NO178857B

NO178857B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive 3-indolylthioacetatderivater

Info

Publication number: NO178857B
Application number: NO924126A
Authority: NO
Inventors: Francesco G Salituro; Bruce M Baron
Original assignee: Merrell Dow Pharma
Priority date: 1990-04-25
Filing date: 1992-10-23
Publication date: 1996-03-11
Also published as: US5051442A; NO178857C; DE69108234T2; JP3006881B2; NO924126D0; HU9203336D0; CA2081330C; JPH07500567A; AU646251B2; KR937000438A; EP0526478A1; EP0526478B1; FI924642A; DE69108234D1; FI98454C; ES2072607T3; HU213205B; WO1991016307A1; DK0526478T3; CA2081330A1

Description

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot fremstilling av en ny klasse av 3-indolylthioacetatderivater som er anvendbare som NMDA-antagonister, og følgelig ved behandling av et utall sykdomstilstander slik som f.eks. epilepsi, slag, etc.

Oppfinnelsen angår således en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formelen:

hvori X er representert ved S; m er representert ved et helt tall fra 1-4; R er representert ved hydrogen eller halogen; Rx og R2 er hver uavhengig representert ved -OH eller -0R3; R3 er representert ved Cw-alkyl;

og farmasøytisk akseptable addisjonssalter derav.

Som anvendt i foreliggende beskrivelse, angir

a) uttrykket "halogen" et fluor-, klor- eller bromatom; b) uttrykkene "lavere alkylgruppe og Cx-4-alkyl" angir en forgrenet eller rettkjedet alkylgruppe inneholdende fra 1-4 carbonatomer, slik som methyl, ethyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, etc. Uttrykket "farmasøytisk akseptable, basiske addisjonssalter" er beregnet på å gjelde hvilke som helst ikke-toksiske, organiske eller uorganiske, basiske addisjonssalter av forbindelsene representert ved formel I, eller hvilke som helst av deres mellomprodukter. Illustrative baser som danner egnede salter, innbefatter alkalimetall- eller jordalkali-metallhydroxyder, slik som natrium-, kalium-, kalsium-, magnesium- eller bariumhydroxyder; ammoniakk, og alifatiske, alicykliske eller aromatiske, organiske aminer alik som methylamin, dimethylamin, trimethylamin og picolin. Enten de mono- eller di-basiske salter kan dannes med disse forbind-

eiser.

Uttrykket "farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter" er beregnet på å gjelde hvilke som helst ikke-toksiske, organiske eller uorganiske syreaddisjonssalter av baseforbindelsene representert ved formel I, eller hvilke som helst av deres mellomprodukter. Illustrative, uorganiske syrer som danner egnede salter, innbefatter saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre og fosforsyre, og sure metallsalter slik som natrium-monohydrogenorthofosfat og kaliumhydrogensulfat. Illustrative, organiske syrer som danner egnede salter, innbefatter mono-, di- og tricarboxylsyrene. Eksempler på slike syrer er eksempelvis eddiksyre, glykolsyre, melke-syre, pyruvsyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, fumarsyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, askorbinsyre, maleinsyre, hydroxymaleinsyre, benzosyre, hydroxybenzosyre, fenyleddik-syre, kanelsyre, salicylsyre, 2-fenoxybenzosyre, p-toluen-sulfonsyre, og sulfonsyrer slik som methansulfonsyre og 2-hydroxyethansulfonsyre. Slike salter kan eksistere i enten en hydratisert eller hovedsakelig vannfri form.

Det foretrekkes at stilling 4 og 6 av indolylringen er substituert. Det er også foretrukket at disse substituenter er halogenatomer slik som kloratomer.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at de nedenfor angitte reaksjoner utføres, hvori Alk er en beskyttende gruppe, og de andre substituentene er som ovenfor angitt:

I et trinn forut for trinn A er det riktige utgangsmateriale et indolderivat hvori R er som i formel I, og Alk er en egnet, beskyttende gruppe, slik som en lineær C 1. 4 alkoxy. Alternativt kan hvilke som helst av substituentene representert ved R2, med unntak av OH, også være til stede ved denne stilling. Denne forbindelse underkastes en bromeringsreaksjon som tjener til å innføre en bromsubstituent ved 3-stillingen av indolringen. I trinn A underkastes 3-bromindolen som beskrevet ved struktur (2), en fortrengningsreaksjon med alkylthioacetatet som beskrevet ved struktur (3), hvori m er et helt tall fra 1 til 4, og Alk er en egnet, beskyttende gruppe, slik som en lineær C^.,, alkoxygruppe, eller er hvilke som helst av substituentene representert ved Rlr bortsett fra OH. Denne fortrengningsreaksjon gir det beskyttede 3-indolylthioacetat av formel I'.

