NO173073B - Maaleklave - Google Patents

Abstract

Måleklave (100), særlig for måling av slaktskrotter, trestammer og ostestykker e.l. store gjenstander. Måleklaven har en stav (101) og en leper (102) som kan forskyves stabilt langs denne. Staven og løperen er hver forsynt med en vinkelrett utragende målekjeve (103, 104) med innbyrdes parallell plassering. Mellom staven og løperen står minst en langsmarkering i vekselvirkning med minst en lengdeføler. Lengdefeieren er tilkoblet elektroniske kretser anordnet på løperen (102), særlig en miniregner (105), for behandling av signalene fra føleren. For å gjøre måleklaven egnet for forskjellige bruksområder, er de elektroniske kreftene løsbart festet til løperen (102).

Description

Oppfinnelsen gjelder en måleklave av det slaget som angitt i innledningen til patentkrav 1.

En slik måleklave er kjent fra US-PS 4.226.024.

Oppfinnelsen gjelder videre bruken av en slik måleklave for måling av slakt, trestammer og ostestykker.

Måleklaver er skyvelæreliknende måleapparat for måling av utvendige dimensjoner på forholdsvis store gjenstander, f.eks. for måling av slakt, av trestammer og ostestykker o.l.

Måleklaver blir derfor eksempelvis brukt i slakterier for å måle svineskrotter med hénsyn til forholdene mellom fett og muskelvev på karakteristiske punkter og av dette fastslå klassifiseringstrekk, f.eks. såkalt

"muskel-kjøttprosenter", kvalitetsklasser eller priser.

I skogbruk blir måleklaver nyttet ved seriemålinger i skogen for å fastslå volumet til de fellbare trærne i et bestemt skogområde. Herunder utnyttes det forhold, at en ved kjennskap til treslaget og voksestedet kan gjennomføre meget nøyaktige konklusjoner med hensyn på trehøyden ved å måle stammediameteren i en bestemt høyde, slik at en separat høydemåling ikke er nødvendig innenfor rammen av en aksepterbar toleranse. En kan altså med andre ord ved hjelp av en enkelt måling på et normert målested på et tre fastslå treets nyttbare trevolum med tilstrekkelig nøyaktighet. Videre kan en med en måleklave ved skogsbruk på forholdsvis enkel måte fastslå volumet til felte trestammer, når disse er kappet på en bestemt lengde. Ved tilsvarende sammenkopling av måleverdiene med forutbestemte priser, kan man også i dette tilfellet fastslå prisen på en tømmerlunne.

Endelig er enkle måleklaver blitt brukt for å måle ostestykker, særlig for å fastlegge volumet på disse.

Fra det nevnte US-PS 4.226.024 er det kjent en måleklave hvor det på skyveren er anordnet en elektronisk regneenhet, hvormed måleresultatet, dvs. lengdeavstanden til et måleobjekt som målekjevene ligger an mot kan angis elektronisk. For dette formålet er det på breisida av staven anbrakt langsmarkeringer diskontinuerlig i spor i form av fordelte magnetiske innlegg. Overfor disse innleggene er det på skyveren anordnet et element som er magnetfeltømfindtlig, nemlig ei såkalt "feltplate". Sett i lengderetningen er det anordnet to feltplater med innbyrdes avstand som er et flertall av delingen til innleggene med tillegg eller fradrag av l/4-del av delingen, for å kunne bestemme forskyvningsretningen for løperen ut fra faseforholdene mellom de to målesignalene som dannes av feltplatene.

Ved den kjente måleklaven finnes det på skyveren bare en anvisningsenhet og en hukommelse for den påviste måleverdien. For å viderebearbeide disse data, særlig for å kople disse data sammen med forutbestemte parametre, ved bruk i skogsdrift eksempelvis tresort, voksested, volumpris etc, finnes det en adskilt, bærbar dataterminal, som på sin side kan bringes i samvirke med en større datamaskin.

Denne konfigurasjonen er imidlertid uheldig, ved at måleklaver hurtig blir brukt under meget uvennlige bruksforhold, f.eks. i skogen ved alle værforhold, ved trefelling eller også i andre bruksområder, som nevnt foran.

Ved disse brukstilfellene er det imidlertid særlig uheldig å måtte håndtere adskilte enheter. Dessuten er de forbindelser med kabler og stikkontakter som blir nødvendig også en ulempe av forskjellige grunner, fordi en pålitelig måleverdioverføring, -lagring og -bearbeidelse knapt blir mulig.

En ytterligere måleklave av det nevnte slaget er kjent fra DE-OS 3330396.

Ved denne måleklaven som er beregnet for bestemmelse av diameteren til trestammer e.l., er målestaven hult utformet og i hulrommet er det plassert et linear potensiometer, fortrinnsvis i en atmosfære av inertgass. Ved stavens fri ende er det anordnet innbygningsrom for en elektrisk måleanordning, hhv. for batterier, uten at det er angitt detaljer ved disse. En forbindelse til en ytre datamaskin er ikke foreslått ved denne kjente måleklaven.

Fra DE-OS 3026906 er det kjent en ytterligere måleklave for skogsbruk, hvor det på skyveren er anordnet et vanlig rullmål, dvs. et oppviklet metallbåndmål, hvis fri ende er forbundet med den faststående målekjeven, slik at det ved forskyvning av skyveren på staven skjer en ut- hhv. innrulling av målebåndet. Denne kjente måleklaven kan demonteres for å forenkle transporten og staven kan løsnes fra den faste målekjeven samtidig som den bevegelige målekjeven kan demonteres sammen med skyveren som en komplett enhet. Målebåndet er imidlertid anordnet fast på løperen. En elektronisk behandling av måleverdier er verken forutsatt eller mulig ved denne måleklaven.

Fra DE-OS 2832986 er det kjent en skyvelære, hvor en elektronisk avfølerenhet samvirker på skyveren med et induktivt avtastbart strekmønster på staven. På løperen befinner det seg en bearbeidelsesenhet med en anviser, samt tilhørende batterier. Ved denne kjente skyvelæren er dessuten den bevegelige kjeven litt svingbar om en akse som er anordnet vinkelrett på måleplanet og arbeider under svingebevegelsen sammen med et trykkmålesystem. På denne måten skal en unngå de såkalte Abbe'ske målefeil, som opptrer pga. at løperen skråstilles svakt på staven pga. mekaniske toleranser, når den bevegelige målekjeven blir presset kraftig mot målegjenstanden. Pga. denne svake skråstillingen, som aldri kan unngås, selv ved nøyaktig tilvirkning, oppstår en målefeil, fordi måleobjektet ikke lenger befinner seg i forlengelsen av lengdemålestokken, slik at det oppstår en feil, som er avhengig av skråstillingsvinkelen og måleobjektets avstand fra måleskalaen. Ved den kjente skyvelæren blir det derfor avlest en måleverdi, når det ved hjelp av trykkføleren blir registrert at den bevegelige målekjeven starter å vri seg.

Endelig er det fra DE-OS 3128656 kjent et såkalt "inkrementelt målesystem" hvor det likeens er anordnet to lengdefølere etter hverandre, i en avstand som tilsvarer et flertall av delingene til en tilhørende langsmarkering, tillagt eller fratrukket 1/4-del av delingen.

Oppfinnelsens hovedoppgave i forhold til kjent teknikk er å forbedre en måleklave av det slaget som er angitt i innledningen slik at den kan brukes for forskjellige måleoppgaver med høy presisjon, også ved vanskelige bruksforhold.

I samsvar med oppfinnelsen kan dette oppnås ved å utforme måleklaven som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav l.

Dette åpner for det første mulighet for å gjennomføre flere målinger etter hverandre og deretter overføre den beskrevne hukommelsen med måleverdier til eksterne rekneenheter. På den annen side er det imidlertid også mulig, ved enkel omkopling av elektroniske regnekretser, å gjøre måleklaven brukbar for forskjellige bruksområder. Dette kan eksempelvis skje ved at de elektroniske regnekretsene har lager eller hukommelse, hvor det finnes program for å beregne måleverdiene fra de forskjellige bruksområdene, måling av slakt, trestammer eller ostestykker og med forskjellige behandlingsrutiner tilknyttet.

