NO166599B - Loesbar utforing til bruk for et rotasjonsstabilisert, roerformet prosjektil. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en løsbar utforing til bruk for utskyting av et rotasjonsstabilisert, rørformet prosjektil som er åpent i den fremre ende, idet utforingen ved utskyting er festet til og omslutter prosjektilet slik at dettes fremre ende er innesluttet, idet utforingen har et lukket fremre endeparti samt svekkelinjer som er stort sett jevnt adskilt og rager langs sidene av utforingen slik at det fremstår bruddlinjer langs hvilke utforingen vil brytes opp, for dannelse av i adskilte, kronbladlignende deler, for å løsgjøres fra prosjektilet.

Det er velkjent når det gjelder prosjektiler som skytes ut fra et våpen at prosjektilet er utformet som en underkalibrert komponent som benyttes sammen med en utforing i full kaliber. Utforingen, som overfører drivkreftene til prosjektilet som den er montert på, er beregnet til å briste og å løsgjøres like etter utskytningen fra munningen til våpenet, slik at prosjektilet alene fortsetter mot sitt mål.

Utforinger som benyttes sammen med rotasjonsstabiliserte prosjektiler er vanligvis laget av et lett materiale med forholdsvis høy styrke. Slike utforinger omfatter vanligvis svekkelinjer som omfatter spor som forløper langs lengden av utforingen og bidrar til at utforingen brister og løsner etter utskytningen. For å forenkle fremstillingen av utforingen omfatter vanligvis den fremre ende av utforingen en åpen ende eller et kompakt parti som kan være en del av en nesekapsel som utgjør en komponent av utforingen.

Det er imidlertid påvist at slike konvensjonelle utforinger ikke oppfører seg ideelt i kombinasjon med rørformede prosjektiler.

Det er funnet at når løsbare utforinger benyttes sammen med rørformede prosjektiler kan det når utforingen brister dannes foringsstykker som kan trenge inn i den åpne fremre enden av det rørformede prosjektil og derved påvirke de aerodynamiske egenskaper til prosjektilet. Skyteprøver med hurtigfotogra-fering har vist at tidligere kjente utforinger som omfatter et kompakt fremre parti slik som nevnt ovenfor kan briste på en slik måte at deler som. dannes kan trenge inn i et rørformet prosjektil. Dette problem kan overvinnes ved bruken av kjente utforinger som har et åpent fremre parti, men slike utforinger innebærer den ulempe at de mangler barriere mot omgivelsene, f.eks. som beskyttelse mot inntrengning av regnvann. 1 henhold til oppfinnelsen kjennetegnes utforingen ved at svekkelinjene løper sammen ved den fremre endeflate av utforingen, og rager ubrutt over endepartiet, hvorved utforingen utelukkende oppdeles i de kronbladlignende deler, uten dannelse av andre fragmenter.

De kronbladlignende deler som dannes vil for det første være for store til å kunne komme inn i prosjektilet, og de vil dessuten bli slynget bort fra prosjektilet. Utforingen vil således ikke danne fragmenter som kan komme inn i prosjektilet.

Fortrinnsvis har det fremre endeparti av utforingen i det minste tre, og fortrinnsvis fire eller flere svekkelinjer langs lengden av det fremre endepartiet.

Fortrinnsvis er materialtykkelsen til det fremre endeparti av utforingen langs svekkelinjene, omfattende et eventuelt membranparti der linjene går sammen, i området 0,05t til 0,5t, f.eks. mellom 0,lt og 0,4t, der t er den gjennomsnittlige tykkelse til materialet i resten av det fremre endepartiet, dvs. den gjennomsnittlige tykkelse av størstedelen av den fremre ende. F.eks. kan, for en utforing med ytterdiameter på 25 mm til 30 mm den gjennomsnittlige tykkelsen t være i området 2 mm til 8 mm, og tykkelsen til svekkelinjene kan være i området 0,5 mm til 1,5 mm.

Svekkelinjene kan være dannet som spor i innerflaten eller ytterflaten av utforingen eller i begge flater. F.eks. når svekningsspor er dannet i ytterflaten av utforingen omfatter svekkelinjene det resterende materiale innerst i sporet. Innerflaten til utforingen kan være kontinuerlig i de områder der sporene er dannet i ytterflaten. Som i kjente prosjektiler kan svekningssporene omfatte, i det minste innerst, sett i tverrsnitt, et spor som er tilnærmet V-formet.

Utforingen kan ha en generell form hovedsakelig som et rett, sirkelsylindrisk rør som omfatter et lukket, tilspisset neseparti forrest. Nesepartiet kan utgjøre en separat komponent av utforingen eller være en integrert del av denne.

