NO178930B - Analogifremgangsmåte ved fremstilling av antivirale pyrimidinnukleosider - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse fremstilling av pyrimidinnukleo-sider. Forbindelsene er terapeutisk aktive og kan anvendes i medisinsk terapi, spesielt ved behandling eller forebyg-gelse av virusinfeksjoner.

Av DNA-virusene er virusene av herpesgruppen kilden til de vanligste virale sykdommer hos mennesket. Gruppen omfatter herpes simpleks-virus (HSV), varicella zoster-virus (VZV), cytomegalovirus (CMV), Epstein-Barr-virus (EBV) og humant herpes-virus 6 (HHV6). HSV 1 og HSV 2 er noen av de vanligste smittekilder hos mennesket. De fleste av disse viruser er i stand til å eksistere i vertens nerveceller; når personen først er smittet, er det fare for fornyede kliniske manifestasjoner av infeksjoner som kan være både en fysisk og psykologisk påkjenning.

HSV-infeksjoner karakteriseres ofte ved utstrakte og svek-kende lesjoner i huden, munnen og/eller genitaliene. Primære infeksjoner kan være subkliniske, skjønt de har en tendens til å bli mer alvorlige enn infeksjoner i personer som tidligere har vært utsatt for viruset. Okulære infeksjoner med HSV kan føre til keratitt eller katarakt og derved sette pasientens syn i fare. Infeksjoner hos nyfød-

te, hos pasienter med immunforstyrrelser eller utbredelse av infeksjonen inn i det sentrale nervesystem kan vise seg å være dødelig.

Overføring av viruset skjer ved direkte fysisk kontakt mellom en pasient og en mottaker; spredningen av HSV-infeksjon anses derfor for å være et meget stort sosialt problem, spesielt som det hittil ikke finnes noen effektiv vaksine.

Varicella zoster (VZV) er et herpes-virus som forårsaker brennkopper og helvetesild. Brennkopper er den primære sykdom som fremkalles i en vert uten immunitet, og i unge barn er den vanligvis en mild sykdom som karakteriseres ved et vesikuløst utslett og feber. Helvetesild eller herpes zoster er den periodisk tilbakevendende form av sykdommen som opptrer i voksne som tidligere har vært angrepet av varicella zoster-virus. Den kliniske manifestasjon av helvetesild karakteriseres ved neuralgi og vesikuløst hudutslett som er ensartet og dermatomalt i fordeling. Spredning av inflammasjonen kan lede til paralyse eller kramper. Koma kan opptre hvis meningene blir angrepet. I pasienter med immunsvikt kan VZV spre seg og forårsake alvorlig eller til og med dødelig sykdom. VZV er alvorlig for pasienter som mottar immunundertrykkende medisiner for transplantasjonsformål eller for behandling av ondartet neoplasi og er en alvorlig komplikasjon hos AIDS-pasienter på grunn av deres svekkede immunsystem.

Liksom infeksjoner med andre herpes-viruser fører infeksjon med CMV til et forhold på livstid mellom virus og vert, og etter en primærinfeksjon kan viruset utvikle seg i et antall år. Kongenital infeksjon etter infeksjon av moren under graviditet kan forårsake kliniske virkninger, såsom død eller alvorlig sykdom (mikrocefali, hepatosplenomegali, gulsott, mental tilbakeståenhet), retinitt som fører til blindhet eller i mindre alvorlige former, vantrivsel og utsatthet for bryst- og øreinfeksjoner. CMV-infeksjoner i pasienter med immunsvekkelse, f.eks. som et resultat av manglende skjøtsel, behandling med immunundertrykkende medisiner etter transplantasjon eller infeksjon med humant immunsvekkende virus, kan forårsake retinitt, pneumolitt, gastrointestinale forstyrrelser og neurologiske sykdommer. CMV-infeksjoner i AIDS-pasienter er en fremtredende årsak for død, ettersom den er tilstede i latent form i 50-80% av den voksne befolkning og kan gjenopplives i immunsvekkede pasienter.

Epstein-Barr-virus (EBV) forårsaker smittsom mononukleose, og man mener at det er årsaken til nasofaryngeal kreft, immunblastisk lymfom, Burkitts lymfom og lodden leukoplaki. HBV er et viralt patogen av verdensomspennende viktighet. Viruset er etiologisk forbundet med primært hepatocellulært carcinom, og man tror det forårsaker 80% av verdens lever-kreft. I De forente stater kommer mer enn 10.000 personer på sykehus p.g.a. HBV-sykdom hvert år, og gjennomsnittlig 250 dør av hurtig utviklende sykdom. I De forente stater fins det for tiden anslagsvis 500.000 til 1 mill. smittebæ-rere. Kronisk aktiv hepatitt utvikler seg normalt i over 25% av bærerne, og den utvikler seg ofte til cirrhose. Kliniske virkninger av infeksjon med HBV varierer mellom hodepine, feber, illebefinnende, kvalme, oppkast, anoreksi og underlivssmerter. Fornyet angrep av viruset kontrolleres vanligvis av immunforsvaret, og rekonvalesensen varer noen uker eller måneder hos mennesker, men infeksjonen kan være mer alvorlig og lede til hårdnakket kronisk leversykdom, som nevnt ovenfor.

Vi har nå funnet at visse pyrimidin-4'-tionukleosider har kraftig aktivitet mot herpes-viruser. Slike forbindelser omfatter pyrimidin-4'-tionukleosider med følgende generelle formel

hvor Y er hydroksy eller amino, og X er halogen, trifluormetyl, metyl, C2.6-alkyl, C2.6-alkenyl, C2.6-halogenalkenyl, inklusive 2-bromvinyl eller C2.6-alkynyl og fysiologisk funksjonelle derivater derav. Oppfinnelsen frembringer analogifremgangsmåter ved fremstilling av et terapeutisk aktivt pyrimidin-4'-tionukleosid i /3-anomer form med formel (I)

hvor Y er hydroksy eller amino, og X er klor, brom, jod, trifluormetyl, C2.6-alkyl, C2.6-alkenyl, C2.6-halogenalkenyl eller C2.6-alkynyl eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en ester eller et salt av esteren derav.

Det vil være klart at i kraft av definisjonen av gruppen Y er forbindelsene med formel (I) derivater enten av uracil eller av cytosin.

I definisjonen av formel (I) omfatter henvisninger til alkylgrupper grupper som, når de inneholder minst tre karbonatomer, kan være forgrenede eller cykliske, men de er for trinnsvis rette (spesielt omfatter alkylgruppene etyl); henvisning til alkenylgrupper omfatter grupper som kan være i E- eller Z-form eller en blanding derav og som, når de inneholder minst tre karbonatomer, kan være forgrenede, men de er fortrinnsvis rette; og henvisninger til alkynyl-grupper omfatter grupper som, når de inneholder minst fire karbonatomer kan være forgrenede, men de er fortrinnsvis rette; spesielt omfatter alkenylgruppene vinyl og E-(l-propenyl), og spesielt omfatter alkynyl-gruppene etynyl og prop-l-ynyl. Henvisninger til halogensubstituerte grupper omfatter klor-, brom-, jod- og fluorsubstituerte grupper og grupper substituert med to eller flere halogener som kan være like eller forskjellige, f.eks. perhalogensubstituerte grupper (spesielt omfatter halogenalkenylgruppene E-(2-bromvinyl)).

Foretrukne forbindelser med formel I omfatter forbindelser hvor gruppen X er C^-alkyl eller halogenalkenyl, fortrinnsvis C2.3-alkyl, Cj^-alkenyl eller -alkynyl eller halo-genvinyl. Foretrukne halogenalkenylgrupper er rettkjedede halogenalkenylgrupper med en enkel halogengruppe på det siste karbonatom. Også foretrukket er halogenalkenylgrupper med en dobbeltbinding i 1-stilling. Blant slike forbindelser er de forbindelser som har en 2-halogenvinylgruppe som er i E-konfigurasjon, foretrukne.

Spesielle forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen er forbindelser med formel (I) og fysiologisk akseptable derivater derav hvor pyrimidinbasen er valgt fra:

1. 5-joduracil

2. 5-jodcytosin

3. 5-etynyluracil

4. 5-prop-l-ynyluracil

5. 5-vinyluracil

6. E-5-(2-bromvinyl)-uracil

7. E-5-(1-propenyl)-uracil

8. 5-etyluracil

9. 5-trifluormetyluracil

10. E-5-(2-bromvinyl)-cytosin

11. 5-propyluracil

og hvor 4-tiosukkerdelen er 2-deoksy-4-tio-D-ribofuranose-delen.

Forbindelser med formel (I) i 6-konfigurasjon som er av spesiell interesse som antivirale midler, er: E-5-(2-bromvinyl)-2'-deoksy-4'-tiouridin

2'-deoksy-5-jod-4'-tiouridin

2'-deoksy-5-etyl-4'-tiouridin

5-brom-2'-deoksy-4'-tiouridin

2'-deoksy-5-propynyl-4'-tiouridin

5-klor-2'-deoksy-4'-tiouridin

2'-deoksy-5-trifluormetyl-4'-tiouridin

2'-deoksy-5-etynyl-4'-tiouridin

2'-deoksy-5-E-(2-bromvinyl)-4'-tiocytidin

2'-deoksy-5-propyl-4'-tiouridin

E-2'-deoksy-5-(propen-l-yl)-4'-tiouridin

Foretrukne forbindelser med formel (I) er E-5-(2-bromvinyl )- 2'-deoksy-4'-tio-6-uridin og 2'-deoksy-5-etyl-4'-tio-6-uridin. Disse forbindelser er til spesiell nytte mot HSV 1 og 2 og VZV-infeksjoner.

Også foretrukne er 2'-deoksy-5-halogen-4'-tiouridinforbin-delser som er av spesiell interesse mot CMV-infeksjoner.

De ovennevnte derivater omfatter de farmasøytisk akseptable salter; estere og salter av estere, eller enhver annen forbindelse som ved administrasjon til et menneske er i stand til å fremkalle (direkte eller indirekte) den antiviralt aktive metabolitt eller residuum derav.

Foretrukne mono- og diestere fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter karboksylsyreestere hvor ikke-karbonyIdelen av estergrupperingen er valgt fra rette eller forgrenede alkylkjeder (f.eks. tertiærbutyl); cyklisk alkyl (f.eks. cykloheksyl); alkoksyalkyl (f.eks. metoksy-metyl), karboksyalkyl (f.eks. karboksyetyl), alkyl (f.eks. benzyl), aryloksyalkyl (f.eks. fenoksymetyl), aryl (f.eks. fenyl, eventuelt substituert med halogen, CM-alkyl eller C^-alkoksy); sulfonatestere, såsom alkyl- eller aralkyl-sulfonyl (f.eks. metansulfonyl); mono-, di- eller trifos-fatestere som eventuelt er blokkert, aminosyreestere og nitratestere. Med hensyn til de ovennevnte estere inneholder, hvis intet annet er sagt, enhver alkyldel som er tilstede i slike estere, fortrinnsvis 1-18 karbonatomer, fortrinnsvis 1-4 karbonatomer, når det gjelder rette alkylkjeder, eller 3-7 karbonatomer når det gjelder forgrenede eller cykliske alkylgrupper. Enhver aryldel som er tilstede i slike estere, omfatter fortrinnsvis en fenylgruppe. Enhver henvisning til noen av de ovennevnte forbindelser omfatter også en henvisning til et fysiologisk akseptabelt salt derav.

Salter fremstilt i henhold til oppfinnelsen, hvilke med fordel kan anvendes i medisinen, omfatter fysiologisk akseptable basesalter, f.eks. avledet fra en egnet base, såsom alkalimetall- (f.eks. natrium), jodalkalimetall-(f.eks. magnesium) salter, ammonium- og NR4- (hvor R er CM-alkyl) salter. Når Y betyr en aminogruppe omfatter saltene fysiologisk akseptable syreaddisjonssalter, inklusive hydroklorid- og acetatsaltene.

Slike nukleosider og deres derivater vil heretter omtales som forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen. Uttrykket "aktiv bestanddel" som anvendes heretter, hvis ikke sammenhengen krever noe annet, henviser til en forbindelse fremstilt i henhold til oppfinnelsen.

Eksempler på kliniske tilstander som kan behandles med foreliggende forbindelser, omfatter infeksjoner forårsaket av HSV 1 og 2, VZV, CMV eller HBV beskrevet ovenfor.

Vi har funnet at forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen har høy oral biotilgjengelighet og lav toksisi-tet. Dette frembringer forbindelser med en gunstig terapeutisk indeks.

Forbindelsene med formel (I) hvor X er metyl og Y er hydroksy, er blitt funnet å ha god aktivitet mot HSV 1 og 2, men de er ikke-toksiske.

Forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen kan administreres til pattedyr inklusive mennesker på enhver måte som er egnet for tilstanden som skal behandles, egnede måter omfatter oral, rektal, nasal, topikal (inklusive bukkal og sublingual), vaginal og parenteral (inklusive subkutan, intramuskulær, intravenøs, intradermal, intratekal og epidural) administrasjon. Det vil være klart at den foretrukne administrasjonsmåte vil variere med f.eks. pasientens tilstand.

For hver av de ovennevnte anvendelser og indikasjoner vil den nødvendige mengde av de enkelte aktive bestanddeler avhenge av et antall faktorer inklusive tilstandens alvor og pasientens identitet, og den vil til syvende og sist avgjøres av den behandlende lege. Normalt vil imidlertid for hver av disse anvendelser og indikasjoner en egnet effektiv dose være i området 0,1-250 mg/kg kroppsvekt hos pasienten pr. dag, fortrinnsvis i området 1-100 mg/kg kroppsvekt pr. dag og mest foretrukket i området 5-30 mg/kg kroppsvekt pr. dag; en optimal dose er ca. 15 mg/kg kroppsvekt pr. dag (hvis intet annet er sagt, er alle vektangiv-elser vedrørende den aktive bestanddel beregnet som moder-forbindelsen; for salter og estere derav vil tallene være tilsvarende øket). Den egnede dose kan, hvis ønsket, gis som to, tre, fire eller flere oppdelte doser ved passende intervaller i løpet av dagen. Disse oppdelte doser kan administreres i enhetsdoseformer, f.eks. inneholdende 10-1000 mg, fortrinnsvis 20-500 mg, mest foretrukket 100-400

mg av den aktive bestanddel pr. enhetsdoseform.

Mens det er mulig å administrere forbindelsene alene, er det foretrukket å gi dem som farmasøytiske formuleringer. Formuleringene omfatter minst én aktiv bestanddel, som definert ovenfor, sammen med ett eller flere akseptable bærerstoffer og eventuelt andre terapeutiske bestanddeler. Bærerstoffet(ene) kan være "akseptable" i den forstand at de er kompatible med andre bestanddeler i formuleringen og ikke skadelig for pasienten.

Formuleringene omfatter sådanne som er egnet for oral, rektal, nasal, topikal (inklusive bukkal og sublingual), vaginal eller parenteral (inklusive subkutan, intramuskulær, intravenøs, intradermal, intratekal og epidural) administrasjon. Formuleringene kan med fordel presenteres i en-hetsdosef orm og kan fremstilles ved enhver fremgangsmåte som er kjent i faget farmasi. Slike fremgangsmåter omfatter trinnet å bringe den aktive bestanddel i forbindelse med bærerstoffet som utgjør én eller flere tilleggsbestand-deier. Vanligvis fremstilles formuleringene ved å bringe den aktive bestanddel i ensartet og nær kontakt med flytende bærerstoffer eller finfordelte faste bærerstoffer eller begge og deretter, hvis nødvendig, forme produktet.

