NO168216B - Fremgangsmaate til opprettelse av mellomrommet mellom tilstoetende tegn i et system for aa danne tekstlinjer - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til opprettelse av mellomrommet mellom tilstøtende tegn i et system for å generere tekstlinjer av tegn hvor det anvendes en datamaskin og en tilknyttet datalageranordning, og hvor fremgangsmåten omfatter: a) tilveiebringelse i datalageranordningen av data beskrivende et typesnitt av tegn med en gitt størrelse og innbefattende for hvert slikt tegn et første datasett som angir formen på tegnet og et andre datasett som tilnærmet angir formen på tegnets venstre side ved hjelp av et antall mellomromsverdier for venstre side og formen på tegnets høyre side ved hjelp av et antall mellomromsverdier for høyre side, og antall mellomromsverdier for venstre side er lik antall mellomromsverdier for høyre side, idet de respektive mellomromsverdier er tilknyttet et tilsvarende antall ulike tegnhøydenivåer for tegnets venstre og høyre side, b) lesing fra nevnte datalageranordning av dataene for en rekkefølge av utvalgte tegn som skal genereres som en tekstlinje, c) prosessering i datamaskinen for hvert tilstøtende par av utvalgte tegn i nevnte tegnrekkefølge, av det venstre tegns

mellomromsverdier for høyre side og det høyre tegns mellomromsverdier for venstre side for hvert av de ulike tegnhøyde-nivåer i overensstemmelse med et gitt program, for å produsere mellomromsdata som definerer mellomrommet som skal introduseres mellom hvert tilstøtende tegnpar, og

d) generering av en linje av tegn, hvor de nevnte mellomromsdata anvendes for å bestemme mellomrommet mellom hvert tilstøtende tegnpar.

Således vedrører oppfinnelsen kunsten å sette sammen linjer av tekst fra alfabetiske, numeriske og andre liknende tegn, og. beskjeftiger seg mer spesielt med en fremgangsmåte for, gjennom prosessering av digitale data i et datamaskin-iverksatt komponeringssystem, å opprette et mellomrom mellom tegn som varierer fra ett par tegn til et annet og som er avhengig av formen på tegnene, for å frembringe en tekstlinje med tiltalende utseende.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ble til å begynne med utviklet for bruk i forbindelse med en skilt-generator (apparat til fremstilling av skilt) såsom vist og beskrevet i US-patent nr 4.467.525, (inngitt 26. juli 1982), og blir heretter beskrevet som anvendt på en slik anordning. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til en slik anvendelse, men kan istedenfor finne anvendelse ved mange andre datamaskin-iverksatte systemer hvor man er opptatt av komponering eller generering av tekstlinjer, særlig systemer hvor tegnene frembringes fra typesnitt av tegn innebygget i datamaskin-lager.

Forøvrig omtaler US-patent nr. 3.712.443 en fremgangsmåte og et apparat for opprettelse av mellomrom mellom tilstø-tende tegn i en tekstlinje som skal genereres. Formen på tegnene blir her lagret i ett datasett, og informasjon om hvert tegns omtrentlige kontur blir lagret i et annet datasett. Konturen angis ved et antall digitale verdier for venstre og høyre side. Når to etterfølgende tegn skal genereres, tas det hensyn til konturdataene for høyresiden til det venstre tegn og venstresiden til det høyre tegn.

Et problem med å sette sammen linjer av tekst er at det for å oppnå et tiltalende utseende må benyttes atskillige ulike mellomrom mellom forskjellige par av tegn. Det "korrekte" mellomrom mellom hvilke som helst to tegn er et spørsmål om skjønn og det har tidligere ofte blitt styrt manuelt av operatøren. Eksempelvis sørger den automatiserte skilt-generator ifølge ovennevnte US-patentskrift 4.4 67.525 for et standard mellomrom mellom hvert tegnpar, og tastaturet innbefatter i det minste én "overhengs"-nøkkel, hvormed operatøren kan subtrahere inkrementene mengder fra et slikt standard mellomrom. Ved én aktuell utførelsesform av en slik skilt-generator er det anordnet to overhengsnøkler, hvorav én er et "1/4" overheng og den andre er et "1/8" overheng. Ved å trykke ned "1/4" overhengsnøkkelen, subtraheres et gitt stykke mellomrom, avhengig av den valgte tegnhøyde, fra standardmellomrommet mellom to gitte tegn, og ved å trykke ned "1/8" over-hengsnøkkelen blir et annet mellomromsstykke svarende til' halvparten av førstnevnte subtrahert fra standardmellomrommet. En slik manuell redigering av mellomrom mellom tegnene er imidlertid tidkrevende og stiller krav til operatøren, og formålet med oppfinnelsen er derfor å sørge for en fremgangsmåte hvormed det kan oppnås estetisk tiltalende mellomrom mellom tegnene uten behov for at operatør må gripe inn.

En iøyenfallende måte å sørge for automatisk opprettede mellomrom mellom tilstøtende tegn ville være å anordne en lagringsfast oppslagstabell som fastsetter det mellomrom mellom tegn som skal benyttes for hvert mulig par av tegn av et typesnitt. Etter som et typesnitt av tegn normalt innbefatter i det minste et fullstendig alfabet av store bokstaver, et fullstendig alfabet av små bokstaver og et fullstendig sett av tall og skilletegn, ville imidlertid en slik oppslagstabell bli meget stor og tungvint å bruke. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er derfor å sørge for automatisert anbringelse av tegn med mellomrom, hvor man unngår bruk av en oppslagstabell for tegnpar, men hvor det ikke desto mindre, gjennom digital prosessering, oppnår mellomrom mellom tilstøtende tegn som er avhengig av formen på de individuelle tegn som danner hvert tegnpar.

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at nevnte prosessering i datamaskinen omfatter å addere, for hvert av de ulike tegnhøydenivåer, det venstre tegns mellomromsverdi for høyre side til det høyre tegns mellomromsverdi for venstre side slik at det frembringes en sum-verdi for hvert nivå, og at prosesseringen i overen-stemmelse med programmet ytterligere omfatter at sum-verdien for et nivå kombineres med sum-verdien for et.annet nivå slik at det frembringes en åpenhetsfaktor i tilknytning til mellomrommet mellom tilstøtende tegnpar, idet åpenhetsfaktoren anvendes under genereringen av tekstlinjen for å påvirke tegnmellomrommet.