Ytterligere fordelaktige trekk er angitt i de forskjellige avhengige patentkravene.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er de elektroniske kretsene utformet som en miniregner med tastatur og anviserelementer.

Dette trekket har den fordelen, at alle betjenings-og anviserelement som er nødvendig under forskjellige målinger er integrert i miniregneren. Brukeren kan følgelig foreta alle de nødvendige målinger og beregninger, i den utstrekning disse må skje på stedet, på et enkelt apparat, nemlig selve måleklaven. Dermed blir det ikke lenger nødvendig å håndtere flere apparater, sørge for tilsvarende kabelforbindelser o.l.

Ved bruk i slakterier kan det på denne måten ved hjelp av seriemålinger foretas en klassifisering av svineskrotter, idet dessuten den tilsvarende protokollen kan forberedes og senere skrives ut. Slike målinger kan særlig foretas i nærvær av leverandørene, slik at det kan unngås seinere uoverenstemmelser over arten av målingene og beregningen av måleresultatene.

Tilsvarende gjelder på skogbruksområdet, når f.eks. en skogteig skal gjennomgås og måles og de forskjellige måleverdiene beregnes med en gang, f.eks. for å bestemme hvilke arbeider som skal utføres f.eks. hvilke tre som skal felles, uten at treene først må markeres og deretter må letes opp igjen.

Når så ei rekke målinger med måleklaven i samsvar med oppfinnelsen er avsluttet, kan miniregneren med få håndgrep løsnes fra løperen og overføres til overspilling av dataene i et kontor, et regnesenter e.l. Ved å påsette en ny miniregner, kan måleklaven i dette tilfelle straks brukes videre, slik at det også sikres en optimal tidsmessig utnyttelse av utstyret.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen har miniregneren ei festeplate, hvor et avsnitt er utformet som en del av den stabile føringen. Dessuten kan festeplata forbindes med en føringsdel for løperen, av hvilken et avsnitt danner en ytterligere del av føringen.

Dette trekket har den fordelen, at det oppstår en særlig kompakt byggemåte, fordi festeplata for miniregneren selv danner en del av føringen. Dessuten blir det på denne måten mulig å foreta en lett demontering av måleklaven, f.eks. for å kunne rense denne etter lenger tids bruk i omgivelser som forårsaker forurensning.

Dette gjelder særlig når festeplata kan klipses på

føringsdelen.

Dette har nemlig denne fordelen, at miniregneren med et i håndgrep kan tas av og likeens med et håndgrep kan settes på igjen, idet det samtidig sikres at alle nødvendige forbindelser blir etablert.

Ved en foretrukket variant av dette utførelseseksemplet er en lengdeføler anordnet på miniregneren.

Dette trekket, som dessuten blir muliggjort ved at miniregnerens festeplate ligger an direkte mot staven, har den fordelen at alle de nødvendige elektriske forbindelser kan plasseres i festeplata, slik at separate elektriske forbindelsesmidler ikke lenger er påkrevet.

Også dette vil fremme driftsikkerheten tir måleklaven i samsvar med oppfinnelsen.

Ved en ytterligere foretrukket variant av dette utførelseseksemplet er en føler anordnet på løperen og de løsbare forbindelsesmidlene har elektriske kontakter.

Dette trekket er av fordel i de mange tilfeller, hvor ytterligere følere skal eller må anordnes på selve løperen. Ved å godta en viss komplisering gjennom de ekstra, løsbare elektriske forbindelsesmidlene, kan det i mange tilfelle oppnås en utvidelse av målemulighetene, slik dette er beskrevet ytterligere nedenfor.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen har staven i tverrsnitt en dobbelt prismatisk form med et høyt, rektangulært midtavsnitt og lave, trapesformede over-henholdsvis underdeler.

Dette trekket gir den fordelen, at staven kan utformes særlig stabil og at det samtidig er mulig med en optimal stabil føring.

Ved et ytterligere utførelseseksempel er langsmarkeringene anordnet skjult i staven.

Dette trekket, som f.eks. kan oppnås ved innstøping av langsmarkeringene i plast, bevirker at langsmarkeringene ikke er utsatt for avrivning, slik at nøyaktig måling kan skje ved lang tids bruk.

Ved foretrukne utførelseseksempler av oppfinnelsen er løperen forsynt med løpeflateinnsatser og staven ligger an mot disse innsatsene med skråplater i sine trapesformete over- henholdsvis underdeler.

Dette trekket gir den fordelen, at det oppnås en særlig nøyaktig og samtidig lettløpende mekanisk føring.

I samsvar med ytterligere trekk ved oppfinnelsen er løperen forsynt med en gjennomgangsåpning for staven, hvilken er anordnet for føring avsnittsvis i området ved stavens inngang og utgang.

Denne opplagring av løperen på to aksialt adskilte steder har den fordelen, at det oppstår en særlig tilfredsstillende "skyvefølelse", dvs. at løperen på en side kan føres fram og tilbake med lett skyvning, mens det på en annen side oppnås en mekaniske nøyaktig føring på staven.

Det er særlig fordelaktig om løperen og staven hovedsakelig består av et karbonfiber-epoksikompositt (CFK).

Dette trekket gir nemlig den fordelen, at det oppnås minimal vekt med maksimal styrke og samtidig optimal motstandsevne mot ytre påvirkninger, særlig forurensning og fuktighet.

Ved en foretrukket variant av dette

utførelseseksemplet, består en føringsdel og ei festeplate i løperen, samt målekjevene av et massivt karbonfiber-epoksikompositt, mens staven derimot er utformet som hulprofil av samme slags materiale.

Dette gir den fordelen, at optimal stabilitet kombineres med lavest mulig vekt. Det må nemlig tas hensyn til at måleklaver av dette slaget vanligvis må kunne bæres over lenger strekninger av brukerne, slik at det foreligger særlige krav med hensyn til lav vekt, samtidig som en ønsker ufølsomhet overfor klimatiske påvirkninger, såsom regn, snø eller forurensning av alle slag.

I samsvar med en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er langsmarkeringene utformet som ei rekke permanent magneter som er anordnet med innbyrdes avstand i lengderetningen lik én deling samtidig som det i avstand fra permanentmagnetene er mulig å forskyve lengdeføleren med et magnetfelt-følsomt element parallelt med magnetrekka.

Dette trekket har den fordelen, at den nødvendige måleeffekten blir oppnådd ved ekstremt enkelt utformete, passive langsmarkeringer, ved at magnetfeltet som dannes av permanentmagnetene ved forskyvningen av løperen blir modulert med de forbifarte stegene og denne modulasjonen kan registreres ved hjelp av det magnetfølsomme elementet.

Alternativt kan langsmarkeringene være utformet som ei rekke permanentmagneter som er anordnet med innbyrdes avstand i lengderetningen lik én deling, idet lengdeføleren kan forskyves i avstand fra permanentmagnetene med et magnetfelt-følsomt element parallelt med magnetrekka.

Dette gir den fordelen, at det for løperen bare er nødvendig med ett magnetfelt-følsomt element, men ingen adskilt permanentmagnet. Riktignok vil det i dette tilfellet være nødvendig med permanentmagneter for dannelsen av selve langsmarkeringene.

Ved eksemplene som er nevnt foran er det særlig fordelaktig at det magnetfelt-følsomme elementet er utformet som et differensial-element, fortrinnsvis som differensial-felt-plate eller differensial-Hall-element, i brokobling.

Dette trekket har den fordelen at svingninger i målebetingelsene, særlig temperatursvingninger, kan kompenseres effektivt.