Formuleringer som er egnet for oral administrasjon, kan fremstilles som atskilte enheter, såsom kapsler, små piller eller tabletter som hver inneholder en forutbestemt mengde av den aktive ingrediens; som et pulver eller granuler; som en oppløsning eller suspensjon av en vandig væske eller en ikke-vandig væske; eller som en olje-i-vann-flytende emulsjon eller en vann-i-olje-flytende emulsjon. Den aktive bestanddel kan også presenteres som en stor pille, avfø-ringsmiddel eller pasta.

En tablett kan fremstilles ved pressing eller støping, eventuelt med én eller flere tilleggsbestanddeler. Pressede tabletter kan fremstilles ved å presse i en egnet maskin den aktive bestanddel i frittflytende form, såsom et pulver eller granuler, eventuelt oppblandet med et bindemiddel (f.eks. povidon, gelatin, hydroksypropylmetylcellulose), smøremidler, inerte fortynningsmidler, konserveringsmidler, nedbrytningsmidler (f.eks. natriumstivelseglykolat, tverrbundet povidon, tverrbundet natriumkarboksymetylcellulose), overflateaktive midler eller dispergeringsmidler. Støpte tabletter kan fremstilles ved å støpe i en egnet maskin en blanding av den pulveriserte forbindelse fuktet i et inert flytende fortynningsmiddel. Tablettene kan eventuelt være belagte eller ha renner og kan formuleres slik at de gir langsom eller kontrollert frigivelse av den aktive bestanddel ved å bruke f.eks. hydroksypropylmetylcellulose i vari-erende forhold for å fremkalle ønsket frigivelsesprofil.

For øyeninfeksjoner eller infeksjoner av annet eksternt vev, f.eks. munn eller hud, anvendes formuleringene fortrinnsvis som en topikal salve eller krem som inneholder den aktive bestanddel i en mengde på f.eks. 0,075-20 vekt%, fortrinnsvis 0,2-15 vekt%, mest foretrukket 0,5-10 vekt%. Når de aktive bestanddeler formuleres som en salve, kan de anvendes med enten en parafinbase eller en vannløselig salvebase. Alternativt kan de aktive bestanddeler formuleres i en krem med en olje-i-vann krembasé.

Hvis ønsket, kan den vandige fase av krembasen omfatte f.eks. minst 30 vekt% av en polyhydrisk alkohol, dvs. en alkohol med to eller flere hydroksylgrupper, såsom prop-ylenglykol, butan-1,3-diol, mannitol, sorbitol, glyserol og polyetylenglykol og blandinger derav. De topikale formuleringer kan, hvis ønsket, omfatte en forbindelse som for-sterker absorpsjonen eller inntrengningen av den aktive bestanddel gjennom huden eller andre angrepne områder. Eksempler på slike hudgjennomtrengningsforsterkere omfatter dimetylsulfoksyd og beslektede analoger.

Oljefasen i emulsjonene kan utgjøres av kjente bestanddeler på kjent måte. Mens denne fase kan omfatte bare et emulgeringsmiddel (ellers kjent som emulgent) omfatter den fortrinnsvis en blanding av minst ett emulgeringsmiddel med et fett eller en olje eller med både et fett og en olje. Fortrinnsvis tilsettes et hydrofilt emulgeringsmiddel sammen med et lipofilt emulgeringsmiddel som virker som stabiliseringsmiddel. Det er også foretrukket å tilsette både en olje og et fett. Sammen utgjør emulgeringsmiddel-et(ene) med eller uten stabilisatoren(e) den såkalte emulgerende voks, og voksen sammen med oljen og/eller fettet utgjør den såkalte emulgerende salvebase som danner den oljeaktige dispergerte fase i kremformuleringene.

Emulgeringsmidler og emulsjonsstabilisatorer som er egnet for anvendelse i formuleringene, omfatter "Tween 60", "Span 80", cetostearylalkohol, myristylalkohol, glyserylmono-stearat og natriumlaurylsulfat.

Valget av egnede oljer eller fetter for formuleringen er basert på å oppnå de ønskede kosmetiske egenskaper, siden løseligheten av den aktive bestanddel i de fleste oljer som normalt anvendes i farmasøytiske emulsjonsformuleringer, er meget lav. således bør kremen fortrinnsvis være et ikke-klebrig vaskbart produkt som ikke setter flekker og ha egnet konsistens for å unngå lekkasje fra tuber eller andre beholdere. Rettkjedede eller forgrenede mono- eller di-basiske alkylestere, såsom di-isoadipat, isocetylstearat, propylenglykoldiester av kokosnøttfettsyre, isopropylmyris-tat, decyloleat, isopropylpalmitat, butylstearat, 2-etyl-heksylpalmitater eller en blanding av forgrenede estere som er kjent som "Crodamol CAP", kan anvendes, og de siste tre er foretrukne estere. Disse kan anvendes alene eller i kombinasjon avhengig av de ønskede egenskaper. Alternativt kan lipider med høyt smeltepunkt anvendes, såsom hvit, bløt parafin og/eller flytende parafin eller andre mineraloljer. Formuleringer som er egnet for topisk administrasjon på øyet omfatter også øyendråper hvor den aktive bestanddel oppløses eller suspenderes i et egnet bærerstoff, spesielt et vandig løsningsmiddel for den aktive bestanddel. Den aktive bestanddel er fortrinnsvis tilstede i slike formuleringer i en konsentrasjon på 0,5-20 vekt%, fortrinnsvis 0,5-10 vekt%, mest foretrukket ca. 1,5 vekt%.

Formuleringer som er egnet for topisk administrasjon i munnen omfatter pastiller som inneholder den aktive bestanddel på aromabasis, vanligvis sukrose og akasie eller tragant; pastiller som inneholder den aktive bestanddel i en inert basis, såsom gelatin og glyserin, eller sukrose og akasie; og munnvask som inneholder den aktive bestanddel i et egnet flytende bærerstoff.

Formuleringer for rektal administrasjon kan fremstilles som et suppositorium med en egnet base som omfatter f.eks. kakaosmør eller et salicylat.

Formuleringer som er egnet for nasal administrasjon hvor bærerstoffet er et fast stoff, omfatter et grovmalt pulver med en partikkelstørrelse f.eks. i området 20-500/im som administreres på samme måte som snus, dvs. ved hurtig inhalering gjennom nesen fra en beholder med pulver som holdes tett opp til nesen. Egnede formuleringer hvor bærerstoff et er flytende, for administrasjon som f.eks. nese-spray eller nesedråper, omfatter vandige eller oljeaktige oppløsninger av den aktive bestanddel.

Formuleringer som er egnet for vaginal administrasjon kan fremstilles som pessarer, tamponger, kremer, geler, pasta-er, skummer eller sprayformuleringer som inneholder i tillegg til den aktive bestanddel, slike bærerstoffer som er kjent i faget for å være velegnede.

Formuleringer som er egnet for parenteral administrasjon, omfatter vandige og ikke-vandige, sterile injeksjonsoppløs-ninger som kan inneholde antioksydanter, buffere, bakterio-stater og løsningsmidler som gjør formuleringen isotonisk med blodet hos den tilsiktede pasient; og vandige og ikke-vandige, sterile suspensjoner som kan omfatte suspensjons-midler og fortykningsmidler, og liposomer eller andre mikropartikulære systemer som tas i bruk med tanke på blod-komponenter eller én eller flere organer. Formuleringene kan fremstilles i enhetsdoser eller flerdosebeholdere, f.eks. forseglede ampuller og små flasker, og kan lagres i en frysetørket (lyofilisert) tilstand og trenger bare tilsetning av det sterile, flytende bærerstoff, f.eks. vann for injeksjoner, umiddelbart før bruk. Injeksjonsløsninger og suspensjoner kan fremstilles ved behov fra sterile pulvere, granuler og tabletter av den sort som er beskrevet tidligere.

Foretrukne enhetsdoseringsformuleringer er de formuleringer som inneholder en daglig dose eller enhet, daglig underdose som nevnt ovenfor, eller en passende fraksjon derav av en aktiv bestanddel.

Det bør være klart at i tillegg til de bestanddeler som er spesielt nevnt ovenfor, kan formuleringene omfatte andre midler som er kjent i faget, idet man tar hensyn til den type av formulering som er aktuell, f.eks. kan de formuleringer som er egnet for oral administrasjon, omfatte aromastoffer.

Forbindelsene med formel (I) kan fremstilles ved forskjellige fremgangsmåter som er kjent i faget organisk kjemi generelt og nukleosidsyntesen spesielt. Utgangsmaterialene er enten kjent eller lett tilgjengelig i handelen og kan i seg selv fremstilles ved kjente og konvensjonelle teknikker.

Foreliggende oppfinnelse frembringer således en analogi fremgangsmåte ved fremstilling av en forbindelse med formel (I) som definert ovenfor, hvilken fremgangsmåte omfatter: A) å omsette en forbindelse med formel (II),

hvor X<1>er en forløper for gruppen X som definert i forbindelse med formel (I); Y er som definert i forbindelse med formel (I); og Z<3>og Z<5>er like eller forskjellige, og hver er hydrogen eller en hydroksylbeskyttende gruppe; med et reagens eller flere reagenser som tjener til å omdanne gruppen X<1>til den ønskede gruppe X; eller

B) å omsette en forbindelse med formel (III)

hvor X og Y er som definert i forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav, med et 4-tiosukkerderivat som tjener til å innføre 4-tiosukkerdelen, fortrinnsvis en forbindelse med formel (IV)

hvorZ<3>og Z<5>er hydroksybeskyttende grupper, og L er en avgående gruppe eller et l-acetoksy-4-tiosukkerderivat, eller en beskyttet form derav, med formel (I) ved 1-stillingen i forbindelsen (III); og, hvis nødvendig eller ønsket, deretter eventuelt utføre et eller flere av følgen-de trinn i enhver ønsket eller nødvendig rekkefølge:

a) å fjerne enhver av de beskyttende grupper,

b) å omdanne en forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav til en ytterligere forbindelse med

formel (I) eller en beskyttet form derav,

c) å omdanne en forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav til et farmasøytisk akseptabelt

salt, en ester eller et salt av esteren av forbindelsen med formel (I) eller en beskyttet form derav,

d) å omdanne et farmasøytisk akseptabelt salt, en ester eller et salt av esteren av forbindelsen med formel

(I) eller en beskyttet form derav til forbindelsen med

formel (I) eller en beskyttet form derav,

e) å omdanne et farmasøytisk akseptabelt salt, en ester eller et salt av esteren av forbindelsen med formel

(I) eller en beskyttet form derav til et annet farma-søytisk akseptabelt salt, en ester eller et salt av esteren av forbindelsen med formel (I) eller en beskyttet form derav, og

f) hvis nødvendig, separere a- og B-anomerene av forbindelsen med formel (I) eller et beskyttet derivat derav

eller av et farmasøytisk akseptabelt salt, en ester eller et salt av esteren av en forbindelse med formel (I) eller et derivat derav.

Betegnelsen "4-tiosukkerforbindelse" anvendes her for å

angi en forbindelse som inneholder en 2-deoksy-4-tio-D-ribofuranosering hvor én eller flere av hydroksylgruppene eventuelt er beskyttet og hvor 1-stillingen eventuelt er substituert med en avgående gruppe.

Prosess B kan utføres for eksempel ved

a) å omsette forbindelsen med formel (III) eller en beskyttet form derav, med en 4-tiosukkerforbindelse med formel (IV).

hvor Z*3 ogZ^ er som definert ovenfor, og L er en avgående gruppe, f.eks. halogen såsom klor, acyloksy (f.eks. C^_5-alkanoyloksy, såsom acetoksy), eller S-benzyl. I formel (IV) er gruppene Z^ og Z^ fortrinnsvis hydroksybeskyttende grupper, spesielt benzyl- eller toluoylgrupper. Reaksjonen kan utføres under anvendelse av standard metoder inklusive anvendelse av en Lewis-syrekatalysator, såsom kvikksølv(II)-klorid eller -bromid eller tinn(IV)-klorid eller trimetylsilyltrifluormetansulfonat i løsningsmidler såsom acetonitril, 1-2-dikloretan, diklormetan, kloroform eller toluen ved redusert, omgivende eller forhøyet temperatur, såsom fra -78°C til tilbakeløpstemperatur; eller b) å omsette forbindelsen med formel (III), eller en beskyttet form derav, med en forbindelse med formel (V).

hvor z<3>og Z<5>er som definert ovenfor, og Py betyr en pyrimidinbase, i nærvær av et silyleringsmiddel, såsom N,0-bis-(trimetylsilyl)-acetamid og i nærvær av en Lewis-syrekatalysator, såsom trimetylsilyltrifluormetansulfonat i et løsningsmiddel, såsom acetonitril. I forbindelsen med formel (V) er Py fortrinnsvis uracil- eller tyminbasen.

4-tiosukkerforbindelsen kan fremstilles ved konvensjonelle fremgangsmåter før kobling med basen eller avledes ved modifikasjon av en annen sukkerdel som allerede er en del av et nukleosid. Spesielle fremgangsmåter er som beskrevet i eksemplene.

Spesielle fremgangsmåter for å fremstille forbindelsene med formel (I) i henhold til ovennevnte fremgangsmåter vil bli beskrevet nedenfor, og disse kan kombineres for å fremstille ytterligere forbindelser med formel (I).

Det skal henvises til følgende publikasjoner: Synthetic Procedures in Nucleic Acid Chemistry, utg. W.W. Zorbach R.S. Tipson, vol. 1, Interscience, 1973;

Nucleic Acid Chemistry - Improved and New Synthetic Procedures, Methods and Techniques, utg. L.B. Townsend og R.S. Tipson, Del 1 og 2, Wiley-Interscience, 1978 og Del 3, Wiley-Interscience, 1986;

Nucleoside Analogues-Chemistry, Biology and Medical Applications, utg. R.T. Walker, E. De Clercq & F. Eckstein, NATO Advanced Study Institutes Series, Plenum Press, 1979; Basic Principles in Nucleic Acid Chemistry, utg. P.O.P.

Ts'0, Academic Press, 1974.

Med hensyn til anvendelse av beskyttende grupper som nevnt ovenfor, vil det være underforstått at slike gruppers spesielle natur vil være avhengig av identiteten og naturen hos de spesielle grupper som skal beskyttes, og de vil derfor bli valgt i henhold til konvensjonelle teknikker. Eksempler på beskyttende grupper som normalt kan anvendes omfatter acyl-grupper, f.eks. Ci_5~alkanoyl (f.eks. acetyl) eller aroyl

(f.eks. benzoyl eller toluoyl), etergrupper såsom tri-C2_5-alkylsilyl (f.eks. trimetylsilyl) eller tert-butyldifenylsilyl; eller arylmetylgrupper, såsom benzyl eller trifenylmetyl-grupper.

De ovennevnte grupper kan fjernes på konvensjonell måte, f.eks. kan acylgruppene fjernes med fordel under basiske betingelser (f.eks. med natriummetoksyd), silyletergruppene kan fjernes med fordel under vandige eller sure betingelser (f.eks. med vandig metanol for å fjerne trimetylsilylgruppene), og arylmetylgruppene kan med fordel fjernes under reduserende betingelser.

Beskyttelse av hydroksygrupper med trialkylsilylgrupper, f.eks. trimetylsilyl, på pyrimidinringen oppnås med fordel ved omsetning med (a) klortrimetylsilan sammen med trietylamin eller med (b) heksametyldisilazan, eventuelt sammen med klortrimetylsilan og/eller ammoniumsulfat.

