NO179013B - Fremgangsmåte og anordning for forvarming av skrapjern ved pyrolyse - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anord-

ning for forvarming av skrapjern. Anvendelse er særlig for skrapjern til en elektrisk lysbueovn og hvor jernet inneholder fraksjoner av organisk materiale såsom plastrester, gummi,

harpiks o.l. Skrapjern tiltenkt produksjon av stål i en elek-

trisk lysbueovn kommer oftest fra bilopphugging, elektriske husholdningsapparater og forskjellige jernvarer som ikke lenger kan anvendes, og slikt jern inneholder gjerne organisk materi-

ale opptil en fraksjon av nærmere 25 %.

Skrapjernet kappes opp før anvendelsen i konvensjo-

nelle sakser eller kverner, og denne prosess bidrar til å skille fra de organiske deler fra jern og metall. En oppkapping på

denne måte gjør at ovnen kan tilføres renere materiale, men man får da opphopning av organisk materiale som det så er vanskelig å bli kvitt på en hensiktsmessig måte. Harpiksmateri-

ale kan ifølge kjent teknikk utsettes for en dekomponerings-prosess ved pyrolyse eller spalting (krakking). Imidlertid gjelder stort sett den kjente teknologi innen dette felt orga-

nisk materiale som utgjør en stor prosentandel av den masse som skal behandles, og hvor altså den u.organiske komponent utgjør en mindre del og følgelig ikke vil gi årsak til separasjons-problemer slik som tilfellet ville være dersom innholdet av f.eks. jern var dominerende.

På denne bakgrunn er det et mål med den foreliggende oppfinnelse å:

- forvarme alt det aktuelle skrapjern til en temmelig

høy temperatur uten behov for tilførsel av energi utenfra,

- forvarme alt det aktuelle skrapjern uten at dette

skal føre til ødeleggelse av eller unormal slitasje av hjelpe-enheter innenfor produksjonsanlegget, eksempelvis sekkefiltere, - fjerning av harpiksmateriale og lignende materiale forbundet med skrapjernet, på en kostnadsbesparende måte, - utførelse av denne fjerning på en økologisk aksepter-bar og sikker måte,

- anvendelse av energiinnholdet i harpiksmateriale

- produksjon av stål med forbedret kvalitet ved å

fjerne urenheter som skyldes nærvær av det organiske materiale,

- reduksjon av restproduktene fra dekomponerings-prosessen til karbonrester som kan benyttes både for oppskum-

ming av slagget og karbontilsetning til stålet, og

- reduksjon av røkgassinnholdet som genereres og følge-' lig samtidig reduksjon av både den elektriske energi som

trengs tilført for drift av vifter o.l. og anvendelsesom-fanget av filtermidler.

Disse og andre mål vil fremgå ved gjennomgåelse av den nå følgende detaljbeskrivelse av en fremgangsmåte og en anordning for forvarming av skrapjern i en masse som inneholder' brennbart hydrokarbonholdig materiale i den hensikt å redusere energibehovet ved etterfølgende smelting av massens skrapjerninnhold i en smelteovn, særlig en elektrisk lysbueovn, omfattende dekomponering/oppstykking av massen som inneholder skrapjernet, varmetilførsel for å dekomponere massens innhold av brennbare materialer, og videreføring av skrapjernet frigjort fra brennbart materiale til smelteovnen, idet fremgangsmåten er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av karakteristikken i det etterfølgende krav 1, mens anordningen særlig er slik det fremgår av de deretter følgende krav 2 -\ Z.

