NO165893B - Forbindelseselement for prosjektil. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et forbindelseselement mellom en hylse som inngår som en del av en ammunisjonsenhet for et ildvåpen, og et prosjektil, idet ammunisjonshylsen inneholder en drivladning for å skyte ut prosjektilet fra våpe-net, og særlig angår oppfinnelsen en brennbar ammunisjonshylse og et prosjektil av piltypen for utskyting fra et glatt våpenløp.

Den løsning som vanligvis har foreligget for å forbinde en ammunisjonshylse av metall med et prosjektil har gått ut på en omkretsmessig sammenklemming av den fremre del av hylsen omkring prosjektilets bakre parti. En slik sammenklemming vil være mulig selv om forskjellen i diameter mellom hylsens hoveddel og prosjektilet er betydelig, ved at de van-lige hylseutførelser forrest har et konisk innsmalnende parti slik at den aller forreste del kan passe rundt prosjektilets bakre parti.

Anvendelsen av brennbare hylser eller patroner

har imidlertid fått større og større innpass i dette tekniske område ved at de tillater høyere skuddtakter i skuddserier,

men slike brennbare hylser kan ikke så lett presses rundt et prosjektil i en fastere forbindelse på grunn av den langt lavere mekaniske styrke av hylsemunningen og vanskeligheten med å fremstille brennbare hylser med et konisk fremre parti.

Diverse andre løsninger har følgelig blitt fore-slått for å forbinde også brennbare hylser med de tilhørende prosjektiler, og bl.a. det amerikanske patentskrift 4487131 beskriver således et hylseformet forbindelseselement som er klebet eller klemt fast til den egentlige brennbare ammunisjonshylse og videre er utrustet med fjærende tunger innrettet for å kunne klemme rundt et drivspeil rundt eller selve bunndelen av et prosjektil av piltypen. Det at tungene er elastiske sikrer et godt mekanisk feste.

Den type prosjektiler som gjerne kalles pil-prosjektiler består hovedsakelig av et prosjektillegeme i form av en penetrator av tungt materiale,(f.eks. tungmetallet wolfram), og ytterdiameteren av penetratoren er mindre enn våpenløpets innerdiameter eller kaliber, idet penetratoren holdes sentralt i våpenløpet med et omsluttende drivspeil eller -bur som ved utskytingen brytes opp i flere enkeltdeler (gjerne tre). Montasjen av et pilprosjektil av denne type nødvendiggjør et godt feste av drivburets elementer rundt penetratoren, og dette feste oppnås delvis med en eller flere tet-ningsringer anordnet i drivburet.

Det ville være fristende å kombinere de to funk-sjoner som gjelder gasstetningen overfor de forbrennings-gasser som dannes ved antennelsen av ammunisjonens drivladning, og forbindelsen mellom prosjektilet og ammunisjonshylsen, ved å benytte ett spesielt utformet forbindelseselement.

US-PS 4444113 beskriver således en skjøt som kan motstå høyt trykk, for et prosjektil med fragmenterbart drivspeil. Skjøten består av et skjørtlignende parti som ved elas-tisk deformasjon er klemt rundt drivspeilets bakre parti og på motsatt side er festet til munningen av ammunisjonens hylse. En bruddanvisning i form av et omløpende spor sikrer at prosjektilet rives løs fra hylsen under virkningen av driv-gasstrykket under utskytingen. Dette trykk presser det skjørt-lignende parti utover slik at dette får anlegg mot drivspeil-flatene og slik at disse umiddelbart blir presset utover mot våpen-løpets innerflate. Derved dannes det en effektiv gasstetnihg som kan motstå de høye aktuelle gasstrykk (i størrelsesorden flere hundre MPa) i våpenløpet. Hovedulempen med en slik innretning er mangelen på tetningsvirkning ved lavere trykk