Følgende teknikker er spesielt anvendbare:

X er halogen

5-halogenpyrimidiner er tilgjengelig i handelen og kan kobles til 4-tiosukkerforbindelsen ved konvensjonelle teknikker, f.eks. ved å omsette et beskyttet 5-halogenpyrimidin med en beskyttet 4-tiosukkerforbindelse som har en avgående gruppe i 1-stilling. Dén avgående gruppe på 4-tiosukkerforbindelsen kan være en halogen-, benzyltio- eller fortrinnsvis acetat-gruppe.

Omsetning av den beskyttede 4-tiosukkerforbindelse med det beskyttede 5-halogenpyrimidin utføres under konvensjonelle betingelser under anvendelse av Lewis-syrekatalyse, såsom ved behandling med kvikksølv-11-klorid eller kvikksølv(II )-bromid med kadmiumkarbonat eller tinn(IV)-klorid, eller fortrinnsvis trimetylsilyltrifluormetansulfonat i toluen, acetonitril, diklormetan eller 1,2-dikloretan, som løsnings-middel etterfulgt av behandling ved behov med vandig metanol

(som også tjener til å fjerne de beskyttende grupper fra ethvert hydroksyl på pyrimidinringen).

Beskyttende grupper kan fjernes ved hjelp av konvensjonelle teknikker, f.eks. kan trimetylsilylgrupper fjernes fra hydroksylgrupper på pyrimidinringen ved behandling med vandig metanol, benzylgrupper kan fjernes fra hydroksylgruppene på 4-tiosukkerforbindelsen ved behandling med bortriklorid i diklormetan ved -78°C, og para-toluylgrupper fjernes fra hydroksylgruppene på sukkeret ved behandling med natriummetoksyd i metanol ved værelsestemperatur.

Alternativt kan 5-halogensubstituenten introduseres i de f orutdannede 5-usubstituerte 4' -tiopyrimidinnukleosider som har beskyttede eller ubeskyttede hydroksylgrupper.

Når hydroksylgruppene på 4-tiosukkerforbindelsen er beskyttet (f.eks. med etere, såsom silyletere, eller estere, såsom acetat-, benzoat- eller p-toluatestere), vil omsetning med N-klorsuksinimid i iseddik eller med klor og jodbenzen og iseddik innføre en 5-klorsubstituent, og omsetning med jodmonoklorid i diklormetan vil innføre en 5-jodsubstituent, mens omsetning av det ubeskyttede 4'-tiosukkerpyrimidin-nukleosid med klor i karbontetraklorid og eddiksyre også innfører 5-klorsubstituenten. Omsetning med jod og salpeter-syre innfører også 5-jodsubstituenten. Omsetning med brom og eddiksyre innfører en 5-bfbmsubstituent i det ubeskyttede nukleosid. Avblokkering hvor det er nødvendig, utføres ved hjelp av konvensjonelle teknikker og utføres i det sluttelige trinn.

Det 5-usubstituerte 4'-tionukleosid med formel (II) som anvendes som utgangsmateriale, kan fremstilles som beskrevet ovenfor ved å koble et 5-usubstituert pyrimidin til en 4-tiosukkerforbindelse. Beskyttelse av hydroksygruppene i 4-tiosukkerdelen kan utføres på ethvert bekvemt trinn.

X er C2_6~alkynyl

5-alkynylforbindelser kan fremstilles ved å omsette et 5-jodnukleosid med formel (II) hvor hydroksylgruppene i 4-tiosukkeret eventuelt er beskyttet (f.eks. ved omsetning av det ubeskyttede nukleosid med p-toluoylklorid i pyridin for å innføre p-toluoylestergrupper på hydroksylgruppene i 4-tiosukkeret), med et passende alkynyleringsmiddel, f.eks. trimetylsilylacetylen, eller et terminelt alkyn i nærvær av en palladiumkatalysator, såsom bis-(trifenylfosfin)-palladium-diklorid og en kobberkatalysator, såsom kobber(II )-jodid og trietylamin, og hvis nødvendig fjerne de beskyttende grupper ved hjelp av natriummetoksyd i metanol [jfr. M.J. Robins et al., Can. J. Chem., 60:554 (1982)].

Alternativt kan 5-alkynylgruppen innføres ved å omsette et 5-jodpyrimidin med trimetylsilylacetylen eller et terminelt alkyn i nærvær av bis-( trifenylfosfin)-palladiumdiklorid, kobber(II)-jodid, trietylamin og dimetylformamid etterfulgt, hvis nødvendig, av fjerning av de beskyttende grupper og å omsette 5-alkynylpyrimidin med formel (III) i egnet beskyttet form (f.eks. den trimetylsilylbeskyttede form) med en beskyttet 4-tiosukkerforbindelse som beskrevet tidligere, etterfulgt av avblokkering av pyrimidinet og sukkerdelen ved behov.

X er C2_6~alkeny1

5-alkenylforbindelser kan fremstilles ved partiell hydrogenering av det tilsvarende 5-alkynylpyrimidin med formel (III) eller av nukleosidet med formel (II), f.eks. ved å

bruke Lindlar-katalysator forurenset med kinolin, og deretter, når det gjelder pyrimidin, å koble med en 4-tiosukkerforbindelse, som beskrevet ovenfor.

Alternativt kan et 5-jodnukleosid med formel (II) omsettes

med et passende alkenyleringsmiddel, f.eks. en 2-alkensyreester (f.eks. metylesteren) i nærvær av palladium( II)-acetat og

trifenylfosfin for å danne 5-(2-metoksykarbonylalkenyl)-derivatet. Estergruppen fjernes deretter ved hydrolyse med natriumhydroksyd, og man får 2-karboksyalkenylforbindelseh som underkastes behandling med trietylamin i dimetylformamid ved 100°C for å gi 5-vinylanalogen [se S.G. Rahim et al., Nucleic Acids Research, 10(17):5285(1982)].

En ytterligere fremgangsmåte for å fremstille 5-alkenylfor-bindelsene innebærer å koble det terminelle alken med et 5-jod- eller 5-klorkvikksølvnukleosid med formel (II) (dannet ved f.eks. omsetning av det 5-usubstituerte nukleosid med kvikksølv(II)-acetat og natriumklorid), i nærvær av en palladiumkatalysator såsom palladium(II)-acetat og et kobber-salt, såsom kobber(I)-klorid, eller fortrinnsvis en palladiumkatalysator, såsom dilitiumpalladiumtetraklorid. Omsetning av et 5-jod- eller 5-klorkvikksølvnukleosid med formel (II) med allylhalogenider, såsom klorid eller bromid, i nærvær av dilitiumpalladiumtetraklorid fører til dannelse av det tilsvarende 5-(alk-2-enyl)-derivat, som kan omdannes til 5-(alk-l-enyl)-derivatene ved behandling med tris-(trifenyl-fosf in)-rhodiumklorid. Denne fremgangsmåte kan også anvendes med den frie pyrimidinbase som deretter kondenseres med 4-tiosukkerforbindelsen.

Ovennevnte fremgangsmåter er eksemplifisert av J.L. Ruth &D.E. Bergstrom, J. Org. Chem, 43 (14): 2870 (1978), J.Goodchild et al., J. Med. Chem, 26: (1983), D.E. Bergstrom & J.L. Ruth, J. Am. Chem. Soc, 98: 1587 (1976) pg D.E. Bergstrom & M.K. Ogawa, J. Am. Chem. Soc, 100: 8106 (1978).

5-halogenalkenylsubstituenter kan innføres i et nukleosid med formel (II) ved hjelp av konvensjonelle metoder. For eksempel for å fremstille 5-(2-halogenvinyl)-forbindelser behandles det tilsvarende 5-(2-karboksyvinyl)-nukleosid med et egnet halogeneringsmiddel, f.eks. N-halogensuksinimid i vandig kaliumacetat, eller med kaliumkarbonat i dimetylformamid, når halogenet er brom eller jod. Et 5-(2-klorvinyl)-nukleosid kan også fremstilles fra det tilsvarende 5-(2-

karboksyvinyl)-nukleosid ved hjelp av klorgass i f.eks. dimetylformamid (DMF).

Alternativt kan 5-halogenalkenylgruppen innføres i den egnede frie pyrimidinbase for å danne en forbindelse med formel (III) som deretter kobles med en 4-tioforbindelse som beskrevet ovenfor; dette kan oppnås ved f.eks. å behandle et 2,4-dimetoksybeskyttet 5-jodpyrimidin med en 2-alkensyreester i nærvær av palladium(II)-acetat, trifenylfosfin og dioksan etterfulgt av fjerning av de metoksybeskyttende grupper, hydrolyse av esteren med natriumhydroksyd og omsetning av det resulterende 5-(2-karboksyvinyl)-derivat med N-halogensuksinimid (hvor halogen er brom eller jod) eller klorgass (hvor halogen er klor) i nærvær av en base, såsom natriumhydrogenkarbonat i dimetylformamid. 5-(2-karboksyvinyl)-forbindelsen kan også fremstilles ved å behandle et ubeskyttet 5-(hydroksymetyl)-pyrimidin med formel (III) med et oksyda-sjonsmiddel, såsom persulfat eller mangandioksyd for å danne det tilsvarende aldehyd, etterfulgt av behandling av aldehydet med malonsyre. Ovennevnte fremgangsmåter er eksemplifisert av A.S. Jones et al., Tetrahedron Letts, 45; 4415 (1979) og P.J. Barr et al., J. Chem. Soc. Perkin Trans 1, 1981, 1665.

5-( 2-halogenalkenyl)-basen kan alternativt fremstilles på en ny måte utgående fra et 2,4-dimetoksybeskyttet 5-brompyrimidin. Dette kan omdannes til det tilsvarende 5-litiumderivat ved behandling med et organolitiumreagens, fortrinnsvis n-butyllitium, ved redusert temperatur såsom -70°C i et eterisk løsningsmiddel såsom dietyleter. Omsetning av litiumderivåtet in situ med en egnet ester av maur syre, såsom etylformiat ved redusert temperatur, såsom -70°C, fremkaller den tilsvarende 5-formylforbindelse. Behandling av formylforbin-delsen med malonsyre som beskrevet ovenfor, gir opphav til 5-(2-karboksyvinyl)-derivatet. Lignende halogenéring gir den ønskede 5-(2-halogenalkenyl)-forbindelse som er i 2,4-dimetoksybeskyttet form. Avblokkering kan deretter utføres ved konvensjonelle teknikker.

5-halogenvinylforbindelsene med mer enn én halogensubsti-tuent kan fremstilles fra et 5-halogensubstituert 2,4-dimetoksybeskyttet pyrimidin med formel (III) ved omsetning med en sterk base, såsom butyllitium, og det resulterende litiumderivat behandles med det egnede halogenalken etterfulgt av fjerning av de beskyttende grupper og kobling til 4-tiosukkerforbindelsen som beskrevet ovenfor [se P.L. Coe et al., J. Med. Chem. 25:1329 (1982)].

Alternativt kan halogena tomene innføres sekvensielt i en 5-substituent i pyrimidinbasen. Således gir f.eks. behandling av 5-acetyluracil med et klorineringsmiddel, såsom fosforoksy-klorid, 5-(1-klorvinyl)-gruppen med samtidig klorinering av hydroksylgruppene i pyrimidinbasen. Behandling med kalium-etoksyd, deretter hydrogenklorid og til slutt brom gir bromering den 5-umettede sidekjede i pyrimidinbasen med samtidig omdannelse av 2,4-diklorgruppene på pyrimidinringen for å danne det tilsvarende uracilderiyat. Den resulterende pyrimidinbase kan deretter kobles til 4-tiosukkerforbindelsen som beskrevet ovenfor [se P.J. Barr et al., Nucleic Acids Res. 3: 2845 (1976 og P.J. Barr et al., J. Chem. Soc. Perkin Trans 1, 1981, 1665].

X er C2_s-alkyl

5-C2_6~alkyl-, f.eks. 5-etylsubstituerte nukleosider kan fremstilles ved hydrogenering av den tilsvarende- 5-alkynyl- eller 5-alkenylpyrimidinbase etterfulgt av kobling til 4-tiosukkerforbindelsen. Konvensjonelle hydrogeneringsbetingelser,

såsom hydrogen over palladium/kull-katalysator, kan anvendes.

X er trifluormetyl

5-trifluormetyluracil er tilgjengelig i handelen og kan kondenseres med en 4-tiosukkerforbindelse i henhold til fremgangsmåte B beskrevet ovenfor. 5-trifluormetylcytosin-analogen kan fremstilles fra uracilforbindelsen ved å anvende en analog fremgangsmåte som beskrevet av Sung, som nevnt nedenfor.

De ovennevnte reaksjoner er alle egnet for å produsere ura-cilnukleosider; de fleste slike reaksjoner kan også anvendes for å danne cytosinnukleosider. Når dette ikke er fordelaktig eller mulig, kan cytosinanalogene fremstilles meget fordelaktig fra uracilforbindelsene idet man anvender en fremgangsmåte som er analog med den som er beskrevet av W.L. Sung, J. Chem. Soc. Chem. Commum., 1981, 1089). For eksempel behandles det acetylerte uracilnukleosid (fremstilt f.eks. ved omsetning som beskrevet ovenfor og acetyl-ert med p-klorfenylfosfordikloridat, 1,2,4-triazol og pyridin for å gi 4-(1,2,4-triazol-l-yl)-derivatet, som deretter behandles med ammoniakk i dioksan (som også fjerner de 4-tiosukkerbeskyttende grupper(ene) for å danne det tilsvarende ubeskyttede cytosin-4'-tionukleosid.

Derivatene av forbindelsene med formel (I) kan fremstilles på konvensjonell måte. For eksempel kan estere fremstilles ved å behandle en forbindelse med formel (I) med et egnet esterifiseringsmiddel, f.eks. et acylhalogenid eller an-hydrid. Salter kan fremstilles ved å behandle en forbindelse med formel (I) med en egnet base, f.eks. et alkalimetall-, jordalkalimetall- eller ammoniumhydroksyd, eller hvor det er nødvendig, med en egnet syre, såsom saltsyre eller et acetat, f.eks. natriumacetat.

Anomerene av forbindelsene med formel I kan separeres ved hjelp av konvensjonelle metoder, f.eks. ved kromatografi eller fraksjonen krystallisering.

Ved fremstillingen oppstår mellomprodukter med formel (IV) hvor Z<3>og Z<5>er benzyl, og L er acetoksy, samt forbindelser med formel (IVA) hvor Z<3>og Z<5>er hydroksybeskyttende grupper og Ar er en eventuelt beskyttet arylgruppe.

Forbindelsene med formel (IV) erholdes ved omsetning av en forbindelse med formel (IVÅ) med et egnet acyleringsmiddel, såsom eddiksyreanhydrid (eventuelt i nærvær av eddiksyre), i nærvær av en mineralsyre, såsom svovelsyre.

