NO177565B

NO177565B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive substituerte tetraliner og kromaner

Info

Publication number: NO177565B
Application number: NO901701A
Authority: NO
Inventors: James Frederick Eggler; Anthony Marfat; Jr Lawrence Sherman Melvin
Original assignee: Pfizer
Priority date: 1987-10-19
Filing date: 1990-04-18
Publication date: 1995-07-03
Also published as: DE3886674T2; IL88022A0; JPH0686431B2; PH25016A; MX13484A; NO901701L; CS273190B2; EP0313296A3; NO901701D0; ES2061681T3; KR890006627A; KR900006743B1; CS686988A2; DD275686A5; RU2073673C1; ATE99307T1; CN1033277A; IE61029B1; RU2002741C1; CN1024663C

Abstract

Racemisk eller optisk aktiv forbindelse med strukturformel. (I). hvor. n er 0 eller 1;. X er CH, 0, S, SO, S0, NH eller NtC-Cjalkyl;. Xi er CH, 0, S, SO eller S0;. Y og Ysammen danner en karbonylgruppe, eller om Y og Ytas hver for seg, Y er hydrogen og1 er hydroksy eller en acyloksygruppe som hydrolyseres til en hydroksygruppe under fysiologiske betingelser; 2 er CH, CHCH, CHCHeller CHCHCH; Zer CH eller N; R er forskjellige heterocykliske ringer;er (C-C)alkyl, (C-C)cykloalkyl, (C-C)bicyklo-alkyl, (C-C)cykloalkylalkyl, (Cs-Cjbicykloalkylalkyl eller en av de nevnte grupper er mono- eller disubstituert med de samme eller forskjellige grupper som er fluor, (C-C^alkyl, (C-Cjalkoksy, karboksy eller [ (Cj-C^alkoksy]karbonyl. Disse forbindelsene er gjennom sin hemming av 5-lipoksygenase og/eller blokkering av leukotrienreseptorer, egnet ved forebyggelse eller behandling av astma, artritt, psoriasis, ulcerasjoner, myokardieinfarkt og beslektede sykdomstilstander i pattedyr. Det beskrives også farmasøytiske preparater som inneholder de nevnte forbindelser, samt en fremgangsmåte for behandling med forbindelsene og mellomprodukter som er egnet ved syntese av forbindelsene.

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår substituerte tetraliner, kromaner og beslektede forbindelser med den nedenfor viste formel (I), som ved hemming av 5-lipoksygenase-enzym og/eller blokkering av leukotrienreseptorer, er egnet ved forebyggelse eller behandling av astma, artritt, psoriasis, ulcerasjoner, myokardieinfarkt og beslektede sykdomstilstander hos pattedyr. Foreliggende oppfinnelse er også rettet mot farmasøytiske preparater, en behandlingsmetode og nyttige mellomprodukter ved syntesen av forbindelsene med formel (I).

Kreft et al., beskriver i US-patent 4.661.596 forbindelser som er disubstituerte naftalener,

dihydronaftalener eller tetraliner med formelen

hvor de stiplede linjer representerer eventuelle dobbeltbindinger, Ra er 2-pyridyl, 2-kinolyl, 2-pyrazinyl, 2-kinoksalinyl, 2-tiazolyl, 2-benzotiazolyl, 2-oksazolyl, 2-benzoksazolyl, l-alkyl-2-imidazolyl eller l-alkyl-2-benzimidazolyl, og R<b> er hydroksy, lavere alkoksy, lavere alkyl eller perfluoralkyl. I likhet med forbindelsene i henhold til foreliggende oppfinnelse, hemmer disse forbindelsene lipoksygenase og antagoniserer virkningene av leukotrien D4, og de er således egnet ved forebyggelse og behandling av astma.

Den her anvendte kjemiske nomenklatur følger generelt "I.U.P.A.C." Nomenclature of Organic Chemistry, 1979 Edition," Pergammon Press, New York, 1979.

Sammenfatnin<g> av op<p>finnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av racemiske eller optisk aktive forbindelser med strukturformelen

hvor

X er CH2 eller 0;

XI er CH2 eller 0,

med det forbehold at X og X<1> ikke begge er CH2;

Y og Y<1> sammen danner en karbonylgruppe, eller om Y og Y<1> tas hver for seg, Y er hydrogen og Y<1> er hydroksy;

R er 2-, 3- eller 4-pyridyl eller 2-, 3- eller 4-kinolyl;

R<1> er (C-^gJ-alkyl eller (C3_8)-cykloalkyl ;

et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav; eller et farmasøytisk akseptabelt kationisk salt når forbindelsen inneholder en karboksygruppe;

Forbindelsene fremstilles ifølge oppfinnelsen slik som angitt i kravets karakteristikk.

På grunn av deres enkle fremstilling og verdifulle biologiske aktivitet, har foretrukne forbindelser med formel (I), R som 2-pyridyl eller 2-kinolyl. Mest foretrukket er racemiske eller optisk aktive forbindelser med de relative stereokjemiske formler

eller

særlig de racemiske eller optisk aktive forbindelser med formel (II) eller (III) hvor X og X<1> begge er O, R er 2-kinolyl, og R<1> er isopropyl eller cykloheksyl; eller X og X<1 >begge er CH2, R er 2-pyridyl eller 2-kinolyl og R<1> er n-propyl, samt det par av optisk aktive enantiomeriske forbindelser med formel (III) hvor X og X<1> begge er CH2, R er 2-kinolyl og R<1> er n-propyl.

De nevnte farmasøytisk-akseptable syreaddisjonssalter innbefatter, men er ikke begrenset til, salter med HC1, HBr, HN03, H2S04, H3P04, metansulfonsyre, p-toluensulfonsyre, . maleinsyre og ravsyre. Når det gjelder forbindelser med formel (I) som inneholder et ytterligere basisk nitrogen, vil det selvsagt være mulig å danne disyre-addisjonssalter (f.eks. dihydrokloridet) så vel som det vanlige monosyreaddisjonssalt. De nevnte farmasøytisk akseptable kationiske salter innbefatter, men er ikke begrenset til, salter av natrium, kalium, kalsium, magnesium, ammonium, N,N'-dibenzyletylendiamin, N-metylglukamin (meglumine), etanolamin og dietanolamin.

Farmasøytiske preparater for administrasjon til pattedyr, kan inneholde en forbindelse med formel (I) og et farmasøytisk akseptabelt bæremiddel. Preparatene kan anvendes for å hemme enzymet 5-lipoksygenase og/eller for å blokkere leukotrien D4-reseptorer i et pattedyr, for å forebygge eller behandle astma (spesielt hos mennesket), artritt, psoriasis,

gastrointestinale ulcerasjoner eller myokardieinfarkt.

Et egnet mellomprodukt har strukturformelen

hvor

X, X<1> og R<1> er som ovenfor definert;

Y<2> og Y<3> sammen danner en karbonylgruppe, eller Y<2> og Y<3 >tas separat, idet Y<2> er hydrogen og Y<3> er hydroksy; og

Ra er hydroksy eller benzyloksy.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen Foreliggende oppfinnelse lar seg lett utføre. Uten hensyn til geometriske (cis-trans) eller optiske isomerer, fremstilles forbindelsene med formel (I), hvor Y +

Y<1> = karbonyl, eller hvor Y = H og Y<1>= OH og X<1> = CH2 eller 0 i henhold til de kjemiske omdannelser som er sammenfattet i Reaksjonsskjemaene 1, 2 og 3, hvor symbolene X, R og R<1> er som ovenfor definert. De ulike omdannelsene angitt i disse Reaksjonsskjemaer, så vel som nødvendige omdannelser for fremstilling av forbindelsene (I), hvor betydningen av Y, Y<1 >og X<1> er anderledes, og metoder for separasjon av cis- trans og optiske isomerer, er utførlig omtalt nedenfor.

Kondensasjonen i Reaksjonsskjema 1 utføres typisk med fenolgruppen i beskyttet form, slik som vist, hvor metyl er en foretrukket beskyttelsesgruppe kun når X<1> er CH2. I henhold til de foretrukne betingelser benyttes et molart overskudd av det nødvendige aldehyd og et molart overskudd av et sekundært amin, så som pyrrolidin eller piperidin, som base. (En slik base antas å lette kondensasjonen ved å danne et enamin-mellomprodukt).

R<5>= R, CH3 eller C6H5CH2

X<2>= nukleofil utskiftbar gruppe, så som I, Br, Cl, CH3SO3 eller p-CH3C6H4S03

R<6>= R eller C6<H>5

X<2>=C1, Br, I, CH3SO3, p-CH3C8H4S03 eller en annen nukleofil utskiftbar gruppe

(a) R<1>OH, rhodium(II)acetat-dimer (b) R<1>OH, base

Reaksjonen utføres i alminnelighet i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel, hvorav lavere alkoholer som metanol, er spesielt egnet for formålet. Temperaturbetingelsene for denne omdannelse er ikke av avgjørende betydning, og f.eks. 0-70°C

er i alminnelighet tilfredsstillende, med romtemperatur særlig velegnet for enkelthets skyld.

Her og forøvrig i beskrivelsen, viser uttrykket "reaksjons-inert oppløsningsmiddel" til et oppløsningsmiddel som ikke innvirker på utgangsmaterialer, reagenser, mellomprodukter eller produkter på en måte som ugunstig påvirker utbyttet av det ønskede produkt.

C-alkyleringen i henhold til Reaksjonsskjerna 1 foretas

ved først å omdanne ketonet (A) til litiumsaltet, vanligvis in situ, ved påvirkning av tilnærmet en molarekvivalent av en sterk, sterisk hindret base, f.eks. litiumdiisopropylamid, vanligvis utført ved lavere temperatur (f.eks. ca. -40 til -80°C, hensiktsmessig ved temperaturen i et tørr-is/aceton-bad). Saltet omsettes deretter med alkyleringsmidlet, fortrinnsvis det meget reaktive jodid, vanligvis i et molart overskudd i nærvær av et molart overskudd av heksametylfosforamid, men nå ved noe høyere temperatur (f.eks. ca. 0 til 4 0°C). Sistnevnte reagenser tilsettes til den kalde litiumsaltoppløsningen, hvoretter temperaturen får stige til romtemperatur etterhvert som reaksjonen skrider frem. Saltdannelse- og alkyleringsreaksjonen utføres vanligvis i det samme reaksjons-inerte oppløsningsmiddel (f.eks. tetrahydrofuran). For fagmannen vil det være klart at eventuelle frie hydroksy- eller karboksygrupper i alkylerings-reagenset må være beskyttet (se ovenfor).

