NO178816B - Tannpasta og anordning til utmating av tannpasta - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder tannpasta i form av en mangefarget stripet streng samt en anordning til utmatning av strengen fra en beholder, som angitt i innledningen til hhv. krav 1 og krav 8.

Når det gjelder produkter på området for legemspleie og kosmetikk blir det, i tillegg til stoff innholdet, også lagt stadig større betydning i utseende. Her vil, ved side av det rent estetiske, også valg av farge, forpakning og også produktets konsistens spille en stor rolle og det oppstår også praktiske synspunkter. Således kan f.eks. barns glede over former og farger ledes slik, at barn som en lek, gjøres fortrolig med de nødvendige handlinger til rengjøring og pleie av legemet. En mulighet til å oppdra barn til en regelmessig god pleie av tennene finnes i en riktig form av tannpastastrenger som også må ha en behagelig aroma.

Tannpasta med innlagrede kjerner eller striper er tidligere kjent. Således beskriver den allment tilgjengelige tyske publikasjon 19 37 001 tannpasta, der det i en gelelignende bærestreng er innlagt striper eller en kjerne av en videre pastaformet masse med høy rengjøringsvirkning. Den omvendte løsning, der det i en ugjennomsiktig bærestreng av tannpasta med høy rengjøringsvirkning er innlagret gjennomsiktige striper er omhandlet i europeisk patentansøkning 76 563. I begge publikasjoner vises det til at bærestrengmassen og massen i stripene skal ha mest mulig like strømningsegenska-per. Andre eksempler på stripet tannpasta finnes i de allment tilgjengelige tyske publikasjoner 16 17 907 og 24 54 136.

Stripete tannpastastrenger frembringes vanligvis ved at det ved trykk på forrådsbeholderen samtidig mates ut bærestrengmasse og stripemasse. Det ønskede utseende av tannpastastrenger bestemmes av oppbygningen av forrådsbeholderens utløpsåpning. Opplysninger om fylling av tilsvarende tannpastatuber og til utformning av utløpsåpningen på disse tuber finnes f.eks. i tysk patent nr. 11 85 981 hhv. britisk patent nr. 813 514.

De kjente stripetannpastaer har et omtrent sirkelformet, oftest mindre stabilt strengtverrsnitt. Dessuten danner det seg mellom bærestrengen og stripene ofte et uklart overgangsområde.

Dette overgangsområde skal ellimineres for å forbedre det estetiske ved strengens utseende. Dessuten er det behov for tannpastastrenger med mangekantet tverrsnitt, slik at en streng ligger bedre på tannbørsten. Dette er av særlig interesse når tannbørsten føres av barnehånd. I hjørnene av en slik tannpastastreng kan det befinne seg striper med andre farger.

I tillegg til dette skal bærestrengmassen og stripemassen være slik tilpasset hverandre at de kan utføres fra en beholder samtidig og jevnt, idet stripemassen særlig skal danne hjørnekantene av en mangekantet tannpastastreng.

Videre tas det sikte på å frembringe en anordning som muliggjør den samtidige og jevne utføring av de to tannpasta-faser som er avstemt til hverandre.

Det viste seg nå overraskende at oppgaven til løses ved at man formulerer bærestrengmassene og stripemassene slik at de adskiller seg fra hverandre på en definert måte når det gjelder de strømningsmessige parametere.

Oppfinnelsesgjenstanden er dermed en tannpasta som kan utmates fra en beholder i form av en flerfarget stripet streng bestående av en bærestrengmasse såvel som minst en stripemasse som i farge skiller seg fra bærestrengmassen, der oppfinnelsen er kjennetegnet ved at forholdet mellom flytegrensene for bærestrengmasse og stripemasse er 1,10:1 til 1,20:1.

Tannpasta oppviser vanligvis strømningsforhold ved ikke Newtonske væsker. Når tannpasta utsettes for en skjærspenning som ligger under den verdi som betegnes som flytegrense, opptrer stoffet som et fast legeme. En flytning av stoffet opptrer først ved utøvelse av skjærspenninger som er større enn denne grenseverdi. Den funksjonelle sammenheng mellom utøvet skjærspenning og observert skjærhastighet over flytegrensen kan beskrives ved hjelp av halvempiriske tilstandsligninger som f.eks. Bingham-ligningen eller Casson-ligningen. I de fleste tilfelle blir strømningsforholdene for tannpasta ganske godt uttrykt ved Casson-1igningen

der de enkelte størrelser har følgende betydning:

D Skjærhastighet

t Skjærspenning

fc Flytegrense (etter Casson)

•"^Dynamisk viskositet.

