NO179959B

NO179959B - Fremgangsmåte for fremstilling av en fleksografisk reliefftrykkeplate

Info

Publication number: NO179959B
Application number: NO913642A
Authority: NO
Inventors: Thomas Telser; Wolfgang Huemmer; Horst Koch; Karl-Rudolf Kurtz; Heinz-Ulrich Werther; Reinhard Schneider
Original assignee: Basf Ag
Priority date: 1989-03-17
Filing date: 1991-09-16
Publication date: 1996-10-07
Also published as: DE3908764A1; EP0463016A1; WO1990011344A1; DK0463016T3; IE900990L; FI96904B; CA2050931C; IE63882B1; NO179959C; NO913642D0; US5176986A; NZ232931A; ES2058895T3; FI914332A0; NO913642L; DE3908764C2; JP2944107B2; AU5186690A; EP0463016B1; FI96904C

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av fotopolymeriserte fleksogråfiske reliefftrykkeplater under anvendelse av en flytende blanding, for skånsom rengjøring av polymere materialer som er løselige i organiske løsemidler eller som kan svelles opp, fra en overflate hvor de sitter fast.

Flytende blandinger, ved hjelp av hvilke overflater på skånsom måte kan befris for fastsittende harpiks-, gummi- eller tjæreartige materialer, er eksempelvis kjent fra US-A-3 933 674. Disse kjente flytende blandinger består i hovedsak av en deodorert hydrokarbonolje, et oljelignende citrus-destillat eller -ekstrakt, lanolin og en overflateaktiv forbindelse. Flytende blandinger av denne type angriper under rengjøringsprosessen ikke sjikt av farvestoff eller lakk og frembringer heller ingen hudirritasjon. Derimot er løsningskraften ved tallrike anvendelsesformål ikke så god som ønsket, slik at rengjøring uten rester, spesielt av strukturerte overflater, enten ikke er mulig eller det trenges for dette en for lang tid eller for store mengder av den flytende blanding.

Videre er flytende blandinger hvor emulsjonstypen er "olje-i-vann" og som tjener til rengjøring eller vekkvasking av polymere materialer fra oksydoverflater kjente. Som eksempel vises det til DE-A-11 66 002. Den der beskrevne emulsjon inneholder som dispers fase et vannuløselig organisk løsningsmiddel, som foreligger fint fordelt i den kontinuerlige vandige fase. Denne olje-i-vann-emulsjon inneholder som vannuløselig organisk løsningsmiddel eksempelvis xylen, amylacetat og/eller tetrakloretylen; i tillegg kan den inneholde tilsetningsstoffer så som alifatiske alkoholer. Denne kjente olje-i-vann-emulsjon tjener fremfor alt til fremkalling av bildemessig belyste lysømfintlige litografiske plantrykkeplater. Som kjent vaskes de områder av det lysømfintlige opptegningssjikt på den litografiske plantrykkeplate, som etter den bildemessige belysning ennå er løselig, vekk fra den litografiske plantrykkeplate hvorved trykkeplate-bærerens hydrofile oksydoverflate i disse områder frilegges fullstendig. Denne prosedyre betegnes vanligvis som fremkalling.

For fremkallingen av slike litografiske plantrykkeplater og også av fotoresister, hvor hydrofile oksydoverflater skal legges fri, er det essensielt at de emulsjoner som skal anvendes for dette er av type "olje-i-vann", slik at de hydrofile overflateområder som kommer på tale kan fuktes. Dessuten behøver ikke oppløsningskraften for den tilhørende emulsjon å være spesielt høy, fordi de litografiske plantrykkeplateirs og fotoresisteres bildemessig belyste opptegningssjikt som skal fremkalles vanligvis bare har en tykkelse på 0,1 til 10 pm, slik at bare små mengder polymert materiale må vaskes vekk. De kjente olje-i-vann-emulsjoner lar seg derfor ikke uinnskrenket anvende for andre formål. Spesielt egner de seg ikke for skånsom, restfri reingjøring fra en strukturert overflate av store mengder polymere materialer, spesielt elastomerer, som sitter fast på overflaten.

Såvel EP-A-0 180 122 som også EP-A-0 034 788 retter seg mot fremgangsmåter for fremstilling av plantrykke- eller offset-trykkeplater. I motsetning til fleksografiske relieff-trykkeplater har disse offset-trykkeplater intet relieff-sjikt, men den trykkende overflate er inndelt i hydrofobe, trykkende områder og hydrofile, ikke trykkende områder, slik at de av denne grunn også betegnes som plantrykkeplater. De lysømfintlige opptegningssjikt for forløperen til offset- eller plantrykkeplater er betydelig tynnere enn de fotopolymeriserbare, lysømfintlige opptegningssjikt for fremstilling av fleksografiske relieff-trykkeplater. Derfor må det ved fremstillingen av offset-trykkeplater i fremkallingstrinnet vaskes bort betydelig mindre mengder av materiale, enn det som er tilfellet ved fremkalling av bildemessig belyste fotopolymeriserbare opptegningssjikt for fremstilling av fleksografiske relieff-trykkeplater. Dette har til følge at fremgangsmåten for fremstilling av en offset-eller plantrykkeplate når det gjelder fremkallingstrinnet skiller seg tydelig fra fremgangsmåten for fremstilling av en fleksografisk relieff-trykkeplate.

Spesielt kritisk er utvalget av flytende blandinger eller fremkaller-løsnings-middel som skal anvendes ved fremstillingen av fotopolymeriserte relieff-trykkeplater, spesielt fleksografiske relieff-trykkeplater.

Som kjent blir ved fremstillingen av en slik fleksografisk relieff-trykkeplate, de i organiske løsningsmidler løselige eller svellbare fotopolymeriserbare relieff-dannende opptegningssjikt bildemessig belyst, hvoretter de ubelyste og derfor ikke fotopolymeriserte områder av det bildemessig belyste relieff-dannende opptegningssjikt vaskes ut eller fremkalles med et fremkaller-løsningsmiddel. Ved denne prosess må for det første større mengder polymert materiale transporteres vekk fra oveiflaten av det fotopolymeriserte relieff-sjikt, uten at det derved forblir noen som helst rester, og for det andre må det fotopolymeriserte relieff-sjikt ikke angripes ved denne utvaskningsprosedyre, da ellers kvaliteten av sjiktets trykkende overflate blir dårligere.

