NO178349B - Fremgangsmåte for å hindre og bekjempe soppangrep i eksisterende bygningskonstruksjoner, og elektroder til bruk ved fremgangsmåten - Google Patents

Description

Den fremlagte oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å hindre og bekjempe soppangrep, spesielt av tørråte (Merylius lacrymans), og/eller andre skadelige, levende organismer slik som trebukk, treorm og lignende i eksisterende bygnings-kon-struksjoner, og nevnte fremgangsmåte omfatter å anordne en HF-generator tilstøtende det angrepne området av bygningskonstruksjonen som er på plass i den eksisterende bygningen, og tilkopling av et antall elektroder til HF-generatoren gjennom HF-tilførselsledninger som tilpasser aktivering av HF-generatoren 12 for å tilføre en tilstrekkelig sterk HF-effekt (kW) som spres i behandlingsområdet 20 til bygningskonstruksjonen, og derved oppvarmer det angrepne området ved hjelp av elektromagnetisk energi til temperaturer som er dødelige for levende organismer, og opprettholder den høye temperaturen i en forhåndsbestemt tidsperiode (for eksempel i minst 1 minutt).

Fremgangsmåten er spesielt anvendelig for bygningskonstruksjoner, men er spesielt utviklet til bruk i eldre hus.

Det har vært vanlig praksis.i mange år, at ved angrep av tørråte i bygninger erstattes alt trevirket i hvilket tørr-råten er oppdaget. Dette er åpenbart en kostbar prosedyre hvis angrepet er omfattende.

Forsøk har tidligere blitt gjort for å unngå en slik erstatning ved å utrydde levende organismer slik som skadedyr, planter og/eller mikroorganismer som forårsaker ødeleggelse av trevirket, ved behandling med elektromagnetiske bølger.

DE-patent nr. 855 331 omtaler således hvorledes det angrepne treverk eller murverk behandles ved hjelp av såkalt HF- eller UHF-stråling, hvorved de skadelige organismene (skadedyr og planter) utryddes. Det fremgår av publikasjonen og de tilhørende tegningene at UHF, eller heller mikrobølge-stråling, benyttes ved angjeldende fremgangsmåte og at treverket utsettes for mikrobølgestråling.

DE-patent nr. 937 200 omtaler en fremgangsmåte for utrydding av skadedyr eller vegetasjon som er skadelig for treet i bygningskonstruksjoner, og spesielt tørråte, hvorved et nytt angrep også forhindres. Ved den beskrevne fremgangsmåten bores gjennomgående hull i konstruksjonsdelene, og oppvarm-ingsinnsatser settes inn og varmer opp konstruksjonsdelene ved hjelp av elektrisk motstandsoppvarming, hvoretter borehullene fylles med et kjemisk konserveringsmiddel.

DE 1 936 502 omtaler også en fremgangsmåte for utrydding av skadelige organismer i bygninger, hvorved det angrepne området av bygningen oppvarmes ved hjelp av mikrobølgeenergi fra en energikilde plassert innen det angrepne området. Energikilden kan være magnetron. Det er fastslått at en temperatur på omtrent 40°C opprettholdt i 10 minutter er tilstrekkelig til å utrydde tørråte, og en temperatur på 65°C opprettholdt i 1 minutt er tilstrekkelig til å utrydde treorm.

Dessuten er det kjent å pakke inn hele bygningen i et fuktig materiale og så holde huset oppvarmet ved en meget høy temperatur - omkring 50°C - i én eller flere dager.

Denne metoden er imidlertid meget kostbar, spesielt på grunn av kostnadene i forbindelse med monteringen og demon-teringen av isolasjonen rundt huset og for ikke å snakke om oppvarmingen og delvis på grunn av ødeleggelsen som den inten-sive og forlengede oppvarmingen kan påføre de andre material-ene og innholdet i huset. Husets innbo og løsøre må således fjernes i stor grad, for å unngå skade under oppvarmingen.

Videre er det kjent fra publisert SE-spesifikasjon

412 878 å oppvarme treverk som skal bevares med kjemiske trekonserveringsmidler ved bestrålning av treverket med elektromagnetiske bølger. Formålet med fremgangsmåten er imidlertid å tilveiebringe en forbedret penetrasjon og spredning av det kjemiske konserveringsmidlet.

Dessuten er det kjent å oppvarme tre ved hjelp av HF-generatorer, hvorved såkalte kapasitive høyfrekvente, stasjo-nære systemer benyttes for tørking og oppvarming av et område av ikke-metalliske materialer, spesielt for tørking av tre, garn, for liming av møbler og bokbindingsartikler, for tørking av sandkjerner i støperier, og for sveising av plast.

