkete maskeformete duken, de karakteristiske egenskapene til produktmatriksen, tykkelsen av produktmatriksen osv. Å angi en bestemt titer-verdi er ikke mulig, fordi denne vil bero på en rekke parametre, enkelte av hvilke er nevnt foran.

En viktig fordel med det dukforsterkete materaielet ifølge oppfinnelsen er at det kan fremstilles uten at det oppstår forvrengning eller distorsjon av maskene eller duken i materialet, hvorved bibeholdes materialets mekaniske og hånd-teringsmessige egenskaper. Videre er det mulig å forme produkter som fremstilles av slike dukforsterkete materialer uten at det oppstår deformasjoner i dukmaterialet fordi virkningen av stabiliseringstrådene reduseres eller opphører.

Ved en utførelsesform for oppfinnelsen innbefatter de parallelle trådene et bindemiddel.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nedenfor ved hjelp av eksempel med referanse til vedlagte tegninger, hvor: Figur 1 er et skjematisk sidesnitt av et apparat som brukes ved produksjon av et sammensatt produkt ifølge oppfinnelsen;

figur 2 er et skjematisk snitt av en del av en duk som konkretiserer oppfinnelsen;

figur 3 er et annet snitt av en duk som konkretiserer

oppfinnelsen;

figur 4 viser en detaljert del av duken i fig. 3;

figur 5 er et skjematisk snitt av en annen duk som konkretiserer oppfinnelsen;

figur 6 er et diagram som viser egenskapene til en duk

ifølge oppfinnelsen, og

figur 7 er et annet diagram som viser egenskapene til en duk ifølge oppfinnelsen.

Hensiktsmessige basisduker som brukes i oppfinnelsen kan være av konvensjonell nettmasketype. De kan være ikke-vevet, som oppnås ved å legge filamenter (tynne tråder) fra to retninger, f.eks. med en konstruksjon av Stabilon- eller Chavanoz-typen. Foretrukne nettmaskeduker (maskevare) er vevet eller fortrinnsvis knyttet sammen. De kan også produseres ved et skrått varp og veft ved spiraloppsplitting av en rørformet duk som er vevet på en sirkulær vev eller vevet dobbelt på en flat vev. Eksempler på hensiktsmessige materialer er aramider, bomull, rayon, polyester, polyamid, PVA, PVDF og ethvert annet kjent filamentsystem. Dukvaren er av et materiale som har en grad av strekkbarhet i én eller begge retninger.

I en utgave av oppfinnelsen er basisduken stabilisert ved innsetting av en langsgående bæretråd i duk-konstruksjonen. Bæretråden kan være et trådformet materiale med liten styrke, men med tilstrekkelig styrke til å føre duken gjennom oppsplitting og produksjon av f.eks. en slange i herdefasen, uten å vri seg. Når den stabiliserende duken innlemmes i et sammensatt produkt som krever utforming, f.eks. en radiator-kjøleslange, vil bæretråden lett kunne ryke eller passere sitt flytepunkt hvis nødvendig oppvarming utføres, og således kan formingsoperasjonen finne sted.

Bæretråden kan bestå av et termoplastmateriale med en høy utgangsmodul og høy forlengelse utover dens flytegrense. Dette materialet kan eller kan ikke smelte under påfølgende behandling, f.eks. størkning av gummi. Materialets termo-plastisitet kan utnyttes ved produksjon av den stabiliserte duken for å holde dukens nettmaskevinkel på en ønsket verdi. Et passende termoplastisk materiale smelter ved minst 125°C, ved minst 150°C eller ved minst 165°C. Polypropylen, polyetylen eller nylon som smelter ved lav temperatur foretrekkes.

Bæretråden kan bindes til nettmaskeduken på enhver ønsket måte, f.eks. ved klebing og/eller ved sying. Sying kan spesielt være passende for en innlagt nettmaskeduk.

