NO178302B

NO178302B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive, substituerte 3-tia- henholdsvis 3-oksa-alkylflavoner, samt mellomprodukter for fremgangsmåten

Info

Publication number: NO178302B
Application number: NO911342A
Authority: NO
Inventors: Gerhard Beck; Ulrich Schacht; Kurt Kesseler; Ernold Granzer
Original assignee: Hoechst Ag
Priority date: 1990-04-06
Filing date: 1991-04-05
Publication date: 1995-11-20
Also published as: IE72206B1; AU7411291A; ES2085922T3; US5173498A; PT97255B; NO911342L; JP3094497B2; FI911616A; DE59107442D1; KR100191361B1; AU636211B2; ZA912535B; NZ237684A; IL97780A; EP0450588A1; NO178302C; CA2039909C; ATE134617T1; DK0450588T3; JPH04234870A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstillingen av terapeutisk aktive, substituerte 3-tia- henholdsvis 3-oksa-alkylflavoner, samt mellomprodukter for fremgangsmåten.

Epidemiologiske undersøkelser i mange land i løpet av de siste tre tiårene tyder på en sammenheng mellom forhøyet kolesterolkonsentrasjon i blodet og fare for hjerteinfarkt (f.eks. The Framingham Study, Ann. Intern. Med. 74 (1971) 1-12). Spesielt forhøyet Low Density Lipoprotein (LDL)-plasma-speil gjøres ansvarlig for dette. Undersøkelser i de senere årene (W. Palinski et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 86, 1372 (1989), ibid. 84, 2995 (1987) og Kita et al., ibid 84, 5928 (1987)) har vist at den oksidative modifikasjonen av LDL-partikkelen ved frie radikaler som f.eks. <*>0H, O2"' eller ved singlett-oksygen gjøres ansvarlig for deres aterogene virkning. Oksidasjonen av LDL innledes ved oksidasjonen av de flerumettede fettsyrene i LDL-partikkelen. Nedbrytnings-produktene av lipidperoksidasjonen er reaktive aldehyder, som f.eks. nonenal eller malondialdehyd, som reagerer med lysinrester av LDL-bindingsproteinet Apo B (Esterbauer et al., J. Lipid. Res. 28, 495 (1987 ). Den kjemisk forandrede LDL-partikkelen opptas deretter via såkalte Scavenger-reseptorer ukontrollert av makrofager og forandrer disse til skumceller som manifesterer seg i arteriosklerotiske lesjoner. De av foreliggende oppfinnelse omfattede forbindelsene er LDL-spesifikke antioksidanter, som forhindrer oksidasjonen av LDL-partikkelen. Spesifisiteten for forbindelsene oppnås ved sammenføyning av antioksidativt virksomme flavoner med forgrenede eller uforgrenede lipofile rester som fortrinnsvis inkorporeres i LDL-partikkelen (kfr. M. Krieger, M. J. MC Phaul, J.L. Goldstein, M.S. Brown, J. Biol. Chem 254, 3845 (1979).

Ved foreliggende oppfinnelse fremstilles substituerte 3-tia-henholdsvis 3-oksa-alkylflavoner med formel I

hvori:

X betyr svovel eller oksygen,

R betyr (C1-<C>4)-alkyl,

m betyr null eller 3,

n betyr 1, eller dersom m = null også 2,

R1 betyr (C3-C25)-alkenyl, hvorved eventuelt en CH2~gruppe er erstattet med oksygen eller (C3—C25)-alkenyl, som er substituert med cykloheksenyl, som igjen inneholder 1-3

metylgrupper,

R<2> betyr hydrogen,

R<3> betyr hydroksy, halogen, (C^-C4 )-alkoksy,

R<4> betyr hydrogen eller hydroksy.

Dersom m er 3 er restene R like eller forskjellige.

I ovenstående og etterfølgende betyr alkyl, alkenyl og alkoksy alltid rettkjedede eller forgrenede rester. Halogen står for fluor, klor eller brom.

Blant substituentene er følgende foretrukket:

X betyr svovel eller oksygen,

R betyr (^-03 )-alkyl,

m betyr null eller 3,

n betyr 1 eller, dersom m = null også 2,

R<1> betyr (<C>4-C22)-alkenyl, hvorved eventuelt en CH2~gruppe

kan være erstattet med oksygen,

R<2> betyr hydrogen,

R<3> betyr hydroksy, fluor, klor, (C1-C3)-alkoksy,

R<4> betyr hydrogen eller hydroksy.

Blant substituentene er følgende spesielt foretrukket:

X betyr svovel,

R betyr metyl,

m betyr null eller 3,

n betyr 1 eller, dersom m = null også 2,

R<1> betyr (C4-C22)-alkenyl, hvorved eventuelt en CH2~gruppe

kan være erstattet med oksygen,

R<2> betyr hydrogen,

R<3> betyr hydroksy, fluor, klor, metoksy og

R<4> betyr hydrogen eller hydroksy.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles forbindelsene med formel I ved en fremgangsmåte som er kjennetegnet ved at man

a) overfører en fenol med formel II

hvor m, n og R har betydningene angitt ved formel I, ved

acylering til forbindelsen med formel III

hvor m, n og R har betydningen angitt ved formel I,

b) acylerer en forbindelse med formel III ved den frie fenoliske hydroksylgruppen med et syreklorid med formel IV

hvor R<2>, R<3>, R<4> har betydningen angitt ved formel I og Hal er lik brom eller klor, til en forbindelse med formel V hvor m, n, R og R2, R3, R<4> har betydningen angitt ved formel I, c) ringslutter en forbindelse med formel V til en forbindelse med formel VI

hvor m, n, R og R2, R<3>, R<4> har betydningen angitt ved

formel I,

d) i en forbindelse med formel VI avspalter metoksygruppen til en forbindelse med formel VII

hvor m, n og R samt R<2>, R<3>, R<4> har betydningene angitt ved formel I, e) omsetter en forbindelse med formel VII med et acyleringsmiddel til en forbindelse med formel VIII

hvor ni, n og R har betydningen angitt ved formel I,

R<2>' betyr hydrogen,

R<3>' betyr hydroksy, halogen, ( C^- C^)-alkoksy,

R<4,> betyr hydrogen eller hydroksy,

f) selektivt halogenerer en forbindelse med formel VIII til en forbindelse med formel IX

hvor m, n og R har betydningene angitt ved formel I, R<2>', R<3>', R<4>' har betydningene angitt ved formel VIII og Hal er

lik klor, brom eller jod,

g) omsetter en forbindelse med formel IX med en forbindelse med formel X

hvor X og R1 har betydningen angitt ved formel I, til en forbindelse med formel XI

hvor m, n, X, R og R<1> har betydningene angitt ved formel I

og R<2>', R<3>', R<4>' har betydningene angitt ved formel VIII,

h) i en forbindelse med generell formel XI avspaltes acyl beskyttelsesgruppene til en forbindelse med generell

formel I.

De i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som utgangsmaterialer anvendte fenolene med generell formel II er kommersielt tilgjengelige (f.eks. Fluka, Aldrich) h.h.v. kan fremstilles ved fremgangsmåter kjente fra litteraturen (f.eks. R.O. Duthaler, Heiv. Chim. Acta 67, 1411 (1984) eller M.V. Sargent et al., J. Chem. Soc. 1974, s. 1353)).

For fremstilling av de substituerte propiofenonene III acyleres fenolene med formel II ifølge Friedel-Crafts f.eks. med propionsyreklorid i nærvær av AICI3 eller BF3~eterat, en foretrukket utførelsesform består imidlertid i å arbeide analogt fremgangsmåten som er beskrevet av Canter, F.W. et al., J. Chem. Soc. 1 (1931) 1245. Den etterfølgende 0-acyleringen av propiofenonene III foregår med syrehalo-genidene med formel IV hensiktsmessig i et oppløsningsmiddel som tetrahydrofuran, aceton, DMF, dimetylsulfoksid i nærvær av en egnet base som f.eks. trietylamin, K2CO3, natriumhydrid, kalium-tert.-butylat, natriumetylat eller butyllitium ved temperaturer på -20°C til +50°C i 1-6 timer.

Syrékloridene IV er kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles etter litteraturkjente fremgangsmåter (Organikum, Verlag VEB, s. 387-88, 4. opplag 1964, Berlin).

De O-acylerte propiofenonene med formel V ringsluttes f.eks. i et oppløsningsmiddel som dimetylformamid eller dimetylsulfoksid i nærvær av natriumhydrid eller Na-etylat ved temperaturer på -25°C til +80°C i 1-8 timer.

I de ringsluttede forbindelsene med formel VI fjernes metoksybeskyttelsesgruppene ved eterspaltning. Dette kan f.eks. foregå ved behandling i metylenklorid eller kloroform i nærvær av bortribromid ved -10°C til +30°C i 1-4 timer. Ved oppvarming med jodhydrogensyre (4856) eller konsentrert bromhydrogensyre (4856) kan metoksygruppene også avspaltes. Derved avspaltes generelt ved -10°C til +25°C bare de i benzopyronresten tilstedeværende metoksygruppene, mens for avspaltningen av metoksygrupper (f.eks. R<2>, R<3> eller R<4>) i den 2-stående fenylresten er temperaturer på +40°C til +110°C nødvendige.

De frie hydroksylgruppene i forbindelsene med formel VII beskyttes ved acylering. Som acyleringsmiddel egner seg alifatiske eller aromatiske syrehalogenider eller syre-anhydrider. Acyleringen gjennomføres fortrinnsvis i oppløs-ningsmidler som metylenklorid, kloroform, toluen ved temperaturer mellom CC og +40°C i nærvær av baser, som f.eks. trietylamin, pyridin osv. Den foretrukne utførelsesformen består imidlertid i acylering i pyridin med eddiksyreanhydrid ved temperaturer på +30°C til +90°C i løpet av 1/2 - 2 timer.

De acylerte forbindelsene med formel VIII halogeneres selektivt ved 3-CH3~gruppen. Som halogeneringsmidler kan det derved anvendes N-Hal-succinimider (Hal = Cl, Br, J) eller elementært klor eller brom i nærvær av radikaldannere som f.eks. azoisobutyronitril eller benzoylperoksid eller under bestråling med UV-lys. Spesielt enkelt lykkes bromeringen ved oppvarming av forbindelser VIII i karbontetraklorid i nærvær av N-bromsuccinimid ved 0°C - +50°C under samtidig bestråling med UV-lys.