Dessuten er det kjent å eksponere levende vev for elektromagnetisk stråling for å bekjempe patogenisk eller sykelige vekster (svulster) slik som kreft.

Ved hjelp av den fremlagte oppfinnelse, bekjempes et angrep av sopp og lignende, spesielt av tørråte i eksisterende bygningskonstruksjoner, ved hjelp av en fremgangsmåte av typen angitt i det innledende avsnitt, kjennetegnet ved at elektrodene er plateelektroder 16, 18 arrangert på begge sider av det angrepne området av bygningskonstruksjonen eller del derav, på en slik måte at elektrodene i kombinasjon former én eller flere kondensatorer, hvorved den minste del av det angrepne området av bygningskonstruksjonen utgjør fullstendig eller delvis dielektrikumet av kondensatoren eller kondensatorene, og påfører én eller flere frekvenser innen et frekvensområde fra 30 til 20 MHz, spesielt 10 til 15 MHz, og mer foretrukket fra 13 til 14 MHz, mest foretrukket 13,56 MHz, og at nevnte område oppvarmes til omtrent 50°C innen noen få minutter.

En spesielt effektiv oppvarming oppnås ved hjelp av bruken av en HF-strøm, ettersom treverk så vel som "wellings" og betong kan oppvarmes ved hjelp av høyfrekvens. Hvor det er nødvendig ved hjelp av tradisjonelle fremgangsmåter å oppvarme en tykk bjelke i flere timer for å sikre at temperaturen i sentret av denne oppnår den ønskede verdien, oppnås en temperatur på f.eks. 50°C innen få minutter ved hjelp av en HF-strøm.

Den totale varmeenergien som tilføres for å utrydde de skadelige organismene er generelt betydelig lavere ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen enn ved kjente metoder. En hurtig oppvarming til f.eks. 70°C utrydder alle levende organismer innen få minutter, mens oppvarming til 50°C må opprettholdes i det minste i 1 time, og oppvarming til omkring 40°C må opprettholdes i det minste i 24 timer for å oppnå den samme effekten. Det er riktig at ved disse lavere temperaturer er forskjellen i temperatur til atmosfæren tilsvarende lavere, men da oppvarmingstiden er betydelig lengre, er det klart at det totale varmetapet til atmosfæren (sammenlagt for hele prosesstiden), er mer vesentlig ved en langsom behandling ved en lav temperatur enn ved en hurtig behandling ved en høy temperatur.

HF-behandlingen er spesielt fordelaktig ved hurtig oppvarming, da oppvarmingen utføres på grunn av de dielektriske tapene og således foregår likt i materialets senter som ved overflaten av dette. De fleste andre oppvarmingsmetoder er i og for seg avhengig av varmen som sprer seg inn i materialet ved hjelp av varmeledningsevne. Dette er en meget langsom prosess, spesielt i tre, som er en heller dårlig termisk leder.

Dessuten er temperaturen normalt noe høyere i sentret av bjelken, da varmetapet til atmosfæren bare foregår fra den ytre overflaten, mens oppvarmingen foregår i hele tverrsnittet av bjelken. Ved HF-oppvarming er det videre mulig å oppvarme bygningskonstruksjonen til betydelig høyere temperaturer, hvis nødvendig over 100°C og selv opp til 150°C eller mer, selv-følgelig ved å ta hensyn til holdbarheten av det aktuelle materialet.

Denne fremgangsmåten er også billigere i bruk enn fremgangsmåter som hittil er kjent, da bare de angrepne områdene av huset behøver å oppvarmes.

En annen fordel ved fremgangsmåten er at den utføres hurtigere enn de kjente fremgangsmåtene. Relativt store områder kan behandles samtidig, og fremgangsmåten er brukbar for små såvel som store områder.

Frekvensområdet som er foretrukket i oppfinnelsen mulig-gjør bruken av HF-generatorer av en kjent type, som fremskaffer en relativt stor effekt i forhold til vekten av generatoren og kraftforbruket derav - to faktorer av stor viktighet når utstyret skal transporteres til og monteres temporært ved et lokalt brukssted, typisk et gammelt hus, hvor adkomsten til det angrepne området kan være vanskelig.

