NO166087B - Fremgangsmaate til koagulering av polymerlatexer. - Google Patents

Description

Koplingsanordning for synkronisering av en oscillator.

Foreliggende oppfinnelse angår en koplingsanordning for synkronisering av en oscillator, omfattende en matespenningskilde og en seriekopling av et utjevningsnettverk, en belastningsmotstand og en fasediskriminator som er forsynt med minst ett forsterkerelement, hvilken seriekopling er forbundet mellom matespenningskildens klemmer, og fasediskriminatoren tilfores synkroniseringspulser og et sammenligningssignal fra oscillatoren, og de over belastningsmotstanden opptredende pulser tilfores oscillatoren for direkte synkronisering og den i synkron tilstand på utjevningsnettverket opptredende likespenning tilfores som reguleringsspenning til oscillatoren for indirekte synkronisering, idet utjevningsnettverkets tidskonstant som er stor i forhold til synkroniseringspulsens periodetid, er av samme størrelsesorden eller mindre enn varigheten av det over belastningsmotstanden ved usynkron tilstand opptredende svevningssignal.

En slik koplingsanordning er kjent fra britisk patentskrift 927*602, særlig fig 10. Synkroniseringspulsene for direkte synkronisering av oscillatoren blir også i den kjente an-ordning tatt fra fasediskriminatoren, som også leverer regulerings-spenningen for indirekte synkronisering av oscillatoren. Ved denne kjente koplingsanordning benyttes for dempning av de for indirekte synkronisering benyttede synkroniseringspulser ved synkronisert tilstand, en særskilt dempningsinnretning og en andre fasediskriminator for styring av denne dempningsinnretning. Hensikten med foreliggende oppfinnelse er tilveiebringe dempning av synkroniseringspulsene i synkronisert tilstand uten alle disse ekstra komponenter.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at

verdiene av belastningsmotstanden, matespenningskilden og utstyringen av forsterkerelementet som følge av de signaler som tilføres fasediskriminatoren velges slik at forsterkerelementet som i det minste består av én transistor, praktisk talt i alle tilfeller utstyres til sin grensekar-MkterLstikk.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et prinsipps kjerna for en utførelses-form av en fasediskriminator ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et diagram for virkemåten av anord-ningen på fig. 1.

Fig. 3 viser et detaljert koplingsskjerna for

en detaljert utførelse av koplingsanordningen på fig. 1.

På fig. 1 danner to i serie koplede transistorer 1 og 2 en del av fasediskriminatoren. Sammenligningssignalet 3 som tas fra oscillatorsignalet, blir over en kondensator 4 °g en motstand 5 tilfort transistoren 1. Som folge av den i transistoren 1 flytende basisstrom, avflates toppene av sammenligningssignalet 3> slik at på basiselektroden i transistoren 1 opptrer sluttelig et signal som antydet med 6.

Det egentlige fjernsynssynkroniseringssignal blir tilfort klemmene f og 8. Ved utforelseseksemplet på fig. 1 er fasediskriminatoren beregnet på synkronisering av delbildeoscillatoren 9 i en fjernsynsmottaker. For å skille de for synkroniseringen av oscillatoren 9 nodvendige delbildesynkroniseringspulser fra det totale fjernsynssynkroniseringssignal, blir dette fra klemmene 7 °g 8 tilfort en integreringskrets som består av motstanden 10 og kondensatoren 11. De integrerte delbildesynkroniseringspulser blir over en koplingskondensator 12 og en seriemotstand 13 tilfort basisen i transistoren 2. Den av motstandene 14 °g 15 dannede spenningsdeler tjener utelukkende til innstilling av riktig forspenning for transistoren 2.

Pulsene 16 i det på basiselektroden i transistoren 3 virksomme delbildesynkroniseringssignal, faller delvis sammen med den avflatede del 17 av sammenligningssignalet 6. Da transistoren 2 dessuten skiller ut deler av signalet 16, opptrer det over belastningsmotstanden 18 i transistorens 2 kollektorkrets pulser 19 hvis varighet er avhengig av den grad i hvilken delbildepulsene l6 faller sammen med de avflatede deler 17, dvs. at pulsene 19 har en foranderlig varighet som er avhengig av faseforskjellen mellom delbildesynkroniseringssignalet og oscillatorsignalet.

