NO169782B - Ikke-vandig, flytende, fosfatfri, ekstra kraftig toeyvaskemiddelblanding - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører ikke-vandige, flytende, fosfatfrie, ekstra kraftige tøyvaskemiddelblandinger som inneholder en suspensjon av et polyacetalcarboxylatbygger-

salt i ikke-ioniske, overflateaktive midler. Blandingene er stabile mot faseseparasjon og geldannelse, er lett hellbare og er ment for anvendelse ved rengjøring av tilsmussede stoffer.

Flytende, ikke-vandige, ekstra kraftige tøyvaskemiddel-blandinger er velkjente innen teknikken. F.eks. kan blandinger av denne type omfatte et flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel hvori det er dispergert partikler av en bygger, slik som vist f.eks. i US patentskrifter nr. 4 316 812, 3 630 929 og 4 264 466 og britiske patentskrifter nr. 1 205 711, 1 270 040 og 1 600 981.

US patentskrift nr. 4 450 089 beskriver en partikkelformet blekende vaskemiddelblanding som omfatter et uorganisk peroxygenblekemiddel og e"n hydroxyacrylatpolymer for å stabilisere blekemidlet, og US patentskrift nr. 4 445 249 beskriver en partikkelformet blekende vaskemiddelblanding som omfatter et organisk peroxysyreblekemiddel og en hydroxyacrylatpolymer for å stabilisere blekemidlet.

US patentskrift nr. 3 825 498 beskriver bruken av poly-hydroxycarboxylsyrepolymer som en erstatning for fosfat-

eller polyfosfatbyggersalter som brukes i partikkelformede pulver- eller vandige oppvaskmiddelblandinger.

US patentskrifter nr. 3 706 672 og 3 922 230 beskriver bruken av polyacrylatpolymerer som erstatninger for fosfat-eller polyfosfatbyggersalter i vaskemiddelblandinger.

Følgende beslektede norske patentskrifter foreligger:

163 627, 165 406 og 166 334.

Disse patentene er rettet mot flytende, ikke-vandige, ikke-ioniske tøyvaskemiddelblandinger.

Vaskestyrken til syntetiske/ ikke-ioniske, overflateaktive vaskemidler i tøyvaskemiddelblandinger kan økes ved tilsetningen av byggere. Natriumtripolyfosfat er en av de foretrukne byggere. Bruken av natriumpolyfosfat i tørre pulverformede vaskemidler medfører imidlertid flere ulemper, slik som f.eks. polyfosfatenes tilbøyelighet til å hydroly-sere til pyro- og orthofosfater som utgjør mindre verdifulle byggere.

I tillegg har polyfosfatinnholdet i tøyvaskemidler blitt gitt skylden for det uønsket høye fosfatinnhold i overflatevann. Et økt fosfatinnhold i overflatevann er funnet å bidra til større algevekst med det resultat at den biologiske likevekt i vannet kan bli endret på ugunstig måte.

Nylig vedtatt lovgivning har vært rettet mot å redusere mengden av polyfosfater som er tilstede i tøyvaskemidler, og

i noen jurisdiksjoner hvor polyfosfater har vært et problem,

å kreve at tøyvaskemidlene ikke inneholder noen polyfosfat-byggere.

Flytende vaskemidler ansees ofte for å være mer bekvemme å anvende enn tørre pulverformede eller partikkelformede produkter, og har derfor vunnet vesentlig gunst hos forbrukere. De er lett målbare, oppløses hurtig i vaskevannet, er i stand til å påføres lettvint i konsentrerte oppløsninger eller dis-persjoner på tilsmussede områder på klesplagg som skal vaskes, og er ikke-støvende, og de opptar vanligvis mindre lagrings-plass. I tillegg kan det i de flytende vaskemidler være inn-lemmet materialer som ikke ville kunne tåle tørkeoperasjoner uten ødeleggelse, materialer som det ofte er ønskelig å anvende ved fremstillingen av partikkelformede vaskemiddelprodukter. Selv om de har mange fordeler i forhold til stykke-eller partikkelformede faste produkter, har flytende vaskemidler ofte vist iboende ulemper også, som må overvinnes for å fremstille akseptable kommersielle vaskemiddelprodukter. Enkelte slike produkter skiller seg således ved lagring og andre skiller seg ved avkjøling og redispergeres ikke lett.

I noen tilfeller endrer produktets viskositet seg og det

blir enten for tykt til å helles eller så tynt at det ser vannaktig ut. Noen klare produkter blir uklare og andre danner gel ved henstand.

I tillegg til problemet med bunnfelling eller faseseparasjon lider de ikke-vandige, flytende tøyvaskemidler basert på flytende, ikke-ioniske, overflateaktive midler av den ulempe at de ikke-ioniske, overf lateaktive midler er til-bøyelige til å danne gel når de tilsettes til kaldt vann.

Dette er et særlig viktig problem ved den vanlige bruk av europeiske automatiske husholdningsvaskemaskiner hvor brukeren plasserer tøyvaskemiddelblandingen i en dispenseringsenhet (f.eks. en dispenseringsskuff) i maskinen. Under driften av maskinen utsettes vaskemidlet i dispenseren for en strøm av kaldt vann som overfører den til hoveddelen av vaskeoppløs-ning. Særlig i løpet av vintermånedene når vaskemiddelblandingen og vannet som tilføres dispenseren er særlig kaldt,

øker vaskemiddelviskositeten betydelig og det dannes en gel. Som et resultat skylles noe av blandingen ikke fullstendig

ut av dispenseren under driften av maskinen og det bygger seg opp en avsetning av blandingen ved gjentatte vaskesykluser,

noe som til slutt krever at brukeren skyller dispenseren med varmt vann.

Geldanningsfenomenet kan også være et problem når det

er ønsket å utføre vasking under anvendelse av kaldt vann,

noe som kan være anbefalt for visse syntetiske og finere stoffer eller stoffer som kan krympe i lunkent eller varmt vann.

Tilbøyeligheten til konsentrerte vaskemiddelblandinger til å danne gel under lagring forsterkes ved lagring av blandingene i uoppvarmede lagringsområder, eller ved transport av blandingene i løpet av vintermåneder i uoppvarmede transport-midler.