For å unngå misforståelse skal det her understrekes at den anordningen av en kraftføler på en målekjeve, som er beskrevet foran, ikke kan sammenlignes med den tidligere beskrevne anordningen i samsvar med DE-OS 2832986. Mens det ved den kjente skyvelæren, til forskjell fra andre konstruksjoner, var ikke den bevegelige målekjeven, stivt, men svingbart anordnet på løperen og en viss svingebevegelse var spesielt tillatt, for å kunne påvise en kanting av målekjeven, så blir det ved måleklaven i samsvar med oppfinnelsen lagt stor vekt på, at målekjeven som er forsynt med en kraftføler er stivt forbundet med løperen eller staven, og ikke kan skråstilles. Kraftføleren skal derimot tillate, at det måles på et deformerbart måleobjekt med en bestemt, normert trykk-kraft, slik at det ved slike måleobjekt alltid blir målt med samme trykk. Ved måleklaven i samsvar med oppfinnelsen er det derfor også likegyldig, i hvilken avstand fra staven at måleobjektet blir grepet av målekjeven, fordi målekjevene innenfor de aktuelle toleranser bare kan forskyves i stavens retning. Ved den kjente skyvelæren spiller derimot angrepspunktet for målekjeven mot måleobjektet en stor rolle, fordi skråstillingsbevegelsen skal registreres og en målekjeve blir jo mer skråttstilt, desto lenger ut den angriper på måleobjektet, med andre ord, jo større dreiemomentet som virker på målekjeven er.

I samsvar med et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er det mellom løperen og staven en posisjonsføler med et posisjonsmerke, slik at posisjonsføleren ved sammenliggende målekjever avgir et null-signal for miniregneren.

Dette trekket har den fordelen, at det mellom de enkelte målingene kan måleklaven nullstilles vilkårlig, fordi elektronikken for registrering og anvisning av lengden kan kalibreres på en null-verdi ved reaksjon av posisjonsføleren og lukkete målekjever.

Ved en foretrukket utførelsesform blir posisjonsmerkene dannet ved at lengdemarkeringene dessuten samvirker med posisjonsføleren og er slik begrenset i sin lengdeutstrekning, at ved anlegg mellom målekjevene mot hverandre trer posisjonsføleren ut av vekselvirkning med lengdemarkeringene.

Dette trekket har den fordelen, at posisjonen "lukket målekjeve" kan anvises på særlig enkel måte, fordi posisjonsføleren avgir et null-signal bare i denne situasjonen, som kan brukes direkte for kalibrering av elektronikken.

Et annet gunstig trekk ligger i at det stigeformete mønsteret er anordnet på staven og ender i en avstand fra stavens målekjeve, idet posisjonsføleren er anordnet i en stilling som hovedsakelig flukter med målekanten til løperens målekjede, og samvirker med en gjennomgående vange i mønsteret.

Dette trekket gir den fordelen, at det ikke lenger er nødvendig med spesielle posisjonsmerker, fordi den beskrevne stigeformete utforming av langsmarkeringen kan brukes direkte. Posisjonsføleren befinner seg nemlig i alle åpne stillinger av måleklaven over i stigeformens gjennomgående vange, slik at den kontinuerlig avgir et signal "måleklave åpen". Bare i lukket tilstand for målekjevene vil posisjonsføleren sideveis fjerne seg fra den langsgående delen av det stigeformete mønsteret, og den viser derfor bare i denne stillingen det nevnte null-signalet.

I samsvar med en ytterligere utførelsesform er miniregneren forsynt med et demonterbart lager.

Dette trekket gir den fordelen, at også måleverdiene som er lagret i lageret kan tas separat ut av miniregneren og miniregneren deretter gjøres klar for ytterligere målinger med et nytt lager. Det skulle være klart at det under "lager" kan forstås såvel et måleverdilager, som et programlager, slik at et lagerbytte ikke bare åpner mulighet for opptak av nye måleverdier, men også mulighet for å gjøre måleklaven utnyttbar for andre, muligens fullstendig forskjellige måleoppgaver. Dette har ikke bare den fordel ved den praktiske bruken av måleklaven i samsvar med oppfinnelsen, at en blir friere med hensyn til bruksområdet, men det oppstår dessuten den tilvirkningsfordel, at måleklaver får forskjellige bruksformål kan tilvirkes med identisk form, idet de bruksspesifikke forholdsreglene kan treffes bare i forbindelse med det utskiftbare lageret.

Det er særlig fordelaktig at lageret er et element som kan slettes ved hjelp av UV-lys.

Dette har den fordelen, at lageret også kan brukes under hårde påkjenninger uten tap av lagret informasjon, slik at f.eks. en skogsarbeider eller en slakteriarbeider kan ha med seg et slikt element i lomma uten å risikere at måleverdiene blir forvrengt.

Ved en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er lageret anordnet på ei printplate som elektronisk byggeelement idet printplate er innskyvbar i et spor i et opptaksrom i en minirekner som er anordnet på løperen.

Dette trekket gir den fordelen, at det ved siden av elektroniske lagringselement også kan plasseres eventuelle kontakter eller ytterligere elementer på printplata, som kan byttes ut ved inn- og uttrekking.

Det er særlig fordelaktig dersom opptaksrommet er hovedsakelig sylinderformet og kan lukkes tett med et skrulokk.

Dette trekket gir den fordelen, at den innsatte printplata kan lukkes inne mot fukt, slik at det tross utskiftbarhet for printplatene er mulig å bruke måleklaven under vanskelige forhold, særlig ved høy luftfuktighet.

I samsvar med et annet trekk er det langs en langskant til den hovedsakelig blokkformete miniregneren anordnet ved sida av hverandre to opptaksrom for batterier, henholdsvis printplata, hvilke rom er tett lukkbare med skrulokk.

Dette trekket gir den fordelen, at det ikke bare for batteriene, men også for de beskrevne printplatene, er mulig med en fuktighettett oppbevaring. Plasseringen av opptaksrommene langs minireknerens langskant har dessuten den fordelen, at opptaksrommene blir lett tilgjengelig, fordi minireknerens blokkformete hus rager utenfor staven, slik at skrukappene kan gripes lett fra sida og dreies. Dessuten oppnås på denne måten et optisk tiltalende hus.

Videre foretrekkes at miniregneren har et hus som består av to halvskall, idet det i anleggsplata til halvskallene finnes rundtløpende spor for opptak av pakninger, og hvor anleggsplanet skjærer opptaksrommene aksialt.

Dette trekket gir den fordelen, at det også med hensyn til det indre av miniregneren oppnås en fullstendig tett anordning. Fordi det ved sammenføyning, f.eks. sammenskruing, av de to halvskallene oppnås at pakningene blir presset inn i de omløpende sporene slik at huset tettes mot fuktighet. Tilretteleggingen av anleggsplanet slik at opptaksrommene skjæres aksialt, har den fordelen, at ved påskruing av skrukappene blir halvskallene likeens sammenskruet, fordi husets yttergjenger er anordnet på begge halvskall, som følgelig må være sammenføyd når skrulokket skrues på.

I samsvar med et ytterligere trekk finnes det på det nedre halvskallet et håndtak som fortrinnsvis rager ut med en vinkel på 90°.

Dette gir den fordelen, at bruken av måleklaven blir gjort lettere, fordi løperen kan holdes fra undersida med håndtaket, slik at et mekanisk anlegg oppstår i det tilfelle, at brukeren vil trykke inn tastaturet på miniregneren med den andre hånda.

Som nevnt innledningsvis, kan måleklaven i samsvar med oppfinnelsen brukes for et stort antall formål.

En særlig fordelaktig første bruksmåte er for måling av slakt, særlig halvskrotter, idet de elektroniske kretsene fastslår klassifiseringsparametre for slaktet, så som kjøttprosent, kvalitetsklasse osv. på grunnlag av måleverdien.

Et ytterligere bruksområde er for måling av trestammer, idet de elektroniske kretsene fastslår ytterligere dimmensjoner på trestammene, lengde, pris osv. på grunnlag av måleverdiene.