I en annen utgave av oppfinnelsen er det i basisduken anvendt et system som "låser" duken. Igjen vil dette tjene til å fremskaffe en ønsket nettmaskevinkel. Eksempler på anvendelsesmetoder er punkt-belegging, pulver-belegging og andre anvendelser av en bindingsblanding. Slike blandinger er f.eks. en lateks, en resorcinolformaldehydlateks-blanding, en PVC plastisol eller ethvert annet klebesystem. Bindingen er tilpasset slik at den er frigjørbar under gitte forhold.

Binding eller andre stabiliseringsmidler kan frigjøres

ved en gitt temperatur eller under andre forhold. For eksempel kan frigjøringen være kjemisk aktivert, f.eks. ved å innbefat-te et materiale som gir et middel som påvirker stabiliserings-midlene under visse forhold. Et slikt materiale kan innlemmes i duken eller i bindemidlet som forsterkes av duken.

Et produkt ifølge oppfinnelsen kan lages ved hjelp av vanlig kjente metoder, f.eks. separat ekstrudering av to lag av utpressbart bindemateriale og innføringen derimellom av den forsterkede duken. Produktet er fortrinnsvis i form av et rør eller en slange, men det vil fremgå at oppfinnelsen er like anvendelig for produksjon av andre produkter, slik som kabler, polstringer, støvler og annet fottøy, taktekkingsmateriale eller telt-forsterkningsmateriale, og sykkeldekk. Generelt er oppfinnelsen hensiktsmessig for bruk i tilfeller hvor produktet må bøyes gjennom en bue eller på annen måte defor-meres til en ønsket form. Forming kan være tilstrekkelig for å fremskaffe et stabilt produkt: hvis nødvendig kan størkning eller vulkanisering følge etter.

En slange ifølge oppfinnelsen kan eksempelvis produseres ved å ekstrudere materiale fra første og andre koaksiale ekstrusjonshoder og kontinuerlig tilførsel av et bånd av stabilisert forsterket duk mellom hodene. Båndet påføres slik at dets langsgående kanter er tilstøtende eller overlappende, og båndet påføres på det indre laget av

ekstrudert materiale. Forsterkningsduken bør fortrinnsvis ha en tilstrekkelig åpen struktur, slik at materialet eller materialene som ekstruderes gjennom de koaksiale hodene kan strømme sammen gjennom duken.

Den stabiliserte, forsterkede duken har en elastisitetsmodul som er relativt høy, og således en lav grad av strekkbarhet, f.eks. under strekk opp til en viss verdi. Når strekket overskrider denne verdien vil eller kan det stabiliserende midlet ryke elle brytes ned, eller elastisitetsmodulen kan være relativt lav, og duken kan derfor være relativt lett å strekke. Til å begynne med vil duken opprettholde sin form når en kraft påføres i den langsgående retningen av slangen. Når slangen bøyes, er duken under strekk på utsiden av bøyen, slik at det stabiliserende midlet vil bli ødelagt, brutt ned eller gi etter, slik at duken kan strekkes sammen med materialet til slangen. Hverken basisduken eller veggen til slangen vil revne. Tverrsnittet og stabiliteten til slangen opprettholdes.

Den lave elastisiteten eksisterer i og for seg for duken, og opprettholdes over et spekter av tilstander som innbefatter oppsplitting og binding til en herdbar gummi eller plastmatriks. Denne effekten reduseres eller fjernes under andre tilsvarende forhold, f.eks. under strekk, men uten å påvirke nettmaskens integritet. Etter iverksettelse av disse forskjellige tilstander, består duken derfor vesentlig bare, eller hovedsakelig bare, av nettmasken.

Hvis det stabiliserende midlet ryker eller på annen måte nedbrytes, eller gir etter under strekk, er de relative smeltepunktene til nettmaskeduken og stabiliseringsmidlet ikke kritisk. Imidlertid, hvis stabiliseringsmidlet ikke er brist-bart eller gir etter, bør smeltepunktet til stabiliseringsmidlet være lavere enn det til nettmaskeduken.

