NO175751B - Stativ av ved hjelp av et forbindelsesorgan lösbart med hverandre forbindbare profilstenger - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et stativ av den i innledningen til patentkrav 1 angitte type.

Det dreier seg om å forbinde profilstenger med hverandre for dannelse av et stativ, under utnyttelse av et forbindelsesorgan. Forbindelsesorganet samles til en formontert enhet og har en eksenterbolt hvis bolthode normalt rager ut fra den ene sideveggen i et hus, under påvirkning av en fjærbelastning på en plate som avstøtter seg mot en eksenterskive. Bolthodet kan imidlertid trykkes aksialt inn i huset som en trykknapp, mot f jaerbelastningen, for derved å kunne montere/- demontere forbindelsesorganet i hulrommet. Profilstangens profilvegg har en passende tverrboring, hvori bolthodet kan sneppe inn under monteringen, under påvirkning av platens fjærbelastning. Demonteringen av organet fra profilstangen skjer analogt, i omvendt rekkefølge. Eksenterbolten har altså den ytterligere funksjon at den muliggjør en bekvem og rask "trykknappmontering" av det ferdige organ i profilstangen. Bolthodet til det på denne måten monterte organ er tilgjengelig gjennom profilstangens tverrboring og kan benyttes som dreiehåndtak for eksenterbolten, for derved via eksenterskiven å kunne overføre den profilerte plate mellom en frigjørende utskjøvet stilling og en forbindende innskjøvet stilling.

Det kjente stativ med et forbindelsesorgan av denne type (DE-PS 31 53 232) har vist seg egnet, men i praksis har det vært uttrykt ønske om en bedre sammenkopling av profilstengene og en mer sikker plassering av det monterte organ i profilstangen. Det kjente forbindelsesorgan har bare en profilert plate med krok og har riktignok medført den store fordel som ligger i den nevnte trykknapp-montering ved hjelp av eksenterbolten, men kroken kan i platens innskjøvne stilling bare gripe bak den ene av de på begge sider av sporet utformede sporvegger. Det betyr at man bare har en ensidig kopling mellom de to prof ilstenger. Platens f jær-belastning tilveiebringes av en med platen i ett utført og derfra avbøyet strimmel og virker i området til det ytre plateendestykke, for derved å trykke den for den senere tverrbevegelse av kroken virkende skråflate på platen mot det i huset utformede berøringssted. Den mot den motliggende innerende av platen og via dens anleggsflate mot eksenterbolten utøvede fjærkraft utgjør derfor bare en delkraft og fører under monteringen til en utilfredsstillende innsnepp-ingsstilling for bolthodet i profilstangens tverrboring.

Et forbindelsesorgan av en annen type (DE-PS 22 39 370 ) innbefatter to plater anordnet ved siden av hverandre i et hus, idet disse plater beveges samtidig mellom utskjøvet og innskjøvet tilstand ved hjelp av en felles eksenterbolt. Selv om de to plater berører hverandre med sine ytre endestykker, så får man en stor byggebredde som følge av at krokene og skråflåtene summerer seg. De to plater har riktignok motsatt rettede kroker, hvormed de kan gripe bak de to sporvegger, men det er ikke sørget for eller muliggjort en trykknapp-montering av forbindelsesorganet ved hjelp av eksenteret. En overføring av disse tiltak til stativ med forbindelsesorgan av den i krav l's innledning angitte type anses for umulig, fordi de med de to kroker forsynte ytre endestykker på de to plater krever en innbyrdes motsatt fjærbelastning, for å holde platene mot hverandre såvel som i kontakt med en mellom deres to skråflater liggende tapp, som tjener som felles berøringssted.

Hensikten med oppfinnelsen er å videreutvikle et stativ av den i innledningen til patentkrav 1 angitte type slik at det oppnås en bedret sammenkopling eller forbindelse mellom profilstengene, med en høy fastholdingskraft, samtidig som det muliggjøres en pålitelig trykknapp-montering av forbindelsesorganet ved hjelp av dets eksenterbolt, samt en rask sammensetting av et kompakt forbindelsesorgan. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen med de i karakteristikken i patentkrav 1 angitte tiltak.

Som følge av lengdeslissen er platen bare i sitt foran anleggsflaten liggende område delt opp i to platetunger, som virker som to plater. Platetungene er knekket mot hverandre og har fra hverandre rettede kroker som, på samme måte som i et toplate-organ, vil gripe bak de to sporvegger i den andre profilstang. Det oppnås derfor en symmetrisk kopling mellom de to profifstenger med stor inngrepssikkerhet og høy belastbarhet. Til tross for dette vil forbindelsesorganet ha en minimal byggebredde, fordi de to platetunger, sett i sporretningen, ligger over hverandre og det derfor inne i huset ikke kreves mer plass enn som nødvendig for tverrbevegelse av en enkelt plate. Avgjørende er imidlertid at det i eksenterskivens anleggsområde forefinnes en felles anleggsflate for de to platetunger, hvilken anleggsflate er fjærbelastet for utskyving av bolthodet. Dermed muliggjøres uten videre den store fordel som ligger i en trykknapp-montering av det nye tokroks-organ, fordi man i området ved anleggsflaten vil ha samme funksjon som for et enkroks-organ. Styrebevegelsen under inn- og utskyvningen av de to platetunger vil ikke virke forstyrrende, fordi de innbyrdes ulike tverrbevegelser bare skjer mellom platetungene, mens trykk-knappfunksjonen foregår over hele den felles anleggsflate, hvorfra også lengdebevegelsen til de to kroker utgår over styrefremspring på begge sider av eksenterskiven. Sammensettingen av det nye tokroker-organ er også forenklet, fordi man, til tross for at det forefinnes to kroker, bare behøver å håndtere en eneste felles plate.