Nesepartiet kan ha en hvilken som helst passende form, f.eks. en spissbue eller form som en avkortet konus eller et parti der både innerflaten og ytterflaten har flere partier med avkortet konusform med forskjellige konusvinkler. Tykkelsen til sideveggen i nesepartiet i områdene utenfor svekkelinjene kan variere langs lengden. Når nesepartiet er en separat komponent av utforingen kan tykkelsen til sideveggen minskes til hovedsakelig den samme tykkelse som for svekkelinjene ved den bakre ende av nesepartiet.

Fortrinnsvis har nesepartiet en fremre ende med er. ytterdiameter som er mindre enn 1/5 av ytterdiameteren til ut-foringens sidevegg i området ved den sylindriske del. Fortrinnsvis omfatter den fremre ende en rand med ringform eller en annen passende form, med radialt ragende spor og med en gjennomsnittlig tykkelse t i de partier som ikke har spor som hovedsakelig er den samme som tykkelsen til sideveggen til utforingen i størstedelen av det rørformede område, samt en indre membran som har en tykkelse fra 0,05t til 0,5t, f.eks. 0,lt til 0,4t, dannet ved anordningen av en utsparing i den fremre ende i området som avgrenses av randen.

Utforingen i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan fremstilles av hvilke som helst av de materialer som vanligvis benyttes for fremstilling av løsbare utforinger, og den kan fremstilles ved hjelp av fremgangsmåter som i og for seg er kjente. F.eks. kan utforingen lages av et lett polymermateriale, f.eks. en termoplast slik som nylon, polykarbonat, polyester, fenoler eller polyuretan, eller en termoherdende eller kaldherdende polymer slik som polyuretan. Polymer-materialet kan være forsterket, f.eks. med fibre slik som

glassfiber, karbonfiber, aramidfiber, nylon-, polyolefin- eller andre kjente forsterkningsfibre. Alternativt kan utforingen være laget av en lett legering med høy styrke, slik som en aluminium- eller magnesiumlegering.

Når en utforing i henhold til oppfinnelsen fremstilles av et polymermateriale kan den lages ved sprøytestøping, press-støping eller en annen passende, kjent prosess. Svekkelinjene og den eventuelle membranen kan dannes i en slik støpeprosess og/eller den kan dannes ved etterfølgende bearbeiding.

Når utforingen i henhold til oppfinnelsen fremstilles av et metallisk materiale kan den støpes eller spinnes, ekstruderes eller maskineres. Svekkelinjene og den eventuelle membranen kan dannes under denne prosess og/eller ved etterfølgende maskinering.

Rørformede prosjektiler, som løsbare utforinger i henhold til oppfinnelsen er egnet til bruk sammen med, kan f.eks. benyttes som øvelsesammunisjon som er egnet til å skytes ut fra 30 mm RARDEN Gun (registrert varemerke i GB), fremstilt av an-søkeren. Det rørformede prosjektil har fortrinnsvis et fremre parti som har en innerflate som konvergerer konisk i retning mot den bakre ende av prosjektilet, og et mellomliggende parti som har en innerflate med hovedsakelig konstant diameter samt et bakre parti som har en innerflate som divergerer konisk i retning mot den bakre ende av prosjektilet. Slike prosjektiler kan f.eks. være av den type som er beskrevet i GB-PS 1.571.010.

Rørformede prosjektiler som benyttes sammen med utforinger i henhold til oppfinnelsen kan omfatte et sporlyselement slik

som beskrevet i GB-patentansøkning 8.628.514.

Utforingene i henhold til oppfinnelsen har ved skyteprøver vist seg på en overraskende måte .å brytes opp til hovedsakelig like store biter som spres sideveis fra prosjektilet. Den lukkede fremre enden til slike utforinger danner en egnet barriere mot omgivelsene.

Utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives ved hjelp av eksempler, under henvisning til de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en utforing i henhold

til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser utforingen i fig. 1 sett mot den fremre ende. Fig. 3 er et lengdesnitt gjennom en komponent av en alterna tiv utforing i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4 illustrerer en utforing og et prosjektil anordnet i

denne.

Utforingen 1 vist i fig. 1 og 2 omfatter et sirkelsylindrisk element 3 som har en åpen bakre ende 4 og et fremre neseparti 5 som omfatter en lukket fremre ende 6. Nesepartiet 5 har en innerflate som omfatter et konisk parti 7 og et konisk parti 9 med større konusvinkel. Ytterflaten omfatter et sylindrisk parti 8 og et konisk parti 10, og nesepartiet har fire jevnt fordelte svekkelinjer dannet av svekningsspor 11 som forløper i lengderetningen. Sporene 11 har, som vist i fig. 2, parallelle sider, og tverrsnittet ender med tilnærmet V-form, slik at det gjenstår en strimmel 13 (fig. 1) ved enden av V-formen, dvs. nær innerflaten av utforingen 1. Den fremre enden 6 av utforingen 1 omfatter en membran 15 med en tykkelse omtrent som for strimmelen 13 der den går over i strimmelen. En ringformet rand 17 av tykkere materiale, og som sporene 11 forløper gjennom, omgir membranen 15 ved den fremre enden 6, som en fortsettelse av nesepartiet 5. Sporene 11 blir grunnere og opphører nær den bakre enden 4.

