NO174359B - Festeanordning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en festeanordning for feste av gjenstander til enten et hult, tykt eller massivt støtteelement, slik det nærmere er angitt i ingressen til det etterfølgende selvstendige krav.

En festeanordning av denne art er omhandlet i DE-offentlig skrift 2.846.070 ved hvilken de to sammenpassende seksjoner i den lukkede stilling med minste dimensjon har U-form med benene av U'en brettet sammen omtrent som bladet i en foldekniv. Denne konstruksjon lider blant annet av den ulempe, at ved innføring av et festemiddel såsom en treskrue eller en stivt i f esteanordningen vil disse ben i de to seksjoner bli klemt stramt mot hverandre og ved den derved oppståtte friksjon hindres i å bevege seg bort fra stillingen med minste dimensjon og bevirke den tilsiktede fastholdelse av anordningen i det hull hvori den er innsatt.

Fra US-patent nr. 4181061 er det likeledes kjent en festeanordning, ved hvilken de to sammenpassende seksjoner i den lukkede stilling med minste dimensjon ligger an mot hverandre med plane flater. Denne anordning er alene anvendelig tij fastholdelse av en gjenstand til et hult understøttelses-element med et gjennomgående hull, hvor seksjonene i den helt åpne forankringsstilling er i anlegg mot baksiden av understøttelseselementet.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en festeanordning av den nevnte art, som er like så anvendelig i et hull med en dybde omtrent svarende til lengden av anordningens basiselement, som i et hull med en dybde større enn lengden av basiselementet, men mindre enn lengden av anordningen i den lukkede stilling med minste dimensjon og i et blindhull i et understøttelseselement, og som for en gitt tverrsnittstørrelse av festeanordningen og dermed av det hull hvori den skal fastgjøres, oppviser minst like så gode og fortrinnsvis meget bedrede fastholdelsesegenskaper i forhold til kjente anordninger av tilsvarende art.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen med en festeanordning av den innledningsvis nevnte art som kjennetegnes av de trekk som fremgår av karakteristikken i dette krav.

Ved innføring av et festeorgan såsom en treskrue i festeanordningen ifølge oppfinnelsen i dennes lukkede stilling med minste dimensjon, kommer dette til inngrep med fremspringene på de sammenpassende seksjoner og presser disse fra hverandre enten til den helt åpne forankringsstilling eller til en stilling der ytterflatene av seksjonene med en jevnt fordelt kraft presses imot veggene i hullet.

Fortrinnsvis er fremspringene og fordypningene utformet som angitt i krav 2 og 3.

De sammenpassende seksjoner kan som angitt i krav 4 omfatte forsterkende innretninger fortrinnsvis i form av en avstiv-ningsribbe som angitt i krav 7 og 8.

Det foretrekkes at forankringselementet som angitt i krav 5 omfatter innretninger for tilbakeholdelse av de sammenpassende seksjoner i den lukkede stilling med minste dimensjon fortrinnsvis ved at festeanordningen er utformet som angitt i krav 9.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende beskrives nærmere, idet det vises til tegningen hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av en festeanordning i samsvar med oppfinnelsen som viser anordningen som støpt med forankringselementene i den åpne forankringsstilling, Fig. 2 er et toppriss av f esteanordningen ifølge fig.

1,

Fig. 3 er et enderiss av festeanordningen ifølge fig. 2

tatt langs linje 3-3,

Fig. 4 er et frontriss av festeanordningen ifølge fig.

1-3 i brettet eller sammenfelt selvholdende posisjon med minimal dimensjon med et eksempel på et alternativt integrert festemiddel vist med stiplede linjer,

Fig. 5 er et skjematisk planriss av festeanordningen ifølge fig. 1-4 som illustrerer dens anvendelse i en hul vegg som vist i tverrsnitt, Fig. 6 er et skjematisk planriss av festeanordningen ifølge fig. 1-4 som illustrerer dens anvendelse i en tykk vegg vist i tverrsnitt, Fig. 7 er et skjematisk sideriss av festeanordningen ifølge fig. 1-4 som illustrerer dens anvendelse i en massiv vegg som vist i tverrsnitt.