Forbindelsene med formel (IVA) kan fremstilles ved ringlukning under basiske betingelser av forbindelsen med formel

(VI)

hvor Z<3>og Z<5>er hydroksylbeskyttende grupper, Ar er en eventuelt substituert arylgruppe, og A er en eventuelt substituert alkyl- eller arylsulfonylgruppe. Fortrinnsvis erZ<3>ogZ<5>i forbindelsen med formel (IVA) benzyl, og Ar er fenyl. Forbindelsene med formel (VI) kan fremstilles ved å behandle en forbindelse med formel (VIII hvorZ^ og Z^ er hydroksybeskyttende gruppe, og Ar er en eventuelt substituert arylgruppe, med et eventuelt substituert alkyl- eller arylsulfonylhalogenid; forbindelsen med formel (VII) kan eventuelt fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel (VIII) hvor Ar,Z^ og Z^ er som definert ovenfor, og M er en hydroksylbeskyttende gruppe, under betingelser som fjerner gruppen M og lar gruppene —S—CH2—Ar, Z^ og Z^ bli på plass; forbindelsen med formel (VIII) kan eventuelt fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel (IX) hvor Ar,Z<3>ogZ^ er som definert ovenfor, ved omsetning med et derivat av gruppen M under nøytrale betingelser i et polart løsningsmiddel; forbindelsen med formel (IX) kan eventuelt fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel (X) hvorZ<3>ogZ^ er som definert ovenfor, og R er en C^_4~hydrokarbylgruppe, med en forbindelse med formel Ar—CH2—SH hvor Ar er som definert ovenfor, under sure betingelser ved forhøyet temperatur; og forbindelsen med formel (X) kan eventuelt fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel (XI)

hvor R er som definert ovenfor, med reaktive derivater av gruppene Z<3>og Z<5>i et organisk løsningsmiddel i nærvær av en egnet base, hvor forbindelsen med formel (XI) fremstilles ved omsetning av 2-deoksy-D-ribose med en alkohol med formelR—OH i nærvær av en syre.

I et ytterligere trekk av oppfinnelsen kan forbindelsene med formel (IV) fremstilles ved ringlukning av en forbindelse med formel (VI) hvorZ<3>og Z^ er hydroksylbeskyttende grupper, såsom benzyl eventuelt substituert på fenylringen med ett eller flere halogenatomer, Ci_4-alkyl-, f.eks. metyl-, C1_4~haløgenalkyl-, Ci_4~alkoksy-, nitro- eller aminogrupper. Gruppen A er en avgående gruppe, f.eks. en organosulfonylgruppe, såsom en eventuelt substituert alkyl- eller arylsulfonylgruppe, f.eks. metansulfonyl, halogenalkylsulfonylgruppe (f.eks. trifluor-metylsulfonyl) og eventuelt substituert fenylsulfonyl (f.eks. toluylsulfonyl eller brombenzensulfonyl), og Ar er en eventuelt substituert arylgruppe, f.eks. eventuelt substituert fenyl eller toluyl. Eventuelle substituenter på arylgruppen omfatter ett eller flere halogenatomer, C^_4-alkyl-, f.eks. metyl-, Ci_4~halogenalkyl-,<C>i_4-alkoksy-, nitro- eller aminogrupper. Ringlukningen kan utføres under egnede basiske betingelser. Egnede betingelser omfatter de som er beskrevet av J. Harness og N.A. Hughes (Chem. Comm. 1971, 811), hvilket omfatter anvendelse av natriumjodid og bariumkarbonat.

Forbindelsene med formel (VI) kan fremstilles fra en forbindelse med formel (VII) hvor Ar, Z3 og Z^ er som definert ovenfor. Omdannelse av en forbindelse med formel (VII) til en forbindelse med formel (VI) utføres ifølge standard fremgangsmåter, såsom behandling med et egnet, eventuelt substituert alkyl- eller arylsulfonylhalogenid, f.eks. metansulfonylklorid, i et basisk løsningsmiddel, såsom pyridin.

En forbindelse med formel (VII) kan fremstilles fra en forbindelse med formel (VIII):

hvor Ar,Z<3>og Z^ er som definert ovenfor, og M er en hydroksylbeskyttende gruppe som kan fjernes under betingelser som lar —S—CH2—Ar-gruppene og gruppene Z<3>ogZ^ bli på plass.

Fortrinnsvis er gruppen M en gruppe med formel Ar<*>—CO—, hvorAr<1>er en fenylgruppe, som eventuelt kan være substituert med en av substituentene som er beskrevet ovenfor for gruppen Ar. Fjerning av gruppen M kan utføres under standard betingelser, f.eks. med en base, såsom et alkalimetallalkoksyd, f.eks. natriummetoksyd i metanol.

Forbindelsene med formel (VIII) kan erholdes ved på hverandre følgende inversjon og derivatisering av 4-hydroksygruppen i en forbindelse med formel (IX)

hvor Ar, Z^ og Z<b>er som definert ovenfor. Inversjonen og derivatiseringen kan utføres ved å omsette forbindelsen med formel (IX) med et derivat av gruppen M, såsom en syre med formel Ar<*>—COOH, f.eks. benzoesyre (eller et reaktivt derivat derav), hvor Ar<1>er som definert ovenfor. Reaksjonen utføres vanligvis ved værelsestemperatur og under nøytrale betingelser i et egnet polart løsningsmiddel, f.eks. tetrahydrofuran. Fortrinnsvis anvendes Mitsunobu-reaksjonen for inversjonen og derivatiseringen; dietylazodikarboksylat (DEAD) og trifenyl-fosf in anvendes som koreaktanter sammen med syren Ar^OOH. Forbindelsen med formel (IX) kan fremstilles av en glykosid-forbindelse med formel (X) hvorZ<3>ogZ^ er som definert ovenfor, og R er en C^_^-hydrokarbylgruppe, f.eks. en Ci_4-alkylgruppe, fortrinnsvis metyl. Forbindelsen med formel (IX) omsettes under sure betingelser ved forhøyet temperatur med en forbindelse med formel Ar—CH2—SH, hvor Ar er som definert ovenfor. Fortrinnsvis anvendes saltsyre som syren som kan være i vandig eller vannfri form. Fortrinnsvis er den forhøyde temperatur fra 30°C til 60°C, f.eks. 40°C. Når Ar er en fenylgruppe, vil forbindelsen Ar—CH2—SH være benzyltiol. Forbindelser med formel (X) kan fremstilles fra en forbindelse med formel (XI)

hvor R er som definert ovenfor. Hydroksylgruppene i forbindelsen med formel (XI) er beskyttet under konvensjonelle betingelser med det reaktive derivat av gruppeneZ<3>og Z<5>.

På egnet måte kan bromderivatene anvendes. Således når Z<3>og Z<5>er benzylgrupper, kan benzylbromid anvendes. Reaksjonen

kan utføres i et organisk løsningsmiddel, såsom tetrahydrofuran, i nærvær av en egnet base, såsom natriumhydrid, og en faseoverføringskatalysator, såsom tetrabutylammoniumjodid.

Forbindelser med formel (XI) kan fremstilles ved standard teknikker fra 2-deoksy-D-ribose som er tilgjengelig i handelen. 2-deoksy-D-ribose kan omsettes med en alkohol med formel R—OH (hvor R er som definert ovenfor) i nærvær av en syre. Saltsyre er egnet. Når R er en metylgruppe, vil alkoholen R—OH være metanol.

Omdannelsen av 2-deoksy-D-ribose til en forbindelse med

formel (XI) vil også produsere en liten mengde av den tilsvarende pyranosidforbindelse som er substituert i 1-stillingen av gruppen —OR. Denne kan forbli i reaksjonsblandingen under omdannelsen av (XI) til (X), (X) til (IX) og de påfølgende reaksjoner som er beskrevet ovenfor, og den vil undergå analoge reaksjoner. Disse biprodukter kan separeres ved ethvert ønskelig trinn på konvensjonell måte, f.eks. kromatografi.

Forbindelsen med formel VII kan også fremstilles direkte fra forbindelsen med formel IX ved hjelp av en Mitsunobu-reaksjon under betingelser som er analoge med betingelsene beskrevet av D.R. Williams et al., JACS (1990) 112, 4552.

Oppfinnelsen illustreres ved de følgende ikke-begrensende eksempler.

Eksempel A

Fremstilling av metyl- 3, 5- di- Q- benzyl- 2- deoksy- D- erytropentosid Til en oppløsning av 2-deoksy-D-ribose (50 g, 373 mmol) i tørr metanol (900 ml) ble det tilsatt en 1% oppløsning av tørt hydrogenklorid i metanol (100 ml). Blandingen ble holdt i en lukket kolbe i 30 minutter hvoretter reaksjonen ble stoppet ved å tilsette, under kraftig omrøring, sølvkarbonat (10 g). Blandingen ble filtrert ved gravitet, og det farveløse filtrat ble inndampet til en sirup idet man anvendte en tørr-rotasjonsinndamper. Resterende metanol ble deretter fjernet ved gjentatt inndampning med tørt THF. Sirupen ble deretter oppløst i tørt THF (470 ml). Under en atmosfære av tørt nitrogen, ved 0°C, under omrøring ble natriumhydrid i 50% oljedispersjon (39,4 g, 821 mmol) sakte tilsatt til THF-løsningen. Deretter ble tørt tetrabutylammoniumjodid (30,3

g, 82,1 mmol) etterfulgt av benzylbromid (140 g, 821 mmol)

som ble tilsatt i løpet av én time. Etter omrøring i 60

timer ved værelsestemperatur, under utelukning av fuktighet, viste TLC (heksan:etylacetat [4:1]) nesten fullstendig omdannelse til to raskere bevegende komponenter (Rf 0,47 og 0,36). THF ble fjernet i vakuum, residuet oppløst i diklormetan og deretter hellet på is/vann. Diklormetanløsningen ble ekstrahert fra denne blanding og deretter tørket over magnesiumsulfat. Diklormetanet ble inndampet under redusert trykk, og det resulterende residuum ble påført til en kiselgelkolonne og eluert med heksan-etylacetat (4:1). Sammenslåing av de egnede fraksjoner gav a-(Rf0,36)- og B-(Rf0,47)-isomerene av tittelproduktet som en klar, farveløs sirup.

NMR- spektra

g- isomeren

(^■H) 6 (d6DMSO):7,56-7,17 (10H,d,aromatisk), 5,12-5,00 (lH,q;H-l), 4,60-4,45 (4H,m, PhCH20), 4,40-3,86 (2H,m,H-3, H-4), 3,58-3,42 (2H,d,H-5), 3,40 (3H,s,CH3), 2,40-1,80 (2H,m,H-2). (<13>) 6 (CDCI3): 128,3-127,6 (aromatisk), 105,2 (C-l), 82,1 (C-3 eller C-4), 78,6 (C-3 eller C-4), 73,4 (PhCH20), 71,5 (PhCH20), 70,2 (C-5), 55,1 (OMe), 38,9 (C-2).

B-isomeren

(^■H) 6 (d6DMSO):7,50-7,20 (10H,d,aromatisk), 5,18-5,02 (lH,q;H-l), 4,65-4,43 (4H,m, PhCH20), 4,43-4,00 (2H,m,H-3, H-4), 3,60-3,42 (2H,m,H-5), 3,30 (3H,s,CH3), 2,45-2,05 (2H,m,H-2). (<13>) 6 (CDCI3): 128,3-127,6 (aromatisk), 105,4 (C-l), 82,8 (C-3 eller C-4), 80,0 (C-3 eller C-4), 73,3 (PhCH20), 72,0 (PhCH20), 70,2 (C-5), 54,9 (OMe), 39,3 (C-2).

Fremstilling av 3,5-di-0-benzyl-2-deoksy-D-erytropentose-dibenzylditioacetal Konsentrert saltsyre (150 ml) ble tilsatt dråpevis til en omrørt blanding av metyl-3,5-di-0-benzyi-2-deoksy-D-erytropentosid (77,5 g, 236 mmol) og benzyltiol (147 g, 1,19 mmol) ved værelsestemperatur. Temperaturen ble deretter hevet til 40°C, og blandingen ble omrørt i 18 timer. Ved slutten av denne tid viste TLC (heksan:etylacetat [4:1]) to raskere bevegelige mindre komponenter (Rf 0,58 og 0,53), en hoved-komponent (Rf 0,29) og en langsommere bevegelig mindre komponent (Rf 0,22). Blandingen ble oppløst i kloroform, hellet i is/vann, nøytralisert med natriumhydrogenkarbonat og ekstrahert med kloroform. Kloroformekstraktene ble tørket over magnesiumsulfat, kloroformen ble inndampet under redusert trykk. Residuet ble overført til en kiselgelkolonne som ble eluert med heksan:etylacetat (4:1). Den første komponent som ble eluert fra kolonnen som en klar f arveløs sirup, var a-, B-anomerene av benzyl-3,5-di-0-benzyl-2-deoksy-l-tio-D-erytropentofuranosid.

NMR- spektrum

(<1>H) 6 (d6DMS0):7,43-7,15 (15H,m,aromatisk), 5,12-4,94 (lH,m,H-l), 4,59-4,36 (4H,m, PhCH20), 4,12-3,30 (6H,m,H-3, H-4, H-5, PhCH2S), 2,35-1,35 (2H,m,H-2).

Elementæranalyse

Funnet: C 74,4, H 6,5<C>26H28°3S'krever C 74,3, H 6,7%.

Massespektrum

m/z 420 M<+>, 297 [M-SBn]<+>, 3-nobamatriks.

Tittelproduktet var den andre komponent som ble eluert fra kolonnen som en klar sirup (109 g, 85%).

NMR- spektrum

(<X>H) 6 (d6DMSO):7,35-7,05 (20H,m,aromatisk), 4,97-4,95 (lH,d,0H-4), 4,47-3,95 (4H,m,PhCH20), 3,81-3,66 (7H,m,H-l, H-3,H-4, PhCH2S), 3,44-3,32 (2H,d,H-5), 2,10-1,83 (2H,m,H-2).

Elementæranalyse

Funnet: C 73,0, H 6,5 033^50<3>8, krever C 72,8, H 6,7%. Massespektrum

m/z 298 [M-SBn]<+>, 3-nobamatriks.

Spesifikk rotasjon

[a]o<5>= -101,8° (cl,2 i EtOH)

Fremstilling av 4-0-benzoyl-3,5-di-0-benzyl-2-deoksy-L-treopentosedibenzylditioacetal

Til en løsning av 3,5-di-0-benzyl-2-deoksy-D-erytropentose-dibenzylditioacetal (54,1 g, 99,3 mmol), trifenylfosfin (39,1 g, 149 mmol) og benzoesyre (18,2 g, 149 mmol) i tørt THF (800 ml) ble det tilsatt en oppløsning av DEAD (26,0 g, 149 mmol) i tørt THF (200 ml) dråpevis under omrøring ved værelsestemperatur.

Etter omrøring ved værelses temperatur i 18 timer viste TLC (heksan:etylacetat [4:1]) en raskere bevegelig komponent (Rf 0,56) og langsommere bevegelig utgangsmateriale (Rf 0,36). THF ble fjernet i vakuum, og residuet ble overført til en kiselgelkolonne og eluert med heksan:etylacetat (85:15). Sammenslåing av de egnede fraksjoner gav tittelproduktet som et hvitt, fast stoff. Utgangsmaterialet kunne også oppdages.

NMR-spektrum

(<1->H) 6 (d6DMSO):7,99-6,98 (25H,m, aromatisk), 5,39-5,22 (lH,m,H-4), 4,54-4,04 (4H,m,PhCH20), 4,01-3,62 (8H,m,H-l, H-3,H-5, PhCH25), 2,17-1,84 (2H,m,H-2).

Elementæranalyse

Funnet: C 74,3, H 6,4 C40<H>4<q>O4S2, krever C 74,0, H 6,2%. Massespektrum

m/z 525 [M-SBn]<+>, 435 [M-2.SBn]<+>, glyserolmatriks.

Spesifikk rotasjon

[a]§<5>= 51,6° (c0,7 i CH2C12).