De katalytiske hydrogeneringsomdannelsene

(debenzyleringer, H2-addisjoner til dobbeltbindinger) i Reaksjonsskjerna 1, 2 og 3 utføres under konvensjonelle betingelser, i alminnelighet i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel og fortrinnsvis, ved bruk av en edelmetall-katalysator og moderate temperaturbetingelser (f.eks. ca. 0

til 70°C) og hydrogentrykk (f.eks. ca. l til 10 atm.). Selv om høyere trykk noen ganger kan være ønskelig, tillater slike

moderate trykk bruk av mindre krevende og kostbart utstyr. Egnede edelmetall-katalysatorer innbefatter platina, palladium, rhenium, rhodium og ruthenium, enten anbragt på bærer eller uten bærermateriale, samt kjente katalytiske forbindelser av disse, så som oksyder, klorider, etc. Eksempler på egnede katalysator-bærere innbefatter kull, silika og bariumsulfat. Katalysatorene kan dannes på forhånd eller in situ ved forutgående reduksjon av et passende salt av den katalytiske forbindelse. Eksempler på foretrukne katalysatorer er 5% palladium-på-kull, 5% platina-på-kull; 5% rhodium-på-kull, platinaklorid, palladiumklorid, platinaoksyd og rutheniumoksyd. Mest fordelaktig i denne sammenheng er palladium-på-kull. Generelt egnede oppløsningsmidler for denne hydrogenering innbefatter lavere alkanoler, etylacetat og tetrahydrofuran.

Metyleterne [forbindelser med formel (C)] i Reaksjonsskjerna 1, befris for beskyttelsesgruppen (avblokkeres) for å danne det korresponderende fenolderivat, og også i dette tilfelle benyttes konvensjonelle fremgangsmåter; for eksempel bruk av konsentrert HBr eller BBr3 som begge inngår i senere eksempler.

De fenoliske alkyleringer som er vist i Reaksjonsskjerna 2 og 3 og bromsubstitusjonsreaksjonen i Reaksjonsskjerna 2, utgjør begge konvensjonelle nukleofile fortrengningsreaksjoner. Disse fortrengningene utføres i alminnelighet i nærvær av en base av tilstrekkelig styrke til å omdanne den fortrengende fenol, alkohol eller tiol til dens salt, og i en mengde som minst er tilstrekkelig til å nøytralisere syren (HX<2>, HBr) som dannes som biprodukt. I de substrater som inneholder en alifatisk alkoholgruppe [f.eks. en forbindelse (IV) hvor Y<2> er H og Y<3> er OH], vil det i alminnelighet bli benyttet tilstrekkelig sterke baser til å omdanne denne gruppe til anionet, i en mengde som ikke er mer enn tilstrekkelig til å omdanne den mer sure fenol til saltet. Når en av reaktantene inneholder en gruppe av tilsvarende eller større aciditet enn den nukleofile fortrengende forbindelse, innføres slike potensielt forstyrrende grupper helst i beskyttet form (f.eks. en heteroaromatisk fenolisk gruppe som metoksy- eller benzyloksy-, en karboksygruppe som metyl- eller benzylester, som kan fjernes ved hydrolyse eller hydrogenolyse i henhold til fremgangsmåter mer utførlig beskrevet senere). De her omtalte nukleofile fortrengninger utføres i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel, fortrinnsvis et som er vesentlig mindre surt enn den fortrengende fenol, alkohol eller merkaptan. Mest foretrukket er polare, aprotiske oppløsningsmidler, så som dimetylformamid eller aceton, vanligvis med et molart overskudd av det lettest tilgjengelige av de to reaktanter. Temperaturen er ikke av avgjørende betydning, f.eks. er ca. 10-70°C vanligvis tilfredsstillende med romtemperatur som det mest hensiktsmessige. I henhold til en foretrukket variant omdannes fenol-, alkohol- eller merkaptanforbindelsen irreversibelt til anionet med en base så som natriumhydrid. Andre foretrukne varianter benytter K2C03 som base i nærvær av Nal eller Cs2C03 som base i nærvær av Csl.

Formyleringen i henhold til Reaksjonsskjerna 2 utgjør en konvensjonell kondensasjonsreaksjon av et keton med et alkyl-formiat. Reaksjonen skjer i alminnelighet i et aprotisk reaksjons-inert oppløsningsmiddel, så som toluen, i nærvær av en sterk base, så som natriumhydrid, ved moderate temperaturer (f.eks. 0-70°C, hensiktsmessig ved romtemperatur). Den påfølgende omdannelse til diazoforbindelsen oppnås med tosylazid som reagens, en reaksjon som i alminnelighet foretas ved lav temperatur (f.eks. ca. -10 til ca. -60°C) i nærvær av et molart overskudd av et tertiært amin (f.eks. trietylamin) i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel, så som CH2C12. Deretter omsettes diazoforbindelsen med en passende alkohol eller et merkaptan i nærvær av en katalytisk mengde rhodium(II)diacetat-dimer for å danne den ønskede eter eller tioeter. Sistnevnte omdannelse utføres i alminnelighet i et vannfritt reaksjons-inert oppløsningsmiddel, så som toluen, ved noe høyere temperaturer, f.eks. ca. 50-100°C. Substituent-alkohol- eller karboksygrupper som ikke ønskes omsatt, beskyttes under omdannelsen som under de ovenfor omtalte nukleofile fortrengningsreaksjonene.

De "reduksjons11-reaksjoner som er vist i Reaksjonsskjema 3, fordrer reduksjon av et keton til en sekundær alkohol, hvortil en rekke selektive reagenser er tilgjengelige. Når ingen andre LiAlH4-reduserbare grupper (så som karboksy, metoksykarbonyl) forekommer, er dette reagens velegnet til formålet. Når slike reduserbare grupper forekommer, er derimot NaBH4 det foretrukne reduksjonsmiddel. I begge tilfeller utføres disse hydridreduksjonene vanligvis i et reaksjons-inert oppløsningsmiddel (så som tetrahydrofuran når det tale om LiAlH4, metanol eller en kombinasjon av metanol og tetrahydrofuran når det er tale om NaBH4) . Temperaturen er ikke av avgjørende betydning, ca. 0-50°C er i alminnelighet tilfredsstillende i begge tilfeller, og romtemperatur er å foretrekke. Dette reduksjonstrinn gjør det mulig å fremstille en blanding av cis- og trans-isomerer [som vist i formel (II) og (III)] og ved den foreliggende hydridreduksjon er det det resultat som i alminnelighet registreres. Om den ene eller den annen av disse isomerene er spesielt ønsket, vil man vanligvis kunne finne en reduksjonsmetode og et sett av betingelser som vil favorisere den ønskede isomer. Således vil for eksempel NaBH4-reduksjon i nærvær av cesiumklorid i alminnelighet gi en sterk favorisering av cis-isomeren. Katalytisk hydrogenering er også en vanligvis egnet reduksjonsmetode som generelt foretas under noe kraftigere betingelser enn de ovenfor beskrevne (f.eks. lenger reaksjonstid, mer katalysator, høyere temperatur og/eller høyere trykk). Hydrogeneringen utføres fortrinnsvis på substrater, så som

som ikke inneholder andre lett hydrogenerbare grupper. Pd/C-katalysator synes spesielt å favorisere dannelse av cis-isomeren. Ved variasjon av katalysatoren og betingelsene vil

det imidlertid være mulig å endre eller til og med reversere denne tendens. N.år det dannes både cis- og trans-isomerer under reduksjonen, kan disse i alminnelighet separeres etter standardmetoder (f.eks. selektiv eller fraksjonert krystallisasjon, kromatografi, osv.).

De ketonforbindelsene med formel (I) eller (IV) hvor Y og Y<1> eller Y<2> og Y<3> danner en karbonylgruppe, inneholder et asymmetrisk karbon i den a-stilling som er nabostilt til karbonylgruppen, og utgjør derfor racemiske forbindelser som kan spaltes i optisk aktive enantiomerer, f.eks. ved omdannelse av racematet til diastereomere salter med en optisk aktiv syre, som i alminnelighet kan separeres ved fraksjonert krystallisasjon. Inneholder substratet en karboksygruppe, dannes alternativt separerbare diastereomere salter med et optisk aktivt organisk amin. Optisk aktivitet kan også innføres ved bruk av et optisk aktivt reagens i det trinn hvor det asymmetriske karbon dannes, f.eks. ved bruk av en optisk aktiv Wilkinson-katalysator, eller et edelmetall anbragt på en optisk aktiv bærer i hydrogeneringstrinnet. Optisk aktive ketoner er også tilgjengelige gjennom konvensjonell reoksydasjon av en optisk aktiv alkohol, omtalt i neste avsnitt, f.eks. via Jones-oksydasjon, som det er gitt eksempler på nedenfor.

Hydroksyforbindelsene med formel (I) og (IV) hvor Y (eller Y<2>) er hydrogen og Y<1> (eller Y3) er OH, inneholder to slike asymmetriske karbonatomer, tilsvarende to racemater og fire optisk aktive forbindelser. Ett av disse racematene er den ovenfor nevnte cis-isomer og det andre trans-isomeren. Hvert racemat kan spaltes i et par av enantiomerer via diastereomere salter som beskrevet i foregående avsnitt. Det foretrekkes imidlertid å omdanne den racemiske alkohol til korresponderende diastereomere estere eller uretaner, dannet med en optisk aktiv syre eller et isocyanat. For slike kovalent bundne derivater foreligger i alminnelighet et større utvalg av separasjonsmetoder (f.eks. kromatografi), enn for diastereomere salter. Slike diastereomere estere dannes av alkoholen og den optisk aktive syre ved hjelp av standardmetoder, i alminnelighet slike som innebærer aktivering av syren, f.eks. som syrekloridet, som et blandet anhydrid med et alkylklorformiat, eller med et dehydrerende koblingsmiddel, så som dicykloheksylkarbodiimid. En foretrukket optisk aktiv syre er i dette tilfelle S-o-acetylmandelsyre. Etter at de resulterende diastereomere esterne er adskilt, f.eks. ved kromatografiske metoder, hydrolyseres de på konvensjonell måte, f.eks. med vandig syre eller vandig base, for å oppnå de enantiomere optisk aktive alkoholene.

