NO179419B - Fremgangsmåte for forming av et tredimensjonalt mönster fra en akrylresinbetongsammensetning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for forming av

et tredimensjonalt mønster fra en akrylresinbetongsammensetning.

Med det formål å forskjønne overflater av asfaltbetong eller sementbetong på gulv eller vegger i bygninger, plattformer på jernbanestasjoner, haller, fotgjengeroverganger og fortauer, blir praksisen med å forme murstein eller flismønstre eller forskjellige andre geometriske figurer på disse overflater mer og mer godtatt idag. Det blir også mer godtatt å forme tredimensjonale retningssignaler direkte på vegger, gulv osv.

Tre av de mest vanlige fremgangsmåter som hittil er foreslått for å forme tredimensjonale mønstre eller geometriske figurer på vegger, gulv, veggoverflater osv. omfatter: a) en fremgangsmåte som består av å feste en form av ekspandert polyethylen på arbeidsoverflaten, å tilføre et frem-springdannende materiale til å fylle formen, å la det tilførte materiale herde, enten ved å brenne det eller ved å oppløse det slik at det dannes et mønster med de ønskede fremspring og spor (se JP patent 47593/1987); b) en fremgangsmåte som består av å feste en tolags form (som har et utløsbart dekkmateriale på toppen) på arbeidsoverflaten, å tilføre et fremspringformende materiale for å fylle formen, å fjerne det utløsbare dekkmateriale før det fremspringformede materiale størkner eller herdes, og etter at det fremspringformede materiale er helt herdet, å fjerne formen for å danne et mønster med de ønskede fremspring og spor (se JP patentsøknad (kokai) 233264/1985); og c) en fremgangsmåte som er den samme som fremgangsmåte b), unntatt at den form som gjenstår etter fjerning av

dekkmaterialet er etterlatt hel som et fyllemateriale på arbeidsoverflaten (se JP patentsøknad (kokai) 111062/1987).

De tre fremgangsmåter som er beskrevet ovenfor har sine egne ulemper. I fremgangsmåte a) er utseendet til det ende-lige mønster betydelig skadet ved brenning av formen. Selv om formen oppløses ved hjelp av et løsemiddel, vil flekker av løse-midlet oppstå. I fremgangsmåte c) kan formen i sammenføyningen senere skades eller avskalles fra arbeidsoverflaten. I både fremgangsmåte b) og c) må det utløsbare dekkmateriale fjernes mens det fremspringsformende materiale er ufullstendig herdet,

slik at det uherdede fremspringformende materiale som er an-bragt på overflaten av dekkmaterialet kan dryppe i områder hvor det skal formes fremspring, hvilket enten kan skade utseendet til det ferdige mønster eller forårsake vanskeligheter med mønsterformingen. Fremgangsmåte b) krever dessuten to

fjerningstrinn, et for å fjerne det utløsbare dekkmateriale og det andre for å fjerne formen, og dette gjør hele operasjonen tungvint.

Et felles problem for disse konvensjonelle fremgangsmåter er at det ikke er utviklet noe spesielt verktøy for bruk til å fjerne formen etter at overflatematerialet er herdet, og deteneste verktøy som er tilgjengelig idag er vanlige skrutrekkere med tynne kileformede ender, samt skrapere. Det har imidlertid ikke vært lett å fjerne formene med konvensjonelle skrutrekkere eller skrapere. F.eks. for å fjerne formen med en konvensjonell skrutrekker, blir skrutrekkeren stukket inn mellom formen og arbeidsoverflaten, og formen blir lirket for å utløse den fra arbeidsoverflaten. Videre må man fortsette å skyve på skrutrekkeren under operasjonen, men presis fjerning av formen er vanskelig å oppnå på denne måte. Skrapere er egnet for det formål å fjerne grader og andre fremspring fra arbeids-overf laten, men ikke egnet til å fjerne formen som ligger i overflatematerialet.

Et første formål med den foreliggende oppfinnelse er

å tilveiebringe en fremgangsmåte for forming av tredimensjonale mønstre på en enkel måte som er lett å utføre.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe

en fremgangsmåte som anvender en form som kan hindre drypping av overflatemateriale, slik at det letter mønsterformingen og produserer en tilfredsstillende ferdig overflate, og som derfor egner seg for det formål å forme et ønsket tredimensjonalt mønster på en veggoverflate, et gulv osv.