(av størrelsesorden noen få MPa). En tetning også mot lave gasstrykk er faktisk meget viktig under de første tidels millisekunder etter antenningen av drivladningen, og særlig i de tilfeller hvor det benyttes en brennbar ammunisjonshyIse, siden den tetning som en slik hylse gir vil være dårligere enn den til-svarende tetning som oppnås med en metallhylse eller -patron. Ellers vil prosjektilets akselerasjon under denne fase bli

merkbart mindre. En skjøt eller et forbindelseselement som ikke er tilstrekkelig effektiv for å sørge for en god gasstetning også under den innledende fase av drivladningens antenning,

gir risiko for at gass også kan strømme ut forover forbi prosjektilet, og en slik gassutstrømming vil kunne ødelegge forbindelseselementets ytterflater og forårsake et trykkfall som i betydelig grad reduserer virkningen av drivladningen. Av

denne grunn foreslår derfor det ovennevnte patentskrift å ytterligere anordne et styrebelte og en gummiring som på for-siden klemmes mellom det skjørtformede parti og styreringen, idet denne anordning tar sikte på å gi tilstrekkelig gasstetthet oas å overfor lavere gasstrykk. En slik montert anordning er imidlertid relativt komplisert å få til, i tillegg til at flatene på selve drivspeilet også bør være gummierte for å hindre enhver gassutstrømming mellom drivspeilet og det skjørt-lignende parti, og følgelig kreves både tilleggsmaskinering og ekstra montasjearbeider.

Ett mål med oppfinnelsen er følgelig å foreslå et forbindelseselement som sikrer en effektiv gasstetning også ved lave gasstrykk, mellom en ammunisjonshylse og et foranliggende prosjektil.

Et annet mål med oppfinnelsen er å foreslå et forbindelseselement som også ved høye gasstrykk sikrer en effektiv tetning uten å behøve å ty til tilleggsutrustning eller -systemer. Oppfinnelsens forbindelseselement tar således sikte på både en forenkling av montasjen av et pilprosjektil i sin omsluttende hylse eller i sitt tilhørende drivspeil og i tillegg en forenkling av sarrmenføyningen mellom et prosjektil og en bakenforliggende ammunisjonshylse av brennbart materiale, idet ammunisjonshylsen også skal ha god motstandsdyktighet overfor støt.

Disse mål anses nådd ved at det er frembragt et forbindelseselement med hylseform for forbindelse mellom en ammunisjonsenhets hylse med innlagte drivladning og dens prosjektil, idet ammunisjonsenheten er tilpasset ildvåpen med et kammer bak våpenets løp, innrettet for totrinns gasstetning mot våpenets kammer og løp under prosjektilets utskytning

som følge av forbrenningsgasstrykket bak dette når hylsens drivladning antennes, og omfattende fremre holdeorganer for forbindelse med prosjektilet, og bakre holdeorganer for brytbart feste til ammunisjonshylsen. Forbindelseselementet ifølge oppfinnelsen er særlig kjennetegnet ved holdeorganer har et bakre parti som ved hjelp av svekkingssoner allerede ved de lavere gasstrykk i den første fase av utskytningen frigjøres i aksial retning og brytes opp for radial deforma-

sjon til gasstett anlegg mot en innerflate i våpenkammeret,

og minst én bruddanvisning bak de fremre holdeorganer for forsinket løsriving og deformasjon av disse som følge av det høyere gasstrykk i en påfølgende fase av utskytningen, idet deformasjonen momentant gir tetning mellom prosjektilets bakre del og våpenløpet og sentrerer prosjektilet i dette.

Forbindelseselementets bakre parti omfatter videre minst to svekkingssoner som strekker seg langs partiets generatriser, og dets fremre holdeorganer har minst ett omløpende spor rundt sin sirkulære omkrets.

De fremre holdeorganer er fortrinnsvis innrettet for formtilpasset inngrep med prosjektilets bakre sidevegg, og særlig danner de en frontring som passer inn i et komplementært omløpende ringspor i den bakre del av sideveggen, eller frontringen kan være erstattet av et gjenget parti som kan skrus utenpå prosjektilets bakre del eller bunndel i en gjengeforbindelse.

