NO168588B - Fremstilling av n-acetyl-3-fluor-neuraminsyrederivater - Google Patents

Abstract

Nye derivater av N-acetyl-3-fluor-neuraminsyrederivater med formel (I). Forbindelsenes fremstilling beskrives.Forbindelsene med formel (I) kan syntetiseres ved å omsette en opplosning av alkyl 5-acetamido-2,6-anhydro-4,7,8,9-tetra-0-acetyl-2,3,5-trideoksy-D-glycero-D-galakto-2-enonat med (1) en inertgass inneholdende fluor, eller (11) acetylhypofluorit oppnådd ved å føre inertgass inneholdende fluor gjennom en blanding av eddiksyre:acetat og så å fjerne et oppløsningsmiddel og underkaste resten slllkagel kolonnekromatografi.

Description

Fremgangsmåte og anordning for binær koding.

Denne oppfinnelse vedrører grafiske kommunikasjonssystemer, og nærmere bestemt fremgangsmåter og apparater som kan utnytte båndbreddekapasitetene til overføringsnettverk som forbinder sender og mottaker i et slikt system mer effektivt.

Som det kjennes fra et alminnelig faksimilesystem, vil et dokument som skal overføres, bli avsøkt på et sendested for å om-forme den informasjonen som finnes på dokumentet til en serie elektriske signaler. Disse billedsignaler, eller modulerte bærebølge-signaler som tilsvarer disse, blir så koblet til inngangen av et sambandsledd som forbinder senderen med en mottaker. På mottaker-stedet vil billedsignalene, -i forbindelse med passende synkroni-seringssignaler, selektivt styre igangsettelsen av en passende registreringsanordning for å fremstille en faksimile av det dokument som overføres.

En vesentlig anvendelse av faksimileutstyr gjelder over-føring av trykte eller maskinskrevne dokumenter og brev. Det er særlig karakteristisk for slike originaldokumenter at det trykte eller maskinskrevne er arrangert i hovedsakelig horisontale linjer. Undersøkelse av et typisk brev vil for eksempel vise at selve bok-stavlinjene opptar adskillig mindre enn halvparten av den verti-kale dimensjon av brevet, idet resten av plassen er ubenyttet,og svarer til avstand mellom linjene såvel som åpen plass ved begyn-nelsen og slutten av brevet. Ved et vanlig faksimilesystem blir alle deler på et slikt brev i alminnelighet avsøkt med samme hastighet. Hvis man antar at overføring skjer over en alminnelig telefonlinje kan det ta fra omtrent 6 til 15 min. å overføre et alminnelig brev med rimelig oppløsning. I betraktning av prisen for telefonservice blir en så lang overføringstid en alvorlig be-grensning for den økonomiske brukbarhet av faksimileutstyr.

Den signaloverflod som finnes i faksimile signaler som ven-tes inn, for eksempel til marger og avstander mellom avsnitt i et brev og de medfølgende økte overføringskostnader, har ledet til utvikling av forskjellige kodeteknikker for å redusere slik over-flødig informasjon, og dermed utelukke den bortkastede overførings-tid. En slik kodeteknikk er kjent som "løpslengde-koding" (run length coding), i hvilke binære tall som svarer til forskjellige blokker av billeddata, sendes- istedenfor de vanlige faksimile-signalene. I et slikt system kan et binært tall på relativt få bits sendes istedenfor en større blokk med billeddata.

Slike former for kodingeteknikk, har ikke, til tross for at de kan redusere antall bits som må sendes vesentlig, og derved redusere sendetiden, vært helt ut tilfredsstillende. I et normalt faksimilesystem kan avsøkingen av et dokument gjøres med for eksempel 340 linjer pr. cm. På grunn av den korte avstand mellom hver avsøking, vil det binære bit-Bignalets stilling fra en avsøkings-linje variere lite fra det binære bit-signalets stilling i neste sveipelinjé. Dette kommer av at for maskinskrevet manuskript, vil for eksempel høyden på en bokstav omfatte flere sveipelinjer, uten noen forskjell i den endelige informasjon. En tidligere løsning på den situasjon at linjer som er avsøkt etter hverandre inneholder informasjoner som likner hverandre, er å oppdage og telle endringene i data fra påfølgende avsøkinger og bare overføre endringene mellom de to linjer. Denne metode er kjent som "delta-kodingsteknikk".

