NO170521B - Fleksibel drivaksel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fleksibel drivaksel, innbefattende en fleksibel drivakselkjerne i en omgivendelse fleksibel mantel, et første sylindrisk avslutningslegeme i drivakselkjernens ene ende, beregnet for samvirke med en kjoks på en drivmotoraksel, et andre sylindrisk avslutningslegeme i drivakselkjernens andre ende, beregnet for samvirke med et verktøy, såsom en skrutrekker-bit, et bor eller lignende, og et hylselegeme i hver mantelende, delvis omsluttende et respektivt avslutningslegeme.

Hensikten med oppfinnelsen er å bedre bøyningsmulighetene for den fleksible drivaksel. Ved bøyingen oppstår det lengde-forskjeller, og oppfinnelsen tar sikte på å angi en gunstig måte å utligne disse på, slik at bøyningen av drivakselen derved lettes i sterk grad.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at hvert hylselegeme har en innvendig skulder beregnet for stoppanlegg mot det tilhørende, i hylselegemet derved begrenset glidbart anordnede avslutningslegeme. Det skal i denne forbindelse vises til typiske eksempler på kjent teknikk. Således viser US-PS 2.747.384 en fleksibel drivaksel for en boremaskin. Drivakselen er bygget opp med en kjerne og en fleksibel mantel. I hver ende er det et sylindrisk legeme. En av disse danner en kjoks. På mantelen er det festet sylindriske hylser.

Fra US-PS 2.637.233 er det også kjent en fleksibel aksel, og også US-PS 4.345.445 viser utstyr i forbindelse med en fleksibel drivaksel.

Likeledes viser den tyske patentpublikasjon nr. 26 39 151 en fleksibel forlengelse for et kraftverktøy.

Felles for de ovenfor nevnte publikasjoner er at de ikke viser en utforming av en fleksibel drivaksel med et hylselegeme i hver mantelende, delvis omsluttende et respektivt avslutningslegeme, hvert hylselegeme har en innvendig skulder som danner et stoppanlegg mot det tilhørende, i hylselegemet derved begrenset glidbart anordnede avslutningslegeme.

Dette spesielle trekk ifølge oppfinnelsen finner man heller ikke i US-PS 2.073.903. I den der i verktøyet viste hylse har man ingen innvendig skulder som kan danne et stoppanlegg for et avslutningslegeme. Tvert i mot, det er vist en fleksibel drivaksel som strekker seg helt ut forbi endene til en fleksibel mantel, idet en f jaer er anordnet ved enden for å presse et betjeningshåndtak utover, dvs. at den fleksible mantel presses mot en i den andre enden anordnet kjoks. Mantelen kan gli fritt på den fleksible drivkjerne, nettopp fordi man ikke har noen innvendig skulder for stoppsamvirke med et avslutningslegeme.

US-PS 1.454.789 viser en noe spesiell fleksibel skrutrekker hvor det inne i en mantel er anordnet en lenkkjede. Man finner her ingen innvendig skulder i mantelen, beregnet for stoppsamvirke med et tilordnet avslutningslegeme, med tilhørende begrenset glidbarhet for avsluthingslegemene.

Ifølge oppfinnelsen kan det fordelaktig mellom en skulder og det tilhørende avslutningslegeme være lagt inn en spennskruefjær. Denne fjær bevirker en spenning av den andre skulder til sitt stoppanlegg.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektivriss av en bærbar elektrisk skrutrekker med en fleksibel

drivaksel ifølge oppfinnelsen,

fig. IA viser et snitt etter linjen IA1A i fig. 1, fig. IB viser et snitt etter linjen 1B1B i fig. 1, fig. 2 viser et perspektivriss av selve den fleksible drivaksel, og

fig. 3 viser den fleksible drivaksel i lengde-snitt, svarende til snittlinjen 3-3 i fig. 2.

I fig. 1 er det vist en ledningsløs bærbar elektrisk skrutrekker 10 med en kjoks 12 beregnet for holding av et verktøy 14. Skrutrekkeren 10 har en fleksibel drivaksel eller et fleksibelt forlengelsesskaft 18 med en første ende 20 beregnet for samvirke med kjoksen 12 og en andre ende 22 beregnet for holding av verktøyet 14. Akselens første ende 20 og kjoksen 12 har komplementære ikke-sirkulære tverrsnitt (se fig. IA). Kjoksens 12 akse er betegnet med 24. Kjoksen er beregnet til å motta den nevnte første ende 20 derved at denne ende stikkes inn i kjoksen, med de ikke-sirkulære tverrsnitt i sampassing. Kjoksen 12 innbefatter også midler for holding av akselen 20, slik at akselen kan gis en drivbevegelse. Akselens 18 andre ende 22 og verktøyet 14 har også komplementært utformede ikke-sirkulære tverrsnitt (se fig. IB). Skrutrekkeren 10 virker slik at akselens andre ende 22 innbefatter midler for holding av verktøyet 14, slik at derved verktøyet kan gis samme drivbevegelse som akselen. Vanligvis er akselen 18 slik anordnet at den er koaksial med kjoksen 12 og kan bøyes i alle retninger relativt kjoksaksen 24, eksempelvis som vist i fig. 1.