Ifølge en foretrukket utførelse omfatter kombinasjonen av sum-verdiene at minimumsverdien av sum-verdiene utvelges, at hver sum-verdi reduseres med minimumssumverdien, at alle de reduserte sum-verdier summeres slik at det dannes en totalverdi, og at totalverdien divideres med en gitt proposjonali-tetsfaktor for å frembringe åpenhetsfaktoren for de tilstøten-de tegnpar.

Ifølge en ytterligere utførelse omfatter anvendelse av åpenhetsfaktoren opprettelse av en start-grunnleggende mellomromsverdi for hvert tilstøtende par av de utvalgte tegn på linjen, anvendelse av åpenhetsfaktoren for hvert av de tilstø-tende par av utvalgte tegn på linjen, for å justere det grunnleggende mellomrom for å opprette et justert grunnleggende mellomrom, subtrahering av minimumsverdien fra det justerte grunnleggende mellomrom for å frembringe et slutt-grunnleggende mellomrom, og anvende det slutt-grunnleggende mellomrom mellom de utvalgte tegnpar.

Videre omfatter anvendelse av åpenhetsfaktoren for justering av det grunnleggende mellomrom å multiplisere det grunnleggende mellomrom med åpenhetsfaktoren for å frembringe en midlertidig grunnleggende mellomromsverdi, og å multiplisere den midlertidige grunnleggende mellomromsverdi med en verdi som avhenger av de samlede mellomrom som den utvalgte tegnrekke skal oppta for å oppnå det justerte grunnleggende mellomrom. Forøvrig lagrer datalageranordningen også data som angir en innkjøringsdimensjon og en utkjøringsdimensjon for hvert tegn, idet den grunnleggende mellomromsverdi for hvert tilstøtende tegnpar i den utvalgte tegnrekke opprettes ved addering av innkjøringsdimensjonen for det tilhørende høyre tegn til utkjøringsdimensjonen for det venstre tegn.

Ifølge en foretrukket utførelse har hvert tegn av typesnittet en utkjøringsdimensjon som svarer til dets innkjør-ingsdimensjon. Innkjøringsdimensjonene for samtlige tegn i typesnittet svarer stort sett til hverandre.

Et fordelaktig trekk ved den foreliggende fremgangsmåte innebærer at mellomrommet mellom tegnene justeres som funksjon av åpenhetsfaktoren slik det er nevnt foran. Dette er et trekk som mangler i det system som foreslås i det nevnte US-patentskrift 3.712.443.

Andre formål og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av etterfølgende beskrivelse og de medfølgende tegninger. Fig. 1 viser et perspektivriss av en automatisert skilt-generator innrettet for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser en tekstlinje med ensartet mellomrom mellom bokstavene. Fig. 3 viser en tekstlinje med mellomrom mellom bokstavene som oppnådd ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen . Fig. 4A-H viser eksempler på tilordning av mellomromsverdier til ulike store helvetiske bokstaver. Fig. 5 viser en skjematisk illustrasjon som viser arran-gementet av den informasjon som er lagret i typesnittlagerpanelet i anordningen ifølge fig. 1. Fig. 6 viser et flytskjema som illustrerer fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 7 viser et fullt alfabet av store og et fullt alfabet av små helvetiske bokstaver. Fig. 8 viser et diagram som viser eksempler på mellomromsverdier for de store og små helvetiske bokstaver ifølge fig. 7.

Som tidliger nevnt kan oppfinnelsen utnyttes i tilknytning til atskillige ulike slags komponeringsanordninger, men i illustrasjonsøyemed er den i fig. 1 vist innlemmet i en automatisk skilt-fremstillingsmaskin 10, som bortsett fra å innbefatte trekket med automatisk mellomromsregulering (AUTO-SPACE) og mindre tilknyttede endringer beskrevet i detalj i det følgende, er identisk med den som er vist og beskrevet i US-patentskrift 4.467.525, som det henvises til for ytterligere detaljer.

For de foreliggende formål er det tilstrekkelig å notere seg at maskinen 10 tjener til plotting eller skjæring av tekstlinjer, såsom antydet ved 11, på et arkmateriale-bæresjikt 13.

Et verktøyhode 12 er bevegelig i den illustrerte Y-koordinat-retning, og et par ledehjul (ikke synlige i fig. 1) griper inn i hull 14, 14 i de motsatte, langsgående kanter av bærematerialet 13 for å bevege det i X-koordinatretningen. En datasatt kontroll-enhet inne i maskinen 10 sørger for automatisk bevegelse av verk-tøyhodet 12 og bærematerialet 13 samtidig i X- og Y-koordinat-retning for å frembringe de ønskete bokstaver av teksten på bærematerialet. Ved en plottende operasjonsmodus er bærematerialet 13 et papirark og verktøyet 16 båret av verktøyhodet 12 er en blyant eller annet tegneinstrument, slik at tegnene eller bokstavene blir tegnet på bærematerialet, vanligvis- for å kunne teste eller kontrollere maskinens oppsett og funksjon eller for å kunne foreta en forsøkskjøring før en skjæreoperasjon. Ved en skjærende operasjonsmodus består bærematerialet 13 av et ark av laminert skilt-fremstillingsmateriale bestående f.eks. av et øvre sjikt av termoplastisk vinyl frigjørbart understøttet ved hjelp av et trykkfølsomt bindemiddel på et nedre bæresjikt såsom et sjikt av relativt tungt papir belagt med silikon, og verktøyet 16 på verktøyhodet 12 er et skjæreorgan som virker til å skjære tegn fra bærematerialets øvre vinylsjikt for eventuell bruk ved fremstilling av et skilt.

Maskinen 10 innbefatter også et tastatur med et sett nøkler 18 gjennom hvilke tegn som skal innlemmes i en tekstlinje kan velges og annen informasjon entres inn i styresystemet. Bak disse nøkler 18 finnes en annen rekke nøkler angitt generelt ved 19

og omtalt som funksjonsnøkler, gjennom hvilke ulike funksjoner hos maskinen kan velges og fikseres. For de foreliggende formål er det tilstrekkelig å notere seg at denne rekke 19 av nøkler innbefatter en "bokstavhøyde"-nøkkel 20, en "mellomrom"-nøkkel 21, en "overheng-redigerings"-nøkkel 22, en "+1/8 overheng"-nøkkel 23, en "-1/8 overheng"-nøkkel 24, en "lengde-modus"-nøkkel 25, en "lengde-skjermvisings"-nøkkel 26 og en "AUTO-SPACE"-nøkkel 28.