Mens delta-kodingsteknikken øker lengden på hvit avsøking, idet tilsvarende sort informasjon er trukket ut, er en stor ulempe i denne teknikk at den medfører utvikling av feil som overføres gjennom hele dokumentets lengde. Hvis for eksempel på grunn av støy eller sveipefeil sort informasjon ble registrert som hvit, eller hvis hvit informasjon ble registrert som sort, ville systemet anta at denne informasjon var korrekt, og den neste linje som ble sammenliknet med den, ville ikke se den korrekte informasjonsbit. En enkelt feil ville således sannsynligvis bli forplantet gjennom hele dokumentets lengde, og resultere i sorte eller hvite striper. Et slikt forhold er høyst uønsket, idet den endelige kopi ville bli stripet i tiltakende grad nedover siden etterhvert som støyfeilene forplantes, og derved senke brukbarheten og utseendet av dokumentet.

Det er følgelig et formål for nærværende oppfinnelse å fremskaffe fremgangsmåter og apparater for effektivt å utnytte bånd-breddemulighetene ved grafiske kommunikasjons- og overføringssys-temer.

Det er et annet mål for den nærværende oppfinnelse å forøke mulighetene for informasjonsbehandling på overføringsnettverk i grafiske sambandssystemer.

Det er nok et formål for den nærværende oppfinnelse å fremskaffe fremgangsmåter og apparater for periodisk å kunne rense stripefeil og redusere antall bits som er nødvendig for å gjengi en viss meddelelse'i et grafisk sambandssystem.

Det er ennå et mål for nærværende oppfinnelse å fremskaffe en forbedret delta-kodingsteknikk i grafiske sambandssystemer.

Por å oppnå disse og andre ønskelige muligheter, har søke-ren oppfunnet nye fremgangsmåter og apparater for å begrense virkningen av overførings-signalfeil i et faksimilesystem. Det er opp-daget en ny selektiv delta-kodingsteknikk hvor ubehandlet faksimile informasjon selektivt overføres mellom perioder av delta-kodet informasjon. Virkningen av signalfeil er eliminert ved selektivt å overføre deler av informasjonssignal som umodifisert informasjon. Utgangen fra delta-koderen er koblet til inngangen av en binær koder for å få kodet det overflødige i bølgeformen for informasjons-signalet. Denne informasjon overføres så til en faksimilemottaker, hvor den binært kodete informasjon blir oppløst eller dekomprimert i en dekoder for å gjenopprette bølgeformen for binærsignalet. Denne informasjon blir så dekodet i delta-dekoderen for å rekonstruere bblgeformen for det opprinnelige signal som utgår fra fak-sisimilesenderen. Utgangen fra delta-dekoderen er koblet til inngangen på en faksimiletrykker hvor en faksimile av det opprinnelige dokument trykkes.

Fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det foretas en selektiv sammenlikning av bits i en binær bblgeform med tilsvarende bits i den umiddelbart foregående binære bolgeform, idet det foretas en syklisk utelatelse av slik sammenlikning for hvert n'te avsokte informasjonssegment for å få avvekslende ubehandlet og kodet billedinformasjon.ved en utgang.

Med uttrykket "informasjonssegment" skal det forståes 9»tbrre eller mindre avsnitt av informasjonen som avsbkes. Det foretrekkes at hvert n'te avsokte segment er en fullstendig avsbkt informasjonslinje eller at hvert n'te avsokte segment er et suksessivt sub-interval av etter hverandre fblgende avsokte informasjonslinjer.

Ved fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen lar således delta-koderen selektivt hver n'te linje fra faksimilesenderen passere til den binære koder. En slik avsbkingsinformasjon mellom de på-følgende n'te linjer, kodes i delta-koderen og oker således fort-lbpende lengden av hvit informasjon. Det at man tillater hver n'te linje å passere uten å bli kodet ved deltateknikken tillater feil å bli renset ut i det minste for hver n'te linje. Slike feil ville derfor bare bli utviklet for linjene i mellom dem som har passert som direkte informasjon fra faksimilesenderen til de binære koder. Slik feil kan derfor ikke bli utbredt gjennom hele lengden av et dokument på grunn av at delta-kodermetoden utelates for hver n'te linje.

En anordning for delta-binær koding omfattende et organ til å sammenlikne en informasjonsblokk med den umiddelbart foregående informasjonsblokk bit for bit og et organ for å overfore det derav avledete differenssignal er kjennetegnet ved et organ for innkobling og utkobling av delta-koderen hvert n'te informasjonssegment slik at kodingen skjer syklisk, hvorunder stbyfeilen begrenses til hvert n'te segment.