Som kjent har man allerede for fremstillingen av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater på den beskrevne måte anvendt klorerte hydrokarboner, som tetrakloretylen, aromatiske hydrokarboner, som xylen eller toluen, mettede cykliske og acykliske hydrokarboner, som oktan eller cykloheksan, umettede cykliske hydrokarboner, som limonen, petroleumdestillater, hydrogenerte jordoljefraksjoner, alkoholer, som n-butanol, ketoner, som metyletylketon, estere, som etylacetat, etere, som dioksan eller tetrahydrofuran, eller vandige løsningsmidler, som vann eller natronlut. Derved har utvalget av fremkaller-løsningsmidlet i første linje rettet seg etter løselighetsegenskapene for de angjeldende polymerer som skal vaskes ut, spesielt elastomert materiale, noe som går fram av US-A 2 760 863, US-A 3 794 494 eller US-A 4 294 908. I US-A 2 760 863 henvises det imidlertid til at også andre utvalgskriterier er av avgjørende betydning. Således skal et godt fremkallingsmiddel ikke angripe de gjenværende fotopolymeriserte relieff-sjikt på den fleksografiske relieff-trykkeplate og likevel oppvise en høy oppløsningskraft. Det skal ha en høy fordampningshastighet, slik at det fotopolymeriserte relieff-sjikt raskt kan tørkes, men en slik høy fordampningshastighet kan vise seg å være til ulempe dersom frem-kallingsløsningsmidlet er toksisk og/eller lett brennbart. I henhold til dette skal fremkallingsløsningsmidlet oppvise et høyt flammepunkt eller helst ikke være brennbart i det hele tatt, noe som igjen bare kan oppfylles ved anvendelse av toksiske og/eller høytkokende fremkallingsløsningsmidler, noe som imidlertid ved det praktiske arbeid i bedriften vanskeliggjør eller umuliggjør håndteringen, gjenanvendelsen og avhendingen av dette fremkaller-løsningsmiddel.

Den vesentlige ulempe med de til nå kjente flytende blandinger som helt generelt tjener til rengjøring av polymere materialer fra en overflate hvor de sitter fast, ligger ved det i det foregående angitte anvendelsesformål spesielt i at de kjente flytende blandinger

enten ikke uten rester vasker bort de i organiske løsningsmidler løselige polymere materialer fra det fotopolymeriserte relieff-sjikts overflate,

eller at de er for aggressive og derfor angriper den trykkende overflate av det fotopolymeriserte relieff-sjikt eller hele relieff-sjiktet.

Ulempene ved de til nå kjente flytende blandinger fremtrer nettopp ved dette spesielle anvendelsesformål helt tydelig frem, fordi de her i ordets virkelige betydning umiddelbart blitt synlige. Helt konkret har de flytende blandinger, henholdsvis fremkaller-løsningsmidler, som til nå er blitt anvendt ved fremstillingen av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater, til følge at det dannes elastomer-rester i form av såkalte "dryppeneser" og at det dannes rynker og strukturer som ligner små ormer, den såkalte "appelsinhud", på eller i den trykkende overflate av det fotopolymeriserte relieff-sjikt.

Det er foreliggende oppfinnelses oppgave å tilveiebringe en ny flytende blanding, som tjener til rengjøring av fastsittende, i organiske løsningsmidler løselige eller svellbare polymere materialer fra en overflate, og som ikke lenger oppviser ulempene ifølge teknikkens stand. Den nye flytende blanding skal rengjøre den angjeldende overflate på skånsom måte uten derved å etterlate rester. Spesielt skal den nye flytende blanding ved anvendelse som fremkaller-løsningsmiddel ved fremstillingen av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater, ikke mer oppvise de ulemper som er beskrevet i det foregående, men gi fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater hvor det fotopolymeriserte relieff-sjikt har en utmerket trykkende overflate.

På overraskende måte kunne denne oppgave løses ved tilsetning av store vannmengder til organiske løsningsmidler. Med henblikk på teknikkens stand og med henblikk på det faktum som er kjent for enhver, nemlig at det for oppløsning eller oppsvelling av polymere materialer som er løselige i organiske løsemidler, anvendes nettopp disse organiske og ingen vandige løsningsmidler, er løsningsvei som er funnet ennå mer overraskende.

Ifølge dette dreier det seg ved gjenstanden for foreliggende oppfinnelse om en fremgangsmåte for fremstilling av en fleksografisk relieff-trykkeplate, hvor dest fotopolymeriserte relieff-sjikt har en feilfri-trykkende overflate, ved

(a) bildemessig belysning av platens fotopolymeriserbare relieff-dannende opptegningssjikt som inneholder minst én i organiske løsningsmidler løselig

eller svellbar elastomer som bindemiddel, minst én olefinisk umettet fotopolymeriserbar monomer som er forenlig med elastomeren, og minst én

fotopolymerisasjonsinitiator,

(b) utvasking (fremkalling) av de ubelyste og derfor ikke fotopolymeriserte områder på det bildemessig belyste relieff-dannende opptegningssjikt med et fremkaller-løsningsmiddel, hvorved det fotopolymeriserte relieff-sjikt resulterer.

Fremgangsmåten er kjennetegnet ved at man for dette formål som frem-kallingsløsningsmiddel anvender en emulsjon av type "vann-i-olje" som inneholder en findispergert vandig fase og en kontinuerlig ikke-brennbar eller tungt brennbar og/eller høytkokende organisk fase i volumforhold 90:10 til 10:90.

Det fremkallingsløsningsmiddel som skal anvendes i henhold til oppfinnelsen er en vann-i-olje-emulsjon, dvs. at den består av en fint dispergert vandig fase og av en kontinuerlig organisk fase. Ifølge oppfinnelsen ligger her volumforholdet mellom den vandige fase og den organiske fase ved 90:10 til 10:90. Det er selvfølgelig mulig å velge dette volumforhold større, eksempelvis 95:5, eller mindre, eksempelvis 5:95. Vann-i-olje-emulsjoner som skal anvendes ifølge oppfinnelsen og som oppviser slike volumforhold, kommer imidlertid i betraktning enten bare for spesielle anvendelsesformål, eller de spesielle fordeler stiller seg ikke alltid inn på pålitelig måte. Med henblikk på dette dreier det seg ved volumforholdet 90:10 til 10:90 om det optimale område, innenfor hvilket volumforholdet vandig fase til organisk fase på fordelaktig måte kan innstilles målrettet og tilpasses det angjeldende anvendelsesformål.