I samsvar med en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen omfatter de bakre holdeorganer i forbindelseselementets bakre parti en anleggsflate og er direkte festet til ammunisjonshylsen med nagler, med et klebemiddel, ved påkrymping eller en annen klemforbindelse, eventuelt ved en kombinasjon av disse festemåter.

Ifølge nok et utførelseseksempel omfatter de bakre holdeorganer et mellomliggende, sylindrisk festeelement anordnet mellom ammunisjonshylsen og det bakre parti, og dette festeelement kan da likeledes være festet ved klebing eller i en eller annen form for klemforbindelse.

Oppfinnelsen skal nå gjennomgås i detalj ved )beskrivelse av spesielle utførelsesformer som også er illus-trert i de ledsagende tegninger, og i tegningene viser fig. 1 et utsnitt i lengderetningen av en del av en ammunisjonsenhet plassert i et ildvåpens løp og bakenforliggende våpenkammer,

og ammunisjonsenheten er utrustet med et forbindelseselement «ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et slikt forbindelseselement sett bakfra, i pilens A retning på fig. 1, fig. 3 viser et mindre utsnitt av våpenets løp med den bakre del av ammunisjonens prosjektil, etter at de fremre holdeorganer er revet løs fra

resten av forbindelseselementet, og endelig viser fig. 4 et til-svarende utsnitt som det vist på fig. 1, av en alternativ form av oppfinnelsens forbindelseselement, anvendt i en til-svarende ammunisjonsenhet.

Ammunisjonsenheten vist på fig. 1 omfatter et prosjektil 1 hvor bare bunndelen er vist og som i eksemplet er et pilprosjektil med underkaliber omsluttet av et drivspeil, og selve prosjektilet er festet til en brennbar ammunisjonshylse 2 med den fremre del av oppfinnelsens forbindelseselement 6. Ammunis jonshylsen 2, forbindelseselementet 6 og den bakerste del av prosjektilet 1 befinner seg i våpenkammeret 4 i et ildvåpen, og av figuren fremgår det at den fremre del av prosjektilet ligger inne i våpenets foranliggende løp 3, idet prosjektilet

er klart for utskyting. Våpenkammerets forreste del smalner av fremover slik at det dannes en indre overgangskonus 5 mot den bakerste del av våpenløpet, og våpenløpet har i det viste eksempel glatt innerflate.

Forbindelseselementet 6 danner i sitt fremre parti et holdeorgan i form av en frontring 8 som passer inn i et komplementært utformet ringspor 10 rundt omkretsen av prosjektilets 1 bunndel slik at denne del holdes fast i formtilpasset inngrep av forbindelseselementet. Ytterdiameteren av det fremre parti av forbindelseselementet er noe større enn våpenets kalibermål, dvs. diameteren av våpenløpet 3, og dia-meterforskjellen kan være i størrelsesorden 1% av kalibermålet. i Det utvendige av det sylindriske fremre parti som på innsiden danner frontringen 8 er sylindrisk og har sirkulære omløpende spor 14 hvis funksjon skal forklares nærmere noe senere.

Bak har forbindelseselementet 6 et bakre parti 7 som er festet til munningen av ammunisjonshylsen 2 i et feste )som i det viste eksempel består av et mellomliggende festeelement 12 i form av et sylindrisk rør, og festet mellom dette rør og hylsen 2 skjer i form av en press- og/eller klebeforbindelse, idet hylsemunningens innerflate også er glatt og sylindrisk slik at det mellomliggende rør får godt 5 anlegg. Røret kan være utført av cellulose med eller uten tilsats av bomullskrutt, og et slikt materiale er særlig lett å klebe fast til en sylindrisk ammunisjonshylse når denne er av brennbart materiale. Foran er festeelementet

12 festet til det bakre parti 7 av forbindelseselementet

6 med nagler 13 som er regelmessig fordelt over omkretsen.