Nærmere enkeltheter vedrørende disse strømningsmessige forhold finnes i områdets faglitteratur f.eks. i Veroffentlichungen av R.R. Zangger i CZ-Chemie-Technik, 3. årgang, s. 283-286 (1974), G. Simon i Chemiker-Zeitung, 100. årgang, s. 25-34 (1976) samt B. Idson i Cosmetics and Toiletries, utgave 93, s. 23-30 (1978).

Strømningsegenskapene for tannpasta kan bestemmes med viskosemetere som er vanlige på området, f.eks. rotasjonsvis-kosimetere fra fa. Haake. I en grafisk fremstilling, der skjærhastigheten er gjengitt som funksjon av skjærspenningen kan man på en for fagmannen kjent måte lese av flytegrensen eventuelt ved ekstrapolering av målekurven til D=0. Hvis tannpastaen oppviser en sammenheng i form av en Hysterese-kurve, når skjærhastigheten forandres cyklisk mellom 0 og en bestemt verdi, gjelder de nevnte tallverdier innenfor rammen av denne ansøkning, flytegrense og viskositet i alle tilfelle den såkalte oppadskjæring. Dette er det måleområdet der skjærhastigheten forhøyes fra 0 til endeverdi. Den anvendte måle- og vurderingsmetode er utførlig omhandlet i et følgende eksempel.

Som særlig egnet til utførelse av denne oppfinnelse har det vist seg tannpastaer der forholdet mellom flytegrensene for bærestrengmasse og stripemasse er 1,12:1 til 1,18:1, og særlig 1,5:1. Ved romtemperatur ligger absoluttverdiene for flytegrensen i tannpasta ifølge oppfinnelsen i området fra omtrent 65-280 Pa.

Videre er det fordelaktig, at de øvrige strømningsegenskaper ved bærestrengmassen og stripemassen skiller seg lite fra hverandre. Således er det fremfor alt gunstig om de dynamiske viskositeter som ved skjærspenninger måles over flytegrensen er minst mulig forskjeller. Disse dynamiske viskositeter ligger for tannpasta ifølge oppfinnelsen ved romtemperatur i et område på 0,01 til 0,05 Pas.

Dette kan f.eks. oppnås ved at bærestrengmassen og stripemassen bare skiller seg fra hverandre ved innholdet av vann og/eller andre tilsatsstoffer som tjener til innstilling av flytegrensene såvel som fargestoffer og/eller pigmenter. Således kan bærestrengmasse og stripemasse formuleres på grunnlag av en grunnblanding. Disse grunnblandinger blir så tilsatt de nevnte komponenter.

Tannpasta ifølge oppfinnelsen kan fremstilles i form av gelelignende eller pastalignende blandinger av de kjente komponenter. Vanlige komponenter er slipe- og pussemidler, vann, fuktighetsbevarende midler, fortykningsmidler, tensider, aromastoffer, søtningsmidler, antiseptika og munnkosmetisk virkende stoffer såvel som fargestoffer.

Som slipe- og pussemidler egner seg f.eks. spesielle kieselsyrer så som fellingskieselsyrer og gelkieselsyrer, aluminiumoksyd-trihydrat, findelt a-aluminiumoksyd, kalsium-karbonat, kalsiumfosfat, magnesiumfosfat, ikke vannløslig natriummetafosfat, magnesiumkarbonat, magnesiumhydroksyd såvel som blandinger av disse forbindelser. Slipe- og pussemiddel blir vanligvis tilsatt i mengder på omtrent 15-45 vekt-56 basert på tannpastaens samlede masse.

Som fuktighetsbevarende middel benyttes f.eks. polyalkohol herunder glyserin, sorbitt og xylitt.

Til fortykning av massen kan det f.eks. anvendes aerogel-kieselsyrer, bentonitt og hydrokolloider som karboksymetyl-cellulose, hydroksyetylcellulose, hydroksypropylguar, hydroksyetylstivelse, polyvinylpyrrolidon, polyetylenglykol, plantegummi som tragant, agar-agar, Carragheenan, gummi arabikum og xantan såvel som karboksyvinylpolymerer som de kjente Carbopol®-typene.