Avhengig av substituentene som Ri og R2 skal repres-entere i sluttproduktet, kan det være nødvendig å utføre en avbeskyttelsesreaksjon som vist i trinn b og/eller en funksjonaliseringsreaksjon slik som en omestring, amidering, etc. Disse reaksjoner kan utføres under anvendelse av teknikker velkjente innen faget. Snarere enn å utføre en separat funksjonaliseringsreaksjon, er det alternativt også mulig å anvende et indolderivat av struktur (1) eller et alkylthio-acetatderivat av struktur (3) hvori Ri og R2 er representert ved den samme substituent som ønskes i sluttproduktet. Dette er egnet for hvilke som helst av forbindelsene bortsett fra de hvori Rx eller R2 skal representeres ved OH. Dette er særlig egnet for de forbindelser hvori Ri og R2 skal representeres ved forskjellige substituenter.

Bromeringsreaksjonen kan utføres under anvendelse av teknikker velkjente innen faget. Det riktige utgangsmateriale er et indolderivat hvori R er representert ved den samme substituent som ønskes i sluttproduktet av formel I. Den bestemte C-l.4 alkoxygruppe som anvendes som en beskyttende gruppe, er ikke kritisk da den ikke nødvendigvis bibeholdes i sluttproduktet. Metoder for fremstilling av disse indol-derivater er kjent innen faget. Se f.eks. Brennan et al., Heterocycles, vol. 24, s. 2879 (1986).

Bromeringsreaksjonen kan utføres på følgende måte. Indolderivatet av struktur (1) bringes i kontakt med en ekvi-valent mengde av pyridiniumperbromid i et organisk løsnings-middel slik som pyridin. Reaksjonen utføres typisk ved et temperaturområde fra ca. 0°C til ca. 25°C i et tidsrom varierende fra ca. 0,5 til ca. 1 time. 3-bromindolderivatet av struktur (2) kan gjenvinnes fra reaksjonsblandingen ved metoder velkjente innen faget, slik som flashkromatografi. Den kan deretter eventuelt renses ved omkrystallisering fra et løsningsmiddelsystem slik som ethylacetat/hexan.

Fortrengningsreaksjonen i trinn A. V:an også utføres under anvendelse av teknikker kjent innen faget. 3-bromindolderivatet fremstilt ovenfor, bringes i kontakt med et molart overskudd av et alkylthioacetat som beskrevet ved struktur (3) hvori m er som i det ønskede produkt, og en base slik som K2C03. Reaktantene bringes typisk i kontakt i et organisk løsningsmiddel slik som aceton. Reaktantene om-røres typisk sammen i et tidsrom varierende fra ca. 4 timer til ca. 24 timer ved et temperaturområde på fra ca. romtemperatur til tilbakeløpstemperaturen. Det resulterende, beskyttede 3-indolylthioacetat av formel I' kan gjenvinnes fra reaksjonsblandingen ved teknikker slik som flashkromato-graf i. Det kan eventuelt renses ved omkrystallisering fra et løsningsmiddelsystem slik som ethylacetat/hexan.

Avhengig av den substituent som ønskes ved Ri- og Ra-stillingene, kan det være nødvendig å underkaste 3-indolyl-thioacetatet av formel I' en avbeskyttelsesreaksjon og/eller funksjonaliseringsreaksjon. Avbeskyttelsesreaksjonen i trinn B kan utføres under anvendelse av hydrolytiske teknikker som

i og for seg er kjente. Typisk underkastes det beskyttede 3-indolylthioacetat av formel 1<1> en basisk hydrolyse. Forbindelsen bringes i kontakt med et 2 til 3 molart overskudd av en uorganisk base slik som lithiumhydroxyd. Hydrolysen utføres ved et temperaturområde på fra ca. 25°C til ca. 50°C i et tidsrom varierende fra 1 til 5 timer. Den ønskede forbindelse av formel I kan deretter gjenvinnes fra reaksjonssonen ved flashkolonnekromatografi og kan eventuelt renses ved omkrystallisering fra et løsningsmiddelsystem slik som ethylacetat/hexan.