Monteringsproblemer, som skyldes et sentralt føringselement mellom de to fjærtunger i området ved deres motsatte skråflater, unngås ved utformingen av to adskilte berørings-steder, på de to innbyrdes motliggende sidevegger i huset. I det enkleste tilfelle anvender man som berøringssteder kileflater for avstøtting av de to skråflater. Den ene platetunge avstøtter seg med sitt knekkede ytre endestykke mot det i eksenterhodets inntrykningsretning under trykknapp-monteringen rettede berøringssted i huset og vil ved inntrykkingen av boltholdet gjennomføre en fjærende ettergivende bevegelse. Denne platetunge vil således som følge av fjærelastisiteten i platematerialet summere seg til anleggsflatens fjærbelastning og vil derfor fremme uttrykkingen av boltholdet fra huset og understøtte bolthodets sikre inngrepsstilling i profilstangens tverrboring.

Platetungenes innbyrdes motsatte arbeidsmåte kan på enkel måte oppnås ved hjelp av en speilbilledsymmetrisk knekking av platetungenes endestykker, hvilken knekking skal være mest mulig lik med hensyn på et lengdemidtplan i huset. Fordi endestykkene krysser hverandre i platens utskjøvne tilstand vil man til tross for de to motsatt knekkede krokhoder få en meget slank utførelse i platens utskjøvne stilling, fordi krokhoder, krokskaft og skråflateavsnitt på de to over hverandre liggende tunger i stor utstrekning vil dekke hverandre i sporretningen. I idealtilfellet vil man for begge kroker bare få en bredde som bestemt av dimensjonen til en enkelt krok. Til tross for de to motsatt rettede kroker har det nye forbindelsesorgan også i området ved de to kroker bare en bredde som svarer til bredden til et enkrok-organ. En slik slank utførelse får man også for huset, når kileflåtene overlapper hverandre områdevist. Til tross for de to platetunger oppnås det en plassbesparelse inne i huset, når man anbringe lengdeavsnitt av platetungene etter de innbyrdes kryssende skråflateavsnitt. I sporretningen vil de to platetunger ha et innbyrdes speilbilledsymmetrisk S-forløp, som som følge av kryssingen gir en profil som et slankt åttetall foran det felles anleggsflateavsnitt for eksenterskiven. De to lengdeavsni tt kan føres ved hjelp av for-høyninger på kileflåtene, og kan ved påløp av krokskaftene utnyttes som sikring for den innskjøvne tilstand for de to platetunger.

En særlig fordelaktig utførelse oppnås med en U-knekking av de to krokhoder, idet denne U-form som følge av trykkvirk-ningen via de to i plate-lengdebevegelsesretningen rettede ben-endeflater vil kunne overføre særlig høye trykkrefter mellom de to profilstenger, under utnyttelse av forholdsmessig tynt og billig platemateriale. Koplingen lettes med de husfaste neser. Tilveiebringes fjærbelastningen av det felles anleggsavsnitt ved hjelp av en fra platematerialet avvinklet strimmel, så kan man spare et ellers nødvendig separat fjærelement. Oppbyggingen av forbindelsesorganet er meget enkel, fordi det bare har tre komponenter, nemlig et hus, et enhetlig plate- legeme delt opp i den fjærende strimmel og de to platetunger, og eksenteret. Som følge av et lite antall komponenter kan sammensettingen av organet skje raskt. For å bedre bolthodets inngrepssikkerhet i profilstangens tverrboring anbefales det å tilforme den i ett med platen utførte fjærstrimmel i en utvidelse i lengdelissen særlig i slissbunnen og forløpende i plate-utskyvningsretningene. På dette sted, hvor den fjærende strimmel sitter, har man også det ene, ytre styre fremspring, hvormed eksenterskiven samvirker under den oppdelte plates utskyvingsbevegelse. Ved området til det på den motliggende side av eksenterskiven virkende indre styrefremspring kan det av og til oppstå funksjonsfor-styrrelser, og de tiltak som er angitt i kravene 6-15 har en særlig betydning i denne forbindelse.

Ved dreiing av eksenterbolten i platens innskyvningsstilling overføres det så høye spennkrefter fra eksenterskiven til det bakre styrefremspring, at det der kan oppstå deformasjoner som vil kunne medføre at eksenterskiven mister kontakten. Foreligger det materialfeil eller materialutmatting etter en langstidsbelastning, kan til og med det bakre styrefremspring brytes. Dette setter låsens funksjonssikkerhet i fare og i ekstremtilfeller kan forbindelsesorganet til og med bli ubrukbart. Sløyfen ifølge krav 6 medfører en vesentlig forsterking av bakre styrefremspring, uten at det derved er nødvendig med et nevneverdig større materialforbruk og mer krevende fremstilling. Det som følge av flere gangers avvikling tilveiebragte sløyfeben kan tåle høye spennkrefter, særlig fordi de der opptredende spennkrefter virker i retning av en økende innrullingsbevegelse for sløyfen.