Ved å benytte høyde-nøkkelen 20 kan operatøren entre en hvilken som helst ønsket bokstavhøyde innenfor maskinens 10 gren-ser. Ved å trykke ned høyde-nøkkelen 20 bringes maskinen i en høydevalg-modus, og deretter kan operatøren entre den ønskete høyde ved å betjene de korrekte nøkler på tastaturet 18. Etter at høydevalget er foretatt kan en "retur"-nøkkel eller nøkkel med annen funksjon trykkes ned for å bringe maskinen ut av høyde-valgmodus, og tegnene vil deretter bli frembrakt med den valgte høyde. I lagerpanelet eller annen datalageranordning hvori det utvalgte typesnitt av tegn er lagret, finnes et høydestandardstykke av data som spesifiserer den lagrete tegninformasjonens høyde-standard. All den informasjon som vedrører hvert tegn av typesnittet lagres ved denne høydestandard, og når informasjonen leses fra lageranordningen multipliseres den med en passende skaleringsfaktor beregnet av styresystemets datamaskin, for å bringe den i sammenheng med et tegn av den utvalgte høyde. Dvs. at høyde-standarden for et lagret typesnitt av tegn kan være én tomme (25,4 mm), hvilket betyr at samtlige lagrete data hører til et tegn med en høyde på én tomme. Dersom en bokstavhøyde på to tommer (50,8 mm) velges av operatøren, blir i dette tilfelle alle de data som leses fra den angjeldende lageranordningen multiplisert med en skaleringsfaktor på to, inklusive de data som vedrører hvert tegns innkjørings- og utkjøringsdimensjoner og dets mellomromsverdier, såsom beskrevet i det følgende.

Mellomrom-nøkkelen 21 benyttes for å gjøre et valg av

totalt mellomrom mellom tegn, omtalt som "prosent mellomrom".

Som forklart i det følgende, gir den lagrete typesnittinformasjon

en begynnende eller grunnleggende størrelse for mellomrommet mellom samtlige par av tegn, idet trekket med automatisk mellomromsinnstilling ifølge oppfinnelsen, om det benyttes, gir en justering eller korrigering av grunnmellomrommet, for å ta hensyn til formene på de tegn som danner hvert tegnpar. Ved å betjene mellomrom-nøkkelen 21 kan maskinen bringes i en mellomromsvalg-modus, under hvilken tastaturets øvrige nøkler kan betjenes for å spesifisere en ønsket prosentvis justering, som påvirker samtlige mellomrom mellom tegn i tekstlinjen. Dvs. at man ved å velge det korrekte prosentvise mellomrom kan avstedkomme at alle mellomrom mellom tegn økes for å flytte tegnene ut fra hverandre eller at alle mellomrom mellom tegn minskes for å flytte tegnene tettere sammen. Etter at et "prosentvis mellomrom" har blitt fastsatt på denne måte, kan en "retur"-nøkkel eller nøkkel med annen funksjon trykkes ned for å entre den utvalgte verdi, hvoretter

den vil bli utnyttet ved bestemmelse av det mellomrom mellom tegnene ved hvilket tegnene genereres. Når dette trekk med automatisk mellomromsinnstilling ikke benyttes, bringes det grunnleggende mellomrom til å innbefatte en null prosentig mellomromsjustering, og fra denne kan en hvilken som helst annen prosentvis justering utføres fra -100% til +999%. Inngang på -100% gir systemet beskjed om å fjerne 100% av mellomrommet mellom tilstøtende tegn. En entret verdi på -50% vil gi et mellomrom mellom tegn som svarer til en halvpart av grunnmellomrommet. En entret verdi på +100% vil gi et mellomrom mellom tilstøtende tegn som er dob-belt så stort som grunnmellomrommet etc. Dersom trekket med automatisk mellomromsinnstilling benyttes, utnyttes det entrede prosentvise mellomrom på en noe annerledes måte for å frembringe stort sett de samme resultater, såsom forklart mer detaljert i det følgende. Ved utførelse av en prosentvis mellomromsjustering, enten i forbindelse med eller uten trekket med automatisk mellomromsinnstilling, justeres bare mellomrommet mellom til-støtende tegn, idet det ikke foretas noen justeringer i tegnenes høyde eller bredde.

Når nøkkelen 28 i det illustrerte tilfelle trykkes ned, kalles trekket med automatisk mellomromsinnstilling ifølge oppfinnelsen og dette adderes til maskinens operasjon, hvorved de frembrakte tegn plasseres med mellomrom i overensstemmelse med formene på tilstøtende par av tegn, for å skape en mer tiltalende linje av tekst. Når nøkkelen 28 deretter trykkes ned igjen, fjer-nes dette trekk og er ikke lenger innlemmet i maskinens operasjon.

Anordningen av en funksjonsnøkkel, såsom nøkkelen 28, for

å tillate at automatiseringstrekket adderes eller sløyfes etter operatørens ønske, er imidlertid ikke ubetinget nødvendig. Som et alternativ kan maskinen 10 konstrueres uten en slik nøkkel og være utformet til å benyttes i forbindelse med typesnittlager-paneler som innbefatter spesielle data (AUTO-SPACE data, dvs.

de tegnmellomromsverdier som beskrives i det følgende) likesom i tilknytning til lagerpaneler (såsom de som benyttes i forbindelse med maskinen ifølge US-patentskrift • 4.467.525 som ikke innbefatter "AUTO-SPACE"-data, idet maskinen automatisk innbefatter nevnte trekk når nevnte data kommer til syne på det aksesserte lagerpanel og automatisk ikke innbefatter et slikt trekk når det aksesserte panel ikke innbefatter nevnte data ("AUTO-SPACE" data).

Når "AUTO-SPACE"-trekket er inkludert i operasjonen, skulle en generert tekstlinje ha mellomrom mellom bokstavene som fullt ut tilfredsstilte operatøren. Om ønskes kan operatøren imidlertid foreta ytterligere justeringer vedrørende bokstavenes innbyrdes plassering i en linje av frembrakte tegn uten nevnte trekk, nemlig ved å benytte overhengsnøklene 22, 23 og 24. Redigering ved hjelp av overhengsnøklene 22, 23 og 24 finner sted etter at alle andre parametre, som spesifiserer en linje av tekst, har blitt entret, med unntagelse av en linjelengde-parameter som beskrevet nedenfor. Overhengningstrekket tilveiebrakt ved hjelp av nøklene 22, 23 og 24 fungerer stort sett på følgende måte*. Først blir' ved betjening av de korrekte nøkler en tekstlinje, som skal frembringes, entret i maskinen, og linjen plottes på et bæreark. Operatøren kontrollerer deretter den tegnete linje for å se om det bør gjøres noen endringer i mellomrommet mellom en hvilken som helst kombinasjon av to tegn. Dersom operatøren bestemmer seg for at mellomrommet mellom en gitt kombinasjon av to tegn bør endres, trykker han deretter inn "overhengsredigerings"-nøkkelen 26 og trykker deretter den annen av nøklene 18 for å kalle opp den angjeldende kombinasjon av tegn som vil opptre på skjermen 30. Operatøren kan deretter endre mellomrommet mellom denne kombinasjon av tegn, overalt hvor den forekommer i tekstlinjen, ved å betjene nøklene 23 og 24. Hver betjening av "-1/8 overhengs"-nøkkelen 23 forkorter mellomrommet mellom tegnene inkrementelt, mens hver betjening av "+1/8 overhengs"-nøkkelen 24 øker mellomrommet inkrementelt. Etter at operatøren har entret den ønskete overhengsverdi mellom den angjeldende kombinasjon av tegn,-trykker han inn en returnøkkel eller en nøkkel for annen funksjon, hvoretter den manuelt entrede overhengsverdi vil bli inkludert i den etterfølgende generering av tekstlinjen.