Delvise løsninger for geldanningsproblemet har vært foreslått, f.eks. ved fortynning av det flytende, ikke-ioniske, overflateaktive middel med visse viskositetsregulerende opp-løsningsmidler og gelinhiberende midler, slik som lavere alkanoler, f.eks. ethylalkohol (se US patentskrift nr. 3 953 380), alkalimetallformiater og -adipater (se US patentskrift nr. 4 368 147) , hexylenglycol, polyethylenglycol, etc., og ikke-ionisk strukturmodifisering og -optimalisering. Som et eksempel på modifisering av ikke-ionisk, overflateaktivt middel, er det blitt oppnådd et særlig vellykket resultat ved å surgjøre hydroxylrestendegruppen i det ikke-ioniske molekyl. Fordelene ved å innføre en carboxylsyre i enden av det ikke-ioniske, overflateaktive middel omfatter gelinhibering etter fortynning, nedsettelse av flytepunktet for det ikke-ioniske, overflateaktive middel og dannelse av et anionisk, overflateaktivt middel etter nøytralisering i vaskevæsken. Ikke-ionisk strukturoptimalisering har vært konsentrert om kjedelengden til den hydrofobe/lipofile rest og antallet og utseendet til alkylenoxydenheter (f.eks. ethylenoxyd) i den hydrofile rest. F.eks. er det funnet at en C, 3 fettalkohol ethoxylert med 8 mol ethylenoxyd bare gir en begrenset tilbøyelighet til geldannelse.

Ikke desto mindre er det ønskelig med forbedringer både med hensyn til stabiliteten til og gelinhiberingen av fosfat-fattige og fosfatfrie, ikke-vandige, flytende blandinger for behandling av stoffer.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det frem-stilt en ekstra kraftig, fosfatfri, nærmere bestemt en poly-fosf atvaskemiddelbygger f ri, ikke-vandig, flytende tøyvaske-middelblanding ved å dispergere et polyacetalcarboxylatbyggersalt i et flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebrakt en ikke-vandig, flytende, fosfatfri, ekstra kraftig tøyvaskemiddelblanding som er kjennetegnet ved at den omfatter: 20-60% av minst ett flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt vaskemiddel,

5-50% av et organisk polyacetalcarboxylat-vaskemiddelbyggersalt,

2-30% av et polycarboxylsyreterminert, ikke-ionisk, overflateaktivt antigelmiddel,

0-2,0% av et Cg-C^-alkanolfosforsyreester-stabiliseringsmiddel.og eventuelt ett eller flere vaskemiddel-hjelpestoffer valgt fra gruppen bestående av blekemiddel, blekemiddelaktivator, optisk hvitemiddel, enzymer og parfyme.

Polyacetalcarboxylatsaltene som brukes i henhold til foreliggende oppfinnelse, er velkjente. Fremgangsmåten for fremstilling av byggersaltene er beskrevet i US patentskrifter nr. 4 315 092 og 4 144 226, og bruken av polyacetalcarboxylatene som vaskemiddelbyggersalter er beskrevet i US patentskrift nr. 4 146 495.

Polyacetalcarboxylatene er vannoppløselige og vil hurtig depolymerisere i nøytralt eller ikke-alkalisk medium slik at det dannes bestanddeler med lav molekylvekt som er biologisk lett nedbrytbare. Polyacetalcarboxylatene brukes følge-lig i blandinger som i tillegg til vaskevann, vanligvis har en pH på ca. pH 7, f.eks. pH 8-10, slik som pH 9 - 10. Selv om polyacetalcarboxylatene slik de brukes i et alkalisk medium er effektive vaskemiddelbyggersalter, depolymeriseres polyacetalcarboxylatene til små fragmenter som er biologisk lett nedbrytbare, når det vandige vaskevann tømmes ut i en kloakk eller annet avfallsvannsystem og vaskevannet nøytrali-seres. Polyacetalcarboxylatene er særlig gode vaskemiddelbyggersalter på grunn av sin høye sekvestrerende kapasitet for kalsium- og magnesiumioner i vaskevannet.

Polyacetalcarboxylatvaskemiddelbyggersaltene som brukes i tøyvaskemiddelblandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, har den generelle formel

hvor M er et alkali- eller ammoniumkation, n er minst 4 og R og R» er valgt slik at de hver for seg er stabile grupper som stabiliserer polymeren mot depolymerisering i alkalisk oppløsning, og er valgt slik at de er forenlige med bestanddelene i den ikke-ioniske flytende vaskemiddelblanding ifølge foreliggende oppfinnelse. Et kommersielt tilgjengelig poly-acetalcarboxylatvaskemiddelbyggersalt selges under varemerket "Builder U" og er et natriumsalt.

For å forbedre viskositetskarakteristikaene til blandingen kan det tilsettes et syreterminert, ikke-ionisk, overflateaktivt middel. For å forbedre lagringsegenskapene til blandingen kan det tilsettes antibunnfellingsmidler,

slik som fosforsyreestere, til blandingen. Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen inneholder vaskemiddelblandingen et syreterminert, ikke-ionisk, overflateaktivt middel og et anti-bunnfellingsmiddel.

Sanitær- eller blekemidler og aktivatorer for disse

kan tilsettes for å forbedre bleke- og renseegenskapene til blandingen.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen males bygger-bestanddelene av blandingen opp til en partikkelstørrelse på mindre enn 10 um og fortrinnsvis til mindre enn 10 um for ytterligere å forbedre stabiliteten til suspensjonen av bygger-bestanddelene i det flytende ikke-ioniske overflateaktive vaskemiddel.

I tillegg kan andre bestanddeler tilsettes til blandingen, slik som optiske hvitemidler, enzymer og parfyme.

De vaskemaskiner som for tiden fremstilles for hjemme-bruk, opererer vanligvis ved vasketemperaturer på opp til 95°C. Det brukes ca. 20 liter vann under vaske- og skylle-syklusene.

Ca. 175 g pulvervaskemiddel pr. vask brukes vanligvis.

Ved anvendelse av tøyvaskemiddelblandingen i henhold til foreliggende oppfinnelse er det vanligvis bare påkrevet med ca. 80 g (67 ml) eller mindre av den flytende vaskemiddelblanding for å vaske en hel påfylling av skittentøy.

Følgelig er det ved et aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebrakt en fosfatbyggerfri, flytende, ekstra kraftig blanding for vasketøy sammensatt av en suspensjon av et alkalimetallbyggersalt av polyacetalcarboxylsyre i flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel.

Ifølge et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen

en fosfatfri, konsentrert, flytende, ekstra kraftig tøy-vaskemiddelblanding som er stabil, ikke-bunnfellende ved lagring og ikke-geldannende ved lagring, og ved bruk. De

flytende blandinger ifølge foreliggende oppfinnelse er lett hellbare, lett utmålbare og lett plasserbare i vaskemaskinen.

Ifølge et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fosfatfri, flytende, ikke-ionisk tøyvaskemiddelblanding som kan dispenseres, eventuelt sammen med kaldt vann, uten at den gjennomgår geldannelse. Særlig er det tilveiebrakt en ikke-vandig, flytende tøyvaskemiddelblanding hvor vaskemidlet, i det minste hovedsakelig, er sammensatt av et poly-fosf atbygger fritt, flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel, for påfylling av en beholder og for tilførsel av blandingen fra beholderen og inn i et vandig vaskebad, idet tilførselen bevirkes ved å rette en strøm av uoppvarmet vann mot blandingen slik at den føres med vannstrømmen inn i vaskebadet.

De polyfosfatbyggerfrie vaskemiddelblandinger over-vinner problemet med fosfatforurensning av overflatevann.

De polyfosfatfrie, ekstra kraftige, ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske, overflateaktive tøyvaskemiddelbland-inger ifølge foreliggende oppfinnelse har de tilleggs-fordeler at de er stabile, ikke-bunnfellende ved lagring og ikke-geldannende ved lagring. De flytende blandinger er lett hellbare, lett utmålbare og føres lett inn i tøyvaske-maskinene.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en polyfosfatfri, ikke-forurensende, flytende, ekstra kraftig, ikke-vandig, ikke-ionisk vaskemiddelblanding som inneholder polyacetalcarboxylatbyggersalt oppslemmet i et ikke-ionisk, overflateaktivt middel. Det er et annet formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe polyfosfatfrie, flytende blandinger for behandling av stoffer som er suspensjoner av polyacetalcarboxylatbyggersalt i en ikke-vandig væske, og som er lagringsstabile, lett hellbare og disperger-bare i kaldt, lunkent eller varmt vann.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å formulere poly-fosf atf rie, sterkt bygde, ekstra kraftige, ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske, overflateaktive tøyvaskemiddel-blandinger som kan helles ved alle temperaturer og som gjentatte ganger kan dispergeres fra dispenserenheten i automatiske tøyvaskemaskiner av europeisk type uten tilgroing eller tilstopping av dispenseren selv under vintermånedene.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe polyfosfatfrie, ikke-geldannende, stabile suspensjoner av en ekstra kraftig bygd, ikke-vandig, flytende, ikke-ionisk tøyvaskemiddelblanding som omfatter en effektiv mengde polyacetalcarboxylatbyggersalt.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe ikke-geldannende, stabile suspensjoner av en ekstra kraftig bygd, ikke-vandig, flytende, ikke-ionisk tøyvaske-middelblanding som omfatter en viss mengde alkylester av fosforsyre som er tilstrekkelig til å øke stabiliteten til blandingen, dvs. forhindre bunnfelling av byggerpartikler, etc, fortrinnsvis samtidig som den plastiske viskositet til blandingen reduseres eller i det minste ikke økes.

Disse og andre formål ved oppfinnelsen som vil tre tydeligere frem av den nærmere beskrivelse nedenunder av foretrukne utførelsesformer, tilveiebringes generelt ved å fremstille en polyfosfatfri vaskemiddelbyggerblanding ved tilsetning av en effektiv mengde av et alkalimetallpoly-acetalcarboxylatbyggersalt og uorganiske eller organiske additiver for behandling av stoffer, f.eks. viskositetsfor-bedrende og anti-geldannende midler, anti-bunnfellings-midler, blekemidler, blekemiddelaktivatorer, optiske hvitemidler, enzymer og parfyme, til det ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske, overflateaktive middel.

Ikke- ionisk, overflateaktivt vaskemiddel

De ikke-ioniske, syntetiske, organiske vaskemidler som anvendes ved utøvelsen av oppfinnelsen, kan være hvilke som helst av en lang rekke forskjellige slike forbindelser som er velkjente.

Som kjent er de ikke-ioniske, syntetiske, organiske vaskemidler kjennetegnet ved tilstedeværelsen av en organisk hydrofob gruppe og en organisk hydrofil gruppe, og fremstilles vanligvis ved kondensasjon av en organisk alifatisk eller alkyl-aromatisk, hydrofob forbindelse med ethylenoxyd (hydrofil av natur). Praktisk talt hvilken som helst hydrofob forbindelse med en carboxy-, hydroxy-, amido- eller aminogruppe med et fritt hydrogenatom bundet til nitrogenatomet, kan kondenseres med ethylenoxyd eller med polyhydratiseringsproduktet derav, polyethylenglycol, slik at det dannes et ikke-ionisk vaskemiddel. Lengden av den hydrofile kjede eller polyoxyethylen-kjeden kan lett reguleres for å oppnå den ønskede likevekt mellom de hydrofobe og de hydrofile grupper. Typiske egnede ikke-ioniske overflateaktive midler er de som er beskrevet i US patentskrifter nr. 4 316 812 og 3 630 929.

Vanligvis er de ikke-ioniske vaskemidler poly-lavere-alkoxylerte lipofile forbindelser hvor den ønskede likevekt mellom hydrofile og lipofile grupper er oppnådd ved tilsetning av en hydrofil poly-lavere-alkoxy-gruppe til en lipofil rest. En foretrukket klasse av det anvendte ikke-ioniske vaskemiddel er den poly-lavere-alkoxylerte høyere alkanol hvor alkanol-delen inneholder 9-18 carbonatomer og hvor antallet mol lavere alkylenoxyd (med 2 eller 3 carbonatomer) er fra 3

til 12. Blant slike materialer er det foretrukket å anvende de hvor den høyere alkanol er en høyere fettalkohol med 9-11 eller 12 - 15 carbonatomer, og som inneholder fra 5 til 8 eller 5 til 9 lavere alkoxygrupper pr. mol. Fortrinnsvis er lavere alkoxy ethoxy, men i noen tilfeller kan det være ønskelig at den er blandet med propoxy, idet den sistnevnte, dersom den er tilstede, ofte utgjør en mindre andel (mindre enn 50%).

Eksempler på slike forbindelser er de hvor alkanol-delen inneholder 12 - 15 carbonatomer og som inneholder ca. 7 ethylenoxydgrupper pr. mol, f.eks. "Neodol 25-7" og "Neodol 23-6.5", produkter som er tilgjengelige i handelen.

Den førstnevnte forbindelse er et kondensasjonsprodukt av en blanding av høyere fettalkoholer med gjennomsnittlig ca. 12 - 15 carbonatomer og ca. 7 mol ethylenoxyd, og den sistnevnte er en tilsvarende blanding hvor carbonatominnholdet i den høyere fettalkohol er 12 - 13 og antallet ethylenoxydgrupper som er tilstede gjennomsnittlig er ca. 6,5. De høyere alkoholer er primære alkanoler.

Andre eksempler på slike vaskemidler omfatter

Tergitol<®> 15-S-7 og Tergitol<®> 15-S-9, som begge er rettkjedede sekundære alkoholethoxylater og som er tilgjengelige i handelen. Den førstnevnte er et blandet ethoxyleringsprodukt av en rettkjedet sekundær alkanol med 11 - 15 carbonatomer og 7 mol ethylenoxyd, og det sistnevnte er et lignende produkt, men hvor 9 mol ethylenoxyd omsettes.

Anvendbare i foreliggende oppfinnelse som en bestanddel av det ikke-ioniske vaskemiddel, er også ikke-ioniske forbindelser med høyere molekylvekt, slik som "Neodol 45-11", som er lignende ethylenoxydkondensasjonsprodukter av høyere fettalkoholer, idet den høyere fettalkohol inneholder 14 - 15 carbonatomer og antallet ethylenoxydgrupper pr. mol er ca. 11. Slike produkter er også kommersielt tilgjengelige.

Andre anvendbare ikke-ioniske forbindelser represen-teres av den kommersielt velkjente klasse ikke-ioniske forbindelser som selges under varemerket Plurafac<®.> Plurafac<®->ér er reaksjonsproduktet mellom en høyere rettkjedet alkohol og en blanding av ethylen- og propylenoxyd som inneholder en blandet kjede av ethylenoxyd og propylenoxyd, avsluttet med en hydroxylgruppe. Eksempler omfatter produkter som er (A) C13~C15 fettalkohol kondensert med 6 mol ethylenoxyd og 3 mol propylenoxyd, (B) C]_3~ci5 fettalkohol kondensert med 7 mol propylenoxyd og 4 mol ethylenoxyd, (C) ci2~ C15 fettalkohol kondensert med 5 mol propylenoxyd og 10 mol ethylenoxyd, og

(D) en 1:1 blanding av (B) og (C).

En annen gruppe flytende, ikke-ioniske forbindelser

er kommersielt tilgjengelig under Dobanol<®->varemerket: Dobanol<®> 91-5 er en ethoxylert Cg-C]_^ fettalkohol med et gjennomsnitt på 5 mol ethylenoxyd, og Dobanol<®> 25-7 er en ethoxylert C±2~^ 15 fettalkohol med et gjennomsnitt på 7 mol ethylenoxyd pr. mol fettalkohol.

I de foretrukne poly-lavere-alkoxylerte høyere alkanoler vil antallet av lavere alkoxyrester for oppnåelse av den beste likevekt mellom hydrofile og lipofile rester, vanligvis være fra 4 0% til 100% av antallet carbonatomer i den høyere alkohol, fortrinnsvis 4 0 - 60% derav, og det ikke-ioniske vaskemiddel vil fortrinnsvis inneholde minst 50% av slik foretrukket poly-lavere-alkoxy høyere alkanol. Alkanoler med høyere molekylvekt og forskjellig andre vanligvis faste ikke-ioniske vaskemidler og overflateaktive midler kan bidra til geldannelse av det flytende vaskemiddel og vil følgelig fortrinnsvis utelates eller begrenses i mengde i de foreliggende blandinger selv om mindre andeler derav kan anvendes på grunn av de rengjørende egenskaper, etc. Når det gjelder både foretrukne og mindre foretrukne ikke-ioniske vaskemidler, er den tilstedeværende alkylgruppe vanligvis rettkjedet selv om forgrening kan tolereres, slik som ved 1 carbonatom ved siden av eller 2 carbonatomer borte fra endecarbonatomet i den rette kjede, og bort fra ethoxykjeden, dersom slik forgrenet alkyl ikke er mer enn 3 carbonatomer langt. Normalt vil andelen av carbonatomer i en slik forgrenet konfigurasjon være liten og sjelden overskride 20% av det totale carbon-atominnhold i alkyIdelen. Likeledes kan det opptre mediale eller sekundære tilknytninger til ethylenoxydet i kjeden selv om rettkjedet alkyl som i enden er bundet til ethylenoxyd-kjedene, være sterkt foretrukket og ansees for å gi den beste kombinasjon av vaskevirkning, biologisk nedbrytbarhet og ikke-geldannende egenskaper. Slik tilknytning foreligger vanligvis bare i en mindre andel av slike alkylrester, vanligvis mindre enn 20%, men kan, som tilfellet er med de nevnte Tergitol<®->er, være større. Når videre propylenoxyd er tilstede i den lavere-alkylen-oxydkjede, vil det vanligvis utgjøre mindre enn 20% derav og fortrinnsvis mindre enn 10%.

Når større andeler ikke-terminalt alkoxylerte alkanoler, propylenoxydholdige poly-lavere-alkoxylerte alkanoler og mindre hydrofil/lipofil-avbalansert ikke-ionisk vaskemiddel enn nevnt ovenfor anvendes, og når andre ikke-ioniske vaskemidler brukes i stedet for de foretrukne ikke-ioniske som her er gjengitt, kan det hende at det resulterende produkt ikke har like god vaskevirkning, stabilitet, viskositet og ikke-geldannende egenskaper som de foretrukne blandinger, men bruk av de viskositets- og gelregulerende forbindelser ifølge oppfinnelsen kan også forbedre egenskapene til vaskemidlene basert på slike ikke-ioniske forbindelser. I noen tilfeller, slik som når det anvendes en poly-lavere-alkoxylert høyere alkanol med en høy molekylvekt, ofte på grunn av dens vaskevirkning, vil andelen derav være regulert eller begrenset i overensstemmelse med resultatene fra rutineforsøk for å oppnå den ønskede vaskevirkning og fortsatt ha et produkt som ikke er geldannende og som har ønsket viskositet. Videre er det funnet at det bare sjeldent er nødvendig å benytte de ikke-ioniske forbindelser med høyere molekylvekt på grunn av deres vaskemiddelegenskaper ettersom de foretrukne ikke-ioniske forbindelser som her er beskrevet er utmerkede vaskemidler og dertil tillater opprettholdelsen av den ønskede viskositet i det flytende vaskemiddel uten geldannelse ved lavere temperaturer.

En annen anvendbar gruppe ikke-ioniske, overf lateaktive midler er "Surfactant 10"-serien av ikke-ioniske midler som er tilgjengelige i handelen. De ikke-ioniske "Surfactant 10" oppnåes ved ethoxylering av sekundære C, -, fettalkoholer med en snever ethylenoxydfordeling. "Surfactant T5" har et gjennomsnitt på 5 mol ethylenoxyd, "Surfactant T7" et gjennomsnitt på 7 mol ethylenoxyd, "Surfactant T9"

et gjennomsnitt på 9 mol ethylenoxyd og "Surfactant T12" et gjennomsnitt på 12 mol ethylenoxyd pr. mol sekundær C, 3 fettalkohol.

I blandingene ifølge oppfinnelsen omfatter foretrukne ikke-ioniske, overf lateaktive midler de C2. 3~ C15 se^undære fettalkoholer med forholdsvis snevre innhold av ethylenoxyd i området fra ca. 7 til 9 mol, og cg~ c±2 fettalkono1 ethoxylert med ca. 5-6 mol ethylenoxyd.

Blandinger av to eller flere av de flytende ikke-ioniske, overflateaktive midler kan brukes, og i noen tilfeller kan det oppnåes fordeler ved bruken av slike blandinger.

Syreterminert ikke- ionisk, overflateaktivt middel

Viskositets- og gelegenskapene til de flytende vaskemiddelblandinger kan forbedres ved å inkludere i blandingen en effektiv mengde av et syreterminert flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel. De syreterminerte, ikke-ioniske, overflateaktive midler består av et ikke-ionisk, overflateaktivt middel som er blitt modifisert slik at en fri hydroxylgruppe er omdannet til en rest med en fri carboxylgruppe, slik som en ester eller en delester av et ikke-ionisk, overflateaktivt middel og en polycarboxylsyre eller et anhydrid.

Som beskrevet i norsk patentskrift nr. 165 406,

virker de ikke-ioniske, overflateaktive midler med modifisert fri carboxylgruppe, som generelt kan karakteriseres som polyethercarboxylsyrer, ved å senke den temperaturen hvor de flytende, ikke-ioniske, overf lateaktive midler danner en gel med vann.

Tilsetningen av de syreterminerte, ikke-ioniske, overflateaktive midler til det flytende, ikke-ioniske, overflateaktive middel bedrer blandingens dispenserbarhet, dvs. hell-barhet, og senker den temperaturen hvor de flytende ikke-ioniske overflateaktive midler danner en gel i vann, uten en reduksjon i stabiliteten mot bunnfelling. Det syreterminerte, ikke-ioniske, overflateaktive middel reagerer i vaske-maskinvannet med alkaliniteten i fasen med dispergert bygger-salt i vaskemiddelblandingen og virker som et effektivt anionisk, overf lateaktivt middel.

Bestemte eksempler omfatter halvesterne av produkt (A) med ravsyreanhydrid, esteren eller halvesteren av Dobanol<® >25-7 med ravsyreanhydrid og esteren eller halvesteren av Dobanol<®> 91-5 med ravsyreanhydrid. I stedet for ravsyreanhydrid kan det brukes andre polycarboxylsyrer eller anhydrider, f.eks. maleinsyre, maleinsyreanhydrid, sitronsyre og lignende.

De syreterminerte, ikke-ioniske, overf lateaktive midler kan fremstilles på følgende måte: Syreterminert produkt (A) . 4 00 g g produkt (A) ikke-ionisk, overflateaktivt middel som er en C^^-^^^ alkanol som er blitt alkoxylert ved innføring av 6 ethylenoxyd- og 3 pro-pylenoxydenheter pr. alkanolenhet, ble blandet med 32 g ravsyreanhydrid og varmet opp i 7 timer ved 100°C. Blandingen ble avkjølt og filtrert for å fjerne ikke-reagert ravsyremateriale. Infrarød analyse indikerte at ca. halvparten av det ikke-ioniske, overflateaktive middel var blitt omdannet til den sure halvesteren derav.

Syreterminert Dobanol<®> 25-7. 522 g Dobanol<®> 25-7 ikke-ionisk, overflateaktivt middel som er produktet fra ethoxylering av en C12""ci5 alkanol og har ca. 7 ethylenoxydenheter pr. alkanolmolekyl, ble blandet med 100 g ravsyreanhydrid og 0,1 g pyridin (som virker som en forestringskatalysator) og varmet opp ved 260°C i 2 timer, avkjølt og filtrert for å fjerne ikke-reagert ravsyremateriale. Infrarød analyse indikerte at hovedsakelig alle de frie hydroxylgrupper i det overflateaktive middel hadde reagert.

Syreterminert Dobanol<®> 91-5. 1000 g Dobanol<®> 91-5 ikke-ionisk, overflateaktivt middel som er produktet fra ethoxylering av en Cg-C-^ alkanol og som har ca. 5 ethylenoxydenheter pr. alkanolmolekyl, ble blandet med 265 g ravsyreanhydrid og 0,1 g pyridinkatalysator, og varmet opp ved 26 0°C i 2 timer, avkjølt og filtrert for å fjerne uomsatt ravsyremateriale. Infrarød analyse indikerte at praktisk talt alle de frie hydroxylgrupper i det overflateaktive middel hadde reagert. Andre forestringskatalysatorer, slik som et alkalimetall-alkoxyd (f.eks. natriummethoxyd), kan brukes i stedet for, eller i blanding med, pyridinet. Den sure polyetherforbindelse, dvs. det syreterminerte, ikke-ioniske, overflateaktive middel, tilsettes fortrinnsvis oppløst i det ikke-ioniske, overflateaktive middel.

Byggersalter

I det flytende, ikke-vandige, ikke-ioniske, overflateaktive middel som brukes i blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse, er det dispergert og oppslemmet fine partikler av et organisk polyacetalcarboxylatsyrebyggersalt.

De foretrukne byggersalter omfatter alkalimetall-salter av polyacetalcarboxylsyre, fortrinnsvis natrium- og kaliumsaltene.

Generelt har imidlertid polyacetalcarboxylatvaskemiddelbyggersaltene som brukes i foreliggende oppfinnelse, følgende generelle formel hvor M er valgt fra gruppen bestående av alkalimetall, ammonium, alkylgrupper med 1-4 carbonatomer, tetraalkylammonium-grupper og alkanolamingrupper med fra 1 til 4 carbonatomer i alkylkjeden, idet alkalimetallene er foretrukket, f.eks. natrium og kalium, n er minst 4 og R, og R 2 er hver for seg hvilke som helst kjemisk stabile grupper. R^ og R2 kan være like eller forskjellige grupper.

Endegruppene R^ og R2 kan være valgt fra en lang rekke materialer bare de stabiliserer polyacetalcarboxylatpolymeren mot hurtig depolymerisering i en alkalisk oppløsning. R^- og R2-endegruppene er også valgt slik at de er forenlige med bestanddelene som brukes til å fremstille den ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske blanding ifølge foreliggende oppfinnelse, særlig det ikke-ioniske, overflateaktive middel og anti-gel-

og anti-bunnfellingsmidlene.

Antallet repeterende grupper, dvs. verdien av n, er

en viktig faktor ettersom effektiviteten av polyacetalcarboxy-latsaltet som en vaskemiddelbygger påvirkes av polymerkjede-lengden. Når n er lik 4, oppviser polymeren effektivitet som et sekvestreringsmiddel, chelateringsmiddel og som en bygger. Verdien for n kan være så høy som 4 00. Det synes imidlertid ikke å være noen fordel at n har en verdi som er høyere enn ca. 200.

Når verdien av n overskrider ca. 100, iakttas det ingen betydelig forbedring med hensyn til sekvestrerende, chela-terende og byggeregenskaper. Således kan polyacetalcarboxy-latet inneholde mellom 10 og 400 enheter, dvs. n kan være 10 - 400, fortrinnsvis n = 50 - 200, og helst n = 50 - 100 repeterende enheter.

Når n har en verdi på 50 - 200, tilveiebringes det en svært god sekvestrerende effektivitet for kalsium- og magnesiumioner og svært gode byggeregenskaper.

Som et eksempel, omfatter egnede kjemiske stabile endegrupper stabile substituentrester avledet fra ellers stabile forbindelser, slik som-alkaner, slik som methan, ethan, propan og butan, alkener, slik som ethylen, propylen og buty-len, hydrocarboner med forgrenet kjede, både mettede og umettede, slik som 2-meth'ylbutan og 2-methylbuten, alkoholer, slik som methanol, ethanol, 2-propanol, cyklohexanol, flerbasiske alkoholer, slik som 1,2-ethandiol og 1,4-benzendiol, ethere, slik som methoxyethanmethylether, ethylether, ethoxy-propan, og cykliske ethere, slik som ethylenoxyd, epiklor-hydrin og tetramethylenoxyd, aldehyder og ketoner, slik som ethanal, aceton, propanal og methylethylketon, og carboxylat-holdige forbindelser, slik som alkalimetallsaltene av carboxylsyre, esterne av carboxylsyrer og anhydridene. Særlig egnede endegrupper omfatter alkylgrupper og cykliske alkylgrupper som inneholder oxygen: slik som oxyalkylgrupper som methoxy, ethoxy, carboxylsyrer og aldehyder, ethere og andre oxygen-holdige alkylgrupper.

Polyacetalcarboxylatene kan inneholde polymerfrag-menter og polymeren kan følgelig være en rettkjedet homopoly-mer eller copolymer, eller den kan være forgrenet. Et hvilket som helst antall kjedeforlengende midler kan copolymeriseres til polyacetalcarboxylatene. Det er bare nødvendig at det kjedeforlengende middel gir minst to reaktive seter og ikke forårsaker at polyacetalcarboxylatene depolymeriseres i alkalis} oppløsning, og at de er forenlige med det ikke-ioniske, overflateaktive middel og anti-gel- og anti-bunnfellingsmidlene ifølge foreliggende oppfinnelse. Egnede kjedeforlengende midler omfatter: flerbasiske alkoholer, slik som ethylenoxyd, propylenoxyd og epihalohydrinethoxysuccinater, aldehyder,

slik som formaldehyd og acetaldehyd. Det er særlig gunstig når det kjedeforlengende middel inneholder substituent-carboxygrupper. Alifatiske kjedeforlengende midler med 1 til 4 carbonatomer, slik som ethylenoxyd eller propylenoxyd, er særlig foretrukket.

Når acetalcarboxylatestere copolymeriseres med et kjedeforlengende middel, bør mengden av acetalcarboxylat være minst ca. 50 vekt% basert på den totale vekten av polymeren, for å sikre at polymeren effektivt vil sekvestrere kalsium-

og magnesiumioner og beholde sine byggeregenskaper. Det er foretrukket at mengden av acetalcarboxylat er 50 - 80%, slik som ca. 80 vekt%, basert på den totale vekten av polymeren,

eller til og med høyere.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er et medlem valgt fra gruppen bestående av

og blandinger derav, og R2 er et medlem valgt fra gruppen bestående av og blandinger derav, hvor R er hydrogen eller alkyl med 1 - 8 carbonatomer og M er som definert ovenfor. Det er særlig foretrukket at R^ er eller blandinger derav, og at R„ er

hvor M er natrium og n er 50 - 200.

Stabiliseringsmidler

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen forbedres den fysiske stabilitet til suspensjonen av vaskemiddelbyggerfor-bindelsen eller -forbindelsene og eventuelle andre oppslemmede tilsetningsstoffer, slik som blekemiddel, etc, i væske-bæreren ved nærværet av et stabiliseringsmiddel som er en alkanolester av fosforsyre.

Forbedringer med hensyn til stabilitet for blandingen kan oppnåes i visse formuleringer ved innlemmelsen av en liten effektiv mengde av en sur organisk fosforholdig forbindelse med en sur-POH-gruppe, slik som en delester av fosforsyre og en alkanol.

Som beskrevet i norsk patentskrift nr. 165 406,

kan den sure, organiske fosforforbindelse med en sur-POH-gruppe øke stabiliteten til suspensjonen av byggere i det ikke-vandige, flytende, ikke-ioniske, overf lateaktive middel.

Den sure, organiske fosforforbindelse kan f.eks. være

en delester av fosforsyre og en alkohol, slik som en alkanol som har en lipofil karakter, og som f.eks. har mer enn 5 carbonatomer, f.eks. 8-20 carbonatomer.

Et bestemt eksempel er en delester av fosforsyre og

en <c>16~c18 <a>lkanol (Empiphos<®> 6532); den består av ca. 35% monoester og 65% diester.

Innlemmelsen av svært små mengder av den sure organiske fosforforbindelse gjør suspensjonen betydelig mer stabil mot bunnfelling etter henstand, men den forblir hellbar, mens dens plastiske viskositet vanligvis vil avta ved lavere konsen-trasjon av stabiliseringsmiddel, f.eks. under ca. 1%.

Blekemidler

Blekemidlene er for lettvinthets skyld generelt klassifisert som klorblekemidler og oxygenblekemidler. Typiske klorblekemidler er natriumhypokloritt (NaOCl), kaliumdiklor-isocyanurat (59% tilgjengelig klor) og triklorisocyanurin-syre (59% tilgjengelig klor). Oxygenblekemidler er foretrukket og er representert ved perforbindelser som avgir hydro-genperoxyd i oppløsning. Foretrukne eksempler omfatter natrium-og kaliumperborater, -percarbonater og -perfosfater, og kalium-monopersulfat. Perboratene, særlig monohydratet av natrium-perborat, er særlig foretrukket. Som blekemidler kan det også brukes peroxysyreforbindelser, diperoxyazelansyre, di-peroxydodecandisyre, monoperoxyravsyre, monoperoxyfthalsyre (MPPA) og diperoxyterfthalsyre.

Peroxygenforbindelsen brukes fortrinnsvis i blanding med en aktivator. Egnede aktivatorer som kan senke den effektive virkningstemperatur for peroxydblekemidlet er beskrevet f.eks. i US patentskrift nr. 4 264 466 eller i spalte 1 i US patentskrift nr. 4 430 244. Polyacylerte forbindelser er foretrukne aktivatorer; blant disse er slike forbindelser som tetraacetylethylendiamin ("TAED") og pentaacetylglucose særlig foretrukket.

Andre anvendbare aktivatorer omfatter f.eks. acetyl-salicylsyrederivater, ethylidenbenzoatacetat og dets salter, ethylidencarboxylatacetat og dets salter, alkyl- og alkenyl-ravsyreanhydrid, tetraacetylglycouril ("TAGU") og deriva-tene av disse. Andre anvendbare klasser av aktivatorer er beskrevet f.eks. i US patentskrifter nr. 4 111 826, 4 422 950 og 3 661 789.

Blekemiddelaktivatoren reagerer vanligvis med peroxygenforbindelsen slik at det dannes et peroxysyreblekemiddel i vaskevannet.

Optiske hvitemidler for bomull-, polyamid- og poly-esterstoffer kan brukes. Egnede optiske hvitemidler omfatter stilben-, triazol- og benzidinsulfonforbindelser, særlig sulfonert substituert triazinylstilben, sulfonert nafthotriazol-stilben, benzidinsulfon, etc, idet stilben-og triazolblan-dingene er mest foretrukket. Et foretrukket hvitemiddel er "Stilbene Brightener N4" som er et dianilindimorfolinstilben-polysulfonat.

Enzymer, fortrinnsvis proteolytiske enzymer, slik som subtilisin, bromelin, papain, trypsin og pepsin, samt enzymer av amylasetype, lipasetype og blandinger derav kan brukes. Foretrukne enzymer omfatter proteaseoppslemming, esperase-oppslemming og amylase. Et foretrukket enzym er Esperase<®>

SL8 som er en protease. Anti-skummidler, f.eks. silikonfor-bindelser, slik som "Silicane L 7604", som er et polysiloxan,

kan også være tilsatt i små, effektive mengder.

Det kan også være til stede parfyme i blandingene.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen forbedres stabiliteten til byggersaltene i blandingen under lagring og dis-pergerbarheten til blandingen i vann ved oppmaling og reduksjon av partikkelstørrelsen til de faste byggerne til mindre enn 100 um, fortrinnsvis mindre enn 40um, og helst til mindre enn 10 um. Byggerne i fast form leveres vanligvis i partikkel-størrelser på ca. 100, 200 eller 400 um. Den ikke-ioniske, flytende fase med overflateaktivt middel kan være blandet med de faste byggerne før eller etter at oppmalingsoperasjonen utføres.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen behandles blandingen av flytende, ikke-ionisk, overf lateaktivt middel og faste bestanddeler i en mølle av nedslipningstype hvor partikkelstørrelsene til de faste bestanddelene reduseres til mindre enn ca. 10 um, f.eks. til en gjennomsnittlig par-tikkelstørrelse på 2 - 10' um eller til og med mindre (f.eks. 1 um). Fortrinnsvis har mindre enn ca. 10%, særlig mindre enn ca. 5%, av alle de oppslemmede partikler partikkelstørrelser som er større enn 10 um. Blandinger med dispergerte partikler som har så liten størrelse, har forbedret stabilitet mot separa-sjon eller bunnfelling ved lagring. Tilsetning av syreterminert, ikke-ionisk, overflateaktiv forbindelse bedrer dispergerbar-heten til dispersjonene uten en tilsvarende nedsettelse av dispersjonenes stabilitet mot bunnfelling.

Ved oppmalingen er det foretrukket at andelen av

faste bestanddeler er tilstrekkelig høy (f.eks. minst ca. 40%, slik som ca. 50%) til at de faste partiklene er i kontakt med hverandre og ikke i noen vesentlig grad er skilt fra hverandre av den ikke-ioniske, overflateaktive væske. Etter oppmalingstrinnet kan eventuelt gjenværende flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel tilsettes den oppmalte blanding. Møller som anvender oppmalingskuler (kulemøller) eller

lignende mobile oppmalingseleménter har gitt svært gode resul-tater. Således kan man bruke en mølle av nedsli<p>ningstype for laboratorieskala og satsvis anvendelse som inneholder

oppmalingskuler som er 8 mm i diameter. For arbeide i større skala kan det anvendes en kontinuerlig virkende mølle hvor oppmalingskuler med 1 mm eller 1,5 mm i diameter arbeider i en svært liten åpning mellom en stator og en rotor som virker ved en forholdsvis høy hastighet (f.eks. en CoBall-mølle). Når det brukes en slik mølle, er det ønskelig å sende blandingen av ikke-ionisk, overf lateaktivt, middel og faste stoffer først gjennom en mølle som ikke bevirker slik fin oppmaling (f.eks. en kolloidmølle) for å redusere partikkel-størrelsen til mindre enn 100 um (f.eks. til ca. 40 um) før trinnet med oppmaling til en gjennomsnittlig partikkeldia-meter under ca. 10 um i den kontinuerlige kulemølle.

I de ekstra kraftige, flytende tøyvaskemiddelbland-inger ifølge oppfinnelsen er typiske andeler (prosent basert på den totale vekten av blanding, med mindre annet er angitt) av bestanddelene som følger: Flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt middel i området 20 - 60%, slik som 25 - 50%.

Syreterminert, ikke-ionisk, overflateaktivt middel

1 en mengde i området 2 - 30%, slik som 2-20 eller

10 - 25%.

Polyacetalcarboxylatsyrebyggersalt i området 5 -50%, slik som 10 - 30%.

Fosforsyrealkanolester som stabiliseringsmiddel i området 0 - 2,0% eller 0,1 - 2,0%, slik som 0,10 - 0,5% eller 1,0%.

Det er foretrukket at fosforsyreesteren som stabil-iserende middel er inkludert i blandingen.

Blekemiddel i området 0 - 35%, f.eks. 5 - 40%> slik som 5 eller 10 - 30%.

Blekemiddelaktivator i området 0 - 25%, f.eks.

2 - 25%, slik som 5 - 20%.

Optisk hvitemiddel i området 0 - 2,0%, fortrinnsvis 0,1 - 1,5%.

Enzymer i området 0 - 3 ,"0%, fortrinnsvis 0,5 - 2,0%, kan være tatt med.

Parfyme i området 0 - 2,0%, fortrinnsvis 0,10 - 1,0%, kan være tatt med.

Forskjellige av de tidligere nevnte additiver kan eventuelt tilsettes for å oppnå den ønskede funksjon til de tilsatte materialer.

Ved utvelgelsen av additivene vil de bli valgt slik at de er forenlige med hovedbestanddelene i vaskemiddelblandingen. Som nevnt ovenfor, er alle andeler og prosentandeler basert på vekten av hele blandingen med mindre annet er angitt.

Den konsentrerte, ikke-vandige, ikke-ioniske, flytende vaskemiddelblanding ifølge foreliggende oppfinnelse dispenseres lett i vannet i vaskemaskinen. De vaskemaskiner som for tiden brukes i hjemmet bruker normalt 175 g pulvervaskemiddel for å vaske en hel påfylling av vasketøy. I henhold til foreliggende oppfinnelse er det bare behov for ca. 67

ml eller ca. 80 g av den konsentrerte, flytende, ikke-ioniske. vaskemiddelblanding.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen formuleres en typisk vaskemiddelblanding ved å bruke følgende navngitte bestanddeler.

Alkalimetallbyggersalt av polyacetalcarboxylsyre

Foreliggende oppfinnelse er ytterligere illustrert ved hjelp av følgende eksempler.

Eksempel

En konsentrert ikke-vandig flytende ikke-ionisk overflateaktiv vaskemiddelblanding fremstilles fra følgende bestanddeler i de angitte mengder.

Blandingen ifølge eksemplet ble malt opp i ca.

1 time for å redusere partikkelstørrelsen til de oppslemmede byggersalter til mindre enn 10 um. Den fremstilte vaskemiddelblanding ble funnet å være stabil og ikke-geldannende ved lagring, og å ha en høy vaskemiddelkapasitet.

Blandingen kan fremstilles uten oppmaling av byggersaltene og oppslemmede faste partikler til en liten partikkel-størrelse, men de beste resultatene oppnåes ved oppmaling av blandingen for å redusere partikkelstørrelsen til de oppslemmede faste partikler.

Byggersaltene kan brukes slik de leveres, eller byggersaltene, og de oppslemmede faste partiklene kan oppmales eller delvis oppmales før blanding med det ikke-ioniske overflateaktive middel. Oppmalingen kan utføres delvis før blanding og fullføres etter blanding, eller hele oppmalingen kan utføres etter blanding med det flytende overflateaktive middel.

Claims (9)

1. Ikke-vandig, flytende, fosfatfri, ekstra kraftig tøyvaskemiddelblanding, karakterisert ved at den omfatter: 20-60% av minst ett flytende, ikke-ionisk, overflateaktivt vaskemiddel, 5-50% av et organisk polyacetalcarboxylat-vaskemiddelbyggersalt, 2-30% av et polycarboxylsyreterminert, ikke-ionisk, overflateaktivt antigelmiddel og 0-2,0% av et Cg-C20-alkanolfosforsyreester-stabiliseringsmiddel og eventuelt ett eller flere vaskemiddel-hjelpestoffer valgt fra gruppen bestående av blekemiddel, blekemiddelaktivator, optisk hvitemiddel, enzymer og parfyme.

2. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter 10-30% av et polyacetalcarboxylat-vaskemiddelbyggersalt.

3. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter 10-25% av et polycarboxylsyreterminert, ikke-ionisk, overflateaktivt antigelmiddel.

4. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter 0,1-2,0% av en C-^-C-^g-alkanolfosforsyreester.

5. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at polyacetalcarboxy-latet har formelen: hvor M er valgt fra gruppen bestående av alkalimetall, ammonium, alkylgrupper med 1-4 carbonatomer, tetraalkyl-ammoniumgrupper og alkanolamingrupper med 1-4 carbonatomer i alkylkjeden, n er 10-400, R^ er valgt fra gruppen bestående av og blandinger derav, og R2 er valgt fra gruppen bestående av og blandinger derav, hvor R er hydrogen eller alkyl med 1-8 carbonatomer, og M er som definert ovenfor.

6. Vaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at vaskemiddelbygger-partiklene i det ikke-ioniske, overflateaktive middel har en partikkelstørrelsesfordeling slik at ikke mer enn 10 vekt% av partiklene har en partikkelstørrelse på mer enn 10 um.

7. Ikke-vandig, flytende, fosfatfri, ekstra kraftig tøyvaskemiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter: ikke-ionisk, overflateaktivt vaskemiddel i en mengde på 30-45%, et polycarboxylsyreterminert, ikke-ionisk, overflateaktivt antigelmiddel i en riTéngde på 2-18%, natriumsalt av polyacetalcarboxylsyre i en mengde på 5-22%, C^g-C^g-alkanolester av fosforsyre i en mengde på 0,1-0,9%, natriumperboratmonohydrat-blekemiddel i en mengde på 7-22% og tetraacetylethylendiamin(TAED)-blekemiddelaktivator i en mengde på 4-22%.

8. Vaskemiddelblanding ifølge krav 7, karakterisert ved at polyacetalcarboxy-latet har formelen: hvor M er valgt fra gruppen bestående av natrium og kalium, n er 50-200, R1 er eller blandinger derav, hvor M er som definert ovenfor, og R2 er og polyacetalcarboxylatsegmentene utgjør 50-80 vekt% av det samlede polyacetalcarboxylat.

9. Vaskemiddelblanding ifølge krav 8, karakterisert ved at polyacetalcarboxy-latet er natriumsalt.