Disse formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved hjelp av

de karakteristiske trekk angitt i den kjennetegnende del av krav 1.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 viser de viktigste trinnene for å forme et tredimensjonalt mønster ved fremgangs-> måten ifølge den foreliggende oppfinnelse; fig. 2 viser et eksempel på formen for bruk til å forme et tredimensjonalt mønster ved den nevnte fremgangsmåte, fig. 3 er et delvis for-størret tverrsnitt av den nevnte form, fig. 4 er et perspektivriss som viser et foretrukket eksempel på formen for bruk til

i å forme et tredimensjonalt mønster ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, fig. 5 er et tverrsnitt som viser skjematisk formen på fig. 4, fig. 6 er et tverrsnitt som viser skjematisk et mer foretrukket eksempel på formen..

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse for å forme tredimensjonale mønstre på flate overflater såsom på fortauer og vegger er beskrevet i detalj nedenfor under henvisning til fig. IA - ID.

Først skal området rundt arbeidsoverflaten på hvilken et mønster skal formes maskeres. Det samme området er fortrinnsvis beskyttet mot flekkdannelse ved å dekke det med en duk. Maskering kan utføres ved å feste klebebånd eller en kommersiell polyethylenmaskeringsfilm. En polyethylenduk kan brukes som be-skyttelse mot flekker.

I det neste trinn utføres en forelig behandling for å fjerne fett, fremmedmaterialer såsom jord og vann, såvel som smuss og annet belegg fra arbeidsoverflaten. Når arbeidsoverflaten er en overflate belagt med sementbetong eller sement-mørtel, kan forhåndsbehandlingen utføres ved bruk av en over-flatebehandlingsmaskin såsom en skrapemaskin (f.eks. av handels-navnet LINAX) eller en demarkasjonslinjefjerner og hvis arbeidsoverflaten er en asfaltdekket overflate, kan man benytte en poleringsmaskin utstyrt med stålbørste.

Om nødvendig kan et grunningslag legges på arbeidsoverflaten for å forbedre festet til et underlagsmateriale og et fyllmateriale som skal beskrives nedenfor. Nyttige grunningsmaterialer omfatter methylmethacrylat (MMA) eller urethan-modifisert MMA grunningsmaterialer såsom R41, R51B fra Mitsui Petrochemical Industrial Products Ltd.

Når grunningslag skal legges på arbeidsoverflaten, er beleggets vekt typisk i omradet fra omkring 100 - 500 g/m 2.

Hvis arbeidsoverflaten har trinn, ruhet, sprekker

og andre overflatefeil, kan et dekkmateriale midlertidig legges på for å gjøre arbeidsoverflaten helt jevn. Et passende dekkmateriale kan velges i henhold til hvor alvorlige overflate-feilene er. Hvis de er moderate, kan man benytte en resinmørtel bestående av en resinsammensetning omfattende methylmethacrylat og en methacrylatpolymer, iblandet silikasand som et aggregat, såvel som et pigment og et herdemiddel (f.eks. R64SL fra Mitsui Petrochemical Industrial Products, Ltd.).

Disse dekkmaterialer kan påføres arbeidsflaten, f.eks. ved raking eller ved bruk av en murerskje.

I det neste trinn skal et skjørt bindemateriale for

å forme skjøten i et murstensmønster påføres som et underlag på den jevne arbeidsoverflate. Et skjøt-fyllemateriale påføres for å frembringe en helt jevnt belagt overflate slik at man sikrer et godt feste mellom arbeidsoverflaten og en mønster-form som skal festes til denne i et senere trinn. Et passende skjøt-fyllemateriale kan velges med tanke på fargekontrast fra overflatelaget som skal formes av et overflatemateriale som skal omtales nedenfor, og som er laget av en acrylresin/betongsammensetning. Et illustrerende eksempel er en resinpasta som omfatter 5-15 vektdeler av uorganisk pigment som en farge-

tilsetning, 5-50 vektdeler av et fyllemateriale såsom talkum, kalsiumkarbonat eller silikasandpulver, og 100 vektdeler av en resinsammensetning som hovedsakelig er laget av methacrylatsyre og en methylmethacrylatresin (f.eks. handelsnavn Silical R61 fra Mitsui).