Den foreliggende oppfinnelse utgjør en flerfunskjons anordning for støttende å feste gjenstander til hvilke som helst av en hul (betegnelsen "hul" heri og gjennom hele teksten refererer til et tynt støtteelement slik som en vegg, som vanligvis påstøtes som en side av en vegg med et hult parti deri), tykke eller massive støtteelement slik som en vegg, delevegg eller lignende, hvori i det minste en del av festeanordningen innsettes i et hull dannet i støtteele-mentet. Festeanordningen innbefatter et sammenfellbart forankringselement forbundet til et basiselement og det er foretrukket at dens forbindelse er i et stykke. Forankringselementet skal være i stand bevegelse mellom en lukket stilling av minimal dimensjon og helt sammenfelt, egnet for innsettelse i hullet; og en helt åpnet forankringsposisjon egnet for bruk i et tynt eller hult støtteelement, når det sammenfelte forankringselement passerer fullstendig gjennom hullet. Posisjonen til forankringselementet i forhold til støtteelementet, ved anbringelse av festeanordningen, er avhengig av beskaffenheten til støtteelementet. Denne relative posisjon varierer fra fullstendig innlemmet i hullet, i et massivt støtteelement, til en posisjon hvori forankringselementet passerer fullstendig gjennom hullet, i et hult støtteelement. I tykke vegger er forankringselementet i en mellomliggende stilling hvor det er delvis rommet inne i hullet og delvis forløper gjennom eller forbi hullet. Basiselementet vil imidlertid i alle utførelser forbli fiksert i hullet. I svært tynne hule vegger er basiselementet inne i hullet fortrinnsvis også integrert eller i et stykke med et ytre element slik som en fremre flens for å forøke den totale forankring til et forholdsvis spinkelt støtteelement.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse innbefatter forankringselementet i det minste to separate sammenpassende partier som legger seg i hverandre og oppnår den lukkede stilling med minimal dimensjon. I tillegg har de sammenpassende partier respektive ender som definerer midler for fiksert inngrep med et ytre festeelement slik som en forankringsskrue, bolt, nagle og lignende ved et punkt i avstand fra basiselementet. Med en slik avstand for basiselementet fra inngrepsmiddelet, er festeanordningen en flerfunksjons innretning som eventuelt kan virke som en forankring for massiv eller tykk vegg eller som en forankring i en hul eller tynn vegg (avhengig av lengden på avstanden og veggtykkelsen). Avstanden forøker også holdestyrken til festeinnretningen i massive eller tykke vegger ved applikasjoner hvori forankringselementet ikke fullstendig åpner bak veggen. Dette skyldes forøket kilevirkning bevirket av den større krysningsvinel mellom de sammenpassende partier og veggen til hullet når vinkelens toppunkt er ved det avstandsplasserte inngrepspunkt snarere enn ved basisen. I tillegg vil i tykke vegger den større vinkel ytterligere forøke massen av de sammenpassende seksjoner som forløper direkte bak den omkretsmessige kant av hullet derved forøke skjær-styrken og holdeevnen for festemiddelet deri. Den forøkede holdestyrke er særlig tydelig i applikasjoner hvori hullet er noe overdimensjonert og vinkelgorskjellen er mer fremhevet.

De sammenpassende seksjoner utgjøres av fremspring og fordypninger fra et plan vinkelrett til overflaten av forankringselementpartiet som ligger an mot hverandre når forankringselementet er i den lukkede stilling. Slike fremspring og fordypninger er av en størrelse og i en stilling i forhold til hverandre at den nødvendige ilegging j hverandre gjøres mulig for å oppnå den lukkede minstedimen-sjon. I tillegg er fremspringene av en utstrekning hvorved noen eller alle disse er i stand til å bli sammentrykt mellom veggen og forankringsskruen, bolten, tappen, stiften eller lignende når festeanordningen anbringes i en massiv eller tykk vegg og forankringselementet ikke er fullstendig åpnet. Som et resultat av slike trykkrefter, forøkes den lastbærende styrke i slike applikasjoner.

Ekspansjonstypen forankringer for innsettelse i et hull i massivt materiale av den type beskrevet i DE patent 673035 utstedt 15. mars 1939, og ekspansj onsplugger av den type beskrevet i de forannevnte US patenter nr. 4172440 and 4518291 som benytter siksak eller bølgeformede rygger på de indre overflater av disse for kontakt et innsatt avlangt festemiddel, slik som en skrue, og derved muliggjør ekspan-sjon av forankringen mot den indre flate av hullet. På grunn av deres spesifikke anvendelser (utelukkende ekspansjonsfor-ankringer i faste materialer) er imidlertid alle de utførel-ser vist i disse patenter fine ekspansjonselementer nød-vendigvis festet gjennom basiselementet ved den posisjon hvor en forankringsskrue er i inngrep. Disse forankringer av ekspansjonstypen er følgelig av liten eller ingen anvendelig-het i applikasjoner som krever feste til hule vegger. I tillegg er siksakutformingen av forankringen vist i

