NO174268B - Pil-lignende prosjektil - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt tetningsbånd for pillignende prosjektiler. Et pillignende prosjektil er på kjent måte sammensatt av et underkalibret gjennomtrengningslegeme som er i ett med en fullkalibret sko.

Skoen består av flere segmenter (vanligvis tre), som adskilles og frigjøres fra gjennomtrengningslegemet ved munnin-gen av våpenløpet under innvirkning av aerodynamiske krefter.

Slike prosjektiler medfører problemer når det skal skapes gasstetninger for drivgassene.

Det er derfor for det første nødvendig å frembringe en tetning mellom våpenløpet og prosjektilet, og denne funksjon blir oppnådd ved hjelp av båndet, og for det andre mellom de forskjellige segmenter, og denne funksjon blir oppnådd ved hjelp av en elastomertetning som er anordnet på skoen og som rives av når segmentene adskilles.

Problemet blir derpå skapt ved skilleflaten mellom båndet og selve tetningen.

Det er i realiteten alltid mulig under trykkoppbyggingen i våpenløpet å kunne se en sprekk oppstå i båndet, og det eneste som kan hindre en gasslekkasje mellom prosjektilet og løpet er da å anordne en tetning ved bakenden av båndet.

Av EP-patent nr. 49329 er det lett å se at det er mulig å gi tetningen en litt overkalibret og hellende omkretsprofil, som kommer i kontakt med våpenløpet, og vil danne en av-isolering av drivgassene ved bakenden av båndet.

Et slik arrangement er imidlertid upålitelig, fordi den hellende del er utsatt for en betydelig slitasje når den er i kontakt med våpenløpet, og det vil da oppstå lekkasje.

DE-patent nr. 2.537.116 beskriver et underkalibret prosjektil, der skoens bakende er i ett stykke. Dette endestykke danner både tetning mot gassen og danner en støtte for båndet. Bruddegenskapene for en slik sko er imidlertid vanskelig å styre, og en slik løsning kan ikke overføres til en pil-lignende ammunisjonstype som har en bakre tetning fremstilt av en elastomer.

DE-patent nr. 3.332.675 foreslår anordning av en tetning som er festet i området for en bakre skulder på skoen, men en slik utformning gjør det ikke mulig å hindre gasslekkasje, hvis båndet skulle danne sprekker.

Ifølge den sistnevnte publikasjon blir det mulig å frembringe den bakre tetning og båndet i ett stykke, men en slik løsning er utilfredsstillende, fordi en sprekk i båndet ved en slik utforming, vil umiddelbart kunne spre seg til den bakre tetning.

Fra svenske patenter 367479 og 406807 er kjent pil-lignende prosjektiler hvor en bakre tetningsskive fastholdes ved hjelp av et tetningsbånd, og forøvrig er utført i form av enkelt legeme.

Det pil-lignende prosjektilet ifølge oppfinnelsen er av den art som omfatter et gjennomtrengningslegeme, en sko tildannet av et antall segmenter omkretsmessig anordnet rundt gjennomtrengningslegemet, et tetningsbånd plassert i en ringformet rille på skoen, en ringformet bakre tetning anordnet på en bakre del av skoen, samt skjøteorganer anordnet mellom den bakre tetningen og en ringformet bakre sone av tetningsbåndet for å danne en mekanisk forbindelse mellom tetningsbåndet og den bakre tetningen, og prosjektilet ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at nivået eller sonen ved den ringformede bakre sonen på tetningsbåndet er anordnet i en i alt vesentlig sylindrisk forlengelse koaksialt med tetningsbåndet idet skjøteorganene omfatter boringer utført på forlengelsen i tilnærmet radiell retning og jevnt fordelt over i det minste en del av omkretsen av forlengelsen, hvilke boringer er fylt med materiale som utgjør den bakre tetningen.

En første fordel med en slik utformning er at tetningen som kommer i kontakt med den bakre ringsone på båndet, vil adskille denne sone fra drivgassene og vil danne en tetning i tilfelle av at båndet skulle sprekke.

En ytterligere fordel er at anordningen som på grunn av den lignende form på båndet frembringer den mekaniske sammenbinding med materialet som danner tetningen, vil hindre at tetningen blir revet bort når prosjektilet drives frem i våpenløpet.

Ifølge en kjent utførelse omfatter den sammenbindende anordning utsparinger som er jevnt fordelt over hele periferi-en av båndet, og som er fremstilt hovedsakelig i radialretningen i båndet og munner ut ved den bakre sone, og at formen på disse utsparinger er slik at det fra den bakre sone først er utformet en smal sone som er etterfulgt av en utvidet sone.

Utsparingene kan være i det vesentlige sylindriske hull hvis akse er anordnet i en avstand fra den bakre sone som er mindre enn deres radius.