En særlig høy funksjonssikkerhet oppnås dersom man slutter sløyfen i ringform, som angitt i krav 7. Ved spennkrefter vil nemlig sløyfebenet støte mot en kant i gjennombruddet og vil derved få en enorm øking av sin fasthet til tross for anvendelsen av et forholdsmessig tynt platemateriale. Et gjennombrudd er så allikevel, som angitt i krav 8, nødvendig for gjennomføring av eksenterbolten i platen. Sløyfebenet bør gå parallelt med eksenterboltens dreieakse og være utformet rett samt gå i rett vinkel på platen, som angitt i krav 10. Allerede av sikkerhetsgrunner bør man la sløyfebenet krysse platen og gå videre på den motliggende side, som angitt i krav 9, noe som særlig er av betydning i forbindelse med de trekk som er angitt i kravene 11-14.

Det foreligger nemlig en fare for at det bakre styrefremspring løsner seg fra eksenterskiven i plate-innskyvings-stillingen eller allerede under overføringen til denne stilling. For å hindre dette foreslås det i krav 11 et husfast anslag hvorimot sløyfen kan gå under innskyvingsbe-vegelsen og derved utelukke en inntrykking av eksenterbolten. En slik blokkering kan skje med et forlenget sløyfeben, som angitt i krav 12. Da kan, som angitt i krav 13, husets sidevegg overta en slik anslagsvirkning.

Dreier man eksenterbolten ved hjelp av et dreieverktøy eller lignende fra plate-utskyvningsstillingen og til en koplings-virksom innskyvningsstilling, så foreligger det en fare for at det utilsiktet kan utøves et for høyt aksialtrykk, som vil trykke bolthodet helt eller delvis ut fra profilstangens tverrboring og inn i huset. Dette kan også forekomme når en påløpsbukk i huset skal overta den nevnte blokkering av den indre plateende. Ved slik aksial trykkutøvelse vil nemlig den indre plateende støte mot foran påløpsbukken og gi betjen-ingen et inntrykk av at eksenteret er blokkert, til tross for at den koplingsvirksomme plate-innskyvningsstilling ennå ikke foreligger. Et slikt tilfelle medfører en høy risiko for uhell. Benytter man imidlertid det forlengede sløyfeben for blokkeringen, så vil det være mulig, under utnyttelse av den i krav 14 nevnte utsparing, å sikre en skikkelig anleggskon-takt mellom eksenterskive og indre plateende allerede ved en minimal forskyvning på ca. 0,1 mm. Da vil man i prinsippet oppnå at det allerede ved dreiebegynnelsen hindres at eksenterbolten frigjør seg fra platen. En utilsiktet inntrykkingsbevegelse av eksenterbolten med tilhørende fare for demontering av forbindelsesorganet fra profilstangen, vil da være utelukket. En slik utsparing vil man hensiktsmessig dimensjonere i samsvar med sløyfebenets platetykkelse og utsparingen utformes hensiktsmessig som et enkelt hull i husets sidevegg. Sløyfen kan være så flat at den, som angitt i krav 15, ikke hindrer forbindelsesorganets montering eller demontering. Allerede i bolthodets fulle utskyvningsstilling vil sløyfen ikke rage ut over tilhørende hus-sidevegg. Ved husets bakre ende kan imidlertid sløyfen rage ut med sin sløyfebue, idet man der så allikevel har et fritt hulrom i prof ilstangen.

Ytterligere fordeler og detaljer ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse og av tegningene. På tegningene er oppfinnelsen vist i form av et utførelses-eksempel.

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom et for-bindelsessted i det nye stativ, tatt etter snittlinjen I-l i fig. 2, i en tilstand før

de to profilstenger er sammenkoplet,

fig. 2A

hhv. 2B viser riss av de etter snittlinjene II A

henholdsvis II B gjennomskårne forbind-elsesdeler, i ennå ikke sammenkoplet tilstand,

fig. 3 og 4 viser i sterk forstørrelse sideriss henholdsvis grunnriss av en vesentlig komponent av det forbindelsesorgan som

benyttes på forbindelsesstedet,

fig. 5 viser et forstørret detaljriss av det i fig. 2A henholdsvis 2B viste forbindelsesorgan ,

fig. 6 viser et grunnriss som i fig. 2A, med f orbindelsesorganets deler i en demonter-ingsstilling, som muliggjør en montering og

demontering av organet i en profilstang,

fig. 7 viser et snitt som i fig. 2A av de to

profilstengers koplingsstilling, og

fig. 8 viser i sterk forstørrelse et endetverr-snitt av forbindelsesstedet i fig- 7, etter den der viste snittlinje VIII-VIII.