Som et ikke begrensende eksempel er på den tilhørende o tegning vist de enkelte inngående enheter sammenkoblet skjematisk for å illustrere hvordan en drifts- eller prosess-syklus foregår. Tegningen viser øverst til venstre skrapjern 1 i form av større biter og som inneholder organiske materialer såsom plast, gummi o.l., og skrapjernet er vist tilført en transportør 2 såsom i form av et endeløst matebånd, til en rive-innretning (shredder) 3 som her skal kalles kvern, hvor skrapjernbitene rives istykker og kappes opp til mindre biter 4 med lengde på omkring 150 - 200 mm. En oppkapping til denne stør-relse gir et kompromiss mellom behovet for å få mest mulig homogen blanding med minimal størrelse av de enkelte biter og behovet for å opprettholde sammenhengende åpninger mellom de enkelte biter av oppkappet metallmateriale for å lette gass- og luftpassasje mellom bitene med tanke på oppvarmingen (idet dette ønskemål vil kreve større skrapjernbiter). Utgangsmateri-alet har forskjellig opprinnelse, idet skrapjernet kan komme fra hugging av personbiler, busser, jernbanevogner, elektriske husholdningsapparater og andre gjenstander. Materialet er forbundet med elementer av organisk materiale såsom harpiks, gummi og annet materiale, i en utstrekning som både kvalitativt og kvantitativt er varierende innenfor vide grenser. Materialet er tiltenkt å inngå i en pyrolyseprosess (også kjent som "krakking") for å løse både problemet med optimal eliminering av dette til-knyttede organiske materiale og samtidig oppnå et bidrag til forvarmingen av skrapjernet som altså samtidig er tilstede. Pyrolyseprosessen for å bryte ned molekylene av det organiske materiale i forskjellig form finner sted innenfor en lukket prosessyklus. For optimal drift av anlegget hvor altså pyrolyse inngår sammen med foroppvarming bør mengden av organisk og uorganisk materiale ligge innenfor bestemte og eksperimentelt fastlagte forholdsgrenser, og det kan faktisk vise seg hensiktsmessig å tilføre ytterligere organisk materiale slik som vist i form av biter 5 på figuren, for såkalt organisk anriking. Bitene 5 av et materiale som har høyt innhold av organiske be-standdeler såsom harpiks, gummi og andre termonedbrytbare mate-rialtyper kan enten komme fra en førstesortering av skrapjernbitene 4 slik at disse faller i to kategorier, dvs. i skrapjern med høyt hhv lavt innhold av organisk materiale, eller bitene 5 kommer direkte fra spesielle beholdere 6 for organisk materiale av forskjellig herkomst, ikke nødvendig-

vis knyttet til en skrapjernkomponent. Behovet for denne juste-ring med harpiksinnholdige biter 5 vil hovedsakelig være avhengig av sammensetningen av den masse 7 som videreføres til pyrolyseprosessen. Som et eksempel kan jernkomponenten i massen 7 ligge mellom 60 og 90%, mens den resterende del, dvs. mellom 10 og 40% er organisk materiale. Massen 7 forutsettes å ha jern-innhold og organisk innhold innenfor disse grenseverdier og føres i henhold til figuren til en gassenhet eller spesiell pyrolysereaktor 8. Når bitene føres fremover i reaktoren 8 tilveiebringes den nødvendige oppvarming av det organiske materiale (med lavere varmeoverføringskoeffisient) fra varmen som hurtigst absorberes av den oppdelte metallmasse.

Den velkjente større varmeledningsevne for metall gjør at den masse som skal dekomponeres termisk (med hensyn til de inngående organiske komponenter) får en fordelaktig varmefor-deling over hele massevolumet. Dette skyldes ikke bare at jernet har stor varmeledningsevne, men også at det mellom hver enkelt . bit dannes hulrom, og ensartetheten og fastheten av de enkelte oppkuttede jernbiter gir da en god varmeoverføring også inni-mellom de enkelte biter i massen, hvilket ikke ville kunne finne sted hvis det organiske materiale ved mykgjøring i en i homogen og tettere fordelt masse ble tillatt å fylle igjen hul-rommene .

Varmeoverføringen lettes ytterligere ved den tilfel-dige bevegelse som materialet undergår under fremføringen.