Ifølge en annen kjent utførelse omfatter sammenbindings-anordningen i hovedsaken sylindriske boringer som er jevnt fordelt og munner ut ved den bakre sone, og at aksene for disse boringer er hellende i forhold til båndet og fortrinnsvis skjærer aksen for båndet foran den bakre sone i forhold til prosjektilet.

I motsetning til tidligere kjente utførelser har båndet ved utførelsene ifølge oppfinnelsen ved den bakre sonen en i alt vesentlig sylindrisk forlengelse som nevnt foran, og anordningen innbefatter videre boringer som er utført i radiell retning utover, og er jevnt fordelt i det minste over en del av omkretsen av forlengelsen.

Ved en alternativ utførelse for oppfinnelsen omfatter den sylindriske utvidelse et begynnende brudd som er anordnet ved den bakre enden av boringene.

Ved en tredje utførelsesform for oppfinnelsen bærer forlengelsen en ring bestemt for å skjøte prosjektilet til en hylse, idet boringene åpner seg ut i et ringformet rom som avgrenses mellom en fremre ende av ringen og den bakre sonen på tetningsbåndet, hvilket rom er fylt opp med materiale som utgjør den bakre tetningen.

De ulike utførelsene for oppfinnelsen tilveiebringer et pillignende prosjektil som oppviser en bedre tetning enn hva som har vært tilfelle ved de tidligere kjente utførelsene.

Oppfinnelsen vil bli lettere å forstå gjennom følgende beskrivelse av såvel noen kjente utførelser som de tre oven-nevnte utførelsene ifølge oppfinnelsen, og hvor fig. 1 til 5 viser noen kjente utførelser, idet fig. 6 til 8 viser de tre utførelsene ifølge oppfinnelsen, og hvor: fig- 1 nærmere bestemt viser skjematisk og i lengdesnitt et pillignende prosjektil som er utstyrt med et bånd ifølge en kjent utførelse,

fig. 2 er et riss av prosjektilet sett i retningen for pilen F på fig. 1,

fig. 3A, 3B og 3C er riss av selve båndet,

fig. 4 viser en alternativ utførelsesform av den foran angitte utførelsesform,

fig. 5A og 5B viser selve båndet ifølge en annen kjent utførelse,

fig. 6 viser skjematisk et pillignende prosjektil ifølge oppfinnelsen som er utstyrt med et tetningsbånd,

fig. 7 er et detaljriss av båndet vist på fig. 6, og

fig. 8 viser den alternative utførelsesformen for oppfinnelsen hvor det anvendes en ring bestemt for å skjøte prosjektilet til en hylse.

Det skal nå vises til fig. 1, der et pillignende prosjektil 1 er utformet på vanlig kjent måte av en sko 2, som omfatter flere, vanligvis tre segmenter, og i denne sko 2 er det anordnet et gjennomtrengningslegeme 3 som er fremstilt av et tungt materiale, for eksempel av redusert uran.

De forskjellige segmenter i skoen 2 holdes sammen av en fremre ring 4 og av et bånd 5, som er beregnet for å danne en tetning mellom våpenløpet og prosjektilet under utskyting av prosjektilet.

Den fremre ring og båndet er anordnet i ringspor 9 og 10 som er fremstilt i skoen og har samme kaliber som løpet, og posisjoneringen av disse blir utført ved hjelp av innsprøyting direkte på skoen som er anordnet i en passende form.

En bakre tetning 6 danner avtetning mellom sammenbind-ingsplanene mellom segmentene i skoen 2 og mellom skoen og gjennomtrengningslegemet 3.

Denne tetning oppnås f.eks. ved innsprøyting av en elastomer (slik som en polymer som kan vulkaniseres ved høy tempe-ratur) på en sko 2, som er anordnet i en passende form.

Tetningen omfatter en ytre leppe 7 som er litt overkalibret (av størrelsesorden 121 mm for kaliber 120 mm), og den er beregnet for kontakt med båndet 5 i en sone ved en bakre ringsone 8 på dette.

Tetningen 6 kan hvis dette finnes passende, utformes uten en leppe 7, men i dette tilfellet vil den ytre diameter på tetningen likevel ligge nært opp til den ytre diameter for båndet 5, og bør av denne grunn være større enn kalibret for våpenløpet. Den ytre del av tetningen 6 vil derved bli liggende i kontakt med den indre flate på våpenløpet.

Denne tetningskontakt i området ved ringsonen 8 gjør det mulig å hindre enhver lekkasje av drivgassene mellom tetning-ene 6 og båndet 5, og også å hindre lekkasjer fra å spre seg mellom våpenløpet og båndet, hvis båndet skulle være sprukket.