Profilstenger 10,11 skal ved hjelp av et forbindelsesorgan 20 sammenkoples for dannelse av et stativ. Forbindelsesorganet 20 føres inn i et profilhulrom 12 i fra en profilstangs 10 endeflate 13 i retning av innføringspilen 63, se fig. 6, til en stilling hvor koplingsmidler 21,22,22' rager ut fra profilens endeflate 13. I koplingstilstanden vil disse midler, se fig. 7, gripe inn i et underskåret spor 14 i den andre profilstang 11, som i utførelseseksempelet består av en vertikal, åttekantet søyle. Forbindelsesorganet 20 er en prefabrikert enhet, som i foreliggende tilfelle bare har tre komponenter. Det dreier seg om et hus 23 med en deri i lengderetningen bevegbart, profilert plate 24 (bevegelses-piler 61,61' i fig. 2A og 7) og en i huset 23 lagret eksenterbolt 25. Platen 24 er utformet på en spesiell måte, som er nærmere vist i de forstørrede riss i fig. 3 og 4.

Platen består av en knekket fjærstålplate. Platen 24 er med utgangspunkt i dens ytre koplingsmiddel 22,22' forsynt med en lengdesliss 39, som deler platen opp i to platetunger 30,30'. De to platetunger 30,30' er knekket motsatt hverandre, noe som tydelig går frem av fig. 3. I dette område befinner platetungene seg derfor i to innbyrdes adskilte stillings-plan. Lengdeslissen 39 slutter foran et plateavsnitt 32, som med unntak av et spesielt endestykke 37, ligger i et plan. Platen 24 har flere avsnitt, se fig. 1-4. Det ytre endestykke 27,27' på de to platetunger 30,30' er speilbilledsymmetrisk knekket med hensyn på et med strekpunkterte linjer i fig. 2Å og 3A antydet lengdemidtplan 43 i huset 23 og innbefatter mot hverandre rettede kroker 22,22' Til hver krok slutter det seg et respektiv avsnitt 28,28' med skråflater. I utgangsstill ingen i fig. 2A og 2B befinner platen 24 seg i sin frigjorte eller koplingsløse stilling. Platen er i retning av utskyvningspilen 61' skjøver maksimalt ut fra huset 23 og rager derfor tilsvarende langt ut fra profilstangens endeflate 13. Denne stilling betegnes derfor som platens 24 utskjøvne tilstand eller utskyvingsstilling. I denne utskyvingsstilling krysser de to skråflateavsnitt 28,28' seg hverandre på midten, før de to tunger 30,30' går over i to i hovedsaken i retning av pilene 61,61' rettede lengdeavsnitt 74,74'. Disse ligger på hver sin side av det nevnte lengdemidtplan 43, men behøver ikke være speilbilledlig symmetrisk utført i forhold til dette. Derfor kan man også ha tilsvarende ulike knekkvinkler i knekkavsnittene 72,72', hvor tungene går over i det allerede nevnte, i hovedsaken plane plateavsnitt 31.

De to kroker 22,22' dannes av to mot hverandre forløpende, til U-form tilbakebøyede tungeender, hvis U-ben 70,71 henholdsvis 70',71' i grunnrisset i fig. 2A henholdsvis 3 ligger nøyaktig i flukt over hverandre, i platens utskyvingsstilling. Det respektive frie U-ben danner et krokhode 70,70' og ligger med vertikal overlapping relativt det av det andre U-ben dannede krokskaft 71'71. Til tross for de to kroker 22,22' har man i utskyvingsstillingen 61' en byggebredde 75 som bare er bestemt av benbredden til en enkelt U-krok. Denne benbredde 75 er noe mindre enn åpningsbredden 67 i sporet 14 i den andre profilstang 11. De koplingsvirksomme steder til de to U-kroker 22,22' utgjøres av benendene 73,73', noe som skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til fig. 7. De to nevnte lengdeavsnitt 74,74' av de to platetunger 30,30' ligger som følge av de mellomliggende skråavsnitt 28,28' i tilnærmet innretting i forhold til det respektive tilhørende frie U-ben 70,70', slik at således de to tunger 30,30' har et S-forløp. Som følge av den nevnte motsatt rettede og like knekking krysser de S-forløp 70,71,28,74,72 og 70' ,71' ,74',72' hverandre på det i fig. 3 med 76 betegnede krysningssted, og i denne utskyvningsstilling har man derfor i området for de to platetunger 30,30' en profil i form av et åttetall.