Endelig kan måleklaven i samsvar med oppfinnelsen brukes for måling av ostestykker, idet de elektroniske kretsene fastslår modningsgrad, mengde, pris osv. på grunnlag av måleverdiene.

Disse bruksområdene har alle den fordel, at det med en forholdsvis enkel mekanisk måleanordning i forbindelse med et integrert elektronisk beregningssystem kan bestemmes rekke ytterligere måleverdier for måleobjektet eller kommersielle måleresultater beregnet på grunnlag av klassifikasjonsopplysninger.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til figurene.

Det skulle være klart, at de trekk som er beskrevet foran og som vil bli beskrevet ytterligere nedenfor også kan brukes i andre kombinasjoner enn de som er angitt.

Figurene viser utførelsesformer av oppfinnelsen, idet: fig. 1-3 viser ytterst skjematiserte gjengivelser av måling av hhv. en svineskrott, en trestamme og et ostestykke,

fig. 4 viser et planriss ovenfra, delvis i forenklet form, delvis oppsnittet og avbrutt, av et utførelseseksempel av en måleklave i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 5 viser en forenklet snittgjengivelse etter linje V-V i fig. 4,

fig. 6 viser en gjengivelse som likner fig. 5, i større målestokk og utsnitt,

fig. 7 viser et avbrutt planriss av en stav som blir brukt ved utførelseseksemplet i fig. 6,

fig. 8 viser en ytterligere forstørret utsnittgjengivelse for å tydeliggjøre den anvendte måleeffekten,

fig. 9 viser et planriss på et utsnitt av anordningen i fig. 8, sett ovenfra,

fig. 10-11 viser to alternativ til utformingen i fig. 8, fig. 12 viser en utsnittsvis gjengivelse i sterkt forstørret målestokk av den fri enden til to målekjever, for å klargjøre den ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen, fig. 13 viser en sterkt skjematisert strømkrets for å klargjøre mikro-datamaskinen som blir brukt,

fig. 14 viser et perspektivriss av et ytterligere utførelseseksempel av en måleklave i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 15 viser et sideriss, delvis avbrutt og i forstørret målestokk, av måleklaven i fig. 14,

fig. 16 viser et delvis avbrutt planriss av måleklaven i fig. 14,

fig. 17 viser et planriss av en hushalvdel som kan brukes ved måleklaven i fig. 14, mens

fig. 18 viser et snitt i forstørret målestokk etter linje XVIII-XVIII i fig. 17.

I fig. 1 er det vist en måleklave 1, dvs. et skyvelæreformet måleapparat, som vil bli beskrevet nærmere med henvisning til fig. 4-18.

Måleklaven 1 blir ved gjengivelsen i fig. 1 brukt til å måle svineskrott 2 på bestemte punkter 3. Punktene 3 er anatomisk definerte punkter, særlig for å kunne måle tykkelsen på kjøtt- og fettsjiktet i lendeområdet. Ved hjelp av måleverdier som blir skaffet ved å måle avstanden mellom de definerte punktene 3, kan det ved hjelp av forutbestemte algoritmer kalkuleres klassifiseringsparametre. F.eks. kan en først ved hjelp av en forutbestemt formel fastslå andelen av kjøtt i den totale mengden, dvs. den såkalte "kjøttprosenten". Kjøttprosenten kan så ved hjelp av en forutbestemt tabell omregnes til en kvalitetsklasse. Når svineskrotten 2 under målingen henger i ei vekt eller vekta er kjent, kan vektverdien inngis i måleklavens beregningsenhet, slik at det samtidig kan skje en bestemmelse av svineskrottens 2 totalpris, når en i tillegg inngir kiloprisen.

Måleklaven 1 i samsvar med oppfinnelsen kan på denne måten f.eks. brukes for måling av normerte dimensjoner på svineskrotter, i samsvar med aktuell praksis f.eks. som angitt i forskrifter i de enkelte land.

Som regel ønskes en hurtig måling, f.eks. i løpet av 45 min. etter slaktingen. For å måle svineskrotten blir det gjennomført en framgangsmåte hvor det først blir målt det "fleskemål" (S) som er inntegnet i fig. 1. Med dette menes flesketykkelsen, målt på det tynneste stedet av flesket (medregnet svoren) over Musculus Glutaeus Medius, idet målingen skjer i millimeter.

Deretter blir det såkalte "kjøttmålet" (F) fastlagt. Med dette menes tykkelsen på lendemuskelen, målt som korteste forbindelse mellom den fremre (craniale) ende av den nevnte Musculus Glutaeus Medius til den øvre (dorsale) kanten av virvelkanalen, idet også denne målingen skjer i millimeter.

Den såkalte kjøttandelen kan deretter fastslås kalkulatorisk ved å sette inn fleskemålet og kjøttmålet i formelen:

På grunnlag av denne kjøttandelen MF kan en nå fastslå kvalitetsklassen for forskjellige typer svineslakt, idet f.eks. en kjøttandel på over 55 % tilsvarer etter tyske normer en kvalitetsklasse E, mens det ved lavere prosenttall kan være tale ora kvalitetsklasser U, R, O og ved en kjøttandel under 40 % klasse P.

Etter forskriftene kan det være nødvendig å føre en protokoll for bestemmelsen av kjøttandelen i en svineskrott, hvor en minst angir et fortløpende slaktnummer, de enkelte måleverdiene, det beregnete resultatet samt slaktedagen og navnet eller kjennemerket til klassifisereren. En slik protokoll blir i enkelte land krevd oppbevart en viss periode.

Av beskrivelsen ovenfor går det fram, at den beskrevne måleklaven kan utnyttes optimalt i det nevnte tilfellet, dersom det ikke bare kan skje en nøyaktig måling av dimensjoner, men at det i tillegg også kan fastslås f.eks. den nevnte formelmessig angitte algoritmen for kjøttandelen i prosent, ved utnyttelse av en egnet regnekrets, slik at omformingen av kjøttandelen til handelsklasser kan foretas ved enkel tabellering av måleresultatene. Dessuten vil ikke protokollføringen og arkiveringen av måleresultatet by på problemer, fordi også disse funksjonene enkelt kan overføres til elektroniske kretser ved måleklaven i samsvar med oppfinnelsen.

Det skal imidlertid understrekes at utnyttelsen av måleklaven i samsvar med oppfinnelsen ikke er begrenset til den nevnte framgangsmåten ved måling på slakteriet. Klaven kan naturligvis brukes for andre vanlige målinger på slakt, både i levende og slaktet tilstand, f.eks. målingen av den såkalte "skinkevinkelen" og andre målinger.

Fig. 2 viser et ytterligere utførelseseksempel av måleklaven 1 i samsvar med oppfinnelsen, her for måling av et tre 4. Måleklaven 1 blir her lagt an mot trestammen i en forutbestemt avstand a fra marka og trestammens diameter D i denne posisjonen blir målt. Fra skogsteknikken er det kjent at det ved kunnskap om treslag og voksested for treet 4 kan fastslås med tilstrekkelig nøyaktighet høyden H for treet når verdien D er kjent. Dersom man legger inn i måleklavens 1 beregningsenhet de nevnte data, altså treslag, voksested e.l., så kan den målte diameteren D straks omregnes i trehøyde H, og ved kjent konisitet på trestammen også treets 4 nyttbare volum.

I fig. 3 er det vist et ytterligere brukseksempel, hvor en måleklave 1 blir brukt for å måle et ostestykke 5. For dette formålet kan f.eks. høyden h eller diameteren d på ostestykket 5 måles. Fordi ostestykket 5 i utgangspunktet er tilvirket i en form med forutbestemte dimensjoner, angir avviket i dimensjonene h og d fra utgangsdimensjonene et mål for ostestykkets 5 modningsgrad. En kan også ved dette brukstilfellet legge inn tilsvarende algoritmer i beregningsenheten, slik at de målte verdiene h og d umiddelbart kan omsettes til en parameter, som gir utsagn om ostestykkets modningsgrad.