Innenfor dette optimale område er området fra 70:30 til 30:70 spesielt fordelaktig, fordi de vann-i-olje-emulsjoner som skal anvendes ifølge oppfinnelsen og som oppviser et volumforhold innenfor dette område har en spesielt god og likevel skånsom rengjøringsvirkning.

Helt spesielt foretrukket anvendes slike vann-i-olje-emulsjoner som oppviser et volumforhold i området 60:40 til 40:60. Disse vann-i-olje-emulsjoner lar seg nemlig spesielt fordelaktig anvende for den skånsomme, restfrie rengjøring av overflater av de forskjelligste typer. Spesielt egner de seg svært godt som fremkaller-løsnings-midler ved fremstillingen av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater.

Den ene vesentlige bestanddel av den vann-i-olje-emulsjon som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, er den fint dispergerte vandige fase som inneholder destillert eller avsaltet vann eller normalt springvann med drikkevanns-kvalitet. Fortrinnsvis dreier det seg om normalt springvann.

Den vandige fase kan inneholde egnede tilsetningsstoffer i oppløst tilstand.

Eksempler på egnede tilsetningsstoffer er vannløselige organiske og uorganiske syrer og baser, organiske og uorganiske sure og basiske salter, kompleksdannere og luktforbedrende stoffer. Disse tilsetningsstoffer anvendes i slike mengder at de ikke har innflytelse på stabiliteten av den vann-i-olje-emulsjon som skal anvendes ifølge oppfinnelsen.

Den andre vesentlige bestanddel i vann-i-olje-emulsjonen som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, er den kontinuerlige organiske fase, som som sådan ikke er brennbar eller tungt brennbar og/eller er høytkokende. I dette tilfelle betyr "ikke brennbar" at den angjeldende organiske fase sett for seg selv ikke opprettholder forbrenningen ved luftens oksygen-partialtrykk. "Tungt brennbar" betyr at den organiske fase sett for seg selv har et flammepunkt ifølge DIN 51 755 eller DIN 51 758 på over 45, fortrinnsvis 50 og spesielt over 60°C. "Høytkokende" betyr at den angjeldende organiske fase har et kokepunkt eller kokeområde over 120, foitrinnsvis 150 og spesielt over 160°C.

Egnede organiske faser består i hovedsak av klorerte hydrokarboner, mettede og/eller umettede cykliske hydrokarboner, mettede og/eller umettede acykliske hydrokarboner, petroleumdestillater, hydrogenerte jordoljefraksjoner og/eller blandinger av slike, som alle sett hver for seg ikke er brennbare eller tungt brennbare og/eller høytkokende.

Eksempler på klorerte hydrokarboner som er egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen er 1,1,1-trikloretan og tetrakloretylen, idet tetrakloretylen er foretrukket.

Eksempler på aromatiske hydrokarboner som er egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen er xylen, de trimetylsubstituerte benzener, etylbenzen, de dietyl-substituerte benzener, kumen, n-butylbenzen, tetrahydronaftalin, n-pentylbenzen og n-heksylbenzen.

Eksempler på mettede cykliske hydrokarboner som er egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen er cyklooktan, dekalin, heksylcyklopentan og heksylcykloheksan.

Eksempler på umettede cykliske hydrokarboner som er egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen er monoterpener, så som p-mentan, borneol, menton, D- og L-limonen, a-terpineol, a-terpinen, y-terpinen, terpinoler, a-, B- og 8-pinen og citronellol.

Eksempler på mettede akryliske hydrokarboner som er egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen er oktan, nonan, dekan, undekan, dodekan, tridekan og tetra-dekan.

Eksempler på umettede acykliske hydrokarboner som er egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen er okten, nonen, decen og undecen.

Eksempler på petroleumsdestillater og hydrogenerte jordoljefraksjoner som er egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen er testbensiner som oppviser et kokeområde fra 150 til 190°C, et flammepunkt fra 40 til 50°C, et aromatinnhold på 25 %, et innhold av nafteniske hydrokarboner på 10 % og et innhold av paraffiner på 65 %; testbensiner som oppviser et kokeområde fra 180 til 220°C, et flammepunkt fra 60 til 70°C, et aromatinnhold på 25 %, et innhold av nafteniske hydrokarboner på 10 % og et paraffin-innhold på 65 %; avaromatiserte testbensiner som oppviser et kokeområde fra 180 til 220°C, et flammepunkt på over 60°C, et aromatinnhold på mindre enn 1 %, et innhold av nafteniske hydrokarboner på 35 % og et innhold av paraffiner på mer enn 64 %; syntetiske isoparaffiner som oppviser et kokeområde på 180 til 220°C, et flammepunkt på over 65°C og et innhold av paraffiner på mer enn 99 %; testbensiner som oppviser et kokeområde på 170 til 260°C, et flammepunkt over 60°C, et aromatinnhold på 13 %, et innhold av nafteniske hydrokarboner på 10 % og et paraffin-innhold på 77 %; n-paraffin-fraksjoner som oppviser et kokeområde fra 180 til 230°C, et flammepunkt over 55°C, et aromatinnhold mindre enn 0,1 % og et paraffin-innhold på mer enn 99,9 %, og hydrogenerte mineraloljer som oppviser et kokeområde fra 220 til 260°C, et flammepunkt på 90°C og høyere, et aromatinnhold på 3 %, et innhold av nafteniske hydrokarboner på 31 % og et paraffin-innhold på 66 %. Foretrukket som organisk fase er også hydrogenerte jordoljefraksjoner med et flammepunkt > 45°C og et kokeområde over 160°C.

Eksempler på ytterligere organiske løsningsmidler som er egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen og som kommer i betraktning som organisk fase i den flytende blanding ifølge oppfinnelsen, er tungt brennbare og/eller høytkokende etere, estere og ketoner, så som dibutyleter, dipentyleter, diheksyleter, heksylacetat, heptylacetat, oktylacetat, nonylacetat, decylacetat, dibutyladipat, dietylsebacat, dibutylsebacat, dietylftalat, dibutylftalat, dietylsuksinat og blandinger av langkjedede alkylestere med alkylgrupper med forskjellig kjedelengde, samt etylbutylketon og dibutylketon.