De forskjellige esterderivater omfattet av formel I, kan fremstilles ved teknikker velkjente innen faget. Én metode for fremstilling av esterderivatene er å bringe en forbindelse av formel I hvori Rx og R2 er representert ved OH, i kontakt med en alkohol svarende til den ønskede ester i nærvær av en syre slik som svovelsyre. Forestringen utføres typisk ved for-høyede temperaturer. Den ønskede forbindelse av formel I kan deretter gjenvinnes fra reaksjonssonen ved flashkolonnekromatografi og kan eventuelt renses ved omkrystallisering fra et løsningsmiddelsystem som ethylacetat/hexan.

En annen egnet forestringsmetode er å bringe en forbindelse av formel I hvori Ri og R2 er representert ved OH, i kontakt med en base slik som diethylisopropylamin, i et polart, inert løsningsmiddel slik som dimethylformamid, di-methylsulfoxyd, acetonitril, aceton eller tetrahydrofuran, og derved danne et bis-carboxylatsalt. Bis-carboxylatsaltet bringes deretter i kontakt med 2 til 5 ekvivalenter, for-trinnsvis ca. 2,5 ekvivalenter, av et alkylhalogenid svarende til den ønskede ester, og blandingen tillates å reagere ved

en temperatur på ca. 25°C i et tidsrom varierende fra 16 til 24 timer. Reaksjonsblandingen tilsettes deretter fortynnet, vandig syre, og ekstraktiv opparbeidelse velkjent innen

faget, gir diesterforbindelsene av formel I som kan renses ved standardmetoder slik som kromatografi eller omkrystallisering .

En annen metode for fremstilling av estere omfatter å bringe en forbindelse av formel I hvori Rx og R2 er representert ved -OH, i kontakt med et halogeneringsmiddel slik som thionylklorid, oxalylklorid, fosforoxyklorid, fosforpenta-klorid, etc. De resulterende disyrehalogenider bringes deretter i kontakt med et overskudd av alifatiske alkoholer, eventuelt i nærvær av en base slik som et tertiært alkylamin, i et inert løsningsmiddel slik som ether, dioxan, tetrahydrofuran, etc, ved en temperatur fra 0 til 25 °C i et tidsrom varierende fra 5-16 timer. De resulterende estere kan isoleres og renses ved metoder velkjente innen faget.

Forbindelsene av formel I er eksitatoriske aminosyre-antagonister. De antagoniserer effektene som eksitatoriske aminosyrer har på NMDA-reseptorkomplekset. De binder prefer-ensielt til det stryknin-ufølsomme glycinbindingssete assosiert med NMDA-reseptorkomplekset. De er anvendbare ved behandling av et utall sykdomstilstander.

Forbindelsene utviser anti-konvulsive egenskaper og er anvendbare ved behandling av epilepsi. De er anvendbare ved behandling av grand mal-anfall, petit mal-anfall, psyko-motoriske anfall, autonome anfall, etc. Én metode for å demonstrere deres anti-epileptiske egenskaper er ved deres evne til å inhibere de anfall som forårsakes ved administrering av kinolinsyre. Denne test kan utføres på følgende måte.

Én gruppe inneholdende ti mus, administreres 0,01-100 [ig testforbindelse intracerebroventrikulært i et volum på 5 |il saltvann. En andre kontrollgruppe inneholdende et likt antall mus, administreres et likt volum saltvann som kontroll. Ca. 5 minutter senere administreres begge grupper 7,7 |ig kinolinsyre intracerebroventrikulært i et volum på 5 \ il saltvann. Dyrene observeres deretter i 15 minutter med hensyn på tegn på klonisk-toniske anfall. Kontrollgruppen vil ha en statistisk høyere grad av klonisk-toniske anfall enn testgruppen.

En annen metode for å demonstrere de anti-epileptiske egenskaper av disse forbindelser er ved deres evne til å inhibere audiogene konvulsjoner i DBA/2-mus. Denne test kan utføres på følgende måte. Typisk administreres en gruppe på fra 6-8 DBA/2J-audiogenisk mottakelige hannmus fra ca. 0,01 ug til ca. løø ug av testforbindelsen. Testforbindelsen administreres intracerebralt i den laterale ventrikkel av hjernen. En andre gruppe av mus administreres et likt volum saltvannskontroll på samme måte. Fem minuter seneres an-bringes musene individuelt i glasskrukker og eksponeres for en lydstimulus på 110 desibel i 30 sekunder. Hver mus observeres under lydeksponeringen med hensyn til tegn på anfalls-aktivitet. Kontrollgruppen vil ha statistisk høyere fore-komster av anfall enn gruppen som mottar testforbindelsen.

