NO176135B - Forsegling for avtetting av en beholdermunning - Google Patents

Abstract

Innerforseglingsforing (14) for beholdere, og innrettet for å kunne fjernes i sin helhet fra munningen på en beholder (13) uten å revne. Innerforseglingsforingen er fastklebet til beholdernunningen, og et parti (18) av foringens ytterkant. overdekker yttersiden av beholdermunningen. En trekkhempe (15). er utformet i ett med innerforseglingsforingen og i skjæringspunktene mellom trekkhempen og det sirkulære foringsparti er det anordnet utskjæringer (16, 17) i foringens sirkulære ytterkant. Utskjæringene kan være bueformet og av en dybde som tilnærmelsesvis er lik bredden av innerforseglingsforingens overhengsparti, slik at når det trekkes i hempen, vil innerforseglingen fjernes fra beholdermunningen langs en bue som tilnærmelsesvis er lik bredden av trekkhempen og lengden av utskjæringene, innen foringens overhengsparti løftes fra beholdermunningen.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en forsegling for avtetting av en beholdermunning og med en trekkhempe utformet i ett med forseglingens sirkelformete omkretsparti, idet omkretspartiet har en tetningsflate. En forsegling av denne art er f.eks. vist i US 4 605 136.

Små glasskrukker er som oftest utstyrt med et skrulokk med en innerforsegling som er fastlimt langs hele ytterperife-rien av beholdermunningen. Innerforseglingen danner et sper-res j ikt mot oksygen og fuktighet og tjener ofte som vakuumfor-segling for visse produkter, såsom kaffe. Innerforseglingen fjernes ved å dra i en trekkhempe som er utformet i ett med innerforseglingen og rager utad fra forseglingens sirkulære ytterkant. Når relativt tynne, laminerte sjikt benyttes for å forsegle krukker med vide munninger, kan det imidlertid ganske ofte forekomme at forseglingen ikke lettvint kan fjernes fullstendig, fordi den rives istykker. Dette kan skyldes små rift eller hakk i kantene av trekkhempen eller beskadigelse av hem-pens hjørner p.g.a. en overhengende del av forseglingen som strekker seg utover et parti av beholdermunningens ytterside. Strekkspenningen som oppstår i den tynne laminatforsegling når trekkhempen gripes for å fjerne innerforseglingen, kan også medføre sønderriving. Selv om tykkere laminatforseglinger vil kunne tåle større strekkspenning uten at innerforseglingen sønderrives, vil det foretrekkes å benytte forseglinger med en tykkelse av 0,08 - 0,13 mm. Anvendelsen av tykkere laminater som innerforsegling vil heller ikke nødvendigvis forhindre at foreseglingen rives istykker grunnet rift eller hakk i trekk-hempekantene.

Innerforseglinger kan tilvirkes av et laminat av en polyesterfilm som vil gi innerforseglingen styrke, en folie som skal beskytte mot fuktighet, og papir eller liknende materiale som underlag for laminatet. Innerforseglingen utstanses fra et laminatsjikt i en totrinns-prosess. Trekkhempen utstanses først og ombrettes for å ligge innenfor innerforseglingens ytterperiferi. Under det andre prosesstrinn utstanses samtidig såvel den sirkulære innerforsegling som en trekartongforing. En andre, sirkulær utstansing av innerforseglingen kan forårsake rift eller hakk i skjæringspunktene mellom trekkhempen og innerforseglingens sirkulære del. Trekartongforingen og innerforseglingen tvinges deretter inn i beholderens skrulokk under en gripevulst i dette, idet innerforseglingen og trekartongforingen samtidig oppvarmes slik at vokslaget på trekartongforingen smelter og forsegler mot innerforingen. Oversiden av beholdermunningen påføres deretter lim, og skrulokket fastskrues i inngrep med beholderen, hvorved innerforseglingen fastlimes til hele oversiden av beholdermunningen. Grunnet trykket som overføres til skrulokket når dette fastskrues på beholderen, blir trekartongforingen sammenpresset. Diameteren av innerforseglingen er litt større enn ytterdiameteren av beholdermunningen, og som følge av sammenpressing av trekartongen vil ytterkanten av innerforseglingen overdekke den annen side av beholdermunningen, og avtette mot denne. Når ytterkanten av innerforingen trekkes nedad rundt beholderens ytre sideflate, kan det oppstå rift eller hakk mellom trekkhempens ytterkanter og innerforseglingens sirkulære ytterkant.