Fremstilling av 3,5-di-0-benzyl-2-deoksy-L-treopehtosedibenzyl-ditioacetal

Til en løsning av 4-0-benzoyl-3,5-di-0-benzyl-2-deoksy-L-treopentosedibenzylditioacetal (88,8 g, 137 mmol) i diklormetan (500 ml) ble tilsatt til en løsning av natriummetoksyd (11,1 g, 206 mmol) i metanol (205 ml) dråpevis med omrøring ved 0°C. reaksj onsblandingen fikk anta værelsestemperatur over en periode på fire timer. Ved slutten av denne tid viste TLC (heksan:etylacetat [4:1]) fullstendig omdannelse til en langsommere bevegelig komponent ( Rf 0,31). Blandingen ble deretter hellet i en 5% løsning av NaH2P04og ekstrahert med diklormetan. Diklormetanekstraktene ble deretter vasket med en 5% løsning av natriumhydrogenkarbonat og vann, tørket (magnesiumsulfat) og inndampet. Råproduktet ble overført til en kiselgelkolonne og eluert med heksan:etylacetat (4:1). Sammenslåing av de egnede fraksjoner gav tittelproduktet som en klar, farveløs sirup.

NMR- spektrum

(l-H) 6 (d6DMSO):7,34-7,06 (20H,m,aromatisk), 4,88-4,86 (lH,d,0H-4), 4,55-4,00 (4H,m,PhCH20), 4,83-3,32 (9H,m,H-l, H-3,H-4,H-5, PhCH25), 2,08-1,84 (2H,m,H-2).

E1ementæranalyse

Funnet: C 72,6, H 6,9<C>36H3503S2, krever C 72,8, H 6,7%.

Massespektrum

m/z 297 [M-2.SBn + H]<+>, glyserolmatriks.

Spesifikk rotasjon

[a]o<5>= -75,6° (cl,9 i EtOH).

Fremstilling av 3,5-di-0-benzyl-2-deoksy-4-0-metansulfonyl-L- treopentosedibenzylditioacetal

Til en løsning av 3, 5-di-0-benzyl-2-deoksy-L-treopentosedi-benzylditioacetal (61,4 g, 113 mmol) i tørt pyridin (700 ml) ble det dråpevis tilsatt metansulfonylklorid (19,4 g, 169 mmol) i tørt pyridin (200 ml) under omrøring ved 0 ° C. Temperaturen i blandingen ble hevet til værelsestemperatur, og omrøringen fortsatte i 18 timer. Pyridinet ble deretter fjernet i vakuum, og residuet ble oppløst i diklormetan. Diklormetanekstraktehe ble deretter etter hverandre vasket

med 2M saltsyre, IM natriumkarbonat og vann, tørket (magnesiumsulfat) og inndampet for å gi tittelproduktet som en tykk, viskøs sirup. En prøve på denne ble krystallisert fra heksan: etylacetat hvilket gav tittelproduktet som hvite krystaller, sm.p. 82-83°C.

NMR- spektrum

(<X>H) 6 (d6DMS0): 7,64-6,89 (20H,m,aromatisk), 4,88-4,64 (lH,m,H-4), 4,60-4,09 (4H,m,PhCH20), 4,05-3,43 (8H,m,H-l, H-3,H-5, PhCH2S), 3,11 (3H,s,CH3), 2,12-1,80 (2H,m,H-2).

Elementæranalyse

Funnet: C 65,5, H 6,1 C34<H>33O5S3, krever C 65,6, H 6,2%. Massespektrum

m/z 499 [M-SBn]<+>, 393 [M-SBn-OBn + H]<+>, glyserolmatriks. Spesifikk rotasjon

[a]p<5>= -58,4° (c2,4 i CH2C12).

Fremstilling av benzyl-3, 5-di-0-benzyl-2-deoksy-l, 4-ditio-D-erytropentofuranosid

En løsning av 3, 5-di-0-benzyl-2-deoksy-4-0-metansulfonyl-L-treopentosedibenzylditioacetal (29,4 g, 47,4 mmol), natrium-

jodid (74,0 g, 494 mmol), bariumkarbonat (148 g, 750 mmol)

og tørt aceton (1 1) ble kokt under tilbakeløp i 42 timer.

Mot slutten av denne tid ble suspensjonen filtrert, og de faste stoffer ble vasket med kloroform. Filtratet ble etter hverandre vasket med vann, natriumtiosulfatløsning (5%) og vann, tørket (magnesiumsulfat) og inndampet. Det resulterende residuum ble påført på en kiselgelkolonne, eluert med heksan: etylacetat (9:1). Sammenslåing av de egnede fraksjoner gav tittelproduktet som en klar, lysegul sirup og gjenvunnet utgangsmateriale.

NMR- spektra

5 (d6DMS0):7,50-7,12 (lSH,m,aromatisk), 4,66-4,13 (6H,m,H-l,H-4,PhCH20), 4,09-3,35 (SH,m,H-3,H-5,PhCH2S), 2,44-1,94 (2H,m,H-2).

Største anomer

(<13>C) <S (CDC13): 129,0-127,1 (aromatisk), 83,04 (C-l), 73,1 (PhCH20), 73,1 (PhCH20), 71,0 (C-3), 53,0 (PhCH2S), 49,9 (C-4), 41,3 (C-5), 37,0 (C-2).

Minste anomer

(<13>C) <S (CDCI3): 129,0-127,1 (aromatisk), 82,7 (C-l), 72,9 (PhCH20), 72,9 (PhCH20), 71,6 (C-3), 53,0 (PhCH2S), 49,0 (C-4), 41,0 (C-5), 37,0 (C-2).

Elementæranalyse

Funnet: C 71,8, H 6,7, S 14,4. C26<H>2802S2, krever C 71,5, H 6,5, S 14,7%.

Massespektrum

m/z 437 [M+H]<+>, 345 [M-Bn]<+>, 329 [M-0Bn]<+>, 313 [M-SBn]<+>, 223 [M-SBn-Bn+H]<+>, glyserolmatriks.

Fremstilling av 3<1>,5'-di-0-benzyl-4'-tiotymidin og dets a-anomer

En løsning av benzyl-3,5-di-0-benzyl-2-deoksy-l,4-ditio-D-erytropentofuranosid (22,5 g, 51,6 mmol), bis-TMS-tymin

(46 g, 170 mmol), kvikksølv(II)-bromid (20,5 g, 56,7 mmol), kadmiumkarbonat (29,3 g, 170 mmol) og tørt toluen (1 1) ble kokt under tilbakeløp under omrøring i 24 timer. Den varme blanding ble deretter filtrert, og de faste stoffer ble vasket med toluen. Filtratet ble etter hverandre vasket med kaliumjodidløsning (30%) og vann og deretter inndampet. Residuet ble oppløst i 4:1 metanol:vann, omrørt i 30 minutter, suspensjonen ble filtrert, og filtratet inndampet. Residuet ble overført til en kiselgelkolonne (heksan:etylacetat [1:1]) og sammenslåing av de egnede fraksjoner gav tittelforbindelsen som en klar, farveløs sirup.<1>NMR viste at forholdet mellom a- og B-anomerer var 2,8:1. Ytterligere kolonnekromatografi gav mer av de atskilte anomerer. Den første forbindelse som ble eluert fra kolonnen, var 3',5'-di-0-benzyl-4'-tiotymidin som en farveløs sirup. Denne kunne krystalliseres fra metanol og gav farveløse krystaller, sm.p. 140-142°C.

NMR- spektrum

(1-H) 6 (d6DMS0): 11,36 (lH,s,NH), 7,69 (lH,s,H-6), 7,48-7,22 (10H,m,aromatisk), 6,33-6,27 (lH,t,H-l') 4,61-4,51 (4H,m,PhCH20), 4,30 (lH,s,H-3'), 3,76-3,66 (3H,m,H-4',H-5') 2,42-2,32 (2H,m,H-2), 1,66 (3H,s,CH3).

UV- spektrum

maks 269,1 nm (e 14.300).

Elementæranalyse

Funnet: c'66,0, H 6,0, N 6,3. C24H26<N>2O4S, krever C 65,7,

H 6,0, N 6,4%.

Massespektrum

m/z 439 [M+H]<+>, 347 [M-Bn]<+>, 331 [M-0Bn]<+>, 3-nobamatriks.

Den neste komponent som ble eluert fra kolonnen, var a-anomeren, som en farveløs sirup.

NMR- spektrum

(^■H) 6 (d6DMS0): 11,28 (1H,S,NH), 7,95 (lH,s,H-6), 7,43-7,20 (10H,m,aromatisk), 6,25-6,21 (lH,d,H-l') 4,66-4,47

(7H,m,PhCH20), 4,25 (lH,s,H-3'), 4,10-4,06 (lH,m,H-4') 3,57--3,42 (2H,m,H-5'), 2,68-2,26 (2H,m,H-2'), 1,55 (3H,s,CH3).

UV- spektrum

maks 268,1 nm (e 10.900).

Elementæranalyse

Funnet: C 65,4, H 6,1, N 6,7, S 7,4. C24H26N2O4S, krever

C 65,7, H 6,0, N 6,4, S 7,3%.

Mas sespektrum

m/z 439 [M+H]<+>, 461 [M-Na]<+>, 3-nobamatriks.

Fremstilling av p- 4'- tiotymidin

Til en 2M bortrikloridløsning i tørt diklormetan (55 ml) avkjølt til -78°C ble det tilsatt eri løsning av p-3',5'-di-0-benzyl-4'-tiotymidin (1,6 g, 3,7 mmol) i tørt diklormetan (30 ml). Omrøringen fortsatte i fem timer ved -78°C. Dette ble etterfulgt av dråpevis tilsetning av 1:1 metanol: diklor-metanløsning (200 ml) i løpet av 40 minutter. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til værelses temperatur i løpet av én time, og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum og inndampet med tørr metanol (3 x 30 ml). Residuet ble overført til en kiselgelkolonne, eluert med kloroform:metanol (85:15) hvilket gav tittelproduktet. Dette kunne krystalliseres fra metanol og gav farveløse krystaller. Sm.p. 208-209°C.

NMR- spektrum

(<X>H) 6(d6DMSO): 11,34 (1H,S,NH), 7,81 (lH,s,H-6), 6,32-6,26 (lH,t,H-l') 5,26-5,25 (1H,d,OH-3'), 5,20-5,16 (1H,t,OH-S'), 4,40-4,35 (lH,m,H-3'), 3,18-3,16 (3H,m, H-4', H-5.), 2,25-2,13 (2H,m,H-2'), 1,80 (3H,s,CH3).

UV- spektrum

maks 270,5 nm (6 10.300).

Elementæranalyse

Funnet: C 46,2, H 5,3, N 10,6 C10H14N204S, krever C 46,5,

H 5,5, N 10,9%.

Massespektrum

m/z 259 [M+H]<+>, 3-nobamatriks.

Fremstilling av benzyl-2-deoksy-l,4-ditio-3,5-di-O-p-toluoyl-D- erytropentofuranosid

Til en 2M bortrikloridløsning i tørt diklormetan (150 ml) avkjølt til -78°C ble det tilsatt en løsning av benzyl-3,5-di-O-benzyl-2-deoksy-l,4-ditio-D-erytropentofuranosid (4,2 g, 10 mmol) i tørt diklormetan (100 ml) dråpevis i løpet av 30 minutter. Omrøringen fortsatte i fem timer ved -78°C. Dette ble etterfulgt av dråpevis tilsetning av 1:1 metanol:diklor-metanløsning (200 ml) i løpet av 40 minutter, reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til værelsestemperatur i løpet av én time, og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum og inndampet med tørr metanol (3 x 30 ml). Råproduktet ble oppløst i tørt pyridin (25 ml), avkjølt til 0°C, og en løsning av p-toluoylklorid (4,6 g, 30 mmol) i tørt pyridin (25 ml) ble tilsatt dråpevis under omrøring. Pyridinet ble fjernet i vakuum, residuet ble ekstrahert med kloroform, og ekstraktet ble etter hverandre vasket med 2M saltsyre, IM natriumkarbonat og vann, tørket (magnesiumsulfat) og inndampet. Residuet ble overført til en kiselgelkolonne, eluert med heksan:etylacetat (9:1) hvilket gav tittelproduktet som en klar, lysegul sirup (2,5 g, 53%).

NMR- spektrum

(^■H) 6 (d6DMS0): 7,94-7,25 (13H, m, aromatisk), 5,68-5,62 (lH,m,H-l') 4,74-4,66 (lH,m,H-3'), 4,39-3,83 (6H,m,H-3',H-4',H-5', PhCH2S), 2,51.-2,25 (2H,m,H-2'), 2,39 (6H,s,CH3).

Elementæranalyse

Funnet: C 67,2, H 5,7, C28H28°4S2* 1/ 2li20' krever C 67,0 H 5,8%. Massespektrum m/z 515 [M+Na] + , 401 [M-Bn] + , 369 [M-SBn] + , 357 [M-OpTol] + , 3-nobamatriks.

Fremstilling av E-5-(2-bromvinyl-2'-deoksy-4'-tio-3',5'-di-O- p- toluoyluridin og dets a- anomer

Til en løsning av benzyl-2-deoksy-l,4-ditio-3,5-di-0-p-toluoyl-D-erytropentofuranosid (1,4 g, 2,8 mmol) i karbontetraklorid

(15 ml) ble det tilsatt en løsning av brom (0,49 g, 3,1 mmol) i karbontetraklorid (15 ml) under omrøring ved værelsestemperatur. Etter fem minutter ble blandingen konsentrert under redusert trykk, og deretter ble karbontetraklorid (5 ml) tilsatt, og blandingen ble inndampet for å fjerne overskuddet av brom. Inndampningsprosedyren ble gjentatt fire ganger.

Det resulterende sirupaktige bromid var ustabilt og ble anvendt direkte i neste trinn.

Til en oppløsning av brom i karbontetraklorid (10 ml) ble

det tilsatt bis-TMS-derivatet av E-5-(2-bromvinyl)-uracil (1,7 g, 4,7 mmol) i karbontetraklorid (10 ml). Blandingen ble omrørt inntil den var homogen og inndampet, og residuet ble oppvarmet i én time ved 90-100°C. Det avkjølte, mørke residuum ble oppløst i 4:1 metanol:vann (30 ml) og løsningen ble kokt i 15 minutter under tilbakeløp og deretter inndampet. Residuet ble triturert med kloroform (40 ml), og det faste 5-(2-bromvinyl)-uracil som skilte seg ut, ble filtrert vekk. Filtratet ble etter hverandre vasket med vandig natriumhydrogenkarbonat og vann, tørket (natriumsulfat) og inndampet. Residuet ble overført til en kiselgelkolonne, eluert med heksan:etylacetat (3:1). Sammenslåing av de egnede fraksjoner gav tittelforbindelsen som et hvitt, fast stoff.<1>H NMR

viste at forholdet mellom a- og B-anomerene var 1,8:1. Ytterligere kolonnekromatografi (kloroform:propan-2-ol (98:1)) gav mer av de separerte anomerer. Den første forbindelse som ble eluert fra kolonnen, var E-5-(2-bromvinyl)-2'-deoksy-4'-tio-3<1>,5<1->di-O-p-toluoyluridin, som kunne krystalliseres fra metanol for å gi farveløse krystaller, sm.p. 182-184°C.

NMR- spektrum

(3-H) 6 (d6DMS0): 11,73 (1H,S,NH), 8,10 (lH,s,H-6), 7,94-7,86 (4H,m,aromatisk), 7,39-7,19 (SH,m,aromatisk og vinylisk H), 6,89 (lH,d,vinylisk H,J=5Hz), 6,45-6,40 (lH,t,H-l') 5,85-5,80 (lH,m,H-3'), 4,71-4,53 (2H,m,H-5') 4,00-3,92 (lH,m,H-4'), 2,83-2,50 (2H,m,H-2'), 2,39 (6H,s,CH3).

UV- spektrum

maks 241,6 nm (E 34.960), 296,9 nm (€ 10.100)

min 271,4 nm (6 7.700).