Det skal nå vises til fig. 3A, 3B og 3C, som viser selve båndet 5 mer detaljert, og det er lett å se at ringsonen 8 er dannet av en ringkrave 11 og omfatter utsparinger 12 som er

jevnt fordelt over kravens periferi.

Disse utsparinger er sylindriske hull 12 som er fremstilt hovedsakelig i radialretningen for båndet og som passerer gjennom kraven 11. Båndet omfatter i dette tilfelle ni jevnt fordelte hull 12.

Det valgte antall hull 12 bør fortrinnsvis være et multi-plum av antall segmenter i skoen, og med en jevn fordeling menes en fordeling som sikrer at tyngdesenteret for båndet i det vesentlige blir liggende på dets akse 15 (prosjektilets akse).

En i hovedsaken lik vinkelavstand mellom hvert av hullene og dets to nabohull er således en forutsetning (og dette er tilfelle i de viste eksempler).

Det er imidlertid mulig å fortsette en slik fordeling av hullene at båndet 5 har en rotasjonssymmetri av størrelsesor-den på tre (for en sko med tre segmenter) om dets akse.

Aksen for disse hull ligger i en avstand d (fig. 3B) fra det området der de munner ut ved den bakre ringsone 8, og denne avstand er mindre enn hullenes radius.

Et slikt arrangement gjør det mulig å tilveiebringe utsparinger, som regnet fra den bakre sone 8 har i det minste en smal sone (i dette tilfellet åpningen av hullene mot den bakre sone 8), etterfulgt av en utvidet sone (hullenes diameter) .

Materialet som ved innsprøyting utgjør tetningen, vil derfor trenge inn i utsparingene, og avsmalningen av disse vil muliggjøre en mekanisk fastholdelse av tetningen.

Utsparingene danner derfor et middel til på grunn av den lignende form å sikre en mekanisk sammenbinding mellom båndet og det materialet som utgjør tetningen.

Tetningen blir på denne måte hindret i å adskilles fra båndet på grunn av friksjon mot denne, eller på grunn av friksjon mellom dens omkretsleppe 7 mot våpenløpet. Fig. 4 viser et ikke snittet ytre riss av en alternativ utførelsesform, der utsparingene 12, som er fremstilt i radialretningen i kraven, har et trapesformet tverrsnitt. Fig. 5A og 5B viser en annen utførelse for et kjent, pil-lignende prosjektil, der båndet 5 i området ved ringsonen 8 er utformet med i det vesentlige sylindriske boringer 13, som er jevnt fordelt rundt omkretsen (i dette tilfellet ni boringer).

Aksene 14 for disse boringer er hellende i forhold til aksene 15 for båndet 5 (og derved også i forhold til aksen for prosjektilet).

I den viste kjente utførelsen heller aksene 14 på en slik måte at de skjærer aksen for båndet foran ringsonen 8.

Med de ovenfor beskrevne kjente utførelser for pil-lignende prosjektiler med henvisning til vedlagte figurer 1 til 5, oppnås en forholdsvis god tetning av prosjektilet, men gjennom foreliggende oppfinnelse oppnås en ytterligere forbe-dring av tetningen.

Fig. 6 viser således en første utførelsesform for oppfinnelsen, hvor båndet i området ved den bakre sone 8 omfatter en sylindrisk utvidelse 16, som er koaksialt med dette, og som har en underkalibret diameter.

Denne utvidelse 16 er utformet med _boringer 17, som er jevnt fordelt over omkretsen av utvidelsen 16, hovedsakelig i radialretningen og i nærheten av ringsonen 8.

Ved denne utførelsen for oppfinnelsen er boringene 17 sylindriske og tangentiale til ringsonene 8, men det kan også foreskrives enhver annen form.

Under fremstillingen av tetningen 6 vil materialet i denne trenge inn i boringene 17 og danne en krone 18 som omgir utvidelsen 16.

Boringene 17 vil derved utgjøre den anordning som binder sammen båndet og tetningen.

Utvidelsen 16 kan med fordel benyttes til å feste prosjektilet til en sammenbindingsring 19 som vil gjøre det mulig å binde det sammenstilte prosjektil til en hylse, som innehol-der drivladningen (ikke vist her). En slik ring er beskrevet i FR-A nr. 2.62 0.214.

Ringen 19 festes til prosjektilet ved hjelp av et første festeorgan, som ikke er vist her, men som for eksempel kan være nagler anordnet i hull 20, som er jevnt fordelt over omkretsen av utvidelsen, og som passer sammen med andre mot-liggende hull som er utformet i ringen 19.

Ringen 19 festes til hylsen ved hjelp av et annet festeorgan av den type som er beskrevet i FR-A nr. 2.620.214 (f.eks. nagler og et mellomstykke).