Ved bruk avskrues beholderlokket, for at vokslaget på trekartongforingen skal løsnes fra innerforseglingen som er fastlimt til beholdermunningen. Trekkhempen på innerforseglingen gripes deretter og trekkes opppad, for å løsne innerforseglingen fra beholdermunningen. Som tidligere nevnt er det sannsynlig, at det i sonen mellom overhenget og trekkhempen, er dannet et hakk eller en rift i innerforseglingen under utstansingsprosessen eller fordi det overhengende parti av innerforseglingens sirkulære ytterkant har beskadiget kantene av trekkhempen. Når trekkhempen løftes kan følgelig innerforseglingen revne og derfor ikke løftes opp i sin helhet i ett stykke fra beholdermunningen.

Sønderriving av en beholders innerforsegling ved åpning av beholderen er et særlig problem i forbindelse med store beholdere med vid munning. Vanskeligheten kan imidlertid av-hjelpes ved at innerforseglingen forsynes med perforerte partier i sin sirkulære ytterkant. Disse perforerte partier anordnes umiddelbart ved hver sidekant av trekkhempen og har en dybde som stort sett tilsvarer bredden av forseglingens overhengsparti. De perforerte partier kan være bredere enn forseglingens overhengsparti, forutsatt at beholderens vakuum-tette forsegling opprettholdes ubrutt. De perforete partier er fortrinnsvis bueformet for å unngå skarpe hjørner som kan danne svakhetssoner hvori rifter kan oppstå.

De perforerte soner umiddelbart ved trekkhempen muliggjør fjerning av innerforseglingen med overhengspartiet når hempen trekkes oppad, uten sønderriving av innerforseglingen. Ved å trekkes oppad vil trekkhempen innledningsvis fjerne innerforseglingen fra oversiden av beholdermunningen, uten også i begynnelsen å måtte trekke overhengspartiet oppad, slik til-fellet er med innerforseglinger uten perforerte soner. Som tidligere nevnt, vil det i slike innerforseglinger uten perforerte soner oppstå ekstra strekkspenning i hempen som trekkes oppad, fordi både hempen og innerforseglingens overhengende ytterkant borttrekkes samtidig fra beholderens overside. Innerforseglingen opprives i skjæringspunktet mellom trekkhempen og innerforseglingens overhengsparti. Dette unngås ved at forseglingens ytterkant ved trekkhempen forsynes med bueformete utskjæringer, slik at innerforseglingens overhengsparti bare strekker seg til et punkt i avstand fra trekkhempen på begge sider av denne. Strekkraften som kreves i innerforseglingen for å løsgjøre forseglingen fra beholderens overside og for å løfte forseglingens overhengsparti, fordeles derfor over hele bredden av utskjæringene og over hele bredden av trekkhempen. Dette gjør det mulig å fjerne innerforseglingen fullstendig uten at denne revner.

Det er et hovedformål med oppfinnelsen å frembringe en innerforsegling for en beholder, som kan fjernes fullstendig fra beholdermunningen uten å revne.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved at trekkhempen er forbundet med omkretspartiet via en bueformet utskjæring ved hver ytterkant av trekkhempen. Ved en fordelaktig utføringsform av forseglingen er utskjæringene ført mot et overhengsparti som strekker seg rundt omkretspartiet for avtetting av forseglingen rundt beholdermunningens sideflate, og bredden av overhengspartiet er fortrinnsvis stort sett lik maksimumsdybden av utskjæringene.