Omsetningen av halogenidene med formel IX med alkoholene h.h.v. merkaptanene med formel X til forbindelsene med formel XI gjennomføres f.eks. ved -30°C til +60°C i oppløsnings-midler som tetrahydrofuran, DME, dietyleter, DMF, dimetylsulfoksid i nærvær av 1 ekvivalent base som f.eks. natriumhydrid, butyllitium, trietylamin, natriumetylat. De rettkjedede alkoholene med formel X (R<1->0H) ér kommersielt tilgjengelige eller kan fremstilles ved generelt kjente fremgangsmåter (f.eks. Organikum, Verlag VEB Berlin 1964, metoderegister s. 4, alkoholer). De forgrenede alkoholene som f.eks. geraniol, nerol, farnesol og pytol er også kommersielt tilgjengelige (Aldrich Chemie, Steinheim) eller fremstilles som beskrevet av J.W.K. Burrell, J. Chem. Soc. (C) 1966, s.

2144 - 2154. Merkaptanene med formel X (R^-S-H) fremstilles fra de tilsvarende alkoholene ved overføring til bromidene med fosfortribromid (f.eks. 0. Isler et al., Heiv. Chim. Acta 108, s. 903 (1956)) og omsetning av bromidene med tiourea med etterfølgende alkalisk -hydrolyse av S-alkyltiuroniumsalter, analogt f.eks. som beskrevet i Organikum, Verlag VEB, Berlin 1964, s. 176. Merkaptanene kan også fremstilles direkte, som beskrevet av R.P. Valante i Tetrahedron Letters 22, 3119

(1981), fra de tilsvarende alkoholene.

For fremstilling av forbindelsene med formel I ifølge oppfinnelsen avspaltes acylbeskyttelsesgruppene i forbindelsene med formel XI. For dette formålet oppløses forbindelsene XI fortrinnsvis i oppløsningsmidler som f.eks. alkoholer, DME/H2O eller dipolare aprotiske oppløsningsmidler som DMF, acetonitril og DMSO og blandes med flere ekvivalenter K2CO3 eller NaOH og forsåpes ved temperaturer på 0'C til +40°C i 1 - 2 timer. En foretrukket utførelsesform består i oppløsning i metanol eller etanol og behandling med 2-4 ekvivalenter kaliumkarbonat ved romtemperatur i 2 timer.

Såfremt de enkelte reaksjonsproduktene ikke allerede dannes i tilstrekkelig ren form, slik at de kan anvendes for de etterfølgende reaksjonstrinnene, er det å anbefale en rensing ved hjelp av krystallisasjon, søyle-, tynnsjikts- eller høytrykksvæskekromatografi.

Biologiske testsystemer:

1. Hemming av LDL- oksidas. ion

Fremgangsmåten for undersøkelse av den antioksidative virkningen av stoffene er basert på hemmingen av Cu<2+->katalysert LDL-oksidasjon ved virksomme forbindelser, hvorved f luorescensøkningen ved 430 nm tjener som mål for LDL-oksidasjonen (U.P. Steinbrecher, J. Biol. Chem. 262. 2603

(1987) ).

For LDL-isolering anvendte man blod fra nyslaktede svin, som ble samlet i nærvær av EDTA (1 mg/ml) og NaN3 (0,1 mg/ml) og deretter sentrifugert for fjernelse av cellulære bestanddeler I 20 min. ved 2.000 x g og 4"C. Trinnvis ultrasentrifugering av plasma i NaCl/NaBr-oppløsninger med tettheter d = 1,019 og d = 1,063 gav LDL-fraksjonen (R.J. Havel, H.A. Eder og J.H. Bragdon, J. Clin. Investig. 34, 1345 (1955)). Prøvene ble herved sentrifugert i fastvinkel-rotor 50,2 Ti (Beckman Instruments) i 18 timer ved 300.000 x g og 17°C. For reduksjon av EDTA-konsentrasjonen måtte den derved utvunnede LDL-fraksjonen I 48 timer underkastes en to gangers dialyse i 100 gangers volum av en fosfatbuffret koksaltoppløsning (160 mM NaC, 10 mM NaH2P04) pH 7,4 (U.P. Steinbrecher, J.L. Witztum, S. Parthasarathy og D. Steinberg, Arteriosclerosis 7, 135

(1987)). Den etterfølgende renhetsundersøkelsen av LDL-fraksjonen ved agarosegel-elektroforese (U.P. Steinbrecher, J.L. Witztum, S. Parthasarathy og D. Steinberg, Arteriosclerosis 7, 135 (1987)) viste ett eneste bånd.

For oksidasjonsforsøkene fortynnet man den ved 4°C lagrede LDL-fraksjonen med dialysebufferen av den ovenfor nevnte sammensetningen til 0,1 mg protein/ml. 2,5 ml av denne LDL-oppløsningen ble blandet med 25 pl etanolisk oppløsning med forskjellige konsentrasjoner av undersøkelsesstoff og ble inkubert i lukkede beholdere under nitrogen i 1 time ved 37 "C, for derved å oppnå en tilstrekkelig innbygning av stoffet i LDL-partikkelen (L.R. McLean og K.A. Hagaman, Biochemistry 28, 321 (1989)). Den maksimale konsentrasjonen av forbindelsen som skulle undersøkes utgjorde 10 pM i testen.