Videre kan det anvendes overflateaktive stoffer, f.eks. anioniske skumsikre tensider, som f.eks. lineære natriumal-kylsulfater med 12-18 C-atomer i alkylgruppe, natriumsalt av alkylpolyglykoletersulfater med 12-16 C-atomer i den lineære alkylgruppe og 2-6 glykoletergrupper i molekylet, av lineære alkan-( C-^g-is)-sulfonater , sulforavsyremonoalkyl-(C^2-18)"estere, sulfaterte fettsyremonoglyserider, sulfaterte fettsyrealkanolamider, sulfoeddiksyrealkyl-(C^2-18)-estere , alkylsarkosider, acyltaurider og acylisetionater med eventuelt 8-18 C-atomer i acylgruppen. Også ikke-ioniske tensider er egnet, f.eks. oksetylat av fettsyremono- og-diglyserider, fettsyresorbitanestere og etylenoksyd-propylen-oksyd-blokkpolymerisater.

Som aromastoffer egner seg som f.eks. peppermynteolje, krusmintolje, eukalypusolje, anisolje, fenikkelolje, karveolje, metylacetat, zimtaldehyd, anetol, vanilje og tymol såvel som blandinger av disse og andre naturlige og kunstige aromastoffer. Det kan være fordelaktig å anvende aromastoffer som gir tannpastaen en smak svarende til smaken av frukt som jordbær, bringebær, ananas, epler eller appelsin.

Som søtningsmiddel kan tannpasta inneholde stoffer som sakkarin, natriumcyklamat, aspartyl-fenylalanin-metylester og Acesulfam®K såvel som sukrose, laktose, maltose og fruktose.

Under antiseptika og munnkosmetisk virkende stoffer er å forstå konserveringsmiddel og antimikrobielle stoffer, stoffer som er virksomme mot tannsten, karieshemmende stoffer og stoffer som motvirker plaque såvel som stoffer som hemmer betennelser.

Egnede konserveringsmidler og antimikrobielle stoffer er blant andre hydroksybenzosyremetyl-, -etyl- og -propylester, natriumsorbat, natriumbenzoat, bromklorofen, fenylsalisyl-syreester og tymol.

Som stoffer som motvirker dannelse av tannsten kan det anvendes azacykloheptan-2,2-difosfonsyre, 1-hydroksyetan-l,1-difosfonsyre, 1-fosfonopropan-l,2,3-trikarboksylsyre og deres natriumsalter såvel som de forbindelser som er kjent fra US-PS 3,488,419, DE-OS 22 24 430 og DE-OS 23 43 196.

Karieshemmende stoffer f.eks. natriumfluorld, natrium-monofluorfosfat og tinnfluorid.

Egnede keratogene eller betennelseshemmende stoffer er f.eks. allantoin, urinstoff, azulen, kamillevirkestoffer og acetylsalicylsyrederivater.

Sluttlig kan tannpasta ifølge oppfinnelsen også inneholde fargestoffer og/eller pigmenter som f.eks. titandioksyd såvel som pufferstoffer som f.eks. primære, sekundære eller tertiære alkalifosfater eller sitronsyre/natriumsitrat.

Til innstilling av flytegrensen anvendes det fortrinnsvis tilsatsstoffer som polyalkohol, særlig sorbitt og/eller glyserin og/eller kieselsyre.

Tannpasta ifølge oppfinnelsen har da et spesielt fordelaktig estetisk utseende når den inneholder bærestrengmasse og stripemasse i et volumforhold på omtrent 92:8 til omtrent 97:3 og særllig omtrent 95:5.

Innenfor rammen av oppfinnelsen kan såvel bærestrengmasse som stripemasse formuleres uavhengig av hverandre slik at de blir gjennomsiktige eller ikke gjennomsiktige. De nødvendige foranstaltninger, f.eks. tilførsel av pigmenter for formeler som er ikke gjennomsiktige, er kjent for fagmannen.

Det er videre særlig fordelaktig at tannpasta utmates fra forrådsbeholderen som en streng med et tverrsnitt i form av en mangekant med liten n hjørner der n er et helt tall fra 3 til 7 og at stripemassen befinner seg i hjørnene av mangekanten. Spesielt fordelaktig er utmatning av strengen med et tverrsnitt i form av et rektangel, særlig som et kvadrat.