Skjøtfylleren er typisk belagt i en tykkelse på omkring 0,1 - 2 mm.

Etter at skjøtfylleren herder, utføres det fortrinnsvis en merking for å sikre at mønsterformen kan festes nøyaktig på plass på arbeidsoverflaten i det neste trinn. I dette tilfelle merkes det fortrinnsvis nøyaktige langsgående og tverr-gående referanselinjer.

Etter de forberedende behandlinger som er beskrevet ovenfor, festes en form 3 for å forme et tredimensjonalt møns-ter (se fig. 2), til det herdede lag av skjøtfyller 2 på toppen av arbeidsoverflaten 1 i henhold til de merkede referanselinjer som vist på fig. IA.

Som vist på fig. 2 og 3 har formen 3 et klebemiddel på bunnoverflaten 5 med hvilket formen skal festes til det herdede lag av skjøtfyllmateriale 2. Når formen ikke er i bruk er klebemidlet beskyttet av et utløsningspapir 6 som er påført bunnoverflaten 5.

Formen 3 kan være laget av et fleksibelt materiale såsom en ekspandert polyethylen med et oppblåsningsforhold på ca. 3 - 7. En ekspandert polyethylen er spesielt foretrukket fordi den ikke fester seg til akrylresinbetong, og fordi den ikke blir angrepet av resinbetong.

Formens tykkelse er ikke begrenset til noen spesiell verdi, og kan velges som det passer for slike faktorer som formen og størrelsen til det mønster som skal formes. Som et forslag kan man benytte områder på ca. 1-2 mm. Hvis partik-kelstørrelsen i det aggregat som er en komponent i akrylresinbetongsammensetningen som blir brukt som overflatemateriale og som skal beskrives nedenfor, tas i betraktning, bør formens tykkelse fortrinnsvis være minst 3-4 ganger så stor som den maksimale partikkelstørrelse i aggregatet, og størrelsesområdet på 1 - 5 mm kan nevnes som et forslag.

Formen 3 skal fortrinnsvis festes til arbeidsoverflaten på en slik måte at de to deler fester seg sterkt for å hindre løfting av formen. Hvis overflaten på det herdede lag av skjøtfyller 2 forblir fuktig, vil formen 3 enkelte ganger ikke feste seg sterkt til arbeidsoverflaten. Det er derfor anbefalt at arbeidsoverflaten undersøkes, og at slike feil som fuktighet fjernes før formen festes.

Etter at formen 3 er festet på arbeidsoverflaten på den måte som er beskrevet ovenfor, skal overflatematerialet 7 påføres eller støpes for å fylle de åpne rom 8 i formen som vist på fig. IB.

En akrylresinbetongsammensetning er brukt som overflatemateriale 7. Sammensetningen omfatter fortrinnsvis: A) minst én monomer komponent utvalgt blant (meth)akrylsyrer og estersammensetninger av disse; B) en polymer som kan oppløses i den nevnte monomerkomponent A) eller som blir oppsvulmet av den nevnte monomerkomponent; og C) et aggregat.

Eksempler på monomerkomponenten A) omfatter: alkyl-methakrylater såsom methylacrylat, ethylakrylat, methylmethacrylat og ethylmethacrylat; såvel som acrylsyre, methacrylsyre, 2-hydroksyethylacrylat, 2-hydroksyethylmethacrylat, ethylen-glykoldimethacrylat, propylenglykoldimethacrylat, polyethylen-glykoldimethacrylat, polypropylenglykoldimethacrylat, butylen-glykoldimethacrylat, heksylenglykoldimethacrylat, 2,2-bis[4-methacryloyloksyfenyl]-propan, 2,2-bis[4-methacryloyloksy-cycloheksyl] -propan, 2,2-bis[3-methacryloyloksy-2-hydroksy-propoksyfenyl]-propan, trimethylolpropan-trimethacrylat, pentaerytritol-tetramethacrylat, og dipentaerytritol-heksameth-acrylat.

Disse sammensetninger kan brukes enten alene eller som tilsetningsstoffer.

Eksempler på polymer B) kan være homopolymerer eller kopolymerer av de monomerer som er nevnt ovenfor, spesielt methacrylatestere.