Fortrinnsvis har HF-feltet som produseres, en effekt (typisk fra 5 til 100 kW), hvorved det behandlede området oppvarmes hurtig til minst 50°C innen få minutter, og fortrinnsvis til en temperatur mellom 50°C og 80°C, en temperatur på 70°C er mest foretrukket og nevnte høye temperatur opprettholdes fortrinnsvis i minst 1 minutt, mer foretrukket mellom 2 og 10 minutter, mest foretrukket mellom 3 og 5 minutter. Det kan generelt sies at jo høyere temperatur, dess kortere be-handlingstid. Temperaturen minsker så langsomt på grunn av utstrålingen av varme til atmosfæren, men på grunn av den dårlige termiske ledningsevnen, spesielt i treverk, forblir temperaturen typisk over 50°C i over 1 time etter en gjennomgående oppvarming til 70°C.

Ved en foretrukket fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, omfatter HF-generatoren en balansert utgang som kommuniserer med to vesentlig identiske elektroder gjennom HF-tilførsels-ledninger, form og dimensjon til nevnte elektroder er tilpasset til å dekke i det minste en del av bygningskonstruksjonen som krever behandling, og er videre tilpasset til å tilveiebringe den best mulige impedansen som passer sammen med HF-generatoren .

Det er innen området for den fremlagte oppfinnelse å benytte en generator som omfatter en ubalansert utgang som kommuniserer med elektroder som varierer innbyrdes.

For behandlingen av en bjelke benyttes rektangulære plateelektroder arrangert på begge sider av bjelken på en slik måte at det påførte HF-feltet strekker seg fra en elektrode til en annen og går gjennom bjelken som skal behandles.

Ved betydeligere angrep, behandles seksjoner av det angrepne området etter tur, inntil hele området som er angrepet har blitt behandlet. Ved en slik suksessiv behandling er det fordelaktig å sikre at alle seksjonene som behandles overlapper hverandre.

Ved behandling av en vegg eller en delevegg kan elektroden fordelaktig være rektangulære plateelektroder arrangert på den samme siden av veggen eller skilleveggen som krever behandling, en tredje ledende plate arrangeres på den motsatte siden av veggen eller delevegge, og nevnte ledende plate er ikke galvanisk forbundet til generatoren, men samarbeider med to elektroder, og er arrangert nøyaktig motsatt de to elektrodene, hvorved bare veggen eller deleveggen som krever behandling adskiller den tredje platen fra de to elektrodene.' Som et resultat koples elektrodene lett til generatoren, og det er lett for operatøren å forandre plasseringen av elektrodene ettersom behandlingen går fremover.

Dessuten kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen benyttes for å tørke ut fuktige seksjoner av bygningskonstruksjonen for å hindre råte og lignende.

Videre angår oppfinnelsen et sett elektroder og en elektrodesammenstilling for å utføre fremgangsmåten som defi-nert i kravene 7-10. Et sett elektroder som benyttes for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, omfatter en foretrukket utførelse av to vesentlig identisk ledende plater, utstrekningene og dimensjonene av hvilke er tilpasset for å dekke i det minste en del av bygningskonstruksjonen som krever behandling og er tilpasset til å forbindes gjennom flate, brede båndkonduktorer (ledere) til terminalene av en HF-generator. Ved å benytte elektroder konstruert for å dekke et så stort område som praktisk nyttig, utføres behandlingen av bygningen så raskt og effektivt som mulig.

Oppfinnelsen vil bli mer detaljert beskrevet nedenfor, ved hjelp av eksempler, med referanse til de vedføyde tegninger, i hvilke: Fig. 1 illustrerer en fleretasjes-bygning angrepet av sopp, hvori en HF-generator er anordnet og utstyrt med elektroder for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et eksempel på arrangementet av HF-elektroder og

en HF-generator forbundet dertil,

fig. 3 illustrerer et alternativt arrangement av elektrodene ,

fig. 4 er et tverrsnitt gjennom veggen i fig. 3,

fig. 5 er et eksempel på en elektrodesammenstilling,

fig. 6 er et skjematisk tverrsnitt gjennom elektrodesammenstillingen i fig. 5 over en trebygningskonstruksjon, fig. 7 er et eksempel på et sett elektroder,

fig. 8 er et skjematisk tverrsnitt gjennom et sett elektroder som vist i fig. 7, arrangert på begge sider av bygningskonstruksjonen,

fig. 9 er et eksempel på elektrode-arrangementet ved behandlingen av et hjørne av en bygningskonstruksjon, fig. 10 er et eksempel på en elektrode-sammenstilling for

behandling av et gulv, og

fig. 11 er et eksempel på en elektrode-sammenstilling for behandling av kanten til et gulv.