Fra de nevnte eksempler på organiske faser som er egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen er tetrakloretylen, de avaromatiserte testbensiner, de syntetiske isoparaffiner, n-paraffin-fraksjonene, de hydrogenerte mineraloljer, de cykliske monoterpener og de langkjedede alkylestere med alkylgrupper med forskjellig kjedelengde, spesielt fordelaktige.

Dessuten kan den organiske fase som kan anvendes ifølge oppfinnelsen i oppløst tilstand inneholde egnede luktforbedrende stoffer i en slik mengde al: dannelsen og stabiliteten av vann-i-olje-emulsjonen ifølge oppfinnelsen ikke blir påvirket.

De vann-i-olje-emulsjoner som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, kan i tillegg til de to vesentlige bestanddeler inneholde 0,1 til 20 volum% av minst én alkohol.

Eksempler på egnede alkoholer er n-butanol, n-pentanol, n-heksanol, cyklo-heksanol, n-heptanol, n-oktanol, n-dekanol, laurylalkohol, 3-metyl-3-metoksybutanol, benzylalkohol eller 2,3,5-trimetylheksanol.

Dessuten kan vann-i-olje-emulsjoner som skal anvendes ifølge oppfinnelsen inneholde 0,001 til 10 volum%, fortrinnsvis 0,01 til 5 volum% og spesielt 0,1 til 2 volum% av minst én overflateaktiv forbindelse.

Eksempler på egnede overflateaktive substanser er emulgatorer av den type som vanligvis anvendes for stabilisering av vann-i-olje-emulsjoner, så som kondensasjonsprodukter av fettaminer med etylenoksyd, kondensasjonsprodukter av alkoholer med langkjedede fettsyrer og kondensasjonsprodukter av aminoalkoholer med langkjedede fettsyrer. Eksempler på spesielt godt egnede emulgatorer er Cremophor® WOCE 5115 fra Fa. BASF (addukt av glycerol, epiklorhydrin, oleylalkohol og etylenoksyd), Span® 60 fra Fa. ICI (sorbitanmonostearat) og Emulan® FN fra Fa. BASF (addukt av en aminoalkohol og oleinsyre).

Metodemessig oppviser fremstillingen av den flytende blanding ifølge oppfinnelsen ingen spesielle kjennetegn, men finner sted ved sammenføyning av de ønskede bestanddeler i de ønskede mengder under intensiv gjennomblanding ved røring, spraying, eller ompumping. Det er således fordelaktig åoppbevare de angjeldende bestanddeler sammen i en forrådsbeholder og fra denne fremstille den flytende blanding ifølge oppfinnelsen umiddelbart før anvendelse av blandingen.

Vann-i-olje-emulsjonen som skal anvendes ifølge oppfinnelsen oppviser spesielle, uventede fordeler.

Den er således i høy grad eller fullstendig uten lukt eller den oppviser en i sammenligning med ren organisk fase tydelig mindre eller betydelig behageligere lukt. Dersom det ikke anvendes noen ikke-brennbar organisk fase, så som eksempelvis tetrakloretylen, erflammepunktet i sammenligning med ren, og dessuten allerede tungt brennbar organisk fase tydelig forhøyet, slik at det av denne grunn for anvendelsen ikke er nødvendig med eksplosjonssikrede anlegg. For det tilfelle at en organisk fase ved en sammenligningsvis høy toksisitet anvendes i vann-i-olje-emulsjonen som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, kan emisjonen av den organiske fase undertrykkes ved hjelp av mindre teknisk innsats enn det som er mulig ved anvendelse av den rene organiske fase, slik at de av lovgiverne foreskrevne maksimalverdier for emisjonen av den angjeldende rene organiske fase i betydelig grad underskrides, noe som fører til at anvendelsen ifølge oppfinnelsen av den angjeldende vann-i-olje-emulsjon også er fordelaktig av sikkerhetstekniske, økologiske og sunnhetsgrunner. Derfor kan også de angjeldende vann-i-olje-emulsjoner anvendes ved betydelig høyere temperaturer, noe som fører til at den allerede høye oppløsningskraft økes ennå mer.

I tillegg er vann-i-olje-emulsjonen som skal anvendes ifølge oppfinnelsen et fremragende rengjøringsmiddel, ved hjelp av hvilket overflater av forskjelligste typer lar seg befri fra fastsittende, i organiske løsningsmidler løselige eller svellbare polymere materialer, uten at det derved forblir rester eller at overflatene beskadiges. I henhold til dette lar det seg på fremragende måte gjøre å rense keramikk-, glass-, metall- og plastoverflater, selv om de er strukturerte, ved hjelp av vann-i-olje-emulsjonen ifølge oppfinnelsen. På denne måte kan spesielt plastoverflater, slik de eksempelvis foreligger i fotopolymeriserte relieff-sjikt i fleksografiske relieff-trykkeplater, raskt og uten rester befris fra fastsittende elastomere materialer på skånsom måte.

I tillegg kan den forbrukte vann-i-olje-emulsjonen ifølge oppfinnelsen, selv om den inneholder en spesielt høytkokende fase, på enkel måte renses ved destillasjon ved normalt trykk og deretter igjen anvendes.

Alle disse allerede nevnte og ytterligere spesielt uventede fordeler ved vann-i-olje-emulsjonen ifølge oppfinnelsen blir helt spesielt tydelige ved anvendelse som fremkallerløsningsmiddel ved fremstillingen av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater.