Forbindelsene av formel I er anvendbare for å forhindre eller minimere skaden som nervevev inneholdt innen CNS lider av ved eksponering mot enten ischemiske, hypoksiske eller hypoglycemiske tilstander, eller som resultat av fysikalsk trauma. Representative eksempler på slike tilstander innbefatter slag eller cerebrovaskulære tilfeller, hyper-insulinemia, hjertestans, fysikalsk trauma, drukninger, kvel-ning, og neonatal anoksisk trauma. Forbindelsene skal administreres til pasienten innen 24 timer etter starten av den hypoksiske, ischemiske eller hypoglycemiske tilstand for at forbindelsene effektivt får minimere CNS-skaden som pasienten vil oppleve.

Forbindelsene er også anvendbare ved behandling av neurodegenerative sykdommer slik som Huntingtons sykdom, Alzheimers sykdom, senil dementia, glutarsyreemi type I, multi-infarkt-dementia, og neuronalskade assosiert med ukon-trollerte anfall. Administrering av disse forbindelser til en pasient som opplever en slik tilstand, vil tjene til enten å hindre pasienten i å oppleve ytterligere neurodegenerering, eller vil redusere den grad ved hvilken neurodegenereringen finner sted.

Som det vil fremgå for fagmannen, vil forbindelsene ikke korrigere enhver CNS-skade som allerede har oppstått som resultat av enten sykdom eller mangel på oxygen eller sukker. Som anvendt i foreliggende beskrivelse, angir uttrykket "behandle" forbindelsenes evne til å forhindre ytterligere skade eller forsinke graden ved hvilken ytterligere skade oppstår.

Forbindelsene utviser en anxiolytisk effekt og er således anvendbare ved behandling av angst. Disse anxiolytiske egenskaper kan demonstreres ved deres evne til å blokk-ere nødskrik i rotteunger. Denne test er basert på det fenomen at når en rotteunge fjernes fra sitt for, vil den ut-støte en ultrasonisk lyd. Det ble funnet at anxiolytiske midler blokkerer disse vokaliseringer. Testmetodene er blitt beskrevet av Gardner, C.R., Distréss vocalization in rat pups: a simple screening method for anxiolytic drugs. J. Pharmacol. Methods, 14:181-187 (1985) og Insel et al., Rat pup ultrasonic isolation calls: Possible mediation by the benzo-diazepine receptor complex. Pharmacol. Biochem. Behav., 24:1263-1267 (1986).

Forbindelsene utviser også en analgesisk effekt og

er anvendbare ved kontrollering av smerte.

For å utvise disse terapeutiske egenskaper må forbindelsene administreres i en mengde tilstrekkelig til å inhibere den effekt som de eksitatoriske aminosyrer har på NMDA-reseptorkomplekset. Doseområdet ved hvilket disse forbindelser utviser denne antagonistiske effekt, kan variere litt avhengig av den bestemte sykdomstilstand som behandles, strengheten av pasientens sykdom, pasienten, den bestemte forbindelse som administreres, administreringsrute og nærvær av andre underliggende sykdomstilstander hos pasienten, etc. Typisk utviser forbindelsene deres terapeutiske effekt ved et doseområde på fra ca. 0,1 mg/kg/dag til ca. 50 mg/kg/dag for enhver av de ovenfor angitte sykdommer eller tilstander. Gjentatt daglig administrering kan være ønskelig og vil variere i henhold til de ovenfor angitte tilstander.

Forbindelsene kan administreres ved et utall ruter. De er effektive hvis de administreres oralt. Forbindelsene kan også administreres parenteralt (dvs. subkutant, intravenøst, intramuskulært, intraperitonealt eller intratekalt).

Farmasøytiske preparater kan fremstilles under anvendelse av teknikker velkjente innen faget. Typisk vil en antagonistisk mengde av forbindelsen bli blandet med en far-masøytisk akseptabel bærer.

For oral administrering kan forbindelsene formuleres i faste eller væskeformige preparater slik som kapsler, piller, tabletter, pastiller, smelter, pulvere, suspensjoner eller emulsjoner. Faste enhetsdoseringsformer kan være kapsler av vanlig gelatintype inneholdende f.eks. overflate-aktive midler, smøremidler og inerte fyllstoffer slik som laktose, sukrose og maisstivelse, eller de kan være preparater med forlenget frigivelse.