Utvendige varmekilder består av delvis forbrent og gjenvunnet pyrolysegass som kommer til å sirkulere i motsatt retning av fremføringsretningen for materialet i pyrolysereaktoren 8. Pyrolysen må åpenbart finne sted ved oksygenmangel slik at det ikke bare foregår en forbrenning, men også en krakking av de organiske molekyler. Av denne grunn føres massen 7 av skrapjern og tilsatt organisk materiale til reaktoren slik at det sørges for at den omgivende luft holdes adskilt fra reaktorens indre. Dette kan oppnås på forskjellige måter, og det som er skissert på figuren er en av disse måter. Den viste fremgangsmåte benytter den konvensjonelle dobbelspjeldteknikk hvor to styrte mobile (dvs. dreibare) plater, nemlig en øvre 9 og en nedre plate 10 tjener som spjeld. To spjeldplater er på figuren vist montert inne i en kanal 11 som fører inn til pyrolysereaktoren 8, og det er anordnet konvensjonelle midler for tetning mellom kanalens seksjoner 12 og 13 og mellom seksjonen 12 og omgivelsene 14. Seksjonene 12 og 13 er da de seksjoner som spjeldplatene 9 og 10 inndeler kanalen 11 i.

Massen 7 som føres til pyrolysen samles opp på oversiden av den øvre spjeldplate 9 inntil en foreskrevet mengde har samlet seg, idet denne mengde bestemmes ved hjelp av konvensjonelle vektorganer koblet til organer for styring av lukkingen (lukket stilling er vist for platen 9 på tegningen) og åpningen (åpen stilling er indikert for den nedre spjeldplate 10). Den øvre spjeldplate 9 holdes i lukket stilling når den nedre plate 10 er i sin åpne stilling, hvilket gir forbindelse mellom seksjonen 12 og seksjonen 13 i kanalen. Den åpne eller skrå stilling som er vist for den nedre spjeldplate 10 tillater at massen 7A faller ned fra platen 10 til en underliggende skrå-flate 15 som er koblet til en vibrator 16 for å forårsake vibra-

sjon og dermed fremføring eller nedoverglidning av massen (her kalt 7B) til denne føres inn i pyrolysereaktoren 8 gjennom dennes innløp 18. Etter at spjeldplaten 10 har latt all masse 7A som i utgangspunktet ble samlet opp på platen, falle ned på skråflaten 15, heves den nedre spjeldplate 10 på ny til herme-tisk lukking av kanalen 11 og følgelig avlukking av seksjonen 13 (i forbindelse med det indre av pyrolysereaktoren 8) fra

seksjonen 12. Når dette skjer åpnes den øvre spjeldplate 9 for å gi forbindelse mellom seksjonen 12 og omgivelsene 14 og til-late at massen 7 som har samlet seg opp på oversiden av platen 9 faller ned på den nedre spjeldplate 10. På denne måte hindres at seksjonen 13 kommer i forbindelse med luften utenfor. Når massen 7B har blitt ført inn i pyrolysereaktoren 8 som i prin-sippet består av et rør med hellende lengdeakse og som roterer om denne, føres massen langsomt mot reaktorens utløpsåpninger 19 i reaktorens ene ende 8A, fra hvilke massen faller ned i en kanal 20. Denne kanal har et åpne/lukkesystem som består av to styrte spjeldplater 21 og 22 tilsvarende de allerede beskrevne spjeldplater 9 og 10 og som styrer tilførselen av masse 7 til pyrolysereaktoren. Hensikten med det tilsvarende spjeldplate-system 21-22 er å hindre at luft føres inn i pyrolysereaktoren 8 ved først å trenge inn i utløpet 23 og deretter innover i kanalen 20. Pyrolysereaktoren som mekanisk tilsvarer roterende tromler for sementproduksjon, dreier sakte om lågere 24A, 24B og drives rundt av en motor 25. Det er imidlertid en prinsipiell forskjell, og dette er den hovedsakelig lufttettende spjeld-anordning i hver ende av pyrolysereaktoren 8 for å hindre til-førsel av luften utenfra. Lufttetningen kan oppnås på den her beskrevne måte med et system av spjeldplater, eller på andre kjente måter, f.eks. ved at massen føres via såkalte labyrint-tetninger eller lignende, velkjente for forbindelse mellom en roterende del og en stillestående del.