Ved alle de nevnte bruksområdene kan måleverdiene og de fastlagte parametre også lagres for flere målinger etter hverandre og utnyttes senere, slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

I fig. 4 og 5 betegner 10 en utførelsesform av en måleklave i samsvar med oppfinnelsen, slik den er beskrevet foran i forbindelse med fig. 1-3, eller også for andre bruksområder.

På en i tverrsnitt dobbeltprismatisk utformet stav 11 er det anordnet en langsforskyvbar løper eller skyver 12. Staven 11 er ved sin ene ende forsynt med en vinkelrett utragende målekjeve 13, som står parallelt overfor en andre målekjeve 14 ved den høyre enden av skyveren 12 (i fig. 4). Ved de motstående målekantene er målekjevene 13 og 14 forsynt med belegg 15 og 16 av kvalitetsstål, for å kunne øke den mekaniske styrken, slik at målekjevene 13, 14 kan brukes over lenger tid mot harde målegjenstander.

Som det går fram av fig. 5, omslutter staven 11 et hulrom 17. Staven 11 blir omgitt ved 5 av de totalt 8 ytterflatene til den dobbeltprismatiske formen av føringsdelen 20 til skyveren 12. De øvrige tre overflateavsnittene blir omgitt av ei festeplate 22, som en mikrodatamaskin 23 kan festes til. På overflata av føringsdelen 20 er det vist et spor 24, som den andre målekjeven 14 kan settes inn i.

Mikrodatamaskinen 23 er på sin fortrinnsvis pultformet stigende overflate forsynt med forskjellige anvisnings- og

betjeningselementer. En sifferanviser 25 kan f.eks. angi den momentane avstanden D mellom målekantene til målekjevene 13, 14. Kontrollelementer 26 kan f.eks. anvise driftsberedskapen eller hvor mange målinger som er blitt gjennomført. Med et tastatur 27 kan f.eks. måleparametre, f.eks. kodetall for bestemte arter målegjenstander tastes inn. I tilfellet måling av trestammer kan det f.eks. legges inn tresort eller pris eller voksested.

For å føre løperen 12 mekanisk nøyaktig og samtidig lettløpende og uten mulighet for vridning, på staven 11, er det anordnet en formstabil føring 30, 30a, 30b.. bare på løperens sidekanter, sett i langsretningen. Det går tydelg fram av fig.4, at føringen 30, 30a, 30b strekker seg bare over et forholdsvis kort avsnitt av løperens 12 lengde, mens det mellom disse avsnittene x står igjen et åpent rom y, hvor løperen 12 ikke er ført. Ved et praktisk utførelseseksemepel utgjør lengdeforholdet y:x eksempelvis omtrent 10:1, og i praksis kan mellomrommet y være 150 mm.

Fig.4 viser videre en magnetisk langsmarkering 33 plassert på stavens 11 bredside. På løperen 12 er det over langs markeringen 33 anordnet lengdefølere 34, 34a og ved høyre kant av løperen 12 er det i tillegg vist en posisjonsføler 35. Endelig viser den andre målekjeften 14 i nærheten av sin målekant en ytterligere kraftføler 36. Virkemåten til føleren 34, 34a, 35, 36 er bekrevet nærmere nedenfor.

I fig.6 er det vist i forstørret snitt den dobbeltprismatiske staven 11, som i tillegg til sin rektangulære midtdel har en øvre og en nedre trapesformet del. Skråflatene til disse trapesformede delene er betegnet med henvisningstall 40. Bare i disse delene eller områdene 40 blir staven 11 ført med anlegg mot de omgivende delene av løperen 12. For dette formålet er det ved

utførelsesekemeplet i fig.3 anordnet på føringsdelen 20 løpeflateinnsatser 41 og på holdeplata 22 finnes en

tilsvarende løpeflateinnsats 42. Løpeflateinnsatsene 41, 42 består fortrinnsvis av metall, for eksempel messing eller brdnsje eller lignende, med slipt eller polert overflate. Når staven 11 er tilvirket av et plastmateriale, særlig av en karbonfiber-epoksykompositt (CFK), gir dette en særlig lettført og likevel mekanisk sikker, stabil føring.

Løperen 12 og målekjeftene 13, 14 består fortrinnsvis av massiv CFK, mens staven 11 er utformet som CFK-hulprofil.

Som vist i fig.6, er holdeplata 22 opplagret ved den høyre øvre enden ved hjelp av en løsbar svingeforbindelse 45 til føringsdelen 20. Holdeplata 22 kan da svinges i urviserretningen om svingeforbindelsen 45, inntil en elastisk hake 46 griper inn om en tilsvarende nese 47 på føringsdelen 20. På denne måten kan holdeplata 22 låses til føringsdelen 20 med et grep. Samtidig med denne påklipsingen kan etter behov en elektrisk stikkforbindelse 48 tilkobles, dersom en slik skulle være nødvendig for å forbinde delene på holdeplata 22 med delene på føringsdelen 20 eller til andre elementer på løperen 12, slik dette er beskrevet nærmere nedenfor.

I fig.6 viser videre, at anordningen av langsmarkeringen 33 på staven 11 kan utføres på forskjellige måter. 33 betegner en langsmarkering som står ovenfor en lengdeføler 34 ved undersida av holdeplata 22, slik at lengdeføleren 34 kan forbindes direkte med miniregneren 23 som er fast anordnet på holdeplata. Med 33a er det imidlertid antydet, at lengdemarkeringa også kan befinne seg på den motsatte bredsida og da på utsida av staven 11, idet lengdeføleren 34 da står overfor denne langsmarkeringen 33a. Med 33b er det antydet at langsmarkeringen også kan være anordnet på smalsida, d.v.s. sidekanten til staven 11 og da på innsida av denne, slik at lengdemarkeringen 33b befinner seg i hulrommet 17. Naturligvis kan langsmarkeringen være plassert på utsiden av staven 11, som vist ved 33c.

Videre er det innenfor rammen av oppfinnelsen også mulig å anbringe langsmarkering på løperen 12, særlig på påføringsdelen 20 eller på holdeplata 22, og plassere følere på staven 11, idet miniregneren da kan være forbundet med elementer på staven 11 eller følersignalet kan tilbakeføres til løperen 12, avhengig av hva som er fordelaktig i hvert enkelt tilfelle.

Fig.7 viser et sideriss av detaljene ved et utførelseseksempel av en mekanisk lengdemarkering 33. Denne lengdemarkeringen 33 er i dette tilfelle utformet som et stigeformet mønster, hvor det mellom to vanger 50 finnes trinn 51 avvekselende med mellomrom 52. Ved en praktisk utførelsesform kan det for dette formålet brukes et ca.12 mm bredt og 0,5 mm tykt metallbånd, som blir stanset slik med høy presisjon, at avstandene fra trinn 51 til trinn 51, d.v.s. delingen T utgjør omtrent 2 mm (med høy reproduserbarhet). Bredden på trinnene 51 kan for eksempel utgjøre 30% av delingen T. Bredden på vangene 50 kan for eks. være 2 mm.

Den ytterliger forstørrete gjenngivelsen av fig.5 viser i sidesnitt trinnene 51, 51a, 51b, 51c, 51d, 51e.. i staven 11, idet disse trinnene 51... er anordnet forsenket, d.v.s. under overflata i CFK-materialet.

I avstand over trinnen 51... befinner det seg en lengdeføler 34, som i dette utførelseseksemplet i dette tilfelle består av et magnetfelt ømfindtlig element 60, eksempelvis ei feltplate, et Hall-element e.l. Ved sida av elementet 60 befinner det seg en permanent magnet 61, hvis feltlinjer er antydet ved 62. Som en lett kan se, blir feltlinjene 62 forvrengt av trinnene 51... ved bevegelse av føringsdelen 20 i retningen 63, slik at feltlinjene 62 som går gjennom det magnetfeltømfindtlige elemtet 60 blir modulert i takt med forbipasser ingen av trinnene 51...