Når det gjelder de nye forbindelsenes biologiske aktivitet, er det kjent at arakidonsyre metaboliseres i pattedyr etter to forskjellige retninger, hvor den ene fører til prostaglandiner og tromboksaner, mens den andre fører til flere oksydative produkter, de såkalte leukotriener, som betegnes ved bokstav/nummer-kombinasjoner, så som B4, C4 og D4. Det første trinn på denne oksydative vei er oksydasjonen av arakidonsyre under påvirkning av 5-lipoksygenase, et enzym som generelt hemmes av forbindelsene (I) og således blokkerer syntesen av samtlige leukotriener. Alene dette gir den mekanisme som trengs for å utnytte de nye forbindelsene for behandling og forhindring av astma (hvor LTC4 og LTD4 antas å være mediatorer), artritt (hvor LTB4 antas å være en inflammasjonsmediator), psoriasis (hvor LTB4 antas å være en mediator), ulcerasjoner (hvor LTC4 og LTD4 antas å være mediatorer) og myokardieinfarkt (hvor LTB4 antas å være en mediator). Et supplement til denne enzymhemmende virkning er den generelle evne som de nye forbindelsene har til å antagonisere leukotrien D4 (dvs. blokkere LTD4-reseptorer). Generelt, antagoniserer de nye forbindelsene også leukotrien B4. For en oversikt angående leukotriener, se Bailey et al., Ann. Reports Med. Chem., 17, s. 203-217 (1982).

Den aktuelle in vitro-aktivitet av forbindelsene med formel (I) undersøkes på følgende måte. RBL-1 celler, holdt i form av et monolag, dyrkes i l eller 2 dager i "spinner"-kultur i et minimum essensielt medium (Eagle) med Earl's salter pluss 15% føtalt storfeserum supplert med en antibiotisk/antimykotisk oppløsning (GIBCO). Cellene vaskes én gang med RPMI 164 0 (GIBCO) og resuspenderes i RPMI 1640 pluss 1 fiM glutation til en celletetthet på 1 x 10 celler/ml. Et volum på 0,5 ml av cellesuspensjonen inkuberes ved 30°C med 0,001 ml dimetylsulfoksydoppløsning av medikamentet i 10 minutter. Reaksjonen utløses ved samtidig tilsetning av 0,005 ml (14C)-arakidonsyre i etanol og 0,002 ml A23187 i dimetylsulfoksyd for å gi sluttkonsentrasjoner på henholdsvis 5,0 og 7,6 jUM. Etter inkubering i 5 minutter ved 30°C, avbrytes reaksjonen ved tilsetning av 0,27 ml acetonitril/eddiksyre (100/0,3) og mediene klarnes ved sentrifugering. Analyse av produktprofilen foretas med en 0,2 ml injeksjon av den klare supernatant i HPLC-instrumentet. Separasjonen av radioaktive produkter foretas på en radial PAX CN-kolonne (5 mm I.D., Waters) med et oppløsningsmiddelsystem bestående av acetonitril/H20/eddiksyre (0,1%) med en lineær acetonitril-gradient fra 35% til 70% i løpet av 15 minutter ved en strømningshastighet på 1 ml/minutt. Kvantitativ bestemmelse foretas med en Berthold Radioactivity Monitor forsynt med en innebygget integrator og en 0,2 ml gjennom-strømnings-kyvette under blanding av 2,4 ml/minutt Omnifluor (NEN) med utløpsstrømmen fra kolonnen. Integrasjonsenheter ble for hvert produkt beregnet som prosent av de totale integrasjonsenheter og deretter sammenlignet med gjennom-snittsnivået for kontrollene. Resultatene er uttrykt som "prosent av kontroll" og er inntegnet mot logaritmen av medikamentkonsentrasjonen. IC50-verdiene er anslått ved vurdering av kurvene.

Leukotrien D4 (LTD4)-reseptorforsøket undersøker en forbindelses evne til å konkurrere med radioaktivt merket LTD4 for spesifikke LTD4-reseptorseter på lungemembraner fra marsvin. Ved denne undersøkelse akklimatiseres normale 3-4 uker gamle marsvin under standardbetingelser 3 dager før avlivning. Dyrenes endelige alder: 24-31 dager. Marsvinene bedøves ved et slag i nakken og befris for blod ved å skjære over arteria carotis. Brysthulen åpnes og lungene tas ut, renses i 50 mmol Tris-buffer (pH 7,0) og anbringes i ren buffer. Under denne og etterfølgende operasjoner, holdes alt vev og buffer på is under tilberedningen, og samtlige sentrifugeringer utføres ved 4°C. Bronkial- og bindevev skjæres bort fra lungene. Vevet veies og anbringes i 50 ml polykarbonatrør med et bufferforhold på ca. lg vev/3 ml buffer. Vevet homogeniseres med en Tekmar Tissumizer med full hastighet i 30 sekunder og sentrifugeres i en Sorvall SS-34 rotor ved 3250 rpm. x 15 minutter. Supernatanten sentrifugeres ved 19.000 rpm. x 10 minutter. Den resulterende pellet resuspenderes i buffer med Tissumizer med middels hastighet (posisjon 75) i 10 sekunder. Den nye suspensjonen sentrifugeres igjen ved 19.000 rpm. x 10 minutter. Den resulterende pellet resuspenderes med Tissumizer i langsom hastighet (posisjon 50) i 10 sekunder i 1 ml buffer/g av opprinnelig vevsmengde. Denne sluttsuspensjon omrøres ved 4°C og alikvoter overføres til polypropylenrør og oppbevares ved

-70°C. Følgende tilsettes til et 12 x 75 mm polystyrenrør:

(1) 25 Ml av et av følgende:

A. Dimetylsulfoksyd (for å bestemme totalbinding) B. 1 mikroM LTD4 (for å bestemme ikke-spesifikk

binding)

C. 30 nanoM - 100 mikroM forbindelse i dimetylsulf oksyd (2) 0,025 ml 3H-LTD4 (spesifikk aktivitet 30-60 Ci/mmol) i 50 mM Tris (pH 7,0) + 10 mikroM L-cystein (12.000-15.000 cpm./0,025 ml) (3) 0,2 ml fortynnet membranpreparat (1 mg/ml)

(preparatet fortynnes i 50 mikroM Trisbuffer + MgCl2 slik at det i 200 mikroliter protein oppnås en 10 mikroM MgCl2- konsentrasjon).

Reagensrørene inkuberes ved 25°C i 30 minutter. 4 ml kald Trisbuffer + 10 mikroM MgCl2 tilsettes hvert rør. Innholdet filtreres hurtig gjennom et Whatman GF/C filter ved hjelp av et Yeda-separasjonsapparat. Filteret vaskes 3 x med 4 ml Tris-MgCl2-buffer. Filteret overføres til et scintillasjonsglass. Ultrafluor scintillasjonsvæske tilsettes. Røret lukkes, vibreres og telles i 3 timer. Prosent spesifikk binding beregnes ved bruk av formelen:

% SB = (X - NSB)/(TB - NSB),

hvor X = cpm prøve

NSB = cpm ikke-spesifikk binding

TB = cpm totalbinding

Prosent spesifikk binding avsettes i et diagram som funksjon av konsentrasjonen av testforbindelse. IC50 er den konsentrasjon hvor 50% SB inntrer. Ki beregnes ved å benytte formelen:

Ki = (IC50)/[1 + (L/Kd)],

hvor L = konsentrasjon av tilsatt ligand (mikroM) = cpm tilsatt/cmp av 1 mikroM 3H-LTD4

KD = 1 mikroM (dissosiasjonskonstant)

Humane polymorfonukleære leukocytter benyttes for å måle konkurransen mellom testmolekyler og [3H]-LTB4 for binding til LTB4-reseptorer. Ved denne test isoleres neutrofiler fra heparinisert humant periferblod (vanligvis 100 ml) ved å benytte en Hypaque-Ficoll gradient (densitet 1,095 g/ml). Hanks balanserte saltoppløsning (HBSS) inneholdende

0,1 g/100 ml storfeserum-albumin (HBSS-BSA) benyttes for resuspendering av blodlegemene. En-trinns Hypaque-Ficoll-teknikken fører til neutrofil-populasjoner av høy renhet (større enn 95%). Cellenes levedyktighet bestemmes ved trypanblått-farvestoff-eksklusjon (bør være høyere enn 95%), og den funksjonelle integritet av neutrofilene ble bestemt ved nitroblått-tetrazoliumreduksjon (bør være høyere enn 85% positiv). Testforbindelsene oppløses i dimetylsulfoksyd i en konsentrasjon på 100 mikroM. Disse oppløsningene fortynnes med en faktor på 500 ved bruk av HBSS-BSA. En konsentrasjon på 100 mikroM medikament oppnås ved å overføre den fortynnede prøve til en 0,5 ml alikvot i reagensrøret. Passende seriefortynninger på 1-3 og 1-5 fremstilles og en 0,5 ml alikvot av disse fortynningene tilsettes til inkubasjonsrøret.

[3H]-LTB4 (NEN: spesifikk radioaktivitet, større enn 180 Ci/mmol; 0,005 ml i absolutt etanol) anbringes i

borsilikat-rør (12 x 75 mm). Et volum på 0,5 ml av medikamentoppløsningen (se ovenfor) tilsettes deretter. Bindingsreaksjonen utløses ved å tilsette 0,5 ml iskald neutrofil-suspensjon med en celletetthet på 5 x IO<6> celler/ml, og den fortsettes ved 4°C i 30 minutter. Inkuberingen avsluttes med hurtigfiltrering gjennom et Whatman GF/C glassfilter for å adskille fri og bundet radioaktivt merket ligand. Filterne vaskes 3 ganger med 3 ml iskald HBSS, tørkes, anbringes i 4 ml Ultrafluor og telles. Totalbindingen er definert som det CPM som forekommer på filteret (cell associated) når radioaktivt merket ligand inkuberes med neutrofiler uten forekomst av noe konkurrerende middel. Uspesifikk binding oppnås ved inkubering av celler med radioaktivt merket ligand pluss 1 mikroM ikke-merket LTB4. Spesifikk binding er total binding CPM korrigert for ikke-spesifikk binding CPM. Hvert rør korrigeres for ikke-spesifikk binding. Punktene for halvparten av den maksimale fortrengning av radioaktivt merket ligand fastslås ved grafisk analyse av en halvlogaritmisk kurve over prosent spesifikk binding (uten forekomst av konkurrerende middel) mot konsentrasjon.

