NO171824B - Trykkoker med en tetning som sikrer mot indre trykkfall - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en damptrykkoker ifølge kravenes innledning.

I en damptrykkokers indre foreligger etter dens oppvarming et overtrykk. Ved moderne damptrykkokere kan både overtrykket uten fare frigis (ved åpning av tetningen) og lokket kan frigjøres og løftes av, alt med én hånd.

Ved den fra US 4 434 909 kjente damptrykkoker har tetningen radiale ribber som er uten funksjon i lukket tilstand, men som ved nedtrykking av lokket lik en vektarm løfter tetningen fra beholderen, hhv. lokket. På denne måte kan overtrykket utblåses med én hånd.

En ulempe ved denne kjente damptrykkoker er at dreining av det nedtrykte lokk krever betydelig kraft da de radiale ribber presses mot beholderen, hhv. lokket og må gli i rett vinkel til deres lengderetning. Dette vanskeliggjør betjeningen betydelig. I tillegg utsettes tetningsleppen derved for slitasje og eventuelt skade da belastningen konsentrerer seg på små anleggs-flater.

Det er oppfinnelsens oppgave å frembringe en damptrykkoker av ovennevnte type, som kan betjenes med én hånd og som er enkel å fremstille, videre utsettes for liten slitasje og tillater fullstendig og hurtig utblåsing av overtrykket før trykkokeren åpnes.

For løsing av denne oppgave har damptrykkokeren ifølge oppfinnelsen de i kravene definerte trekk.

Damptrykkokeren ifølge oppfinnelsen kan på grunn av sin enkle oppbygging fremstilles med enkle midler. Glideelementet løfter før åpning av trykkokeren, tetningsleppen fra lokket, hhv. beholderen og muliggjør således en hurtig utlufting av overtrykket. Glideelement og tetningsleppe belastes svært lite ved deres samvirke og bare fordelt over en større berøringsflate slik at slitasjen blir liten. Ved en tetning med to tetningslepper som ligger an mot lokket, hhv. beholderen, kan glideelementet valgfritt kombineres med @en av disse. Damptrykkokeren kan være utformet sylindrisk eller ha rektangulær grunnflate.

Likegyldig om atskillelsen mellom lokket og beholderen foregår ved en dreining av lokket i forhold til en sylindrisk beholder eller ved horisontal forskyvning av lokket fra en rektangulær beholder, letter glidemomentet lokkets bevegelse og unngår slitasje av den da fullstendig løftede tetningsleppe.

I det følgende beskrives foretrukne utførelser av oppfinnelsen i sammenheng med tegningen hvor figur 1 viser en første utførelse av damptrykkokeren, sett nedenfra i låst tilstand, figur 2 viser et vertikalsnitt langs A-A på figur 1, figur 3 viser damptrykkokeren sett fra undersiden i frigjort tilstand, figur 4 viser et vertikalsnitt langs B-B på figur 3 ved nedtrykket lokk, figur 5 viser damptrykkokeren sett fra undersiden, med løst pålagt lokk, figur 6 viser et vertikalsnitt langs C-C på figur 5, figur 7 viser et delsnitt av en andre utførelse av damptrykkokeren i låst tilstand, figur 8 viser et delsnitt tilsvarende figur 7, av den frigjorte damptrykkoker med nedtrykket lokk, figur 9 viser et riss fra undersiden av en tredje utførelse av damptrykkokeren, i lukket tilstand, figur 10 viser et delsnitt langs A-B og C-D på figur 9, figur 11 viser et riss tilsvarende figur 9 ved delvis løftet lokk og figur 12 viser delsnitt langs A-B og C-D på figur 11.

Figur 1-6 viser en oppad åpen kasserolle 1 med gjennomgående kant 9 hvor segment f ormede kantf remspring 4 rager radialt ut fra omkretsen.

Fordelt over omkretsen er under kasserollekanten 9 sperrer 5 og anslag 6 anordnet alternerende nedad og radialt utad frem mot fremspringenes 4 ytre kanter. Sperrenes 5 og anslagenes 6 radiale utstrekning er i det vesentlige lik (figur 1, 3 og 5). Sperrene 5 forløper imidlertid ikke så langt nedover som anslagene 6.