I sideveis lengdeavstand fra lengdeføleren 34 er det i dette utførelseseksemplet vist en ytterligere lengdeføler 34a, som likeens består av et magnetfeltømfindlig element 60a såvel som en permanentmagnet 61a. Avstanden til den ytterligere lengdeføleren 34a fra lengdeføleren 34 utgjør 3 1/4 delinger, generelt uttrykt: n delinger i tillegg til eller fradrag 1/4 deling. På denne i og for seg kjente måten er det mulig, å bestemme såvel forskyvningsretning for føringsdelene 20 i forhold til status 11..., samt å øke oppløsningen av lengdemålingen til 1/4 deling.

Det i fig.9 viste planrisset på anordningen av lengdeføleren 34 i fig.8 viser, at det også istedenfor ett enkelt magnetfeltømfintlig element 60 kan innsettes 2 element 60' og 60'', for med ei slik differensial-feltplate eller diffrensial-Hallelement og danne en hensiktsmessig brokobling for temperaturkompensasjon o.l.

Ved den varianten som er vist i fig.10 er det magnetfeltømfintlige elementet 60 anbragt alene på føringsdelen 20. På staven 11 befinner det seg en lengdemarkering i form av aksialt rette permanent magneter, som med innbyrdes avvekslende motsatte poler når fram til overflaten av staven 11 eller til nær opptil denne. På denne måten oppsto et aktivt, magnetisk diskontinuerlig lengdeprofil på staven 11, som ved hjelp av det magnetfeltømfintlige elementet 16 kan avtastes uten ytterlgere hjelpemidler.

Tilsvarende gjelder for den ytterligere varianten i fig.11, hvor bare permanentmagneten 66 er bygget inn uten aksiell avstand, idet ens poler på permanentmagneten 66 når fram mot eller i stavens 11 overflate. Også i dette tilfellet blir det dannet et aktivt, magnetisk diskontinuerlig lengdeprofil, som kan avkastes ved hjelp av det magnetfeltømfindlige elementet 60.

Fig.12 visser i forstørret detalj et deformerbart måleobjekt 69 som er inneklemt mellom de frie endene til målekjevene 13, 14, eksempelvis deler av slaktet 2 i fig.l eller ostestykket 5 i fig.3.

Når måleobjektet 69 er så mykt, at det blir deformert allerede ved krefter, som vanligvis blir påført ved lukking av målekjevene 13, 14, så er naturligvis måleresultatet ikke reproduserbart. Av denne grunnen er det ved utførelseseksemeplet i samsvar med fig.12 lagt inn en målebjelke 70 i målekanten for den andre målekjeven 14, som løper i føringen 71 sidene, som er vist bare skjematisk. Under målebjelken 70 befinner det seg den eller de kraftfølerne 36, 36a, hvormed det måles hvilken kraft som blir utøvd på målekjeften 13, 14 i forhold til måleobjektet 69. Føringene 71 er herunder utformet slik, at flere kraftfølere 36, 36a blir påkjent samtidig, uavhengig av hvor måleobjektet 69 befinner seg i forhold til staven 11, uten at målebjelken 70 brer seg i føringen 71.

En aksiell bevegelse av målebjelken 70 tilsiktes ikke, i hvert fall ikke i den utstrekning som nødvendig for å gi en tilstrekkelig måleeffekt i kraftfølerne 36, 36a. Den nødvendige aksialbevegelsen av målebjelken 70 må derfor være minst en størrelsesorden mindre enn den ønskede lengdeoppløsningen for måleplanen 10.

Den i fig.13 viste blokk-kretsen for miniregneren 23 er plassert i et vanntett hus 80 slik det er beskrevet nærmere nedenfor. Hoveddel i denne kretsen er en mikrodatamaskin 81, som for det første er forbundet med et innebygget driftsprogramlager 82 og dessuten med et utbyttbart brukerprogramlager 83. Brukerprogramlager 83 inneholder for eksempel måleprogram for de forskjellige bruksanvisningene, særlig de som er beskrevet i forbindelse med slakteri, skogsdrift og osteframstilling.

Ytterligere inngangssignal blir inngitt i mikrodatamaskinen 81 over en kalender/ur 84 for dokumentasjon av måletidspunktet, over et tastatur 85 for inntasting for måleparametre, samt fra en måleelektronikk 86, hvormed måleverdiene fra følerne 34, 34a, 35, 36 blir forbehandlet.

Måleelektronikken 86 er for eksempel koblet til en kobling med funskjon som en OG-port 87, idet denne porten 87 ved to innganger er forbundet med broforsterkere 88 til lengdeføleren 34, 34a. En ytterligere invertert inngang til OG-porten 87 fører til et terskelverditrinn 89, som på sin side blir matet fra kraftsensoren 36. Endelig er en ytterligere inngang til målekretsen 86 tilkoblet til posisjonsføleren 35.

Ved utgangen er mikrodatamaskinen 81 forbundet med et normert grensesnitt 90, for eksempel et RS 232- grensesnitt, som muliggjør at mikrokomputeren 81 kommuniserer med et eksternt dataanlegg.

En LCD-anvisning 91 tjener til å anvise momentane måle-eller beregnete verdier. Et varmeelement 92 sørger for oppvarming av LCD-anvisningen 91, dersom utetemperaturen faller under en bestemt verdi, for eksemepel 10°C.

Endelig kan måleverdiene eller de bergnede verdiene lagres i et ekseternt lager 93, som fortrinnsvis er utformet som et lagringselement som kan slettes med ultrafiolett lys.

Virkemåten til kretsen i' fig.4 er som følger:

Først setter bryteren et brukerprogramlager 83 tilpasset for det aktuelle bruksområde inn i miniregneren 23. Et eksempel på en mekanisk utforming av et slikt element er beskrevet nærmere under henvisning til fig.17 og 18.

Ved å føre sammen målekjevene 13, 14 blir måleelektronikken først nullstilt. For dette formål er den posisjonsføleren 34 som er vist i fig.l beregnet, idet denne kan være utformet på tilsvarende måte som lengdefølerne 34, 34a, men som imidlertid befinner seg over vangen 50 til det stigeformete mønster som er vist i fig.7. I alle åpne posisjoner av måleklaven 10 gir dermed posisjonsføleren 35 et kontinuerlig inn-signal.

Som fig.l viser tydlig, ender langsmarkeringen 33 i en avstand z foran målekanten til den første målekjeven 13. på den andre sida er posisjonsføleren 35 anordnet ved løperens 12 høyre kant. Dette betyr, at posisjonsføleren 35 i målekjevenes 13, 14 lukket stilling og bare da befinner seg utenfor innflytelsesområdet til vangene 50 og dermed avgir et "av"-signal, som kan brukes for å nullstille måleelektronikken i fig.13.

Etter at denne kalibreringen er avsluttet hvilken naturligvis kan gjentas vikårlig mellom de enkelte målinger, blir det over lengdefølerne 34, 34a med

tilsvarende brokobling dannet et signal, som tilsvarer avstanden B mellom målekjevene 13, 14, altså eksempelvis diameteren D på 4 i fig.2. Dannelsen av dette målesignalet er i og for seg kjent, for eksempel fra det nevnte US -PS 4.226 024 og skal derfor ikke beskrives nærmere her.

Når måleklaven 10 som vist i fig.12 er forsynt med en kraftføler 36 for å ta hensyn til forholdene til myke målegjenstander, så trer terskelverditrinnet 89 i virkning, når en forutbestemt referanse-kraftverdi blir overskredet. I dette tilfellet utløses terskelverditrinnet 89 og gir et positivt signal som over den inverterte inngangen til OG-porten 87 sperrer videreføringen av lengdesignalet fra broforsterkeren 88. Målingen blir altså med andre ord avbrutt, når sammenfør ingen av målekjevene 13, 14 skjer med ei kraft som overstiger ev viss terskelverdi, som for eks. kan angis i brukerprogramlageret 83 eller tastes inn ved hjelp av tastaturet 85.