Ved plassert eksenter må det indre plateavsnitt 31 ha en fjærbelastning i retning av pilen 32. Denne fjærbelastning trykker anleggsflaten 34 mot en på eksenterbolten 25 anordnet eksenterskive 16 og mot en sidevegg 36 i huset 23. En slik fjærkraft 32 kan tilveiebringes ved hjelp av et eget fjærelement, i form av en rundt eksenterbolten 25 plassert trykkfjær som avstøtter seg mot bakre husvegg 36' og plateavsnittet 31, men i foreliggende tilfelle er fjærstålet i platen 24 utnyttet og det er således i ett med platen utformet en fjærstrimmel 36, hvis frie ende 77 ligger glidbart an mot innersiden til bakre hussidevegg 36', som vist i fig. 2A. Lengdeslissen 39 er i denne forbindelse utvidet 79 i området til de to platetungers 30,30' lengdeavsnitt 74,74', og denne utvidelsen går helt til slissbunnen 78 og tjener til tilforming av den sentrale strimmel 26. Den fjærende strimmel 26 sitter altså direkte på plateavsnittet 31 og går med sin frie ende 77 i retning mot de to kroker 22,22'. Bortsett fra den kraftigere knekkvinkel ved roten 78 strekker den fjærende strimmel 26 seg som en "tredje tunge" i samme retning som de med kroker forsynte platetunger 30,30'. Den fjærende strimmel 26 går således i retning av utskyvningspilen 61', dvs. i retning mot profilens endeflate 13. Derved oppnås at fjærbelastningen 32 primært kommer til virkning mot anleggsflaten 34 og via den pådratte eksenterskive 16 medfører at det i eksenterets dreieakse 44 liggende bolthode 15 trykkes ut over fremre hussidevegg 36, som vist i fig. 5. Plateavsnittet 31 har et gjennombrudd 33 hvor eksenterbolten 25 går. Gjennombruddet er i hovedsaken utformet som et langhull. I begge ender av gjennombruddet 33 er det styrefremspring 35,38, som begrenser anleggsflaten 34 og rager ut over denne. Mellom disse styrefremspring 35,38 ligger eksenterskiven 16. Styrefremspringet 35 består av kanten til en i gjennombruddets 33 kantområde plassert uttrykning, mens den andre styrekant 38 i utførelseseksempelet har en spesiell utform-ing, tilveiebragt ved hjelp av flere gangers avvinklinger av det indre plateendestykke 37, slik at det dannes en tilbake-bøyet sløyfe 40. Bak gjennombruddet 33 går plateavsnittet 31 plant videre og danner så en sløyf ebue 42. Deretter går platematerialet tilbake og avbøyes i L-form, dvs. at det fremkommer et omtrent i rett vinkel på anleggsflaten 34 forløpende endeben 41, heretter kalt sløyfeben 41. Sløyfe-benets sone 38 som rager opp fra anleggsf laten 34, virker som bakre styrefremspring for eksenterskiven 16.

For sammensetting av forbindelsesorganet 20 føres først eksenterbolten 25 med sin lagertapp 17 gjennom hullet 33 i platen 24 og disse to komponenter føres inn gjennom åpningen ved den indre husende 51, se fig. 5, helt til det sylindriske bolthode 15 kommer inn i den halvsirkelformede bunn i et veggutsnitt 50. Veggutsnittet 50 går mot husets innerende 51 over i en utvidelse 52, hvor sløyfen 40 går inn. Under denne sammensettingen vil den sylindriske lagerbolt 17 gå inn i en lagerboring 53 i bakre hussidevegg 36'. Lagerboringen slutter halvsirkelformet om lagerbolten. På motliggende side går lagertappen 17 mot en føringsribbe 59, som er utformet på bakre hussidevegg 36' og tjener til innrettet innføring av eksenterbolten 25 under sammensettingen av organet 20. Eksenterbolten 25 har en diametral renne 58 på endeflaten til lagertappen 17, hvilken renne kan gli over føringsribben 59 når organet 20 settes sammen. I den sammensatte tilstand har man den beskrevne flateberøring mellom den av anleggsflaten 34 i retning av fjærkraften 32 fjærbelastede eksenterskive 16 og innsiden av fremre hussidevegg 36. Dette er anslagsstill-ingen for bolthodet 15 i den i fig. 5 viste uttrykkede stilling. På endeflaten har bolthodet 15 både et aksialt verktøyopptak 19 såvel som et merke 18 som viser den maksimale eksentrisitet. Ved hjelp av merket 18 kan man se hvilken dreiestilling eksenterbolten 25 har. Etter sammen-setningen er merket 18 rettet mot de to kroker 22,22'. Man har da full utskyvningsstilling 61' for platen 24. Bare i denne stilling kan organet 20 raskt og bekvemt monteres henholdsvis demonteres i profilstangen 10, noe som skal forklares nærmere under henvisning til fig. 6.

På bolthodet 15 utøves det et trykk i retning av pilen 62, mot fjærbelastningen 32. Eksenterbolten trykkes da som en trykknapp inn i huset. Dette muliggjøres fordi det bak endeflaten på lagertappen 17 finnes et aksialt fritt rom i lagerbor ingen 53. Som vist i fig. 5 danner sløyfebenet 41 ikke bare det nevnte styrefremspring 38 for eksenterskiven 15, men griper også inn i platehullet 33 og fortsetter i foreliggende tilfelle sågar på den andre platesiden i form av en benforlengelse 46. Sløyfebenet 41 befinner seg med sin endeflate 47 nær innersiden til bakre hussidevegg 36'. Endeflaten 47 har et i fig. 4 vist utsnitt 82, som griper med klaring om den sentrale føringsribbe 59 på innsiden av hussideveggen 36'. For gjennomføring av benforlengelsen 46 gjennom hullet eller gjennombruddet 33 er forlengelsen gjort smalere enn platebredden forøvrig. I utskyvningsstillingen i fig. 6 befinner en som hull i sideveggen 36' utformet utsparing 55 seg i innrettet tilstand relativt benendeflaten 47, og derved muliggjøres eksenterboltens 25 inntrykningsbevegelse 62. Fordi bolthodet 15 i denne inntrykningsstilling 62 ikke lenger rager ut over lagerhusets 23 ytre omriss, kan organet 20 for montering i profilstangen 10 føres inn gjennom profilstangens endeåpning 13, i retning av innføringspilen 63, helt til bolthodet 15 befinner seg overfor en tverrboring 60 i veggen i prof ilstangen 10. Har man en slik innretting, så vil fjærbelastningen 32 trykke "bolthodet 15 til dets utgangsstilling, i hvilken det av seg selv vil sneppe inn i tverrbor ingen 60, se fig- 2A. På denne måten oppnås en definert monteringsdybde for organet 20 i profilstangen 10.