For en mer fullstendig forståelse av oppfinnelsen, såvel som ytterligere hensikter og trekk ved denne, kan det henvises til den etterfølgende detaljerte beskrivelse i sammenheng med tegnin-gene, hvor:

Fig. 1 viser et blokkdiagram av et faksimilesystem som in-kluderer prinsippene for den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser et blokkdiagram av den selektive delta-koderen i overensstemmelse med prinsippene for foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 viser et representativt diagram av fem avsøkings-linjer på et dokument som er nyttig for å gi forståelse av forskjellige aspekter av en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse . Fig. 4 viser en detaljert illustrasjon av den selektive delta-koderen i overensstemmelse med prinsippene for den foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 viser en detaljert illustrasjon av delta-koderen i overensstemmelse med prinsippene for foreliggende oppfinnelse.

Det henvises nå til fig. 1 hvor det er vist et faksimilesystem som er basert på prinsipper ifølge den foreliggende oppfinnelse. En lampe 101 er brakt for å sende ut en bunt lysstråler 105 som ved hjelp av en sliss i en plate 103 er kollimert til en fin stråle. Lysstrålen er arrangert således at den blir selektivt-avbøyet over siden på et dokument 111 ved hjelp av et roterende opplagret speil 107. Dokumentet 111 er anbrakt på en understøtte-trommel 112, på en eller annen måte, og kan mates frem selektivt av en motor 113. Den av informasjonen modulerte og reflekterte lysstråle 114 støter mot en fotofølsom innretning, såsom et foto-multipliserende rør 115- Ut av fotorøret 115 kommer en serie elektriske pulser som er representative for den informasjon som er hentet fra dokumentet 111. Disse pulser fra fotorøret 115 blir koblet til inngangen av.en strømkrets 117 i faksimilesenderen, hvilken omfatter normale faksimile strømkretser såsom synkronise-ringskrets.er, tids-baserte strømkretser og tidsmål.ende kretser som omdanner de analoge informasjonssignaler til et digitalt utgangssignal. En selektiv delta-koder 119» som er koblet til utgangen av faksimile senderen 117, mottar de elektriske billedsignaler og ved å bearbeide dem, hvilket vil bli mer fullstendig beskrevet, økes den effektive trinnlengde av den hvite informasjon. Denne informasjon blir så kodet i en binær koder 121 for å redusere overflo-den av slik hvit informasjon til en binær bitbølgeform med nedsatt bit-lengde. Denne informasjon blir så overført til en faksimilemottaker 129 på kjent måte.

En binær dekoder 123 oppløser eller dekomprimerer den binære bit-bølgeform til den opprinnelige signals bit-lengde, i samsvar med det som brukes i faksimile senderen. Den binære dekoders utgang er koblet til den selektive delta-dekoder 125, hvilken, som heretter vil bli mer fullstendig beskrevet, rekonstruerer det opprinnelige signals informasjonsbølgeform fra det kodete signal. Informasjonen fra det originale signal, som representerer informasjonen på dokument 111, tilføres til en faksimiletrykker 127 for dannelse av en faksimile av det opprinnelige dokument.

Fig. 2 viser et forenklet blokkdiagram av den selektive delta-koder 119, illustrert i fig. 1. Inngangssignalet av binære data på linje 201, som representerer påfølgende bits fra en informasjonslinje, blir overført i serier til inngangen av en anordning som kan kalles en N-trinns-hukommelse 203- Den samme inntaksin-formasjon er også tilgjengelig bit for bit på en linje 209 ved en kontakt på et relé 217 og ved inngangen til en utelukkende OR-port 205 over en linje 207- En tidsgiver 213 gir et tidssignal med et forutbestemt tidsinterval, på hvilket releet 217 enten vil kobles inn eller ut over en linje 215- Med armen 219 på releet 217 i den stilling som er vist, blir utgangssignalet fra OR-porten 205 koblet til koderens billedutgang. Når neste linjes Informasjonsdata på linje 201 blir matet til hukommelsen 203, vil derfor de data som er opplagret i denne for forrige linje bli overført bit for bit ettersom de nye billeddata serievis føres inn i hukommelsen. Idet den første bit fra foregående linjes data fremkommer på hukommel-sens 203 utgang og således på en første inngang til en utelukkende OR-port 205, vil også den første bit fra den annen linje opptre på den andre inngang til port 205. Ved bruk av port 205, for eksempel hvis den bit som kommer ut fra hukommelsen er en binær "1" eller sort bit, og den første bit fra den annen linje er binær "1" eller sort bit, da vil utgangen til linje 211 være en binær "0", hvilket viser at dé to bits er blitt sammenliknet og at de er like. Hvis for eksempel den første inngående bit fra den andre avsøkings-linje er en binær "1",. som viser sort informasjon, mens den første binære bit i hukommelsen er en'binær "0" eller hvit informasjon,