Sperrene 5 og anslagene 6 ligger alle mot kantfremspringenes 4 omkretsender. De danner sammen med nedenfor beskrevne komplementære anordninger på lokket, en låseanordning.

Et lokks 2 kant 10 (figur 2, 4 og 6) rager til alle sider ut over kasserollen 1. Lokket 2 er buet utad noe nedover mot kanten 10 og deretter innad for å danne et innad åpent spor for opptak av en tetning 11 som beskrives i det etterfølgende.

Under lokkantens 10 innad buede område forløper et ringformet, rett stegområde 33 ned fra lokkets kant 10.

Fra stegområdet 33 rager fremspring 3 radialt innad og danner sirkel segmenter som likner fremspringene 4 på kasserollen. Når hvert fremspring 3 på lokkets kant ligger mellom to fremspring 4 på kasserollens kant (figur 3), kan fremspringene 3 på lokket føres ned mellom fremspringene 4 på kasserollen.

Ved nedtrykking av lokket 2 beveges dettes fremspring

3 ned under sperrenes 5 nedre kanter slik at lokket 2 er dreibart i forhold til kasserollen 1. På venstre del av figur 4 er vist at fremspringene 3 på lokket med deres overside ligger an mot sperrenes 5 undersider. På høyre side av figuren er vist at anslagenes 6 nedad rettede utstrekning som er større enn sperrenes 5, begrenser lokkets 2 dreining. Lokket 2 legges først, som vist på figur 5 og 6, i en hvilken som helst stilling på kasserollens 1 kant. Fremspringene 3 på lokkets kant ligger på den bort fra kasserollens 1 bunn vendende overside av fremspringene 4 på kasserollen. Deretter dreies lokket 2 inntil lokkets fremspring ligger i kantåpningene 13 (figur 3) og trykkes deretter ned (figur 4). Deretter dreies videre inntil lokkets fremspring 3 ligger til siden for anslagene 6. Slik figur 1 og 2 viser, kan lokket beveges begrenset oppad når dette slippes, inntil lokkets fremspring 3 kommer til anlegg mot beholderens fremspring 4 (figur 2). Dette er driftsstillingen for damptrykkokerens låseanordning.

For frigjøring av lokket 2 gjennomføres den ovenfor beskrevne fremgangsmåte i omvendt rekkefølge.

Lokket 2 har en tetning 11 som i tverrsnitt er V-formet radialt innover og således danner to tetningslepper 7, 8. Tetningen 11 forløper som lukket, i det vesentlige sirkelformet profil over hele lokkantens 10 omkrets. Dens øvre tetningsleppe 8 ligger plant an mot lokkets 2 underside, mens dens andre, nedre tetningsleppe 7 står fritt innad og på skrå nedad fra lokkanten 10 når lokket 2 er løftet av. Denne nedre tetningsleppes 7 frie ende ligger ved påsatt lokk 2 mot kasserollens 1 kant 9 og avtetter lokket 2 i forhold til kasserollen 1.

Under den nedre tetningsleppe 7 ligger som glideelement 12 en lukket ring av et materiale som med kasserollen 1, hhv. lokket 2 gir en glideparing med minst mulig friksjon, eksempelvis av metall eller hard plast. Tetningen består eksempelvis av en NBR-elastomer eller syntesekautschuk, eksempelvis silikonkaut-schuk.

Glideelementets ytre diameter er nesten så stor som stegområdets 33 indre diameter. På denne måte kan glideelementet 12 ikke gli ut fra sin stilling mellom tetningsleppen 7, stegområdet 33 og lokkets fremspring 3. Dersom det i figur 5 og 6 løst pålagte lokk bringes i den på figur 3 og 4 viste stilling hvor kasserollens fremspring 4 trenger inn i åpninger 14 i lokkets kant 10, vil glideelementet 12 komme i berøring med kasserollens fremspring 4. Ved nedtrykking av lokket 2 holdes dette og løftes fra sitt anlegg mot dekslets fremspring 3.

Ved den vektarmformede relative stilling mellom glideelementet 12 og undersiden av den nedre tetningsleppe 7, svinges tetningsleppen 7 opp når lokket 2 trykkes ned (figur 4). Denne bevegelse av tetningsleppen 7 kan foregå til anlegg mot undersiden av den øvre tetningsleppe 8.