Som forkl art i det ovennevnte US—patentskrift 4.467.525 blir de teen som tegnes eller plottes ved hjelp av maskinen 10 produsert fra typesnitt av tegn lagret på et lagerpanel eller annen datalagerenhet, tilknyttet maskinens datasatte styresystem. Et antall ulike lagerpaneler, som hver lagrer et avvikende typesnitt av tegn, kan være inkludert i maskinen for å tillate et valg av forskjellige tegnformer som skal frembringes ved hjelp av maskinen. Blant annet lagrer hvert lagerpanel "overhengs"-data som beskriver den inkrementelle forskyvning hvormed mellomrommet mellom nabotegn skal endres ved hver nedtrykking av den ene eller

andre av overhengsnøklene 23 og 24.

"Lengde-modus"-nøkkelen 25 og "lengde-fremvisings"-nøkkelen 2-6 utgjør en anordning for å regulere lengden av den genererte tekstlinje. Mens "mellomroms"-nøkkelen 21 (bokstavplasserings-nøkkelen) og overhengsnøklene 22, 23 og 24 tillater regulering av mellomrommet mellom nabotegn, tillater "lengde"-nøklene 25 og 26 endring av den totale tekstlinjelengde ved proporsjonen sammentrykking eller utvidelse av bredden av tegnene likesom mellomrommene mellom nabotegn, uten å forandre tegnenes høyde.

Den "frie lengde" av en tekstlinje er linjens lengde uten noen lengdejustering, dvs. at den "frie lengde" reflekterer det valgte mellomroms-prosenttall, de innførte overhengsstørrelser, den valgte tegnhøyde og justeringer av mellomrommet mellom nabotegn utført ved hjelp av "AUTO-SPACE"-trekket (trekket vedrørende automatisk innstilling av mellomrommet, henholdsvis innbyrdes plassering av tilstøtende bokstaver) ifølge oppfinnelsen, og beregnes om igjen når som helst noen av disse éndres. Styringen av maskinen 10 er innstilt slik at en linjelengde-justering ut-føres på følgende måte: Først benyttes "lengde-modus"-nøkkelen 25 til å velge og vise frem, på skjermen 30, den foreliggende modus for lengderegulering. Dersom nøkkelen 25 trykkes ned så snart skjermen vil lese "fri" og systemet vil befinne seg i den "frie" modus. Når nøkkelen trykkes ned igjen, vil skjermen vise "tvungen" og systemet vil befinne seg i "tvungen"-modus, og når nøkkelen trykkes ned enda en gang vil skjermen vise "%" og systemet vil befinne seg i "prosentvis lengde"-modus. Når "lengde-fremvisings"-nøkkelen 26 trykkes ned, omkopler den skjermen 30 til verdien for tekstlengden i den valgte modus.

For å iverksette en linjelengdejustering på en aktuell tekstlinje, entrer operatøren først en rekkefølge av tegn eller andre parametre, som beskriver en ønsket tekstlinje, inn i systemet ved å benytte tastaturet 18 og funksjonsnøklene 19. Lengde-modus-nøkkelen 25 trykkes deretter ned et antall ganger inntil ordet "fri" opptrer på skjermen 30 og angir at maskinen befinner seg i den "frie" modus. Operatøren trykker nå ned "lengde-frem-visings"-nøkkelen 26 og et tall vil fremkomme på skjermen, hvilket tall i tommer representerer den frie lengde av den entrede tekstlinje. Dette innebærer at tekstlinjen, når den tegnes opp, vil ha en lengde i tommer svarende til det tall som vises på skjermen 30, hvilken lengde er linjens lengde fra den venstre kant av det tegn som ligger lengst til venstre frem til den høyre kant av tegnet lengst til høyre, dvs. uten noen innkjørings-eller utkjøringsdimensjon inkludert ved den ene eller annen ende av tekstlinjen.

For å endre lengden av tekstlinjen til en "tvungen" lengde, trykker operatøren nå igjen ned "lengdemodus"-nøkkelen 25 inntil skjermen 30 viser ordet "tvungen", hvoretter han igjen trykker ned "lengde-fremvisings"-nøkkelen 26. Skjermen 30 vil nå igjen til å begynne med vise om igjen den frie lengde av linjen, men denne kan erstattes av en ny inngang, som representerer den ønskete tvungne lengde, ved å entre en ny verdi gjennom nøklene 18. Etter at den ønskete tvungne lengde har blitt entret slik, trykkes en returnøkkel ned og deretter vil tekstlinjen, når den genereres, genereres slik at den vil ha en total lengde som svarer til den tvungne lengdedimensjon entret i samsvar med ovennevnte prosess. Ved utførelse av en slik tvungen lengdejustering, dividerer maskinens styreenhet den tvungne linjelengde med den frie linjelengde for å oppnå en linjelengde-skaleringsfaktor, hvoretter all horisontal datainformasjon multipliseres med denne skaleringsfaktor for å trekke ut eller trenge sammen hvert tegn og hvert mellomrom mellom nabotegn.

En annen, andre måte til utførelse av en linjelengdejustering er å benytte "prosentvis lengde"-modusen. I dette tilfelle blir, etter at en rekkefølge av tegn som representerer en tekstlinje har blitt entret inn i systemet, "lengdemodus"-nøkkelen 25 trykket ned det nødvendige antall ganger inntil ordene "prosentvis lengde" opptrer på skjermen 30. Deretter trykkes "lengde-fremvisings"-nøkkelen 26 ned og skjermen 30 vil nå .vise "100%", hvilket angir at det hittil ikke har vært utført noen prosentvis lengdejustering. For å gjennomføre en prosentvis lengdejustering, entres den ønskete justeringsprosent gjennom nøklene 18 og "retur"-nøkkelen trykkes ned. Inngang på "80" forårsaker at maskinen deretter trekker den entrede tekstlinje ved åtti prosent av dens frie lengde. Inngang på "160" vil forårsake at maskinen deretter trekker den entrede linje av tekst ved en lengde som er seksti prosent lenger enn dens frie lengde.