Mer nøyaktig kan den forsterkede duken være i form av en knyttet eller vevet duk med en åpen struktur og med nettmasker som har form av en rombe, parallellogram eller annet rekangel; påfølgende nettmaskers motstående hjørnepunkter ligger på en linje som, når duken er lagt i slangematerialet, strekker seg hovedsakelig parallelt til den langsgående retningen av slangen, og er forbundet med langsgående tråder. Disse trådene påvirker deres forbindelsesfunksjon så lenge dette er nødvendig, og spesielt under skjæring av duken og ved en produksjonsprosess før herding av slangen.

Forsterkningsduken kan omfatte en vevet duk hvis varp- og vefttråder er ved en gitt avstand fra hverandre og er forbundet til hverandre ved motstående hjørnepunkter ved hjelp av forbindelsestråder som strekker seg ved en skrå vinkel over den vevde duken. Selve forbindelsen kan oppnås ved f.eks. sveising eller klebrig binding av varp- og vefttrådene og forbindelsestrådene til hverandre. Sveising er særlig tilpasset hvis trådene er av termoplastmateriale. I dette tilfellet vil varptrådene ikke falle sammen med den langsgående retningen av slangen til hvilken duken påføres. Dette er mindre foretrukket på grunn av etterfølgende tap av materiale.

Imidlertid kan denne ulempen overvinnes ved å anvende en vevd duk hvor disse trådene som løper i dukens strekkretning er formet av elastiske tråder og også av en ikke-elastisk tråd for et gitt antall av elastiske tråder; den ikke-elastiske tråden er tilpasset til å miste sin ikke-elastisitet, eller å ryke når et gitt strekk overskrides.

Et videre alternativ er at forsterkningsduken er formet av en knyttet duk, spesielt en knyttet duk som er produsert ved hjelp av en Raschel-maskin. Nettmaskene kan således defineres ved doble tråder. I dette tilfellet kan nett-maskenes hjørnepunkter på en enkel måte forbindes til de stabiliserende trådene uten sveising eller liming.

Forskjellige dukmaterialer er selvfølgelig tilpasset forskjellige konstruksjonstyper. Et aramid-materiale er mindre tilpasset til å bli løkket, og en basisduk for et slikt materiale kan bestå av en nettmaske bundet av lineære filamenter. Hvis ønsket kan stabiliserende bæretråder syes inn.

Generelt er det foretrukket at nettmaskene er definert ved sider som danner en vinkel på 40-80°, f.eks. 40°-70°, fortrinnsvis 45°-65°, f.eks. omtrent 54° med den langsgående retningen av duken og av en slange eller et annet produkt som innbefatter duken.

Figur 1 viser en ekstrusjonsinnretning 1 som består av koaksiale ekstrusjons-hoder 2 og 3 med respektive forbindelser 4 og 5 for tilførselen av materiale som skal ekstruderes. Ekstrusjonshodene 2 og 3 fremskaffer henholdsvis en indre slangedel 6 og en ytre slangedel 7. En forsterket duk 8 tilføres på slangedelen 6 via en spalte som er plassert mellom ekstrusjonshodene 2, 3.

For å gjøre det klarere er slangedelene 6 og 7 og den forsterkede duken 8 vist i en avstand fra hverandre. Det skal forstås at slangedelene 6 og 7 i virkeligheten er nært festet til hverandre for å forme en slange 9.

Figur 2 viser et eksempel på en forsterket duk, f.eks. duken 8 som består av trådene 10 og 11 som definerer rombe-nettmaskene 12. Trådene 10, 11 definerer hver en vinkel a med hensyn til både den langsgående retningen L til forsterkningsduken og også den langsgående retningen til slangen 9. Vinke-len a er f.eks. 54°.