Ved tilsetning av 12,5 pl av en 1 mM CuS04-oppløsning, dvs.

5 pM Cu<2+> i forsøk, og to timers inkubering ved 37<*>C i cellekulturskåler under lufttilgang foregikk oksidasjonen av LDL. Kontrollene inneholdt 25 pl ren etanol. For bestemmelse av "tomverdien" ble analogt fremstilte LDL-prøver blandet med 12,5 pl av en oppløsning av 1 mM CuS04 og 40 mM EDTA og også inkubert i 2 timer ved 37 °C.

Etter avslutning av inkubasjonen bestemte man i alle prøvene med stimuleringsbølgelengde på 365 nm den emitterte fluorescensintensiteten ved 430 nm ("Spektrofluorimeter type LS-3" fra firma Perkin-Elmer ).

For sammenligning av virkningsstyrken for antioksidantene ble ICsg-verdiene bestemt, dvs. de molare konsentrasjonene som, under de angitte forsøksbetingelsene hemmer fluorescens-økningen med 5056 (kontroller = 100). For dette formålet ble fluorescensmålingen gjennomført med i ethvert tilfelle 5 til 6 forskjellige konsentrasjoner av undersøkelsesstoffet som dobbeltbestemmelse. Oppføring av de prosentvise hemmings-verdiene på semilogaritmisk papir og grafisk interpolering gav de tilsvarende ICsg-verdiene (Tabell 1). Som sammen-ligningsforbindelse tjente vitamin E.

2. Undertrykkelse h. h. v. inhibering av kolesterol- biosyntese

i cellekulturer av HEP- G2- celler

Monolag av HEP-G2-celler i lipoproteinfritt naeringsmedium ble forinkubert med tilsvarende konsentrasjoner av stoffene som skulle undersøkes en bestemt tid (f.eks. 1 time), etter tilsats av det merkede forstadiet, f.eks. <*4>C-natriumacetat, ble inkuberingen fortsatt (f.eks. 3 timer). Etter tilsats av den indre standarden (%-kolesterol) ble en del av cellene forsåpet alkalisk. Lipidene av de forsåpede cellene ble ekstrahert med kloroform/metanol. Denne lipidblandingen ble etter tilsats av bærerkolesterol adskilt preparativt tynn-sjiktskromatografisk, kolesterolbåndene ble isolert etter synliggjørelse med joddamp og den fra <*4>C-forstadiet dannede mengden <14>C-kolesterol ble bestemt scintigrafisk. I en like stor del av cellene ble celleproteinet bestemt, slik at den pr. tidsenhet pr. mg celleprotein dannede mengden <14>C-kolesterol kan beregnes. Ved sammenligning av denne verdien med mengden av <14>C-kolesterol som ble dannet pr. mg celleprotein og tidsenhet i en likt behandlet kultur uten under-søkelsesstoff, fremgikk hemmevirkningen av det aktuelle preparatet på kolesterol-biosyntesen av HEP-G2-cellekulturer.

Undersøkelse av stoffer med henblikk på hemming av kolesterol-biosyntesen i sammenflytende cellekulturer (monolag) av HEP-G2-celler

8. Resultat

i nmol <14>C-kolesterol/mg celleprotein sammenlignet med oppløsningsmiddelkontroll

Ifølge den ovenfor omtalte fremgangsmåten ble det for forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen f.eks. bestemt følgende hemmeverdier for kolesterolbiosyntesen (i HEP-G2-celler) (ICsg-verdiene i mol/liter er den konsentrasjonen av forbindelsen som bevirker en 50% hemming av kolesterol-biosyntesen) (Tabell 2).

Forbindelsene med formel I utmerker seg ved sterk hemming av LDL-oksidasjonen og kolesterolbiosyntesen.

Forbindelsene med formel I fremstilt ifølge oppfinnelsen er sterkt virksomme aktioksidanter som forhindrer LDL-oksidasjonen. På grunn av deres spesifisitet virker de sterkere enn endogene antioksidanter som f.eks. vitamin E. Forbindelsene egner seg følgelig, som angitt innledningsvis, for profylakse og behandling av arteriosklerotiske forandringer, som f.eks. koronare hjertesykdommer. De egner seg også for behandling av andre sykdommer, hvorved frie radikaler deltar i betydelig grad, som f.eks. betennelser, reuma, cerebralinfarkt, leverzirrhose, antiimmunsykdommer, katarrdannelse.

Forbindelser med formel I er dessuten hemmere av kolesterol-biosyntesen og bidrar ved denne egenskapen til en ytterligere reduksjon av den arteriosklerotiske risiko.

Høye kolesterolspeil treffes i forbindelse med en rekke sykdommer, som f.eks. koronar hjertesykdom eller arterio-sklerose. Følgelig er også senkningen av forhøyet kolesterolspeil for forebyggelse og behandling av slike sykdommer et terapeutisk mål.

Forbindelsene med formel I egner seg følgelig som antioksidanter og hypolipidemika for behandling h.h.v. profylakse av arteriosklerotiske forandringer.

Anvendelsen av forbindelsene med formel I som antiarterio-sklerotika foregår f.eks. i orale doser på 3 til 2.500 mg pr. dag, men fortrinnsvis i doseområde fra 10 til 500 mg. Disse dagsdosene kan etter behov også oppdeles i to til fire enkeltdoser eller administreres i retardform. Doserings-skjemaet kan avhenge av type, alder, vekt, kjønn og medisinsk tilstand for pasienten.