Andre formål og fortrinn ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse i tilknytning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et perspektivriss av en beholder med liten munning, samt et beholderlokk som er fjernet fra beholderen for å vise en innerforsegling uten perforete soner, som er plassert over beholdermunningen, Fig. 2 viser et planriss av en beholder med vid munning som er utstyrt med en innerforsegling med perforerte soner Fig. 3 viser et sideriss av en beholder hvor beholdermunningen er avtettet med innerforseglingen ifølge fig. 2, Fig. 4 viser et snitt langs linje 4-4 i fig. 1 av beholder lokket , Fig. 5 viser et forstørret snitt av et parti av beholderlokket ifølge fig. 4, Fig. 6 viser et delsnitt langs linjen 6-6 i fig. 4 av beholderlokket.

Det er i fig. 1 vist en beholder 1 med liten munning og forsynt med gjenger 2 ved beholdermunningen for fastholding av et skrulokk 6. En innerforsegling 3 er utformet i ett med en trekkhempe 4. Innerforseglingen som er fastlimt til oversiden av beholdermunningen er, som vist i fig. l, utstyrt med en overhengssvulst 5 som rager litt ut over ytterkanten av behol-deroversiden og nedad rundt beholdermunningens ytterside. Innerforseglingen kan bestå av et laminat f.eks. av mylar som vil gi laminatet tilstrekkelig styrke, et foliemateriale som vil tjene som fuktsperre og papir eller liknende materiale som underlag. Laminatet kan være av hvilken som helst kombinasjon av polyester eller polypropylenfilmer med folie, slik at laminatet vil danne en egnet oksygen- og fuktsperre for beholderen. Innerforseglingslaminatet bør fortrinnsvis ha en tykkelse av 0,08 - 0,13 mm. Som vist i fig. 4, omfatter beholderlokket 6 en topp-plate 7 som går over i en perifer sidevegg 8 med innergjenger 9 som skal bringes i inngrep med gjengene 2 på yttersiden av beholdermunningen. Ifølge fig. 4 og 5 er lokket 6 også utstyrt med et par innerribber 10 som strekker seg rundt en større del av innersiden av lokkets sidevegg 8 i avstand fra lokkets topp-plate 7. Som vist i fig. 6, er et antall gripevulster 11 utformet i ett med lokksideveggen 8 og plassert mellom ribbene 10 og lokkets topp-plate 7 og anordnet perpendikulært i forhold til ribbene 10, som vist i fig. 5.

En trekartongforing 12 er anbrakt i lokket 6 og fasthol-des i stilling i dette mellom innerribbene 10 ved hjelp av gripevulstene 11 som fastholder ytterkanten av trekartongforingen 12.

Under monteringen tilvirkes innerforseglingen 3 av et laminert filmsjikt i en totrinns-prosess. Trekkhempen 4 utstanses først og ombrettes samtidig, for å plasseres innenfor innerforseglingens omkrets. Deretter utstanses innerforseglingen samtidig med den sirkulære trekartongforing 12 ved hjelp av en sirkelformet stanse. Innerforseglingen og tre-kartongf oringen inntvinges i lokket 6 under ribbene 10. Tre-kartongf oringen har et voksbelegg på den side som ligger an mot innerforseglingen 3, og dette voksbelegg oppvarmes når trekartongforingen og innerforseglingen tvinges inn i lokket, slik at foringen 12 og innerforseglingen 3 sammenføyes med vokset.

Beholderen 1 fylles med det angjeldende produkt og oversiden av beholdermunningen dekkes med lim, slik at når lokket 6 skrues på beholderen, vil innerforseglingen fastlimes til oversiden av beholdermunningen. Lokket nedskrues på beholderen, til trekartongforingen 12 rundt beholderen er sammenpresset 10 - 15 %. Sammenpressingen av trekartongforingen 12 med-fører at innerforseglingens ytterkant avtetter rundt yttersiden av beholdermunningen, som vist ved 5 i fig. 1.