Fig. 2 og 3 viser som eksempel en sammenlikning mellom

en tekstlinje generert uten "AUTO-SPACE"-trekket (trekket ved-rørende automatisk innstilling av mellomrommet mellom nabotegn) ifølge oppfinnelsen (fig. 2) og den samme linje generert under

utnyttelse av dette trekk (fig. 3). Fig. 2 viser også forskjellige dimensjoner med tilknytning til tekstlinjen. Under henvisning til denne figur, har hvert tegn en høydedimensjon h og en breddedimensjon d. Hvert tegn har også en tilknyttet innkjørings-dimensjon a og en utkjøringsdimensjon b. Innkjøringsdimensjonen a er den horisontale avstand mellom en linje 32, som befinner seg et stykke til venstre for tegnet, og en annen linje 34 som tangerer tegnets ytterpunkt lengst til venstre, mens utkjørings-dimensjonen b er den horisontale avstand mellom en linje 36,

som tangerer tegnets ytterpunkt lengst til høyre, og en linje 38 som befinner seg et stykke til høyre for tegnet. Linjene 32, 34, 36 og 38 er samtlige trukket under tegnenes hellingsvinkel.

I det viste eksempel har tegnene ikke noen hellingsvinkel, og linjene 32, 34, 36 og 38 er følgelig vertikale. Høyden h, bredden d, innkjøringsdimensjonen a og utkjøringsdimensjonen b for hvert tegn er lagret i typesnittlagerpanelet ved en gitt høydestandard, og de aktuelle verdier av disse dimensjoner som anvendt i de endelig genererte tegn oppnås ved å multiplisere de lagrete verdier med den skaleringsfaktor som trengs for å oppnå den tegn-høyde som operatøren velger. For en gitt valgt nominell tegnhøyde svarer høydene av de enkelte store bokstaver tilnærmet til hverandre, selv om tegn i et typisk typesnitt som har avrundete topp-eller bunnpartier såsom bokstavene "0", "C" og "G" kan ha litt større høyde enn tegn med uavrundete øvre eller nedre partier såsom bokstavene "N", "I" og "E". De små bokstaver kan, på grunn av opp- og nedadgående strek, ha betydelig avvikende høydeverdier fra én bokstav til den neste, og ved både store og små bokstaver kan breddedimensjonen d av et tegn variere svært meget fra én bokstav til en annen. Innkjøringsdimensjonen a og utkjøringsdimen-sjonen b av et gitt .tegn kan variere fra hverandre og kan også være forskjellige fra ett tegn til et annet. I et typisk typesnitt og som foretrukket ved den praktiske gjennomføring av oppfinnelsen, svarer imidlertid innkjørings- og utkjøringsdimen-sjonen av hvert tegn til hverandre og blant de ulike tegn svarer inn- og utkjøringsdimensjonene til hverandre enten helt eller nesten helt. I det illustrerte tilfelle innebærer dette eksempelvis ifølge fig. 2: a^ = b-^, a 2 = h^ t a3<=> ^ 2' °^ a4 = ^4'°^

a^, , a^, a^ er alle like eller nesten like hverandre.

I og med de gitte inn- og utkjøringsdimensjoner ifølge

fig. 2 oppnås et grunnmellomrom mellom tegn ved å starte inn-

kjøringen av ett tegn ved slutten av utkjøringen av tegnet til venstre for det. Dette innebærer at det grunnleggende innbyrdes mellomrom c^_2 mellom den første og annen bokstav er dannet av den første bokstavs utkjøringsdimensjon b^ og innkjøringsdimen-sjonen a2 for den annen bokstav. Det grunnleggende mellomrom (grunnmellomrommet) mellom et par nabotegn er fortrinnsvis ca. 15% av tegnhøyden. For én tomme (25,4 mm) høye bokstaver kan innkjøringsdimensjonen for hver bokstav (tegn) derfor være 0,075 tomme (1,9 mm) og utkjøringsdimensjonen likeledes 0,075 tomme (1,9 mm). Tekstlinjens lengde L er avstanden mellom den første bokstavs ytterpunkt lengst til venstre og den siste bokstavs ytterpunkt lengst til høyre og innbefatter således ikke innkjøringsdimensjonen a^ for den første bokstav eller utkjørings-dimensjonen b^ for den siste bokstav.

Etter som inn- og utkjøringsdimensjonene fra tegn til tegn stort sett svarer til hverandre er de grunnleggende innbyrdes mellomrom, såsom illustrert ved c^_2, c2_3°9 c3-4 like eller nesten like og gir et tegnmellomrom som illustrert i fig. 2.

Som det fremgår ved å sammenlikne fig. 2 med fig. 3, synes grunnmellomrommet ifølge fig. 2 å etterlate for meget rom mellom noen bokstavpar, såsom mellom "PA"-paret og "AI"-paret, og det kan oppnås en mer tiltalende tekstlinje, som i fig. 3, ved å flytte enkelte bokstavpar tettere sammen enn de er i forbindelse med det grunnleggende mellomrom.

"AUTO-SPACE"-trekket eller trekket med automatisk mellomromsinnstilling ifølge oppfinnelsen utgjør et middel hvormed det kan oppnås en bokstavplassering som angitt i fig. 3 og som er avhengig av formen på bokstavene, ved hjelp av maskinens 10 programmerte styreanordning. Dette trekk er basert på digitale "mellomromsverdier" addert til hvert tegn som en del av det typesnitt som er lagret i det tilknyttede lagerpanel eller annen lagerenhet og som digitalt beskriver på en tilnærmet måte formen på den høyre og venstre side av hvert tegn. Antallet av mellomromsverdier tilordnet hvert tegn kan variere uten å fravike oppfinnelsens ramme. Jo større antall mellomromsverdier som benyttes, desto nøyaktigere kan formene på sidene av tegnene beskrives, men desto mer komplisert blir prosesseringen av disse verdier for å komme frem til mellomromsdata. Som et kompromiss er antall mellomromsverdier for hver side av et tegn fortrinnsvis mellom tre og åtte. I det heretter beskrevne tilfelle og som vist som

