NO167664B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive castanosperminestere og glycosider. - Google Patents

Description

Castanospermin er et alkaloid som er blitt isolert

fra frøene av Castanospermum australe, og har følgende formel:

Systematisk kan denne forbindelse navngis på flere

måter som følger: [ IS- (loc,6p,7oc,8p,8a|3) ] -octahydro-1, 6,7,8-indolizin-tetrol eller (1S,6S,7R,8R,8aR)-1,6,7,8-tetrahydroxy-indolizidin eller l,2,4,8-tetradeoxy-l,4,8-nitrilo-L-glycero-D-galacto-octitol. Uttrykket "castanospermin" eller det før-

ste systematiske navn vil bli anvendt i den etterfølgende beskrivelse.

Isoleringen av denne forbindelse og bestemmelsen av

dens struktur er blitt beskrevet av L.D. Hohenshutz, et al., Phytochemistry, 20, 811 (1981). Som en del av hans studium av castanospermin, oppnådde Hohenshutz castanospermintetraacetat ved omsetning av castanospermin med et meget stort overskudd av eddiksyreanhydrid, men det finnes ingen angivelse av noen andre estere av castanospermin i denne artikkel.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot fremstilling

av visse estere og glycosidderivater av castanospermin.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en analogifremgangsmåte

for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formel

hvori R, R<1>og R" er uavhengig hydrogen, C, ,_-alkanoyl, cyklohexancarbonyl,

nafthalencarbonyl eventuelt substituert med methyl eller halogen; pyridincarbonyl; thiofencarbonyl; furancarbony1

eller glucopyranosyl; Y er hydrogen, C-^-alkyl, C1_4-alkoxy eller halogen; Y' er hydrogen, C^-alkyl, C1_4-alkoxy, halogen eller er kombinert med Y under dannelse av 3,4-methylendioxy; hvor R, R' og R" er valgt på, en slik måte at minst én av disse, men ikke mer enn to av dem, er hydrogen; eller farmasøytisk akseptable salter derav.

De ovenfor angitte C1_1Q<-a>lkanoylgrupper kan være rettkjedede eller forgrenede og kan eksemplifiseres ved formyl, acetyl, propionyl, butyryl, isobutyryl, hexanoyl, octanoyl og decanoyl. De ovenfor angitte halogener kan eksemplifiseres ved fluor, klor,, brom eller jod. De ovenfor angitte^-alkylgrupper, enten alene eller som en del av en alkoxygruppe, kan være rettkjedede eller forgrenede alkylgrupper inneholdende opp til 4 earbonatomer. Eksempler for forskjellige slike grupper er methyl, ethyl, propyl, butyl, methoxy, ethoxy og butoxy.

De ovenfor angitte syreaddisjonssalter med farmasøy-tisk akseptable, syrer er ekvivalente med aminene for oppfin-nelsens formål. Eksempler på slike salter er saltene med uorganiske syrer slik som for eksempel saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, fosfbrsyre og lignende syrer; med organiske carboxyl-syrer slik som for eksempel eddiksyre, propionsyre, glycolsyre, melkesyre, pyruvsyre, malonsyre, ravsyre, fumarsyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, ascorbinsyre, maleinsyre, hydroxymalein-syre og dihydroxymaleinsyre, benzoesyre, fenyleddiksyre, 4-aminobenzoesyre, 4-hydroxybenzoesyre, anthranilsyre, kanelsyre, salicylsyre, 4-aminosalicylsyre, 2-fenoxybenzoesyre, 2-acet-oxybenzoesyre, mandelsyre og lignende syrer; og med organiske sulfonsyrer slik som methansulfonsyre og p-toluensulfonsyre. Slike salter kan erholdes ved standardprosedyrer fra et amin ifølge oppfinnelsen og den egnede syre.

Foretrukne forbindelser er de hvori R"' er hydrogen. En ytterligere foretrukket gruppe av forbindelser er de hvori