På huset 20 er det husfaste koplingsmidler i form av et nesepar 21,21. Disse neser vil under monteringen gå mot profilens endeflate 13 med en bakre avsatsflate 80. Nesene 21 er i bredden utformet i samsvar med den tidligere nevnte bredde 75 for en enkelt krok 22 henholdsvis 22', og i fig. 2A er den derfor dekket av krokene 22,22'. De to neser 21 holder de to kroker 22,22' mellom seg. I utskyvningsstillingen ifølge fig. 1 og 2A blir den med organet 20 forsynte profilstang 10 ført mot sporåpningen 67. De to neser 21 legger seg an mot kantbegrensningene til de to sporvegger og hindrer en uønsket kanting av profilstangen 10 relativt søylen 11.

Fjærbelastningen 32 virker ikke bare på eksenterbolten 25, men også på platetungen 30. I utskyvningsstillingen i fig. 2 A holdes derved skråflaten 28 trykket mot et som kileflate 29 utformet berøringssted i huset 23. Kileflaten 29 går over i en flat topp 81, som går omtrent parallelt med lengdeavsnittet 74 til platetungen 30. Derved har man sikret den definerte innrettingsstilling for kroken 22 i plate-utskyvningsstillingen 61'. Koplingsmidlene 21,22 ligger i flukt og har, som vist i fig. 2A en slank breddeutførelse 75, som bestemmes av benbredden 75 i fig. 3. Tilsvarende definert stilling har man, som fig. 2B viser, også for den andre platetunge 30' .

Også her ligger den tilsvarende skråflate 28' an mot et som kileflate 29' utformet berøringssted i huset 23, hvilket likeledes går over i en flat topp 81', som går omtrentlig parallelt med lengdeavsnittet 74'. Derved vil også den tilordnede krok 22' i utskyvningsstillingen 61' innta den innrettede vertikalstilling mellom de to neser 21. Ved denne avstøttingen 28',29' vil platetungen 30' som følge av f jaer egen skapene i platemater ialet virke med en ekstra kraftkomponent som adderer seg til den som strimmelen 26 gir. Derved holdes bolthodet 15 på en særlig sikker måte i profilstangens tverrboring 60. Montasjestillingen til delene 20,10 er dermed sikret på en særlig gunstig måte.

Den med organet 20 forsynte profilstang 10 koples sammen med den andre profilsstang 11 derved at man fører de to krokene 22,22' samt de to nesene 21 inn i sporet gjennom sporåpningen 67. Bolthodet 15 med tilhørende verktøyopptak 19 er da tilgjengelig gjennom tverrboringen 60 i profilstangen 10. Et dreieverktøy, eksempelvis en stikknøkkel, føres inn og det foretas en dreiing i retning av dreiepilen 83 i fig. 1. Da vil eksenterskiven 16 begynne å skyve platen innover i retning av pilen 61, idet eksenterskiven går mot bakre styref remspring 38, se fig. 7. Allerede etter en liten forskyvning, eksempelvis bare 0,1 mm, vil sløyfebenet 41 ikke lenger være innrettet med sin endeflate 47 relativt husåpningen 55, men ha beveget seg litt inn over tilgrensende veggendestykke 66. Husåpningen 55 har nemlig i skyveretningen 61 en åpningsbredde som bare tilsvarer den i fig. 5 viste platetykkelse 56. Allerede etter en liten forskyvning er således plateavsnittets 31 stilling i huset 23 sikret. Eksenterskiven 16 kan ikke fjerne seg fra det som styrefremspring 38 virkende sløyf eben 41. Det vil alltid være en flateberøring mellom eksenterskiven 16 og platens 24 anleggsf late 34. Den i forbindelse med fig. 6 forklarte inntrykningsbevegelse 60 til eksenterbolten 25 kan nå heller ikke skje utilsiktet. Organet 20 kan derfor ikke demonteres, dvs. tas ut fra profilstangen 10.

Eksenterbolten 25 kan ved sin dreiing 83 dekke en dreievinkel på 180°. For å muliggjøre dette har den i fig. 1 øvre vegg i huset 23 en sliss, slik at skiveområdet med den maksimale eksentrisitet kan dreie seg fra fremre styrefremspring 35 og til bakre styrefremspring 38. Innenfor styreskiven 16 har eksenterbolten 25 en i fig. 5 vist anslagskam 84, som kan bevege seg gjennom den i fig. 4 viste ensidige utsparing i åpningen 33. Ved denne dreiing 83 vil imidlertid de to kroker 22,22' ikke bare bevege seg aksialt i retning av innskyv-ningspilen 61, men også sideveis, fordi skråflåtene 28,28' på de to platetunger 30,30' går mot de tilhørende husfaste berøringssteder 29,29'. Som følge av det speilbilledsymmet-riske skråforløp vil de to kroker 22,22' bevege seg sideveis i motsatte retninger. Det oppnås derved en motsatt rettet sideforskyvning 69,69' av de to krokhoder 70,70', som således beveger seg inn bak innsidene til de to sporvegger 68, helt til, som vist i fig. 7, de to endene 73,73' trykkes mot sporets innside og derved trykker sporveggen mot endeflaten 13 på profilstangen 10. De to krokene 22,22' og profilens endeflate 13 virker således som to spennbakker, som spenner sporveggen mellom seg. I spennstill ingen i fig. 7 er platen 24 skjøvet inn maksimalt, og derfor skal denne stilling betegnes som platens 24 "innskyvningsstilling". Dette kan man se ved hjelp av merket 18 på bolthodet 15, fordi dette merke sammenlignet med stillingen i fig. 1 nå befinner seg i en diametralt motliggende stilling, altså peker mot sløyfen 40. I denne innskyvningsstilling har anslagsknasten 84 beveget seg til foran kanten 26 i platens åpning 33 og stopper således en ytterligere dreining 83 av eksenterbolten 25.