Eksempler på aggregatet C) omfatter kiselsand, alumina, hvit japansk marmor (kalsitt), smergel, keramisk sand og glass-perler. For å produsere et farget overflatelag kan disse aggregater være farget. Slike fargede aggregater kan fremstilles ved å forme et farget lag bestående av en silankoplingsagent,

et pigment og en binderkomponent over hele eller en del av

aggregatoverflaten. Pigmenter kan være organiske eller uorganiske. Eksempler på organiske pigmenter omfatter benziningul, hansagul, litholrød, alizarinlakk, pigment skarlagen 3B, bril-liantkarmin 6B, permanent rød F-5R, permanent rød 4R, rhodamin B lakk, rhodamin Y lakk, lakkrød C, pararød, lakkrød C, pararød, påfuglblå-lakk, fthalocyaninblå, anilinsort, permanent gul HR,

PV fiolett BL, kvinacridon, perinon, antrakvinon, kromfthal-gul 6G, kromfthal-gul 3G og kromfthal-gul GR. Eksempler på uorganiske pigmenter omfatter titanoksyd, sinkhvitt, litopon, hvit mønje, kadmiumgul, kromgul, titangul, sinkkromat, gul oker, kromsinober, sinober, ambra, gul jernoksyd, rød jernoksyd, kadmiumrød, rød mønje, prøysserblå, ultramarinblå, koboltblå, kromoksid-grønn, mineralfiolett, kullsort og jernsort. Selv om hvilken som helst av disse organiske og uorganiske pigmenter kan brukes, kan passende pigmenter velges som gunstige, avhengig av resinkomponentene i resinbetongen.

Passende binderkomponenter omfatter emulsjoner eller oppløsninger av resiner såsom epoksyd, urethan og akrylurethan-resiner.

Foretrukne eksempler på silankoplingsagenter omfatter vinyltrimethoksysilan, vinyltriethoksysilan,. vinyltris-(8 - methoksyethoksy)-silan, vinyltriacetylsilan, og Y-methakryloksy-propyl-trimethoksysilan. Andre silankoplingsagenter som kan brukes omfatter vinyltriklorosilån og Y-[N-6-methakryloksyethyl)-N,N-dimethylammonium(klorid)]-propyltrimethoksysilan.

Fargede aggregater kan fremstilles ved bruk av aggregater, pigmenter, bindekomponenten og silankoplingsagenter som beskrevet ovenfor, ved å la silankoplingsagenten være tilstede under belegging av fargestoffer slik at den samtidig blir bakt til aggregatet.

Aggregatet (C) er typisk tilsatt i proporsjoner på

ca. 1 - 6, fortrinnsvis ca. 2 - 4 pr. volumenhet av væske.

Akrylresinbetongsammensetninger som omfatter monomerkomponent (A), polymer (B) og aggregat (C) kan videre inneholde en plastiserinaskomponent (D) og en polymeriserbar umettet forbindelse som inneholder sammensetning (E).Eksempler på plastifiseringskomponenter (D) er fthalsyreestere omfattende dimetylfthalat, di-butylfthalat, dicykloheksylsyrefthalat, dipentylfthalat, dioktyl-fthalat, di-2-ethylheksylfthalat, diisodecylfthalat og butylbenzyl-fthalat.

Interne plastifiseringskomponenter kan også brukes, f.eks. a, 8-umettet karboksylsyreestere som er kopolymeriserbare med monomerkomponenten (A) og mer spesielle eksempler er diethylmaleat, dibutylmaleat, dioktylmaleat, dibutylfumarat og dioktylfumarat.

Eksempler på den polymeriserbare umettede forbindelser som inneholder sammensetning (E) omfatter: alkandiol-di(met)akrylater såsom ethylenglykol-di(meth)akrylat, 1,2-propylenglykol-di(meth)-akrylat, 1, 3-butylenglykol-di (meth) akrylat og 1, 4-butylengly.kol-di (meth) akrylat: og methakrylsyremodifiserte epoksyresiner såsom 2,2-bis[3-(meth)akryloyloksy-2-hydroksypropoksyfenyl]-propan og kommersielle produkter som er tilgjengelig under handelsnavnene "Ripoksy VR-50" og "Ripoxy VR-90" fra Showa Highpolymer Co.,Ltd.