det tyske patent spesifikt nødvendig å øke i høyde og dybde mot enden av forankringen for å muliggjøre skruekontakt med hele ekspansjonselementet. Slik forøkning i siksakhøyde og dybde, men hensiktsmessig for ekspansjonsforankring utelukkende for bruk i applikasjoner av typen med massiv vegg, er imidlertid uegnet for en forankring benyttet med hule vegger på grunn av svekkelsen til de lastbærende seksjoner til forankringen som skyldes for stor fortynning.

Fremspringene og fordypningene til de sammenpassende seksjoner kan være i form av en sinusbølge, med rygger eller topper og forsenkninger eller daler, eller andre lignende alternerende utforminger. Det er videre foretrukket at de sammenpassende seksjoner hver utformet med i det minste to sett av sideveis hosliggende suksessive bølgerygger og fordypninger som forløper i en retning i flukt med lengden til hullet når forankringselementet er i den lukkede stilling av minste dimensjon. I en slik utførelse er bølgeryggene og fordypningene sideforskjøvet med hensyn til hverandre slik at ryggene til et sett er innrettet på tvers med fordypningene til det andre sett på de respektive sammenpasssende seksjoner slik at når de brettes sammen vil hovedsakelig alle ryggene og fordypningene passe i hverandre for å danne en masse av hovedsakelig massivt materiale. Ved å anordne de sammenpassende partier med i det minste to sett av sideforskjøvede fordypninger og rygger, forøkes den lastbærende evne (i applikasjoner med hule eller tykke vegger) med eliminering av de svært svekkende fordypninger av full bredde. Tykkelsen til de sammenpassende partier ved basisen av fordypningene bør imidlertid ikke være mindre enn omkring halve den opprinne-lige tykkelse for å unngå for stor svekkelse av forankringselementet og bukling under store belastninger. Endringer i fordypningsdybden samt størrelsen bør gjenspeiles i dimen-sjonene endringer av ryggen som legger seg i disse. Av estetiske årsaker såvel som ensartethet ved støping er det foretrukket at fordypningene og ryggene respektivt alle er av ensartet størrelse. For ytterligere å unngå tap av lastbærende evne på grunn av fordypningene, kan forsterkende midler benyttes. En foretrukket utførelse for forsterkende midler er en avstivende avstandsribbe plassert lengdeveis mellom de respektive sideveis tilstøtende sett av fordypninger og rygger. Denne avstivende ribbe (fortrinnsvis i et stykke med materiale av sammenpassende seksjon) forløper vertikalt fra minst det nederste nivå av fordypningene til en høyde ikke mer enn omkring halve tykkelsen av den sammenpassende seksjon

(en større høyde ville hindre ileggingen mellom fordypningene og ryggene inn i den ønskede lukkede stilling med minimal dimensjon). Med sammenfellingen av fordypningene og ryggene og en avstivende ribbe av maksimal høyde, er det en hårstrå-linje-overgang mellom tilstøtende ribbeseksjoner som tjener til å styre et innsatt festeelement mellom de tilstøtende fordypninger og rygger. En hovedsakelig massiv materialfront presenteres ellers for det innsatte festeelement for maksimal forkiling og medfølgende holdestyrke i forholdsvis kompre-sible materialer slik som polypropelen. Forholdsvis ikke-kompresible materialer, slik som nylon krever vanligvis en avstand mellom tilstøtende seksjoner av ribben for å tillate innsettelse av en skrue. I slike materialer vil skjæret av skruegjengen inn i det forholdsvis harde materialet gi holdestyrke.

Det er videre foretrukket at ryggene presses svakt innad ved deres øvre omkretser hvorved det er et friksjonsinngrep mellom ryggene og det tilstøtende parti av ribben når de sammenpassende partier legges i hverandre. Som et resultat av det seksjonsmessige inngrep vil de sammenpassende partier selvholdes i den lukkede stilling med minste dimensjon hvorved festemidlene kan utleveres automatisk med pistoler eller annet verktøy slik som de benyttet med nagler. Dette er motsatt til andre festeanordninger, særlig slik som de ifølge US patentene 3651734 og 4181061, hvori manuell manipulering er nødvendig for å holde forankringselementet i en stilling med minste dimensjon for innsettelse i støtteelementets gjennomføringshull. Friksjonsinngrepet bør imidlertid være hurtig i stand til fråkopling ved anbringelse av innretningen for å separere de sammenpassende partier slik som en skrue, bolt, stift, tast etc. Dette selvholdende inngrepstrekk er også mulig med et lignende friksjonsmessig inngrep mellom tett inntil hverandre satte rygger i utførelser av den foreliggende oppfinnelse hvori det ikke benyttes en avstands-ribbe.