I en annen utførelsesform kan forbindelsene av formel I tabletteres med konvensjonelle-tablettbaser slik som laktose, sukrose og maisstivelse, i kombinasjon med bindemidler slik som acacia, maisstivelse eller gelatin, oppbrytende midler slik som potetstivelse eller alginsyre, og et smøre-middel slik som stearinsyre eller magnesiumstearat. Væskeformige preparater fremstilles ved oppløsning av den aktive bestanddel i et vandig eller ikke-vandig, farmasøytisk aksep-tabelt løsningsmiddel som også kan inneholde suspenderings-midler, søtningsmidler, smaksgivende midler og konserveringsmidler, hvilket er kjent innen faget.

For parenteral administrering kan forbindelsene opp-løses i en fysiologisk akseptabel, farmasøytisk bærer og administreres enten som en løsning eller suspensjon. Eksempler på egnede farmasøytiske bærere er vann, saltvann, dextrose-løsninger, fruktoseløsninger, ethanol, eller oljer av ani-malsk, vegetabilsk eller syntetisk opprinnelse. Den farma-søytiske bærer kan også inneholde konserveringsmidler, buffere etc, hvilket er kjent innen faget. Når forbindelsene administreres intratekalt, kan de også oppløses i cerebrospinal-væsken, hvilket er kjent innen faget.

Som anvendt i foreliggende beskrivelse, angir:

a) uttrykket "pasient" varmblodige dyr slik som f.eks. marsvin, mus, rotter, katter, kaniner, hunder, aper, sjimpanser og mennesker; b) uttrykket "behandle" angir forbindelsenes evne til enten å lindre eller nedsette progresjonen av pasientens sykdom; c) uttrykket "neurodegenerering" angir en progressiv død og forsvinning av en populasjon av nerveceller

som oppstår på en måte som er karakteristisk for en bestemt sykdomstilstand og som fører til hjerneskade.

Forbindelsene av formel I kan også blandes med enhver inert bærer og anvendes i laboratoriebestemmelser for å bestemme konsentrasjonen av forbindelsene innen serum, urin etc, hos pasienten, hvilket er vel kjent innen faget.

Neurodegenerative sykdommer er typisk assosiert med tap av NMDA-reseptorer. Således kan forbindelsene av formel I anvendes i diagnostiske prosedyrer for å hjelpe legen med diagnosen av neurodegenerative sykdommer. Forbindelsene kan merkes med avbildende midler kjent innen faget, slik som iso-topiske atomer, og administreres til en pasient for å bestemme hvorvidt pasienten utviser et redusert antall av NMDA-reseptorer, og i hvilken grad dette tap oppstår.

De etterfølgende eksempler er angitt for ytterligere å illustrere foreliggende oppfinnelse. Imidlertid skal de ikke betraktes som å begrense den krevede ramme.

Eksempel I

Formålet med dette eksempel er å demonstrere en metode for fremstilling av ett av indolutgangsmaterialene som beskrevet ved struktur (1) i reaksjonsskjema I. Andre metoder som er velkjente innen faget, er like egnet.

3, 5- diklorfenylhydrazon av ethylpyruvat

28,9 g (135 mmol) 3,5-diklorfenylhydrazin-HCl ble oppløst i 250 ml tørr ethanol. 15,72 g (14,8 ml, 135 mmol) ethylpyruvat ble tilsatt, og 2,5 ml konsentrert svovelsyre ble tilsatt. Dette ble omrørt ved romtemperatur under argon i 1 time, og tic (CH2C12) indikerte ikke noe utgangsmateriale.

Løsningsmidlet ble fordampet under vakuum, og residuet ble tatt opp i ethylacetat og vasket med mettet natrium-bicarbonatløsning. Det organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat og konsentrert under dannelse av 41,7 g av et hvitt, fast materiale; 3,5-diklorfenylhydrazon av ethylpyruvat. Dette materiale ble anvendt uten ytterligere rensing. Både E- og Z-isomerer ble erholdt.

<X>H NMR (CDCI3, 90 MHz) isomer A, 6 11,9 (b, 1H), 7,0 (d, 2H), 6,8 (d, 1H), 4,2 (q, 2H), 2,1 (s, 3H), 1,3 (t, 3H); isomer B 6 7,9 (b, 1H), 7,2 - 6,8 (m, 3H), 4,3 (q, 2H), 2,1 (s, 3H), 1,4 (t, 3H>.