Den øvrige hensikt med oppfinnelsen, nemlig anordning oppfylles med en anordning ifølge innledningen der utløpsåp-ningen i halsområdet har en mangekantet, særlig kvadratisk tverrsnittsflate der det finnes gjennombrytninger i tverr-snittsflatens hjørner.

Dermed er det tilveiebragt en utmatningsnippel for tannpasta-beholdere ved hjelp av hvilke det kan mates ut en mangekantet tannpastastreng der stripene danner hjørnene.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitt trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene er:

Fig. 1 er et lengdesnitt gjennom anordningen og

Fig. 2 viser anordningen sett ovenfra.

Anordningen består av en utmatningsnippel som er generelt betegnet med (1) og som har et stigerør (2) som går over i en hals (4) rundt utmatningsåpningen (3). Ved halsen (4) er det tildannet en skulder (5) som går over i den tilstøtende beholdervegg (6). Som eksempel er beholderveggen (6) veggen i en laminattube. Så langt er det på fig. 1 vist den øvre del av en tube slik den er kjent fra vanlige tannpastatuber til utmatning av stripetannkrem. Til forskjell fra de vanlige tuber har nå nippelen (1) i overgangsområdet fra stigerør (2) til halsen (4) der også skulderen (5) går over i halsen (4) en tverrsnittsutvidelse og endring. Mens stigerøret (2) har et rundt sylinderformet tverrsnitt og stigerøret (2) dermed fører frem en rund streng av produktet B utvider tverrsnittet seg ved utløpsåpningen (3) i området ved halsen (4) til et kvadratisk tverrsnitt. I overgangsområdet fra stigerøret (2) som er anordnet konsentrisk med utmatningsåpningen (3), til halsen (4) er det ved den indre omkrets fordelt fire gjennombrytninger (7). Disse gjennombrytninger (7) ligger nøyaktig i de fire hjørner av den kvadratiske utmatningsåp-ning (3) som er omgitt av halsen (4). Ved de langsgående kanter av gjennombrytningene (7) er det over lengden av stigerøret (2) til kort før den nedre kant av halsen (4) utformet smale trinn (8) som stikker opp fra innsiden av stigerør (2) og halsen (3) og danner smale kanaler (9). I disse kanaler (9) blir det over gjennombrytningene (7) innført stripemasse (2).

I beholderen som dannes av beholderveggen (6) finnes det på vanlig måte bærestrengmasse B opptil den nedre kant av stigerøret (2) og i ringrommet mellom utsiden av stigerøret (2) og beholderveggen (6) såvel som under skulderen (5) befinner stripemassen A seg. En slik beholder er på vanlig måte fyllt med opp til 95$ bærestrengmasse B og med 5% stripemasse A.

Utøves det nå et trykk på bærestrengmassen B, gjennom en fleksibel beholdervegg (6), vanligvis med fingertrykk fra utsiden, overfører bæremassen B dette trykk til stripemassen A og den drives gjennom stigerøret (2) som bærestrengmassen B og gjennom gjennombrytningene (7) kommer stripemassen A inn i beholderåpningen (3). P.g.a. utformningen av halsen (4) danner det seg i dette området en kvadratisk tannkremstreng hvis hjørnekanter er dannet av stripemassen A. Ved forskjel-lig farging av bærestrengmassen B og stripemassen A får man da en tannpastastreng med fargemessig avvikende striper i hj ørnekantene.

På utsiden av halsen (4) finnes en gjenge (10) for påskruing av en vanlig lukkeanordning til lukning av utmatningsåpningen

Eksempler:

De følgende oppskrifteksempler tjener til videre forklaring av oppfinnelsen uten å være noen begrensning i denne forbindelse.

1. Tannpasta- grunnmasse

Til formulering av en tannpasta ifølge oppfinnelsen blir først de følgende bestanddeler i den gjennomsiktige grunnblanding fremstilt:

Med denne grunnblanding ble de følgende tannpastaer formulert (mengdeangivelsene er alltid vektandeler): 1. Tannpasta med ugjennomsiktig bærestrengmasse og ugjennomsiktig stripemasse. 2. Tannpasta med gjennomsiktig bærestreng- og stripemasse

Viskositetsmålingene ble foretatt med målesystemet Rotovisco RV 12 fra fa. Eaake under anvendelse av måleanordningen SV II St og målehode 150. Til styring av driften av målehodet ble det anvendt Haake Rheocontroller.