I den mest foretrukne utførelse av den foreliggende oppfinnelse, utgjøres festeanordningen av en plastfestemiddelanord-ning støpt i et stykke innbefattende et sokkelbasiselement, med en boring for å motta et avlangt ytre festeelement. Basiselementet er forbundet i et stykke med en av sine ender med stolpelignende steg som forløper utad bort fra disse og går sammen med forankringselementet i form av et par utstrakte knevelarmer. Endene til knevelarmene konvergerer mot hverandre, ved en posisjon som overligger et indre rom i festeanordningen, hvorved de kan brettes sammen for å danne et sammenfelt forankringselement av festemiddelet som er innsettbart i en åpning i en hul vegg eller massivt materiale. Overflaten til knevelarmene som vender bort fra sokkelbasispartiet i den utstrakte stilling og som konvergerer mot hverandre ved sammenfelling av forankringselementet er hver utformet i to sett av suksessive bølgerygger og-fordypninger. Disse rygger og fordypninger forløper i en retning hovedsakelig parallelt med lengden av knevelarmene og er sideforskjøvet med hensyn til hverandre slik at ryggene til et sett er på linje i tverretningen med fordypningene til det andre sett over bredden til knevelarmene. De er således posisjonert i et sammenlåst forhold slik at når knevelarmene blir brettet sammen, sammenpasser hovedsakelig alle ryggene og fordypningene i begge knevelarmene med hverandre for å danne en masse av hovedsakelig massivt materiale med et minimalt tverrsnitt. Ved innsettelse av denne festeanordning i en åpning i en tykk eller massiv vegg eller lignende, innsettes et avlangt festeelement slik som en skrue, stift bolt eller tapp gjennom boringen i sokkelbasiselementet til inngrep med endene av knevelarmene ved et punkt i avstand fra basiselementet og deretter til trykkinngrep med noe eller hele de sammenpassende bølgerygger og fordypninger av de brettede knevelarmer. I disse applikasjoner sammentrykkes de sammenpassende bølgerygger ved et innsatt festeelement, slik som en skrue, og knevelarmene er derfor i stand til å ekspandere til en større vinkel fra lengdeaksen av festeelementet enn dersom slike armer ville ha vært basisforbundet. Denne større ekspanderingsvinkel resulterer i forøket holdeevne på grunn av den forøkede sammentrykning mellom festemiddelet og hullets vegg. I tillegg er det i tykke veggapplikasjoner når forankringselementene ikke kan separere fullstendig en forøket lastbærende evne som skyldes en større masse av forankringsmateriale bak hullet med påfølgende forøket skjærstyrke. Etter innsettelse av festeanordningen i en åpning i en hul vegg eller lignende med en tykkelse omtrentlig den samme som eller mindre enn lengden til sokkelbasiselement og stolpelignende steg, et avlangt festeelement innsettes gjennom boringen. Festeelementet kontakter deretter de indre ender av knevelarmene, og hjelper de derved i fullstendig utbretting og returnering til deres utstrakte stilling. Knevelarmene blir derved bak den util-gjengelige indre flate av veggen. På denne utnyttelsesmåte vil festeelementet imidlertid ikke kontakte kneleddarm.-ryggene.