Innerveggene i pyrolysereaktoren 8 har radialt rettede blader, skovler eller lignende, og hensikten med disse blader er å hindre at jernet og det organiske materialet blir pak-ket sammen. Bladene beveger da massen rundt og holder denne kontinuerlig i fremoverrettet bevegelse mot utløpsåpningene 19. Her er det på sin plass å nevne at både pyrolysereaktorens inn-løp og utløp er anordnet i stillestående deler av denne, nemlig

i de deler hvor den roterende del av reaktoren ligger opplagret.

Den hastighet som materialet beveger seg med mot ut-løpet vil være avhengig av flere faktorer, og den viktigste av disse er at materialet må forlate utløpsåpningene 19 først når alt det organiske materiale som opprinnelig hørte til i massen er blitt tilfredsstillende dekomponert. Oppholdstiden for materialet inne i pyrolysereaktoren 8 må derfor varieres for å oppnå et slikt resultat, enten ved å variere helningen eller ved å innstille rotasjonshastigheten, eventuelt ved å variere pyrolysetemperaturen. De første to virkemidler kan åpenbart settes inn ved hjelp av kjente tekniske foranstaltninger, men den foretrukne og fordelaktige innstilling av pyrolysetemperaturen må derimot utføres på følgende måte: I tilknytning til pyrolysereaktoren 8 er det, slik det er vist øverst til høyre på figuren, et kammer 26 for hydrokarbon i gassform, fortrinnsvis methangass, og denne gass stammer fra en kilde 28. Gassen brennes i kammeret 26. En bestemt mengde tilført luft føres inn i kammeret 26 fra et rør 41 under styring av en ventil 42. Både luftmengden og methangassmengden styres av en. styreenhet

43 som sørger for tilførsel av de korrekte støkiometriske mengder, naturligvis også ved å ta hensyn til nærværet av brennbare gasser av pyrolyseopprinnelse fra pyrolysereaktoren 8. Forbrenningsgassene fører fra denne forbrenning gjennom et første rør 27 og videre gjennom et andre rør 29 til den stasjonære utløpsende av pyrolysereaktoren 8. De meget varme for-brenningsgasser som føres inn i pyrolysereaktoren 8 stiger opp i dennes indre og forlater den (i den øvre stasjonære ende 51) ut gjennom et tredje rør 30 anordnet der. Røret 30 er forbundet med innsugningssiden på en vifte 31 som blåser ut avgassene gjennom et sjette rør 36 og inn igjen i forbrenningskammeret 26. Her varmes avgassene ytterligere opp før de resirkuleres gjennom samme rør på ny. Resultatet av denne resirkulering er at det materiale som ligger inne i pyrolysereaktoren oppvarmes slik at det dekomponeres langsomt til karbon, aske og flyktige produkter. De dannede pyrolyseprodukter er de typiske produkter som kjennes fra pyrolyse av behandlede organiske materialer, nemlig C02, H2, CH4, H20, C02, HC1, S02 og S03. Ut av disse gasser er de første tre, karbonmonoksyd, hydrogengass og methangass kjent som brennbare gasser og benyttes derfor ved tilveie-bringelsen av den varme som trengs for selve pyrolyseprosessen. Disse gasser må imidlertid ved oppstartingen av anlegget tilveiebringes fra en kilde (methan fra kilden 28) utenfor selve anlegget. Når pyrolyseprosessen gradvis bygges opp takket være det nedbrytbare materiale som holdes ved en tilstrekkelig høy temperatur til at nedbryting kan foregå, bygges også mengden av forbrennbare gasser opp inntil mengden overstiger det som trengs for å opprettholde pyrolysesyklusen slik at denne går av seg selv og deretter ikke lenger behøver tilførsel av methan utenfra, men faktisk blir eksessiv i en utstrekning som forsvarer overføring av gasser gjennom et femte rør 32 til andre typiske stålverkbrukere eller til lagringsmedia, idet dette utgjør en ytterligere fordel ved oppfinnelsen. Over-føringen skjer etter at gassen er filtrert, analysert og ren-set fra dens normale innhold av svovel og klor, og denne rens-ing utføres på normal måte ved å anvende karbonat oppløst i vann. Startfiltrering utføres ved en vanlig brukt statisk syklonseparator 35 hvor fast karbon i form av restmateriale blir avsatt og kan gjenvinnes, f.eks. for anvendelse i bestemte trinn, såsom trinn vedrørende slaggoppskumming i stål-produksjonsprosessen (et ytterligere fordelaktig aspekt ved oppfinnelsen). Startfiltreringen kan etterfølges av en sekundær finere filtreringsprosess som benytter sekkefiltere 44, men en slik sekundær filtrering behøver egentlig ikke være påkrevet, dette vil avhenge av kvalitative og kvantitative betraktninger. I så henseende vil pyrolyse av harpiksprodukter fjerne resinmatriksen fra de ovngasser som normalt forefinnes i elektriske ovnanlegg, og pyrolysen reduserer både behovet for filtrering og det filtrerte mediums molekylære kompleksi-tet. Gassmengden som føres videre til øvrige brukere 32 og den gassmengde som benyttes for å opprettholde pyrolyseprosessen ved pumpevirkning fra viften 31, reguleres av en regu-leringsventil 33 som på sin side styres av en analysator 34