Som kjent fremstilles en fotopolymerisert fleksografisk relieff-trykkeplate av et lysømfintlig opptegningselement, som inneholder en dimensjonsstabil bærer og et fotopolymeriserbart relieff-dannende opptegningssjikt. Det fotopolymeriserbare relieff-dannende opptegningssjikt i seg selv inneholder vanligvis minst én i organiske løsemidler løselig eller svellbare elastomer som bindemiddel, minst én olefiniisk umettet polymeriserbar monomer som er forenlig med elastomeren eller elastomerene, og minst én fotopolymerisasjonsinitiator. Når den fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplate, som skal fremstilles av det lysømfintlige opptegningselement, skal anvendes for rasterfleksografi av høy kvalitet, har det fotopolymeriserbare relieff-dannende opptegningssjikt vanligvis en tykkelse på inntil 0,7 mm. Dersom den angjeldende fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplate derimot skal anvendes ved kartong- eller bølgepapirtrykk, kan tykkelsen av det fotopolymeriserbare relieff-dannende opptegningssjikt ligge ved inntil 7 mm. Vanligvis anvendes som bindemiddel elastomerer, så som vinylaromat/alkadien-blokk-blandingspolymerisater (styren-isopren-styren, styren-butadien-styren, styren-isopren-styren/butadien, etc.) alkadien/akrylnitril-kopolymerisater (butadien-akrylnitril), fluorkautsjuktyper (vinylidenklorid-heksafluorpropylen-kopolymerisater), naturkautsjuk, silikonpolymerisater og polysulfidkautsjuktyper.

Eksempler på egnede lysømfintlige opptegningselementer for fremstillingen av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater er kjente fra EP-B 0 084 851, US-A 4 323 636, US-A 4 369 246, US-A 4 323 637, EP-B 0 133 265, US-A 4 162 919, US-A 4 320 188 (DE-A 29 42 183). EP-B 0 027 612 og DE-A 29 39989.

Det fotopolymeriserbare relieff-dannende opptegningssjikt i de lysømfintlige opptegningselementer belyses som kjent bildemessig med aktinsk lys, hvorved de belyste områder tverrbindes ved fotopolymerisasjon og derfor blir uløselige, de ubelyste og derfor ikke fotopolymeriserte områder forblir derimot løselige i organiske løsningsmidler. Disse områder i det bildemessig belyste relieff-dannende opptegningssjikt kan derfor vaskes ut med fremkaller-løsningsmidlet, hvorved den fleksografiske relieff-trykkeplates fotopolymeriserte relieffsjikt resulterer. Fordi på denne måte store mengder elastomert materiale må vaskes bort raskt, skånsomt og uten rester, er utvaskingen eller fremkallingen av det bildemessig belyste relieff-dannende opptegningssjikt spesielt kritisk.

Vanligvis gjennomføres fremkallingen i de såkalte spray-, børste- og gni-vaskere ved temperaturer fra 20 til 50°C. Det viser seg da at den for en bestemt utvaskningsdybde nødvendige utvaskningstid ved anvendelse ifølge oppfinnelsen av vann-i-olje-emulsjonen til tross for emulsjonens høye vanninnhold enten overhodet ikke er høyere eller bare er uvesentlig høyere enn ved anvendelse av den rene organiske fase, men at løsningsmiddel-opptaket i de gjenværende fotopolymeriserte relieff-sjikt i mange tilfeller forringes. Dermed forbedres det fotopolymeriserte relieff-sjikts overvaskningsmotstand seg i betraktelig grad, dvs. også dersom den utvaskningstid som er nødvendig for en bestemt relieff-type overskrides, oppnås feilfrie relieff-strukturer. Dette er fremfor alt av betydning for fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater som anvendes for rasterfleksografi av høy kvalitet.

Også relieff-strukturenes utbrytningsstabilitet forbedres i betraktelig grad ved anvendelse ifølge oppfinnelsen av vann-i-olje-emulsjonen. Dette er av helt spesiell betydning ved en tykk myk-elastisk fleksografisk relieff-trykkeplate med dypt relieff, som eksempelvis anvendes ved kartong- og bølgepapir-trykking.

En ytterligere overraskende fordel som opptrer ved anvendelse ifølge oppfinnelsen av vann-i-olje-emulsjonene som fremkallingsløsningsmiddel, angår den trykkende overflate av den fleksografiske relieff-trykkeplates fotopolymeriserte relieff-sjikt. Denne trykkende overflate er av feilfri beskaffenhet og oppviser ingen uønskede overflatestrukturer i form av rynker eller ormer, dvs. den såkalte appelsinhud, men den er jevnt glatt eller mattert. Dessuten forblir ingen rester av elastomert materiale i form av såkalte dryppeneser tilbake på den trykkende overflate, noe som er en fordel som ikke skal undervurderes med henblikk på kvaliteten av de trykte produkter som er fremstilt med den angjeldende fleksografiske relieff-trykkeplate.

En ytterligere overraskende fordel er et faktum at det ikke oppstår noen forlengede tørketider etter fremkalling ved anvendelse ifølge oppfinnelsen av vann-i-olje-emulsjonen som fremkallingsløsningsmiddel.

Det er videre fordelaktig at fremkallingen ved hjelp av den flytende vann-i-olje-emulsjonen som skal anvendes ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres i utvaskings-apparater som ikke er eksplosjonsbeskyttede. Dessuten kan utvaskingsappéiratenes avsuging på grunn av den lave egenlukt og/eller den tydelig forringede toksisitet for de flytende vann-i-olje-emulsjoner som skal anvendes ifølge oppfinnelsen, reduseres sterkt.

Eksempler og sammenligningseksempler

For eksemplene og sammenligningseksemplene anvendes de følgende fleksografiske relieff-trykkeplater:

Fleksografisk relieff-trykkeplate 1:

Den fleksografiske relieff-trykkeplate 1 oppviste som dimensjonstabil bærer en 125 pm tykk polyetylentereftalatfolie belagt med en polyuretan-klebelakk. Platens fotopolymeriserbare relieff-dannende opptegningssjikt hadde en tykkelse på 2700 pm og besto av

87,592 vekt% styren/isopren/(styren-butadien)-treblokk-

blandingspolymerisatet ifølge EP-A 0 027 612,

5 vekt% av en paraffinolje,

5 vekt% heksan-1,6-diol-diakrylat,

1,2 vekt% benzildimetylacetal,

1,2 vekt% 2,6-di-tert.-butyl-p-kresol og

0,008 vekt% av farvestoffet Solvent Black (Cl. 26 150)

Dette fotopolymeriserbare relieff-dannende opptegningssjikt (B) var dekket med et 5 pm tykt dekksjikt av et polyamid (Macromelt®6900 fra Fa. Henkel AG).