Med henvisning til tegningene innbefatter festeanordningen 10 i fig. 1-7 et basissokkelelement 1 med en boring 2 for mottak av et avlangt festeelement 16 (vist i fig. 5-7). Boringen er fortrinnsvis dimensjonert for innskruing av et selvgjengende festeelement slik som en skrue. Basissokkelelementet 1 er fortrinnsvis hovedsakelig avrundet og er integrert forbundet med stolpelignende steg 3. Stegene forløper i sin tur utad bort fra aksen til basissokkelelementet 1 og går sammen med et par utstrukne kneleddarmer 4. Basissokkelelementet er også fortrinnvis utrustet ved den ende som er motstående knevelarmene 4 med en flens 5 som kommer til anlegg mot den ytre veggoverflate når festemiddelet installeres i en åpning i en massiv eller hul vegg eller lignende. Denne flens er fortrinnsvis dimensjonert til å ha et tverrsnittsareal omtrentlig 75$ større enn tverrsnittsarealet av basissokkelelementet 1. Utsiden av basissokkelelementet er også utrustet med antirotasjonsvinger 6 som kontakter veggmaterialet og forhindrer dreining av festemiddelet i en slik åpning under installasjon. De ytre kanter av stegene 3 fremspringer fortrinnsvis ut bort fra den ytre overflate av basissokkelelementet 1 for å virke som forsterkende elementer og ytterligere antidreiningselementer som vist i fig. 2. De indre ender 9 av kneleddarmene 4 er adskilt og avstands-plassert fra basissokkelelementet 1 med de indre ender sammen med de stolpelignende steg 3 og overflaten til basissokkelelementet 1 nærmest inntil kneleddarmene, som omkretsmessig definerer et indre rom 8. Det indre rom 8 er hensiktsmessig dimensjonert slik at når kneleddarmene 4 brettes sammen for innsettelse i en åpning bøyer de stolpelignende steg 3 elastisk innad mot aksen til basissokkelelementet 1, og de indre ender 9 av kneleddarmene 4 svinger ned i det indre rom, som vist i fig. 4. Et spor 7 ved enden til basissokkelelementet er orientert til å oppta materialet av den hengsellignende forbindelse 13 etter at dette materialet har svingt ned i det indre rom 8 ved sammenbretting av kneleddarmene 4 og sammenfelling av festeanordningen som vist i fig. 4.

Figurene 1-3 og 5 viser kneleddarmene 4 i deres støpte utstrakte tilstand. Overflaten til kneleddarmene 4 som vender bort fra basissokkelelementet 1 er hver utformet i to sett (a og b) av suksessive bølgerygger 10a og 10b og fordypninger lia og 11b som forløper i retning parallelt med lengden til kneleddarmene 4. Settene av bølgerygger og fordypninger er sideforskjøvet med hensyn til hverandre slik at bølgeryggene 10a er på linje i tverretningen av hver kneleddarm med fordypningene 11b, og ryggene 10b er likeledes i tverretningen på linje med fordypningene lia, over bredden til kneleddarmen. Bølgeryggene og fordypningene på hver kneleddarm 4 er således posisjonert i et låst forhold med fordypningene og bølgeryggene på den andre kneleddarm slik at når kneleddarmene er festet sammen, som vist i fig. 4, sammenpasser ryggene 10a til hver knevelarm med fordypningene lia til den andre kneleddarm, og ryggene 10b til hver kneleddarm sammenpasser med fordypningene 11b til den andre kneleddarm. Et forankringselement av minimalt tverrsnitt er dermed dannet. De ytre endeelementer av overflatene som har rygger og fordypninger er utformet som flate overflater 12 som ligger an mot hverandre når kneleddarmene er fullstendig

brettet for å lette fullstendig og jevn sammenbretting av kneleddarmene.

De indre ender 9 av kneleddarmene 4 er fortrinnsvis skjøtet sammen ved en hengsellignende forbindelse 13 av tilstrekkelig redusert tykkelse til å tillate bøyning av denne og dreining av de indre ender 9 til kneleddarmene 4 ned og inn i det indre rom 8 når kneleddarmene blir brettet sammen. Den hengsellignende forbindelse 13 er anordnet med et hull 14 koaksielt på linje med boringen 2 til basiselementet 1 for å muliggjøre føring av et avlangt festeelement derigjennom. Omkretsen til hullet 14 kontakter festeelementet hvorved kneleddarmene 4 låses til en fullstendig utkjørt bjelkeposi-sjon som vist i fig. 5. I tykke vegger som vist i fig. 6 og massive vegger som vist i fig. 7 vil låseinngrepet mellom festeelementet og kneleddarmen 4 være fordelt i varierende utstrekning mellom festeelementet og både periferien til hullet 14 og ryggpartiene 10a og 10b. Som et resultat dannes en sterk lastbærende stilling i alle posisjoner. Selv om en hengsellignende utforming er vist, med et hull anordnet deri for inngrep med festeelementet, er et lignende låseinngrep mulig med de indre ender 9 adskilt, men tett inntil hverandre hvorved slike ender definerer et område for inngrep med et fésteelement innsatt derimellom. Festeanordningen 10 har en sentral avstivende ribbe 15 formet på hver av kneleddarmene 4, ved i tverretningen avstandsplasserte sett bølgerygger og fordypninger på hver kneleddarm, som vist i fig. 2 og 3-. Denne ribbe tilveiebringer forsterkning av kneleddarmene 4 for anvendelse i hule eller tykke vegger for å kompensere for svekkelse forårsaket av tildannelsen av fordypningene. I tillegg vil de øvre omkretser av settene med rygger 10a og 10b som er noe innad skrånende mot hverandre, vist i fig. 3, friksjonsmessig kontakte den tilstøtende vegg av den avstivende ribbe når kneleddarmene 4 er satt inntil hverandre, for innsettelse i et hull i den utforming som gir den minste dimensjon. Dette friksjonsinngrep opprettholder festeanordningen 10 i sin minste dimensjon som vist i fig. 4 inntil kneleddarmene 4 adskilles når ønsket. Som et resultat er festeanordningen 10 egnet for automatisk innsettelse med en utleveringsmekanisme slik som en pistol. Eventuelt kan festeanordningen innsettes og kneleddarmene separeres (når benyttet i hule eller tykke vegger) under en enkelt ut-leveringsprosedyre .