ut fra gjennomstrømnings- og kvantitetsparametre som stilles til dens rådighet. Analysatorens analyse innbefatter måling av mengden av de enkelte brennbare gasser for å sikre at varme-energien ved gassgjennomgangen er tilstrekkelig til å vedlike-

holde prosessen. All den overflødige gass som tilsvarer et overskudd av energi føres da ut via det femte rør 32. Regule-ringsventilen 33 griper inn i de innledende faser av syklusen eller når den brennbare gassmengde som genereres i pyrolyseprosessen ikke er eksessiv eller når den er utilstrekkelig i så stor grad at det kreves korrigerende tilførsel av hjelpe-brenngass fra kilden 28. Under slike forhold kan trykkøkninger oppstå innenfor de enkelte resyklusrør, og slike trykkøkninger bør unngås, i den viste utførelse unngås trykkøkninger ved hjelp av en overløpsventil 37 som opprettholder et konstant grunntrykk og som sørger for at den ved dette tidspunkt fullstendig forbrente gass form av et overskudd eller på annen måte ikke tillates å føres inn igjen på ny i pyrolysesyklusen. Den optimale temperatur for å utføre pyrolyseprosessen ved i pyrolysereaktoren 8 ligger innenfor et område som strekker seg fra omkring 750 - 900° K, og dette område må temperaturen ligge ved uansett eventuelle variasjoner i den varme som genereres av forbrenningsgassene selv i kammeret 26. Hvis gass-temperaturen i det andre rør 29 er utilstrekkelig vil hjelpe-gass fra kilden 28 måtte brennes i tillegg. Hvis imidlertid temperaturen er for høy må den reduseres ved å føre inn pyrolysegass med lavere temperatur i det andre rør 29. Denne gass med lavere temperatur videreføres via et syvende rør 38 som danner en forbiføring til røret 27. Gassen har da faktisk allerede gjennomgått en kjøleprosess ved overføring av varme til skrapjernet i pyrolysereaktoren 8 og til røret 30, filteret 35, filteret 44 og viften 31. Mengden "kald gass" som til-føres fra det syvende rør 38 og til det andre rør 29 reguleres av en ventil 9 som automatisk styres av temperatursensorer 4 0 anordnet nær utløpet (ved enden 50) av pyrolysereaktoren 8.