Så snart sløyfebenet 41 legger seg an mot kanten 45 i området ved platens åpning 33, vil sløyfen 40 virke som et fast anslag under spennbevegelsen i innskyvningsretningen 61. I mange tilfeller anbefales det, som vist i fig. 4, å ha en spalte 54 mellom kanten 45 og sløyfebenet 41. Da vil det som følge av de virkende krefter under innskyvningsbevegelsen 61 komme til en elastisk bøyepåkjenning av sløyfebenet 41. Denne bøyepåkjenning vil bestemme den på krokene 22,22' innvirkende maksimale spennkraft, som kan bestemmes med de konstruktive dimensjoner. Med en slik definert spennkraft kan man unngå utillatelig høye belastninger, som ville kunne føre til en ødeleggelse av stangmaterialer 10,11, når dette eksempelvis er et forholdsmessig mykt materiale, såsom aluminium.

Påløpsbevegelsen til skråflateavsnittene 28,28' behøver ikke avsluttes i området ved de hussidige kileflater 29,29'. Ved maksimal plateinnskyvning 61 kan de to krokskaft 71,71' gå på de hussidige flate topper 81,81'. Da vil sideforskyvningen 69,69' til de to krokhoder 70,70' være sikret i full spennstilling. De to kileflatene 29,29' er forskjøvet slik at deres to kiletopper 87,87', se fig. 2A og 2B, griper inn i området til de to husfaste neser 21. De bidrar på samme måte som nesen 21 til sideveis avstøtting mot kantflatene i sporåpningen 67 ved innkopling.

I innskyvningsstillingen 61 vil en inntrykningsbevegelse 62 av eksenterbolten 25 fremdeles være blokkert, samtidig som man er sikret den ønskede flateberøring mellom plateavsnittet 31 og eksenterskiven 16. En fjerning av eksenterskiven 16 fra bakre styrefremspring 38 på sløyfen 40 er naturligvis også utelukket i utskyvningsstillingen 61. Sløyfebenets 41 endeflate 47 ligger nemlig stadig foran veggendestykket 66, som således tjener som anslag. For å kunne demontere organet 20, ta det ut fra profilstangen 10, må man først ha tilveiebragt utskyvningsstillingen 61' i fig. 1 henholdsvis 2A, hvor det altså foreligger en innrettet tilstand mellom sløyfebenet 41 og husets hull 55. Først da kan man trykke bolthodet 15 inn i retning av pilen 62, se fig. 6. Kan bolthodet 15 trykkes inn, så kan organet 20 trekkes ut i retning av pilen 64, dvs. trekkes ut gjennom endeflaten 13 i profilstangen 10.

Forbindelsesorganets 20 slanke utførelse oppnås på hussiden derved at den best i fig. 7 viste overlapping 48 av de to husberøringssteder 29,29' med kileflatene og de plane topper 81,81' foreligger. Tilbakebøyingen i sløyfen 40 gir en lukket ring, som i sin sløyfevinding tilveiebringer en flatprofil med en forholdsmessig liten sløyfehøyde 57. Sløyfehøyden 57 er dimensjonert slik at sløyfen 40 i den nevnte utgangs stilling ikke rager ut over hussideveggens 36 fremre begrensning. Sløyfebenet 42 kan imidlertid uten videre rage ut over den indre hus-ende 51. Til tross for sløyfen 40 behøver derfor huset 23 ikke gjøres lengre.

Skråflaten 28,28' behøver ikke være utført som endimensjonale skrå ramper, men kan også være utformet som todimensjonale skrueflater. Tilsvarende utføres da de tilhørende husfaste berøringssteder 29,29' som føringsslisser eller lignende. Istedenfor en utsvingingsbevegelse som antydet med de to piler 69,69 i fig. 7, vil de to krokhoder 70,70' utføre en torsjonsbevegelse. Hvordan trykkflatene 73,73' kommer til spennstillingen bak innerflatene 68 i de to sporvegger, er likegyldig.