Den sentrale ribbe 15 tjener det ytterligere formål av å tilveiebringe en smal føring for innsettelse av det avlange festeelement 16. Således, etter at det avlange festeelement er ført gjennom boringen 2 og hullet 14 er det derved sentralt orientert mellom settene av bølgeryggen 10a og 10b. I tillegg, bortsett fra den smale sprekk mellom de sideord-nede partier av ribben 15, presenteres en hovedsakelig massiv materialfront mot en innførende skrue hvorved den maksimale kilevirkning oppnås ved fortrengning av plastmateriale i ribbepartiene. Overflaten til kneleddarmene 4, motsatt overflatene avgrenset med rygger og fordypninger, er fortrinnsvis krummet slik at når kneleddarmene 4 blir brettet sammen, for innsettelse i en åpning, dannes et delvist sylindrisk ytre for en fin pasning med åpningen av hovedsakelig lik diameter. Denne fine pasning øker kilevirkningen for festemiddelet når installert sammen med et avlangt festeelement 16 i en åpning i en massiv eller tykk vegg eller lignende.

Kneleddarmene 4, når de brettes eller bretter seg ut, dvs. når de beveger seg fra den ekspanderte tilstand ifølge fig. 1 og 3 til den sammenfelte tilstand ifølge fig. 4, gjennomgår fortrinnsvis en kneleddarmbevegelse hvorved kneleddarmene når brettet og forandret fra deres 180° støpte utstrakte tilstand opprettholdes i stabile relative brettede og relative utbrettede stillinger på motsatte sider av det ustabile fokalpunkt for kneleddarmbevegelsen. Dette oppnås ved støping av de indre ender 9 til kneleddarmene 4 til en slik dimensjon at ved dreining av kneleddarmene påføres en fjærende virkning ved de elastiske steg 3 gjennom de indre ender 9 og til dreiepunktet for de dreiende kneleddarmer ved den hengsellignende forbindelse 13. Med tett inntil hverandre, men adskilte ender, tjener en nøkkel eller festeanordning til å bevege kneleddarmene fra sammenfelt til ekspandert stilling.

Festeanordningen 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse kan ha ytre holdeinnretninger integrert med basiselementet 1 som vist med stiplede linjer i fig. 4. Slike holdeinnretninger kan være i form av en stropp 1' som vist og som er mer fullstendig beskrevet i USA nr. 4673^50» . Andre holdeinnretninger beskrevet i denne søknad innbefatter, ringer, sylindere og lignende.