Hvis komponentene (A), (B), (D) og (E) som beskrevet ovenfor skal brukes i kombinasjon, er deres respektive proporsjoner slik ■• at monomerkomponent (A) er 45 - 85 vektdeler, polymer

(B) er 5 - 20 vektdeler og plastifiseringskomponenten (D) er

1- 25 vektdeler, mens (E) utgjør resten.

Akrylresinbetongsammensetningen kan herdes ved å til-sette en polymeriseringsstarter sammen med den optionale amin som brukes, som en kaldherdingsakselerator. Eksempler på poly-meriseringsstartere omfatter azosammensetninger og peroksider såsom diacylperoksider, alkylperoksider, aralkylperoksider, oversyrer og oversyreestere, med diacylperoksider som den mest foretrukne. Eksempler på diacylperoksider omfatter dibenzoyl-peroksid, diacetylperoksid, dikaprylperoksid, dilauroyl - peroksid og distearaoylperoksid. Aminer kan være primære, sekun-dære eller tertiære, med tertiære aminer som de mest fordel-aktige. Eksempler på aminer omfatter anilin, toluidin, diethyl-anilin, N,N^di (8-hydroksyethyl) anilin, N,N-dimethyltoluidin, N,N-diethyltoluidin, N,N-dimethylanisidin, N,N-diethylanisidin, N,N-dimethyl-p-t-butylanilin, N,N-diethyl-p-t-butylanilin, N,N-dimethyl-p-kloroanilin, difenylamin og N,N-(3-hydroksyethyl)-p-toluidin. Blant disse er tertiære aminer som har en elektron-donerende substituent i det minste i p-posisjonen i benzen-ringen, såsom N,N-dimethyl-p-toluidin, N,N-dimethyl-p-butyl-anilin, N,N-dimethylanisidin, N,N-dimethyl-p-kloroanilin og N,N-bis(B-hydroksyethyl)-p-toluidin er foretrukket, mens N,N-dimethyl-p-toluidin og N,N-dimethyl-p-t-butylanilin er spesielt

foretrukket.

Polymeriseringsstarteren og aminene blir generelt brukt i slike mengder at hver er 0,1 - 20 vektdeler pr. 100 vektdeler av summen av komponenter (A), (B), (D) og (E).

For å hindre utilstrekkelig fremgang av overflate-herdingsreaksjonen på grunn av innfanging av radialer ved oksygen i luften, tilsettes faste parafiner, fortrinnsvis para-finvokser med smeltepunkt på 40 - 60°C. Slike parafiner tilsettes i mengder på 0,1 - 1,0 vektdeler pr. 10 0 vektdeler av summen av komponentene (A), (B), (D) og (E).

Overflatematerialet bør støpes eller påføres for å fylle rommene i formen umiddelbart etter fremstillingen av akrylresinbetongsammensetningen, og på en skånsom måte slik at man unngår løfting av formen fra arbeidsoverflaten. For dette formål kan man benytte en murerskje eller annen påføringstek-nikk tilpasset formen og andre trekk ved arbeidsoverflaten og det overflatelag som skal formes, samtidig som man passer på

å minimalisere uønsket dekning av formen med overflatemateriale.

Overflatemateriale blir i typiske tilfelle påført

med et belegg på ca. 4 kg/m 2 hvis det skal formes et overflatelag med 2 mm tykkelse.

Det påførte overflatemateriale skal så herdes. Herde-tiden varierer typisk fra ca. 30 til 90 min., fortrinnsvis 40-60 min.

Etter at overflatematerialet er herdet, trekkes formen 3 skånsomt opp, med begynnelse ved en ende som vist på fig. 1C, slik at den utløses og fjernes fra arbeidsoverflaten. Formen 3 fjernes fortrinnsvis fra arbeidsoverflaten umiddelbart etter at overflatematerialet har herdet, for å sikre at det uherdede overflatemateriale i formen ikke vil dryppe og ikke vil skjemme eller vorvrenge det ferdige mønster. Hvis en utvidet dekning med overflatemateriale gjør det vanskelig å fjerne formen 3 effektivt, kan et bladverktøy såsom en skraper brukes i fjer-ningstrinnet. Det anbefales at operatøren tar på seg rene sko eller tar andre forholdsregler som er nødvendig for å hindre at overflatelaget blir tilsmusset under fjerning av formen. Etter at formen er ferdig fjernet, bør man rette opp eventuell flaking av overflatemateriale, grader ved skjøtene og andre små-feil som kan skjemme mønsterets utseende.