Måleverdiene som er funnet på denne måten blir over måleelektronikken 86 tilført mikrodatamaskinen 81, som enten plasserer disse måleverdiene umiddelbart i det eksterne lageret 93 henholdsvis gir den videre over grensesnittet 90 til en ekstern regner eller blir brukt til å rekne ut data av måleverdiene ved hjelp av parametre som er inngitt over tastaturet 85. Disse verdiene kan være slike som er omtalt i forbindelse med fig.1-3. Disse dataene kan lagres og/eller gis videre som beskrevet ovenfor.

I fig.14-18 er det vist et ytterligere

utførelseseksemepel i form av en måleklave 100. Det skal understrekes at dette ytterligere utførelsesekemplet ikke står i motsetning til det som er beskrevet foran, men at egenskapene til de to måleklavene 10, 100 utfyller hverandre innbyrdes og de kan kombineres i en felles måleklave. Særlig kan de brukte følersystemer, dimensjonene og liknende være

overensstemmende. Bare der hvor det henvises til forskjeller eksisterer det ulikheter mellom de to måleklavene 10 og 100.

I fig.14 er måleklaven 100 forsynt med en stav 101 med en løper 102. En første målekjeve 103 er anordnet stivt på den høyre enden av staven 101, mens en ytterligere målekjeve 104 igjen er forbundet med løperen 102.

Løperen 102 bærer en panelformet miniregner 105 som på den sida som er vist i fig.14 er forbundet med et folietastatur 106. Med "folietastatur" forstår man et tastatur hvor det mangler adskilte taster eller knotter på overflata, men hvor det i stedet skjer en utløsing av de nødvendige koblingene ved å trykke på overflata til en heldekkende folie, idet det finnes underliggende kontakter. Et folietastatur har dermed en homogen, gjennomgående overflate og egner seg for slike brukstilfeller, hvor det ønskes tetthet mot atmosfæren, særlig mot fuktighet.

Miniregneren 105 har en LCD-anvisning 107 for alfanumerisk gjenngivelse av verdier.

I områdene ved det venstre henholsvis høyre øvre hjørne på miniregneren 105 er det anordnet opptakskapsler 108, 109 for batterier, slik det er beskerevet nærmere nedenfor. Fig.15 og 16 viser i større målestokk ytterligere detaljer ved måleklaven 100. Fig.5, som viser et sideriss i retningen fra målekjevene 103, 104, viser for det første at det fra undersida av løperen 102 rager ut i 90 graders vinkel et grep 112. Dette grepet 112 blir grepet med den venstre handa av den som skal bruke måleklaven 100 mens den høyre hånda eksempelvis kan gripe om et sideveis grep 117 ved fotpunktet til den første målekjeven 103. På denne måten kan målekjevne 103, 104 trekkes fra hverandre henholdsvis ved anlegg mot målegjennstanden skjøvet mot hverandre. Fordi grepet 112 befinner seg på undersida av løperen 102, blir også sikten på oversida av miniregneren 105 ikke hindret. Dessuten blir minirekneren 105 på denne måten støttet nedenfra, slik at det ved en høyrehent bruker kan trykkes med høyre hånd fra oversida mot folietastaturet 106, uten at måleklaven 100 dermed blir brukt.

Av fig.15 og 16 går det videre fram, at opptakskapslene 108, 109 er forsynt med skruetapper 110, 111, som skrues på fra venstre henholdsvis høyre på et sylindrisk utformet avsnitt av miniregenerens 105 øvre lengdekant, slik dette blir beskrevet nærmere nednefor under henvisning til fig.17 og 18.

I fig.15 er det antydet løsbare festemidler 113, 114, for eksempel skrue, eller en klipsforbindelse, hvormed miniregneren 105 kan settes på løperen 102 over ei festeplata 115.

Det er vist en føringsdel 116, som opptar staven 101, slik det er beskrevet foran.

I fig.16 er det vist flere detaljer ved folietastaturet 106.

Folietastaturet 106 har ei rekke dobbeltbelagte tastefelt, som kan brukes for inntasting av enten bokstaver eller tall i minirekneren 105. Det finnes også funksjonstaster Fl, F2, ... Fil, likeens som betjeningstaster for grunnregneartene, en avstandstast, samt en såkalt "Cursor"-funksjon, for dermed å kunne disponere over i og for seg kjente muligheter for inntasting og datamanipulasjon.

Miniregneren 105 er anordnet i et hus, som er delt i to halv skall langs et lengdemidtplan. Av disse skallene er det nedre i fig.16 betegnet med henvisningstall 117. Det nedre halvskallet 117 er i sin nedre, prismatiske del i fig.17 forsynt med en U-formet nor 118. I den øvre, halvsylindriske del finnes en ytterligere gjennomgående not 119. Notene 118 og 119 er i tverrsnitt halvsylindrisk utformete og tjener til opptak av elastiske tettningsprofiler, som ved sammensføyning av halvskallene sikrer tetning mot inntregning av fuktighet ved alle sider.

Ved det venstre henholdsvis høyre hjørne i halvskallet 117, mellom de frie endene av notene 118, 119 er det anordnet utoverrettede gjengestusser 120, 121. Den venstre gjengestussen 120 gir åpning til et første langsstrakt opptaksrom 122, hvori det kan skyves inn batterier 123 i seriekobling gjennom den første gjengestussen 120. Ved den høyre enden av dette opptaksrommet 122 befiner det seg et fjør-/kontaktrom 124 for å kunne holde batteriene 123 under trykk med polene mot hverandre og sørge for strømavtak.

Den andre gjengestussen 121 omslutter et andre, aksialt vesentlig kortere opptaksrom 125. i dette rommet er det anordnet to spor eller noter 126, 127 over hverandre. Ved den indre enden av notene 126, 127 finnes kontaktlister 128. Fra disse fører flertrådsdataledninger i det indre av huset, for å tranportere data (antydet med 129) til kretsene i miniregneren 102, slik det er beskrevet i forbindelse med fig.13.

En forstørret tverrsnittsgjengivelse i fig.18 viser, at det i et øvre halvskall 130 i miniregnerens 102 hus 130 er anordnet noter som er komplementære til notene 126, 127. På denne måten kan det i dette andere opptaksrommet 125 skyves inn aksialt ei første printplate 131 med elektroniske byggeelement 132 samt derunder ei ande printplate 133 med elektroniske byggeelement 134.

Fig.18 viser også ved 135 pakningen i noten 119 og i ved 136 er antydet hvordan halvskallene 117, 130 kan skrues eller klipses sammen.

Printplatene 131, 133 med byggeelementene 132, 134 symboliserer enhetene 83 og 93 i fig.13, nemlig et driftprogramlager og et måleverdilager, som etter bruksbehov for måleklaven 100 kan hentes ut av det andre opptaksrommet 125.

For dette formålet må bare den andre skruekappa 111 skrues av den andre gjengestussen 121 og hver av printplatene 131 eller 133 kan da trekkes aksialt ut og erstattes med ei ny printplate, enten for å skifte arbeidsprogram for måleklaven 100 for å gjøre denne klar for et annet bruksområde eller for å skifte ut måleverdilageret med de lagrete måleverdiene og for eksempel overføre disse til et annet data anlegg.

Ved ny påskruing av den andre skrukappa 111 blir det ved hjelp av en pakning oppnådd en fullstendig tetning mellom det andre opptaksromemt 125 og atmosfæren.

Dessuten blir det, ved at den andre skrukappa 111 omfatter gjengestussenen 121 både for den nedre halvskallet 117 og det øvre halvskallet 130, oppnådde en ytterligere mekanisk sikring av de to halvskallene 117, 130 i forhold til hverandre.

Oppfinnelsen kan modifiseres på forskjellige måter i

forhold til de utførelseseksemplene som er beskrevet foran.

For eksempel kan utformingen av måleklaven varieres, på i samme måte som materialvalget eller plasseringen av de respektive målelementer og måleverdi-behandlingselmenter på løperen eller staven, uten at dette går utenom oppfinnelsen.