Fig. 5-7 viser festeanordningen 10 installert i vegger 17a og 17b, 19 og 20 respektivt av ulike tykkelser. Festeanordningen låses i stilling ved en avlang innskrudd skrue 16 som er i det minste omtrentlig lik i lengde med hele lengden av festeanordningen. I hver av applikasjonene avbildet i fig. 5-7 er festeanordningen først sammenfelt for innsettelse i hullet ved å brette sammen kneleddarmene 4, som vist i fig. 4. Etter innsettelse blir antidreiningsringene 6 innlagt i materialet i veggene og skruen 16 blir innsatt i festeanordningen inntil hodet 18 av denne kommer i flukt med flensen 5. Fig. 5 viser festeanordningen installert i en tolags vegg omtrentlig lik med lengden til basissokkelelementet 1 og de stolpelignende steg 3. Skruen 16 som er ført gjennom boringen 2 kontakter de indre ender 9 av kneleddarmene 4 og skyver disse ved den hengsellignende forbindelse 13 ut av det indre rom 8 og gjennom deres kneleddbevegelse til en utbrettet, utstrakt låst stilling. I denne stillingen er festeanordningen sikkert holdt i åpningen ved virkningen av skruen 16 som presser mot de indre ender 9, som i sin tur bevirker at de stive kneleddarmer 4 presser tilbake mot den indre overflate av den tynne eller hule vegg. Festeanordningen er således sikkert låst på plass og skruen 16 blir derved sikkert holdt inne i åpningen. Enhver fikstur som er ønsket for å bli festet til veggen blir i sin tur på sikker måte klemt mellom skruehodet 18 og flensen 5. I tillegg blir også tolagsveggen 17a og 17b også fast trykt mot hverandre med festeanordningen. Fig. 6 viser festeanordningen installert i en vegg 19 med en tykkelse større enn lengden av basissokkelelementet 1 og de stolpelignende steg 3, men ikke av en tykkelse så stor som hele lengden til festeanordningen. På denne anvendelsesmåte passerer skruen 16 gjennom boringen 2 og hullet 14 til kontakt med grenseflaten mellom de tilstøtende ribbepartier 15 og bølgeryggene 110a og 10b. Dette i sin tur bevirker at de ytre krumme overflater av kneleddarmene 4 blir sikkert forkilt mot den indre overflate av hullet i sideveis retning bort fra skrueaksen, og partier av knevelarmene forløper bak veggen for å ekspandere forbi åpningens kanter. En vinkel a mellom kneleddarmene og skrueaksen som har et toppunkt ved overgangen mellom kneleddarmendene 9 definerer graden til hvilke kneleddarmene ekspanderer mot og bak veggen hvor en større vinkel gir forøket forkiling og skjærstyrke og således større lastbærende evne. Med hensyn til dette skal det bemerkes at i de tidligere kjente applikasjoner, som eksemplifisert ved det forannenvte tyske patent, er forkil-ingen og holdestyrken avhengig av en vinkel med en topp ved inngrepspunktet mellom skruen og basiselementet som er mer skrå i forhold til skrueaksen, med en medfølgende mindre grad av forkiling og lastbærende styrke. Fig. 7 viser festeanordningen installert i en massiv vegg 20 som har en gjennomboret åpning med en dybde noe større enn lengden til festeanordningen. Den lastbærende evne til festeanordningen, i denne stilling, skyldes fullstendig virkningen til skruen 16 mot bølgeryggene 10a og 10b og armene 4, som bevirker de krumme ytre flater av kneleddarmene

å bli fast forkilt mot den indre flate av åpningen i radielle retninger bort fra aksen til festeanordningen. Ved en slik anvendelsesmåte vil vinkelen a' mellom de forkilte armer 4 og skrueaksen ha et toppunkt ved overgangen mellom kneleddarmendene 9 og er således større kilevinkelen til de tidligere kjente festeanordninger som har et toppunkt ved inngreps-punktene mellom en skrue og basiselementet.

En festeanordning som beskrevet heri av sprøytestøpt polypropelen innehar den foretrukne grad av hardhet og elastisitet for dens vanlige tiltenkte anvendelse. Andre termoplastiske materialer med forutbestemt styrke og fleksibilitetsegenskaper tilstrekkelig for spesifikke påtenkte anvendelser kan også benyttes. Innsettelse av metallforsterkende elementer i partier av basissokkelelementet 1 og/eller kneleddarmene 4 gir større styrke for større lastapplikasjoner. Den støpte festeanordning kan også tilvirkes til å innbefatte metalloverflater som er elektrisk ledende for bruk i elektriske applikasjoner.

Anordningen er fortrinnsvis tildannet av et støpt fleksibelt plastmateriale slik som polypropelen. Andre mindre fleksible, men sterkere materialer slik som nylon kan anvendes med modifikasjoner slik som beskrevet ovenfor. Eventuelt kan basiselementet integrert støpes med et utvendig festeelement som holder eller støtter gjenstander mot støtteelementet.