En ytterligere kolesterolsenkende effekt kan oppnås ved samtidig tilførsel av forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen med gallesyrebindende stoffer, som f.eks. anionbytterharpikser. Gallesyreutskillelse fører til en forsterket nysyntese og dermed til en forhøyet kolesterolned-brytning (kfr. M.S. Brown, P.T. Koranen og J.C. Goldstein, Science 212, 628 (1981); M.S. Brown, J.C. Goldstein, Spektrum der Wissenschaft 1985, 1, 96).

Forbindelsene med formel I fremstilt ifølge oppfinnelsen kan komme til anvendelse oppløst eller suspendert i farmakologisk akseptable organiske oppløsningsmidler, som en- eller flerverdige alkoholer, som f.eks. etanol, etylenglykol eller glycerol, i triacetin, i alkohol-acetaldehyddiacetalbland-inger, oljer, som f.eks. solsikkeolje eller levertran, etere, som f.eks. dietylenglykoldimetyleter eller også polyetere, som f.eks. polyetylenglykol eller også i nærvær av andre farmakologisk godtagbare polymerbærere som f.eks. polyvinyl-pyrrolidon eller i faste preparater.

For forbindelsene med formel I er faste, oralt administrer-bare preparatformer foretrukket som kan inneholde de vanlige hjelpestoffene. De fremstilles ved vanlige fremgangsmåter.

Som preparat for oral anvendelse egner seg spesielt

tabletter, drasjeer eller kapsler. En doseringsenhet inneholder fortrinnsvis 10 til 500 mg virksomt stoff.

Forbindelsene med formler VIII, IX og XI er nye og utgjør verdifulle mellomprodukter for fremstillingen av forbindelser med formel I. Oppfinnelsen vedrører følgelig også disse forbindelsene.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes følgelig forbindelser kjennetegnet ved formel VIII

hvor m, n og R har den ti Idligere angitte betydningen,

R<2,> betyr hydrogen,

R<3>' betyr hydroksy, halogen, (C1-C4)-alkoksy og

R<4>' betyr hydrogen eller hydroksy.

Videre tilveiebringes forbindelser kjennetegent ved formel IX

hvor m, n og R har betydningene angitt ved formel I og R<2>', R<3>', R<4>' har betydningene angitt ved formel VIII.

Endelig tilveiebringes forbindelser kjennetegnet ved formel

XI

hvor m, n, X, R og R<1> har betydningen angitt ved formel I og R2', R3», R<4,> har betydningen angitt ved formel VIII.

Forbemerkning: NMR-spekteret ble, såfremt ikke annet er angitt, målt i CDCI3 med indre standard TMS. For klassifi-sering av NMR-signalet gjelder følgende forkortelser:

s = singlett, d= dublett, p = pentett,

t = triplett, q = kvartett.

Smeltepunkter er ukorrigerte.

Generell fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med generell formel I

Eksempel la ( m = null, n = 2)

2- hvdroksv- 4. 6- dimetoksvpropiofenon ( Illa)

I en blanding av 22,7 g sinkklorid og 155 g (1,0 mol) 3,5-dimetoksyfenol (Ila) (kfr. tabell 1) i 154 ml nydestillert propionitril innføres tørt hydrogenklorid. Temperaturen øker derved til 80°C. Etter ca. 1 time tilsettes det igjen 50 ml destillert propionitril og under omrøring innføres hydrogenklorid i ytterligere 4 timer. Blandingen blir over natten ved romtemperatur krystallinsk. Det dannede imidkloridet blandes med en blanding av 250 ml vann og 250 ml etanol og oppvarmes i ca. 30 min. til 80°C, inntil det i tynnsjiktskromatogrammet ikke finnes nærvær av imidklorid. Ved avkjøling i isbad krystalliserer Illa ut. Krystallene frasuges, moderluten inndampes i vakuum til 1/3 og avkjøles igjen. Krystall-fraksjonene forenes og omkrystalliseres fra MeOH.

Utbytte:

142 g (67* av teoretisk) lyse krystaller,

frysepunkt 113 - 116°C (Illa)

Rf-verdi = 0,51 (cykloheksan/eddikester =4:1)

Eksempler lb - le

Forbindelsene Illb-IIIe fremstilles på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel la (kfr. Tabell 2).

Eksempel 2a ( m = null, n = 2 )

R2. R4 = B. R<3> = F

2-( 4- fluorfenvl)- oksvkarbonyl- 4. 6- dimetoksy- propiofenon Va I en firehalskolbe suspenderes under argon 4,5 g (0,15 mol) natriumhydrid (80* suspensjon i olje, Fluka AG) i 150 ml absolutt tetrahydrofuran. Ved romtemperatur tilsettes det dråpevis en oppløsning av 31,5 g (0,15 mol) 2-hydroksy-4,6-dimetoksy-propiofenon (Illa) i 350 ml abs. TEF. Temperaturen stiger til 40°C, det dannes en blå oppløsning. Det etter-omrøres i 1 time. Deretter tilsettes det dråpevis 23,8 g (0,15 mol) 17,7 ml p-fluorbenzoylklorid (IVa) (R<2> = H, R<3> = F, R<4> = H) i 100 ml abs. THF. Under lett varmetoning avfarges blandingen. Det omrøres videre i 1 time ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen inndampes i vakuum, resten ekstraheres med eddikester/vann. De forenede organiske ekstraktene tørkes med MgS04, filtreres og inndampes i vakuum.