Festeorganene bør være slik dimensjonert at brudd av det andre festeorgan vil finne sted under innvirkningen av trykket i drivgassene, mens det første festeorgan ikke vil brytes i stykker.

Boringene 17 bør også være slik dimensjonert at brudd i utvidelsen 16 finner sted, fortrinnsvis i området ved hullene 20 og ved det første festeorgan som fester ringen 19 til utvidelsen 16.

Det vil f.eks. være mulig å fremstillle flere hull 20 enn boringer 17 for en og samme diameter, idet det snitt som skal brytes opp derved blir sprøere i området ved hullene 20.

Det er også fullt mulig å fremstille festenaglene som er beregnet for hullene 20, av sprøtt materiale, eller alterna-tivt redusere tykkelsen på utvidelsen 16 i området ved hullene 20.

Ved denne utførelsesformen ifølge oppfinnelsen vil det være spesielt fordelaktig å plassere ringen 19 slik at den kommer i kontakt med kronen 18, som er dannet av tetningen 6.

Derved vil tetningen 6 fylle hele rommet mellom ringen 19 og ringsonen 8 på båndet, og tetningen er klemt mellom disse to elementer, slik at den virker som en demper for de vibra-sjoner som overføres via hylsen til prosjektilet ved hjelp av ringen, og derved reduseres de mekaniske påkjenninger i området ved ring/prosjektilskjøten, og styrken og varigheten av denne skjøt økes.

Fig. 8 viser en alternativ utførelsesform ifølge oppfinnelsen, der boringene 17 er jevnt fordelt over omkretsen og ligger i et radialplan 21.

Hull 24 er fordelt over en annen omkrets som ligger i et annet radialplan 22.

Utvidelsen 16 har også en innsnevret sone 2 3 i området ved boringene 17 og ved hullene 24.

Materialet i tetningen 6 vil bare trenge inn i boringene 17 som ligger i planet 21, idet hullene 24 som ligger i planet

22 vil være frie.

I den innsnevrede sone 2 3 dannes det et begynnende brudd, som muliggjør en adskillelse av båndet 5 fra ringen 19.

Bruddet vil finne sted i området ved planet 22, der hullene 24 som ikke er fylt med tetningsmateriale, befinner seg, det vil si ved den bakre ende av boringene 17 som fort-satt vil oppfylle sin funksjon som et sammenbindende ledd mellom tetningen og båndet.

Det oppnås derved en redusert lengde av utvidelsen 16, samtidig som sammenbindingen mellom tetningen 6 og båndet 5 sikres.

Andre utførelsesformer for å fremskaffe et begynnende' brudd i utvidelsen 16 bakenfor boringene 17 kan forekomme, og det vil for eksempel være mulig å tilforme en ringkanal som danner en innsnevring av utvidelsen 16.

Claims (4)

1. Pillignende prosjektil, omfattende et gjennomtrengningslegeme, en sko tildannet av et antall segmenter omkretsmessig anordnet rundt gjennomtrengningslegemet, et tetningsbånd plassert i en ringformet rille på skoen, en ringformet bakre tetning anordnet på en bakre del av skoen, samt skjøteorganer anordnet mellom den bakre tetningen og en ringformet bakre sone av tetningsbåndet for å danne en mekanisk forbindelse mellom tetningsbåndet og den bakre tetningen, karakterisert ved at ved nivået eller sonen ved den ringformede bakre sonen på tetningsbåndet (5) er anordnet en i alt vesentlig sylindrisk forlengelse (16) koaksialt med tetningsbåndet (5), idet skjøteorganene omfatter boringer (17), utført på forlengelsen (16) i tilnærmet radiell retning og jevnt fordelt over i det minste en del av omkretsen av forlengelsen (16), hvilke boringer (17) er fylt med materiale som utgjør den bakre tetningen.

2. Pillignende prosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at forlengelsen (16) bærer en ring (19) bestemt for å skjøte prosjektilet til en hylse, idet boringene (17) åpner seg ut i et ringformet rom som avgrenses mellom en fremre ende av ringen (19) og den bakre sonen på tetningsbåndet (5), hvilket rom er fylt opp med materiale som utgjør den bakre tetningen.

3. Pillignende prosjektil ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den sylindriske forlengelsen (16) omfatter et begynnelsesbruddsted (23) anordnet ved den bakre enden av boringene (17).

4. Pillignende prosjektil ifølge krav 3, karakterisert ved at begynnelsesbruddstedet (23) er utformet som en innsnevret sone på forlengelsen (16) og på hvilke er anordnet hull (24) som forløper i i alt vesentlig radiell retning og er jevnt fordelt rundt omkretsen.