da vil på grunn av OR-portens 205 virkning, utgangssignalet på linje 211 være en binær "1", hvilket viser at de to bits er blitt sammenliknet og at de ikke er like.

I samsvar med oppfinnelsen, vil bestemt informasjon på selektiv basis, bli sendt gjennom uten-modifikasjon i delta-koderen således at resultatet av støyfeil vil bli renset ifra periodisk. I foregående avsnitt ga tidsgiveren 213 strøm til releet 217 og lot derved armen 219 kobles til utgangen av OR-porten 205. For hver n'te linje eller del av denne, vil tidsgiveren 213 frigi releet 217 som vil tillate armen 219 å berøre klemmen for linje 209-Inngangssignalet vil således få anledning til å passere til utgangen uten å bli bearbeidet av hukommelsen 203 eller OR-porten 205. Etterfølgende linjer kan dog fremdeles sammenliknes med en slik linje, idet inngangssignalet fremdeles pulserer og er lagret i hukommelsen 203, selv om det ikke er foretatt en sammenlikning. Delta-koderen 119 vil således sammenlikne en linje billedinformasjon med den foregående linje billedinformasjon, og bare diffe-ransen mellom disse passerer videre til utgangen. Ved drift av tidsgiveren 213 kan utvalgte deler av billedinformasjonen føres ut uten bearbeidelse eller sammenlikning. Det andre utgangssignal fra tidsgiveren er overføringspulsen til overføringsregisteret 203.

I en utførelsesform av oppfinnelsen arbeider tidsgiveren 213 i fig- 2 slik at den tillater selektive adskilte informasjonslinjer å passere som ubehandlet informasjon uten.å bli kodet. For eksempel kan hver femte linje tillates å passere uten koding, hvilket vil bety at for hver femte linje vil virkningen av støy-eller avsøkingsfeil bli fjernet selv om man fremdeles drar nytte av fordelene ved en delta-koder.

I overensstemmelse med en andre utførelsesform hvor prinsippene for nærværende oppfinnelse benyttes, kan påfølgende adskilte deler av påfølgende linjer passere som ubehandlet informasjon uten koding i delta-koderen. Det vil si, forskjellige smådeler av en linje kan overføres uten å bli modifisert ved delta-kodingsteknikken. Det henvises til fig. 3 hvor det er vist et eksempel på en utførelsesform hvor det for linje A tillates passert første fjerdepart av denne, som ubehandlet billedinformasjon uten å bli modifisert av delta-koderen, mens annen, tredje og siste fjerdedel bli kodet av koderen. I linje B blir nå første fjerdedel kodet av koderen sammen med tredje og siste fjerdedel, mens annen fjerdedel nå passerer som ubehandlet informasjon. Denne rekke fortsetter med fjerdedelene tre og fire i linjene C og D respektive, som blir sendt som ubehandlet informasjon uten bearbeidelse i koderen. Linje E begynner igjen rekken med første fjerdedel sendt som ubehandlet informasjon. Resultatet av stripefeil blir derfor etter hvert fjernet fra informasjonsbølgeformen ved den suksessive overførelse av smådeler av linjen som rå informasjon. Som et eksempel benyttes i fig. 3 linjer som er delt opp i fjerdedeler, og ved hver femte linje starter rekken igjen, men det er innlysende at hvilken som helst linjedeling kunne beskyttes, og man kunne allikevel beholde.fordelene av prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse,