Tetningens 11 fjærkraft ville i vesentlig grad vanskeliggjøre dreining av lokket 2 dersom tetningsleppen 7 hadde ligget an mot kasserollens kant 9. Den vesentlig mindre friksjon mellom glideelementet 12 og kasserollens kant 9 letter i vesentlig grad dreiningen av lokket 2. Da tetningsleppen 7 i tillegg er dreid helt bort fra kasserollens kant 9, er friksjonen mellom glideelementet 12 og kasserollens kant 9 den eneste kraft som virker mot dreining av lokket 2.

På grunn av glideelementets 12 relativt store stivhet, kan dette støtte den nedre tetningsleppe 7 i kantløkkenes 13 område, uten selv å måtte være understøttet nedenfra. Glideelementet 12 bidrar således til å hindre en utforholdsmessig stor deformasjon av tetningsleppen 7 i dette område, noe som kunne ha ført til utettheter i trykkokeren.

Ved overtrykk i damptrykkokeren presses tetningsleppen 7 så sterkt mot kasserollens kant 9, i tillegg til trykkpåvirkningen mot lokkets 2 underside- og- sperrenes 5 og anslagenes 6 påvirkning som hindrer dreining, at en dreining av lokket 2 når det foreligger overtrykk, er .umulig.

En i lokkets 1 håndtak 35 anordnet sikkerhetsventil begrenser overtrykket og omfatter en ventilåpning 40 som danner et sete for et ventillegeme 15. Ventillegemet 15 føres i et vertikalt blindhull i håndgrepet 15 og trykkes av en fjær 39 mot lokkets 2 ventilåpning 40. Fjærens 39 fjærkraft er avstemt til det ønskede driftsovertrykk.

Håndgrepet 35 har på undersiden boringer 42 i hvilke medbringertapper 41 festet til lokket 2 griper inn. Disse boringer 42 er anordnet eksentrisk til håndgrepets 35 midtakse, slik også de boringer er som opptar ventillegemet 15.

Sentrisk til håndgrepets 35 midtakse bærer dette et fremspring 16 som rager gjennom en midtre åpning i lokket 2. Med mellomkopling av en egnet tetningsring danner håndgrepets 35 fremspring 16 sammen med lokkets 2 underside en damptrykk-utblåsingsventil som kan åpnes ved trykk på håndgrepet 35.

Dersom kokingen er avsluttet trykkes håndgrepet 35 ned. Derved unnviker i første rekke en del av overtrykket gjennom utblåsingsventilen 16 (figur 4). Ved ytterligere trykk mot håndgrepet 35 trykkes hele lokket 2 ned. Herved dreies den nedre tetningsleppe 7 lik en vektarm om anleggspunktet på glideelementet 14 oppover slik at det resterende overtrykk kan unnvike gjennom kantåpningene 13, 14. Da det her i forhold til utblåsingsventilen foreligger et stort tverrsnitt, blir damptrykkokeren meget hurtig trykkløs. Deretter kan lokket 2 dreies og frigjøres.

Figur 7 og 8 viser en annen foretrukket utførelse av damptrykkokeren. Kasserollen 1 har en omløpende, glatt kant 17. Et lokk 2 omfatter en kuppel 18 som danner lokkets hovedlegeme. På den ytre omkrets har kuppelen 18 et oppad åpent, i tverrsnitt tilnærmet rektangulært spor 32 som radialt utenfor omsluttes av et nedad åpent andre spor 34. I lokkets 2 ytre kant ligger en ring 20 i form av en vertikalstilt, til en ring lukket strimmel med et i strimmelens midte preget, radialt utad buet ringspor for mottak av en tetnings 11 ytre omkrets, idet tetningen tilsvarer den tidligere beskrevne. Fingre 23 rager nedad forbi ringens 20 nedre kant.

På kuppelens 18 overside forløper ikke forskyvbart en dekkring 25 radialt utad, over begge spor 32, 34.

Mellom dekkringen 25 og kuppelen 18 er klemmer 19 anordnet i avstand fra hverandre i lokkets 2 omkretsretning, som er bevegelige i forhold til lokket 2 i lokkets radiale retning og omkretsretning.

Glidestener 26 ligger i slisser. 27 i klemmene 19 og holdes mellom det andre spors 34 bunn og dekkringen 25. En horisontal låsedel 29 er anordnet ved klemmenes 19 underkanter.