Når et angrepet område av en bygning skal behandles, transporteres et utstyr 10 omfattende en kraftig HF-generator 12 og i det minste ett sett av elektroder 16, 18 til det angrepne stedet. Elektrodene 16, 18 arrangeres på en slik måte at de former en kondensator, hvori det angrepne treverk, murverk eller betonglag utgjør dielektrumet lokalisert innen det kapasitive feltet påført av HF-generatoren 12.

Som det fremgår av fig. 2 til tegningen, er de to elektrodene vesentlig identiske, og følgelig benyttes en HF-generator omfattende balanserte utgangsterminaler. Den eksak-te form og arrangement av elektrodene tilpasses for å tilveiebringe en vesentlig impedans som passer sammen med generatoren og belastningen. Dette problemet er velkjent for personer kjent på fagområdet, og skal ikke diskuteres ytterligere i denne fremlagte søknaden.

En generator som opererer ved en frekvens på omtrent 13,56 MHz og som fremskaffer en utgangseffekt på omkring 8 kw benyttes for å utføre fremgangsmåten. Generatorens opera-sjonstid for å varme opp det angrepne treverk avhenger selv-følgelig av dimensjonene på det angrepe treverket og omgivel-sestemperaturen og fuktighetsinnholdet i treet. Utstyret er fortrinnsvis anordnet med et tidsrelé som typisk kan justeres f.eks. fra 0 til 5 minutter. I en annen utførelse kan utstyret fordelaktig omfatte én eller flere temperatursensorer forbundet til en kontroll eller reguleringsseksjon som fra-kopler generatoren når den ønskede temperaturen er oppnådd.

Anordningen illustrert i fig. 1 er laget på den antagelse at et soppangrep er funnet i en del av takkonstruksjonen til en fire-etasjes bygning. Generatoren er anordnet ved en posi-sjon hvorfra den angrepne delen av takkonstruksjonen er til-gjengelig.

De foretrukne varmeelektrodene omfatter to elektrode-plater 16, 18, normalt anordnet på hver side av treverket 20 som skal behandles, som illustrert i fig. 2.

Elektrodene 16, 18 blir så forbundet til generatorens terminaler 13, 14, fortrinnsvis ved hjelp av brede, fleksible båndledere 15, 17 laget av kobber, messing, aluminium eller legeringer derav tilpasset for å lede HF-strøm, på grunn av de store overflatene derav. Forbindelsesbåndene mellom generatoren og elektrodesystemet bør åpenbart være så korte som mulig. Den virkelige lengden av båndene avhenger imidlertid av tilgjengeligheten til området som krever behandling.

Elektrodeplatene kan være utformet som rektangulære plater som er typisk omkring 200 til 300 mm brede og omkring 2 m lange. Formen og størrelsen av elektrodene kan fordelaktig være tilpasset til dimensjonene av bygningskonstruksjonen som krever behandling, f.eks. en bjelke. Ved å ta hensyn til at det kan være steder hvor de lange elektrodeplatene ikke kan arrangeres på grunn av mangel på plass, er det fordelaktig å ha et ekstra sett av elektroder som er noe kortere.

Det er mulig å behandle hele bygningskonstruksjonen som krever behandling innen en kort tidsperiode ved hjelp av de lange elektrodene. Bygningskonstruksjonen kan oppvarmes til 70°C innen få minutter ved hjelp av elektrodene og den til-hørende generator ifølge oppfinnelsen. Ved å holde kraft-tilførselen i et par minutter (2 til 5 minutter), utryddes alle levende organismer mellom elektrodene med sikkerhet. Elektrodene flyttes så til det neste området som krever behandling. Dessuten, på grunn av treets dårlige termiske konduktivitet, forblir temperaturen i området som behandles høy i betydelig tid, og temperaturen faller muligens ikke under 55°C før 1 time etter behandlingen. Selvfølgelig avhenger dette av den omgivne temperaturen og ventilasjonen i det aktuelle området.

I noen tilfeller, ved behandlingen av en vegg, gjør bruken av et elektrode-arrangement, i likhet med det som er vist i fig. 2 med én elektrode på begge sider av veggen, det vanskelig å oppnå en elektrisk forbindelse til begge elektrodene. I slike tilfeller er det fordelaktig å benytte elektrode-arrangementet illustrert i fig. 3, hvori elektrodene 16, 18 samarbeider med en hjelpeplate 19 arrangert bak veggen 20 som behandles.