De ovenfor beskrevne trinn fører til forming av et murstensmønstret overflatelag på arbeidsoverflaten 1, som vist på fig. ID.

Etter fjerning av formen skal overflatelaget og skjø-tene over arbeidsoverflaten grundig rengjøres og påføres et jevnt overflatebelegg for å hindre flekkdannelse og å gi en attraktiv overflate. Spesielle eksempler på overflatebelegg som kan brukes omfatter R81 og Clear og R71 Clear fra Mitsui Petrochemical Industrial products, Ltd. Overflatebelegget kan på-føres med forskjellige metoder, f.eks. med ruller, børste eller sprøyte. Den beste fremgangsmåten avhenger av overflaten som skal belegges. Siden overflatebelegget har en tendens til å samle seg i skjøtene, må man forvisse seg om at overflatebelegget er jevnt påført over hele overflaten , og at overflødig overflatebelegg absorberes av en absorberende rulle eller børste.

Det påførte overflatebelegg herdes i ca. 30 min. til det er helt herdet. Etter at overflatebelegget er herdet skal maskeringsbåndet eller -filmen såvel som den beskyttende duk fjernes for å fullføre prosessen med å forme et ønsket tredimensjonalt mønster ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Den foregående beskrivelse angår en utførelse hvor et tredimensjonalt mønster utformes ved bruk av en ettlags form.

Et foretrukket eksempel på formen er beskrevet nedenfor under henvisning til fig. 4 og 5. Fig. 4 er et perspektivriss av den foretrukne form som er generelt indikert med 9, og som består i hovedsak av et substratlag 10 og et utløsningslag 11 på dette. Under substratlaget 10 er det anordnet et klebende lag 12 som gjør det mulig å feste substratlaget 10 til det herdede lag av skjøtfyllmateriale. Når det ikke er i bruk er det klebende lag 12 fortrinnsvis beskyttet med et utløsningspapir 13 som er på-ført dets underside. Utløsningspapiret 13 har et splittmiddel påført de områder som tilsvarer det klebende lag 12.

Substratlaget 10 i formen 9 kan være formet av et fleksibelt materiale såsom en ekspandert polyethylen. Det er spesielt å foretrekke at substratlaget 10 er formet av en ekspandert polyethylen med et oppblåsingsforhold på ca. 3 - 7, siden dette ikke fester seg til den akrylresinbetong som brukes i overflatematerialet, og på grunn av at det ikke angripes av resinbetong.

Substratlagets tykkelse er ikke begrenset til noen spesiell verdi, og kan velges slik at det passer på slike faktorer som formen og størrelsen til det mønster som skal formes. Hvis partikkelstørrelsen i det aggregat som finnes som en komponent i akrylresinbetongsammensetningen som benyttes i overflatematerialet skal tas i betraktning, bør substrattykkelsen fortrinnsvis være minst 3-4 ganger så stor som partikkelstørrel-sen i aggregatet, og et område på ca. 1 - 5 mm kan nevnes som et forslag.

Formen 9 har minst ett utløsningslag 11 som det øverste lag på substratlaget 10. Utløsningslaget 11 kan formes av hvilket som helst slippmiddel som kan utløses fra det overflatemateriale som blir brukt, og anvendelige slippmidler omfatter sammensetninger basert på silikongummi (i løsemiddel), sammensetninger basert på voks (i løsemiddel), og sammensetninger basert på

PVA. Disse slippmidler kan brukes enten alene eller som tilset-ninger, og sammensetninger kan velges til å passe på slike faktorer som materialet i substratlaget.

Utløsningslaget 11 kan formes ved å påføre et passende slippmiddel på overflaten til substratlaget 10. En passende påføringsmetode kan velges blant kjente teknikker, omfattende sprøytepåføring og børstepåføring.

Det klebende lag 12 kan formes av et hvilket som helst kjent klebemiddel, omfattende alifatisk petroleumresin (f.eks. handelsnavn Hi-rez), aromatisk petroleumresin (f.eks. handels - navn Petrozin) og petroleumresin (f.eks. handelsnavn Tackace).