For å vurdere forbindelser med formel (I) in vivo, undersøkes de etter den såkalte "PAF lethality assay" metode: Materialer: Mus: CD1 hanner av tilnærmet samme vekt (ca. 26 g), 12 per gruppe.

Bæremiddel for oral medikamentdosering: EES (5% etanol, 5% Emulphor, 90% saltoppløsning). Oppbevares ved romtemperatur.

Medikamenter: For rutinevurdering ved 50 mg/kg, oppløses 20 mg medikament i 4 ml EES ved bruk av ultralyd-bad

eller oppmaling i Ten Broek grinder for å om nødvendig å oppløse medikamentet. Er oppløselighet fremdeles et problem, benyttes medikamentet som en suspensjon.

Bæremiddel for i.v. injeksjon: Saltoppløsning med

2,5 mg/ml storfeserum-albumin (BSA, Sigma #A4378) og 0,05 mg/ml propranolol (Sigma #P0884). Fremstillet friskt hver dag og holdt ved romtemperatur.

Blodplateaktiverende faktor (PAF): En 10 mikroM stamm-oppløsning fremstilles ved å oppløse 1 mg PAF (Calbiochem #429460) i 0,18 ml etanol. Den oppbevares ved -2 0°C og fortynnes med bæremiddel (se ovenfor) anvendelsesdagen. Konsentrasjonen av anvendt PAF kalibreres slik at når 0,1 ml/10 g legemsvekt injiseres, vil det drepe ca. 80% av ubehandlede kontrolldyr. Dette tilsvarer vanligvis ca. 0,028 g/kg (en 1 til 2034 fortynning av stamm-oppløsningen). Oppløsningen fremstilles i glassbeholdere og benyttes med injeksjonssprøyter av glass for å minske overflate-adhesjon av PAF. Den holdes ved romtemperatur.

Positiv kontroll: Phenidone benyttes som 25 mg/kg (dets tilnærmede ED50) •

Metode:

45 minutter før PAF-injeksjon behandles dyrene oralt med medikament under bruk av 0,1 ml/10 g legemsvekt. 35-40 minutter senere anbringes de under en varmelampe for å utvide halevenen for PAF-injeksjon. PAF injiseres i.v. i 0,1 ml/10 g legemsvekt, og død inntrer vanligvis i løpet av 3 0 minutter, sjeldent etter 60 minutter. Resultatene uttrykkes som prosent mortalitet sammenlignet med kontrollene. Siden forsøket synes å være følsomt for endogene katekolaminer (dvs. beta-agonister beskytter musene), benyttes propranolol for å unngå dette eventuelle problem. Det hjelper også om dyrene er akklimatisert til rommet før undersøkelsen, og om støy og temperatur i rommet holdes moderat og konstant. Avstanden til varmelampen må kaliberes for å tillate vasodilatering uten at musene viser tegn til stress. Fasting av dyrene bør unngås.

Variasjoner:

1. Tidspunktet for oral dosering kan endres.

2. Intravenøs medikamentdosering er mulig ved samtidig injeksjon av medikamentet og PAF i det samme volum og bæremiddel som beskrevet ovenfor. For den samtidige injeksjon fremstilles PAF i dobbelt konsentrasjon av den ønskede, i saltoppløsning med BSA og propranolol som ovenfor, og medikamentet tilberedes i dobbelt konsentrasjon av den ønskede, i samme bæremiddel. Like volumer av de to preparater blandes umiddelbart før injeksjon.

Ved bruk for å forhindre eller behandle astma, artritt, psoriasis og gastrointestinale ulcerasjoner i pattedyr, inkludert mennesket, gis en forbindelse med formel (I) i en 5-lipoksygenase-hemmende og/eller leukotrien-reseptor-blokkerende mengde på ca. 0,5-50 mg/kg/dag som en enkelt eller som avdelte daglige doser. Et mer foretrukket doseringsområde er 2-20 mg/kg/dag selv om behandlende lege i enkelte tilfeller vil finne det nødvendig å benytte doser utenfor det videste angitte området. Foretrukket administrasjonsmåte er i alminnelighet den orale, men parenteral administrasjon (f.eks. intramuskulær, intravenøs, intradermal) vil være å foretrekke i spesielle tilfeller, f.eks. når oral absorbsjon er nedsatt som ved sykdom, eller når pasienten er ute av stand til å svelge.

Forbindelsene fremstillet i henhold til oppfinnelsen gis generelt i form av farmasøytiske preparater som omfatter minst én av forbindelsene med formel (I), sammen med et farmasøytisk akseptabelt bære- eller fortynningsmiddel. Slike preparater tilberedes i alminnelighet på konvensjonell måte ved å benytte faste eller flytende bære- eller fortynningsmidler tilpasset den ønskede administrasjonsmåte: for oral administrasjon, i form av tabletter, hårde eller myke gelatinkapsler, suspensjoner, granulater, pulvere og lignende; og for parenteral administrasjon i form av injeksjonsoppløsninger eller -suspensjoner og lignende.

Foreliggende oppfinnelse er illustrert gjennom de etter følgende eksempler, men er ikke begrenset til detaljer i disse.

Eksempel 1

6-( 2- kinolyl) metoksy- 4- kromanon

En blanding av 6-hydroksy-4-kromanon (10,0 g,

0,0609 mol), 2-klormetylkinolin (11,9 g, 0,0670 mol), natriumjodid (10,0 g, 0,0670 mol), kaliumkarbonat (25,3 g, 0,183 mol) og aceton (200 ml) ble tilbakeløpsbehandlet over natten under N2-atmosfære. Etter 17 timer syntes reaksjonsblandingen lysere og TLC-analyse (10% EtOAc/CH2Cl2) indikerte fullstendig omdannelse av utgangsmateriale til et noe mindre polart produkt. Blandingen ble avkjølt, filtrert og filtratet konsentrert i vakuum. Residuet ble tatt opp i etylacetat (400 ml) , vasket med H20 og saltvann, tørket over MgS04 og konsentrert i vakuum til en mørkebrun olje. Rensing på en silikagelkolonne under eluering med 10% etylacetat/CH2Cl2 ga tittelproduktet som et hvitaktige faststoff, 15,3 g (82%), smp. 112-114°C; TLC (1:9 etylacetat:CH2Cl2) Rf 0,30.

Eksempel 2

3- hydroksymetylen- 6-( 2- kinolyl) metoksy- 4- kromanon

Til en oppløsning av tittelproduktet fra det foregående eksempel (7,00 g, 0,0229 mol) og overskudd av etylformiat (35 ml) i toluen (80 ml) ved romtemperatur under argon i løpet av 5 minutter porsjonsvis tilsatt 2,2 g (0,0458 mol) 50% natriumhydrid i mineralolje. Den gulgrønne blanding ble omrørt ved romtemperatur i 5 minutter, etterfulgt av tilsetning av 2 dråper etanol for å utløse reaksjonen. I løpet av 5 minutter ble blandingen rød-orange under gassutvikling ved en svakt eksoterm reaksjon. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, hvoretter TLC (5% CH30H/CH2C12) indikerte fullstendig omdannelse av utgangsmateriale til et mer polart produkt. Reaksjonsblandingen ble helt over i 400 ml isvann, pH justert til 5 med 2N HC1, hvoretter blandingen ble ekstrahert med etylacetat (500 ml). Det organiske lag ble vasket med H20 og saltvann, tørket over MgS04 og konsentrert i vakuum til et pastalignende gult faststoff. Gjentatte utgnidninger med heksaner for å fjerne mineralolje ga foreliggende tittelprodukt i 85% utbytte, TLC (1:19 CH30H:CH2C12) Rf 0,40.

Eksempel 3

3- diazo- 6-( 2- kinolyl) metoksy- 4- kromanon

Til en oppløsning av tittelproduktet fra foregående eksempel (7,60 g, 0,023 mol) og tørr trietylamin (6,4 ml, 0,046 mol) i tørr CH2C12 (100 ml) ble det ved -30°C (tørr-is/acetonbad) i løpet av 20 minutter dråpevis tilsatt en oppløsning av tosylazid (4,5 g, 0,023 mol) i CH2C12 (25 ml). Reaksjonsblandingen fikk gradvis oppvarmes til romtemperatur over natten under omrøring. Etter 18 timer indikerte TLC (20% etylacetat/CH2Cl2) at utgangsmaterialet var helt forsvunnet og at et mindre polart produkt var dannet. Blandingen ble behandlet med IN NaOH (100 ml) og omrørt i 10 minutter. Etter behandling med saltvann, ble lagene separert og det organiske lag fortynnet med 200 ml etylacetat. Metylenklorid ble deretter fjernet i vakuum. Etylacetatresten ble vasket med H20 og saltvann, tørket over MgS04 og konsentrert i vakuum for å gi foreliggende tittelprodukt som et mørkegult faststoff, 6 g (90%); TLC (1:4 etylacetat:CH2C12) Rf 0,27.

Eksempel 4

3- cykloheksyloksy- 6-( 2- kinolyl) metoksy- 4- kromanon

Til en suspensjon av tittelproduktet fra det foregående eksempel (1,50 g, 4,53 mmol) og cykloheksanol (1,7 ml,

16,4 mmol) i tørr toluen (25 ml) ble det ved 70°C tilsatt 5 mg rhodium(II)acetat-dimer. Reaksjonsblandingen utviklet raskt N2 og blandingen ble homogen. TLC-analyse (20% etylacetat/CH2Cl2) indikerte dannelse av et mindre polart produkt og kun spor av utgangsmateriale. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum. Residuet ble tatt opp i etylacetat (100 ml), vasket med H20 og saltvann, tørket over MgS04 og konsentrert i vakuum til en ravfarvet olje. Kromatografi på silikagelkolonne under eluering med 10% etylacetat/CH2Cl2 ga det ønskede produkt som et gult residuum, 0,59 g (32%); TLC (1:4 etylacetat:CH2C12)

Rf 0,68.