Størrelsen av hjelpeplaten 19 er fortrinnsvis slik at den dekker veggen 2 0 i dens fulle høyde og i en betydelig bredde av denne, hvorved operatøren i de fleste tilfeller bare be-høver å bevege de to elektrodene 16, 18 koplet til generatoren 12. Følgelig er det ikke behov for noen veggkanal for en HF-tilførsel, eller en alternativ bruk av en meget lang HF-tilførselslinje som ledes rundt "hindringene" og f.eks. gjennom en dør, unngås. Ved hjelp av denne løsningen vist i fig. 3 og vist i tverrsnitt i fig. 4, former de to elektrodene og hjelpeplaten to kondensatorer koplet i rekke, nemlig en første kondensator mellom de første elektroder 16 og hjelpeplaten 19, og en andre kondensator mellom hjelpeplaten 19 og den andre elektroden 18.

Erfaring har vist at tykkelsen av veggen bør begrenses til omkring 70 mm ved bruk av den foretrukne generatoren, som opererer ved en frekvens på 13,56 MHz, og de testede elektrodene. Ved veggtykkelser på mer enn 7 0 mm kan imidlertid behandlingen fordelaktig gjentas fra den andre siden av veggen, hvorved bredden av den behandlede bygningskonstruksjonen ikke bør overskride 2 x 70 mm.

I enda en annen utførelse av oppfinnelsen kan elektrode-settet fordelaktig omfatte en såkalt "festoon"-elektrode, omfattende to elektroder som former en rekke parallelle stenger 21 innbyrdes forbundet på en slik måte at halvparten av stengene, som er annenhver stang, er forbundet med den første terminal 23 som er koplbar til en terminal av HF-generatoren ved hjelp av en håndleder, og den andre halvparten av stengene, som er de mellomliggende stengene, er forbundet til en annen terminal 2 4 av HF-generatoren, som f.eks. som vist i fig. 5. Avstanden mellom stengene er typisk fra 20 til 100 mm. Det er klart at de innbyrdes koplingene mellom stengene kan utformes på mange måter. Fig. 5 illustrerer kun elektrodens fundamentale konstruksjon.

Ved hjelp av den ovennevnte elektrodesammenstilling oppnås et elektrisk felt som vesentlig har den formen som er illustrert i fig. 6. Betegnelsen "fastoon"-elektrode utledes fra den innleverte utførelsen vist i fig. 6. Det "fastoon"-utformede feltet oppnås fordi feltet er tiltrukket av det løse, dielektriske bygningsmaterialet 2 0 istedenfor luften ovenfor. Denne elektrodesammenstillingen benyttes for behandling av f.eks. himlinger og gulv, og gulv som har en tykkelse opp til 30 mm kan oppvarmes ved denne metoden.

I en annen utførelse, vist i fig. 7 og i tverrsnitt i fig. 8, kan hver av elektrodene videre omfatte sin egen rekke av parallelle stenger 26, hvorved elektrodene er arrangert på begge sider av bygningskonstruksjonen som krever behandling, f.eks. en bjelke 20. Den nederste elektroden 28 i fig. 8 er fortrinnsvis lett forskjøvet i forhold til den øverste elektroden 29 på en slik måte at en stang i den nederste elektroden 28 er arrangert halvveis omkring to stenger i den øverste elektroden 29.

Som et resultat, produseres en feltsammenstilling som illustrert i fig. 8. Elektrodestengene er vist som svarte kvadrater og de tynne linjene 30 mellom stengene indikerer de elektriske feltlinjene som illustrerer det elektriske feltet som oppstår.

Ved behandlingen av hjørnene er det fordelaktig å benytte en elektrodekonstruksjon som omfatter to parallelle stenger 31, 32 som vist i fig. 9. Denne elektrodekonstruksjonen produserer et felt som når fullstendig ut i hjørnene, selv i tilfeller hvor tilgjengeligheten til hjørnene er vanskelig.

En elektrodekonstruksjon av typen illustrert i fig. 5 og 6 kan dessuten fordelaktig utstyres med en stang 3 5 som illustrert i fig. 2, hvorved den komplette konstruksjonen kan benyttes som en "sopelim" som koster gulvet.

Ved behandling av et gulv ved hjelp av denne elektrode-"sopelimen"36 må fotlistene fjernes for å gi plass for en ytre elektrodestang 21 fullstendig på utsiden av gulvområdet, som illustrert i fig. 10, for å sikre at også kanten av gulvområdet 20 oppvarmes tilstrekkelig.