Massespektrum

m/z 586 [M+H]<+>, tioglyserolmatriks.

Den neste komponent som ble eluert fra kolonnen, var a-anomeren, som kunne krystalliseres fra metanol og gav farveløse krystaller, sm.p. 176-172°C.

NMR- spektrum

(l<->H) 6 (d6DMS0): 11,64 (lH,s,NH), 8,36 (lH,s,H-6), 7,91-7,77 (4H,m,aromatisk), 7,36-7,22 (5H,m,aromatisk, vinylisk H),

6,80 (lH,d,vinylisk H, J=5Hz), 6,29-6,27 (lH,d,H-l<*>) 5,74-5,62 (lH,m,H-3'), 4,48-4,39 (3H,m,H-4',H-5') 2,94-2,85 (2H,m,H-2'), 2,37 (6H,s,CH3).

UV- spektrum

maks 241,6 nm (6 47,000), 296,1 nm (6 12.500).

min 273,1 nm (€ 10.000).

Elementæranalyse

Funnet C 54,4, H 4,4, N 4,5. C27<H>25BrN206Sl/2H20, kreves

C 54,6, H 4,2, N 4,7%.

Massespektrum

m/z 586 [M+H]<+>, tioglyserolmatriks.

Eksempel 1

Fremstilling av E-5-(2-bromvinyl)-2'-deoksy-4 *-tiouridin og dets g- anomer

E-5-(2-bromvinyl)-2'-deoksy-4 *-tio-3',5'-di-O-p-toluoyl-uridin, (200 mg, 0,34 mmol) ble oppløst i en løsning av natriummetoksyd i metanol (7,5 ml, 0,1 m), og blandingen fikk stå ved 22°C i 24 timer. Løsningen ble nøytralisert ved forsiktig tilsetning av "Dowex 50" ionebytterharpiks (H+<->form) til pH 6. Harpiksen ble filtrert vekk og vasket med metanol, og filtratet og vaskevannene inndampet til et hvitt, fast stoff. Dette ble overført til en kiselgelkolonne og eluert med kloroform:metanol (9:1). Sammenslåing av de egnede fraksjoner gav E-5-(2-bromvinyl)-2'-deoksy-4'-tiouridin (90 mg, 75%) som ble krystallisert fra metanol:vann og gav farveløse krystaller, sm.p. 190-191°C.

NMR- spektrum

(<1->H) 6 (d6DMS0): 11,63 (1H,S,NH), 8,20 (lH,s,H-6), 7,30 (lH,d,vinylisk H, J=5Hz), 6,97 (lH,d, vinylisk H, J=5Hz), 6,27-6,22 (lH,t,H-l'), 5,29-5,28 (1H,d,OH-3'), 5,24-5,20 (lH,t,0H-S') 4,40-4,32 (lH,m,H-3'), 3,69-3,16 (3H,m,H-4',H-5' ), 2,30-2,15 (2H,m,H-2').

UV- spektrum

maks 249,7 nm (e 16.000), 297,3 nm (6 14.300).

min 271,2 nm (e 7.700).

Elementæranalyse

Funnet C 37,42, H 3,72, N 7,76%. C11<H>13<B>rN204S, kreves C 37,82, H 3,72, N 8,02%.

Massespektrum

m/z 350 [M+H]<+>, glyserolmatriks.

a-anomeren kunne avblokkeres på analog måte for å gi E-5-(2-bromvinyl)-1-(2-deoksy-4'-tio-a-D-erytropentofuranosyl) - uracil. Dette ble krystallisert fra metanol, sm.p. 186-187°C.

NMR- spektrum

(<1->H) 6 (d6DMS0): 11,56 (1H,S,NH), 8,44 (lH,s,H-6), 7,24 (lH,d,vinylisk H, J=5Hz), 6,86 (lH,d,vinylisk H, J=5Hz), 6,13-6,09 (lH,q,H-l'), 5,46-5,45 (lH,d,0H-3'), 5,06-5,02 (lH,t,0H-5') 4,3-4,24 (lH,m,H-3'), 3,63-3,16 (3H,m,H-4',H-5' ), 2,17-2,09 (2H,m,H-2' ).

UV- spektrum

maks 250,9 nm (€ 16.500), 296,2 nm (€ 14.300).

min 271,7 nm (e 8.600).

Massespektrum

m/z 350 [M+H]<+>, glyserolmatriks.

Eksempel B

3 ' , 5 ' - di- O- benzyl- 2 ' - deoksy- 5-. iod- B- 4 ' - tiouridin Kvikksølv( II)-bromid (370 mg, 1,03 mmol) og kadmiumkarbonat (480 mg, 2,8 mmol) ble tilsatt til en omrørt løsning, beskyttet for fuktighet, av benzyl-3,5-di-0-benzyl-2-deoksy-1,4-ditio-D-erytropentofuranosid (436 mg, 1,0 mmol) i tørt MeCN (3 ml). En løsning av 5-jod-bis-0-trimetylsilyluracil

(3 mmol) i MeCN (12 ml) ble tilsatt ved hjelp av en sprøyte. Fremskridningen av reaksjonen ble overvåket ved analytisk HPLC mens blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i én time. Da den var avkjølt til omgivelsenes temperatur, ble vann (200 ul) tilsatt, og etter omrøring i 30 minutter ble suspensjonen filtrert. Filtratet ble inndampet og oppløst på nytt i tørt MeCN, og det utfelte 5-jod-uracil ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble renset ved preparativ HPLC på en 2,5 cm (1 in.) "Zorbax" C8 revers f asekolonne og eluert ved 20 ml pr. minutt med en gradient [0-95% MeCN:vann som inneholdt konstant 0,2% trifluoreddiksyre] i løpet av 20 minutter; halvminuttfraksjoner ble oppsamlet. Fraksjonene som inneholdt rent produkt ble slått sammen og inndampet, hvilket gav 330 mg produkt som en gummi. Anomerforholdet var 2,8:1 for a:ø bestemt ved 200 MHz<1>H-NMR. [CDC13<5 :8,72 (s, 0,26H, B-6-H), 8,55 (s, 0,74H, a-6-H), 6,35 (t, 0,26H, B-l'-H), 6,24 (dd, 0,74H, a-l'-H)].

Eksempel 2

2'- deoksy- 5- jod- 4'- tiouridin

Ovennevnte produkt (240 mg, 0,44 mmol) oppløst i tørt CH2CI2(10 ml + 2 ml skylling) ble tilsatt i løpet av 30 minutter til en omrørt IM løsning av BCI3i CH2CI2(18 ml, 18 mmol) ved -78°C under N2. Reaksjonen ble fulgt ved analytisk HPLC. Etter seks timer ved -78°C ble Me0H:CH2Cl2(1:1, 18 ml) tilsatt langsomt, og blandingen fikk oppvarmes til omgivningstemperatur, og deretter ble den inndampet. Residuet ble igjen inndampet fra MeOH (3x), hvoretter partiell krystal-lisasjon fant sted. Residuet ble tatt opp i MeO:CHCl3(1:1,

15 ml), og det faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, utbytte 7,7 mg av den ønskede B-anomer av produktet. Masse spektrum m/z 370 (10%) for CgH11IN204S, 200 MHz ^-H-NMR 6 : 11,2 (br s, 1H, NH), 8,48 (s, 1H, 6-H), 6,2 (t, 1H, l'-H), 5,23 (m,2H, 2xOH), 4,35 (m, 1H 3'-H), 3,60 (t, 2H, 5'-H2),

3,2 (4<»->H, delvis formørket av DOH), 2,20 (m, 2H, 2'-H2). Filtratet gav ytterligere 40 mg av blandede a-, p-anomerer (ca. 1:1), hvorfra den rene p-anomer kunne erholdes ved preparativ HPLC.

Eksempel 3a

2'- deoksy- 5- etyl- 4'- tiouridin

Benzyl-3,5-di-0-benzyl-2-deoksy-l,4-ditio-D-erytropento-furanosid (5,6 mmol) ble oppløst i CCI4(30 ml) og brom (6,2 mmol) i CCI4(30 ml) ble tilsatt. Etter omrøring i fem minutter ved omgivningstemperatur ble løsningsmidlet inndampet, og residuet ble igjen inndampet fra CCI4(10 ml) for å fjerne overskuddet av brom. Til en løsning av dette råe 1-bromtio-sukker i CCI4(15 ml) ble det tilsatt bis-0-trimetylsilyl-5-etyluracil (16,6 mmol) [fremstilt ved å oppvarme under tilbakeløp 5-etyluracil (16,6 mmol) i en blanding av heksametyldisilazan (50 ml) og klortrimetylsilan (5 ml) i to timer, og å inndampe løsningsmidlene], HgBr2(1,99 g, 5,5 mmol) og CdCC-3 (2,36 g, 16,6 mmol). Løsningsmidlet ble inndampet,

og residuet ble oppvarmet ved 100"C i én time. Residuet ble opparbeidet som for tymidinanalogen, og produktet ble renset ved kolonnekromatografi. Benzyleterbeskyttende grupper ble fjernet ved blanding med borklorid som beskrevet for 5-jod-analogenl

Eksempel 3b

Separasjon av anomerer av 2'- deoksy- 5- etyl- 4'- tiouridin

Prøven av de blandede a,p-anomerer av 5-etylforbindelsen ble separert ved preparativ reversfase HPLC på en 2,5 cm (1 in.) "Zorbax" C8 kolonne eluert med MeCN:H20 (1:9, v/v), halvminuttfraksjoner ble oppsamlet. De separerte anomerfraksjoner ble frysetørket.

p- anomeren: Utbytte 23 mg, retensjonstid: 6,2 min., massespektrum m/z 272, beregnet for C11H15<N>2O4S«0,3H20: C 47,47,

H 6,03, N 10,06; funnet C 47,48, H 5,71, N 9,96%; 200 MHz<1>H-NMR, DMSO-d66 : 11,28 (br s, 1H NH), 7,8 (s, 1H, 6-H)

6,3 (t, 1H, l'-H), 5,24 (d, 1H, 3'-OH), 5,16 (t, 1H, 5'-OH), 4,37 (m, 1H, 3'-H), 3,62 (m, 2H, 5'-H2), 3,3 (4'-H, delvis formørket av DOH), 2,25-2,4 (q+m, 4H, CH2CH3+ 2'-H2), 1,05 (t, 3H, CH2CH3).

g- anomeren: Utbytte 15,8 mg, retensjonstid: 7,5 min., massespektrum m/z 272, beregnet for Ci1<H>1g<N>204S«H20: C 45,51,

H 6,25, N 9,65; funnet C 45,54, H 5,75, N 9,33%; 200 MHz ^H-NMR, DMS0-d66 : 11,1 (br s, 1H NH), 8,12 (s, 1H, 6-H),

6,2 (q, 1H, l'-H), 5,50 (d, 1H, 3'-0H), 5,00 (t, 1H, 5'-0H), 4,34 (m, 1H, 3'-H), 3,45-3,70 (m, 3H, 4'-H + 5'-H2), 2,55

(m, 1H, 2'-H, delvis formørket av løsningsmiddel), 2,25 (q 2H, C<H>2CH3) 2,05 (dt, 1H, 2'-H), 1,05 (t, 3H, CH2CH3).

Eksempel C

3 ' 5' - di- Q- benzyl- 5- brom- 2'- deoksy'- B- 4'- tiouridin Denne forbindelse bie fremstilt ved en metode som lignet den for jodforbindelsen ovenfor med de følgende modifikasjoner: 1. Det samlede volum for løsningsmidlet (MeCN) for blandingen var 3 ml.

2. CdC03ble utelatt.

3. Overskuddet av 5-brom-bis-0-trimetylsilyluracil ble redusert til 1,5 molekvivalenter.

Utbyttet av den HPLC-rensede forbindelse var 193 mg; masse-spektra gav m/z 502 ventet for C23H23BrN204S.

Eksempel 4

5- brom- 2'- deoksy- 4'- tiouridin

BCl3-avblokkeringen ble utført som for jodforbindelsen.

Etter HPLC-rensingen av prøven på bromderivatet (3,3 mg)

fikk man et anomerforhold på 3,60:l<g.>Massespektrum viste de ventede molekylioner ved 322(1%) og 324(0,8%); 200 MHz<1>H-NMR-spekteret var i overensstemmelse med strukturen (DMS0-d6, : 8,72(0,22H, s, g<->H6); 8,48(0,78H,s, B-H6).

Eksempel D

l-acetoksy-3,5-di-p-toluoyl-2-deoksy-4-tio-D-erytropento-furanosid

En løsning av benzyl-3,5-di-0-benzyl-2-deoksy-l-4-ditio-D-erytropentofuranosid (3,68 g; 8,76 mmol) i tørt CH2CH2(20 ml) ble tilsatt dråpevis til en omrørt IM løsning av BCI3i CH2C12(125 ml; 0,125 ml; 0,125 mol) ved 78°C under N2. Blandingen ble omrørt ved -78°C i 4,5 timer, deretter ble en blanding av MeOH-CH2Cl2(1:1, v/v) tilsatt langsomt. Etter oppvarming til værelsestemperatur ble løsningsmidlene inndampet for å gi det ubehandlede O-debenzylerte tiosukker. Gummien ble oppløst i tørt pyridin ved 0°C under N2, og en løsning av p-toluoylklorid (3,47 ml; 26,3 mmol) ble tilsatt langsomt. Blandingen ble omrørt ved 0°C i tre timer, deretter ble løsningsmidlene inndampet. Residuet ble oppløst i CH2C12, vasket med 2M HC1, IM Na2CC>3og vann, tørket over MgS04og inndampet. Residuet ble renset ved flashkromatografi på Si02, eluert med EtOAc:-heksan (1:9, v/v) for å gi bis-toluoyltiosukkerderivatet (2,18 g; ca. 50%): massespektrum m/z 492. Dette produkt ble oppløst i eddiksyreanhydrid (16 ml) og omrørt ved 0°C. Konsentrert H2S04(8 pl) ble tilsatt, etterfulgt etter ti minutter av en andre alikvot (8 ul); reaksjonen ble overvåket ved TLC. Etter ytterligere 22 minutter med omrøring ble NaHC03(100 mg) tilsatt, og etter 20 minutter ble blandingen forsiktig hellet i isvann som inneholdt NaHC03. Produktet ble ekstrahert i CH2C12, tørket og inndampet. Residuet ble renset ved flash-kromatograf! på Si02, eluert med 20-25% EtOAc:heksan. Utbytte 0,97 g: - 200 MHz ^-H-NMR DMS0-d6, 6:7,7-8,1 (m, 4H, ArH); 7,1-7,4 (m, 4H + oppløsningsmiddel, ArH); 6,35 (dd,0,55H, 1-H);

6,27 (q,0,45H, 1-H); 5,7-5,9 (m,lH, 3-H); 3,7-4,7 (m,3H,5-H2+4-H); 2,2-2,7(m+2,2-2,7(m+2xs, 8H, 2xArCH3+ 2-H2); 2,0-2,1 (2xs, 3H, CH3CO-C1& 3). Anomerfbrholdet var ca. 1,1:1;

materialet var tilstrekkelig rent for anvendelse.