Utbytte:

60 g, kromatografi på kiselgel med cykloheksan/eddikester = 4 : 1 gir 49 g Va, hvite krystaller (95* av teoretisk). Frysepunkt 74°C,

Rf-verdi = 0,34

Eksemplene 2b - 2f

Forbindelsene Vb-Vf fremstilles på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 2a (kfr. tabell 3).

Eksempel 3a ( m = null. n=2. R2. R4 = H. R3 = F)

2-( 4 ' - f luorfenvl)- 3- metyl- 5. 7- dimetoksy- 4H- l- benzop_ vran- 4- on

( Via)

Ved romtemperatur suspenderes 0,7 g (17,4 mmol) natriumhydrld (80* suspensjon i olje) I 20 ml abs. dimetylsulfoksid 1 en firehalskolbe og omrøres i 30 min. ved romtemperatur. Deretter tilsettes det under argon dråpevis 1,92 g (5 mml) 2-(4-fluorfenyl)-oksykarbonyl-4,6-dimetoksy-propiofenon (Va) oppløst i 10 ml abs. DMSO. Det videreomrøres i 1 - 2 timer ved romtemperatur. Deretter blandes reaksjonsblandingen ved 0°C med 50 ml konsentrert vandig oksalsyreoppløsning, og omrøres i 30 minutter. Blandingen ekstraheres med eddikester, EE-ekstraktene tørkes med MgS04, filtreres og inndampes i vakuum. Resten oppvarmes med 50 ml iseddik + 2 ml konsentrert saltsyre 1-2 timer til tilbakeløp, deretter inndampes i vakuum. Resten oppløses i metylklorid og vaskes med kald mettet natriumbikarbonatoppløsning, CB^C^-fasen tørkes med MgSC>4 og inndampes i vakuum.

Utbytte:

0,91 g hvite krystaller Via (58* av teoretisk),

frysepunkt 252 - 256°C

Rf-verdi = 0,36 (cykloheksan/eddikester =1:1)

Eksemplene 3b - 3f

Forbindelsene Va-Vf fremstiles på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 3a (kfr. Tabell 4).

Eksempel 4a ( m = null. n=2. R2. R4 = H. R3 = F)

2-( 4 '- fluorfenyl )- 3- metyl- 5. 7- dihydroksy- 4H- l- benzopyran- 4- on

( Vil<a>)

0,9 g (2,9 mmol) 2-(4'-fluorfenyl-3-metyl-5,7-dimetoksy-4H-l-benzopyran-4-on (Via) oppvarmes i 3,5 ml jodhydrogensyre (57*) i 1 time under argon til 110°C. Deretter tilsettes reaksjonsblandingen til en blanding av 50 ml og 50 ml eddikester. Eddikesterfasen fraskilles og vaskes syrefri en gang med vann og en gang med mettet natriumbikarbonatopp-løsning, tørkes med MgSC«4, filtreres og inndampes i vakuum. Det kromatograferes på kiselgel med cykloheksan/eddikester = 4 : 1 som elueringsmiddel.

Utbytte:

0,63 g svakt gule krystaller Vila (82* av teoretisk) frysepunkt = 276 - 279°C

Rf-verdi = 0,74 (cykloheksan/eddikester =1:1)

Eksemplene 4b - 4g

Forbindelsene Vllb-VIIg fremstilles på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 4a (kfr. Tabell 5).

Eksempel 5a ( m = null. n=2. R2'. R4, ■ H. R<3,> = F)

2-( 4 ' - f luorfenyl)- 3- metvl- 5. 7- bisacetoksy- 4H- l- benzopyran- 4-on ( VIIIa)

Under fuktighetsutelukkelse oppløses 0,63 g (2,2 mmol) 2-(4'-fluorfenyl)-3-metyl-5,7-dihydroksy-4-H-l-benzopyran-4-on Vila i 8 ml eddiksyreanhydrid. Etter tilsats av 1,5 ml abs. pyridin oppvarmes i 2 timer til 100°C. Deretter blandes reaks jonsb land ingen med en 1 : 1 blanding av 50 ml eddikester/isvann og ekstraheres. Vannfasen ekstraheres ytterligere 2 ganger med eddikester. De samlede organiske ekstraktene tørkes med MgS04, filtreres og inndampes i vakuum. På kiselgel 60 pm Merck AG, Darmstadt kromatograferes med cykloheksan/eddikester =4:1 som elueringsmiddel.

Utbytte:

0,81 g lyse krystaller Villa (98* av teoretisk)

frysepunkt = 147 - 149°C

Rf-verdi = 0,35 (cykloheksan/eddikester =1:1)

Eksemplene 5b - 5 g

Forbindelsene Vllla-VIIIg fremstilles på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 5a (kfr. Tabell 6).