R, R<1>og R" er én eller to alkanoyl- eller benzoylgrupper, med benzoylgruppen substituert med Y ogY<*>som.ovenfor beskrevet. ;Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at castanospermin omsettes med enten: (a) det egnede syrehalogenid eller anhydrid i et inert ;løsningsmiddel, eller ;(b) det egnede O-benzylerte glycosylhalogenid eller acetimidat, i et inert løsningsmiddel, etterfulgt av katalytisk hydrogenering for å fjerne benzylgruppene eller eventuelt ved behandling med base for å fjerne estergrupper. ;Esterne fremstilles ved omsetning ;av castanospermin med et egnet syreklorid eller anhydrid i et inert løsningsmiddel. Halogenidet kan være et klorid eller bromid og anhydridet innbefatter blandede anhydrider. Den relative mengde av det anvendte syrehalogenid eller anhydrid, den relative mengde av løsningsmiddel, temperatur og reaksjons-tid kontrolleres alle for å minimere antallet av hydroxygrupper som vil bli acylert. Bare et begrenset overskudd av syrederi-vatet anvendes således, hvilket vil si opp til et tredobbelt overskudd av acyleringsmidlet. Anvendelse av et løsningsmiddel i relativt store mengder tjener til å fortynne reaktantene og holde nede mengden av høyere acylerte produkter som dannes. ;Det anvendte løsningsmiddel er fortrinnsvis et som vil oppløse de anvendte reaktanter uten å reagere med disse. Det er enn-videre fordelaktig å utføre reaksjonen i nærvær av et tertiært amin som vil reagere med og fjerne enhver syre som dannes under reaksjonsforløpet. Det tertiære amin kan tilsettes til blandingen eller det kan i seg selv anvendes i overskudd og tjene som løsningsmiddel. Pyridin er et foretrukket løsningsmiddel i dette henseende. Som ovenfor angitt reguleres tid og temperatur likeledes for å begrense graden av den acylering som finner sted. Fortrinnsvis utføres reaksjonen under avkjøling i et isbad i et tidsrom på fra 16 timer for å danne monoestrene, ;og reaksjonstiden forlenges til en lengere periode slik som ;7 dager, hvis diestere ønskes. Reaksjonen kan faktisk også utføres ved høyere temperaturer, og oppvarming kan anvendes så lenge de forskjellige involverte faktorer reguleres riktig. Når reaksjonen utføres som beskrevet vil den sluttelige reak-sjonsblanding fremdeles inneholde en betydelig mengde av uom-satt castanospermin. Dette uomsatte materiale kan gjenvinnes fra reaksjonsblandingen og resirkuleres i etterfølgende reak-sjoner, og således øke den totale mengde av castanospermin som omdannes til ester. Denne resirkulering er særlig viktig når reaksjonen utføres under betingelser som vil begunstige isolering av monoesteren. ;De ovenfor angitte prosedyrer vil generelt gi 6-eller 7-monoestere, eller 6,7- eller 6,8-diestere. Andre isomerer kan erholdes ved egnet anvendelse av blokkerende grupper. Eksempelvis kan castanospermin omsettes med 2-(dibrom-methyl)benzoylklorid under dannelse av 6,7-diesteren. Denne diester omsettes deretter med et egnet syrehalogenid eller anhydrid under dannelse av den tilsvarende 8-ester. De to beskyttende grupper fjernes deretter lett ved omdannelse av de to dibrommethylgrupper til formyl (under anvendelse av per-klorat og 2,4,6-collidin i vandig aceton), etterfulgt av hydrolyse av den erholdte formylbenzoesyreester under anvendelse av morfolin og hydroxydion. Den angitte prosedyre kan anvendes på en. lignende måte under dannelse av diesterisomerer. ;For å oppnå glycosidderivatene ;omsettes castanospermin eller et forestret castanospermin med et egnet glycosylhalogenid eller et egnet glycosylacetimidat, hvori glycosylhydroxygruppene er beskyttet som Ac-esterne, eller med benzylgrupper, i et inert løsningsmiddel, etterfulgt om nødvendig av katalytisk hydrogenering for å fjerne enhver benzylgruppe. Det anvendte inerte løsningsmiddel kan være et halogenert hydrocarboh slik som methylenklorid. Glycosylhalo-genidet kan være et klorid eller et bromid, og et foretrukket acetimidat er trikloracetimidat. ;Når et forestret castanospermin anvendes i glycosid-prosessen tjener dette til å blokkere enhver forestret hydroxyd, gruppe slik at reaksjonen må finne sted ved en annen fri hydroxygruppe. Såsnart koblingen av castanosperminesteren med glycosylderivatet har funnet sted kan enhver estergruppe, enten på glycosidet eller på castanosperminkjernen fjernes ved hydrolyse med base, f.eks. en sterk base slik som natrium-methoxyd i methanol. En slik hydrolyse utføres vanligvis før den ovenfor angitte katalytiske debenzyleringsprosess. ;Foreliggende