Eksempel 5

2'- deoksy- 5- propynyl- 4'- tiouridin

5-propynyluracil (0,112 g; 0,75 mmol) ble oppvarmet i heksametyldisilazan (3 ml) som inneholdt trimetylsilylklorid

(1 ml) inntil det faste stoff var oppløst (4 timer). Løsnings-midlet ble bortdampet, og residuet oppløst i tørt MeCN (6 ml). Løsningen ble tilsatt under N2til en omrørt løsning av ovennevnte tiosukkerester (0,2 g; 0,5 mmol) i MeCN (10 ml)

ved 0°C. Trimetylsilyltriflat (0,096 ml; 0,5 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 15 minutter. Blandingen ble fortynnet med CH2CI2(20 ml), hellet i mettet, vandig NaHC03, og det organiske sjikt ble separert. Det vandige sjikt ble ytterligere ekstrahert med CH2C12, og de sammenslåtte organiske sjikt ble tørket og inndampet. Flashkromatografi på

SiC-2eluert med EtOAc:heksan (3,2, v/v) gav det beskyttede tionukleosid som en blanding av anomerer (1,47/1 a/Ø), forurenset med litt propynyluracil. Utbytte 0,21 g. Dette materiale (0,206 g; 0,397 mmol) ble oppløst i MeOH (15 ml)

som inneholdt NaOMe (0,021 g; 0,397 mmol), og blandingen ble holdt ved omgivningstemperatur over natten. Løsningen ble nøytralisert med "Dowex" 50(H<+>)-ionebytterharpiks og filtrert, og filtratet ble inndampet til tørrhet. Det faste stoff ble vasket med eter (3 x 4 ml) og behandlet med varm aceton for å gi det ønskede produkt som et hvitt, fast stoff. Utbytte 100 mg. Metanol ble tilsatt til blandingen, og det faste stoff ble filtrert vekk for å gi den rene Ø-anomer, 30 mg. Filtratet ble behandlet ved HPLC som beskrevet ovenfor, hvilket gav ytterligere 6 mg av Ø-anomeren og en liten mengde av a-anomeren.

P- anomer: massespektrum m/z 282; 200 MHz<1>H-NMR, DMS0-d5, 6: 11,55 (br, s, 1H, NH); 8,7 (s, 1H, 6-H); 6,25 (t, 1H, l'-H); 5.2 (m, 2H, 2 x OH); 4,3 (m, 1H, 3'-H); 3,6 (m, 2H, 5'-H);

3.3 (4'-H, delvis skjult av DOH); 2,15, (m, 2H, 2'-H); 2,0

(s, 3H, C=CCH3).

5-propynyluracil kan erholdes fra 5-joduracil med en metode analog med hva som er beskrevet av M.J. Robins et al., (ibid).

Eksempel 6

2'- deoksy- 5- klor- 4'- tiouridin

Utgående fra 5-kloruracil ble denne forbindelse fremstilt på en lignende måte som beskrevet i eksempel 5. 5-kloruracil er kommersielt tilgjengelig. Forbindelsen ble renset ved HPLC som beskrevet ovenfor, og erholdt som en blanding av anomerene P/a, ca. 3:1. l<->H-200 MHz NMR, DMSO-d6, 6: 11,8 (br, s, 1H, NH); 8,65 (s, 0,25H, a-6-H); 8,4 (s, 0,75H, p-6-H); 6,1-6,3 (t+m, 1H, 1'-H); 5,55 (d,0,25H, a-3'-0H); 5,2-5,3 (m, l,5H,p-3'-0H + p-5'-0H); 5,05 (t,0,25H, a-5'-0H); 4,3-4,45 (m, 1H, 3'-H); 3,6-3,7 (m, 2H, 5'-H2); 2,1-2,4 (m, 2H, 2<1->H2); 4'-H skjult av løsningsmiddelet.

Massespektrum: observert m/z 278 og 280 for CgHnClN204S.

Eksempel 7

2'- deoksy- 5- trifluormetyl- 4'- tiouridin

Utgående fra 5-trifluormetyluracil ble denne forbindelsen fremstilt på en lignende måte som beskrevet i eksempel 5. 5-trifluormetyluracil er handelsvare. En prøve på denne forbindelse med anomerforhold p:a ca. 8:1 ble erholdt ved triturering av den ubehandlede avblokkerte nukleosidblanding med aceton, filtrering og inndampning.

<1>H-200 MHz NMR, DMS0-d6, 6: 11,8 (br, s, 1H, NH); 8,83 (s, 1H, p-6-H); 6,2 (t, 1H, l'-H); 5,2-5,4 (m, 2H, p-3'+ 5'-OH); 4,25-4,4 (m, 1H, p-3'-H); 3,5-3,8 (m, 2H, p5'-H); 3,0-3,5

(m, 4'-H, skjult av løsningsmiddelet); 2,2-2,4 (m, 2H, p-5<1->H2); små signaler som indikerte et a-anomerinnhold, ble også observert.

Massespektrum: observert m/z 312 for Cio<H>llF3N204S'

Eksempel 8

2'- deoksy- 5- etynyl- 4'- tiouridin

Utgående fra 5-etynyluracil ble denne forbindelse fremstilt på en lignende måte som beskrevet i eksempel 5. 5-etynyluracil kan fremstilles fra 5-joduracil med en analog metode som beskrevet av M.J. Robins et al., (ibid).

En prøve av den rene p-anomer av denne forbindelse ble erholdt ved å koke den ubehandlede anomere blanding med MeOH og filtrere produktet vekk.

^-H-200 MHz NMR DMSO-d66: 11,6 (br, s, 1H, NH); 8,42 (s, 1H, P-6-H); 6,23 (t, 1H, p-l'-H); 5,1-5,35 (m, 2H, p-3'+5'-OH); 4,25-4,45 (ra, 1H, p-3'-H); 4,15 (s, 1H=CH); 3,55-3,75 (m,2H, p-5'-H); 3,1-3,5 (p-4'H); skjult av DOH); 2,1-2,4 (ra, 2H, p-5'-H2).

Massespektrum: observert m/z 268 for C11<H>11<N>2O4S.

Eksempel 9

2'- deoksy- 5- E-( 2- bromvinyl)- 4'- tiocytidin

Til en oppløsning av benzyl-3,5-di-0-benzyl-2-deoksy-l,4-ditio-D-erytro-pentofuranose (4 g; 9,5 mmol) i eddiksyre (50 ml) og eddiksyreanhydrid (50 ml) ble det tilsatt konsentrert svovelsyre (50 pl), og blandingen ble omrørt ved omgivningstemperatur i 30 minutter da TLC (EtOAc:heksan 1:4, v/v) viste fullstendig omdannelse til et mer polart sukker. Blandingen ble hellet i overskudd av natriumbikarbonat (Na2HC03, ekstrahert med CHCI3, og ekstraktene ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på Si02i TLC for å gi 1'-acetoksy-di-O-benzyltiosukkerderivatet (1,84 g; 54%), som ble anvendt direkte i det følgende. Til ovennevnte derivat (0,33 g;

0,89 mmol) i tørt CH2C12(3 ml) ved 0°C ble det tilsatt SnCl4(0,33 g; 0,89 mmol) i tørt CH2C12(3 ml) og E-5-(2-bromvinyl)-2,4-dimetoksypyrimidin (0,218 g; 0,89 mmol) i tørt CH2C12 (3 ml). Den omrørte blanding fikk anta omgivningstemperatur og ble omrørt i ytterligere fire timer. Blandingen ble hellet i vann, vasket med mettet NaHC03og tørket over magnesiumsulfat. Etter inndampning ble residuet kromatografert på Si02 i toluen:aceton (9:1, v/v) for å gi den rene p-anomer av det beskyttede tionukleosid, som ble krystallisert fra MeOH (ca. 40 mg).

NMR, DMS0-d6, 6:8,31 (s, 1H, H-6); 7,39-7,28 (s, 10H, 2Ph); 7,0 (d, 1H, vinyl H, J= 14 Hz); 6,85 (d, 1H, vinyl H, J= 14 Hz); 6,27 (t, 1H, l'-H); 4,56 (s, 4H, 2PhCH2); 4,33 (m,

1H, 3'-H); 3,90 (s, 3H, OCH3); 3,77 (m, 2H, 5'-H2); 3,63 (m, 1H, 4'-H), 2,50 (m, 2H, 2'-H2).

Ovennevnte metoksyderivat av det beskyttede tionukleosid ble omdannet til cytidinanalogen ved oppløsning i NH3/MeOH ved omgivningstemperatur i to dager. Produktet ble isolert ved kolonnekromatografi på Si02, eluert med CHCl3:MeOH (9:1,

v/v), deretter ble det avblokkert direkte med BCI3som beskrevet ovenfor. Produktet var hovedsakelig rent og bestod av HCl-saltet av blandingen av anomerer i det tilnærmelsesvise forhold 95:5, B:a ved HPLC på "Zorbax" C8, eluert med en 0-95% gradient av MeCN i vann i 15 minutter etterfulgt av 95% MeCN: retensjonstider B 16,3 minutter; a 18,11 minutter.

200 MHz<1>H-NMR, DMS0-d6, 6: 8,55 (s, 1H, 6-H); 7,25 (d, 1H,<J>trans 13'8 Hz'vinyl H); 6,95 (d, 1H, Jtrans 13,8 Hz, vinyl H); 6,18 (t, 1H, l'-HB). Massespektrum (EI): Ingen molekylioner ble observert, men karakteristiske ioner for basen [215,217 for C6H6BrN30; 136 for C6<H>6N30] og tiosukkeret [85,C5H3S]

ble iakttatt.

En ren prøve på den frie base av B-anomeren ble erholdt ved preparativ HPLC som beskrevet ovenfor..

200 MHz<1>H-NMR, DMS0-d6, 6: 8,18 (s, 1H, 6-H); 7,1-7,4 (br,

s, 2H, NH2); 7,05 (d, 1H,<J>trans 14'5 Hz'vinyl H); 6,30 (t, 1H, l'-H); 5,1-5,25 (m, 2H, 2 x OH); 4,3-4,45 (m, 1H, 3'-H); 3,55-3,7 (m,2H, 5'-H2); 3,0-3,4 (4'-H skjult av DOH); 2,1-2,35 (m,2H, 2'-H2).

Eksempel 10

21- deoksy- 5- propyl- 4'- tiouridin

2'-deoksy-5-propynyl-4'-tiouridin, B-anomer, (26 mg) og 5% Pd/C (40 mg) i MeOH (80 ml) ble omrørt i en atmosfære av hydrogen i 45 minutter. HPLC-analyse viste fullstendig omdannelse til en mer lipofil forbindelse. Blandingen ble filtrert og inndampet til å gi en gummi, utbytte, 25 mg. Triturering med eter-heksan gav produktet som et hvitt, fast stoff. 200 MHz 1H-NMR, DMS0-d6, 6: 11,25 (br s, 1H, NH);

7,80 (s, 1H, 0-6-H); 6,27 (t, 1H, p-1'H); 5,22 (d, 1H, B-3'-OH); 5,14 (m, 1H, B-5'-0H); 4,3-4,45 (m, 1H, B-3'-H); 3,55-3,75 (m, 2H, B-5'-H); 3,2-3,4 (B-4'H, skjult av DOH); 2,1-2,35 (m, 4H, p<->5'-H2+ CH2CH2Me); 1,45 (m, 2H, CH2CH2Me);

0,88 (t, 3H, CH3). Massespektrum: m/z 286 (M<+>) for C12H18N204S.

Eksempel 11

E- 2'- deoksy- 5-( propen- l- yl)- 4'- tiouridin

( a) 5- allyluracil

Uracil (lg; 9 mmol) ble oppløst i vann (200 ml) ved 70°C,

og Hg(0Ac)2(2,9 g; 9,1 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt ved 70°C i én uke. Etter avkjøling til omgivningstemperatur ble NaCl (1,5 g) tilsatt, og blandingen ble omrørt i fire timer. Den resulterende, tykke suspensjon av 5-klor-kvikksølvuracil ble filtrert, det faste stoff ble vasket med 0,1 M NaCl-løsning, og tørket i vakuum ved 85 "C i to dager (2,27 g). Til det ubehandlede faste stoff (1 g; 2,9 mmol) i MeCN (25 ml) ble tilsatt Li2PdCl4(0,76 g) og allylklorid

(2,9 ml), og blandingen ble omrørt ved omgivningstemperatur i én uke. Suspensjonen ble filtrert, og filtratet ble inndampet til tørrhet. Residuet ble oppløst i MeOH (75 ml) og behandlet med H2S-gass; den svarte f eining av HgS ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble inndampet og etterlot et hvitt, fast stoff. Det ønskede produkt ble isolert ved flashkromatografi på Si02eluert med 8% MeOH-CH2Cl2(v/v). Utbytte (85 mg, 20%): massespektrum gav m/z 152 for C7H8<N>202(M<+>); 200 MHz 1H-NMR DMS0-d6, 6: 10,9 (br s, 1H, NH); 7,16 (s, 1H, 6-H);

5,7-6,0 (m, 1H, -CH=); 4,95-5,15 (m, 2H =CH2); 4,33 (br s,

1H, NH); 2,92 (d, 2H, CH2).

( b) 5-( E- propen- l- yl)- uracil

Til en løsning av 5-allyluracil (80 mg; 0,5 mmol) i 95% vandig EtOH (50 ml) ble det tilsatt (Ph3P)3RhCl (90 mg;

0,1 mmol), og blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i tre dager. Løsningsmidlet ble dampet vekk, og produktet ble isolert ved flashkromatografi på Si02eluert med 5% MeOH-CH2C12. Utbytte 56 mg 70%; 200 MHz 1H-NMR DMS0-d6, 6: 11,0 (br s, 1H, NH); 7,42 (s, 1H, 6-H); 6,35-6,55 (qq, 1H =CH-Me);

5,95-6,1 (dd, 1H, -CH=); 1,74 (dd, 3H, CH3).

( c) E- 21- deoksy- 5-( propen- l- yl)- 4'- tiouridin

5-(E-propen-l-yl)(-uracil (110 mg; 0,78 mmol) ble omdannet til bis-TMS-eteren, koblet med det beskyttede tiosukker og avblokkert med metoksyd som beskrevet for 5-propynylanalogen.

Råproduktet ble renset ved kromatografi på S1O2eluert med

5% MeOH-CH2Cl2- Utbytte 11,8 mg av de blandede anomerer i forholdet 1,2:1 a:B. 200 MHz 1H-NMR DMS0-d6, 6: 11,35 (br s, 1H, NH); 8,35 (s, 0,55H, a-6-H); 8,05 (s, 0,45H, B-6-H); 6.0- 6,6 (m, 3H, 1<1->H + -CH=CH-); 5,5 (d, 0,55H, a-3'-0H); 5.1- 5,3 (d+t, 0,9H, 0-5'-0H + B-3'-0H); 5,0 (t, 0,55H, a-5'-OH); 4,38 (m, 1H, 3'-H); 3,1-3,7 (m, 5'-H2+ 4æ-H, delvis skjult av DOH); 2,0-2,6 (m, 2'-H2, delvis skjult av løs-ningsmiddel); 1,75 (d, 3H, CH3).

Massespektrum: m/z 284 (M<+>) for Ci2<H>i6<N>2°4s*

Eksempel E

Fremstilling av E-5-(2-bromvinyl)-uracil-5-brom-2,4-dimetoksypyrimidin

En løsning av 5-brom-2,4-diklorpyrimidin (16 g; 70,2 mmol)

[D.M. Mulvey et al., J. Het. Chem., 1973, side 79] i tørt MeOH (55 ml) ble tilsatt sakte til en omrørt oppløsning av natrium 3,23 g; 140,4 mmol) i MeOH (55 ml) ved 0°C i løpet av 30 min. Isbadet ble fjernet, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivningstemperatur i 18 timer. Det utfelte salt ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble inndampet, hvilket gav en olje. Til dette ble det tilsatt en vandig løsning av NaOH (30 ml; 30% w/v); produktet separerte som et øvre sjikt og ble ekstrahert inn i Et20. De organiske eks-trakter ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble krystallisert fra etanol og gav produktet som farveløse plater. Utbytte 14,3 g, 93%, sm.p. 62-63°C. Massespektrum, elm/z 219 (M<+>, 11%). Analyse funnet: C 33,20, H 3,26, Br 36,90, N 12,7%; C6H7BrN202krever: C 32,90, H 3,33, Br 36,50, N 12,80%.