Claims (9)

1. Festeanordning for feste av gjenstander til enten et hult (17a,17t>), tykt (19) eller massivt (20) støtteelement, hvor minst et parti av festeanordningen (10) blir innsatt i et hull dannet i støtteelementet (17a,17b,19,20), hvilken festeanordning (10) omfatter et forankringselement (4) forbundet til et basiselement (1) med en lengdeakse, hvor forankringselementet (4) er i stand til bevegelse mellom en lukket stilling med minste dimensjon med tanke på innsettelse i hullet, og en helt åpnet forankringsstilling egnet for bruk med et hult støtteelement (17a,17b), hvor forankringselementet (4) er ført fullstendig forbi hullet; idet denne innsettelse plasserer basiselementet (1) i hullet, hvor basiselementets lengdeakse er på linje med hullets vegg, og forankringselementet (4) er beliggende i en stilling fra å være fullstendig innlemmet i hullet i et massivt støtteelement (20) til en stilling der forankringselementet (4) passerer fullstendig forbi hullet i et hult støtteelement (17a,17b), og hvor forankringselementet (4) innbefatter minst to separate sammenpassende seksjoner som passer tett til hverandre ved oppnåelse av den lukkede stilling med minste dimensjon, karakterisert ved at de sammenpassende seksjoner omfatter fremspring (10a,10b) og fordypninger (lia,11b) i et plan vinkelrett på seksjonenes overflater, som ligger an mot hverandre når forankringselementet (4) befinner seg i den lukkede stilling med minste dimensjon.

2. Festeanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at festeanordningen (10) består av et støpt plastmateriale og at fremspringene (10a,10b) og fordypningene (lia,11b) innbefatter henholdsvis topper og daler, som er beliggende etter hverandre i en sinusbølgeutforming og er av en størrelse og i en stilling i forhold til hverandre for å muliggjøre at de sammenpassende seksjoner passer tett til hverandre for å oppnå den lukkede stilling med minste dimensj on.

3. Festeanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at de sammenpassende seksjoner hver er utformet med minst to i sideretningen tilgrensende sett av på hverandre følgende bølgetopper (10a,10b) og daler (lia,11b) som forløper i en retning i flukt med lengden av hullet når forankringselementet (4) befinner seg i den lukkede stilling med minste dimensjon og hvor bølgetoppene og dalene i nevnte sett er forskutt med hensyn til bølgetoppene og dalene i et annet av settene på en slik måte at toppene i det ene sett i tverretningen ligger ut for dalene i det andre sett på de respektive sammenpassende seksjoner, slik at hovedsakelig alle toppene og dalene, når de sammenpassende seksjoner er anbragt tett sammen, passer sammen med hverandre for å oppnå nevnte stilling med minste dimensjon og derved danne en masse av hovedsakelig massivt materiale.

4. Festeanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at hver av de sammenpassende seksjoner videre omfatter forsterkende innretninger (15).

5. Festeanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at forankringselementet (4) videre innbefatter innretninger (15,10a,10b) for tilbakeholdelse av de sammenpassende seksjoner i den lukkede stilling med minste dimensjon.

6. Festeanordning ifølge krav 3, karakterisert ved at innretninger (1') for utvendig å holde gjenstander mot støtteelementet er integrert støpt med basiselementet (1).

7. Festeanordning ifølge krav 4, karakterisert ved at hver av de sammenpassende seksjoner videre innbefatter forsterkende innretninger i form av en avstivende avstandsribbe (15) lengdeveis plassert mellom de tilgrensende sett av bølgetopper og -daler (10,10b hhv.Ila,11b) på hver av de sammenpassende seksjoner.

8. Festeanordning ifølge krav 7, karakterisert ved at den avstivende ribbe (15) er i ett stykke med materialet av den sammenpassende seksjon og forløper vinkelrett fra minst det nederste nivå av dalene (lia,11b) til en høyde ikke større enn omkring halve tykkelsen av den sammenpassende seksjon.

9. Festeanordning ifølge krav 7, karakterisert' ved at toppene (10a,10b) er noe innad skrånende ved deres øvre omkretspartier på en slik måte at det er et friksjonsinngrep mellom toppene (10a,10b) og den tilstøtende seksjon av ribben (15), når de sammenpassende seksjoner er bragt tett sammen, så de sammenpassende seksjoner derved er selvtil-bakeholdt i den lukkede stilling med minste dimensjon og hvorved friksjonsinngrepet hurtig er i stand til frigjøring ved spredning med innretninger for å adskille de sammenpassende seksjoner.