forbindelser er anvendbare ved behandling av" diabetes. Nærmere bestemt kan de anvendes for å forhindre utvikling av overdreven hyperglycemia som kan observeres i visse diabetiske tilstander når en glucoseforløper inntas. Når således carbohydrat inntas enten som glucose eller i en form slik som maltose, sucrose eller stivelse i mat eller drikke, stiger serumglucosenivået til forhøyede konsentrasjoner. I friske personer vender denne hyperglycemiske tilstand raskt tilbake til normal tilstand, idet glucosen i blodet hurtig metaboliseres og lagres og/eller utnyttes av organismen. I diabetes mellitus er imidlertid glucosetoleransen av pasienten nedsatt, og unormalt høye serumglucosenivåer som utvikles, for-blir forhøyede i lengre tidsrom. En lignende respons som den som sees i menneske, kan også observeres i andre dyr, innbefat-tende husdyr, fjærfe, kjæledyr og laboratoriedyr. En slik tilstand kan beskrives som "etter middel" hyperglycemia. En metode for behandling av en slik tilstand vil være administrering av enkelte midler som vil forhindre omdannelsen av komplekse sukkare til glucose og således forhindre utvikling av overdrevne glucosenivåer. Det er blitt funnet at hvor haye nivåer av glucose er et resultat av hydrolysen av komplekse sukkere, inhiberer administrering av foreliggende castano-sperminderivater den første dannelse av glucose i blodet, ;og gjør det således mulig å unngå problemene forbundet med forlengede høye nivåer av serumglucose. ;Mekanismen hvormed dette resultat oppnås, er den etterfølgende selv om den ovenfor beskrevne anvendelighet ikke skal begrenses av de eksakte detaljer for mekanismen. Enzymer som katalyserer hydrolysen av komplekse carbohydrater, omdanner ikke-absorberbart carbohydrat til absorberbare sukkere. Den hurtige virkning av disse enzymer fører til akutte og uønskede økninger i serumglucose i diabetes. Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, er kraftige inhibitorer av disse enzymer, og når de administreres sammen med et carbohydratmåltid, forhind-rer de skadelige hyperglycemiske utslag av denne type. Det er imidlertid ønskelig at inhiberingen av disse hydrolyttiske enzymer er begrenset til de som er tilstede i tarmene, og dette er tilfelle for foreliggende forbindelser. Inhibering av systemiske glucohydrolaser kan føre til vanskeligheter når det gjelder utnyttelsen av intracellulære carbohydrater som en energikilde og således forårsake metaboliske problemer. Det første, ovenfor beskrevne enzym er tarmsucrase, mens det andre enzym er intracellulært lysosomal a-glucosidase. Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, ble testet med hensyn til aktivitet mot disse enzymer ved følgende prosedyrer. ;Tarmsucrase ;Sucrase ble isolert fra rottetarm som et råhomogenat under anvendelse av saltekstraksjonsprosedyren ifølge Kolinska [Biochem.Biophys. Acta, 284, 235 (1984)]. Inkuberingsblan-dinger inneholdt 100 ul enzympreparat pluss testforbindelse og ble inkubert i 1 time før tilsetning av 6,6 umol sucrose i 100lii 0,1 M natriummaleat, pH 5,9. Blandingene ble inkubert i ytterligere 30! minutter og ble deretter varmeinaktivert ved 80 - 100° C i 3 minutter. Denaturert protein ble fjernet ved sentrifugering. Frigitt glucose ble bestemt ved glucose-dehydrogenasereagenser (Seragen Diagnostics). ;Lysosomalt a- glucosidase ;Lysomalt a-glucosidase ble isolert og delvis renset fra rottelever, ved metoden ifølge Dissous [Anal. Biochem., 116, 35 (1981)] via ammoniumsulfatfraksjoneringstrinn. Enzymet ble inkubert med testforbindelsen i 1 time ved 37° C før tilsetning av p-nitrofenyl-a-D-glucosid i et sluttvolum på 0,6 ml 0,1 M natriumacetat, 25 mM kaliumklorid, pH 4,2. Blandingene ble inkubert i ytterligere 30 minutter ved 37° C og ble deretter varmeinaktivert ved 90° C. Denaturert protein ble fjernet ved sentrifugering. 