eksempel i fig. 4a til 4h er hvert tegn tilordnet åtte mellomromsverdier, nemlig fire (til ) for den venstre side av tegnet og fire (R^ til R^) for hvert tegns høyre side. Mellomromsverdiene for den høyre side av et tegn er valgt for å representere,

i det minste tilnærmet og på en digital måte, formen på tegnets høyre side, mens mellomromsverdiene for venstre side likeledes er valgt for å representere, i det minste tilnærmet og på en digital måte, formen på den venstre side av tegnet. Etter således å ha beskrevet formene på hvert tegns høyre og venstre side på

en digital måte, utnyttes denne digitale informasjon i samsvar med oppfinnelsen av anordningens 10 datamaskin til å utøve en justering over det innbyrdes mellomrom basert på formene av de motstående sider av de to tegn av et par. Ved å komme frem til et mellomrom mellom et par tegn innebærer dette at det venstre tegns mellomromsverdier for høyre side prosesseres digitalt med det høyre tegns mellomromsverdier for venstre side i overensstemmelse med et forutbestemt program og sammen' med tegnenes inn- og utkjøringsdimensjoner, for å komme frem til et mellomrom mellom de to tegn basert på deres respektive former.

Under henvisning til fig. 4a til 4h, har mellomromsverdiene (tallene i parentes) forbindelse med de horisontale avstander fra en vertikal trukket perpendikulært på det tilknyttede høyre eller venstre ytterpunkt av tegnet (tegnet uten noen hellingsvinkel) til tegnet ved fire tegnhøydenivåer. Det første tegnhøydenivå er tegnets øvre linje. Det andre tegnhøydenivå ligger i avstand nedenfor topplinjen, idet avstanden svarer til 1/3 av den store bokstavens høyde. Det tredje tegnhøydenivå ligger i en avstand fra topplinjen svarende til 2/3 av den store bokstavens høyde, og det fjerde tegnhøydenivå faller sammen med bokstavens nedre begrens-ningslinje. De fire mellomromsverdier for venstre side og de fire mellomromsverdier for høyre side av hvert tegn eller bokstav kan derfor lagres som åtte informasjonsbitgrupper i lagerpanelet og hver bitgruppe kan f.eks. bestå av åtte biter. Disse åtte biter av hver bitgruppe kan i sin tur utnyttes eksempelvis for å gi en resolusjon av hver mellomromsverdi på 0,002 tommer (0,051 mm) og tillate en maksimal verdi på én tomme (25,4 mm) og skaleres tilsvarende for andre tegnhøyder.

Fig. 4a til 4h viser mellomromsverdiene tilordnet til de store bokstaver A, D, L, 0, P, T, V og X for store helvetiske tegn. Det valgte antall for hver mellomromsverdi kan oppnås ved å måle den angjeldende avstand fra den vertikale ytterlinje til den tilstøtende tegnkant, men tallet behøver ikke være en nøy-aktig målt verdi og kan i henhold til skjønnet hos den person som tilordner mellomromsverdiene avvike fra en eksakt målt verdi for å ta hensyn til at de fire mellomromsverdier for hver side av tegnet bare kan gi en grov tilnærmelse av formen på denne side og at det noen ganger kan oppnås en bedre tilnærming ved å tilordne noe annet enn et eksakt målt tall til en mellomromsverdi. Eksempelvis ville i det illustrerte tilfelle for bokstaven "P" ifølge fig. 4e R^-mellomromsverdien, dersom det ble benyttet en eksakt målt verdi, være omtrent 300, mens det kan oppnås en bedre tilnærming av formen på den høyre side av bokstaven ved å benytte tallet 50 for R^-verdien.

Hele alfabeter av store og små helvetiske bokstaver er

vist i fig. 7 og eksempler på mellomromsverdier for dem er vist i fig. 8 .

Etter å ha tilordnet digitale mellomromsverdier til høyre og venstre side av hvert tegn av et lagret typesnitt for å gi en tilnærming av formen på hver tegnside, kan disse digitale verdier deretter prosesseres sammen med inn- og utkjøringsdimen-sjonene og eventuelt andre data, for å sørge for innbyrdes mellomrom som tar hensyn til tegnformene. Den spesielle rutine som benyttes for denne prosessering av mellomromsverdiene kan variere uten å fravike oppfinnelsens mer vidstrakte aspekter. Den for tiden foretrukne prosesseringsrutine er imidlertid en totrinns rutine såsom beskrevet nedenfor.

I det første trinn av den foretrukne rutine utføres det

en undersøkelse av den høyre side av det venstre tegn og den venstre side av det høyre tegn av et tegnpar, nemlig ved å ut-nytte mellomromsverdiene, for å finne ut om det høyre ytterpunkt av den venstre bokstav og det venstre ytterpunkt av den høyre bokstav deler et felles nivå. Hvis de deler et felles nivå og derfor ikke kan være delvis overlappet, utføres det ikke noen justering i dette trinn. Dersom de ikke deler et felles plan kan det utføres en viss justering fra det normale mellomrom,

idet graden av en slik justering er basert på ytterligere analyse av de angjeldende mellomromsverdier.

Nærmere bestemt blir i den første fase av mellomromsjus-teringsrutinen mellomromsverdiene for den høyre side av den venstre bokstav og for den venstre side av den høyre bokstav addert til hverandre tvers over de fire nivåer for å gi fire summer, én for hvert nivå. Den minste av disse fire summer er en "overhengs"-størrelse i miller, som skal subtraheres fra det grunnleggende mellomrom mellom de to tegn. Eksempelvise beregninger for denne fase av rutinen, under utnyttelse av mellomromsverdiene ifølge fig. 8, er for tre ulike kombinasjoner av bokstaver som følger:

Over hengs- større Iser

Overhengsstørrelse = 300 eller 0,3 tomme (7,62 mm) (minste sum)

For AA- paret:

Overhengsstørrelse = 0 (minste sum)

For OX- paret:

Overhengsstørrelse = 100 eller 0,1 tomme (2,54 mm) (minste sum) .

I de ovennevnte eksempler vil derfor AV-paret av tegn bli tildelt en -0,3 tomme (-7,62 mm) overhengsstørrelse eller -mengde (dvs. dets grunnleggende innbyrdes mellomrom vil bli redusert

med 0,3 tomme eller 7,62 mm), mens AA-paret ikke vil få noen overhengsjustering, og OX-paret vil få en overhengsjustering på -0,1 tomme eller -2,54 mm. Disse beregnete overhengsstørrelser gjelder igjen for en bokstavhøyde på én tomme eller 25,4 mm, og dersom det skal genereres tegn med en annen nominell høyde, vil overhengsstørrelsene bli multiplisert med den passende skaleringsfaktor .