Mot låsedelens 29 radialt indre ende griper et steg 36

1 lokkets låste stilling bak kasserollekantens 17 ytre kant. Låsedelen 29 har en sliss 24 gjennom hvilken en finger 23 på ringen 20 forløper. Derved kan klemmen 19 kun forskyves radialt.

Slik især figur 7 viser ligger tetningen 11 med sin øvre tetningsleppe 21 an mot hvelvingens 18 underside. Radialt utenfor kontaktstedet mellom den øvre tetningsleppe 21 og dette område, er en åpning 31 i hvelvingen anordnet. I det andre spor 34 ligger et glideelement 12. Glideelementet holdes av det andre spors 34 radialt indre vegg og bunn av ringens 20 og den øvre tetningsleppes 21 overside, i sin stilling.

I driftstilstand foreligger et indre overtrykk som ikke kan unnvike på grunn av tetningen 11. Den øvre tetningsleppe 21 støttes mot en ekstrem deformasjon av glideelementet 12 mens den nedre tetningsleppe 22 støttes av kasserollekantens 17 avskråning.

Klemmen 19 ligger i sin vanligvis radialt innad forskjøvede stilling mens dens låsedels 29 overside ligger an mot undersiden 30 av det steg som strekker seg ned fra kasserollekantens 17 ytre kant.

Av det indre trykk samt av tetningen 11 trykkes lokket 2 bort fra kasserollen 1. Denne bevegelse begrenses av anlegget mellom låsedelen 29 og den nedre kant 30.

Etter avslutning av kokingen gjøres damptrykkokeren først delvis trykkløs som ved den første utførelse. Ved ytterligere nedtrykking av lokket løfter glideelementet 12 den øvre tetningsleppe 21 fra kuppelen 18 slik figur 8 viser. På denne måte kan det resterende indre trykk unnvike gjennom åpningen 31 i kuppelen.

Ved etterfølgende dreining av lokket 2 i forhold til kasserollen 1, glir kuppelen 18 på glideelementet 12 som kun motsetter seg denne glidebevegelse med en liten friksjonskraft. Derimot forblir tetningen 11 på grunn av den større friksjon mellom den nedre tetningsleppe 22 og kasserollens kant 17 i samme stilling i forhold til kanten og holder på sin side glideelementet 12 fast.

Da tetningen 11 ikke dreies, dreies heller ikke ringen 20 som ligger plant an mot tetningen. Fingrene 23 hindrer en dreining av klemmene 19 i forhold til kasserollen 1 slik at det fremkommer en dreining av kuppelen og dekkringen 25 i forhold til kasserollen 1, med tetningen 11, ringen 20, klemmene 19 og glideelementet 12. Ved denne relative bevegelse glir glidestenene 26 i slissene 27 og skyver klemmene 19.

Nå kan hele tetningsanordningen løftes sammen med lokket 2. Tetningens 11 anlegg i ringen 20 hindrer at tetningen faller ut. En frigjøring av låseanordningen er utelukket når det i kasserollens indre foreligger overtrykk.

Dersom lokket 2 og beholderen 1 ikke er fullstendig låst til hverandre, står de øvre kanter 28 og klemmenes 19 steg 36 i inngrep med stegenes nedre kanter 30 på kasserollens kant 17. På denne måte trekkes lokket 2 så langt mot kasserollen 1 at den øvre tetningsleppe 21 befinner seg i sin løftede stilling og det i kasserollens indre ikke kan oppbygges overtrykk. Kantene 28, 30 virker således på samme måte som sperrene 5 i den første utførelse.

En tredje foretrukket utførelse omfatter en rektangulær kasserolle 50 med rektangulært lokk 52. Lokket 52 kan skyves på kasserollen 50 i dennes lengderetning, hhv. trekkes av denne og holdes av et horisontalt steg 54 til kasserollen, som griper under kasserollens kant 56.

En slik kasserolle er kjent eksempelvis fra DE 2 801 173.