I transistoren 2 kollektorkrets er det like-ledes anordnet et utjevningsnettverk 20 som består av en kondensator 21 og en motstand 22. Tidskonstanten for nettverket 20 velges stor i forhold til periodetiden for delbildesynkroniseringspulsene. Denne tidskonstant er imidlertid av samme stbrrelsesorden som svevningssignalet som oppstår ved usynkron tilstand. Som kjent tilsvarer frekvensen av delbildesynkroniseringspulsene i synkron tilstand frekvensen av oscillatorsignalet. Pulsene 19 vil folgelig i synkron tilstand ha en periodetid som tilsvarer delbildesynkroniseringssig-nalets periodetid. Da tidskonstanten for nettverket 20 er stor i forhold til synkroniseringssignalets periodetid, medforer dette at kondensatoren 21 som på grunn av den store tidskonstant neppe ut-lades i tidsrommet mellom to pulser, blir oppladet av pulsene 19.

Dette betyr at kondensatoren 21 tilveiebringer en likespenning som tilsvarer middelverdien av signalet 19» Da som allerede forklart ovenfor varigheten av pulsene 19 er avhengig av faseforskjellen mellom signalene 6 og 16, er det klart at i synkron tilstand tilveiebringes det i nettverket 20 en likespenning som er avhengig av faseforskjellen mellom signalene 6 og l6. Denne faseforskjell er igjen avhengig av den opprinnelige frekvensforskjell mellom delbildesynkroniseringssignalet 16 og oscillatorens 9 egenfrekvens, hvilken frekvens er oscillatorsignalets frekvens ved usynkron tilstand. Den i nettverket 20 tilveiebrakte likespenning blir over motstanden 23 tilfort oscillatoren 9 for indirekte synkronisering, og fra oscillatorens utgangsklemme 24 tas styresignalet for delbilde slutt-trinnet.

De over motstanden 18 frembrakte pulser 19 blir imidlertid også tilfort oscillatoren 9 for direkte synkronisering. Da imidlertid en faseforskjell mellom synkroniseringssignalet og oscillatorsignalet må være tilstede, er det nodvendig at de tilnærmet rektangulære pulser 19 forst integreres ved hjelp av en motstand 25 og en kondensator 26, hvoretter de integrerte pulser over en koplingskondensator 27 tilfores oscillatoren 9«

Som imidlertid nevnt i britisk patentskrift 927.602, er det onskelig å dempe pulsene 19 sterkt i synkron tilstand. Dette tjener til at ikke bare de pulser 19 som er nodvendig for synkroniseringen svekkes, men at også eventuelle gjennomslupne stoypulser kan ha ugunstig virkning på den direkte synkronisering. Da dessuten frekvensen av oscillatorsignalet i synkron tilstand på grunn av indirekte synkronisering er tilnærmet lik delbildesynkroni-seringssignalets frekvens, er det tilstrekkelig med en relativ liten

amplitude av pulsene 19- Samarbeidet mellom fasediskriminatoren og den direkte synkronisering er videre avhengig av amplituden av de integrerte delbildesynkroniseringspulser, fordi jo storre amplituden av de integrerte delbildesynkroniseringspulser er, desto mindre er faseforskjellen mellom oscillatorsignalet og delbildesynkroniseringspulsene (dette er utforlig beskrevet i det nevnte britiske patentskrift 927»602). Dette medforer den vanskelighet at fasediskrimina-, toren ved ellers opprettholdte forhold, vil avgi en mindre regu-, leringsspenning enn ved en stor verdi av den nevnte faseforskjell. Dessuten vil innstillingen av fasediskriminatoren være kritisk og lar seg lett påvirke av forstyrrelser. Den nevnte faseforskjell blir ved små amplituder av pulsene 19 storre, slik at ikke bare en mindre

amplitude er tilstrekkelig, men også onskelig.