Den andre fase i den foretrukne mellomromsjusteringsrutine består i å undersøke, gjennom en analyse av det venstre tegnets mellomromsverdier ved høyre side og det høyre tegnets mellomromsverdier ved venstre side, graden av "åpenhet" eller tomt rom mellom tegnparet, idet det utføres en mellomromsjustering (eller ingen justering) basert på en slik analyse. For denne analyse blir ved hvert nivå mellomromsverdiene for den høyre side av det venstre tegn og for den venstre side av det høyre tegn addert tvers over de fire nivåer, slik som før, for å komme frem til fire summer som henholdsvis har tilknytning til de fire nivåer. Overhengsgraden, om der finnes noen, tidligere bestemt ved rutinens første fase, blir deretter subtrahert fra hvert nivås sum. De fire gjenværende verdier summeres deretter og denne siste sum divideres deretter med ett tusen. Dersom resultatet av denne divisjon er større enn 0,5, avkortes den til 0,5. Den verdi som oppnås på denne måte kan henvises til som en "åpenhetsfaktor" og er et prosenttall hvormed det grunnleggende innbyrdes mellomrom reduseres. Denne "åpenhets"-justering med hensyn til det grunnleggende innbyrdes mellomrom kommer i tillegg til eventuell overhengsgradjustering iverksatt ved den første fase av rutinen. Dette innebærer at det grunnleggende innbyrdes mellomrom, for å oppnå et innbyrdes mellomrom som er fullstendig justert for tegn-form, multipliseres med åpenhetsfaktoren fastsatt ved den andre fase av rutinen. Den verdi som oppnås på

denne måte multipliseres så med en skaleringsfaktor svarende til det valgte "prosentvise mellomrom", og resultatet av denne multiplikasjon subtraheres deretter med den overhengsstørrelse som er fastsatt i den første fase av rutinen, for å komme frem til hva som kunne kalles "form- og prosentvis justert innbyrdes mellomrom" eller "Fs-mellomrom" for det angjeldende tegnpar.

Et slikt Fs-mellomrom kan deretter "finavstemmes" ved manuell innsetting eller sletting av ekstra overhengsverdier gjennom nøklene 22, 23 og 24, selv om en slik "finavstemming" sjelden vil være nødvendig dersom korrekte mellomromsverdier er tilordnet tegnene.

"Åpenhets"-faktorene for AV-, AA- og OX-bokstavparene blir ved anvendelse av mellomromsverdiene ifølge fig. 8 eksempelvis beregnet som følger:

Åpenhets- faktorer

For AV- paret:

Åpenhetsfaktoren for AV-paret er således lik 0 og det ut-føres ikke noen åpenhetskorreksjon.

For AA- paret:

Etter som maksimal åpenhetskorreksjon er skjønnsmessig begrenset til 0,5, blir i dette tilfelle 0,5 benyttet som åpenhetsf aktor. Etter som åpenhetsfaktoren er en prosentverdi, reduseres det grunnleggende innbyrdes mellomrom med 50% (0,5) for AA-paret for å oppnå et åpenhetsjustert grunnmellomrom.

For OX- paret:

For OX-paret blir således grunnmellomrommet således redusert med 35% for å oppnå det åpenhets-justerte grunnmellomrom.

For helvetiske bokstaver på 1 tomme eller 25,4 mm er grunnmellomrommet 0,15 tomme eller 3,81 mm. Det åpenhets-justerte grunnmellomrom for OX-paret ville derfor være (0,150) x (1-0,35) tomme = 0,0975 tomme eller 2,477 mm. Dersom det ble kallet opp et 200% prosentmellomrom, ville denne verdi da bli multiplisert med 2 (den prosentvise mellomromsfaktor) og overhengsgraden eller -størrelsen ville bli subtrahert fra resultatet for å oppnå det form- og mellomromsjusterte mellomrom (Fs-mellomrom), dvs.: Fs = (åpenhets-justert grunnleggende mellomrom x prosentvis mellomromsfaktor) - (overhengsgrad eller -størrelse). I dette tilfelle for dette OX-par gjelder derfor: (0,0975 - 0,1) tomme 0,095 tomme eller 2,413 mm.

Korte små bokstaver, dvs. de som er uten oppadgående strek, er omtrent to tredeler av høyden for store bokstaver og representerer et spesialtilfelle. Mellomromsverdiene ved øvre nivå blir for disse korte små bokstaver satt ved 400 for både høyre og venstre side. Denne verdi er så stor at den ikke resulterer i noen tilskudd til overhengsgraden og 400-verdien blir under mellomromsjusteringsberegningsrutinen betraktet som et spesialtilfelle og utelates fra slike beregninger, etter som mellomrom mellom små bokstaver ikke bør lukkes helt nettopp fordi bokstavene er korte. Eksempler på beregninger for "av"-paret av bokstaver og for "Wa" er som følger:

For " av"- paret: Overheng

Overhengsgrad = 50 eller 0,050 tomme = 1,27 mm (minste sum) .

225 dividert med 1000 = 0,225 = åpenhetsfaktor, resul-terende, i en mellomromsreduksjon på 22,5%.

For " Wa"- paret:

Overheng

Overhengsgrad = 150 eller 0,150 tomme = 3,81 mm (minste

sum) .

200 dividert med 1000 = 0,200 = åpenhetsfaktor, resulter-ende i en mellomromsreduksjon på 20%.

Fig. 5 viser den måte hvorpå mellomromsverdiene for de

ulike tegn av et typesnitt kan lagres i et lagerpanel eller annen datalagerenhet. Dette illustrerte arrangement av dataene likner det som er vist i fig. 16 i US-patentskrift 4.467.525, bortsett fra tilføyelsen av mellomromsverdiene. Den spesielle plassering av mellomromsverdiene i lagerenheten er ikke kritisk for oppfinnelsen, men i fig. 5 er mellomromsverdiene vist å være plassert i lagerenhetens indeksdel sammen med andre data tilhørende dette tegn. En hoveddel 190 av lagerenheten inneholder en identifika-sjonskode for lageret og inneholder normalisert informasjon for samtlige tegn i lagerenheten, såsom eksempelvis høydestandard