En modifikasjon som anbefales ved spesielle behov kunne bestå av å anordne sekkefilteret 4 4 ikke bare i serie med syklon-separatoren 35, men også eller utelukkende i serie med røret 32 til de øvrige forbrenningsgassbrukere. Hvis pyrolyseprosessen virker som den skal vil det finne sted en økning i mengden oppvarmende gass mellom innløpet og utløpet av pyrolysereaktoren, og denne økning skyldes de.i delvise omdannelse av harpiksmateriale eller lignende til gass. F.eks. kan sensorer for registrering av om prosessen arbeider som den skal utgjøres av konvensjonelle strømningsindikatorer 17 og 34 anordnet "oppstrøms" og "nedstrøms" i forhold til selve pyrolysereaktoren. Sensorene kan naturligvis automatisk da sørge for de foreskrevne korreksjonstiltak. Fortrinnsvis innebærer fremgangsmåten oppvarming av hele skrapjernmengden som trengs for tilførsel til ovnen. I et stålverk med f.eks. kapasitet på 85 tonn pr. time tilført stålmengde vil en økning av skrap-jerns temperaturen på f.eks. 650° K innebære en besparelse på 4,6 millioner kcal/h, hvilket i Italia tilsvarer en besparelse på omkring 4300 lire pr. tonn produsert stål. En ytterligere fordel ligger i muligheten for gjenvinning av ren brenngass i utstrekningen 200 "N"m<3> med 5500 cal/"N"m<3> HCV/tonn harpiksmateriale i det oppkappede skrapjern, dvs. pr. 3 tonn jern-materiale. En ytterligere fordel er gjenvinningen av karbonrester i pulverform fra filterne. Disse karbonrester kan faktisk fullstendig bringes tilbake til den elektriske ovn for frembringelse av det såkalte "skumslagg" (et nylig oppdaget middel som letter dannelsen av det aktuelle slagg). Slik drift og stålrekarbonisering vil kunne medføre et forbruk på opptil 30 kg oppmalt karbon pr. tonn stål, mens det med pyrolyse-metoden ifølge oppfinnelsen vil kunne tilveiebringes minst 30% av dette. Nok en fordel ved oppfinnelsens produksjonsmetode er elimineringen av utgifter til å bli kvitt de harpikshol-dige eller organiske komponenter (plast og lignende) som er knyttet til skrapjernet. Endelig er det en fordel med for-bedringen i røkfiltreringen, ved at man ved pyrolysen ifølge den foreliggende fremgangsmåte oppnår et materiale helt fritt for harpiksbestanddeler, hvorved man unngår at det dannes be-tydelige mengder materiale i pulverform og røkgasser, hvilket hadde tendens til å kjennetegne tidligere smeltesykluser i vanlige prosesser. Oppfinnelsens fremgangsmåte fører derfor til en reduksjon i røkutslipp eller filtreringskostnader, og man kan oppnå så mye som opp til 50% reduksjon av behovet for tilført elektrisk energi for røkuttrekk og ved å anvende et mindre antall sekkefiltere, i tillegg til at de anvendte fil-tere får lengre levetid.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for forvarming av skrapjern i en masse som inneholder brennbart hydrokarbonholdig materiale i den hensikt å redusere energibehovet ved etterfølgende smelting av massens skrapjerninnhold i en smelteovn, særlig en elektrisk lysbueovn, omfattende dekomponering/oppstykking av massen som inneholder skrapjernet, varmetilførsel for å dekomponere massens innhold av brennbare materialer, og videreføring av skrapjernet frigjort fra brennbart materiale til smelteovnen, KARAKTERISERT VED at dekomponeringen/oppstykkingen er i form av en oppriving/ kverning av massen til mindre enheter av skrapjernet og det brennbare materialet, deretter antennelse av det brennbare materialet og forbrenning i en pyrolyseprosess ved nedregulering av oksygentilførselsen til det som er nødvendig for at forbren-ningsprosessen holdes ved like under tilførsel av oppvarmet gass, og videreføring av den opprevete/kvernete masse under forbrenningen, i strømmen av tilført varmgass og mot dennes tilførsels-retning, under regulering av den tilførte og frigjorte termiske energi slik at smelting av skrapjernet ikke finner sted før massen er ført ut fra en pyrolysereaktor (8) og inn i smelteovnen.

2. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at pyrolysereaktoren (8) som varmgassen blir ført motstrøms igjennom i forhold til massen under avbrenning og oppvarming, omfatter materialtilførsels- og uttaksinnret-ninger (9, 10, 11, 20, 21, 22) for å hindre luft forbindelse mellom det indre av pyrolysereaktoren (8) og omgivelsene (14).