Eksempel 6a ( m = null. n=2. R<2>'. R<4>, = H. R<3>' = F. Bal

brom. Ac = acetyl)

2-( 4'- fluorfenyl)- 3- brommetyl- 5. 7- bisacetoksy- 4B- l- benzopyran- 4- on ( IXa)

2,8 g (7,4 mmol) 2-(4'-fluorfenyl)-3-metyl-5,7-bisacetoksy-4H-l-benzopyran-4-on (Villa) oppløses i 50 ml absolutt karbontetraklorid. Etter tilsats av 0,88 g (4,8 mmol) N-bromsuccinimid og 0,1 g N,N-azobis-(isobutyronitril) oppvarmes det 13-4 timer til tilbakeløp under utelukkelse av fuktighet. Etter tilsats av ytterligere 0,44 g (2,4 mmol) N-bromsuccinimid kokes det i 4 timer ved tilbakeløp. Etter avkjøling frafiltreres utfelt succinimid. Filtratet inndampes og resten omkrystalliseres fra eddikester.

Utbytte:

2,5 g hvite krystaller IXa (76* av teoretisk)

frysepunkt 167 - 170°C

Rf-verdi: 0,64 (toluen/eddikester =4:1)

Eksemplene 6b - 6 g

Forbindelsene IXb - IXg fremstilles på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 6a (kfr. Tabell 7).

Eksempel 7a ( R1 = fvtvl. X ■ S)

3. 7R. 11R. 15- tetrametyl- 2E- heksadecenyl^ merkaptan ( Xa)

A) 9,5 g (33 mmol) 3,7R,11R,15-tetrametyl-2E-heksadecen-l-ol (fytol, Aldrlch 13, 991-2) oppløses i 30 ml abs. metylenklorid. Ved 0°C tilsettes det dråpevis 2,1 ml fosfortribromid. Deretter omrøres det i 3 timer ved 0°C. Reaksjonsblandingen helles på 50 ml isvann og ekstraheres med metylenklorid. Metylenkloridekstraktené vaskes syrefrie med fortynnet NaHC03-oppløsning, tørkes med MgS04, filtreres og inndampes i vakuum. Det oppnådde fytyl-bromidet (R<1->Br) 11,0 g (92,8* av teoretisk) omsettes

direkte videre.

B) 2,5 g (33 mmol) tiourea oppløses i 25 ml absolutt etanol.

Derved får man oppløst 11,0 g (30,5 mmol) fytylbromid (R<1->Br) fra blanding A) i 25 ml abs. etanol. Det oppvarmes i 6 timer under tilbakeløp. Ved avkjøling utfelles det dannede isotiuroniumsaltet. Saltet kan frasuges eller det kan viderebearbeides direkte. Det tilsettes 10 ml 5N natronlut til blandingen og oppvarmes i 2 timer til tilbakeløp. Etter avkjøling innstilles det med 2N saltsyre på pH 4 og merkaptanet ekstraheres 3 ganger, hver gang med 50 ml dietyleter. Eterekstraktene tørkes med MgS04, filtreres og inndampes i vakuum. Kromatografi på kiselgel Merck 60 pm med cykloheksan/eddikester 10 : 1 gir Xa.

Utbytte:

5,9 g lys olje Xa (58* av teoretisk)

Rf-verdi = 0,73 (cykloheksan/eddikester =4 : 1)

Eksemplene 7b - 7f. 7h. 7i

Forbindelsene Xb - Xf, Xh, Xi fremstilles tilsvarende fremgangsmåten beskrevet i eksempel 7a fra kommersielt tilgjengelige alkoholer (kfr. Tabell 8).

Eksempel 7g

Xg oppnås ved addisjon av etanol til Xe.

Eksempel 8a ( m = null. n = 2. R2'. R4, = H. R<3,> = F. X = S)

2-( 4 '- f luorf envl )- 3-( 2- 1 ia- oktadecvl )- 5. 7- bisacetoksv- 4H- l-benzopyran- 4- on ( Xla)

0,9 g (2 mmol) 2-(4'-fluorfenyl)-3-brommetyl-5,7-bisacetoksy-4H-l-benzopyran-4-on (IXa) i 20 ml absolutt tetrahydrofuran tilsettes til en suspensjon av natrium-cetylmerkaptan (fremstilt av 0,62 g (2,5 mmol) cetylmerkaptan (Aldrich H 763—7) og 0,11 g (2,5 mmol) natriumhydrid (55* suspensjon i olje) i 20 ml abs. tetrahydrofuran) ved romtemperatur. Det omrøres i ca. 3 timer under argon. Deretter blandes reaksjonsblandingen med 50 ml eddikester og 50 ml vann og ekstraheres. De organiske ekstraktene tørkes med MgS04, filtreres og inndampes i vakuum. Resten kromatograferes på kiselgel Merck 60 pm med cykloheksan/eddikester =8:2.

TJtbytte:

1,05 g gule krystaller Xla (83* av teoretisk)

MS: funnet molmasse 626

Rf-verdi: 0,95 (cykloheksan/eddikester =2:1)

Eksempel 8e. 8i. 81- v og 8v

Forbindelsene Xle, Xli, XIl-v og Xly fremstilles på tilsvarende måte som beskrevet i eksempel 8a. For alle eksemplene hvori X = oksygen anvendes istedet for merkaptanene R<*->SH, de tilsvarende kommersielle alkoholene R<1->0E, ellers følges betingelsene angitt i eksempel Sa (kfr. Tabell 9).