Fleksografisk relieff-trykkeplate 2:

Den fleksografiske relieff-trykkeplate 2 oppviste den i US-A 3 990 897 (DE-A 24 44 118) beskrevne flersjikt-oppbygging. Ved denne flersjikt-oppbygging ble det anvendt et myk-elastisk undersjikt med en tykkelse på 2000 pm, som var fremstilt ved fullflate-belysning av et fotopolymeriserbart sjikt med den samme sammensetning som det i det følgende beskrevne fotopolymeriserbare relieff-dannende opptegningssjikt. Dette myk-elastiske undersjikt var klebefast forbundet med en 125 pm tykk polyetylentereftalat-folie som mellomsjikt. Begge sjikt dannet til sammen den fleksografiske relieff-trykkeplates dimensjonsstabile bærer. På den frie side var mellomsjiktet tildekket med et 700 pm tykt fotopolymeriserbart relieff-dannende opptegningssjikt. Opptegningssjiktet besto av

93,596 vekt% av den fleksografiske relieff-trykkeplates 1,

treblokkpolymerisat,

5 vekt% heksan-1,6-diol-diakrylat,

0,4 vekt% benzil-dimetylacetal,

1,0 vekt% 2,6-di-tert.-butyl-p-kresol og

0,004 vekt% av farvestoffet Solvent Black (Cl. 26 150).

Dette fotopolymeriserbare relieff-dannende opptegningssjikt var tildekket med det dekksjikt som er beskrevet i sammenheng med den fleksografiske relieff-trykkeplate 1.

Fleksografisk relieff-trykkeplate 3:

Den fleksografiske relieff-trykkeplate 3 var såvel i sin oppbygning som i sin stofflige sammensetning identisk med den fleksografiske relieff-trykkeplate i eksempel 1 i EP-B 0 084 851.

De fleksografiske relieff-trykkeplater 1 og 3 ble belyst fra platenes bakside over hele flaten med aktinsk lys i en rørbelysningsinnretning. Deretter ble de fleksografiske relieff-trykkeplater 1, 2 og 3 bildemessig belyst med aktinsk lys i 10 minutter gjennom et standard-negativ som var lagt på ett av dekksjiktene.

Etter den bildemessige belysning ble de fleksografiske relieff-trykkeplater 1, 2 og 3, dersom ikke annet er angitt, vasket ut dvs. fremkalt ved romtemperatur i trommelbørste-vaskere som rommet ca. 60 liter, såvel med vann-i-olje-emulsjoner for anvendelse ifølge oppfinnelsen som med flytende blandinger som ikke er ifølge oppfinnelsen. I dette fremkallingstrinn ble de ikke-belyste og derfor som før i organiske løsningsmidler løselige eller svellbare områder av de bildemessig belyste relieff-dannende opptegningssjikt vasket bort, noe som hadde dannelsen av fotopolymeriserte relieff-sjikt, dvs. fint strukturerte plastoverflater, til følge.

Deretter ble de vannrester som eventuelt var til stede på overflaten av de fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1, 2 og 3 vasket bort ved hjelp av organiske løsningsmidler. Deretter ble de fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1, 2 og 3 tørket i et omluft-tørkeskap ved 65°C i 2 timer, og etter en tid i ro på ca. 12 timer ble de for avliming av de trykkende overflater underkastet en vanlig og kjent etterbehandling med en vandig bromløsning og deretter ennå en gang etterbelyst med aktinsk lys i 10 minutter.

På denne måte ble i hvert tilfelle så mange fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1, 2 eller 3 fremstilt at faststoffinnholdet i de anvendte flytende blandinger ifølge oppfinnelsen og ikke ifølge oppfinnelsen (fremkaller-løsningsmiddel) i trommelbørstevaskerne nådde 5 vekt%, beregnet på den flytende blanding. Herved ble før hver enkelt separat fremkallingsprosedyre de til enhver tid anvendte flytende blandinger ifølge oppfinnelsen og ikke ifølge oppfinnelsen ompumpet i ett minutt i trommelbørstevaskeren.

Ved fremkallingen ble emisjonen i kg/time for de flytende blandinger ifølge oppfinnelsen og ikke ifølge oppfinnelsen fra trommelbørstevaskeren bestemt. For dette formål ble innholdet i den utgående luft fra trommelbørstevaskeren målt på vanlig og kjent vis og multiplisert med den avsugede luftmengde pr. time.

De brukte flytende blandinger ifølge oppfinnelsen og ikke ifølge oppfinnelsen ble, såvidt dette var mulig, destillativt opparbeidet under normalt trykk og eventuelt etter tilsetning av organisk fase gjenanvendt.

Overflatekvaliteten for de ved den foran beskrevne generelle fremgangsmåte fremstilte fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1, 2 og 3 ble bestemt på visuell måte.

For trykkforsøkene ble de fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1, 2 og 3 spent opp på trykkesylindere og anvendt i en fleksografi-trykkeinnretning under anvendelse av vanlige og kjente fleksografi-trykkefarver for endeløst fleksografi-trykk.

I de følgende eksempler blir de vann-i-olje-emulsjoner som skal anvendes ifølge oppfinnelsen betegnet som "flytende blandinger ifølge oppfinnelsen".

Eksempel 1

Anvendelse av en flytende blanding ifølge oppfinnelsen for fremstillingen av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1

For fremstillingen av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1 ble det anvendt en flytende blanding ifølge oppfinnelsen, bestående av 24 liter av den avaromatiserte testbensin EXXSOL® D 60 fra Fa. Esso (kokeområde 186 til 217°C; flammepunkt ifølge DIN 51 755, 61 °C; luktfri;

aromatinnhold < 1 %; innhold av nafteniske hydrokarboner 35 %;

paraffininnhold > 64 %),

6 liter n-butanol og

30 liter springvann.

Denne blanding i to faser ble i ett minutt ompumpet i trommelbørstevaskeren, hvorved resultatet var vann-i-olje-emulsjonen som skal anvendes ifølge oppfinnelsen. Da flammepunktet ifølge DIN 51 755 for den flytende blanding ifølge oppfinnelsen lå ved 39°C, var det ikke nødvendig med noe spesielt utstyr for eksplosjonsbeskyttelse for den anvendte trommelbørstevasker. Fremkallings-, henholdsvis utvaskingstid, for hver fotopolymerisert fleksografisk relieff-trykkeplate lå ved 10 minutter.

Etter fremkallingen ble hver fotopolymerisert fleksografisk relieff-trykkeplate 1 for fjerning av vanndråper skyllet av med den rene avaromatiserte testbensin.