3. Anordning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED en materialtilførselsinnretning (9, 10, 11) og en uttaksinnretning (20, 21, 22), hver omfattende to spjeldplater slik innrettet at åpningen av den ene spjeldplate er koplet til lukkingen av den andre.

4. Anordning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED en beholder (6) for eventuell tilførsel av ytterligere hydrokarbon-inneholdende materiale i form av brennstoffbiter (5) til pyrolysereaktoren (8) sammen med bitene (4) av skrapjern i massen under avbrenning, for å oppnå optimalt innhold av pyrolyserbare komponenter i massen, og at tilførselen av brennstoffbiter (5) fra beholderen (6) er underlagt en regulering som styres ut fra måling av forskjellen i massegjennomstrømning ved pyrolysereaktorens (8) innløp (8A) og utløp (30), med kompensasjon for forskjellen i gasstemperatur ved innløp og utløp, idet gjennom-strømningsforskjellen dannes ved gassoverskudd under pyrolysen.

5. Anordning ifølge ett av de foregående krav 2-4, KARAKTERISERT VED at pyrolysereaktoren (8) har en skråstilt rotasjonssylinder for å gi massen av skrapjernbiter (4) og avbrenningsmateriale, eventuelt med tilskudd av brennstoffbiter (5) en aksial bevegelse som fortrinnsvis suppleres ved innvendig omrøring, idet omrøringen samtidig bidrar til omfordeling av massen.

6. Anordning ifølge ett av de foregående krav 2-5, KARAKTERISERT VED et rør (38) som danner en forbiføring av en rørinstallasjon (26-30, 36, 41) for generering av forbrennings-varme, for å nedregulere temperaturen av den gass som føres inn i pyrolysereaktoren (8).

7. Anordning ifølge ett av de foregående krav 2-6, KARAKTERISERT VED et filtersystem for filtrering av blandingen av tilført varmgass og avgitt pyrolysegass ved forbrenningen i pyrolysereaktoren (8), koplet til utløpet (30) og omfattende en statisk syklonseparator for oppsamling av anvendbare karbonpro-dukter, og et sekkefilter for skrapjernbitene (4) ved bruk under pyrolysen eller med et ytre utløp (32) for videreføring til en forbruker.

8. Anordning ifølge ett av de foregående krav 2-7, KARAKTERISERT VED en sentral enhet (43) for styring av luft-strømmen og/eller strømmen av brennbar gass i et rør (41) hhv. fra en kilde (28) for brenning i et brennkammer (26), og at den sentrale enhet (43) er anordnet ved utløpet av forbrenningskammeret (26) og koplet til apparatur for analyse av den resulter-ende gass.

9. Anordning ifølge ett av de foregående krav 2-8, KARAKTERISERT VED en lufteventil (37) for gassen fra forbrenningskammeret (26), for regulering av trykket i anleggets rør-innstalasjon (26-30, 36, 41) og innrettet for samvirke med en ytterligere ventil (33) innrettet for regulering av mengden av brennbar gass tiltenkt eksternt bruk ut fra basis av gassens "vekttilgjengelighet".

10. Anordning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED spjeldplater (9, 10, 21, 22) og ytterligere skråflater (15) innrettet for opptak av materialet og for viderebefordring av dette ved hjelp av vibrasjonsinnretninger (16).

11. Anordning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at rør-installasjonen (26-30, 36, 41) for generering av varme omfatter et forbrenningskammer (26) som kan bringes i forbindelse med en kilde (28) for brennbar gass og med pyrolysereaktoren (8).

12. Anordning ifølge ett av de foregående krav 2-11, KARAKTERISERT VED at det ytre utløp (32) for utførsel av over-skuddsgass for pyrolysereaktoren (8) til forbrukere er utført som en avgrening fra forbrenningskammeret (26), og at gassutslipp via utløpet (32) styres i samsvar med pyrolysereaktorens (8) drift.