En tetning 60 er fastklemt mot lokket 52 av et støtte-element 72 som ligger mellom to tetningslepper 62, 64. Under den nedre tetningsleppe 64 ligger et glideelement 100 med sideanlegg 68 som lik tunger rager utad gjennom slisser 58 i lokkets 52 kant og holder glideelementet 100. Tetningen 60 og glideelementet 100 følger lokkets 52 rektangulære omkrets. Glideelementets 100 materialstivhet og fastholding ved hjelp av anleggene 68 velges slik at den nedre tetningsleppe 64 ved påskjøvet lokk kan ligge an mot kasserollens kant 56, men at en lett løfting på den annen side kan gjennomføres av lokket 52 på kasserollen 50.

Damptrykkokeren tetningsfunksjon under drift tilsvarer fullt ut den allerede beskrevne. I driftstilstand hindrer anlegget av den nedre tetningsleppe 54 mot kasserollens kant 56 at det indre trykk kan unnvike.

For åpning trykkes lokket 52 etter påvirkning av en ikke vist avlastingsventil ned og den nedre tetningsleppe 64 løftes fra kasserollens kant 56, idet glideelementet 100 tjener som vippeanlegg. Den resterende damp kan unnvike gjennom åpningene 70 i kasserollens kant 56 (figur 12). Glideelementet 100 har i tillegg utsparinger 66 på den side som vender bort fra den nedre tetningsleppe 64, idet disse utsparinger sammen med slissene 58, danner en ytterligere mulighet til at dampen kan unnvike. I nedtrykt stilling kan lokket 52 derfor, slik figur 11 og 12 viser, løftes fullstendig av fra kasserollen 50.

Ved alle utførelser kan glideelementet være integrert i tetningen, eksempelvis ved klebing, vulkanisering eller delvis omstøping eller eventuelt fremstilling i ett stykke. Videre er det mulig å erstatte glideelementet med en funksjonsmessig tilsvarende utforming på lokket eller kasserollekanten, som virker som vippeanlegg.

Claims (11)

1. Damptrykkoker med en beholder for opptak av det gods som skal kokes, en låseanordning som i lukket tilstand holder en kasserolle (1, 17, 50) og et lokk (2, 18) med påsettbar sikkerhetsventil fast til hverandre, og en tetning mellom lokk og kasserolle som i lukket tilstand sikrer kasserollens indre rom mot trykkfall, idet en radialt innadrettet tetningsleppe (7, 21, 64) på tetningen, ligger an mot lokket eller kasserollen, KARAKTERISERT VED at et glideelement (12, 100) er anordnet radialt utenfor tetningsleppens (7, 21, 64) kant mellom tetningsleppen (7, 21, 64) og lokket (2, 18) eller kasserollen (1, 17, 50) og virker som vippelager for tetningsleppens (7, 21, 64) løftebevegelse.

2. Trykkoker ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at glideelementet (12, 100) har ringform og er anordnet langs hele kasserollens (1, 50) kant (9, 50) og/eller' hele lokkets (2, 18) kant (10).

3. Trykkoker ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at glideelementet (12, 100) har et sirkelrundt tverrsnitt.

4. Trykkoker ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at tetningen (11, 60) består av en NBR-elastomer eller silikonkaut-schuk, og at glideelementet består av rustfritt stål eller plast.

5. Trykkoker ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at glideelementet er integrert i tetningen.

6. Trykkoker ifølge krav 1-5, KARAKTERISERT VED at glideelementets (12, 100) overflate har stripe- eller punktfor-mede fremspring.

7. Trykkoker ifølge krav 1-6, KARAKTERISERT VED at glideelementet (12, 100) er anordnet radialt utenfor åpninger (70, 31) i kasserollens kant (56) eller lokket (2) og ligger radialt utenfor den tilhørende tetningsleppes ( 64) frie endekant.

8. Trykkoker ifølge krav 1-7, KARAKTERISERT VED at glideelementet (100) med utad ragende anlegg (68) griper inn i slisser (58) på lokket (52).

9. Trykkoker ifølge krav 1-8, KARAKTERISERT VED at et plant støtteelement (72) er anordnet mellom tetningsleppene (62, 64).

10. Trykkoker ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at glideelementet består av en vippearmliknende utforming på lokket, hhv. kasserollens kant.

11. Trykkoker ifølge krav 1-10, KARAKTERISERT VED at glideelementet (12, 100) har utsparinger (66) på den side som vender bort fra den tilhørende tetningsleppe (64).