Måleforløpet ble utført ved en temperatur på 20°C. Først ble skjærhastigheten i løpet av 180 sekunder kontinuerlig forhøyet fra D = 0 til 128 min-<1>(oppad skjærforløp). Etter en holdtid på 60 sekunder ved D = 128 min-<1>ble skjærhastigheten i løpet av 180 sekunder kontinuerlig ført ned fra 128 til 0 min-<1>.

Gjengir man den frembragte sammenheng mellom skjærhastighet og skjærspenning grafisk vil man som regel få en hysterese-kurve.

Utgangssignalet fra Rotovisco RV 12 ble med et grensesnitt overført i regneutstyr ved hjelp av hvilket beregningene ble foretatt. Deretter ble, på grunnlag av måleverdiene for skjærspenningen ved D = 32 min-<1>og D = 128 min-<1>ved en regressjonsregning på grunnlag av Casson-1igningen beregning av flytegrensen ved D = 0 beregnet.

Tallverdiene for flytegrensene og viskositetene i de ovenfor gjengitte tabeller gjelder oppadrettet skjærforløp. De angitte tallverdier er verdier som tannpastamassene får etter en lagring på omtrent 1 uke og som ikke forandrer seg ved videre lagring innenfor rammen av den målenøyaktighet man har. Vanligvis blir det direkte etter tilberedningen av tannpastamassene målt tydelig lavere verdier for flytegrensen og tydelig høyere verdier for viskositeten. Disse verdier forandrer seg i de første timer og dager, først sterkt og når etter omtrent en uke asymptotisk de angitte endeverdier.

Claims (8)

1. Tannpasta til utmatning fra en beholder i form av en flerfarget stripet streng bestående av en bærestrengmasse og minst en stripemasse som i farge adskiller seg fra bærestrengmassen,karakterisert vedat forholdet mellom flytegrensene for bærestrengmassen og stripemassen er 1,10:1 til 1,20:1.

2. Tannpasta som angitt i krav 1,karakterisertved at forholdet mellom flytegrensene er 1,12:1 til 1,18:1, særlig 1,15:1.

3. Tannpasta som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat bærestrengmassen og stripemassen skiller seg fra hverandre bare ved innholdet av vann, andre tilsatsstoffer som tjener til innstilling av flytegrensen og fargestoffer og/eller pigmenter.

4. Tannpasta som angitt i krav 3,karakterisertved at de tilsatsstoffer som tjener til innstilling av flytegrensen er polyalkoholer, særlig sorbitt og/eller glyserin og/eller kieselsyre.

5. Tannpasta som angitt i et av kravene 1 til 4,karakterisert vedat den inneholder bærestrengmasse og stripemasse i et volumforhold på 92:8 til 97:3, særlig 95:5.

6. Tannpasta som angitt i et av kravene 1 til 5,karakterisert vedat den utmates fra forrådsbeholde ren som en streng med et tverrsnitt i form av en mangekant med n hjørner der n er et helt tall fra 3 til 7 og at stripemassen befinner seg i hjørnene av mangekanten.

7. Tannpasta som angitt i krav 5,karakterisertved at den mates ut fra forrådsbeholderen som en streng med tverrsnitt i form av et rektangel, særlig i form av et kvadrat.

8. Anordning til anvendelse ved utmatning av stripeformet tannpasta, særlig tannpasta som angitt i et av kravene 6 eller 7, fra en beholder f.eks. en tube eller en hylse, bestående av en nippel (1) med en hals (4) som har utmat-ningsåpning (3) og en tilsluttet ringskulder (5) der det inne i nippelen (1) under overgangen ved ringskulderen (5) ved halsen (4) konsentrisk med utløpsåpningen (3) er tildannet et rundt sylinderformet stigerør (2) som ved sitt overgangsområde til halsen (4) har gjennombrytninger (7),karakterisert vedat utmatningsåpningen (3) i området ved halsen (4) har en mangekantet, særlig kvadratisk, tverrsnittsflate og at gjennombrytningene (7) er anordnet i hjørnene av tverrsnittsflaten.