NO169733B - Fremgangsmaate for fremstilling av forskalingselementer for mantelbetongkonstruksjoner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av forskalingselementer for mantelbetongkonstruksjoner av den art som angitt i innledningen til krav 1.

Ved mantelbetongkonstruksjoner blir det anvendt store forskalingselementer av hårdskummateriale, som er forsynt ved sine kanter med spor og fjærer for innbyrdes sikring og har i sitt indre forbindelseselementer mellom sideveggene for å kunne oppta kreftene som opptrer ved støpning med betong. Slike forskalingselementer er f.eks. kjent fra DE-AS 2618125 og DE-OS 3405736. Som forbindelseselement anvendes her på kjent måte også manuelformet element av betong med to ovenfor hverandre liggende flenser og et mellomstykke, som med spor og fjærer på den frie flensf laten skyves inn i tilsvarende spor og fjærer på innsiden av forskalingselementveggene. Ved støping av forskalingselementene med betong binder seg forbindelseselementene homogent med den innfylte betongen. I motsetning til forbindelseselementer av metall oppstår ingen varmebroer. Men i motsetning til forbindelseselementer av hårdskummateriale, som er f.eks. utformet i ett stykke med veggene, blir det unngått branngjennomslag og lydgjennomgang i området av forbindelseselementene. Dessuten forhindrer forholdsvis tunge forbindelseselementer av betong eller lignende materiale, at forskalingselementene ved innfylling av lettbetong svømmer ut. Det tilpresnings-trykket som tilveiebringes som følge av vekten til forbindelseselementet på de påhverandre stablede forskalingselementene bevirker dessuten en tiltetning av fugene, slik at sementmelken, som er viktig for avbildningen, ikke strømmer ut. Vekten på forbindelseselementene sørger dessuten for høy stabilitet ved f.eks. storm.

Det kjente manualformede forbindelseselementet av betong blir støpt i ett stykke adskilt fra hårdskum-forskalingselementet og senere ved fremstillingsstedet eller på byggeplassen skjøvet inn i det indre sporet til forskalingselementveggene eller også innsneppet eller klebet fast. Det er dessuten kjent å fremstille det manuelformede forbindelseselementet ved adskilt støping av to halvdeler, som senere kan bli forbundet via mellomstykker eller i form av ører, haker, staver, tråder eller skruer (DE-OS 3601878).

Forskalingselementet av den ovenfor beskrevne typen har vist seg å være godt egnet, men deres fremstilling er imidlertid forholdsvis komplisert og krever som følge av herdetiden for betongdelene til forbindelseselementene svært mye plass og tid.

Oppfinnelsen har derfor til oppgave å tilveiebringe en fremgangsmåte og fremstilling av forskalingselementene for mantelbetongkonstruksjoner av den art som angitt i innledningen til krav 1 og ved hjelp av hvilke fremstillingskomplek-siteten reduseres og dessuten det tilveiebringes et bedre og billigere forskalingselement som også kan utsettes for større belastninger.

Ovenfornevnte oppgave løses ved hjelp av fremgangsmåten angitt i kravene 1, 16 og 19. Videre utforming av fremgangsmåten er angitt i underkravene.

Når forbindelseselementet ifølge krav 1 støpes direkte på veggene til forskalingselementet bortfaller en adskilt fremstilling. Anvendelsen av mørtel som kan flyte sammen med et grunningsmiddel (klebefremmende middel) tilveiebringes en svært god, varig og strekkfast forbindelse med veggene til forskalingselementet. Grunningsmidlet kan være tilsatt mørtelen på en enkel måte. Det er imidlertid også mulig å påføre grunningsmidlet i det minste i området av sjablonåpningene f.eks. ved spraying eller påstrykning i form av et overtrekk på veggene. Grunningsmidlet kan også bli påført ved dypping av veggene i et bad. På en spesielt fordelaktig måte kan det samtidig ved tillegg av en farve bli sørget for at spesielt i tilfelle av hårdskumstoff kan det ellers snevite ytre bli tildekket av farven. Det skrikende hvite utseendet kan nemlig virke svært forstyrrende ved solskinn og fører til problemer som f.eks. sneblindhet.

Støping av flensen av betong eller et lignende materiale er vesentlig forenklet idet betongen kan bli fylt inn i forholdsvis store åpninger ovenfra, hvilke åpninger senere definerer tilslutningsflåtene til forbindelseselementene på sin tilordnede vegg. Formen kan anvendes igjen og sjablonene utgjør en svært god måte å holde målene på og sikrer reproduserbarheten til forskalingselementene. Det er videre mulig ifølge oppfinnelsen å stable de ferdige veggene oppå hverandre for utherding av betong eller også for lagring, slik at plassbehovet for fremstilling og lagring er vesentlig redusert. Dessuten blir de ferdige veggene med sine flenser oppoverpekende lagt på en plan flate, så blir et mellomlegg av tynne plater f.eks. kryssfiner lagt oppå flensene og til slutt blir et ytterligere lag av vegger lagt oppå flaten. På denne måten kan det lages stabler med en høyde på flere meter. Etter utleggingen av et lag har betongen til forbindelseselementet ved begynnelsen av laget festet seg så mye at ved pålegging av det neste laget på den tynne platen ikke opptrer noen deformering av forbindelseselementet. De respektive på hverandre lagte lagene av vegger må ha en bestemt lengde, slik at det går tilstrekkelig tid til påleggingen av det neste laget. Før oppstabl ingen av veggene blir fortrinnsvis de frie endene til flensene innstilt på en på forhånd gitt høyde ved uttrekning hhv. lytteinntrykning ved hjelp av en sjablon, som f.eks. er broformet. De senere forskalingselementer har da svært nøyaktige indre og ytre mål.

En spesiell fordel med forskalingselementet fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse består i at det kan anvendes glatte, av en blokk av fortrinnsvis hårdskummateriale, tilskåret vegg uten spor eller andre fordypninger eller utsparinger. Det er unødvendig å anvende dyre sprøyteformer. Slike forskalingselementer er derfor billige og kan f.eks. settes i forband som f.eks. hulblokkstener. Den forholdsvis høye egenvekten til betongforbindelseselementene sørger for en tilstrekkelig stabilitet for også etasjehøye vegger, som så kan bli fylt med normal- eller lettbetong. Samtidig forhindrer vekten av betongforbindelseselementene en oppsvømming av forskalingselementene ved fylling med lettbetong. Når det skal bli tilveiebrakt en ytterligere sikring mot vind- hhv. storm-påvirkning kan de på hverandre satte forskalingselementene bli forbundet med hverandre ved hjelp av klebing før de fylles med betong.

For utforming av forbindelseselementene ifølge fremgangsmåten ifølge krav 1 er det flere muligheter. Flensene er fortrinn-vis sirkelformet, men kan også være utformet ovale, fir-kantede eller kvadratiske. Formene, i hvilke betongen støpes, kan være utformet klokkelignende slik at det tilsluttes et skaft til flensene. For forbindelse av to vegger med et forskalingselement blir da de frie enden til skaftet klebet med hverandre. Ved hjelp av en enkel innretning kan det derved sikres at endene til skaftene treffer nøyaktig på hverandre. Før utherdingen kan det ved overgangen mellom flensene og skaftet være anbrakt i det minste en rilleformet inntrykning som et senere lagersted for en monierstav, f.eks. ved inntrykning av en slik monierstav.

Formen for fremstilling av flensene kan også være utformet slik at det fremkommer en skiveformet flens. Denne blir forsynt med en sentral, fortrinnsvis sirkelsylindrisk fordypning, og for forbindelse av to vegger til et forskalingselement klebes skaftformede mellomstykker mellom bunnene til respektive to overforhverandre liggende fordypninger. Ved lengdeendring av det skaftformede mellomstykket kan det indre målet til forskalingselementet og dermed tykkelsen på den senere veggen bli innstilt. Det skaftformede mellomstykket kan fortrinnsvis bli fremstilt av betong ved hjelp av en sylindrisk hulform. Før utherdingen kan også her i området av begge endene bli anbrakt rilleformede inntrykninger som senere lagersteder for monierstaver.

En annen videre utforming sørger for at i flensen hhv. i det seg tilsluttende skaftet innleires før utherdingen ytterligere festemiddel, som monierstaver, haker, øyer, skruer, tråder, blekkstrimler og lignende. På samme måte kan også boringer for senere anbringelse av ytterligere festemiddel bli trykt inn ved hjelp av f.eks. nagler.

Ved hjelp av den med sjablonene tilveiebrakte jevne avstand mellom forbindelseselementene og f.eks. 25 cm er det tilveiebrakt et rastermål. På byggeplassen er det mulig å sage forskalingselementene mellom forbindelseselementene i rastermålet, men dette er ikke uten videre mulig i området av forbindelsesstedet. Denne begrensningen overvinnes ved en ytterligere utførelse av forbindelsen ved at, i formen for fremstilling av flensen og eventuelt det skaftformede mellomstykket legges det i midten skilleblikk, som forløper i aksen til forbindelseselementet og i retning av høyden på forskalingselementet. Det ferdige forskalingselementet kan da bli kuttet parallelt til skilleblikket og i forlengelsen av skilleblikket, slik at det også kan arbeides ved halve rastermål. Da et skille oftest kun er nødvendig i området av enden av forskalingselementet, blir fortrinnsvis skilleblikket kun anvendt ved flensen hhv. det skaftformede mellomstykket som ligger ved siden av de begge endene til veggene.

Et ytterligere karakteristisk trekk ved fremgangsmåten ifølge innledningen til krav 1 fremgår av krav 16. Også her blir manualformede forbindelseselementer fremstilt ved hjelp av halvformer, hvilke indre kontur tilsvarer halvdelen av et aksialt tilskåret forbindelseselement. Etter oppfyllingen av begge formhalvdelene med betong kan formhalvdelene enten bli lagt på hverandre med en gang, slik at betongoppfyllingen forbindes fast med hverandre eller det kan bli lagt inn et skillemiddel f.eks. i form av en folie, slik at det fremstår forbindelseshalvelementer. Disse kan enten bli lagt mot hverandre i adskilt form eller også bli klebet til hverandre og anvendt for fremstilling av forskalingselementer. Fylling med betong kan foregå for hånd eller også maskinelt ved tømming, innpressing eller innrysting. I avhengighet av de anvendte fremgangsmåtene er betongen fortrinnsvis gjort fuktig eller til flytende.

En ytterligere løsning på fremgangsmåten ifølge innledningen til krav 1 er gitt i karakteristikken til krav 19. Her blir igjen to aksialt delte formhalvdeler av den innledningsvis nevnte art anvendt, hvor imidlertid en form blir lagt fluktende mot hverandre og fast forbundet med hverandre før fyllingen f.eks. ved hjelp av klemmer. Dessuten kan forbindelsen ved kantene bli forbedret ved hjelp av spor-fjærdannelse. Fylling med betong kan igjen foregå ved ihelling, innrysting eller innpressing og da ovenfra og nedenfra.

Ved begge de ovenfor beskrevne fremstillingsmetodene kan det for forbindelseselementene bli anordnet armeringstråder i aksial stilling i formen hhv. i formhalvdelene. Derved tilveiebringes en vesentlig økning av strekkfastheten, spesielt når trådene er profilert og stuket ved endene eller har en påsveiset fortykning eller også kun er ombøyd. Selv når forbindelseselementene f.eks. i løpet av transporten brytes, forblir den strekkfaste forbindelsen opprettholdt mellom veggene til forskalingselementet.

Formhalvdelene kan fremstilles av metall, f.eks. stålblikk, men også av kunststoff.

Ved forskalingselementer fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse består generelt begge veggene såvel som eventuelt tilstedeværende endevegger av hårdskumstoff. Ved den videre utførelsen av oppfinnelsen kan imidlertid også en vegg bli fremstilt av gips, lettgips, gipssementbetong, leire eller lignende materiale. Disse veggene danner senere innsiden av muren, hvor imidlertid en uønsket lydoverføring langs muren unngås. Dessuten forstyrrer ingen hul lyd ved banking på en slik vegg.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør fremstilling av forskalingselementer av glatte av en blokk utstående plater, men kan også forbedre holdekraften mellom flensene til forbindelseselementene og veggene til innsiden av veggene på i og for seg kjent måte ved hjelp av en spor-steg-profil, idet sporene kan ha en ytterligere bakskjæring for å forbedre forankringen. Tverrsnittsformen til sporet kan imidlertid bli valgt etter ønske, f.eks. som en svalehaleform, en åpen halvsirkel eller i form av en halvsirkel eller fullsirkel eller er utformet på en annen måte. På oversiden og frontsiden til veggene kan på i og for seg kjent måte være anbrakt låsespor.

I flensene kan som allerede nevnt være anordnet armeringstråder. Disse trådene kan trekkes fra begge sidene via et rørformet mellomstykke, som ved begge endene er forsynt med kantutsparinger eller boringer. Gjennom disse boringene blir trådene ført ut og tvunnet med hverandre under spenning. På denne måten kan forskalingselementet i avhengighet av behovet bli satt sammen på byggeplassen. Forskjellige veggtykkelser kan tilveiebringes ved anvendelse av mellomstykker av forskjellig lengde.

Endestykket for lukking av forskalingselementet er ved endene til en vegg eller ved et hjørne fortrinnsvis klebet på frontsiden eller mellom endene til forskalingselementveggene. Derved kan for tilveiebringelse av en bedre stabilitet også ved vindu og dører, endestykket til flere overhverandre liggende forskalingselementer danne en enhetlig gjennomgående plate.

På grunn av den faste forbindelsen mellom flensene og veggene kan veggene i det minste i området til en flens være forsynt med en ovenfra og nedover gjennomgående sliss. Bredden på slissen kan ligge i området av den halve flensdiameteren. Slissen, som også kan bli saget ut senere på byggeplassen, sikrer at ved veggtilslutninger eller hjørneforbindelser, går betongen over i hverandre uten avbrudd av en hårdskumvegg. Derved økes fastheten og det unngås branngjennomslag og lydbroer.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere ved hjelp av utførelseseksempel med henvisning til tegningene: Fig. 1 viser skjematisk fremstillingen av veggen til et forskalingselement i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser skjematisk de enkelte trinnene ved fremgangsmåten . Fig. 3 viser på hverandre stabling av forskalingselement-vegger, som er fremstilt i samsvar med fremgangsmåten antydet på fig. 1 og 2. Fig. 4 viser et utførelseseksempel på et forskalingselement

ifølge oppfinnelsen sett fra siden.

Fig. 5 viser et sideriss av en ytterligere utførelsesform av

forskalingselementet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 6 viser et tverrsnitt av en delt støpeform for flensen

til et forbindelseselement.

Fig. 7 viser skjematisk muligheten for å skille et forskalingselement i halv rasterstørrelse. Fig. 8 viser siderisset til et ytterligere utførelseseksem-pel for et forskalingselement ifølge oppfinnelsen. Fig. 9 viser et sideriss for et utførelseseksempel av

forskalingselementet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 10 viser hjørneforbindelsen med kontinuerlig betongtilslutning. Fig. 11 viser veggtilslutning med kontinuerlig betong-forbindelse. Fig. 1 og 2 viser fremgangsmåten ifølge krav 1 med sine enkelte trinn. På en vegg 1 til ett av to slike vegger dannede forskalingselement er lagt en sjablon 2 av f.eks. kunststoff eller blikk, idet sentrerstiftene 3 sikrer en nøyaktig definert stilling for begge delene på f.eks. et arbeidsbord. Platen 1 består f.eks. av hårdskummateriale. I motsetning til fig. 1 har platen 1 på fig. 2 spor 4 med svalehaleformet tverrsnitt, som imidlertid kun er som tillegg ved ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen.

Sjablonen 2 er forsynt med sirkelformede utsparinger 5, som har lik avstand fra hverandre og bestemmer rastermålet. De kan imidlertid også ha en annen form idet de er i uregel-messig avstand fra hverandre og anordnet utenfor midten. Etter pålegging av sjablonen 2 på veggen 1 fremkommer i området en åpning med tverrsnittsbildet vist på fig. 2a. Så fylles i åpningen 5 en med et grunningsmiddel (klebefremmer) forsynte flytmørtel 6 og mørtelen avglattes. Grunningsmidlet kan også være påført veggene som et overtrekk, f.eks. ved dypping og også være farvet. Den deretter tilveiebrakte tilstanden viser fig. 2b og de begge høyre åpningene 5 er vist på fig. 1.

Deretter eller samtidig med dette fremgangsmåtetrinnet blir en støpeform 7 med en klokkeform fylt med jordfuktig betong 8. Formen har da sin store åpning vendt oppover (omvendt stillingen på fig. 2d), slik at betongen 8 kan fylles i på en enkel måte. Deretter føres formen 7 med den fuktige betongen 8 på flytmørtelen 6, idet kantene til formen 7 blir opptatt av åpningen 5, slik at det fremkommer en nøyaktig sentrering, jfr. fig. 2c. Deretter kan formen 7, eventuelt under en lett rysting, bli avtrukket og senere kan også sjablonen 2 bli tatt vekk (fig. 2d).

Veggen 1 med den tilformede forbindelseshalvdelen 10, som består av betong 8 og flytmørtelen 6, blir som fig. 3 skjematisk viser lagt ved siden av hverandre på et jevnt underlag, f.eks. betonggulvet i en hall i en lengde mellom 10 og 30 m eller mer. Når et lager er ferdig, legger man for beskyttelse av den ferske forbindelseselementhalvdelen 10 tynne kryssfinerplater 11 eller plater av et annet materiale med f.eks. målet 100 x 200 x 0,3 cm. Deretter kan det neste laget med forbindelseselementhalvdeler 10 bli pålagt. På denne måten er det mulig å stable i en totalhøyde på 2 til 3 m. Det må imidlertid til enhver tid ha gått lang nok tid mellom hver pålegging til at betongen 8 til forbindelseselementet 10 er blitt så fast, at det kan bære lasten.

Fig. 4 viser skjematisk hvorledes to vegger 1 med for-bindelseselementhalvdelene 10 er blitt sammenføyd ved frontsidig klebing til et forskalingselement. Ved anvendelse av en enkel innretning (ikke vist) blir det derved sørget for at frontsiden til forbindelseselementhalvdelen 10 treffer nøyaktig på hverandre. Det oppstår derved de to manualformede forbindelseselementene 20, som er dannet av to halvdeler 10, med respektive to flenser 12 og et forbindende mellomstykke 13, som i foreliggende tilfelle har en skaftform.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 5 er ved fremstilling av forbindelseselementhalvdelen anvendt en form (ikke vist) som avviker fra formen 7 ifølge fig. 2d og har form av et flatt kar, slik at det fremkommer kun flenser 22 som har en sentral fordypning 14. Ved sammenføyning av to vegger 1 med flenser 22, blir så de skaftformede mellomstykkene 23 klebet inn i fordypningene 14. Ved sammenføying av de to veggene 1 med flensene 22, blir så det skaftformede mellomstykket 23 klebet inn i fordypningen 14. Ved begge utførelseseksemplene ifølge fig. 4 og 5 er mellomstykkene 13 hhv. 23 forsynt med rilleformede inntrykninger 15 før utherdingen i området av sin overgang i flensen 12 hhv. 22, idet inntrykningene 15 tjener til lagersteder for monierstavene (ikke vist).

Fig. 6 viser en støpeform 17, som i det vesentlige tilsvarer støpeformen 7 ifølge fig. 2d, men dessuten har skilleblikk 16 i sin midte. De med denne form frembrakte forbindelseshalv-deler har samme form som halvdelen 10, er imidlertid oppdelt i to deler, slik at et forskalingselement kan bli adskilt på dette stedet ved hjelp av en sag, som antydet skjematisk med stiplet linje 18 på fig. 7. I tillegg til en fraskilling mellom forbindelseselementene 20 i området av den stiplede linjen 19 og det derved på forhånd gitte rastermål på f.eks. 25 cm kan det også foretas en fradeling i halve rastermålet hvorved det ble muliggjort en enkel tilpasning av de respektive forholdene på byggeplassen. Fig. 8 viser et ytterligere utførelseseksempel for et forskalingselement ifølge oppfinnelsen. Her er flensen 22 tilsvarende fig. 5 påstøpt en sentral fordypning 14 på veggen 1. Før herdingen er ytterligere tråder 24 forankret i flensene 22. For sammenføying av de to veggene 1 med flensene 22 tjener et rørformet mellomstykke 33, som også kan bestå av betong. Trådene 24 blir ført gjennom det rørformede mellomstykket 33 fra begge sidene og ut og så tvunnet sammen under spenning. Utsparinger 25 på kanten av mellomstykket 33 muliggjør en forstyrrelsesfri utføring av trådene 24.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 9 er blikkstrimler 26 forankret i flensene 22. Forbindelsen av to vegger 1 med flensene 22 foregår så over blikkstrimlene 26, idet f.eks. skruer eller tråder blir ført gjennom boringene 27 eller det foregår en forbindelse ved hjelp av punktsveising. En forstørrelse av avstanden og dermed lysbredden til forskalingselementet kan bli tilveiebrakt ved hjelp av et forlengelsesstykke 28, som likeledes har boringer 27. Fig. 10 viser skjematisk utførelsen av en hjørneforbindelse, idet det ved venstre del a er viste den første stillingen og påfølgende ulike nummererte stillinger og i den høyre delen b er den andre stillingen og påfølgende heltallige nummererte stillinger til forskal ingselementene. På fig. 10a er den indre veggen 1 i området av det venstre mellomstykket 20 forsynt med en utsparing 29, som fører til bunnen av flensen 12. Ved påfølgende oppfylling av betong fremkommer en tilslutning av den innfylte betongen ved flensen 12 og totalt en kontinuerlig gjennomgående betongvegg via hjørnet, som ikke har noe avbrudd av et hårdskumskif t til veggen 1 og derved utgjør den en brannmur. Tilsvarende gjelder for neste neste stilling ifølge fig. 10b, ved hvilken det likeledes tilveiebringes en gjennomgående betongtilslutning ved hjelp av en utsparing 29. Fig. 11 viser en veggtilslutning med vekslende stilling ifølge fig. Ila hhv. 11b. Også her sørger utsparingen 29 for kontinuerlig gjennomgående betongvegger. En slik gjennomgående betongkjerne forhindrer ikke bare branngjennomslag og lydbroer, men gir også en ytterligere statisk belastbarhet. Fig. 10a viser dessuten et endestykke 30, som er klebet inn mellom veggene 1 og som avslutter forskalingselementet mot utsiden.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av forskalingselementer for mantelbetongkonstruksjoner med vegger (1) og f or-bindelseselementer (20) av betong eller lignende materialer for veggene, idet forbindelseselementene (20) er manualformet med to flenser (12) fastlagt ved ovenforhverandre liggende vegger (1) og med mel loms tykker (13, 23, 33), karakterisert veda) at det på innsiden av en vegg (1) legges en sjablon (2), som har åpninger tilsvarende flensens (12) form, b) at flytmørtel (6) fylles i åpningene (5) og avglattes, idet et grunningsmiddel avstemt på veggens (1) materiale sørger for en forbindelse av flytmørtelen med veggen, c) formene (7) tilsvarende utformingen av flensene (12) fylles ovenfra med jordfuktig betong (8) og avtrekkes, d) at formene (7) anbringes med sin flensåpning på flyt-mørtelen (6) og i sjablonåpningene (5), e) at formene (7) og sjablonen (2) fjernes for anvendelse på nytt, f) at etter herdingen blir respektive to vegger (1) forbundet med hverandre ved hjelp av mellomstykker (13, 23, 33).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at grunningsmidlet blandes sammen med flytmørtelen (6).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at grunningsmidlet påføres som overtrekk på veggene (1) i det minste i området av sjablonåpningene (5).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at grunningsmidlet påføres veggene (1) ved dypping.

5 . Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at grunningsmidlet farves.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert vedg) at de ferdige veggene (1) legges på en plan flate med sine flenser (12, 22) pekende oppover i et lag, h) at det legges et mellomlag av tynne plater (11) på flensene (12, 22), i) at det legges et ytre lag med vegger (1) på platene (11), k) at trinnene h) og i) gjentas.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at etter fjerningen av formene (7) ifølge trinn e) blir de frie endene til flensene (12) innstilt i en på forhånd gitt høyde ved hjelp av en sjablon.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at formene (7) er utformet klokkelignende, at ved flensen (12) tilsluttes et skaft (13) og at for forbindelse av to vegger (1) ifølge trinn f) klebes de frie endene til skaftene (13) med hverandre.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at før herdingen av overgangen mellom flensene (12) og skaftet (13) anbringes ved i det minste en rilleformet inntrykning (15) som senere lagersted for en monierstav.

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at formene utformet slik at det oppstår skiveformede flenser (20), at flensene forsynes med en sentral, fortrinnsvis sirkelsylindrisk fordypning (14), og at for forbindelse av to vegger (1) ifølge trinn f) klebes skaftformede mellomstykker (23) med bunnen til fordypningen (14).

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at det skaftformede mellomstykket (23) av betong fremstilles ved hjelp av en sylindrisk hulform og forsynes før herdingen i området av sine begge ender med rilleformede inntrykninger (15) som senere lagersteder for monierstaver.

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at i flensen (22) hhv. i det seg tilsluttende skaft innleires før herdingen ytterligere festemiddel som monierstaver, haker, øyer, skruer, tråder (24), blikkstrimler (26) og lignende.

13. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at i flensen (22) hhv. i det seg tilsluttende skaft trykkes inn i en boring før utherdingen.

14. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 11, karakterisert ved at i formene (fig. 6:17) legges i midten skilleblikk (16) for fremstilling av flenser (12) og eventuelt det skaftformede mellomstykket, som forløper gjennom aksen til forbindelseselementet (20) og i retning av høyden på forskalingselementet, slik at det ferdige forskalingselementet kan bli skåret av parallelt med og i forlengelse av skilleblikket (16) (fig. 7).

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at skilleblikket (16) anvendes ved flensen hhv. de skaftformede mellomstykkene tilliggende begge endene til veggene 1.

16. Fremgangsmåte ifølge ingressen til krav 1, karakterisert vedm) at formhalvdeler, hvilke indre kontur tilsvarer halvdelen av aksialskåret manualformet forbindelseselement, fylles med betong og avtrekkes langs snittplanet, n) at respektive to formhalvdeler legges på hverandre med sine snittplan, o) at formhalvdelene fjernes etter en i det minste delvis herding, p) at forbindelseselementene klebes med to ovenforhverandre liggende vegger ved hjelp av et grunningsmiddel.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at før trinn n) anbringes et skillemiddel mellom begge formhalvdelene.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at før trinn n) legges en armeringstråd langs aksen til forbindelseselementet i en av formhalvdelene.

19. Fremgangsmåte ifølge ingressen til krav 1, karakterisert vedq) at formhalvdelene, hvilke indre kontur tilsvarer en aksialt tilskåret manualformet forbindelseselement, legges fluktende på hverandre langs snittplanet og forbindes fast med hverandre under dannelse av en form, r) at formen anbringes på en plan flate med loddrett forløpende akser og fylles med betong, s) at etter i det minste en delvis herding fjernes formhalvdelene , t) at forbindelseselementene klebes med to ovenforhverandre liggende vegger under anvendelse av et grunningsmiddel.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at før trinn s) anbringes en armeringstråd langs aksen til forbindelseselementet i formen.