IR (KBr) 2940, 1700, 1490 cm"<1>. MS (m/e) 403.1780 (M<+>).

Ved å erstatte cykloheksanol med oktylmerkaptan ble denne fremgangsmåten benyttet for å fremstille 3-oktyltio-6-(2-kinolyl)metoksy-4-kromanon.

Eksempel 5

cis- og trans- 3- cykloheksyloksy- 6-( 2- kinolvl) metoksy- 4-kromanol

Til en oppløsning av tittelproduktet fra det foregående eksempel (580 mg, 1,44 mmol) i metanol (30 ml) ble det ved 0-5°C, tilsatt 56 mg (1,45 mmol) natriumborhydrid. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur under omrøring. Etter 1 time indikerte TLC (20% etylacetat/CH2Cl2) fullstendig omdannelse av utgangsmateriale til to mer polare produkter. Blandingen ble konsentrert i vakuum. Residuet ble tatt opp i etylacetat, vasket med H20 og saltvann, tørket over MgS04 og konsentrert i vakuum til et gulhvitt faststoff. Kromatografi på en silikagelkolonne under eluering med 20% etylacetat/CH2Cl2 førte til et mindre polart cis-tittelprodukt som et gult skum (4 50 mg) og et mer polart trans-tittelprodukt som en lysegul olje (30 mg). Totalutbytte = 82%. Cis-isomeren ble omkrystallisert fra toluen-heksaner for å gi 417 mg gulhvite nåler, smp. 127-130°C, og trans-isomeren ble utgnidd med heksaner for å gi 11 mg av et hvitt faststoff, smp. 63-65°C.

Cis- isomer. IR (KBr) 1500, 2940 cm<-1>. MS (m/e) 405.1922

(M+) .

Analyse beregnet for C25H27N04:

C, 74,05; H, 6,71; N, 3,45%

Funnet: C, 74,07; H, 6,69; N, 3,38%

Trans- isomer. IR (KBr) 1495, 2940 cm<-1>. MS (m/e) 405.1980

(M+) .

Etter samme fremgangsmåte ble 3-oktyltioanalogen fra det foregående eksempel, omdannet til en blanding av cis- og trans-3-oktyltio-6-(2-kinoly1)metoksy-4-kromanol.

Eksempel 6

3-( 1- metyletoksv)- 6-( 2- kinolyl) metoksy- 4- kromanon

Etter fremgangsmåtene i Eksempel 4, ble tittelproduktet fra Eksempel 3 (1,12 g) og isopropylalkohol omdannet til foreliggende kromatograferte tittelprodukt, 1,48 g (81%), smp. 85°C; TLC (1:9 etylacetat: CH2C12) Rf 0,35.

Eksempel 7

Cis- og trans-3-(1-metyletoksy)-6-( 2- kinolvl) metoksv- 4- kromanol

Etter fremgangsmåtene i Eksempel 5, ble tittelproduktet fra det foregående eksempel (1,38 g) omdannet til foreliggende kromatograferte tittelprodukter.

Cis- isomer. 1,19 g (86%), smp. 116-118°C, mindre polar. IR (KBr) 1490 cm<-1> MS (m/e) 365.1360 (M<+>).

Analyse beregnet for C22H23N04:

C, 72,31; H, 6,34; N, 3,83%.

Funnet: C, 71,95; H, 6,01; N, 3,76%.

trans- isomer. 0,09 g, smp. 102-103°C, mer polar.. IR (KBr) 1500 can"<1>. MS (m/e) 365.1360 (M+) .

Eksempel 8

2- butyl- 3, 4- dihydro- 7- metoksy- l( 2H)- naftalenon

Til en -78°C oppløsning av litiumdiisopropylamid [fra 4,37 ml (31,2 mmol) diisopropylamin i 28 ml tetrahydrofuran og 11,9 ml (29,8 mmol) 2,5M n-butyllitium] ble det langsomt (i løpet av 15 minutter) tilsatt en oppløsning av 5,00 g (28,4 mmol) 3,4-dihydro-7-metoksy-l(2H)-naftalenon i 10 ml tetrahydrofuran. Den resulterende reaksjonsblanding ble omrørt i 10 minutter ved -78°C. Kjølebadet ble deretter byttet ut med et 0°C is/vann-bad som umiddelbart ble etterfulgt av hurtig tilsetning av 3,98 ml (35 mmol) n-butyljodid. Heksametylfosforamid (10,4 ml, 60 mmol) ble deretter tilsatt og den resulterende oppløsning omrørt ved 25°C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble tilsatt til en blanding av 200 ml mettet ammoniumklorid og 300 ml eter. Det organiske lag ble fraskilt, vasket med mettet ammoniumklorid (200 ml), mettet natriumklorid (200 ml), tørket over magnesiumsulfat og inndampet til en olje, som ble renset ved kolonnekromatografi på 250 g silikagel under eluering med 5% eter-heksan for å gi 1,6 g (24%) av foreliggende tittelprodukt som en olje.

^■H-NMR (CDC13) delta (ppm) : 0,92 (bt, CH3) , 1,1-2,7 (m, 9H) , 2,87 (m, CH2), 3,80 (OCH3), 7,0 (m, 2ArH) og 7,41 (d, J=2Hz, ArH) .

Eksempel 9

2- butvl- 3. 4- dihvdro- 7- hvdroksy- l( 2H)- naftalenon

En blanding av 19,1 g (82,4 mmol) av tittelproduktet fra det foregående eksempel i 77 ml iseddik og 77 ml konsentrert hydrogenbromidsyre ble kokt under tilbakeløpskjøling under oppsamling av et lite destillat (ca. 30 ml) . Reaksjonsblandingen ble avkjølt, tilsatt til 1 liter iskaldt vann og ekstrahert med tre 200 ml porsjoner eter. De kombinerte eterekstraktene ble vasket med 1 liter vann og 500 ml mettet natriumbikarbonat, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til en olje, som gikk over i fast form ved henstand, for å gi 17,2 g (96%) av foreliggende tittelprodukt, som ble omkrystallisert fra kald eter-heksan, smp. 55-58°C. IR (CHC13) 3352, 3580, 1671 cm-<1>.

^■H-NMR (CDCI3) delta (ppm) : 0,90 (m, CH3) , 1,1-2,7 (m, 9H) , 2,90 (m, CH2), 7,1 (m, 2ArH) og 7,75 (bs, lArH).

Analyse beregnet for C14<H>18<0>2<:>

C, 77,03; H, 8,31%.

Funnet: C, 77,25; H, 8,25%.

Eksempel 10

2- butvl- 3, 4- dihydro- 7-( 2- kinolyl) metoksv- 1( 2H)- naftalenon

En blanding av 4,35 g (20,0 mmol) av tittelproduktet fra det foregående eksempel, 4,27 g (20,0 mmol) 2-klormetylkinolin-hydroklorid, 16,3 g (50 mmol) cesiumkarbonat og 200 mg (0,7 69 mmol) cesiumjodid i 43 ml aceton ble kokt under tilbakeløpskjøling i 21 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, fortynnet med 43 ml eter og filtrert. Filtratet ble inndampet til en olje som ble renset ved kolonnekromatografi på 120 g silikagel under eluering med diklormetan for å gi foreliggende tittelprodukt som en olje (5,55 g). Den rensede olje ble krystallisert ved utgnidning med heksan for å gi 3,22 g (45%) krystallinsk produkt, smp. 49-51°C.

MS (m/e) 359 (M<+>), 303, 142 og 115. IR (CHCI3) 1670, 1600, 1568 cm-1.

^-NMR (CDCI3) delta (ppm): 0,90 (m, CH3) , 1,1-2,7 (m, 9H) , 2,85 (m, CH2), 5,34 (s, 0CH2) og 7,1-8,2 (m, 9ArH).

Analyse beregnet for C24H25N02<:>

C, 80,18; H, 7,01; N, 3,90%.

Funnet: C, 80,44; H, 7,08; N, 3,76%.

Eksempel 11

Cis- og trans-2-butyl-l,2,3,4-tetra-hydro- 7-( 2- kinolvl) metoksy- l- naftol

Til en 0°C oppløsning av 2,00 g (5,57 mmol) av tittelproduktet fra det foregående eksempel i 40 ml metanol ble det tilsatt 1,26 g natriumborhydrid. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 timer ved 0°C og deretter konsentrert på en rotasjonsfordamper. Residuet ble oppløst i en blanding av eter og mettet NaCl. Det organiske lag ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet til en olje som ble renset ved middels trykk væskekromatografi på silikagel under eluering med 1:3 eter:toluen for, i elueringsrekkefølge, å gi 1,0 g (50%) cis-isomer og 770 mg (38%) trans-isomer, begge som oljer. Begge isomerene ble krystallisert fra eter/heksan.

Cis- isomer. Smp. 78,5-80°C. MS (m/e) 361 (M<+>), 342, 286, 143, 142 og 115. IR (CHC13) 3590, 3400, 1609, 1600, 1572 cm"<1>. <1>H-NMR (CDCI3, 300 MHz) delta (ppm): 0,89 (t, J=7Hz, CH3) , 1,2-1.7 (m, 9H), 2,55-2,82 (m, CH2), 4,53 (d, J=4,0Hz, CH), 4,73 (OH), 5,33 (s, CH20), 6,85 (dd, J=8, 2Hz, ArH), 6,98 (m, 2ArH), 7,49 (dd, J=8, 8Hz, ArH), 7,62 (d, J=8Hz, ArH), 7,68 (dd, J=8, 8Hz, ArH), 7,77 (d, J=8Hz, ArH), 8,03 (d, J=8Hz, ArH) og 8,13 (d, J=8Hz, ArH).

Analyse beregnet for C24<H>27N02:

C, 79,74; H, 7,53; N, 3,87%.

Funnet: C, 79,44; H, 7,42; N, 3,81%.