2- carboxyethyl- 4, 6- diklorindol

530 g polyfosforsyre ble tilsatt til 41,7 g 3,5-diklorfenylhydrazon av ethylpyruvat. Dette ble oppvarmet i et 95°C oljebad over natten under argon med mekanisk omrøring. Reaksjonsblandingen fikk avkjøles til romtemperatur, og reaksjonsblandingen ble helt over på is. Den resulterende suspensjon ble ekstrahert med ethylacetat, det organiske lag ble vasket med mettet natriumbicarbonatløsning, mettet natrium-kloridløsning, tørket over magnesiumsulfat og konsentrert under dannelse av 88,2 g av et sort, fast materiale.

Det faste materiale ble suspendert i 800 ml ethanol, og 2 ml konsentrert svovelsyre ble tilsatt, og dette ble om-rørt over natten ved romtemperatur under argon. Løsnings-midlet ble fjernet, og residuet ble tatt opp i ethylacetat og vasket med vann, mettet natriumbicarbonat og mettet natrium-kloridløsning. Det organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat og konsentrert under dannelse av 29,8 g av et brunt, fast materiale.

Dette faste materiale ble omkrystallisert fra ethylacetat under dannelse av 9,27 g av et gult, fast materiale, og en andre masse ga 6,14 g av et gult, fast materiale. De faste materialer ble kombinert og omkrystallisert fra ethylacetat/hexan under dannelse av 8,86 g av lysegule nåler; sm.p. 183°-183,5°C; 25% utbytte fra 3,5-diklorfenylhydrazin.HCl; IR (KBr) 3406, 3314, 1698,

1568, 1324, 1244, 1214, 840, 770 cm-l; 1H NMR (DMS0-d6, 300 MHz) 6 12,4 (b, 1H), 7,5 (s, 1H), 7,3 (s, 1H), 7,1- (s, 1H) , 4,4 (q, 2H, J = 7 Hz), 1,4 (t, 3H, J = 7 Hz); 13C NMR (DMSO-d6, 75 MHz) 6 160,6, 137,6, 129,2, 129,1, 126,9, 124,3, 120,0, 111,4, 105,3, 61,0, 14,2; MS (CI/CH4) m/z 258 (M H) + ; Anal. beregn, for C11H9CI2NO2: C, 51,19; H, 3,51; N, 5,43. Funnet: C, 51,38; H, 3,42; N, 5,53.

Eksempel II

Formålet med dette eksempel er å demonstrere én av bromeringsreaksjonene ifølge reaksjonsskjerna I.

3- brom- 2- carboxyethyl- 4, 6- diklorindol

4,5 g (17 mmol) av utgangsindolesteren 2-carboxyethyl-4,6-diklorindol ble oppløst i 4,4 ml/mmol pyridin og

avkjølt på et is/vannbad under argon. 1,05 ekvivalenter pyridiniumbromid-perbromid i 5,5 ml/mmol pyridin ble dråpevis tilsatt, løsningen ble rød, og et hvitt bunnfall kom til syne. Etter at tilsetningen var fullført, ble isvann tilsatt til reaksjonsblandingen. Denne ble ekstrahert to ganger med diethylether. Det organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat og konsentrert under dannelse av et hvitt, fast materiale.

4,0 g krystalliserte analytisk ren ved konsen-trering. Modervæsken ga ytterligere 1,91 g 3-brom-2-carboxyethyl-4,6-diklorindol som et hvitt, fast materiale. 5,91 g; 100% Utbytte; sm.p. 228°-228,5°C. IR (KBr) 3302, 1676, 1612, 1556, 1510, 1424, 1250, 838, 776-cm-l; 1H NMR (DMS0-d6, 300 Hz) 6 12,7 (b, 1H), 7,5 (s, 1H), 7,3 (s, 1H), 4,4 (q, 2H, J

= 7,1 Hz), 1,4 (t, 3H, J = 7,1 Hz); »h NMR (DMSO-d6, 75 MHz) 5 159,6, 137,0, 129,7, 127,1, 126,2, 122,2, 120,7, 111,9, 93,8, 61,2, 14,2; MS (CI/CH4) m/z 336 {M + H)<+>; Anal. beregn, for CnH8Br Cl2 N02: C, 39,20; H, 2,39; N, 4,16. Funnet : C, 39,20; H, 2,38; N, 4,36.