Idet der henvises til fig. 4, vises der en logikk-kobling for en delta-koder som benytter prinsippene fra foreliggende oppfinnelse. Billed-inngangssignalet for en fullstendig avsøkings-linje med informasjon overføres til overføringsregisteret 401. Overføringsregisteret kan bestå av et antall logikk-flip-flop kretser, som er kaskadekoblet for å lagre det ønskete antall bits for en fullstendig linje. En typisk faksimile-avsøkingslinje kan bestå av 1152 bits, overføringsregisteret 401 ville således være beregnet for å lagre 1152 bits i rekke. På samme tid som billed-inngangssignalet overføres til overføringsregisteret 401, er informasjonen også til stede som inngangssignal til NAND-porten 405, og en NAND-port 409 ved hjelp av en inverter 407. En NAND-port,

som brukt her, er én vanlig AND-port fulgt av en inverter. Den vil ha logisk "0" utgangssignal bare hvis alle inngangs-variable er logisk "1". Det som går ut av overføringsregisteret 401 er koblet v til inngangen av en NAND-port 403 og NAND-porten 409- Det andre inngangssignal til NAND-porten 403 og det tredje inngangssignal til NAND-porten 409 er et signal fra en teller 413- Det andre inngangssignal til NAND-porten 4-05 er det som kommer ut fra NAND-porten 403- Inngangene til en OR-port 411 er koblet til utgangen fra NAND-portene 405 og 409. Utgangssignalet fra OR-porten 411 er billed-utgangssignalet fra delta-koderen utformet ifølge den foreliggende oppfinnelse.

En tidsgiver 415 har utgangen koblet til inngangen til en teller 413» som teller et forutbestemt antall og så avgir et styre-signal som selektivt åpner og lukker inngangene til NAND-portene 403 og 409 for å styre portsystemet som koder billedinformasjonen ved den beskrevne delta-teknikk. Det andre utgangssignal som kommer fra telleren 413, er et signal med informasjon om linjetypen som sendes til mottakeren for å angi til delta-koderen tilstanden til den mottatte linje.

Under drift vil delta-koderen motta linjene med inngående billeddata bit for bit fra faksimile-avsøkeren på overførings-registeret 401. På samme tid er dette billedsignal til stede ved NAND-porten 405 og det omvendte ved inngang til NAND-porten 409. Hvis, for eksempel, den innkommende linje skal være den ene linje av fem som skal passere uten å bli kodet, vil det utgangssignalet'.'*' fra telleren 413 på linje 408 være i logisk "0"-tilstand. I tillegg til dette betegner dette en "ikke-delta" linje i signale-1 for linjetypen som kommer fra telleren 413» En slik binær logisk "0"-tilstand tvinger utgangssignalene fra NAND-portene 403 og 409 over i logisk "l"-tilstand. Siden utgangssignalet fra NAND-porten 409 holdes i logisk "l'<L>tilstand når linje 408 befinner seg i logisk "0"-tilstand, kan utgangssignalet fra AND-porten 911 bare bli logisk "0" dersom utgangssignalet fra NAND-porten 405 blir logisk "0". Dette hender bare hvis det innkommende billedsignal er i logisk "1"-tilstand, slik at for en "ikke-delta" tilstand vil NAND-porten 405 bare invertere den innkommende informasjonslinje og le-vere denne til utgangen.

Når den innkommende linje skal kodes ved hjelp av deltateknikken, vil telleren 413 gi pulser til linje 408 og vil for eksempel være i logisk "l"-tilstand, hvilket betenner en delta-kodet linje. Denne tilstand vil åpne NAND-portene 403 og 409 og tillate portene 403, 405 og 409 å arbeide som en utelukkende OR-port med inngangssignal fra overføringsregisteret og den innkommende billedlinje. Når den n'te bit av en linje er til stede på den innkommende billedlinje, vil den n'te bit fra den foregående linje være til stede ved overføringsregisterets 401 utgang. Den utelukkende OR-port vil således sammenlikne de to bits, og gir en "0"-bit indikasjon ved AND-portenes 411 utgang bare hvis de to bits er forskjellige. Således vil "0" ved utgangen på delta-koderen angi endring og "1" ingen endring.

Derfor vil denne logikk-krets utføre delta-koding hvis linje 408 er i logisk "l"-tilstand, og lar innkommende data passere uforandret, bortsett fra en inversjon hvis linje 408 er i logisk "0"-tilstand. Antallet av kodete-til-kodete linjer og deler av slike kan endres ved bare å endre telleren så den gir en forskjel-lig telling av utgangssignalet.