Man vil av fig. 1 forstå av verktøyet 14 drivpåvirkes av den ledningsløse bærbare elektriske skrutrekker 10 via den fleksible drivaksel 18. Akselens ene ende, i dette tilfelle enden 20, har en i hovedsaken sylindrisk husdel 20a som avsluttes med en sekskantdel 20b. Den andre enden 22 har en sylindrisk husdel 22a med en sekskantet hundel 22b. Kjoksen 12 har en sekskantet akselmottagende åpning 12a, for samvirke med sekskantdelen 20b. Verktøyet 14 har en sekskantdel 14a beregnet for sampassing med sekskantåpningen 22b. Akselens 18 første ende 20 er altså beregnet for innføring i kjoksen 12 mens verktøyet 14 er beregnet for innføring i akselens 18 andre ende 22.

Midlene for holding av verktøyet 14 innbefatter et sperre-mlddel 26 i forbindelse med åpningen 22b. I kjoksen 12 er det flere fingre 28 i den sekskantede åpning 12a i kjoksen 12.

Som vist i fig. 2 og 3 innbefatter akselen 18 flere konsentriske skruefjærer 30,32,34 som er tett viklet og strekker seg mellom og er festet til de sylindriske husdeler 20a og 22b i hver ende 20,22 av akselen 18. Hensikten med disse skruefjærene er å kunne gjøre akselen bøybar i forhold til kjoksens 12 akse 24. Rundt de konsentriske skruefjærer 30,32,34 er anordnet en fleksibel mantel 36. Som vist er den fleksible mantel 36 forsynt med sylindriske deler 38 og 40 i hver ende 42 henholdsvis 44. Disse sylindriske deler er beregnet for opptak av en respektiv sylindrisk husdel 20a,22a. Inne i delene 38 og 40 er det utformet skuldre 46,48 som danner anlegg for de sylindriske husdeler 20a,22a.

De sylindriske husdeler 20a,22a har en innbyrdes avstand som er større enn avstanden mellom skulderne 46,38. Derved tillates en begrenset aksialbevegelse av de sylindriske husdeler 20a,22a og de konsentriske skruefjærer 30,32,34 relativt de sylindriske deler 38,40 og den fleksible mantel 36. Det er lagt inn en spenn-skruefjær 50, som vist i fig. 3.

Skrutrekkeren 10 har som man vil forstå, et bredt anvend-elsesområde Bøybarheten muliggjør bruk av skrutrekkeren i vanskelig tilgjengelige områder, fordi verktøyet 14 kan stå skjevt i forhold til kjoksaksen. Dette oppnår man ved å bøye akselen 18, eksempelvis som vist i fig. 1. Den fleksible mantel 36 gjør det mulig for brukeren å ta tak i forlengelsen og holde den i ønsket bøyet stilling under bruk, uten at hånden kommer i berøring med bevegelige deler.

Med andre ord, skruefjærene 30,32,34 roterer inne i mantelen 36, og avstandsforskjellen mellom de sylindriske husdeler 20a,22a og de sylindriske deler 38,40 kan oppta buelengdefor-skjellen når akselen bøyes og holdes slik under bruk.

Claims (2)

1. Fleksibel drivaksel (18), innbefattende en fleksibel drivakselkjerne (30) i en omgivende fleksibel mantel (36), et første sylindrisk avslutningslegeme (20a,b) i drivakselkjernens ene ende, beregnet for samvirke med en kjoks (12) på en drivmotoraksel, et andre sylindrisk avslutningslegeme (22a,b) i drivakselkjernens andre ende, beregnet for samvirke med et verktøy, såsom en skrutrekker-bit, et bor eller lignende, og et hylselegeme (38,40) i hver mantelende, delvis omsluttende et respektivt avslutningslegeme (20,22), karakterisert ved at hvert hylselegeme (38,40) har en innvendig skulder (46,48) beregnet for stoppanlegg mot det tilhørende, i hylselegemet derved begrenset glidbart anordnede avslutningslegeme (20,22).

2. Fleksibel drivaksel ifølge krav 1, karakterisert ved en spennskruefjaer (50) mellom en skulder (46) og det tilhørende avslutningslegeme (20), hvorved den andre skulder spennes til sitt stoppanlegg.