Eksempel III

Formålet med dette eksempel er å demonstrere én av fortrengningsreaksjonene ifølge reaksjonsskjerna I.

3-[( carbethoxymethyl) thio]- 2- carbethoxy- 4, 6- diklorindol

3,0 g (8,9 mmol) av utgangsbromindolesteren 3-brom-2-carboxyethyl-4,6-diklorindol, 1,75 ekvivalenter ethyl-2-mercaptoacetat og 1,75 ekvivalenter kaliumcarbonat ble kombinert i 20 ml/mmol aceton og kokt under tilbakeløpskjøling under argon inntil tic ikke indikerte noe tilstedeværende utgangsmateriale. Reaksjonsblandingen fikk avkjøles til romtemperatur, og løsningsmidlet ble fordampet under vakuum. Det resulterende residuum ble tatt opp i diethylether og vasket med vann. Det vandige lag ble ekstrahert med diethylether. De kombinerte, organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat og konsentrert under dannelse av et hvitt, fast materiale.

Det hvite, faste materiale ble anbrakt på en silica-gelflashkolonne og eluert med 20% EtOAc/hexan. Det rensede produkt ble omkrystallisert fra hexan/ethylacetat under dannelse av 3-[(carbethoxymethyl)thio]-2-carbethoxy-4,6-diklorindol som analytisk rene krystaller.

1,1 g; 33% utbytte (67% basert på gjenvunnet utgangsmateriale) sm.p. 152,5°-153°C; IR (KBr) 3262, 2982, 1718, 1704, 1504, 1408, 1302, 1284, 1270, 1214, 1194, 1172, 1130, 1052, 1028, 834 cm-l; <X>H NMR (CDCI3, 300 MHz) 6 10,1 (b, 1H), 7,1 (s, 1H), 6,8 (s, 1H), 4,4 (q, 2H, J = 7,1 Hz), 4,2 (q, 2H, J = 7,1 Hz), 3,6 (s, 2H), 1,5 (t, 3H, J = 7,1 Hz), 1,3 (t, 3H, J -= 7,1 Hz); 13C NMR (CDCI3, 75 MHz) 6 171,2, 160,1, 136,5, 130,8, 130,7, 128,2, 124,4, 123,5, 110,8, 110,3, 61,7, 61,6, 39,1, 14,2, 14,0; MS (CI/CH4) m/z 176 (M + H) + ; Anal. beregn, for C15H15CI2NO4S: C, 47,88; H, 4,02; N, 3,72. Funnet: C, 47,81; H, 4,03; N, 3,62.

Eksempel IV

Dette eksempel viser én av avbeskyttelsesreaksjonene ifølge reaksjonsskjerna I.

3-[( carboxymethyl) thio]- 2- carboxy- 4, 6- diklorindol

1,0 g (2,7 mmol) av utgangsdiesteren 3-[(carbethoxymethyl) thio] -2-carbethoxy-4, 6-diklorindol ble suspendert i en 1:1 blanding av vann:tetrahydrofuran (5 ml/mmol). 3 ekvivalenter lithiumhydroxyd ble tilsatt, og denne reaksjonsblandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur under argon. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med ethylacetat og vann. Lagene ble separert, og det vandige lag ble surgjort med konsentrert saltsyre. Dette ble ekstrahert med ethylacetat, og det organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat og konsentrert under dannelse av et hvitt, fast materiale. Dette hvite, faste materiale ble omkrystallisert fra ethylacetat/hexan under dannelse av 3-[(carboxymethyl)thio]-2-carboxy-4,6-diklorindol.

0,51 g; 60% utbytte; sm.p. 152,5-153°C; IR (KBr) 3258, 3160,

1740, 1724, 1614, 1506, 1402, 1368 1338, 1272, 1240, 1180,

840 cm-l; <:>H NMR (DMSO-d6, 300 MHz) 6 13,0 (b, 2H), 12,6 (S, 1H), 7,5 (s, 1H), 7,3 (s, 1H), 3,6 (s, 2H) ; 13C NMR (DMSO-d6, 75 MHz) 6 170,5, 161,3, 137,0, 132,7, 128,9, 127,6, 124,1, 122,1, 111,7, 108,9, 39,4; MS (CI/CH4) m/z 320 (M + H)<+>, 302, 274, 262, 244; Anal. beregn, for C11H7CI2NO4S: C, 41,27; H, 2,20; N, 4,38. Funnet C, 40,93;_ H, 1,88; N, 4,16.