Under bruk vil utforingen .1 etter utskytingen fra en våpen-munning (ikke vist) briste ved sin bakre ende, som virker som en hengsel, og splittes i fire hovedsakelig like biter langs strimlene 13, slik at bitene spres sideveis i forhold til aksen til utforingen 1.

Fig. 3 viser en nesekapsel 2 på en alternativ utforing. I

dette tilfellet omfatter utforingen to deler, et hovedsakelig sylindrisk element (ikke vist) og en nesekapsel som vist i fig. 3. Deler som tilsvarer deler av utforingen 1 vist i fig. 1 og 2 er gitt de samme henvisningstall. Når det gjelder fig. 3 er svekningssporene 13 V-formet, og tykkelsen til nesekapselen 21 avtar mot den bakre ende. Den generelle form til ytterflaten ligner formen til innerflaten i nesekapselen 21. Forøvrig er nesekapselen 21 av en lignende konstruksjon og har en lignende virkemåte som det fremre parti av utforingen 1 vist i fig. 1.

Fig. 4 illustrerer midler for utskytning av et rørformet prosjektil sammen med en utforing i henhold til den foreliggende oppfinnelse, samt midler for å antenne en sporlys-blanding 33 som inneholdes i den bakre vegg i prosjektilet 31, på den måte som er beskrevet i GB-PS 8.628.514. En utforing 35 med lignende form som beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 1 er montert på prosjektilet 31. Et drivbånd 37 er festet til ytterflaten av utforingen 35. En bunn 39 med en tetning 38 befinner seg bak den bakre flaten på prosjektilet 31 og den bakre flaten til utforingen 35, som omfatter en sirkelformet utsparing som et motsvarende parti 42 av bunnen 39 passer inn i. Bunnen 39 har en ringformet kanal 41 som rager i en retning parallelt med aksen til bunnen 39 og prosjektilet 31.

Kanalen 41 har tre partier, nemlig en ringformet utsparing 41a som vender mot sporlysblandingen 33, et trangere parti 41b og et videre parti 41c bak det trange partiet 41b. Det videre partiet 41c inneholder en ringformet lukning 43.

Før utskytning befinner bunnen 39 seg inne i et våpen, i en konvensjonell hylse (ikke vist) foran et kjent drivmiddel (ikke vist). Når våpenet avfyres antennes drivmiddelet og bevirker en hurtig- ekspansjon av gass som sperres av tetningen 38. Trykket som bygges opp bevirker at prosjektilet 31 og utforingen 35 drives av bunnen 39 i retning forover og ut av våpenet. Drivbåndet 37 kommer i kontakt med riflingen i våpenet (ikke vist) for å gi prosjektilet rotasjon for opp-

rettholdelse av stabiliteten til prosjektilet i banen.

Når trykket i den varme drivgassen som dannes ved antennelsen av hoveddrivladningen kommer til en forutbestemt grense brister lukningen 43 og muliggjør at gassen kan komme inn i kanalen 41, til sporlysblandingen 33, som derved antennes.

Det trange parti 41b muliggjør at dette kan oppnås uten at det bygges opp et uønsket høyt gasstrykk bak prosjektilet 31. Det er ønskelig å hindre et slikt høyt trykk, for å hindre gasslekkasje ved adskillelsen av prosjektilet 31 fra bunnen 39 før akselerasjonen starter.

Når utforingen 35 forlater våpenmunningen løsgjøres den hurtig på den måte som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1 og 2, og muliggjør at prosjektilet 31 kan fortsette mot målet.

Claims (2)

1. Løsbar utforing (1) til bruk for utskyting av et rotasjonsstabilisert, rørformet prosjektil (31) som er åpent i den fremre ende, idet utforingen ved utskyting er festet til og omslutter prosjektilet slik at dettes fremre ende er innesluttet, idet utforingen (1) har et lukket fremre endeparti (6) samt svekkelinjer (11) som er stort sett jevnt adskilt og rager langs sidene av utforingen slik at det fremstår bruddlinjer langs hvilke utforingen vil brytes opp, for dannelse av i adskilte, kronbladlignende deler, for å løsgjøres fra prosjektilet, karakterisert ved at svekkelinjene (11) løper sammen ved den fremre endeflate av utforingen, og rager ubrutt over endepartiet (6), hvorved utforingen utelukkende oppdeles i de kronbladlignende deler, uten dannelse av andre fragmenter.

2. Utforing som angitt i krav 1, karakterisert ved at materialtykkelsen i det fremre endeparti (6) av utforingen (1) langs svekkelinjene (11) er i området 0,05 - 0,5 t, hvor t er den gjennomsnittlige tykkelse av materialet i resten av det fremre endeparti (6).