Langsgående, motstående, kryssende punkter 13 til nettmaskene 12 er forbundet ved hjelp av forbindelsestråder 14. Trådene 14 har begrenset strekkstyrke, men kan motstå kraften som påføres duken 8 i retningen L under ekstrusjon av slangedelene 6 og 7, under hvilken duken bare strekkes i en begrenset grad. Ved bøyning av den uherdede slangen 9 er strekket som trådene 14 er utsatt for, spesielt i den ytre delen av bøyen, tilstrekkelig til å overskride trådenes 14 flyte- eller bruddpunkt. Fig.3 og 4 anvender, bare for å være enhetlig, de samme enhetlige numrene som i fig. 2. Figurene illustrerer en forsterkningsduk ifølge oppfinnelsen, f.eks. forsterkningsduken 8 oppnås ved hjelp av en Raschel-maskin. I dette tilfellet består trådene 10 og 11 av knyttede masker og er dobbeltrådet. Forbindelsestrådene 14 kan også være dobbeltrådet og kan være knyttet sammen med trådene 10 og 11 ved punktene 13 for å fremskaffe en forsterkningsduk med god målbestandighet. Alternativt kan forbindelsestrådene 14 sveises eller limes til andre tråder ved punktene 13. Figur 5 viser en vevd duk, f.eks. omfatter duken 8 elastiske varptråder 15 og også varptråder 16 med en vesentlig større stivhet. Trådene 16 ryker eller gir etter når en gitt kraft påføres i retningen av pilen K. Figur 6 er et diagram som viser elastisiteten av en forsterkningsduk med hensyn på en økende påført kraft K. Ved en gitt kraft Kb og ved en grad av strekk (elastistitet) rb, vil stabiliseringstrådene 14 eller 16 gi etter eller ryke. Deretter er det bare nødvendig å påføre duken en liten kraft Kl7 for å opprettholde strekket rb, og strekket kan øke betydelig ettersom K bare økes i liten grad. Under disse forhol-dene er dukens elastisitetsmodul liten, slik at duken lett kan strekkes og bringes i en ønsket form uten å miste dukens egenskaper til å forsterke produktet. Figur 7 er et lignende diagram som vist på figur 6. Under den påførte kraften Kb og ved strekket rb, gir stabiliseringstrådene (14 eller 16) etter, og strekkbarheten til forsterk-ningsduken øker betydelig for bare en liten økning i påført kraft.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

En ikke-målbestandig duk (idet den kan strekkes i varp-og veftretninger) med en knyte-konstruksjon av diamanttypen, og som vanligvis brukes som en forsterkning for en bilradia-tor-kjøleslange, er basert på 420 dtex aramid (Twaron) og en Atlas-maske på 3,35 whales/cm og 9,9 rekker/cm. Den totale ubehandlede vekten er omtrent 80 g/m<2>.

Denne duken stabiliseres ved innføringen av et 78 dtex polypropylen-garn som bæretråd for å fremskaffe en duk som illustrert i figurene 3 og 4. Etter knyting går duken gjennom en dyppe-enhet hvor et klebrig belegg av en RFL påføres og tørkes ved en temperatur like under smeltepunktet, slik at bæregarnet krymper og danner en bærer med høy modul. Det er også mulig å varmsette duken uten å påføre et belegg.

Den stabiliserte duken brukes som forsterkning av en kjøleslange ved hjelp av apparatet som er illustrert i figur 1. Bæretrådene sikrer at forsterkningens diamant-mønster ikke forstyrres under splitting og ekstrusjon. Under utformingen av kjøleslangen strekker bæretrådene seg utover dens flyt-eller bruddgrense. Hvis temperaturen under utformingen er over 165°C, vil polypropylen-bæreren smelte.

Eksempel 2

En ikke-målbestandig duk av samme konstruksjonstype og også vanligvis brukt som en forsterkning for bilradiator-kjøleslange, er basert på 1220 dtex rayon og har et Atlas-sting på 4,72 whales/cm og 5,51 rekker/cm. Den totale ubehandlede vekten er omtrent 163 g/m<2>.

Nettmaskeduken stabiliseres ved innføring av et 78 dtex popypropylen-garn. Etter knyting føres denne duken gjennom en stenter. RFL-klebemiddelbehandling av duken er valgfri ved dette stadium. Under påvirkning av varme krympes bæregarnet for å forme høymodul-bæregarn. Samtidig bringes duken i den ønskede forsterkningsvinkelen (40°-70°) i henhold til anvend-elsesbehovene. Bæregarnet sikrer at duken ikke mister sin form under de følgende prosesser, f.eks. oppsplitting og ekstrusjon. Under utformingen vil en stor last påføres som vil forlenge bæregarnet eller ryke det.