som beskriver tegnhøyden av den lagrete informasjon. Etter hoveddelen følger indeksdelen 192 som innbefatter overhengsdata, angitt ved 193, som beskriver det inkrementelle mellomrom som oppnås ved hver operasjon av overhengsnøklene 23 og 24. Hoveddelen av indekset 192 består av en liste over hvert tegns kjennemerke 195, 195 av typesnittet sammen med andre data vedrørende tegn og tilstrekkelig for bruk ved den programmerte styreenhet til å gjennomføre de foran angitte justeringsberegninger for innbyrdes mellomrom, for å beregne den frie lengde av en tekstlinje etter slike mellomromsjusteringer og gjennomføre tvungen lengde eller prosentvise lengdejusteringer i linjelengden. Som vist for hvert tegnkjennemerke 195 innbefatter dette relevante data 196 som representerer tegnets bredde d, data 197 som representerer tegnets inn- og utkjøringsdimensjon, og data 198 som representerer de mellomromsverdier som er tilordnet tegnet. Som nevnt er hvert tegns inn- og utkjøringsdimensjon fortrinnsvis lik hverandre, og det kan derfor lagres et enkelt tall i indekset ved 197 for hvert tall, for å representere både dets inn- og ut-kjøringsdimens jon. For hvert tegn innbefatter indekset også posi-sjonsgiverdata 199 som beskriver lagerstedet i massedatafilen 194, hvor strek- eller vektorverdiene for dette tegn er lagret.

En annen del av datalagerenheten ifølge fig. 5 er massedatafilen 194 som lagrer informasjon som beskriver strekene eller vektorene som fullstendig angir formene eller profilene av hvert tegn og hvilke data anvendes av maskinens 10 programmerte styreenhet til å generere de ønskete tegn på bærematerialet. Denne strek- eller vektorinformasjon 200 oppnås ved å digitalisere en tegnet prototyp av tegntypesnitt, og på samme tid som en slik digitalisering av prototyp-typesnittet finner sted kan de andre , data som er relevante for hvert tegn også oppnås og lagres i datalagerenheten.

Som et resymé viser fig. 6 et flytskjema som i grove trekk illustrerer hele prosessen ifølge oppfinnelsen, idet en begynner' fra digitaliseringen av prototyp-typesnittet og slutter ved genereringen av tekstlinjen på et bæremateriale. I dette flytskjema er muligheten til å foreta en prosentvis linjelengdejustering utelatt i forenklingsøyemed, idet bare muligheten for en tvungen linjelengdejustering er vist.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til opprettelse av mellomrommet mellom til-støtende tegn i et system for å generere tekstlinjer av tegn hvor det anvendes en datamaskin og en tilknyttet datalageranordning, og hvor fremgangsmåten omfatter: a) tilveiebringelse i datalageranordningen av data beskrivende et typesnitt av tegn med en gitt størrelse og innbefattende for hvert slikt tegn et første datasett som angir formen på tegnet og et andre datasett som tilnærmet angir formen på tegnets venstre side ved hjelp av et antall mellomromsverdier for venstre side og formen på tegnets høyre side ved hjelp av et antall mellomromsverdier for høyre side, og antall mellomromsverdier for venstre side er lik antall mellomromsverdier for høyre side, idet de respektive mellomromsverdier er tilknyttet et tilsvarende antall ulike vertikale tegnhøydenivåer for tegnets venstre og høyre s ide, b) lesing fra nevnte datalageranordning av dataene for en rekkefølge av utvalgte tegn som skal genereres som en tekstlinje, c) prosessering i datamaskinen for hvert tilstøtende par av utvalgte tegn i nevnte tegnrekkefølge, av det venstre tegns mellomromsverdier for høyre side og det høyre tegns mellomromsverdier for venstre side for hvert av de ulike tegnhøydenivåer i overensstemmelse med et gitt program, for å produsere mellomromsdata som definerer mellomrommet som skal introduseres mellom hvert tilstøtende tegnpar, og d) generering av en linje av tegn, hvor de nevnte mellomromsdata anvendes for å bestemme mellomrommet mellom hvert til-støtende tegnpar, karakterisert vede) at nevnte prosessering i datamaskinen omfatter å addere, for hvert av de ulike tegnhøydenivåer, det venstre tegns mellomromsverdi for høyre side til det høyre tegns mellomromsverdi for venstre side slik at det frembringes en sum-verdi for hvert nivå, og f) at prosesseringen i overensstemmelse med programmet ytterligere omfatter at sum-verdien for et nivå kombineres med sum-verdien for et annet nivå slik at det frembringes en åpenhetsfaktor i tilknytning til mellomrommet mellom tilstøtende tegnpar, idet åpenhetsfaktoren anvendes under genereringen av tekstlinjen for å påvirke t egnmellomrommet.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at kombinasjonen av sum-verdiene omfatter at minimumsverdien av sum-verdiene utvelges, at hver sum-verdi reduseres med minimumssumverdien, at alle de reduserte sum-verdier summeres slik at det dannes en totalverdi, og at totalverdien divideres med en gitt proporsjonalitetsfaktor for å frembringe åpenhetsfaktoren for de tilstøtende tegnpar.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, karakterisert ved at anvendelsen av åpenhetsfaktoren omfatter opprettelse av en startgrunnleggende mellomromsverdi for hvert tilstøtende par av de utvalgte tegn på linjen, anvendelse av åpenhetsf aktoren for hvert av de tilstøtende par av utvalgte tegn på linjen, for å justere det grunnleggende mellomrom for å opprette et justert grunnleggende mellomrom, subtrahering av mini-mums-sumverdien fra det justerte grunnleggende mellomrom for å frembringe et slutt-grunnleggende mellomrom, og anvende det slutt-grunnleggende mellomrom mellom de utvalgte tegnpar.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at anvendelsen av åpenhetsfaktoren for justering av det grunnleggende mellomrom omfatter å multiplisere det grunnleggende mellomrom med åpenhetsf aktoren for å frembringe en midlertidig grunnleggende mellomromsverdi, og å multiplisere den midlertidige grunnleggende mellomromsverdi med en verdi som avhenger av de samlede mellomrom som den utvalgte tegnrekke skal cp pta for å oppnå det justerte grunnleggende mellomrom.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at datalageranordningen også lagrer data som angir en innkj ør ingsdimens jon og en utkj ør ingsdimensjon for hvert tegn, idet den grunnleggende mellomromsverdi for hvert tilstøt-ende tegnpar i den utvalgte tegnrekke opprettes ved addering av innk j ør ingsdimens jonen for det tilhørende høyre tegn til utkjør-ingsdimens jonen for det venstre tegn.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 5, karakterisert ved at hvert tegn av typesnittet har en utkjørings-dimensjon som svarer til dets innkjør ingsdimens jon.

7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at innkjøringsdimensjonene for samtlige tegn i typesnittet stort sett svarer til hverandre.