De på denne måte fremstilte fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1 oppviste fremragende utformede fotopolymeriserte relieff-sjikt med en relieff-dybde på 1000 pm. I fulltoneflatene i de fotopolymeriserte relieff-sjikt ble hverken polymerrester i form av dryppeneser og heller ikke den typiske appelsinhud funnet. De fotopolymeriserte relieff-sjikt var feilfrie og fri for lukt. Ved trykking ga de på denne måte fremstilte fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1 utmerkede trykkprodukter i svært høyt opplag.

Også når det gjelder emisjonen og gjenopparbeidelsen oppviste den anvendte flytende blanding ifølge oppfinnelsen fordeler.

Således lå emisjonen bare ved 0,3 kg/time. Under fremkallingen var den ellers sterkt forstyrrende lukt av n-butanol tydelig minsket. Den brukte flytende blanding ifølge oppfinnelsen med faststoffinnhold på 5 vekt% kunne igjen opparbeides ved destillasjon under normalt trykk ved overgangstemperaturer mellom 90 og 110°C. På denne måte ble 54 liter av den flytende blanding ifølge oppfinnelsen gjenvunnet. Etter at de resterende 6 liter avaromatisert testbensin var erstattet, var den flytende blanding ifølge oppfinnelsen igjen bruksferdig.

Sammenligningsforsøk 1

Anvendelse av en flytende blanding som ikke er ifølge oppfinnelsen for fremstilling av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1.

Eksempel 1 ble gjentatt, med den forskjell at det i stedet for den flytende blanding ifølge oppfinnelsen ble anvendt den flytende blanding som ikke var ifølge oppfinnelsen av 40 liter tetrakloretylen og 10 liter n-butanol. Under fremkallingen ble samtidig den ubehagelige søtaktige lukt av tetrakloretylen og den forstyrrende lukt av n-butanol intensivt følt. Dessuten var emisjonen av tetrakloretylen svært høy, slik at den ålment gjeldende emisjonsgrense ble overskredet med en størrelsesorden. De på denne måte fremstilte fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1 oppviste fotopolymeriserte relieff-sjikt med en relieffdybde på 1200 pm. På fulltoneflatene ble riktignok ingen polymerrester i form av dryppeneser funnet, imidlertid var ormlignende strukturer og rynker (appelsinhud) til stede.

Sammenligningseksempel 2

Eksempel 1 ble gjentatt med den flytende blanding som ikke var ifølge oppfinnelsen av 40 liter av den avaromatiserte testbensin ifølge eksempel 1 og 10 liter n-butanol. Flammepunktet ifølge DIN 51 755 for denne blanding som ikke var ifølge oppfinnelsen lå ved 33°C, noe som gjorde det nødvendig å anvende eksplosjons-beskyttet utstyr for trommelbørstevaskerne. Under fremkallingen ble lukten av n-butanol funnet å være i høy grad forstyrrende.

Det ble oppnådd fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1 hvor de fotopolymeriserte relieff-sjikt hadde en relieff-dybde på 1000 pm. På overflaten av de enkelte fotopolymeriserte relieff-sjikt ble med tiltagende faststoffinnhold i den flytende blanding i tiltagende grad polymeravsetninger i form av dryppeneser funnet.

Den brukte flytende blanding som ikke var ifølge oppfinnelsen kunne ikke gjenopparbeides destillativt ved atmosfære-trykk.

Eksempel 2

Anvendelse av en flytende blanding ifølge oppfinnelsen for fremstilling av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1

Eksempel 1 ble gjentatt med den forskjell at det til den flytende blanding ifølge oppfinnelsen ble tilsatt 600 g av emulgatoren Cremophor® WOCE 5115 fra Fa. BASF (addukt av glycerol, epiklorhydrin, oleylalkohol og etylenoksyd). Etter ompumpingen ble det oppnådd en finfordelt vann-i-olje-emulsjon som først etter ca. 20 minutter igjen delte seg i to faser. Den oppviste de samme fremragende anvendelsestekniske egenskaper som emulsjonen ifølge eksempel 1 og førte til like gode fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1.

Sammenligningseksempel 3

Eksempel 2 ble gjentatt, bare med den forskjell at det i stedet for den der anvendte emulgator ble anvendt natriumdodecyl-hydrogensulfat som emulgator. På denne måte var resultatet en olje-i-vann-emulsjon, som når det gjaldt utvasknings-forhold var fullstendig underlegen emulsjonen fra eksempel 2: Etter i hvert tilfelle 10 minutters utvasking lå relieff-dybden på de fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplaters 1 fotopolymeriserte relieff-sjikt bare på 100 pm, noe som var fullstendig utilfredsstillende.

Eksempel 3

Eksempel 1 ble gjentatt, bare med den forskjell at den flytende blanding ifølge oppfinnelsen i tillegg ble tilsatt 1 liter limonen. Under utvaskingen kunne den forstyrrende lukt av alkoholen ikke mer kjennes. I stedet opptrådte en behagelig appelsinlignende lukt. Ellers ble de i eksempel 1 detaljert beskrevne fordeler som oppsto under anvendelse av den flytende blanding ifølge oppfinnelsen alle også her oppnådd.

Eksempel 4

Det ble anvendt samme fremgangsmåte som i eksempel 3, bare med den forskjell at i stedet for n-butanol ble det anvendt n-pentanol. Flammepunktet for den flytende blanding ifølge oppfinnelsen ifølge DIN 51 755 lå ved 47°C, slik at det ikke var nødvendig med noe utstyr for eksplosjonsbeskyttelse for trommelvaskeren. Under fremkallingen ble det bemerket en behagelig appelsinaktig lukt. Den brukte flytende blanding ifølge oppfinnelsen kunne gjenvinnes med 90 % utbytte ved destillasjon under normalt trykk.

De fotopolymeriserte relieff-sjikt for de på denne måte oppnådde fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 1 oppviste en relieff-dybde på 900 pm og en utmerket, jevnt matt, dryppenese-fri, trykkende overflate. Ved trykking i en fleksografi trykkeinnretning ble det i høyt opplag oppnådd trykkeprodukter som i gjengivelseskvalitet var tydelig overlegne i forhold til trykkproduktene ifølge sammenligningsforsøk 1 til 3.