1 ml 0,1 M natriumcarbonat ble tilsatt til supernatantfraksjonen og den frigitte nitrofenol ble bestemt ved dens absorpsjon ved 410 nm. ;Resultatene observert når forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen ble testet som ovenfor beskrevet, kan oppsummeres som følger: ; Fra de ovenfor angitte resultater fremgår det at foreliggende forbindelser har en lavere IC^q overfor tarmsucrase enn overfor lysosomalt a-glucosidase. ;Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, ble ytterligere testet ved en sucrosebelastningstest for å bestemme deres evne til å inhibere serumglucose-forhøyelse. Prosedyren kan oppsummeres som følger. ;ICR Swiss mus, fastet i 18 - 20 timer, ble oralt dosert med testforbindelsen pluss sucrose til 2,0 g/kg. 30 minutter etter sucroseadministreringen ble dyrene avlivet og deres serumglucosekonsentrasjoner ble bestemt. Mengden av testforbindelsen som var nødvendig for signifikant å inhibere seruiaglucoseforhøyelsen, ble bestemt ved sammenligning med serumglucosekonsentrasjonen i dyr dosert bare med sucrose. ;For å teste virkningsvarigheten ble musene dosert oralt to ganger. Den første dose var testforbindelsen eller bæreren. Etter 1, 2 eller 3 timer ble musene dosert med sucrose til ;2,0 g/kg. 30 minutter etter sucroseadministreringen ble dyrene avlivet og deres serumglucosekonsentrasjoner ble bestemt. Testforbindelsens aktivitet ble indikert ved en signifikant forskjell i serumglucosekonsentrasjon fra den tilsvarende kon-troll. Den observerte aktivitet kan oppsummeres som følger: ; ; Ved utøvelse administreres en mengde av en av forbindelsene som er effektiv til å inhibere hyperglycemia etter inntak av mat til et pattedyr med behov for slik behandling, under anvendelse av en egnet administrasjonsmåte. For opp-finnelsens formål foretrekkes oral administrering. ;Den effektive mengde av forbindelsen, dvs. den mengde som er tilstrekkelig til å inhibere hyperglycemia etter inntak av mat, avhenger av forskjellige faktorer slik som størrelse, type og alder av det dyr som skal behandles, den bestemte forbindelse eller farmasøytisk akseptabelt salt som anvendes, administreringshyppighet, strengheten av tilstanden, og admi-nistreringstidspunktet. Generelt vil forbindelsene bli administrert oralt i en dose på 0,1 mg pr. kg kroppsvekt til 50 mg pr. kg kroppsvekt, hvor en dose på 0,5 mg pr. kg kroppsvekt til 5 mg pr. kg kroppsvekt er foretrukket. Nærmere bestemt vil foreliggende forbindelser bli administrert i mennesker i enkle enhetsdoser inneholdende 35 mg - 350 mg aktiv bestanddel hvor materialet administreres tre ganger daglig til måltidene. ;De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. ;Eksempel 1 ;En oppslemming av 4,0 g castanospermin i 140 ml pyridin ble omrørt. ved romtemperatur i 30 minutter inntil hovedsa-kelig alt av det faste materiale var blitt oppløst. Løsningen ble avkjølt til 0° C i et is/vannbad, og en løsning av 5,85 ml benzoylklorid i 15 ml pyridin ble dråpevis tilsatt i løpet av 15 minutter under nitrogen. Etter tilsetningen ble reaksjons- ;blandingen omrørt ved 8° C over natten. ;Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom 225 ml methylenklorid og 300 ml vann. Det organiske lag ble fraskilt og det vandige lag ekstrahert med to 225 ml porsjoner methylenklorid. De kombinerte organiske lag ble vasket suksessivt med 150 ml 0,5 N saltsyre, mettet natriumcarbonat, vann og mettet natriumkloridløsning, og ble deretter tørket over natriumsulfat. Fordampning av løsningsmidlene under redusert trykk ga 2,9 g ;av et brunt glassaktig residuum. ;Dette materiale ble oppslemmet i kloroform og et hvitt bunnfall ble dannet. Det faste materiale ble isolert under dannelse av 910 mg av et hvitt pulver. Tynnsjiktskroma-tograf i- ( 85 : 15 , ethylacetat:methanol) analyse viste atmateria-let var sammensatt av to komponenter (Rf 0,33 og Rf 0,26). ;Den faste blanding ble oppslemmet i 45 ml 4:1 ethylacetat: methanol og ble filtrert. Residuet ble tørket i vakuum under dannelse av 350 mg [ IS- (la,6p,7a,8p,8ap) ] -octahydro-1, 6,7,8-indolizin-tetrol-6-benzoat som et hvitt pulverformet fast materiale som smeltet ved 233 - 236° C under spaltning. Dette tilsvarte den mindre polare komponent av blandingen. ;NMR (DMSO-d6) 6 1,5 - 2,2 (m, 5H), 2,9 - 3,6 (m, 4H), 4,1 ;(m, 1H, C1-H), 4,3 (d, 1H, -OH) 4,7 (d, 1H, -OH), 4,8 ;(sextet, 1H, Cc-H), 5,1 (d, 1H, -OH) , 7,6 - 8,1 (m, 5H, aryl). MS (CI-CH4) 294 (MH ), 276 (MH -H20), 172 (MH -PhC02H). ;Filtratet fra den ovenfor angitte prosedyre ble kon-densert og fraksjonert ved preparativ tynnsjiktskromatografi (silicagel, 80:20, ethylacetat:methanol) under dannelse av ;120 mg av den mere polare komponent, [IS-(la,6p,7a,8p,8ap)]-octahydro-1,6,7,8-indolizin-tetrol-7-benzoat som et hvitt pulveraktig fast materiale som smeltet ved 200 - 202° C. ;NMR (DMSO-dg + D2<D) 1,5 - 2,2 (m, 5H) , 2,9 - 3,1 (m, 2H) , ;3,6 - 3,8 (m, 2H), 4,1 (m, 1H, C^-H), 4,8 (t, 1H, C?-H), ;7,4 - 8,1 (m, 5H, aryl). MS (CI-CH4) 294 (MH<+>), 276 (MH<+->H20), 172 (MH<+->PhC02H). Denne forbindelse har følgende strukturformel: ; ; Eksempel 2 ;1,89 g castanospermin ble tilsatt til en omrørt løs-ning av 10 ml pyridin, og ble avkjølt til 0° C på et isbad. 