Claims (15)

1. Stativ av ved hjelp av et forbindelsesorgan (20) løsbart med hverandre forbindbare profilstenger (10,11), av hvilke i det minste noen (11) har underskårne spor (14) og andre har et hulrom (12) for endeopptak av forbindelsesorganet (20), idet forbindelsesorganet (20) består av et inn i hulrommet ragende hus (23), en deri mellom en utskjøvet og innskjøvet tilstand lengdeforskyvbar (61,61') profilert plate (24) og av en med en eksenterskive (16) forsynt eksenterbolt (25) som går gjennom platen (24), hvilken plate ved sin fra profilstangen utragende ytterende (27) bærer en krok (22), og videre har en langs et berørings-sted (29) i huset (23) ført skråflate (28), som ved plateinnskyvning (61) beveger kroken (22) på tvers (69), bak en sporvegg (68) i den andre profilstang, samt ved innerenden har en anleggsflate (34) for eksenterbolten (25) og styrefremspring (35,38) for eksenterskiven (16) for lengdebeveg-else (61,61') av platen, idet eksenterbolten (25) er fjærbelastet (32) på tvers av profilstangen (10) via anleggsflaten (34) slik at derved det som dreiehåndtak utnyttbare bolthode (15) kan trykkes ut fra huset (23) og inn i en tverrboring (60) i profilstangen (10),karakterisert veden fra anleggsflaten (34) og til ytterenden (27) gjennomløpende lengdesliss (39) i platen (24), hvilken sliss (39) danner to i huset (23) over hverandre liggende platetunger (30,30'), og ved at de to platetunger (30,30') har innbyrdes motsatt rettede kroker (22,22<*>) og innbyrdes motsatt rettede skråflater (28,28'), hvis berøringssteder (29,29') ligger ved de to i huset motliggende sidevegger (36,36').

2. Stativ ifølge krav 1,karakterisert vedat de ytre plateendestykker (27,27') til de to platetunger (30,30') er speilbilledlig like med hensyn til et lengdemidtplan (43) gjennom forbindelsesorganet (20), hvorhos i platens utskjøvne stilling de nevnte plateendestykker (27,27') har innbyrdes kryssende skråflater (28,28'), videre har i hovedsaken i en innbyrdes avstand svarende til sporets (14) åpningsbredde (67) plasserte krokskaft (71,71'), og i sporets løperetning (65) har i hovedsaken hverandre dekkende krokhoder (70 ,70' ).

3. Stativ ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at fjærbelastningen (32) på anleggsflaten (34) tilveiebringes av en enhetlig, avbøyet strimmel (26) i den av f jasrmater iale bestående plate (24), idet strimmelens frie ende (77) avstøtter seg glidbart mot innsiden av den ene hussidevegg (36').

4 . Stativ ifølge krav 3,karakterisert vedat platens (24) lengdesliss (39) er utvidet i det mot anleggsflaten (34) vendte indre område (79) og tilforming til anordning av den fjærende strimmel (26).

5. Stativ ifølge krav 4,karakterisert vedat den fjærende strimmel (26) er tilformet til platens (24) slissbunn (78) og strekker seg i plate-utskyvningsretningen (61').

6. Stativ ifølge et av kravene 1-5karakterisertved at platens (24) indre endestykke (37) er tilbakebøyet for dannelse av en sløyfe (40) og danner et på tvers av platen (24) forløpende sløyfeben (41), som virker som et bakre styrefremspring (38) for eksenterskiven (16) og begrenser platens (24) anleggsflate (34).

7 . Stativ ifølge krav 6,karakterisert vedat sløyfen (40) i seg selv er lukket til ringform og at dens sløyf eben (41) rager inn i et gjennombrudd (33) i platen (24).

8. Stativ ifølge krav 7,karakterisert vedat gjennombruddet (33) samtidig tjener for gjennomføring av eksenterbolten (25) i platen (24).

9. Stativ ifølge krav 7 eller 8,karakterisertved at i det minste i plate-innskyvningsstillingen (61) finner sløyfebenet (41) et fast anlegg mot gjennombruddets (33) begrensningskant (45).

10. Stativ ifølge et av kravene 7-9,karakterisertved at sløyfebenet (41) krysser platen, er rettlinjet utformet og på den i forhold til anleggsf laten (34) motliggende plateside går videre (46) i hovedsaken i rett vinkel på platen (24).

11. Stativ ifølge et av kravene 7-10,karakterisertved at i plate-innskyvningsstillingen (61) er sløyfen (40) innrettet med et lokalt fast anslag (66) i huset (23) og blokkerer en aksial inntrykking (62) av eksenterbolten (25) i huset (23), mot fjærbelastningen (32), men at sløyfen (40) i plate-utskyvningsstillingen (61') er fri i forhold til anslaget (66) og tillater en aksial inntrykking (62) av eksenterbolten (25).

12. Stativ ifølge krav 11,karakterisert vedat sløyfebenets (41) endeflate (47) benyttes for blokkering av eksenterbolten (25) og i plate-innskyvningsstillingen (61) støter mot anslaget (66) ved en inntrykking av eksenterbolten (25) (fig. 7).

13. Stativ ifølge et av kravene 1-12,karakterisertved at anslaget (66) for plateendestykket dannes av en sidevegg (36') i huset (23).

14 . Stativ ifølge krav 1-13,karakterisert vedat i plate-utskyvningsstillingen (61') tilveiebringes fri-gangen for plateendestykket ved en inntrykking (62) av eksenterbolten (25) i en utsparing (55) i husets (23) sidevegg (36 ' ).

15. Stativ ifølge et eller flere av kravene 7-14,karakterisert vedat sløyfen (40) har en flatprofil, hvis sløyfehøyde (57) ender ved husets (23) sidevegg (36').