Der hvor forbindelseselementets 6 bakerste del, dvs. det

bakre parti 7 omsluttes av det mellomliggende rør (festeelementet 12) er ytterelementets diameter tilnærmet lik innerdiameteren av munningsdelen av ammunisjonshylsen 2,

og lengre fremme er forbindelseselementet konisk avsmalnende i et konisk parti 15 slik at diameteren forrest tilnærmet tilsvarer ytterdiameteren av prosjektilets bunndel.

Mellom forbindelseselementets fremre parti med frontringen 8 og dets bakre parti 7 er det i den viste utfør-elsesform anordnet en såkalt bruddanvisning 9 i form av et ringformet innsnitt på innersiden av den fremre del av forbindelseselementet, foran det koniske parti 15.

Forbindelseselementets bakre parti 7 har svekkingssoner 11 som strekker seg i forbindelseselementets lengde-retning, dvs. som følger dettes langsgående generatriser, og svekkingssonene er fortrinnsvis utført som soner med redusert veggtykkelse og ligger fordelt regelmessig rundt f orbindelsesele-mentets omkrets. Én slik svekkingssone 11 er vist på fig. 1, fig. 2 viser imidlertid fire svekkingssoner i lengderetningen, fordelt rundt omkretsen med 90° vinkelavstand.

Når ammunisjonshylsen med drivladningen føres på plass i våpenkammeret kommer ikke prosjektilet til å stikke mer enn delvis inn i våpenløpet og har således ikke direkte kontakt med dette. Det fremre parti av forbindelseselementet 6 og hvis diameter er noe større enn våpenets kalibermål kommer da til å befinne seg rett innenfor den indre overgangskonus 5 i våpenkammeret. Antennelsen av drivladningen i ammunis jonshylsen 2 og den tilhørende generering av forbrennings-gass gir i denne første del av utskytingsfasen et kraftig trykk mot både ammunisjonshylsen selv, forbindelseselementet og prosjektilet, og det utøves følgelig et kraftig strekk på alle de elementer som omslutter gassvolumet. Dimensjoneringen av ammunis jonshylsen og holdeorganene ved forbindelseselementets fremre og bakre parti er slik at et brudd i de såkalte bakre holdeorganer som består av det bakre parti 7, eventuelt det sylindriske mellomliggende festeelement 12 i fbrm av et rør, og naglene

13 vil finne sted først, og deretter vil bruddanvisningen 9

i form av det ringformede innsnitt i det fremre parti av forbindelseselementet brytes. For å avpasse denne dimensjo-nering riktig er det i den spesielle utførelse tilstrekkelig å sørge for riktig tykkelse av festeelementet 12 og dybden av innsnittet som danner bruddanvisningen 9.

Løsriving av prosjektilet fra ammunisjonshylsen i den første fase skjer ved at prosjektil og forbindelseselement sammen drives frem i forhold til hylsens munning etter løsrivin-gen i det bakre parti av forbindelseselementet, og gasstrykket presser deretter det bakre parti 7 utover til kontakt mot våpenkammerets innerside, særlig mot dets indre overgangskonus 5. Dette skjer i de første tidels millisekunder etter løsrivingen (varigheten av denne tidsperiode kan eventuelt varieres ved å endre tykkelsen av forbindelseselementet, avstanden mellom separasjonsstedene, og antallet og fordelingen av svekkingssoner 11), og umiddelbart deretter sørger det bakre parti 7 av forbindelseselementet 6 for en effektiv gasstetning, også for lavere gasstrykk (noen få MPa), slik at gasstrykket fra ammunis jonsladningen under forbrenning får maksimal utnyttelse.