Idet der nå vises til fig. 5, er det vist et logikk-skjerna for en delta-dekoder som kan samarbeide med koderen i fig. 4, og som bruker prinsippene for den foreliggende oppfinnelse. Billed-inf ormas jonens inngangssignal med billedinformasjon til dekoderen finnes ved NAND-porter 503 og 517 såvel som ved NAND-port 509. hvor det er montert ved hjelp av en inverter 507. Signalet for linjetypen som angir om det finnes "delta"-eller "ikke-delta"-informasjon, er et inngangssignal til en NAND-port 515 og en NAND-port 517 ved hjelp av en inverter 513. Utgangene på NAND-portene 515 og 517 er koblet til inngangen på en OR-port 519- Utgangen av OR-porten 519 er billed-utgangslinjen til trykkeren og blir også om-dirigert til inngangen på et overføringsregister 501. Tilkoblet overføringsregisteret 501 er en signalbølge for overføring av bil-ledsignalet, som på kjent måte er synkronisert med billed-over-føringssignalet i senderen for å føre informasjonen fra overførings-registeret pulsvis langs utgangslinjen. Utgangen fra overførings-registeret 501 er den andre, inngang til NAND-port 503, og over en inverter 505 er den den andre inngang til NAND-porten 509. Utgangene fra NAND-portene 503 og 509 er koblet til inngangene til en AND-port 511 som har sin utgang koblet til inngangen på NAND-porten 515-

Ved delta-dekoderens drift i overensstemmelse med prinsippene for denne oppfinnelse, vil den billedinformasjon som man mottar, være en inngang til NAND-porten 503, til inverteren 507, og til en NAND-port 517. Hvis signalet for linjens type, slik som det mottas fra senderen eller ved en liknende teller ved mottakeren, er i logisk tilstand "0", som viser at det er en ikke-delta linje som mottas, bli NAND-porten 515 lukket og NAND-porten 517 åpnet således at den inverterer de innkommende billeddata og leverer dem til utgangslinjen gjennom AND-porten 519 som billedinformasjon som skal trykkes i faksimile-trykkeren.

Hvis signalet for linjetypen er i logisk "1"-tilstand, som viser at det er en delta-linj-e som mottas, vil NAND-porten 517 være stengt og NAND-porten 515 åpen, hvilket tillater utgangssignalet fra AND-porten 511 å bli invertert og levert som billeddata ved utgangen. På tidspunktet for den n'te bit#i linjen, vil utgangssignalet fra AND-porten 511 avhenge av den n'te bit fra den tidligere linje som nå befinner seg på utgangen av overføringsregisteret 501, og de innkommende data. Hvis de innkommende data er i logisk "0"-tilstand, ville den n'te bit av den nærværende linje være forskjel-lig fra den i forrige linje. Hvis inngangslinjen er i logisk "1"-tilstand, vil de to n'te bits være like. Denne koblingsfunksjon blir utført av portene 503, 509 og 511, samt inverterne 505 og 507. Por inngangssignal i logisk "0"-tilstand er NAND-porten 503 lukket og NAND-porten 509 er åpen, og tillater derved overføringsregiste-rets utgang å opptre ved utgangen av OR-porten 511. Hvis inngangen er i logisk "l"-tilstand, er port 509 lukket og port 503. åpen, hvilket tillater det inverterte utgangssignal fra overføringsregisteret å opptre på«utgangen til AND-porten 511- Således vil en ikke-delta-linje føres gjennom med bare en inversjon med denne logikk-krets, mens en delta-linje danner bilde ved sammenlikning med den foregående linje som er oppbevart i overføringsregisteret 501.

I figurene 4 og 5 er det for eksempelets skyld antatt at

en fullstendig linje eller fullstendige linjer skal overføres uten at den eller de delta-kodes ut av en samlet rekke linjer. 'Denne funksjon er forbundet med telleren 413 i koderen og utgangssignalet for linjetypen fra telleren. Dog vil utførelsesformen i fig. 3

også kunne innleveres i fig. 4 og 5 ved å endre tellingen på teller 413, før en fullstendig linje er blitt overført. Således vil man i fig. 3, hvor bare fjerdedeler av en linje blir sendt som ubehandlet informasjon og resten av linjen som delta-kodet informasjon,

ved å endre tellehastigheten i telleren energisere de NAND-porter som er nødvendige for å tillate den ubehandlete informasjon å passere gjennom på et tidspunkt og å delta-kode informasjonen i på-følgende intervaller.