Trans- isomer. Smp. 70-72°C MS (m/e) 361 (M+) , 286, 143, 142 og 115. IR (CHC13) 3580, 3435, 1605, 1600, 1575 cm<-1>. <1>H-NMR (CDCI3, 300 MHz) delta (ppm): 0,87 (t, J=8Hz, CH3), 1,1-1.8 (m, 8H), 1,97 (m, 1H) , 2,66 (m, CH2) , 4,32 (t, J=6,98Hz, CH), 5,33 (s, 0CH2), 6,83 (dd, J=8, 2Hz, ArH), 6,96 (d, J=8Hz, ArH), 7,15 (d, J=2Hz, ArH), 7,49 (dd, J=8, 8Hz, ArH), 7,63 (d, J=8Hz, ArH), 7,66 (dd, J=8, 8Hz, ArH), 7,77 (d, J=8Hz, ArH), 8,03 (d, J=8Hz, ArH) og 8,13 (d, J=8Hz, ArH).

Analyse beregnet for C24<H>27N02:

C, 79,74; H, 7,53; N, 3,87%.

Funnet: C, 79,38; H, 7,42; N, 3,79%.

Eksempel 12

Diastereomere trans-2-butyl-l,2,3,4-tetrahydro-7-( 2- kinolvl) metoksy- l- naftyl R- O- acetylmandelater

Til en 0°C oppløsning av 764 mg (2,12 mmol) av trans-tittelproduktet fra det foregående eksempel, 493 mg

(2,54 mmol) (R)-(-)-O-acetylmandelsyre og 305 mg (2,5 mmol) 4-(N,N-dimetylamino)pyridin i 4 ml diklormetan ble det tilsatt 480 mg (2,32 mmol) dicykloheksylkarbodiimid. Etter 5 minutter fikk reaksjonsblandingen oppvarmes og ble omrørt ved 25°C i 3 timer. Bunnfallet som oppsto ble frafiltrert og filtratet inndampet til en olje som ble renset ved middels trykk væskekromatografi på silikagel under eluering med 25-50% eter-heksan for å gi de diastereoisomere tittelproduktene A og B i elueringsrekkefølge. Hver av disse ble krystallisert fra eter-heksan for å gi 436 mg (39%) diastereomer A og 466 mg (41%) diastereomer B.

Diastereomer A. Smp. 93-94°C. <X>H-NMR (CDC13, 300 MHz) delta (ppm): 0,86 (t, J=7Hz, CH3), 1,1-2,1 (m, 9H), 2,18 (s, CH3CO), 2,66 (m, CH2), 4,98 (AB-mønster, OCH2), 5,75 (d, J=6Hz, CH), 5,88 (s, CH), 6,34 (d, J=2Hz, ArH), 6,77 (dd, J=8, 2Hz, ArH), 6,93 (d, J=8Hz, ArH), 7,1-7,6 (m, 7ArH), 7,71 (dd, J=8, 8Hz, ArH), 7,81 (d, J=8Hz, ArH), 8,07 (d, J=8Hz, ArH) og 8,16 (d, J=8Hz, ArH).

Diastereomer B. Smp. 70-81°C. <1>H-NMR (CDC13, 300 MHz) delta (ppm): 0,72 (t, J=7Hz, CH3), 0,8-1,9 (m, 9H), 2,18 (s, CH3CO), 2,63 (m, CH2), 5,31 (AB-mønster, OCH2), 5,77 (d, J=6Hz, CH), 5,87 (s, CH), 6,85 (dd, J=8, 2Hz, ArH), 6,93 (d, J=2Hz, ArH), 6,95 (d, J=8HZ, ArH), 7,3 (m, 2ArH), 7,45 (m, 2ArH), 7,67 (m, 2ArH), 7,79 (d, J=8Hz, ArH), 8,05 (d, J=8Hz, ArH) og 8,15 (d, J=8Hz, ArH).

Eksempel 13

(-)-trans-2-buty1-1,2,3,4-tetrahydro-7-( 2- kinolyl) metoksv- l- naftol

En blanding av 405 mg (0,75 mmol) diastereomer A fra det foregående eksempel og 832 mg (6,03 mmol) vannfri kaliumkarbonat i 6,25 ml metanol, 6,25 ml tetrahydrofuran og 1,5 ml vann ble omrørt i 15 timer ved 25°C.

kombinerte eterekstraktene ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet til en olje. Oljen ble krystallisert fra eter-heksan for å gi 160 mg (59%) av foreliggende tittelprodukt, smp. 59-61°C.

[alfa]D<20> = -26,3° (CH30H, c=0,001). <1>H-NMR (CDC13,

300 MHz) delta (ppm): 0,89 (t, J=7Hz, CH3), 1,1-2,1 (m, 9H) , 2,68 (m, CH2) , .4,33 (dd, J=6, 6Hz, CH) , 5,36 (s, 0CH2) , 6,8<*>3 (dd, J=8, 2Hz, ArH), -6,97 (d, J=8Hz, ArH), 7,17 (d, J=2Hz, ArH), 7,50 (dd, J=8, 8Hz, ArH), 7,65 (d, J=8Hz, ArH), 7,69 (dd, J=8Hz, ArH), 7,79 (d, J=8Hz, ArH), 8,04 (d, J=8Hz, ArH) og 8,15 (d, J=8Hz, ArH).

Eksempel 14

(+)- trans-2-buty1-1,2,3,4-tetrahydro-7-( 2- kinolyl) metoksy- l- naftol

Etter fremgangsmåten i det foregående eksempel, ble diastereomer B-produktet fra Eksempel 13 (0,46 g) omdannet til foreliggende krystalliserte produkt, 0,13 g (54%), smp. 58-59°C.

[a]D2<0> = +23,6° (CH30H, c=0,001). <1>H-NMR identisk med tilsvarende av (-)-isomeren fra foregående eksempel.

Eksempel 15

2- butvl- 3, 4- dihydro- 7-( 2- pyridyl)- metoksy- l( 2H)- naftalenon

Etter fremgangsmåten i Eksempel 19, ble tittelproduktet fra Eksempel 9 (5,70 g, 34,3 mmol) og 2-pikolylklorid-hydroklorid (5,63 g, 34,3 mmol) omdannet til foreliggende tittelprodukt, 4,37 g (41%), smp. 56-60°C.

MS (m/e) 309 (M<+>), 253, 93 og 92. IR (CHC13) 1677, 1608, 1594, 1573 cm<-1.> ^-NMR (CDC13) delta (ppm): 0,98 (m, CH3) , 1,1-2,7 (m, 9H), 2,96 (m, CH2), 5,25 (s, CH20) , 7,05-7,9 (m, 6ArH) og 8,3 (bd, J=6Hz, ArH).

Analyse beregnet for C20<H>23NO2:

C, 77,64; H, 7,49; N, 4,35%.

Funnet: C, 77,93; H, 7,42; N, 4,50%.

Eksempel 16

Cis- og trans-2-butyl-l,2,3,4-tetra-hydro- 7-( 2- pvridvl) metoksy- l- naftol

Etter fremgangsmåtene i Eksempel 11 ble tittelproduktet fra det foregående eksempel (2,29 g, 7,41 mmol) omdannet til foreliggende tittelprodukter.

Cis- isomer. 0,96 g (42%), smp. 101-103°C; mindre polar. MS (m/e) 311 (M+) , 236, 199, 94, 93 og 92. IR (CHC13) 3592, 3437, 1610, 1594, 1574 cm<-1>. <1>H-NMR (CDC13, 300 MHz) delta (ppm): 0,87 (m, CH3), 1,1-1,9 (m, 9H), 2,5-2,8 (m, CH2), 4,51 (bs, CH), 5,13 (s, CH20), 6,80 (d, J=8Hz, ArH), 6,91 (bs, ArH), 6,97 (bd, J=8Hz, ArH), 7,14 (dd, J=8, 8Hz, ArH), 7,44 (d, J=8Hz, ArH), 7,63 (dd, J=8, 8Hz, ArH) og 8,51 (d, J=5Hz, ArH) .

Analyse beregnet for C20H25NO2:

C, 77,14; H, 8,09; N, 4,50%.

Funnet: C, 77,31; H, 7,94; N, 4,46%.

Trans- isomer. 1,12 g (49%), smp. 62-64°C; mer polar. MS (m/e) 311 (M<+>), 292, 236, 199, 94, 93 og 92. IR (CHC13) 3584, 3414, 1609, 1594, 1574 cm-<1>.

^-NMR (CDC13, 300 MHz) delta (ppm): 0,89 (m, CH3) , 1,1-2,1 (m, 9H) , 2,67 (m, CH2) , 4,32 (bs, CH), 5,15 (s, 0CH2), 6,79 (dd, J=8, 2Hz, ArH), 6,96 (d, J=8Hz, ArH), 7,11 (d, J=2Hz, ArH), 7,17 (dd, J=8, 8Hz, ArH), 7,48 (d, J=8Hz, ArH), 7,66 (dd, J=8, 8Hz, ArH) og 8,53 (d, J=5Hz, ArH).

Eksempel 17

7. 8- dihydro- 7- metvl- 3-( 2- kinolyl) metoksy- 5( 6H)- kinolon

Etter fremgangsmåten i Eksempel 1 ble 7,8-dihydro-3-hydroksy-7-metyl-5(6H)-kinolon og 2-klormetylkinolin omdannet til foreliggende tittelprodukt i 67% utbytte, smp. 141-144°C.

MS (m/e) beregnet: 318.1365; funnet: 318.1325.

Eksempel 18

6(8H)-hydroksymetylen-7-metyl-3-( 2- kinolvl) metoksy- 5( 7H)- kinolon

Etter fremgangsmåten i Eksempel 2 ble tittelproduktet fra Eksempel 61 omdannet til foreliggende tittelprodukt i 99% utbytte; TLC (19:1 CH2C12:etanol) Rf 0,6.

Eksempel 19

6( 8H)- diazo- 7- metyl- 3-( 2- kinolyl) metoksy- 5( 7H)- kinolon

Etter fremgangsmåten i Eksempel 3 ble tittelproduktet fra det foregående eksempel omdannet til foreliggende tittelprodukt i 99% utbytte; TLC (19:1 CH2Cl2:etanol) Rf 0,25.

Eksempel 20

3. 4- dihvdro- 7-( 2- kinolyl) metoksv- l( 2H)- naftalenon

Etter fremgangsmåten i Eksempel 10 ga 5,00 g (30,9 mmol) 7-hydroksy-3,4-dihydro-l(2H)naftalenon og 9,91 g (46,3 mmol) 2-klormetylkinolin-hydroklorid 3,5 g (37%) av

tittelforbindelsen.