3,0 g benzoylklorid ble dråpevis tilsatt til blandingen, og den resulterende suspensjon ble holdt ved 0 - 4° C i 7 dager-f 10 ml vann ble tilsatt, og blandingen ble fordampet til tørr-het i vakuum. Det resulterende residuum ble oppløst på nytt i 100 ml 1:1 vann:ethylacetat og fasene ble separert. Det vandige lag ble ekstrahert igjen med 100 ml ethylacetat. De organiske ekstrakter ble kombinert og konsentrert til en sirup som viste seg å være en blanding av to hovedkomponenter ved tynnsjiktskromatografi (1:1 ethylacetat:hexan, silicagel, ;Rf = 0,42 og Rf = 0,11). Blandingen ble separert ved preparativ høytrykks-væskekromatografi (silicagel, 1:1 ethylacetat: hexan) under dannelse av 1,9 g (48 %) av den mer polare tlS-(la, 6(3 , 7a, 8[i , 8a(3) ] -octahydro-1, 6 , 7 , 8-indolizin-tetrol-6 , 7-dibenzoat som et tørt skum som smelter ved ca. 7 9 - 81° C. ;NMR (DMSO-d6/D20) 6 1,5 - 2,3 (m, 5H), 3,0 - 3,4 (m, 2H), 3,9 (t, 1H), 4,2 (m, 1H, C^-H), 5,15 (m, 1H, Cg-H), 5,3 (t, 1H, C?-H), 7,4 - 8,0 (m, 10H, aryl). MS (FAB-Xe) 398 (MH<+>), 380 (MH + -H20), 276 (MH +-PhCC^H). Den mindre polare komponent (Rf = 0,42) ble isolert som et tørt skum som smelter ved 75 - 78° C. som var [ IS-(la, 6(3, 7a, 8|3 , 8ap ) ] -octahydro-1, 6 , 7, 8-indolizin-tetrol-6,7,8-tribenzoat. ;Eksempel 3 ;Når prosedyren ifølge eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av castanospermin og det egnede syreklorid, ble føl- gende forbindelser erholdt: [ IS-(la,6p , 7a, 8|i, 8ap) ]-octahydro-1, 6 , 7 , 8-indolizin-tetrol-6-(4-fluorbenzoat) som smelter ved 216 - 218° C. ;[ IS- (la,6p,7a,8p, 8a|3) ] -octahydro-1, 6,7, 8-indolizin-tetrol-7-(4-fluorbenzoat) som smelter ved 190 - 193° C. ;[ IS- (la,6|3,7a,8[i, 8a|3) ]-octahydro-1, 6 , 7 , 8-indolizin-tetrol-7-(2,4-diklorbenzoat) som smelter ved 179 - 181° C. ;[ IS- (la, 6p , 7a, 8p , 8ap) ]-octahydro-1, 6,7, 8-indolizin-tetrol-6-(4-brombenzoatj som smelter ved 234 - 235° C. ;[ IS- (la,6p,7a,8p,8ap) ] -octahydro-1, 6, 7, 8-indolizin-tetrol-7-(4-brombenzoat) som smelter ved 199 - 202° C. ;[ IS- (la,6|3,7a,8|3, 8ap) ] -octahydro-1,6,7, 8-indolizin-tetrol-6-(4-methoxybenzoat) som smelter ved 221 - 224° C. ;Eksempel 4 ;Når prosedyren ifølge eksempel 2 ble gjentatt under anvendelse av castanospermin og 4-fluorbenzoylklorid var det erholdte produkt [IS-(la,6p,7a,8p,8ap)]-octahydro-1,6,7,8-indolizin-tetrol-6,7-bis(4-fluorbenzoat) som smelter ved 82 - 84° C. ;Eksempel 5 ;Til en suspensjon av 3 g castanospermin i 30 ml pyridin ved 30° C ble dråpevis tilsatt en løsning av 3 g 4-methyl-benzoylklorid. Etter tilsetningen fikk blandingen oppvarmes til romtemperatur og ble deretter oppvarmet ved 55° C i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 10 ml vann og ble fordampet til tørrhet i vakuum. Det resulterende residuum ble omrørt i 150 ml av en 1:2 blanding av vann:methylenklorid. ;Det uløselige materiale ble fraskilt ved filtrering under dannelse av et amorft off-hvitt materiale som ble oppløst i 60 ml varm methanol, ble behandlet med 0,5 g aktivert carbon og filtrert. Det farveløse filtrat ble avkjølt under dannelse av farveløse krystaller av [IS-(la,6p,7a,8p,8ap)]-octahydro-1,6,7,8-indolizin-tetrol-6-(4-methylbenzoat) som smelter ved 255 - 258° C under spaltning (580 mg, 12 % utbytte). ;Vann/methylenklorid-tofaseblandingen erholdt ovenfor, ble fordampet til tørrhet, og residuet ble oppløst i 50 ml av en 1:2 blanding av methanol:ethylacetat. Løsningen ble frak sjonert ved preparativ høytrykks-væskekromatografi (silicagel, 9:1 ethylacetat:methanol), og fraksjoner inneholdende den mer polare komponent (dvs. mer polar enn 6-esteren erholdt i det foregående avsnitt), ble oppsamlet og inndampet i vakuum under dannelse av et farveløst fast materiale som var (1S-(la,6|3,7a,8(3, 8a(3) ]-octahydro-1, 6 , 7 , 8-indolizin-tetrol-7-(4-methylbenzoat), som smelter ved 220 - 223° C under spaltning (210 mg, 4 % utbytte). ;Eksempel 6 ;Når prosedyren ifølge eksempel 5 ble gjentatt under anvendelse av castanospermin og det egnede syreklorid, ble følgende estere erholdt: 6-(2-methylbenzoat) som smelter ved 213 - 215° C. 6-(3-methylbenzoat) som smelter ved 212° C under spaltning. 6-(2-thiofen-carboxylat) som smelter ved 214 - 215° C. 6-(2-furancarboxylat) som smelter ved 209 - 212° C. ;Eksempel 7 ;350 mg castanospermin ble tilsatt til 5 ml pyridin og ble omrørt under nitrogen ved romtemperatur. 