Dessuten kan det innenfor rammen av oppfinnelsen brukes andre følertyper for å registrere lengden eller posisjonen, for eksempel kapasitive, optiske eller andre følere, likeens uten at dette går ut over oppfinnelsens ramme.

Endelig er oppfinnelsen ikke begrenset til de tre nevnte bruksområder, men kan brukes overalt hvor måling av gjenstander sammen med en umiddelbar måleverdibehandling trenges og hvor det blir lagt vekt på ufølsomhet i forhold til miljøpåkjenninger og fleksibilitet i bruken.

Claims (24)

1. Måleklave med en stav (11; 101) og en på denne ved hjelp av en stabil føring (30) forskyvbar løper (12; 102), idet staven og løperen er forsynt med hver sin vinkelrett utragende målekjeve (13, 14; 103, 104) med parallell plassering, idet det mellom staven og løperen står en lengdemarkering (33) i vekselvirkning med minst en lengdeføler (34), og hvor det til lengdeføleren (34) er tilkoblet en elektronisk krets for behandling av signalene, idet det mellom løperen (12; 102) og staven (11; 101) samvirker en posisjonsføler (35) med et posisjonsmerke, slik at posisjonsføleren ved sammen-liggende målekjever (13, 14; 103, 104) avgir et null-signal til den elektroniske kretsen, karakterisert ved at kretsen er utformet som en miniregner (23; 105) med tastatur (27; 106) og anviser-elementer (25; 107), og at posisjonsmerket fortrinnsvis dannes ved at lengdemarkeringene (33) dessuten samvirker med posisjonsføleren (35) og er slik begrenset i sin lengdeutstrekning, at ved anlegg av målekjevene (13, 14; 103, 104) mot hverandre trer posisjonsføleren ut av vekselvirkning med lengdemarkeringene (33), for å frambringe null-signalet.

2. Måleklave i samsvar med krav 1, karakterisert ved at kretsene er festet til løperen (12; 102) ved hjelp av løsbare forbindelsesmiddel (45, 46, 47, 48; 128).

3. Måleklave i samsvar med patentkrav 2, karakterisert ved at miniregneren (23; 105) har ei festeplate (22; 115), hvor et avsnitt er utformet som en del av den stabile føringen (30), idet festeplata kan forbindes med en føringsdel (20; 116) for løperen (12; 102), av hvilken et avsnitt danner en ytterliger del av føringen (30).

4. Måleklave i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at en lengdeføler (34) er anordnet på miniregneren (23).

5. Måleklave i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at en føler (34a) er anordnet på løperen (12), og at de løsbare forbindelsesmidlene (45, 46, 47, 48) omfatter elektriske forbindelsesmidler (48).

6. Måleklave i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at staven (11; 101) i tverrsnitt har en dobbelt prismatisk form med et høyt, rektangulært midtavsnitt og lave, trapesformete over, henholdsvis underdeler.

7. Måleklave i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at lengdemarkeringene (33,33a) er anordnet skjult i staven (11).

8. Måleklave i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at løperen (12) er forsynt med løpeflateinnsatser (41, 42) og at staven (11) ligger an bare mot disse innsatsene med skråflater i sine trapesformete over-, hhv. underdeler.

9. Måleklave i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at løperen (12) er forsynt med en gjennomgangsåpning for staven (11) og at gjennom-gangsåpningen bare i området ved stavens inngang og utgang er avsnittvis forsynt med føringer (30, 30a, 30b).

10. Måleklave i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at løperen (12) og staven (11) hovedsaklig består av et karbonfiber-epoksykompositt (CFK) og at en føringsdel (20) og ei festeplate (22) i løperen (12), samt målekjevene (13, 14) fortrinnsvis består av et massivt karbonfiber-epoksykompositt, mens staven (11) derimot er utformet som hulprofil av samme slags materiale.

11. Måleklave i samsvar med et av kravene 1-10, karakterisert ved at lengdemarkeringen (33) er utformet som stigeformet mønster (50, 51, 52) av ferro-magnetisk materiale med trinn (51, 51a...) som har en innbyrdes avstand i lengderetningen på en deling (T) og at lengdeføleren (34) med en permanentmagnet (61) samt et magnetfelt følsomt element (60) kan forskyves i avstand fra dette mønsteret over trinnene (51, 51a), parallelt med mønsteret (50,51,52).

12. Måleklave i samsvar med et av kravene 1-11, karakterisert ved at lengdemarkeringene (33) er utformet som ei rekke permanentmagneter (65, 66) som er anordnet med innbyrdes avstand i lengderetningen lik en deling, og at det i avstand fra permanentmagnetene (65, 66) kan forskyves lengdeføleren (34) med et magnetfelt-følsomt element (60) parallellt med magnetrekka.

13. Måleklave i samsvar med et av kravene 11 eller 12, karakterisert ved at det magnetfelt-følsomme elementet (60) er utformet som differensial-element (60', 60") fortrinnsvis som differensial-feltplate eller differensial-Hall-element i brokobling.

14. Måleklave i samsvar med krav 11-13, karakterisert ved at det stigeformete mønsteret (50, 51, 52) er anordnet på staven (11) og ender i en avstand (z) fra stavens målekjeve (13), at posisjonsføleren (35) er anordnet i en stilling som hovedsakelig flukter med målekanten til løperens målekjeve (14), samt at posisjons-føleren (35) samvirker med en gjennomgående vange (50) i mønsteret (50, 51, 52).

15. Måleklave i samsvar med et av kravene 1-14, karakterisert ved at de elektroniske kretsene er forsynt med et demonterbart lager (83,93; 131/132, 133/134).

16. Måleklave i samsvar med patentkrav 15, karakterisert ved at lageret (93) er en byggekomponent som kan slettes ved hjelp av UV-lys.

17. Måleklave i samsvar med patentkrav 15 eller 16, karakterisert ved at lageret er anordnet på ei printplate (131, 133) som elektronisk byggeelement (132; 134), og at printplata er innskyvbar i et spor (126, 127) i et opptaksrom (125) i en miniregner (105) som er anordnet på løperen (102).

18. Måleklave i samsvar med patentkrav 17, karakterisert ved at opptaksrommet (125) er hovedsakelig sylinderformet og kan lukkes tett med et skrulokk (111) .

19. Måleklave i samsvar med patentkrav 18, karakterisert ved at det langs en langskant til den hovedsakelig blokkformete miniregneren (105) er anordnet ved sida av hverandre to opptaksrom (122, 125) for hhv. batterier (123) og printplata (131, 133), hvilke er tett lukkbare ved hjelp av skrulokk (110, 111).

20. Måleklave i samsvar med patentkrav 19, karakterisert ved at miniregneren (105) har et hus som består av to halvskall (117, 130), at det i anleggs-flata til halvskallene (117, 130) finnes rundtløpende spor (118, 119) for opptak av pakninger (135) og at anleggsplanet skjærer opptaksrommene (122, 125) aksialt.

21. Måleklave i samsvar med patentkrav 20, karakterisert ved at det på det nedre halvskallet (117) finnes et håndtak (112) som fortrinnsvis rager ut med en vinkel på 90°.

22. Anvendelsen av en måleklave (1;10;100) i samsvar med et av kravene 1-21, for måling av slakt særlig halvskrotter (2), idet kretsen fastslår klassifiseringsparametre for slaktet, så som kjøttprosent, kvalitetsklasse osv. på grunnlag av måleverdiene (3).

23. Anvendelsen av en måleklave (1; 10; 100) i samsvar med et av patentkravene 1-21, for måling av trestammer, idet kretsene fastslår ytterligere dimensjoner (H) på trestammene, volumet, pris osv, på grunnlag av måleverdiene (D).

24. Anvendelsen av en måleklave (1; 10; 100) i samsvar med et av patentkravene 1-21, for måling av ostestykker, idet kretsene fastslår modningsgrad, mengde, pris osv. på grunnlag av måleverdiene (d, h).