Eksempel V

Dette eksempel viser fremstilling av

3- brom- 2- carbethoxyindol

Ovenstående forbindelse ile fremstilt fra 1,16 g (11,4 mmol) 2-carbethoxyindol under anvendelse av prosedyren beskrevet i eksempel II. Omkrystallisering fra ethylacetat/ hexan ga 3-brom-2-carbethoxyindol som fargeløse nåler (2,6 g, 80%); sm.p. 150°-152°C; NMR (CDC13) 8 9,15 (bred multiplett, 1H), 7,67 (m, 1H), 7,38 (m, 2H), 7,22 (m, 1H), 4,48 (q, J = 7.0 Hz, 2H), 1,46 (t, J = 7,0 Hz, 3H). Anal. beregn, for CnHioBrN02: C, 49,28; H, 3,76; N, 5,22. Funnet: C, 49,39; H, 3,79; N, 5,08.

Eksempel VI

3-[( carbethoxymethyl) thio]- 2- carbethoxyindol

Ovenstående materiale ble fremstilt fra 3-brom-2-carbethoxyindol under anvendelse av prosedyren beskrevet i eksempel III. 0,5 g; 17% utbytte; IR (KBr) 3274, 2980, 1705, 1516, 1412, 1374, 1366, 1324, 1306, 1290, 1252, 1232, 1222, 1132, 1058, 1032, 744 cm-l? Ir NMR (CDCI3, 300 MHz) 6 9,2 (b, 1H) , 7,9 (d, 1H, J = 8 Hz), 7,4-7,2 (m, 3H), 4,5 (q, 2H, J = 7,1 Hz), 4,0 (q, 2H, J = 7,2 Hz); 3,6 (s, 2H), 1,5 (t, 3H, J = 7.1 Hz), 1,1 (t, 3H, J = 7,2 Hz); <13>c NMR (CDCI3, 75 MHz) 6 170,0, 160,8, 135,1, 130,6, 128,7, 126,1, 121,4, 121,3, 111,9, 111,7, 61,4, 61,2, 38,0, 14,3, 13,8; MS (CI/CH4) m/z 308 (M + H) + ; Anal. beregn, for Ci5H17N04S: C, 58,61; H, 5,58; N, 4,56. Funnet: C, 58,25; H, 5,55; N, 4,31.

Eksempel VII

Dette eksempel viser fremstilling av

3-[( carboxymethyl) thio]- 2- carboxyindol

Det ovenfor angitte materiale ble fremstilt fra 0,42 g (1,39 mmol) 3-[(carbethoxymethyl)thio]-2-carbethoxyindol under anvendelse av prosedyren beskrevet i eksempel IV. 0,25 g 3-[(carboxymethyl)thio]-2-carboxyindol; 72% utbytte; sm.p. 194°-195°C (spaltn.); IR (KBr) 3408, 3054, 3008, 1706, 1636,

1512, 1440, 1420, 1396, 1322, 1278, 1232, 1138, 740 cm-l; <*>H NMR (DMS0-d6, 300 MHz) 6 12,9 (b, 2H), 12,1 (s, 1H), 7,7 (d, 1H, J = 8 Hz), 7,5 (d, 1H, J = 8,3 Hz), 7,3 (m, 1H), 7,2 (m, 1H), 3,6 (s, 2H); "C NMR (DMS0-d67 75 MHz) 6 170,9, 161,9, 135,5, 129,8, 129,3, 124,9, 120,6, 120,5, 112,8, 109,4, 37,6; MS (CI/CH4) m/z 252 (M + H)<+>, 234, 206, 194; MS (EI) m/z .251 (M<+>), 188, 174, 161, 146; Anal. beregn, for C11H9NO4S: C, 52,58; H, 3,61; N, 5,58. Funnet: C, 52,50; H, 3,54; N, 5,49.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formelen: hvori X er representert ved S; m er representert ved et helt tall fra 1-4; R er representert ved hydrogen eller halogen; R2 og R2 er hver uavhengig representert ved -OH eller -0R3; R3 er representert ved C1.4-alkyl; og farmasøytisk akseptable addisjonssalter derav, karakterisert ved at de nedenfor angitte reaksjoner utføres, hvori Alk er en beskyttende gruppe, og de andre substituentene er som ovenfor angitt:

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av forbindelser hvori R representerer en 4, 6-diklorsubstituent, karakterisert ved at tilsvarende utgangs-materialer anvendes.