0,97 g smørsyre-anhydrid ble dråpevis tilsatt, og blandingen ble holdt ved romtemperatur i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble fordampet til tørrhet i vakuum under dannelse av et sirupaktig residuum. Residuet ble oppløst i ether og et farveløst fast materiale ble utfelt etter at pentan ble tilsatt. Omkrystallisering av det faste materiale fra en blanding av ether og petroleumether ga f arveløse nåler av [ IS- (la, 6(3 , 7a; 8(3, 8a|3) ] -octahydro-1, 6 , 7 , 8-indolizin-tetrol-6,8-dibutanoat som smelter ved 110 - 111° C (22 mg, 4 % utbytte), ;NMR (CDC13) 6 3,7 (t, 1H, C?-H), 4,1 (m, 1H, C^-H), 4,85 ;(t, 1H, Cg-H), 5,0 (m, 1H, Cg-H). MS (CI-CH4) 330 (MH<+>), 312 (MH<+->H20). ;Eksempel 8 ;Til en omrørt løsning av 1,7 g [ls-(la,6p,7a,8|3, 8a|3) ] -octahydro-1, 6 , 7 , 8-indolizin-tetrol-6, 7-dibenzoat i 60 ml methylenklorid under nitrogen, og avkjølt til -30° C, ble tilsatt 3,8 g 2,3,4,6-tetra-0-(fenylmethyl)-a-D-glucopyranosyl —trikloracetimidat [fremstilt i henhold til prosedyren beskrevet av R. R. Schmidt and J. Michel, Angew. Chem. Int. Ed. Engl., 19, 731 - 732 (1980)]. Dette ble etterfulgt av dråpevis tilsetning av 1,4 g bortrifluoridetherat. Blandingen ble holdt ved -10° C i 72 timer og ble deretter vasket suksessivt med 60 ml vandig natriumbicarbonatløsning og 60 ml saltvann. Det organiske ekstrakt ble konsentrert i vakuum under dannelse av en tykk sirup. Tynnsjiktskromatogra-fianalyse (silicagel, 4:6 ethylacetat:hexan) indirekte at et mindre polart materiale med Rf 0,31 var blitt dannet. Blandingen ble fraksjonert ved preparativ høytrykks-væskekromatografi (silicagel, 4:6 ethylacetat:hexan som elueringsmiddel) under dannelse av 810 mg (21 %) av det beskyttede glucosidprodukt og 67 0 mg (39 %) av gjenvunnet utgangs-diester. Omkrystallisering av produktet fra ether/methanol ga farveløse krystaller av 6,7-di-0-benzoyl-8-0-(2,3,4,6-tetra-O-(fenyl-methyl) -a-D-glucopyranosyl)-[ IS (la, 6|3 ,7a,8p, 8a|3) ]-octahydro-1,6,7,8-indolizin-tetrol som smelter ved 145 - 147° C.<13>C NMR (DMSO-d6) 6 165,4 og 165,0 (2 x PhC=0), 95,9 ( C±}). MS (CI-CH4) 920 (MH+) . ;Eksempel 9 ;460 mg av det beskyttede glucosidprodukt fra eksempel 9 ble tilsatt til en omrørt løsning av 20 ml methanol under nitrogen. Etter tilsetning av 5 dråper natriummethoxydløsning (4,4 M i methanol) ble blandingen omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Blandingen ble fordampet til tørrhet og residuet ble oppløst i 50 ml ethylacetat. Løsningen ble vasket to ganger med saltvann (20 ml) og ble fordampet i vakuum under dannelse av en sirup. Sirupresiduet ble tatt opp i 8 ml iseddik inneholdende 100 mg 10 % Pd/C og ble hydrogenert på en Parr-apparatur (3,5 atmosfærer hydrogen) i 72 timer. Katalysatoren ble filtrert fra og 100 mg friskt 10 % Pd/C ble til- ;satt. Blandingen ble ytterligere hydrogenert (1,0 atmosfære hydrogen) ved 70° C i 6 timer. Etter filtrering for å fjerne katalysatoren ble filtratet fordampet til tørrhet, og det tykke residuum ble oppløst på nytt i 15 ml vann. Den vandige løsning ble vasket to ganger med 50 ml ether, ble konsentrert i vakuum ved ca. 3 ml og anbragt på en anion-bytterkolonne (Bio-Rad AG-1-X8, 200-400 mesh, OH~ form, 11 cm x 2,5 cm-id). Kolonnen ble eluert med destillert vann og 8 ml<1>s fraksjoner ble oppsamlet. Fraksjoner inneholdende det avbeskyttede glucosid, ble oppsamlet og lyofilisert under dannelse av et hvitt pulveraktig fast materiale som ble oppløst i methanol og triturert med aceton under dannelse av farveløse krystaller av 8-0-(a-D-glucopyranosyl) - [ IS- (la", 6(3, 7a, 8(3, 8a(3) ] -octahydro-1,6,7, 8-indolizin-tetrol som smelter ved 208 - 210° C (147 mg, 83 % utbytte). NMR (D20) 6 1,7 (m, 1H), 2,0 - 2,4 (m, 4H), 3,0 - 3,2 (m, 2H), 3,4 (t, 1H), 3,5 - 3,9 (m, 8H), 4,4 (m, 1H, C^-H), 5,4 (d, 1H, Jx, 2,=3,9 Hz, C^-H, anomerisk proton). MS (CI-CH4) 352 (MH<+>), 334 (MH<+->H20). Denne forbindelse hadde følgende strukturformel: ; Eksempel 10 ;Til en omrørt suspensjon av 1,5 g castanospermin i 15 ml pyridin avkjølt til 0° C i et isbad ble dråpevis tilsatt 1,0 g butyrylklorid. Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 dager og ble tilsatt til 400 ml av en 1:1 blanding av vann:methylenklorid. Etter fordeling ble den vandige fase konsentrert i vakuum under dannelse av et oljeaktig residuum som ble fraksjonert ved radial tynnsjiktskromatografi. ;(silicagel, 2 mm tykkelse plate, 2:8 methanol:kloroform) under dannelse av 68 mg [lS-(la,6|3,7a,8|3,8a|3) ]-octahydro-1,6,7,8- ;indolizin-tetrol-6-butanoat, som var homogen ved tynnsjiktskromatografi (silicagel, 2:8 methanol: klorofrom, Rf = 0,5). Omkrystallisering av produktet fra 5:95 isopropanol:hexan ga et farveløst fast materiale som smelter ved 113 - 114° C. ;NMR (CDC1,,) 6 3,5 - 3,8 (2t, 2H, C,-H og CQ-H), 4,4 (m, 1H, ;3 / 8 ;C^-H), 4,95 (m, 1H, Cg-H). MS (CI-CH4) 260 (MH ), 242 (MH - H20), 172 (MH<+->C3H7C02H). ;Når den ovenfor angitte prosedyre ble gjentatt under anvendelse av acetylklorid eller propionylklorid, ble følgende monoestere erholdt: [ IS- (la, 6|3 , 7a, 8(3 , 8a(3) ] -octahydro-1, 6 , 7 , 8rindolizin-tetrol-6-acetat som smelter ved 188 - 189° C. ;[ IS- (la, 6(3, 7a, 8(3, 8a|3) ] -octahydro-1,6,7, 8-indolizin-tetrol-7-propionat som smelter ved 153 - 155 oC. ;Eksempel 11 ;Til en blanding av 1,0 g castanospermin og 30 ml pyridin ved 0° C under et teppe av nitrogen ble tilsatt 12,2 g isonicotinoylklorid-hydroklorid. Den resulterende gule løsning ble oppvarmet til 55° C i 41 timer. 6 mg 4-dimethylaminopyri-din ble tilsatt, og kokningen under tilbakeløpskjøling ble fortsatt i ytterligere 24 timer. Reaksjonsløsningen ble konsentrert og anbragt på en 700 ml kolonne av kiselgel 60 og ble eluert med 80:20:1 kloroform:methanol:ammoniumhydroxyd. Etter oppsamling av et 300 ml<1>s forløp ble 100 ml's fraksjoner oppsamlet. Fraksjon 11 - 21 ble konsentrert under dannelse av 180 mg av materialet som ble anbragt på en radial kromatografi-plate (2 mm; kiselgel 60 PF-254) og ble eluert med 9:1 kloroform:methanol. Etter eluering av tre bånd ble fraksjoner inneholdende et fjerde bånd kombinert og konsentrert under dannelse av [ IS- (la, 6|3 , 7a, 8(3, 8a(3)] -octahydro-1, 6 , 7 , 8-indolizi.n-^ tetrol-7-isonicotinoat som et hvitt fast materiale. ;NMR (DMSO-db,) 6 8,81 (d, J=5,9 Hz, 2H, pyridylprotoner ortho til N), 7,87 (d, J=5,9 Hz, 2H, pyridylprotoner meta til N), 4,85 (dd, J=9,2 Hz, J=9,2 Hz, 1H, C7-H). ;Eksempel 12 ;0,38 g castanospermin ble tilsatt til en omrørt løs-ning av 5 ml pyridin og ble avkjølt på et isbad. 0,96 g benzoylklorid ble dråpevis tilsatt til blandingen, og den resulterende suspensjon ble holdt ved 0 - 4° C i 18 timer. 5 ml isvann ble tilsatt og blandingen ble fortynnet med 50 ml ether. Etherløsningen ble fraskilt og vasket med 2 x 50 ml IN saltsyre, 50 ml mettet vandig natriumcarbonatløsning og 50 ml saltvann. Den organiske fase ble tørket med vannfritt magnesiumsulfat og fordampet til tørrhet i vakuum. Det resulterende residuum ble oppløst i 3 ml ether og ble vist å være en blanding av to hovedkomponenter ved tynnsjiktskromatografi (6:4 ether:hexan, silicagel, R f = 0,35; 0,20). Blandingen ble separert ved preparativ tynnsjiktskromatografi (silicagel, ;6:4 ether:hexan) under dannelse av 0,30 g (30 %) av den mindre polare (Rf = 0,35) [ IS- (la, 6|3 , 7a, 8(3 , 8a|3) ]-octahydro-1, 6 , 7 , 8-indolizin-tetrol-l,6,8-tribenzoat som et tørt, skumaktig fast materiale som smelter ved 85 - 87° C. ;NMR (CDC13/D20) 6 1,7 - 2,6 (m, 5H), 3,0 - 4,1 (m, 3H), ;5,1 - 5,7 (m, 3H), 7,1 - 8,2 (m, 15H, aryl). MS (CI-NH3) ;502 (MH<+>), 380 (MH+ - PhCC^H). Den mer polare komponent (Rf = 0,20) ble isolert som et tørt skum som smelter ved 75-78 C ;og var [ IS- (la, 6(3, 7a, 8|3, 8a|3) ] -octahydro-1, 6,7, 8-indolizen-tetrol-6,7,8-tribenzoat. ;Eksempel 13 ;Til en omrørt løsning av 5,2 g [1S-(la, 6(3 , 7a, 8(3 , 8a(3) ] -octahydro-1, 6 , 7 , 8-indolizin-tetrol-l, 6 , 8-tribenzoat i 150 ml methylenklorid under nitrogen og avkjølt til -20° C ble tilsatt 8,5 g 2,3,4,6-tetra-0-(fenylmethyl)-a-D-glucopyranosyl-trikloracetimidat. Dette ble etterfulgt av dråpevis tilsetning av 3,0 ml bortrifluorid-etherat. Blandingen ble holdt ved -10° C i 96 timer. Etter oppvarming til romtemperatur ble blandingen vasket suksessivt med 200 ml vandig natriumbicarbonatløsning og 200 ml saltvann. Den organiske fase ble tørket med magnesiumsulfat og fordampet i vakuum under dannelse av en tykk sirup. Tynnsjiktskromatogra-fianalyse (silicagel, 1:3 ethylacetat:hexan) viste at et mindre polart materiale Rf = 0,44 var blitt dannet. Blandingen ble fraksjonert ved preparativ væskekromatografi ved middels trykk (silicagel, 1:3 ethylacetat:hexan som elueringsmiddel) under dannelse av 5,7 g (54 %) av 1,6,8-tri-0-benzoyl-7-0-(2,3,4, 6-tetra-O-(fenylmethyl)-a-D-glucopyranosyl)-[1S-(la,6ø,7a,80,8aØ)J-octahydro-1,6,7,8-indolizin-tetrol som en tykk farveløs sirup. ;13NMR (CDC13) 6 166,0, 165,9, 165,5 (3 x PhC=0), 99,4 (C^, ;J 13C-1H = 168 Hz)* MS (CI-CH4) 1024 (MH<+>), 902 (MH<+>- PhCC^H) .