I det foregående er det beskrevet fremgangsmåter og apparater for å optimalisere utnyttelsen av båndbredde-kapasiteten til et sambandsledd i et faksimileoverføringssystem ved en delta-ko-dings-teknikk som ikke gir striper. Mens de beskrevne utførelses-formene benytter en inversjon av datasignalet på utgangen, er denne benyttet bare av hensiktsmessighetshensyn, idet den ikke oppfyller noe krav om optimal drift av systemet. Andre logikk-komponenter kan brukes hvis' ikke inversjonen benyttes, uten å avvike fra prinsippene for den foreliggende oppfinnelse. I tillegg er logikk-kretsen for NAND-porten og OR-porten beskrevet, men det er klart at andre logikk-kretser vil kunne benyttes av fagfolk.

Det vil bli forstått av fagfolk at linjene eller delene av linjen som føres gjennom uten delta-koding, krever full båndvidde for å overføres gjennom faksimile-systemet. Båndviddesammentrykking kan oppnås ved å lagre den kodete informasjon for overføring med en lavere hastighet, eller ved å avsøke de kodete.linjer med redusert hastighet. Begge disse fremgangsmåter kan brukes uten å komme i konflikt med prinsippene for den fremgangsmåte for delta-koding som er beskrevet ovenfor.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for delta-koding a<y> binære signaler som er representative for avsøkingslinjer av informasjon fra et dokument

og som omfatter avbbyning av et monster av billedavsbkende stråler mot dokumentet i en rasterformet avsokingsbevegelse,. fokuser-ing av informasjonen av modulerte reflekterte stråler mot en lys-folsom detektor, og frembringelse av en relativ translatorisk be-vegelse mellom dokumentet og de billed-avsokende stråler, karakterisert ved at det foretas en selektiv sammenlikning av bits i en binær bblgeform med tilsvarende bits i den umiddelbart foregående binære bblgeform, idet det foretas en syklisk utelatelse av slik sammenlikning for hvert n'te avsokte informasjonssegment for å få avvekslende ubehandlet og kodet billedinformasjon ved en utgang.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hvert n'te avsokte segment er en fullstendig, avsbkt informasjonslinje.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hvert n'te avsokte segment er et suksessivt sub-interval av etter hverandre fblgende avsokte informasjonslinjer.k.

Anordning for delta-binær koding som angitt i krav 1 omfattende et organ (203) til å sammenlikne en informasjonsblokk med en umiddelbart foregående informasjonsblokk bit for bit og et organ (205) for å overfore det derav avledete differenssignal, karakterisert ved et organ (213,217) for innkobling og utkobling av delta-koderen hvert n'te informasjonssegment, slik at kodingen skjer syklisk, hvorunder stbyfeilen begrenses til hvert n'te segment.

5. Anordning i samsvar med krav h, karakterisert ved at den omfatter en inngangsklemme, en hukommelsesanordning (Vol ) koblet til inngangsklemmen for å lagre i rekke en forste blokk med binær informasjon, et portorgan (H-09) for å sammenlikne en tilsvarende andre blokk av binær informasjon bit for bit med den lagrete fbrste blokk av binær informasjon, idet portorganet er koblet til utgangen av hukommelsesanordningen (4-01 ) og inngangsklemmen, en fbrste utgangsklemme koblet til utgangen av portorganet, en andre utgangsklemme koblet til inngangsklemmen, en overfbrings-klemme som er selektivt koblet til en av de forannevnte utgangs-klemmer, en tidsgiver (Vi 5) f°r å frembringe et signal med forutbestemt interval, samt en koblingsanordning (413) som reagerer på nevnte tidsinterval og kobler selektivt en av de nevnte utgangs-klemmer til overføringsklemmen, hvorved den inngående og den sam-menliknete informasjon kobles selektivt til overføringsklemmen.

6. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at den omfatter en faksimilemottaker (129) som har en binær dekoder (123) for selektivt å sammenlikne bit for bit en binær bølgeform med den neste binære bølgeform for å rekonstruere den opprinnelige binære bølgeform, en koblingsanordning for selektivt å koble inn eller ut delta-dekoderen (fig. 5), en andre tidsgiver som er synkronisert med den første tidsgiver, for å styre den selektive igangsettelse av koblingsanordningene, hvorved utvalgte deler av det binære signal overføres som ubehandlet billedinformasjon for å begrense stripe-effekten av signalfeil, samt en skriver (127) for å frembringe en faksimile av det opprinnelige dokument.