Når det fremre parti med frontringen 8 føres fremover av gasstrykket vil det trenge inn i våpenløpet og gi sentrering av prosjektilet, idet partiet presses sammen noe. Denne sammenpressing bevirker lettere løsriving i bruddanvis-'ningen 9 slik at det aller forreste parti av forbindelseselementet føres helt inn i våpenløpet sammen med prosjektilet. Ved dette tidspunkt har gasstrykket bygget seg opp til en så høy verdi (i størrelsesorden titalls MPa) at anlegget mellom dette aller forreste parti som føres frem med prosjektilet, og våpenløpets 3 glatte innerflate gir en effektiv gasstetning i løpet. Fig. 3 viser prosjektilets bakre del, bunndelen, med det aller forreste parti av forbindelseselementet 6 et stykke inne i våpenløpet og på vei utover mot høyre på figuren, i utskytingsfasen. Det er mulig å bestemme en nøyaktig foreskrevet tetning mellom prosjektilet og våpenløpet ved hjelp av dette forreste parti ved å variere dets tykkelse og avstanden mellom partiets frontring 8 og bruddanvisningen 9, såvel som ved hjelp av ett eller flere sirkulært omløpende spor 14 anordnet utenfor frontringen, idet disse spor virker som en flertrinnssperre som sikrer en meget god gasstetthet slik at ethvert gassutslipp mot den fremre del av prosjektilet hind-res .

Det bakre parti av forbindelseselementet 6 og festeelementet 12 i form av det mellomliggende rør med naglene 13 vil i den siste fase av utskytingen føres ut gjennom våpenløpet bak prosjektilet som følge av gasstrykket. Svekkingssonene 11 vil bevirke en fragmentering av det bakre parti ved det første anslag mot den indre overgangskonus 5 i våpenkammeret og ved dette lette utføringen gjennom våpenløpet, idet det også er gunstig at de enkeltelementer som dannes ved fragmenteringen er så små at det ikke skjer noen innflytelse på retningsstyringen av det pilformede underkaliberprosjektil.

Det fremgår således at oppfinnelsens forbindelseselement på den ene side gir en god gasstetning også ved lavere gasstrykk takket være det bakre parti av elementet, og på den annen side sikres også gasstetningen ved høye gasstrykk i det glatte våpenrør takket være det aller forreste parti av elementet.

En annen fordel med oppfinnelsens forbindelseselement ligger i fremstillingsforenklingen. Elementet vil således fortrinnsvis kunne utføres av termoplastisk polymermateriale som under fremstillingsprosessen sprøytes rundt prosjektilet. På denne måte oppnås en god sammenføyning mellom de enkelte elementer som drivspeilet rundt prosjektilets bakre del danner, i det tilfelle hvor det dreier seg om et underkaliberprosjektil i form av en pilformet penetrator. i Deretter festes det mellomliggende rørformede festeelement 12 med naglene 13 til forbindelseselementet 6, og til sist føyes det hele sammen med ammunisjonshylsens 2 fremre munning ved klebing eller i en sammenpressingsprosess. Ved at fésteelementet 12 utføres av cellulose eller av et fibermateriale såsom kartong som kan være fylt med bomullskrutt (skytebomull), tillates på den ene side godt feste til en brennbar ammunisjonshylse, f.eks. ved klebing, og på den annen side sikres en viss elastisitet i denne forbindelse, idet en slik elastisitet nettopp er nødvendig for å unngå brudd i hylsens fremre del.

Fig. 4 viser en annen utføreIsesform i samsvar med oppfinnelsen, og denne avviker fra den først viste hovedsakelig ved utformingen av den bakre del av forbindelseselementet og fraværet av et mellomliggende festeelement mellom det bakre parti 7 og ammunisjonshylsen 2. I stedet er det aller bakerste parti av forbindelseselementet 6 utformet ved en neddreining slik at det dannes en sylindrisk anleggsflate 16 hvor elementets gods har redusert tykkelse og således lettere kan brytes, og dette tynnere parti tjener da samme formål som det mellomliggende rørformede festeelement 12 1 den første utførelse. Innerdiameteren av ammunisjonshylsen 2 passer ytterst til diameteren av dette ytterste parti med anleggsflaten 16 slik at en tett sammenføyning her kan finne sted ved hjelp av gjennomgående nagler 13 på samme måte som naglefestet i den først viste utførelse. Eventuelt kan festet utføres med sammenklebing, eller en kombinasjon av disse to festemåter kan benyttes. Dette bakre feste danner her på samme måte som tidligere en del av de bakre holdeorganer for å holde forbindelseselementet 6 i riktig stilling og tettende i forhold til ammunisjonshylsen 2, før separasjon finner sted ved antenningen og utskytingen.