Eksempel 5

Anvendelse av en flytende blanding ifølge oppfinnelsen for fremstilling av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 2

Eksempel 4 ble gjentatt, bare med det unntak at i stedet for de der anvendte fleksografiske relieff-trykkeplater 1 ble det anvendt relieff-trykkeplater 2. Med de fleksografiske relieff-trykkeplater 2 var den maksimalt oppnåelige relieff-dybde for de fotopolymeriserte relieff-sjikt, betinget av plateoppbygningen, fastlagt til 700 pm. Denne maksimale relieff-dybde ble allerede oppnådd etter en utvaskningstid på bare 7 minutter. De på denne måte fremstilte fotopolymeriserte relieff-sjikt i de fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 2 var av utmerket kvalitet og oppviste en fremragende jevn, matt overflate uten dryppeneser eller appelsinhud. Ved trykking på en fleksografi-trykkeinnretning ble det oppnådd utmerkede trykk med spesielt høyt opplag.

Eksempel 6

Anvendelse av en flytende blanding ifølge oppfinnelsen for fremstilling av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 3

Eksempel 1 ble gjentatt, bare med det unntak at i stedet for den der anvendte fleksografiske relieff-trykkeplate 1 og den der anvendte flytende blanding ifølge oppfinnelsen ble den fleksografiske relieff-trykkeplate 3 og den flytende blanding ifølge oppfinnelsen av 34 liter tetrakloretylen, 6 liter n-butanol og 20 liter vann anvendt. Den maksimale relieff-dybde ble oppnådd allerede etter 7 minutter. Under utvaskingen var den søtlige lukt av tetrakloretylen og den forstyrrende lukt av n-butanol følbar i langt mindre forstyrrende grad enn det som var tilfelle f.eks. ved sammenligningsforsøk 1. Samtidig var emisjonen av tetrakloretylen tydelig mindre enn i sammenligningsforsøk 1 og lå under de ålment gyldige strenge emisjons-grenseverdier for tetrakloretylen.

Det ble oppnådd fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 3 hvor de fotopolymeriserte relieff-sjikt oppviste en jevn, matt overflate uten dryppenese eller appelsinhud. De fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 3 var på fremragende vis egnet for fleksografisk endeløst trykk.

Sammenligningsforsøk 4

Anvendelse av en flytende blanding som ikke er ifølge oppfinnelsen for fremstilling av fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 2.

Sammenligningsforsøk 1 ble gjentatt, bare med det unntak at det i stedet for de der anvendte fleksografiske relieff-trykkeplater 1 ble anvendt relieff-trykkeplater 2. Også ved dette sammenligningsforsøk opptrådte de i sammenligningsforsøk 1 beskrevne ulemper forbundet med anvendelsen av den flytende blanding som ikke var ifølge oppfinnelsen.

Den maksimale relieff-dybde i de fotopolymeriserte relieff-sjikt kunne imidlertid oppnås etter en utvaskningstid på 7 minutter, imidlertid oppviste overflaten av de fotopolymeriserte relieff-sjikt ormlignende strukturer og rynker (appelsinhud).

Eksempel 7

Eksempel 1 ble gjentatt med fleksografiske relieff-trykkeplater 3. Ogs;å i dette tilfelle trådte de eksempel 1 utførlig beskrevne fordeler i sammenheng med anvendelsen av den flytende blanding tydelig frem, og det ble oppnådd fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 3 hvor de fotopolymeriserte relieff-sjikt oppviste en fremragende jevn, matt trykkende overflate uten dryppeneser og appelsinhud. Ved trykking på et fleksografisk trykkingsanlegg ga de på denne måte oppnådde fotopolymeriserte fleksografiske relieff-trykkeplater 3 utmerkede trykte produkter i spesielt høyt opplag.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en fleksografisk relieff-trykkeplate, hvor det fotopolymeriserte relieff-sjikt har en feilfri-trykkende overflate, ved (a) bildemessig belysning av platens fotopolymeriserbare relieff-dannende opptegningssjikt som inneholder minst én i organiske løsningsmidler løselig eller svellbar elastomer som bindemiddel, minst én olefinisk umettet fotopolymeriserbar monomer som er forenlig med elastomeren og minst én fotopolymerisasjonsinitiator, (b) utvasking (fremkalling) av de ubelyste og derfor ikke fotopolymeriserte områder på det bildemessig belyste relieff-dannende opptegningssjikt med et fremkaller-løsningsmiddel, hvorved det fotopolymeriserte relieff-sjikt resulterer, karakterisert ved at man som fremkallingsløsningsmiddel anvender en emulsjon av type "vann-i-olje" som inneholder en findispergert vandig fase og en kontinuerlig ikke-brennbar eller tungt brennbar og/eller høytkokende organisk fase i volumforhold fra 90:10 til 10:90.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av en fotopolymerisert fleksografisk relieff-trykkeplate ifølge krav 1, karakterisert ved at volumforholdet ligger ved 60:40 til 40:60.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av en fotopolymerisert fleksografisk relieff-trykkeplate ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den organiske fase inneholder eller består av klorerte hydrokarboner, aromatiske hydrokarboner, mettede og/eller umettede cykliske og/eller acykliske hydrokarboner, petroleum-destillater, hydrogenerte jordoljefraksjoner og/eller blandinger av disse.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av en fotopolymerisert fleksografisk relieff-trykkeplate ifølge krav 1-3, karakterisert ved at vann-i-olje-emulsjonen som anvendes, beregnet på emulsjonens samlede mengde, inneholder 0,1 til 20 volum% av minst én alkohol.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av en fotopolymerisert fleksografisk relieff-trykkeplate ifølge krav 1-4, karakterisert ved at vann-i-olje-emulsjonen som anvendes, beregnet på den samlede emulsjonsmengde, inneholder 0,001 til 10 volum% av minst én overflateaktiv forbindelse.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av en fotopolymerisert fleksografisk relieff-trykkeplate ifølge krav 1-5, karakterisert ved at den organiske fase som anvendes inneholder minst én cyklisk monoterpen.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av en fotopolymerisert fleksografisk relieff-trykkeplate ifølge krav 1-5, karakterisert ved at den organiske fase inneholder minst én hydrogenert jordoljefraksjon med et flammepunkt > 45°C og med et kokeområde over 160°C.