Utløsningspapiret 13 som er påført undersiden av det klebende lag 12 omfatter et slippmiddel som er belagt i det minste på de overflater som er i kontakt med substratlaget, og slikt utløsningspapir tjener til å beskytte klebemiddellaget når det ikke er i bruk. Utløsningspapiret 13 fjernes etter behov, og det blottede klebemiddellag 12 festes på arbeids-overf laten. Utløsningspapiret 13 kan være hvilken som helst type som er vanlig brukt i den klasse anvendelser som er påtenkt ved den foreliggende oppfinnelse, og kraftpapir kan nevnes som et eksempel. Utløsningspapir kan tilpasses det klebemiddel som laget 12 er laget av.

Et annet eksempel på formen 9 er vist på fig. 6, hvor et stivt beskyttelseslag 14 er anordnet mellom substratlaget 10 og utløsningslaget 11 som er utformet over substratlaget 10. Siden det beskyttende lag 14 gir egnet stivhet til substratlaget, kan formen for å forme et tredimensjonalt møns-ter festes på det herdede lag av skjøtfyllmaterialet med slik effektivitet at selv en form som dekker et stort areal kan hånd-teres uten deformasjon. Fordelen ved formen ifølge konstruksjo-nen på fig. 6 (dvs. høy operasjonseffektivitet) er derfor for-bedret med økende areal av tredimensjonalt mønster som skal formes.

Skjønt fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er beskrevet ovenfor i forbindelse med forming av et murstensformet tredimensjonalt mønster på en flat overflate, skal det bemerkes at dette ikke er det eneste tilfelle for anvendelse av den foreliggende oppfinnelse, og at den også er anvendelig til forming av tredimensjonale mønstre i andre situasjoner såsom flisbelegg, stenmuring og setting av naturlig sten. Det skal også bemerkes at formen til det tredimensjonale mønster som kan formes ved den foreliggende oppfinnelse på ingen måte er begrenset til murstensformede mønstre, og tredimensjonale mønstre av andre former som tilsvarer dyr, planter, konstruerte landskapsbilder, bokstaver, symboler og tall.

Ved bruk av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse kan tredimensjonale mønstre av forskjellige former lett formes på veggoverflater, gulv osv. Hvis en form med den konstruksjon som er vist på fig. 2 brukes til å forme et tredimensjonalt mønster ved denne fremgangsmåte, har man de føl-gende to fordeler: Formen har en enkel konstruksjon, og kan derfor fremstilles med lave kostnader; for det annet kan fremgangsmåten med å forme det ønskede tredimensjonale mønster utføres på en bekvem måte.

Videre, ved å bruke en form med den konstruksjon som er vist på fig. 4, som har minst to lag, dvs. et substratlag og et utløsningslag, kan drypping av overflatemateriale over formen hindres slik at man letter mønsterformingsoperasjonen og produserer en tilfredsstillende ferdig overflate. Formen er derfor egnet for formålet med utforming av et ønsket tredimensjonalt mønster på en veggoverflate, et gulv osv.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for forming av et tredimensjonalt mønster fra en akrylresinbetongsammensetning, KARAKTERISERT VED at den omfatter festing av en mønsterform (3) til en arbeidsflate (I) hvor det skal formes et tredimensjonalt mønster, hvor mønsterformen (3) formes fra ekspandert polyetylen, støping på arbeidsflaten (1) et overflatemateriale (7) av en akrylresin-betongsammensetning omfattende: A) minst én monomerkomponent valgt fra en gruppe bestående av akrylsyre, metakrylsyre og estere av disse, i en mengde på 45 - 85 vektdeler, B) en polymer som løser seg opp i monomerkomponenten (A) eller som er svellet av monomerkomponenten (A) i en mengde på 5 - 20 vektdeler, og C) et aggregat i en andel av 1 - 6 ganger mengden av (A) + (B) med hensyn til volum, å la akrylresinbetongsammensetningen av overflatemateriale (7) herde, og deretter løsing og fjerning av mønsterformen (3) fra arbeidsflaten (1) og det herdede overflatemateriale (7).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at mønsterformen (9) omfatter et substratlag av ekspandert polyetylen og minst ett utløsningslag (11) dannet som det øverste lag på overflaten av substratlaget (10).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED anordning av et stivt beskyttelseslag (14) mellom utløsningslaget (II) og substratlaget (10).