5- formyl- 2, 4- dimetoksypyrimidin

En oppløsning av 1,6 M n-buli i heksan (48 ml, 73,6 mmol)

ble tilsatt i løpet av fem minutter til en omrørt suspensjon av 5-brom-2,4-dimetoksypyrimidin (16 g; 72,9 mmol) i tørt Et20 (240 ml) ved -5-70°C under en atmosfære av tørt N2. Tørt etylformiat (28 g; 377 mmol) ble tilsatt, og den orange løs-ning omrørt ved -5-70°C i én time, deretter fikk den langsomt

anta omgivningstemperatur. Vann (400 ml) ble tilsatt, og det vandige sjikt ble separert og ekstrahert med Et20 (3 x 200 ml). Etersjiktet ble slått sammen med ekstraktene og tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi ved forhåndspåsetning i Si02og eluering med EtOAc:heksan (3:7, v/v). Produktfraksjonene ble slått sammen og inndampet hvilket gav fine, hvite nåler, utbytte 6,89 g, (56%). Massespektrum m/z 169 (M+H)<+>. Analyse, funnet: C 50,1; H 4,5; N 16,9%; C7H8<N>203, krever C 50,00;

H 4,79; N 16,66%.

E- 5- ( 2- karboksyvinyl)- 2, 4- dimetoksypyrimidin

Malonsyre (14,03 g; 126,2 mmol) og omdestillert piperidin

(2 ml) ble tilsatt til en løsning av 5-formyl-2,4-dimetoksypyrimidin (10,52 g; 6,2,6 mmol) i tørt pyridin (60 ml).Blandingen ble oppvarmet på et dampbad i ti timer, deretter ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under redusert trykk. Den gjenværende olje ble inndampet på nytt fra vann (3 x 25 ml) og det faste stoff som man således erholdt, ble omkrystallisert først fra vann og deretter fra tørr metanol for å gi produktet som hvite nåler, utbytte 6,45 g; et ytterligere utbytte ble erholdt fra filtratet (1,08 g).

Totalt utbytte 7,53 g (57%). Massespektrum: (El) m/z 210

(M<+>). Analyse, funnet: C 52,1; H 4,8; N 13,1%: CgH10N204krever: C 52,43; H 4,79; N 13,33%.

E- 5-( 2- bromvinyl)- 2, 4- dimetoksypyrimidin

Til en oppløsning av E-5-(2-karboksyvinyl)-2,4-dimetoksypyrimidin (0,300 g; 1,43 mmol) i tørt DMF (5 ml) ble det tilsatt K2C03(0,45 g; 5,25 mmol). Etter omrøring ved omgivningstemperatur i 15 minutter ble en løsning av N.-bromsuksin-imid (0,258 g; 1,45 mmol) i tørt DMF (4 ml) tilsatt dråpevis i løpet av ti minutter. Suspensjonen ble øyeblikkelig filtrert, det faste stoff ble vasket med DMF, og filtratet inndampet i høyvakuum. Det faste residuum ble renset ved kolonnekromatografi ved å forhåndstilsette det på Si02og eluere medEtOAc:heksan (7:3, v/v). Produktfraksjonene ble slått sammen og inndampet hvilket gav fine, hvite krystaller, utbytte 0,561 g (45%). FAB massespektrum: m/z 245 og 247 (M+H)<+>. Analyse, funnet: C 39,9; H 3,6; N 11,5%. C8HgBrN202krever

C 40,20; H 3,70; N 11,43%.

E- 5-( 2- bromvinyl)- uracil

Til en løsning av E-5-(2-bromvinyl)-2,4-dimetoksypyrimidin (2,45 g; 10 mmol) i AcOH (10 ml) ble det tilsatt Nal (3,3 g; 2,2 ekvivalenter; 22 mmol), og løsningen ble oppvarmet under tilbakeløp i tre timer. Den varme blanding ble filtrert og fortynnet med vann (15 ml). Etter avkjøling ble det utfelte produkt filtrert vekk, vasket med aceton (50 ml) og eter (20 ml) og tørket, hvilket gav et lysegult pulver (1,40 g, 65%). Sm.p. >320°C; 60 MHz ^-H-NMR, DMS0-6d, 6: 7,60 (s, 1H, H-6); 7,30 (d, 1H, J= 13 Hz, vinyl H); 6,80 (d, 1H, J= 13

Hz, vinyl H).

Biologiske data

a) Anti- HSV- aktivitet

Herpes simpleks-virustypene 1 (HSV 1) og 2 (HSV 2) ble

undersøkt i monosjikt av Vero-celler i multibrønnbrett. Virusstammene som ble anvendt, var SC16 og 186 for HSV-1 og HSV-2, respektive. Aktiviteten av forbindelsene ble bestemt

i plakk-reduksjonstesten, hvor et cellemonosjikt ble infisert med en suspensjon av den passende HSV og deretter overhelt med næringsagar i form av en gel for å forsikre seg om at det ikke ble noen spredning av virus ut over kulturen. Flere konsentrasjoner av forbindelsen med kjent molaritet ble påført på overflaten av næringsagarosen. Plakktallene for hver konsentrasjon ble uttrykt som prosentandeler av kontrollen, og en doseresponskurve ble trukket. Fra denne kurve ble den 50% hemmende konsentrasjon (IC50) beregnet å være 0,66 pm for forbindelsen med formel (I) hvor X betyr en 2-bromvinyl-gruppe.

b) Anti- CMV- aktivitet

Humant cytomogalovirus (HCMV) ble undersøkt i monosjikt av

enten MRC5-celler (humant embryo lunge) i multibrønnbrett. Standard CMV-stammen AD 169 ble anvendt. Aktiviteten for

forbindelsene bestemmes i plakkreduks jons testen, hvor et cellemonosjikt infiseres med en suspensjon av HCMV og deretter overhelles med næringsagarose i form av en gel for å forsikre seg om at det ikke blir noen spredning av viruset gjennom kulturen. Et antall konsentrasjoner av forbindelsen med kjent molaritet ble innarbeidet i overflaten på næringsagaren. Plakktallet for hver konsentrasjon av forbindelsen uttrykkes som prosentandel av kontrollen, og en doseresponskurve trekkes.

c) Anti- VZV- aktivitet

Kliniske isolater av varicella zoster-virus (VZV) ble undersøkt

i monosjikt av MRC-5-celler. MRC-5-celler erholdes fra humant embryo lungevev. En plakkreduksjonstest ble anvendt hvorved en suspensjon av virusstammen ble anvendt for å infisere monosjikt av cellene i multibrønnbrettene. Flere konsentrasjoner av den undersøkte forbindelse med kjent molaritet ble tilsatt til brønnene. Plakktallene for hver konsentrasjon ble uttrykt som prosentandel av kontrollen, og en doseresponskurve ble laget. Fra disse kurver ble den 50% hemmende konsentrasjon for hver forbindelse bestemt.

Tabell 1 viser aktiviteten for forbindelsene ifølge oppfinnelsen.

Eksempler

Følgende eksempler illustrerer farmasøytiske formuleringer ifølge oppfinnelsen hvor den aktive bestanddel er en forbindelse med formel (I).

Formuleringseksempel A - Tablett

Tablettene fremstilles av de foregående bestanddeler ved våtgranulering etterfulgt av pressing.

Formuleringseksempel B - Oftalmisk løsning

Formuleringseksempel C: Tablettformuleringer

Følgende formuleringer a og b fremstilles ved våtgranulering av bestanddelene med en løsning av povidon, etterfulgt av tilsetning av magnesiumstearat og pressing.

Tablettformulering a

Tablettformulering b Tablettformulering c

Følgende formuleringer, D og E, fremstilles ved direkte pressing av de blandede bestanddeler. Laktosen som anvendes i formulering E, er av den direkte pressbare type.

Tablettformulering d

Tablettformulering e

Tablettformulering f ( kontrollert frigivelsesformulering) Formuleringen fremstilles ved våtgranulering av bestanddelene (se nedenfor) med en løsning av povidon etterfulgt av tilsetning av magnesiumstearat og pressing.

Frigivelsen av virkestoffet finner sted over en periode på ca. 6-8 timer og er fullstendig etter 12 timer.

Formuleringseksempel D: Kapsel formuleringer

Kapselformulering a

En kapselformulering fremstilles ved å blande bestanddelene av formulering D i eksempel C ovenfor og fylle den på en todelt hårdgelatinkapsel. Formulering B ( infra) fremstilles på samme måte.

Kapselformulering b

Kapselformulering c

Kapslene fremstilles ved å smelte "Macrogol" 4000 BP, dispergere virkestoffet i smeiten og fylle smeiten på en todelt hårdgelatinkapsel.

Kapselformulering d

Kapslene fremstilles ved å dispergere virkestoffet i lecitin og arakisolje og fylle dispersjonen på bløte, elastiske gelatinkapsler.

Kapselformulering e ( kontrollert frigivelseskapsel)

Følgende kontrollerte frigivelseskapselformulering fremstilles ved ekstrudere bestanddelene a, b og c méd en eks-truder, etterfulgt av sfæronisasjon av ekstrudatet og tørking. De tørkede pellets belegges deretter med en frigivelseskontrol'lerende membran (d) og fylles på en todelt hårdgelatinkapsel.

Formuleringseksempel E: Injeksjonsformulering

Aktiv bestanddel 0,200 g

Steril, pyrogenfri fosfatbuffer (pH 7,0) til 10 ml

Virkestoffet oppløses i det meste av fosfatbufferen (35-40°C), deretter fylles det opp til volum og filtreres gjennom et sterilt mikroporfilter inn i sterile 10 ml's brune glassflasker (type 1) og forsegles med steril lukning og oversegl.

Formuleringseksempel F: Intramuskulær injeksjon

Virkestoffet oppløses i glykofurol. Benzylalkoholen tilsettes deretter og oppløses, og vann tilsettes til 3 ml. Blandingen filtreres gjennom et sterilt mikroporfilter og forsegles i sterile 3 ml's glassflasker (type 1).

Formuleringseksempel G: Sirupsuspensjon

Natriumbenzoatet oppløses i en del av det rene vann, og sorbitolløsningen tilsettes. Virkestoffet tilsettes og dispergeres. I glyserolen dispergeres fortykningsmidlet (dispergerende cellulose). De to dispersjoner blandes og fylles opp til det ønskede volum med renset vann. Ytterligere fortykning oppnås etter ønske ved ekstra oppdeling av suspen-sj onen.

Formuleringseksempel H: Suppositorium

Virkestoffet anvendes som et pulver hvor minst 90% av partiklene er 63 pm i diameter eller mindre.

En femtedel av "Witepsol" Hl5 smeltes i en dampkjele ved 45°C maks. Virkestoffet siktes gjennom en 200 pm sikt og tilsettes til den smeltede base under omrøring idet man anvender en "silverson" utstyrt med et skjærehode til man oppnår en jevn dispersjon. Idet man holder blandingen ved 45°C, tilsettes resten av "Witepsol" Hl5 til suspensjonen, og man rører for å sikre en homogen blanding. Hele suspensjonen passeres gjennom et 250 pm rustfritt stålnett og under kontinuerlig røring får den avkjøles til 40°C. Ved en temperatur av 38°C til 40°C fylles 2,02 g av blandingen i egnede plastikkformer. Suppositoriene får avkjøles til værelsestemperatur.

Formuleringseksempel I; Pessarier

Ovennevnte ingredienser blandes direkte, og pessariene fremstilles ved direkte pressing av den resulterende blanding.

Claims (5)

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av et terapeutisk aktivt pyrimidin-4•-tionukleosid i p-anomer form med formel (I)

hvor Y er hydroksy eller amino, og X er klor, brom, jod, trifluormetyl,<C>2.6-alkyl,<C>2.6-alkenyl, C2_6-halogenalkenyl eller C2.6-alkynyl eller et farmasøytisk akseptabelt salt, en ester eller et salt av esteren derav,karakterisert ved: A) å omsette en forbindelse med formel (II),

hvor X<1>er en forløper for gruppen X som definert i forbin delse med formel (I); Y er som definert i forbindelse med formel (I); og Z<3>og Z<5>er like eller forskjellige, og hver er hydrogen eller en hydroksylbeskyttende gruppe; med et reagens eller flere reagenser som tjener til å omdanne gruppen X<1>til den ønskede gruppe X; eller B) å omsette en forbindelse med formel (III)

hvor X og Y er som definert i forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav, med et 4-tiosukkerderivat som tjener til å innføre 4-tiosukkerdelen, fortrinnsvis en forbindelse med formel (IV)

hvorZ<3>og Z<5>er hydroksybeskyttende grupper, og L er en avgående gruppe eller et l-acetoksy-4-tiosukkerderivat, eller en beskyttet form derav, med formel (I) ved 1-stillingen i forbindelsen (III); og, hvis nødvendig eller ønsket, deretter eventuelt utføre ett eller flere av følgende trinn i enhver ønsket eller nødvendig rekkefølge: a) å fjerne enhver av de beskyttende grupper, b) å omdanne en forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav til en ytterligere forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav, c) å omdanne en forbindelse med formel (I) eller en beskyttet form derav til et farmasøytisk akseptabelt salt, en ester eller et salt av esteren av forbindelsen med formel (I) eller en beskyttet form derav, d) å omdanne et farmasøytisk akseptabelt salt, en ester eller et salt av esteren av forbindelsen med formel (I) eller en beskyttet form derav til forbindelsen med formel (I) eller en beskyttet form derav, e) å omdanne et farmasøytisk akseptabelt salt, en ester eller et salt av esteren av forbindelsen med formel (I) eller en beskyttet form derav til et annet farma-søytisk akseptabelt salt, en ester eller et salt av esteren av forbindelsen med formel (!) eller en beskyttet form derav, og f) hvis nødvendig, separere o- og 6-anomerene av forbindelsen med formel (I) eller et beskyttet derivat derav eller av et farmasøytisk akseptabelt salt, en ester eller et salt av esteren av en forbindelse med formel (I) eller et derivat derav.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav l ved fremstilling av en forbindelse hvor X er C2.3-alkyl, Cj^-alkenyl, halogen-vinyl eller C^-alkynyl, karakterisert vedå anvende tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2 ved fremstilling i p-anomer form av E-5-(2-bromvinyl)-2<1->deoksy-4•-tiouridin 2•-deoksy-5-jod-4•-tiouridin 2'-deoksy-5-etyl-4 *-tiouridin 5-brom-2•-deoksy-4•-tiouridin 2'-deoksy-5-propynyl-4'-tiouridin 5-klor-2'-deoksy-4'-tiouridin 2'-deoksy-5-trifluormetyl-4•-tiouridin 2<1->deoksy-5-etynyl-4•-tiouridin E-5-(2-bromvinyl)-2'-depksy-4<1->tiocytidin 2•-deoksy-5-propyl-4 *-tiouridin E-2'-deoksy-5-(propen-l-yl)-4'-tiouridin,karakterisert vedå anvende tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 ved fremstilling av E-5-(2-bromvinyl)-2 *-deoksy-41-tio-B-uridin,karakterisert vedå anvende tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 ved fremstilling av 2 *-deoksy-5-etyl-4•-tio-B-uridin,karakterisert vedå anvende tilsvarende substituerte utgangsforbindelser.