Eksempel 14

Til en suspensjon av 5,6 g 1,6,8-tri-0-benzoyl-7-0-(2,3,4,6-tetra-O-(fenylmethyl)-a-D-glucopyranosyl)-[1S-(la, 6(3, 7a, 80, 8aØ) ]-octahydro-1, 6, 7, 8-indolizin-tetrol i 100 ml methanol ble tilsatt 30 dråper natriummethoxydløsning (4,4 M

i methanol) og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Til blandingen ble tilsatt 3 g kaliumhydroxyd og 5 ml vann, og den resulterende løsning ble oppvarmet under tilbake-løpskjøling i 3 dager. Blandingen ble avkjølt og fordampet til tørrhet i vakuum. Residuet ble oppløst i en blanding av 50 ml ethylacetat og 10 ml vann. Etter separering av fasene ble det vandige lag ekstrahert to ganger med 30 ml<1>s porsjoner ethylacetat. De organiske ekstrakter ble kombinert og fordampet under dannelse av et gulaktig, gummiaktig residumm. Omkrystallisering av produktet fra ether ga 3,42 g (88 %) av farveløse, dunaktige krystaller av 7-0-(2,3,4,6-tetra-O-(fenylmethyl) -a-O-glucopyranosyl) -[ IS- (la,60,7a,80,8aø) ] -octahydro-1 ,6,7,8-indolizin-tetrol som smelter ved 119 - 120° C.<1>H NMR (CDC13) 6 1,5 - 2,5 (m, 5H), 2,8 - 4,0 (m, 12H), 4,1 - 5,0 (m, 12H), 7,0 - 7,4 (m, 20H, aryl).

Eksempel 15

250 ml av produktet fra eksempel 14 ble oppløst i

4 ml iseddik og 50 mg 10 % Pd/C ble tilsatt. Blandingen ble hydrogenert (ved 1,0 atmosfærer hydrogen) ved 55° C i 4 timer. Etter fjerning av carbonkatalysatoren ble eddiksyreløsningen fordampet til tørrhet i vakuum. Det resulterende residuum ble oppløst på nytt i 10 ml av 1:1 methanol-vann og ble omrørt i 1 time med 2,0 g anionbytterharpiks [Bio-Rad AG1-X8 (200-400 mesh, OH form)]. Den vandige løsning ble fordampet til tørr-het under dannelse av et hvitt pulveraktig fast materiale som ble oppløst i methanol og triturert med aceton under dannelse av 92 mg av farveløse krystaller av 7-0-(a-D-glucopyranosyl)-[ IS- (la, 6(3 , 7a, 8(3, 8a|3) ]-octahydro-1, 6 , 7 , 8-indolizen-tetrol,

som smelter ved 184 - 187° C (under spaltning). MS (CI-CH4)

352 (MH<+>), 334 (MH+ - H20).

Claims (2)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formel

hvori R, R' og R" er uavhengig hydrogen, C1_1()-alkanoyl, cyklohexancarbony1, nafthalencarbonyl eventuelt substituert med methyl eller halogen; pyridincarbonyl; thiofencarbonyl; furancarbonyl eller glucopyranosyl; Y er hydrogen, C1_4~alkyl, C1_4~alkoxy eller halogen; Y' er hydrogen, C^-alkyl, C1_4~alkoxy, halogen eller er kombinert med Y under dannelse av 3,4-methylendioxy; hvor R, R' og R" er valgt på en slik måte at minst én av disse, men ikke mer enn to av dem, er hydrogen; eller farmasøytisk akseptable salter derav,karakterisert vedat castanospermin omsettes med enten: (a) det egnede syrehalogenid eller anhydrid i et inert løsningsmiddel, eller (b) det egnede O-benzylerte glycosylhalogenid eller acetimidat, i et inert løsningsmiddel, etterfulgt av katalytisk hydrogenering for å fjerne benzylgruppene eller eventuelt ved behandling med base for å fjerne estergrupper.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av [ IS- (la, 6(3 , 7a, 8(3, 8af3) ] -octahydro-1, 6 , 7 , 8-indolizintetrol-6-butanoat, karakterisert vedat tilsvarende utgangs-materialer anvendes.