Eksempel 9a ( m - null, n = 2. R2. R4 = H. R<3>= F. X = S)

2-( 4 '- fluorfenvl )- 3-( 2- 1 la- oktadecvl )- 5. 7- dihvdroksv- 4- H- l-benzopyran- 4- on ( Ia)

0,8 g (1,3 mol) 2-(4'-fluorfenyl)-3-(2-tla-oktadecyl)-5,7-bisacetoksy-4H-l-benzopyran-4-on (Xla) oppløses i 10 ml metanol. Etter tilsats av 0,37 g (27 mmol) pulverisert kaliumkarbonat omrøres det 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen blandes med 30 ml eddikester og 40 ml vann og ekstraheres. De organiske ekstraktene tørkes med MgS04, frafUtreres og inndampes i vakuum.

Utbytte:

0,6 g lyse krystaller (86* av teoretisk) Ia

MS: funnet molmasse 542

Rf-verdi: 0,61 (cykloheksan/eddikester =2:1)

Frysepunkt: 110-112°C

Eksemplene 9e. 9i. 91- v og 9v

Forbindelsene le, li, Il-v og ly fremstilles på tilsvarende måte som beskrevet under eksempel 9a (kfr. Tabell 10).

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive substituerte 3-tia- henholdsvis. 3-oksa-alkylflavoner med formel I, hvori: X betyr svovel eller oksygen, R betyr (C1-C4)-alkyl, m -betyr null eller 3, n betyr 1, eller dersom m = null også 2,R<1> betyr (C3-<C>25)-alkenyl, hvorved eventuelt en CH2-gruppe er erstattet med oksygen eller (C3—C25)-alkenyl, som er substituert med cykloheksenyl, som igjen inneholder 1-3 metylgrupper,R<2> betyr hydrogen, R<3> betyr hydroksy, halogen, ( C^- C^)-alkoksy, R<4> betyr hydrogen eller hydroksy,karakterisert ved at man a) overfører en fenol med formel II hvor m, n og R har betydningene angitt ved formel I, ved acylering til forbindelsen med formel III hvor m, n og R har betydningen angitt ved formel I, b) acylerer en forbindelse med formel III ved den frie fenoliske hydroksylgruppen med et syreklorid med formel IV hvor R<2>, R<3>, R<4> har betydningen angitt ved formel I og Hal er lik brom eller klor, til en forbindelse med formel V hvor m, n, R og R<2>, R<3>, R<4> har betydningen angitt ved formel I, c) ringslutter en forbindelse med formel V til en forbindelse med formel VI hvor m, n, R og R<2>, R<3>, R<4> har betydningen angitt ved formel I, d) i en forbindelse med formel VI avspalter metoksygruppen til en forbindelse med formel VII hvor m, n og R samt R<2>, R<3>, R<*> har betydningene angitt ved formel I, e) omsetter en forbindelse med formel VII med et acylerings middel til en forbindelse med formel VIII hvor m, n og R har betydningen angitt ved formel I, R<2>' betyr hydrogen, R<3>, betyr hydroksy, halogen, ( C-^- C^ )-alkoksy, R<4>' betyr hydrogen eller hydroksy, f) selektivt halogenerer en forbindelse med formel VIII til en forbindelse med formel IX hvor m, n og R har betydningene angitt ved formel I, R<2*>, R<3>', R<4>' har betydningene angitt ved formel VIII og Hal er lik klor, brom eller jod, g) omsetter en forbindelse med formel IX med en forbindelse med formel X hvor X og R<1> har betydningen angitt ved formel I, til en forbindelse med formel XI hvor m, n, X, R og R<1> har betydningene angitt ved formel I og R<2>', R<3>', R<4>' har betydningene angitt ved formel VIII, h) i en forbindelse med generell formel XI avspaltes acyl beskyttelsesgruppene til en forbindelse med generell formel I.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av forbindelser med formel I, hvori X betyr svovel eller oksygen, R betyr ((^-03 )-alkyl, m betyr null eller 3, n betyr 1 eller, dersom m = null også 2, R<1> betyr (C4-<C>22)-alkenyl, hvorved eventuelt en CH2-gruppe kan være erstattet med oksygen, R<2> betyr hydrogen, R<3> betyr hydroksy, fluor, klor, (C-L-C3 )-alkoksy, R<4> betyr hydrogen eller hydroksy, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av forbindelser med formel I, hvori X betyr svovel, R betyr metyl, m betyr null eller 3, n betyr 1 eller, dersom m = null også 2, R<1> betyr (C4-C22 )-alkenyl, hvorved eventuelt en CH2-gruppe kan være erstattet med oksygen, R<2> betyr hydrogen, R<3> betyr hydroksy, fluor, klor, metoksy og R<4> betyr hydrogen eller hydroksy, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende utgangsmaterialer.

4 . Forbindelser, karakterisert ved formel VIII hvor m, n og R har betydningene angitt ved formel I, R<2>, betyr hydrogen, R<3>' betyr hydroksy, halogen, ()-alkoksy og R<4>' betyr hydrogen eller hydroksy.

5 . Forbindelser, karakterisert ved formel IX hvor m, n og R har betydningene angitt ved formel I i krav 1 og R2', R<3>', R<4>' har betydningene angitt ved formel VIII i krav 4.

6. Forbindelser, karakterisert ved formel XI hvor m, n, X, R og R^ har betydningen angitt ved formel I i krav 1 og R<2>', R<3>', R<4>' har betydningen angitt ved formel VIII i krav 4.