Virkemåten er nøyaktig den samme som for den tidligere beskrevne utførelsesform, idet strekkreftene som virker på forbindelsen mellom ammunisjonshylsen og forbindelseselementet : først bevirker en løsriving på dette sted, idet enten det tynnere parti innenfor anleggsflaten 16 brytes av (bruddstyr-ken i dette sted kan varieres ved å variere antallet nagler og tykkelsen av elementveggen) eller ved brudd i den ytterste del av den brennbare ammunisjonshylse 2 i dette område,

i Etter at forbindelseselementet så er løsrevet fra armiu-nisjonshylsen presses det bakre parti 7 ut mot kammerveggen på samme måte som beskrevet tidligere og vil tette, også overfor relativt lave gasstrykk. Elastisiteten i forbindelsen mellom hylsen og prosjektilet, dannet av oppfinnelsens forbindelses-5 element 6, gjør det således mulig å unngå brudd i selve den brennbare hylse, og dette sikres ved at det er selve forbindelseselementet som rives løs.

Fremstillingsmåten er den samme som for den fore-gående modell ved at forbindelseselementet gjerne er utført av termoplastisk polymermateriale som sprøytes rundt prosjektilets bakre del og således binder sammen de enkelte elementer i prosjektilets drivspeil.

Andre varianter er naturligvis også mulige uten

å fravike oppfinnelsens ramme. Således er det mulig å tenke seg andre måter å utforme de enkelte elementer som holder prosjektilet festet til ammunisjonshylsen på, særlig kan man tenke seg at festet mellom prosjektilets bakre del og det forreste parti av forbindelseselementet i stedet for å benytte en frontring 8 som passer inn i et sirkulært ringspor i prosjektilet kan være utført som en gjengeforbindelse eller som en forbindelse hvor det benyttes nagler. Det mellomliggende rør kan også inngå integrert i forbindelseselementet og støpes sammen med dette i en form med sammenhengende støperom, eller røret kan

være limt til forbindelseselementet. Det fremre og bakre parti av elementet kan også være separate enheter som ved montasjen festes sammen, enten med nagler som går gjennom begge elementer og sammenføyer disse direkte, eller ved et mellomliggende sylindrisk element som f.eks. kan være klebet til disse separate endeelementer i begge ender. Bruddanvisningen 9 kan også være utformet som en nagleforbindelse eller være dannet i det mellomliggende sylindriske rørstykke dersom et slikt er anordnet, det vesentlige er imidlertid at dimensjoneringen av både bruddanvisningen og elementets feste foran og bak til-fredsstiller følgende kriterier: - At det først finner sted et brudd i det bakre parti av forbindelseselementet når gasstrykket når et visst nivå og slik at prosjektilet med størstedelen av forbindelseselementet rives løs fra ammunisjonshylsen, og - at deretter løsrivingen av prosjektilet med det aller forreste parti av forbindelseselementet fra den resterende del av dette finner sted, bevirket av kontakt mellom prosjektilet og våpenløpet (via det fastsittende aller ytterste parti av forbindelseselementet), særlig som følge av motstan-den i våpenløpet når den bakre del av prosjektilet med det av-

revne parti av forbindelseselementet presses inn.

Det vil være mulig å anvende oppfinnelsen ved alle typer prosjektiler, og i det tilfelle hvor prosjektilet er bestemt til å utskytes i et glattløpet våpen (pilprosjektil eller prosjektil med hulladning), er gjerne bruddanvisningen anordnet mellom det aller forreste parti og det bakenforliggende parti av forbindelseselementet, idet det aller forreste parti da tjener som en tettende og sentrerende foring som sperrer fullstendig for foroverrettet gassutslipp slik som beskrevet tidligere.