Utstyret kan også benyttes i forbindelse med andre typer skade på bygninger, slik som for å bekjempe trebukk og for å tørke fuktige bygningsmurer, mursteinsvegger, paneler og andre bygningskonstruksjoner. Fremgangsmåten er dessuten brukbar for gamle trefartøyer.

Oppfinnelsen har blitt beskrevet med referanse til en foretrukket utførelse. Mange modifikasjoner kan imidlertid utføres uten å avvike fra oppfinnelsens område.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for å hindre og bekjempe soppangrep, spesielt tørråte (Merylius lacrymans), og/eller andre skadelige, levende organismer slik som trebukk, treorm og lignende, i eksisterende bygningskonstruksjoner, omfatter tilveie-bringelse av en HF-generator tilstøtende det angrepne området av bygningskonstruksjonen som finnes i den eksisterende bygningen, kopling av et antall elektroder til HF-generatoren gjennom HF-tilførselslinjer, tilpassing og aktivering av HF-generatoren (12) for å tilføre en tilstrekkelig sterkt HF-effekt (kW) som spres i bygningskonstruksjonens behandlings-område (20), og derved varmer opp det angrepne området ved hjelp av elektromagnetisk energi til temperaturer dødelig for levende organismer, og opprettholding av den høye temperaturen i en forhåndsbestemt tidsperiode (f.eks. minst 1 minutt), karakterisert ved at elektrodene er plateelektroder (16, 18) arrangert på begge sider av det angrepne området av bygningskonstruksjonen eller en del av denne, på en slik måte at elektrodene i kombinasjon former én eller flere kondensatorer, hvorved i det minste en del av det angrepne området (20) av bygningskonstruksjonen helt eller delvis utgjør dielektrumet av kondensatoren eller kondensatorne, ved å benytte én eller flere frekvenser innen et frekvensområde fra 3 til 20 MHz, spesielt 10 til 15 MHz og mer foretrukket 13 til 14 MHz, mest foretrukket 13,56 MHz, og således varme opp området til omtrent 50°C i løpet av få minutter.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at ved oppvarming av området (20) til en temperatur mellom 50°C og 80°C, foretrek-kes en temperatur på omtrent 7 0°C, og den høye temperaturen opprettholdes i en periode på mellom 2 og 10 minutter, fortrinnsvis mellom 3 og 5 minutter.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at HF-generatoren (12) omfatter en balansert utgang (13, 14) som kommuniserer med to vesentlig identiske, rektangulære elektroder (16, 18) gjennom HF-tilførselslinjer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at elektrodene er rektangulære platelektroder (16, 18) arrangert på den samme siden av bygningskonstruksjonen som krever behandling, slik som en vegg eller en delvegg (20), en tredje elektrisk ledende plate (19) er anordnet på den motsatte siden av bygningskonstruksjonen, nevnte plate er ikke galvanisk forbundet til generatoren (17), men samarbeider med to elektroder (16, 18) og er arrangert nøyaktig motsatt de to elektrodene, hvorved bare bygningskonstruksjonen som krever behandling adskiller den tredje platen (19) fra de to elektrodene (16, 18).

5. Elektrodesett som benyttes for å utføre fremgangsmåten ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter to vesentlig identiske avlange, rektangulære, elektrisk ledende plater (16, 18) og er tilpasset til å koples med flate, brede bånd-kondensatorer (15, 17) til terminalene (13, 14) til en HF-generator (12) .

6. Elektrodesett ifølge krav 5, karakterisert ved at platene har en lengde på omkring 2 m og en bredde på omkring 200 mm til 300 mm.

7. Elektrodesett ifølge krav 7, karakterisert ved at det omfatter to vesentlig identiske elektroder (28, 29) som hver omfatter et antall parallelle, innbyrdes forbundet tilstøtende stang (26), hvorved hver av elektrodene (28, 29) former en vesentlig flat, rektangulær gitteroverflate.

8. Elektrodesett for å utføre fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at elektrodene omfatter et antall adskilte, parallelle stenger (staver ) (21, 22) arrangert side ved side og tilveiebringer en nærmest plan overflate med mellomliggende avlange rom mellom de tilstøtende staver, som hver andre stang (21) er forbundet til en første terminal (23) arrangert til å forbindes til én av generatorterminalene (13, 14), og de mellomliggende stavene (22) er forbundet til en annen terminal (24) arrangert til å forbindes til den andre generatorterminalen (13, 14).