MS (m/e) 303 (M+) , 286, 274, 142 og 115.

<1>H-NMR (CDC13, 300 MHz) delta (ppm): 2,08 (m, 2H), 2,60 (t, J=7Hz, CH2) , 2,87 (t, J=6Hz, CH2), 5,39 (s, 0CH2) , 7,16 (d, J=2Hz, ArH), 7,52 (dd, J=8, 8Hz, ArH), 7,6-7,75 (m, 4ArH), 7,79 d, J=8Hz, ArH), 8,07 (d, J=8Hz, ArH) og 8,16 (d, J=8Hz, ArH) .

Eksempel 21

7, 8- dihvdro- 7- metyl- 3-( 2- kinolyl) metoksy- 5( 6H)- kinolon

Etter fremgangsmåten i Eksempel 1 ble 7,8-dihydro-3-hydroksy-7-mety1-5(6H)-kinolon og 2-klormetylkinolin omdannet til foreliggende tittelprodukt i 67% utbytte, smp. 141-144°C.

MS (m/e) beregnet: 318.1365; funnet: 318.1325.

FREMSTILLING 1

4-( 2- cyanoetoksy) anisol

4-metoksyfenol (248 g), KOH (5,6 g) og akrylnitril

(397 ml) ble oppløst i 1 liter t-butanol og oppvarmet under omrøring ved 75°C i 5 timer. Blandingen ble deretter avkjølt til romtemperatur og inndampet i vakuum til et fast residuum, som ble gnidd ut med eter, hvorpå uoppløselig materiale ble frafiltrert. Sistnevnte ble tatt opp i 2 liter etylacetat, vasket i rekkefølge med 1 liter porsjoner av H20, mettet NaHC03 og mettet NaCl, tørket over MgS04 og inndampet på nytt for å gi renset tittelprodukt, 199,4 g, smp. 62-64°C.

FREMSTILLING 2

6- metoksy- 4- kromanon

Tittelproduktet fra det foregående eksempel (199 g) ble blandet med 240 ml H20 og 480 ml konsentrert HC1 og kokt under tilbakeløpskjøling over natten. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og fast materiale frafiltrert. Faststoffene ble tatt opp i 2 liter etylacetat, vasket med 200 ml H20, tørket over MgS04 og inndampet i vakuum for å gi mellomproduktet, 3-(4-metoksyfenoksy)propionsyre, 195 g, smp. 105-107°C. Sistnevnte ble tilsatt til 600 ml varm omrørt polyfosforsyre holdt ved 75°C, hvoretter blandingen ble omrørt i 2 timer. Temperaturen steg til et maksimum på 89°C i løpet av den første halvtime og sank deretter til badtemperaturen, 75°C. Reaksjonen ble avbrutt ved å helle blandingen over i 3,2 liter is og vann, hvorpå blandingen ble helt over i 1,2 liter etylacetat. Det organiske ekstrakt ble vasket med 600 ml porsjoner av H20, mettet NaHC03 og mettet NaCl, tørket over MgS04 og inndampet til 180 g faststoff som ble tatt opp i

400 ml CH2C12, behandlet med aktivkull og inndampet på nytt til tilsvarende mengde faststoff. Sistnevnte ble omkrystallisert fra isopropyleter for å gi renset tittelprodukt, 120 g, smp. 46-48°C, identisk med det kommersielle produkt.

FREMSTILLING 3

6- hydroksy- 4- kromanon

En oppløsning av 3 6 g av produktet fra det foregående eksempel i 290 ml eddiksyre og 290 ml 48% hydrogenbromidsyre ble kokt under tilbakeløpskjøling i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og inndampet i vakuum til et råprodukt som ble fortynnet med vann (6 liter), avkjølt til 0-5°C, hvorpå tittelproduktet ble gjenvunnet ved filtrering, 25,7 g (80%), smp. 133-136°C. Eventuelt kan produktet renses ytterligere ved kromatografi på silikagel ved bruk av etylacetat/heksan som eluent.

FREMSTILLING 4

6- benzyloksy- 4- kromanon

En blanding av 25 g av produktet fra den foregående fremstilling, 26,5 g benzylbromid og 28 g kaliumkarbonat i 150 ml aceton ble kokt under tilbakeløpskjøling over natten. Reaksjonsblandingen ble avkjølt og filtrert for å fjerne kaliumkarbonat. Filtratet ble inndampet og residuet oppløst i etylacetat og vasket med vann. Etylacetatlaget ble tørket over natriumsulfat og inndampet i vakuum for å oppnå råproduktet, som ble renset ved omkrystallisasjon fra metylenklorid/heksan for å gi 29 g tittelprodukt, smp. 107-108°C.

<1>H-NMR (aceton-d6) delta (ppm): 2,7 (t, 2H), 4,4 (t, 2H), 5,08 (s, 2H), 7,2-7,5 (m, 3H).

FREMSTILLING 5

3- hydroksymetvlen- 6- benzvloksy- 4- kromanon

Til en oppløsning av 172,5 g av produktet fra den foregående fremstilling i 1,7 liter toluen som inneholdt 168 ml etylformiat og 3,5 ml etanol ble det porsjonsvis tilsatt 66 g 50% natriumhydrid. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time, deretter helt over i 1,5 liter is og H20 og surgjort til pH 4 med fortynnet saltsyre. Det vandige lag ble ekstrahert med flere porsjoner etylacetat. De organiske lagene ble kombinert, tørket over natriumsulfat og inndampet i vakuuum for å gi råproduktet, som ble utgnidd med heksan for å fjerne hydridoljen. Det resulterende produkt krystalliserte ved henstand, smp. 82-85°C.

FREMSTILLING 6

3- diazo- 6- benzyloksv- 4- kromanon

Til en -10°C oppløsning av 35,3 g av tittelproduktet fra den foregående fremstilling i 250 ml diklormetan som inneholdt 25,2 g trietylamin ble det dråpevis tilsatt en oppløsning av 24,4 g tosylazid i 100 ml diklormetan. Etter fullført tilsetning fikk reaksjonsblandingen oppvarmes til romtemperatur under omrøring over natten. Reaksjonsblandingen ble vasket med vann, tørket over natriumsulfat og inndampet i vakuum for å gi råproduktet, som ble renset ved kolonnekromatografi på silikagel under eluering med diklormetan for å gi 21 g produkt, smp. 100-103°C.

^•H-NMR (CDCI3) delta (ppm): 5,02 (d, J=4, 2H) , 6,7-7,5 (m, 10H) .

FREMSTILLING 7

4- f4- metoksyfenoksy) smørsyre

4-metoksyfenol ble tilsatt til en oppløsning av NaOC2H5, oppnådd ved å løse opp 2,3 g Na i 50 ml etanol. Etter 5 minutter ble gamma-butyrolakton tilsatt og blandingen kokt under tilbakeløpskjøling over natten. Etanolen ble avdestillert og residuet oppvarmet til 155°C over natten, deretter avkjølt, fortynnet med vann og surgjort til pH 3 med fortynnet saltsyre. Produktet ble oppsamlet ved filtrering, 19,5 g, smp. 103-104°C.

FREMSTILLING 8

3, 4- dihydro- 7- metoksy- l- benzoksepin- 5( 2H)- on Produktet fra den foregående fremstilling, 34 g, ble oppløst i 3 00 ml polyfosforsyre og oppvarmet til 100°C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, helt over i vann og ekstrahert med eter for å gi råproduktet. Det ble renset ved destillasjon, kp. 100°C/0,5 mm.

FREMSTILLING 9

3- brom- 6- metoksy- 4- kinolon

Til en oppløsning av 6-metoksy-4-kromanon (35 g) i etyleter (1,6 liter) ved 5-10°C, ble det i løpet av 30 minutter dråpevis tilsatt 10,6 ml brom. Blandingen ble omrørt ved 5-10°C i 3 0 minutter og fikk deretter oppvarmes til romtemperatur. Etter 2 timer viste TLC (CH2C12) dannelse av mindre polare produkter og at kun spor av utgangsmateriale var tilbake. Reaksjonsblandingen ble vasket med vann (1 liter), mettet NaHC03 (500 ml) og saltvann (500 ml), tørket over MgS04 og konsentrert i vakuum til et gult faststoff. Råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi (flash column chromatography) på

2,4 kg fin silikagel under eluering med et gradientsystem som besto av 3:1 heksaner/diklormetan etterfulgt av 2:1 heksaner/diklormetan og tilslutt 30% heksaner/diklormetan. Dette førte til tittelproduktet som et gult faststoff i 80% utbytte.

FREMSTILLING 10 l- amino- 5- metylcykloheks- l- en- 3- on 5-metyl-l,3-cykloheksandion (40 g, 0,32 mol) ble oppløst i 500 ml benzen ved 70°C. Oppløsningen ble kokt under tilbakeløpskjøling i 2 timer, hvorunder NH3 ble boblet gjennom reaksjonsblandingen, og det dannede H20 oppsamlet i en Dean-Stark-felle. Blandingen ble deretter avkjølt til 0°C og tittelproduktet gjenvunnet ved filtrering, 39,8 g, smp. 165^ 169°C.

^-H-NMR (DMS0-d6) delta (ppm): 0,98 (s, 3H) , 1,6-1,88 (2H) , 2,14-2,38 (2H), 3,14-3,6 (1H), 4,93 (s, 1H), 6,2-7,2 (m, 2H).

FREMSTILLING 11

7, 8- dihydro- 7- metvl- 3- nitro- 5( 6H)- kinolon Natrium-nitromalonaldehyd (Org. Synth. Coll., Vol. 4, p. 844; 42,4 g, 0,269 mol) ble oppløst i 200 ml dimetylformamid og den resulterende oppløsning tørket over molekylsikt (4Å), gjenvunnet ved filtrering og vasket med 100 ml av det samme oppløsningsmiddel. Kombinasjonen av filtrat og vaskevæske ble tilsatt pyridin (91 ml, 89 g, 1,13 mol) og blandingen avkjølt til -5°C. Tosylklorid (53 g, 0,277 mol) i 200 ml dimetylformamid ble dråpevis tilsatt mens temperaturen ble holdt ved -5 til -8°C, hvoretter reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur. Tittelproduktet fra den foregående fremstilling (33,6 g, 0,270 mol) ble oppløst ved oppvarming i 200 ml dimetylformamid og tilsatt i en jevn strøm til reaksjonsblandingen, som deretter ble omrørt i 18 timer ved romtemperatur. Den ble deretter helt over i 2 liter is og vann og ekstrahert 2x1 liter etylacetat. De organiske lagene ble kombinert, tørket over MgS04 og inndampet for å gi foreliggende tittelprodukt, 33 g (61%), smp. 64-67°C.