For ildvåpen med riflede våpenløp kan også oppfinnelsen anvendes, og da også med brennbare ammunisjons-hylser, til tross for det faktum at den første del av utskytingsfasen for et prosjektil i et slikt våpen innebærer et relativt lavt gasstrykk i våpenkammeret, hvilket ellers ville kunne medføre gassutslipp fremover forbi prosjektilet før dette får inngrep mellom våpenløpets riller. Det bakre parti av oppfinnelsens forbindelseselement tetter som tidligere overfor .de lavere og midlere gasstrykk før prosjektilet selv eller eventuelt med omliggende tetningsbånd gir ytterligere tetning i det rillede våpenløp.

I en slik utførelsesform kan det forreste parti av forbindelseselementet henge sammen med et slikt omsluttende tetningsbånd, og bruddanvisningen kan også utelates, idet tet-ningen mot de høye gasstrykk sikres av båndet alene. For prosjektilet av piltypen og som er innrettet for å utskytes i riflede våpenløp og som av denne grunn har et omsluttende og deformerbart bånd som ved utskytingen kastes av, gjerne i form av et drivbur, er fortrinnsvis den aller forreste del av forbindelseselementet utført i ett stykke med dette.

Claims (9)

1. Forbindelseselement (6) med hylseform for forbindelse mellom en ammunisjonsenhets hylse (2) med innlagte drivladning og dens prosjektil (1), idet ammunisjonsenheten er tilpasset ildvåpen med et kammer (4) bak våpenets løp (3), innrettet for totrinns gasstetning mot våpenets kammer og løp under prosjektilets (1) utskytning som følge av forbrenningsgasstrykket bak dette når hylsens (2) drivladning antennes, og omfattende fremre holdeorganer (8) for forbindelse med prosjektilet (1), og bakre holdeorganer (7, 12, 13) for brytbart feste til ammunisjonshylsen (2), KARAKTERISERT VED at de bakre holdeorganer (7, 12, 13) har et bakre parti (7) som ved hjelp av svekkingssoner (11) allerede ved de lavere gasstrykk i den første fase av utskytningen frigjøres i aksial retning og brytes opp for radial deformasjon til gasstett anlegg mot en innerflate i våpenkammeret (4), og minst én bruddanvisning (9) bak de fremre holdeorganer (8) for forsinket løsriving og deformasjon av disse som følge av det høyere gasstrykk i en påfølgende fase av utskytningen, idet deformasjonen momentant gir tetning mellom prosjektilets (1) bakre del og våpenløpet (3) og sentrerer prosjektilet i dette.

2. Forbindelseselement ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det bakre parti (7) omfatter minst to svekkingssoner (11) som strekker seg langs partiets generatriser.

3. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1-2, KARAKTERISERT VED at dets fremre holdeorganer (8) rundt sin sirkulære omkrets har minst ett omløpende spor (14).

4. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1-3, KARAKTERISERT VED at de fremre holdeorganer (8) er innrettet for formtilpasset inngrep med prosjektilets (1) bakre sidevegg.

5. Forbindelseselement ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at de fremre holdeorganer danner en frontring (8) som passer inn i et komplementært omløpende ringspor i prosjektilets bakre sidevegg.

6. Forbindelseselement ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at de fremre holdeorganer danner et gjenget parti for å om-slutte prosjektilets (1) bakre sidevegg i en gjengeforbindelse.

7. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1-2, KARAKTERISERT VED at de bakre holdeorganer i forbindelseselementets (6) bakre parti (7) omfatter en anleggsflate (16) og er direkte festet til ammunisjonshylsen (2) med nagler (13), med et klebemiddel eller ved påkrymping.

8. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at de bakre holdeorganer omfatter et sylindrisk festeelement (12) anordnet mellom ammunisjonshylsen (2) og det bakre parti (7).

9. Forbindelseselement ifølge ett av kravene 1-6, KARAKTERISERT VED at det rørformede festeelement (12) er festet ved klebing eller i en klemforbindelse til den fremre del av ammunisjonshylsen (2).