Når beholderen skal åpnes, avskrues lokket 6. Innerforseglingen 3 er fastlimt til munningen av beholderen 1, og trekartongforingen 12 som gjennom vokslaget er festet til innerforseglingen 3, forhindres i å dreie p.g.a. den opprette-te kontakt mellom trekartongforingen 12 og gripevulstene 11. Når dekselet dreies, vil følgelig voksforseglingen mellom trekartongforingen og innerforseglingen brytes og trekartongforingen tilbakeholdes i lokket når dette fjernes. Trekkhempen 4 kan deretter gripes og trekkes oppad for å åpne beholderen. Når innerforseglinger som vist i fig. 1, benyttes ved store beholdere med vid munning, kan innerforseglingen revne når beholderen åpnes.

Planrisset i fig. 2 viser en krukke 13 med vid munning og med innerforsegling 14 som er forsynt med perforerte soner som skal forhindre at innerforseglingen revner idet den fjernes fra beholderen. Det bør bemerkes at det i tilgrensning til innerforseglingens trekkhempe 15 er anordnet bueformete ut-snitt 16 og 17 i ytterkanten av innerforseglingens sirkulære parti umiddelbart på hver side av trekkhempen 15. Fig. 2 og 3 viser at dybden av utskjæringene 16 og 17 tilnærmelsesvis er lik bredden av innerforseglingsoverhenget 18. Dybden av utskjæringene 16 og 17 kan imidlertid være større enn bredden av innerforseglingsoverhenget 18, forutsatt at beholderforseglin-gen opprettholdes ubrutt. Underkanten av beholdermunningen er i fig. 2 vist med en brutt sirkellinje. Det fremgår at beholdermunningen har betydelig større diameter enn innerforings-overhenget 18.

Innerforseglingen 14 er fastgjort til munningen av beholderen 13 på samme måte som beskrevet i forbindelse med innerforingen ifølge fig. 1. Det fremgår imidlertid, at når beholderlokket fjernes og trekkhempen 15 løftes for å fjerne innerforingen, vil trekkhempen først løsne forseglingen fra beholderens overside umiddelbart ved trekkhempen 15 og deretter løsne forseglingen fra beholdertoppen langs utskjæringene 16 og 17. Utskjæringene 16 og 17 vil følgelig minske flatestør-relsen og motstanden som må overvinnes under den innledende trekking. Etter at innerforingen 14 er løsnet fra beholdermunningen i den fulle bredde av trekkhempen 15 og den fulle leng-de av utskjæringene 16 og 17, blir innerforingens overhengs-kantparti 18 løftet mens innerforingen løsnes ytterligere fra beholdermunningen. P.g.a. innerforingens utskjæringer 16 og .

17 vil et betydelig større flateparti av innerforingen strekk-påvirkes, når forseglingens overhengsparti borttrekkes. Sann-synligheten for at innerforingen skal revne under fjerningen fra beholdertoppen er derved praktisk talt eliminert.

Utskjæringene kan eksempelvis ha hvilken som helst ønsket form men er fortrinnsvis uten skarpe hjørner som vil kunne rive opp innerforseglingen. Som tidligere nevnt kan innerforseglingen bestå av et laminat eller enkelt materiale som er egnet for bruk som fukt- og luftsperresjikt.

Claims (3)

1. Forsegling for avtetting av en beholdermunning og med en trekkhempe (15) utformet i ett med forseglingens (14) sirkelformete omkretsparti, idet omkretspartiet har en tetningsflå-te, karakterisert ved at trekkhempen (15) er forbundet med omkretspartiet via en bueformet utskjæring (16, 17) ved hver ytterkant av trekkhempen.

2. Forsegling ifølge krav 1, karakterisert ved at utskjæringene (16, 17) er ført mot et overhengsparti (18) som strekker seg rundt omkretspartiet for avtetting av forseglingen rundt beholdermunningens sideflate.

3. Forsegling ifølge krav 2, karakterisert ved at bredden av overhengspartiet (18) er stort sett lik maksimumsdybden av utskjæringene (16, 17).