FREMSTILLING 12

3- amino- 7. 8- dihvdro- 7- metyl- 5( 6H) kinolon Tittelproduktet fra den foregående fremstilling (27 g) ble anbragt i en 250 ml Parr-beholder med 830 ml absolutt etanol og 9,0 g 10% Pd/C. Blandingen ble deretter ristet i et Parr-apparat under 3,5 kg/cm<2> H2 i 2 timer ved romtemperatur. Katalysatoren ble gjenvunnet ved filtrering over kiselgur og filtratet konsentrert til tørrhet. Det resulterende brune faststoff ble hurtigkromatografert ved først å løses opp i CH3OH, tilsette 50 ml tørr 32-63 mikron silikagel og konsentrere til tørrhet. Det resulterende materiale ble deretter anbragt på en 30 cm x 15 cm kolonne av frisk silikagel som var våtpakket med 1% trietylamin i 19:1 CH2C12:isopropanol. Kolonnen ble eluert med det samme oppløsningsmiddelsystem. De midlere produktholdige fraksjoner ble kombinert og inndampet for å gi foreliggende tittelprodukt, MS (m/e) beregnet: 176.0950, funnet: 176.0944; TLC (19:1 CH2C12:C2H50H) Rf 0,32.

FREMSTILLING 13

7. 8- dihydro- 7- metvl- 5( 6H)- kinolon- 6- diazonium heksafluorfosfat

Tittelproduktet fra den foregående fremstilling (15,26 g) ble ved romtemperatur anbragt i en 500 ml 3-halset kolbe forsynt med en mekanisk rører, dråpetrakt og lufterør anbragt mot bakveggen av avtrekket. Deretter ble 6,93 ml iseddik tilsatt. 159 ml 3,48N HC1 ble deretter tilsatt på en gang, hvorved reaksjonsblandingen gikk over i en klar dyprød opp-løsning. Oppløsningen ble deretter avkjølt til 0°C, hvorunder noe faststoff utfeltes fra oppløsningen. Til denne oppslemming, fremdeles ved 0°C, ble det deretter dråpevis i løpet av 5-10 minutter tilsatt 5,98 g NaN02 i 35 ml H20 og den resulterende blandingen omrørt ved 0°C i 30 miutter. Mens temperaturen fremdeles ble holdt ved 0°C ble 15,24 ml HPF6 (60 vektprosent i H20) tilsatt i løpet av 5 minutter. Det dannet seg umiddelbart bunnfall. Kraftig omrøring ble fortsatt i 10-15 minutter etter fullført tilsetning. Det resulterende faststoff ble frafiltrert, vasket med 2 x 25 ml kald H20, 2 x 25 ml eter og deretter tørket under høyvakuum over natten over P205 for å gi 25,62 g (89%) av foreliggende tittelprodukt, smp. 175-176,5°C.

FREMSTILLING 14

7, 8- dihvdro- 3- hydroksy- 7- metyl- 5( 6H)- kinolon Tittelproduktet fra det foregående eksempel (25,62 g) ble tilsatt i 0,5 g porsjoner til 500 ml kokende 5% H2S04 i løpet av et tidsrom (2,5 timer i dette tilfelle) som hindret for sterk skumming som følge av N2-utvikling. Reaksjonsblandingen ble kokt under tilbakeløpskjøling i ytterligere 40 minutter, deretter avkjølt til 0°C og justert til pH 7 med 6N NaOH

(160 ml nødvendig i dette tilfelle). Reaksjonsblandingen ble ekstrahert 3 x 25 ml etylacetat. Under den første ekstraksjon ble emulsjonen brutt ved filtrering over kiselgur. De organiske ekstraktene ble kombinert, tørket over MgS04, inndampet til tørrhet og residuet oppløst i CH30H, oppslemmet med silikagel, inndampet og hurtigkromatografert som i det foregående eksempel ved bruk av 19:1 CH2C12:isopropanol som eluent for å gi foreliggende tittelprodukt, 9,2 g (67%), smp. 210,5-212°C.

FREMSTILLING 15

3- benzyloksy- 7, 8- dihydro- 7- metyl- 5( 6H )- kinolon

Etter fremgangsmåten i Fremstilling 4 ble produktet fra den foregående fremstilling omdannet til foreliggende tittelprodukt i 78% utbytte, smp. 80,5-81,5°C

MS (m/e) beregnet: 267.1259, funnet: 267.1261.

FREMSTILLING 16

2- brom- 3, 4- dihydro- 7- metoksy- l( 2H)- naftalenon

Til en 10°C oppløsning av 25 g (0,142 mol) 7-metoksy-3,4-dihydro-1(2H)-naftalenon i l liter eter ble det dråpevis (mens reaksjonstemperaturen ble holdt ved ca. 10°C) tilsatt 37,9 g (0,237 mol) brom. Reaksjonsoppløsningen ble konsentrert på en rotasjonsfordamper og residuet krystallisert fra eter for å gi 31,6 g (87%) av foreliggende tittelforbindelse, smp. 79-80°C.

MS (m/e) 256 og 254 (M+) , 174, 173, 148, 131, 120, 115 og 103. IR (CHC13) 1680, 1610 cm<-1>.

<X>H-NMR (CDCI3) delta (ppm): 2,2-2,7 (m, 2H) , 2,9-3,5 (m, 2H) , 3,95 (s, OCH3), 4,78 (t, J=4Hz, CHBr), 7,0-7,4 (m, 2ArH) og 7,58 (bs, ArH).

Analyse beregnet for C11H11Br02 • 1/2 H20:

C, 50,89; H, 4,46%.

Funnet: C, 50,71; H, 4,36%.

FREMSTILLING 17

6- benzyloksy- 3- metylen- 4- kromanon

En oppløsning av 9,2 g 6-benzyloksy-4-kromanon, dimetyl-amin-hydroklorid og 1,3 g paraformaldehyd i 100 ml eddiksyre ble oppvarmet på et dampbad i 5 timer. Flyktige stoffer ble inndampet vakuum og residuet renset på silikagel under eluering med CH2C12 for å gi 3,7 g produkt, Rf (CH2C12) = 0,5. <1>H-NMR (CDCI3) delta (ppm): 4,95 (s, 2H), 5,05 (s, 2H), 5,55 (s, 1H), 6,30 (s, 1H), 6,80-7,60 (m, 8H).

FREMSTILLING 18

3-brom-2-(brommetyl)-6-metyl pyridin

og

3- brom- 6-( brommetyl)- 2- metvl pyridin

Til en 2 5 ml rundkolbe forsynt med en magnetrørerstav og kjøler ble det under inert atmosfære tilsatt 1,4 g (7,35 mmol) 3-brom-2,6-lutidin, 1,21 g (6,77 mmol) N-bromsuccinimid,

4,5 ml karbon-tetraklorid og 10 mg (0,04 mmol)

benzoylperoksyd. Den resulterende blanding ble tilbakeløpsbehandlet over natten. TLC indikerte på dette tidspunkt at det fremdeles var utgangsmateriale tilstede. Derfor ble 0,7 g (3,9 mmol) N-bromsuccinimid tilsatt og reaksjonsblandingen tilbakeløpsbehandlet i ytterligere 4 timer. Bunnfallet ble frafiltrert og vasket 2 x 50 ml CC14 (varm). Filtratet ble konsentrert til en olje, hvorpå råproduktet ble renset ved hurtigkromatografi på 200 g silikagel med 3:1 heksan:CH2Cl2 som eluent for å gi de to tittelforbindelser, 218 mg (11%) utbytte av 2-

(brommetyl)derivatet og 285 mg (14%) utbytte av 6-(brommetyl)-derivatet, TLC (3:1 heksan:CH2C12) Rf henholdsvis 0,07 og 0,13.

2-(brommetyl)-derivat.

<1>H-NMR (DMSO-d6) delta (ppm): 7,99 (d, J=7,8Hz, 1H), 7,19 (d, J=7,8Hz, 1H), 4,71 (s, 2H), 2,46 (s, 3H).

6-(brommetyl)-derivat.

<1>H-NMR (DMS0-d6) delta (ppm): 8,00 (d, J=7,8Hz, 1H), 7,32 (d, J=7,8HZ, 1H), 4,63 (s, 2H), 2,56 (s, 3H).

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av en racemisk eller optisk aktiv, terapeutisk aktiv forbindelse med struktur f ormelen

hvor

X er CH2 eller 0; XI er CH2 eller 0,

med det forbehold at X og X<1> ikke begge er CH2;

Y og Y<1> sammen danner en karbonylgruppe, eller om Y og Y<1> tas hver for seg, Y er hydrogen og Y<1> er hydroksy;

R er 2-, 3- eller 4-pyridyl eller 2-, 3- eller 4-kinolyl;

R<1> er (Cj.gJ-alkyl eller (C3_8)-cykloalkyl ;

et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav; eller et farmasøytisk akseptabelt kationisk salt når forbindelsen inneholder en karboksygruppe;

karakterisert veda) omsetning av en forbindelse med formelen

med en forbindelse med formelen

hvor X<2> er en nukleofil utskiftbar gruppe, i nærvær av en base; eller b) når Y og Y<1> sammen danner en karbonylgruppe og X<1> er 0,

omsetning av en forbindelse med formelen

med en forbindelse med formelen

i nærvær av rhodium(II)acetat-dimer;

og eventuelt,

når Y og Y<1> tas hver for seg og Y er hydrogen og Y<1> er hydroksy, reduksjon av en forut dannet forbindelse med formel (I), hvor Y og Y<1> sammen danner en karbonylgruppe; og/eller omdannelse av en forut dannet forbindelse med formel (I) til et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt.