NO169487B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive 2,3-dihydrobenzofuran-5-sulfonamider - Google Patents

Abstract

2,3-dihydrobenzofuran-5-sulfonamid-derivater I med den generelle formel. hvori S^2"\d2. 12. R og R , som er like eller forskjellige, er hver hydrogen, lavere alkyl,. 4- til 7-leddet cykloalkyl, substituert eller usubstituert fenyl, fenyl (lavere alkyl), lavere alkoksykarbonyl, eller morfolino (lavere alkyl), eller R^ og R danner sammen med det tilstøtende nitrogenatom en eventuelt subsituert 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring som ytterligere kan ha et eller flere heteroatomer,. Rer COReller CH,R, hvor Rer hydroksy eller OReller. 7 8 5. NR R , og R er hydroksy, lavere alkoksy, lavere alifatisk acyloksy,. eller halogen,. Rer lavere alkyl, aryl, karboksymetyl eller en ester derav, hydroksymetyl eller et alifatisk acylat derav, eller, 1-pftalidyl,. R 7 og R 8, som er like eller forskjellige, er hver hydrogen eller lavere alkyl, og. X og X', som er like eller forskjellige, er hver hydrogen eller halogen.Forbindelsenes anvendelse som diuretika med mindre skadelige bivirkninger enn hittil for denne type medikamenter er indikert.Fremstillingen av forbindelsene er beskrevet og eksemplifisert.

Description

Fremgangsmåte ved fastgjøring av en kunststoffolie på et underlag.

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved fastgjø-

ring av en kunststoffolie på et underlag, hvis overflate er helt utilgjengelig når den er dekket med folien, ved hjelp av metalliske holdeelementer som er forsynt med et kunststoffsjikt og som på forhånd er anbragt på underlaget, hvor kunststoffolien sveises fast til holdeelementenes kunststoffsj ikt.

Forskjellige fremgangsmåter er tidligere kjent hvor isole-ringen av flater foretas ved tildekning med en plastfolie. I denne forbindelse har man det problem at holdeelementene ikke må gå gjen-

nom folien og gjøre folien utett.

Ved en tidligere kjent fremgangsmåte av denne art festes holdeplater på underlaget som skal isoleres ved hjelp av bolter. Holdeplatene er da profilert slik at folien kan fastgjøres på holdeplatene ved fastklemming, idet det benyttes klemstykker som skyves inn på folien og holdeplatene. Ved fastklemming mellom holdeplatene og klemstykket utsettes folien for betydelig deformering og even-tuelt også sterk lokal strekking som ikke utelukker risikoen for eventuell beskadigelse av folien. Særlig ved større folietykkelser har det derfor vist seg som hensiktsmessig å oppvarme folien før fastklemmingen ved hjelp av klemstykket for derved å gjøre deforme-ringen lettere. Ulempen ved denne fremgangsmåte er foruten det ekstra arbeide det forhold at holdeplatene og skyvestykkene på grunn av sin profilering er forholdsvis kostbare, hvilket medfører en betydelig fordyrelse når det dreier seg om større mengder holdeplater og skyvestykker som må brukes for å utføre et isolasjonsarbeide.

I fransk patent 1 089 132 er det foreslått en fremgangsmåte ved forbindelse av et plaststykke med et underlag ved høyfrekvens-sveising under anvendelse av to elektroder. Ulempen ved fremgangsmåten er at elementer som sveises fast, må være forsynt med et hull og fremgangsmåten egner seg ikke til fastsveising av kontinuerlige fo-lier på et underlag.

I fransk patent 947 759 er det beskrevet en anordning for høyfrekvensoppvarming av gjenstander, såsom bånd e.l., som skal sveises sammen langs langsgående sømmer og hvor utførelsen omfatter et apparat med to hovedelektroder anbragt på materialstykkenes ene si-de og en hjelpeelektrode anbragt på materialstykkenes motsatte side. Elektrodene er i form av ruller. Dette apparat kan benyttes f.eks. ved kantsveising eller sveising av slike steder hvor materialstykke-ne er tilgjengelige fra begge sider. Et slikt apparat kan ikke brukes til fastsveising av en kontinuerlig folie på et underlag som er helt utilgjengelig etter at folien dekker underlaget.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art uten at det oppstår vanskelig-heter omtalt i forbindelse med de tidligere kjente utførelser og fremgangsmåten utmerker seg ved at kunststoffolien legges kontinuerlig slik at den fullstendig dekker over holdeelementene, hvoretter folien sveises fast ved høyfrekvent sveising, idet holdeelementene benyttes som motelektrode. På denne måte kan sveisingen utføres uten at folien må forsynes med hull og uten at folien beskadiges under sveising.

Oppfinnelsen, skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler

under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 illustrerer en fastgjøring av folie i samsvar med en utførelse av oppfinnelsen og viser i snitt også en del av innretningen som benyttes, fig. 2 er et enderiss av sveiseelektrodene iføl-ge fig. 1, og fig. 3 er et grunnriss av holdeplaten ifølge fig. 1. Fig. 4 viser en annen utførelse av foliefestet med folien i forankret tilstand og vist i snitt, mens fig. 5 viser i snitt holdeplaten iføl-ge fig. 1, men med en annen anordning, og fig. 6 viser hvordan foliens endeparti kan fastgjøres.

På fig. 1 er med 2 betegnet et stykke av en mur, f.eks. en himling eller et tak. På oversiden av dette tak eller himling er med stifter 4 festet holdeelementer i form av holdeskiver 6. For en-kelthets skyld er det på fig. 1 bare vist en eneste stift og en eneste holdeskive. Holdeskivene 6 er ringformede og har en metallisk kjerne 8 og en omhylling 10 av plast som på alle sider omgir den ski-veformede kjerne. Stiften 4 går gjennom en sentral åpning 12 i skiven 6 og stiftens hode 14 holder skiven fast på underlaget 2. Til isolering av underlaget 2 benyttes i dette tilfelle en plastfolie 16 som dekker underlaget og som fastgjøres på underlaget ved hjelp av holdeskivene 6 og stiftene 4.

Folien 16 sveises sammen med skiven 6 hhv. omhyllingen 10 ved høyfrekvensvarme, hvortil det benyttes en på fig. 1 i snitt vist innretning som er betegnet med 18, idet skiven 6 tjener som hjelpeelektrode.

Innretningen består av en ringformet sveiseeleketrode 20 med en innenfor denne koaksialt anordnet masseelektrode 24. Gjennom den øvre endevegg 22 av sveiseelektroden 20 strekker seg en massetil-kobling 26 som er sammenskrudd med masseelektroden 24 og holder denne på plass i sentrert stilling innenfor sveiseelektroden 20 ved hjelp av en isolasjonsbøssing 28. Den sylindriske masseelektrode 24 har på undersiden en sentral forsenkning 30 med noe større diameter enn stifthodets 14, slik at det også er plass til folien 16 som strekker seg over den forhøyning som er dannet ved hodet 14. Ytterdiameteren av den ringformede sveiseelektrode 20 er stort sett tilpasset ytterdiameteren av skivens 6 metalliske kjerne 8.

For å utføre syeiseoperasjonen føres elektrodene 20 og 24, som på en ikke nærmere vist måte er forbundet med en høyfrekvensgene-rator, med sine endeflater som er i flukt inntil folien 16 og da kon-sentrisk med skiven 6. Til sentrering av elektrodene tjener hodet

14 hhv. forhøyningen i folien 16 som dannes over hodet.

På fig. 2 er med strekprikkede linjer 32 antydet den ringformede sveisesone 34.

Fortrinnsvis utføres overtrekkingen av kjernen 8 for skiven 6 ved neddypping av skiven, og det benyttes et plastmateriale for omhyllingen som kan forbindes med folien 16 ved hjelp av høyfre-kvent sveising. Fortrinnsvis brukes polyvinylklorid eller polyethy-len. Skivens 6 kjerne 8 består av messing eller lettmetall og tjener som den egentlige motelektrode under sveising. Denne motelektrode forblir på festestedet.

På fig. 4 er med 102 betegnet en horisontal mur, f.eks. tak på en bygning. På oversiden av taket er det ved hjelp av stifter 14 festet holdeelementer i form av skiver 106. Bare en stift og en holdeskive er vist på fig. 4. Holdeskivene 106 er rigformede og har en metallisk kjerne 108 i form av en avkortet kjegle og en omhyl-^ling 110 av plast som på alle sider omgir kjernen 108. Stiften 104 strekker seg gjennom skivens 106 sentrale åpning 112 og er klemt fast på taket 2 ved hjelp av stiftens 104 hode 114. For isolering av taket 102 benyttes en plastfolie 116 som festes på taket ved hjelp av skivene 106 og stiftene 104.

Også i dette tilfelle utføres sammensveisingen av folien 116 med holdeskiven 106 hhv. skivens omhylling 110 ved hjelp av høy-frekvensvarme, og det kan da benyttes den på fig. 1 viste sveiseinn-retning 18 med en form som er tilpasset skivens 106 kjegleformede overside. Holdeskivens 106 metalliske kjerne 108 tjener også her som motelektrode og har også som oppgave å meddele den ringformede skive eller holdeplate en tilstrekkelig mekanisk styrke. For å fyl-le denne oppgave trenger imidlertid kjernen ikke å være utført med det kjegleformede tverrsnitt, idet kjernen også kan stanses ut av en blikkplate i form av en ringskive. Det viste tverrsnitt er imidler-• tid hensiktsmessig for jevnest mulig overgang av folien fra ringski-vens overside til den omgivende murflate eller takflate, idet det kan unngås uønskede hulrom under folien ved ringens omkrets. Et slikt tverrsnitt kan imidlertid også oppnås ved at omhyllingen frem-stilles ved formsprøytning eller formpressing, hvor kjernen utføres som skive og innleires i formlegemet. På den annen side er det også mulig å presse blikkskiven i form av en hul kjegle og forsyne den med plastovertrekk, f.eks. ved neddypping.

Mens ved utførelsen ifølge fig. 4 den flate side av holdeskiven 106 ligger på oversiden av underlaget 102, viser fig. 5 en ut-førelse h.vor den kjegleformede holdeskives 126 plane grunnflate 124 er rettet oppover og på denne side er sammensveiset med folien 116, mens den kjegleformede side 12 6 er innleiret i et forholdsvis mykt isolasjonssjikt 120 som ligger på underlaget 122. Innleiringen av holdeskiven i isolasjonssjiktet 120 skjer ved deformering av dette sjikt under innskytningen eller innslåing av stiften 104.

Holdeelementene 6,106 behøver ikke å være i form av skiver, men kan også ha form av kortere eller lengere skinner eller lister. Slike skinner kan ha samme eller lignende tverrsnitt som de viste holdeskiver eller de kan ha usymmetrisk tverrsnitt (fig. 6) avhen-gig av anvendelsesstedet.

I tilfelle av en holdeplate som er utformet som en skinne, kan det være hensiktsmessig å utføre omhyllingen av en sveisbar plastslange som skyves inn på den metalliske kjerne. I alle tilfelle er det å foretrekke en omhylling som er tilpasset skivens eller skinnens profil, idet man i et slikt tilfelle ikke behøver å regne med omhyllingsstoffets evne til å hefte på den metalliske kjerne, fordi det tilveiebringes en såkalt formsluttende forbindelse. For fastgjøring av folien på skinneformede holdeplater er det ofte hensiktsmessig at også elektrodene utføres skinneformede. Bruken av skinneformede holdelementer er særlig hensiktsmessig når foliens kantparti må gjøres fast. Dette er vist på fig. 6. Skinnen 136 tillater å skape en gjennomgående avslutning idet den da legges paral-lelt med det forløp som foliekanten 150 skal ha. Skinnen 136, som er forsynt med en omhylling 138, er da fortrinnsvis profilert slik at den har størst mulig bøyestivhet perpendikulært på foliens 148 plan og hvor det samtidig kan dannes en langsgående not som tillater at tetningsmasse eller en tetningsstrimmel 14 6 kan anbringes mellom skinnen og murens flate 130. På denne måte kan det oppnås en tett avslutning både på horisontale og på vertikale flater. Fortrinnsvis benyttes samme plastmateriale for holdeelementenes omhylling og folien.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved fastgjøring av en kunststoffolie på et underlag, hvis overflate er helt-utilgjengelig når den er dekket med folien, ved hjelp av metaliiske holdeelementer som er forsynt med et kunsstoffsjikt og som på forhånd er anbragt i underlaget, hvor kunst-stof folien sveises fast til holdeelementenes kunststoffsjikt, karakterisert ved at kunststoffolien (16) legges kontinuerlig slik at den fullstendig dekker over holdeelementene (6), hvoretter folien sveises fast ved høyfrekvent sveising, idet holdeelementene (6) benyttes som motelektrode.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det benyttes holdeelementer (6) som er helt omhyllet av kunst-stof f sjiktet (10), f.eks. ved neddypping.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det benyttes holdeelementer som ved forminngrep hol-des forbundet med kunststoffsjiktet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det benyttes ringskiveformede holdeelementer (106).