En gjør oppmerksom på at når i begge foregående eksempler 1 og 2 anvendes bæretråder med samme dtex-verdi, så er årsaken til dette at det her dreier seg om likeartete produkter som ved fremstillingen utsettes for likeartete påkjenninger, og som begge fremstilles ved ekstrudering ved hjelp av en presse som vist på fig. 1, idet den angitte titer på 78 ga et tilfredsstillende produkt i begge tilfeller, uten forvrengning av produktmatriksen under fremstillingen.

Med de viste eksemplene var forsåvidt ikke dtex-verdien i disse tilfellene kritisk, idet det er på det rene at anvendelse av polypropylentråder som stabiliseringsmiddel med en titer på 150 til 200 dtex også ville fungere tilfredsstillende i forbindelse med disse eksemplene. De eneste stabiliseringsmidler eller tråder som ikke ville fungere som bæretråder under fremstillingen, er slike som ikke gir etter uten at også den maskeformete duken mister sin "integritet". Misdannes nemlig den maskeformete duken under fremstillingen, resulterer dette i et ikke tilfredsstillende produkt.

Claims (4)

1. Dukforsterket materiale, bestående av en produktmatriks (9) fortrinnsvis i form av gummi eller plast med en innlagt maskeformet duk (8), idet nettduken (8) fortrinnsvis er vevet eller varpstrikket, og idet filamenttrådene som definerer den vevete duk, henholdsvis maskestavene som definerer den varpstrikkete duk, har en vinkel på 40° til 70° med hensyn til den langsgående retningen av duken, og hvor det foreligger et stabiliseringsmiddel, karakterisert ved at stabiliseringsmidlet (14) består av parallelle, i alt vesentlig uelastiske tråder som er forbundet med duken (8), hvilke tråder (14) består av et termoplastmateriale med høy utgangsmodul, så som polypropylen, polyetylen eller nylon, og hvilke tråder således har en særskilt spesifisert begrenset strekkstyrke av slik størrelsesorden at virkningen av trådene som stabiliseringsmiddel vil reduseres eller opphøre, f.eks. ved brudd eller ødeleggelse uten at den maskeformete duken for-øvrig påvirkes, når materialet tas i bruk og utsettes for strekk eller bøyning.

2. Dukforsterket materiale ifølge krav 1, karakterisert ved at de parallelle trådene (14) innbefatter et bindemiddel.

3. Dukforsterket materiale ifølge hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at de parallelle trådene (14) strekker seg mellom motstående hjørner av den nettformete duken.

4. Anvendelse av et dukforsterket materiale ifølge kravene 1-3, bestående av en produktmatriks (9) fortrinnsvis i form av gummi eller plast med en innlagt maskeformet duk (8) idet nettduken 8 fortrinnsvis er vevet eller varpstrikket, og idet filamenttrådene som definerer den vevete duk henholdsvis maskestavene som definerer den varpstrikkete duk, har en vinkel på 40° til 70° med hensyn til den langsgående retningen av duken, og hvor det foreligger et stabiliseringsmiddel (14), som består av parallelle, i alt vesentlig uelastiske tråder som er forbundet med duken (8), hvilke tråder fortrinnsvis består av et termoplastmateriale med en høy utgangsmodul, så som polypropylen, polyetylen eller nylon, og hvilke tråder således har en særskilt spesifisert begrenset strekkstyrke av slik størrelsesorden at virkningen av trådene som stabiliseringsmiddel vil reduseres eller opphøre, f.eks. ved brudd eller ødeleggelse uten at den maskeformete duken forøvrig påvirkes, når materialet tas i bruk og utsettes for strekk eller bøyning, til fremstilling av slanger, særlig radiatorslanger.