I usynkron tilstand derimot kan en storre frekvensforskjell foreligge mellom bildesynkroniseringssignalet l6 og oscillatorsignalet. Det er da nodvendig å arbeide med en storre amplitude av pulsene 19, fordi med disse store pulser er det mulig å fange inn oscillatoren. Med denne innfangning skal forstås at den direkte synkronisering bringer oscillatoren i synkronisme med delbildesynkroniseringssignalet. Jo storre amplitude av pulsene 19 er, desto storre kan frekvensforskjellen være mellom oscillatorsignalet og det synkroniseringssignal som tillates for innfangning. Med koplingsanordningen på fig. 1 er dette bare mulig ved en spesiell dimen-sjonering, nemlig ved at pulsene 19 i synkron tilstand har mindre amplitude og i usynkron tilstand har storre amplitude. Dette kan forklares på fblgende måte.

Som ovenfor nevnt har nettverket 20 en tidskonstant som enten er av samme størrelsesorden eller mindre enn periodetiden for det svevningssignal som dannes over motstanden 18 ved usynkron tilstand. Ikke hver puls 16 av delbildesynkroniseringssignalet vil i en slik usynkron tilstand falle sammen med den avflatede del 17 av sammenligningssignalet 6. Tvert om i usynkron tilstand vil bare på bestemte tidspunkter en delbildepuls 16 falle sammen med en avflatet del 17. Bare når dette skjer kan det flyte en strom gjennom motstanden 18. Med andre ord har den strbm som flyter gjennom motstanden 18 en frekvens som tilsvarer faseforskjellen mellom signalene 6 og 16, dvs. at dette signal er et svevningssignal og har folgelig en svevningsfrekvens. Svevningsfrekvensen er meget lav. Da varigheten av pulsene i signalet 19 praktisk talt heller ikke har endret seg i svevningssignalet, betyr dette at middelverdien av svevningssignalet er meget mindre enn for signalet 19 i synkron tilstand. Således vil spenningen i nettverket 20 i synkron tilstand være mange ganger storre enn i usynkron tilstand. Således vil f.eks. i et bestemt utforelseseksempel spenningen i nettverket 20 i usynkron tilstand være 5 V ved en matespenning Vc på 10 V. Spenningen på 5 V i nettverket 20 varierer avhengig av frekvensforskjellen mellom signalene 6 og 16 fra ca. 4.1/2 til 5.1/2 V. I usynkron tilstand derimot er spenningen i nettverket 20 bare 1/5 V, hvilket betyr at denne spenning kan praktisk talt settes ut av betraktning sam-menlignet med spenningen på 5 V.

Dette betyr at den spenning som opptrer på den med nettverket 20 forbundne ende av kollektormotstanden 18,

varierer fra ca. 10 V til ca. 5 V i forhold til jord.

Betydningen av dette skal forklares nærmere under henvisning til fig. 2. På fig. 2 er vist Ic - Vc - karakteristikken for transistoren 2. Det er her forutsatt at transistoren 1 i det oyeblikk den avflatede del 17 opptrer, styres praktisk talt til metningstilstand, slik at spenningsfallet over transistoren 1 kan settes ut av betraktning i dette tidsrom. Det er derfor tilstrekkelig med bare en betraktning av transistoren 2. Hvis dette ikke skulle være tilfelle, måtte man trekke den spenning som er virksom mellom jord og forbindelsespuhktet mellom motstanden 18 og kondensatoren 21, fra spenningsfallet over transistoren 1 ved opptreden av en avflatet del 17, og deretter ville hele betraktningen igjen kunne gjelde transsistoren 2 alene. På fig. 2 angir spenningen V- , spenningen i den nevnte ende av motstanden l8 ved usynkron tilstand. For det nevnte utforelseseksempel er folgelig Vco = 10 V. Derimot angir spenningen V^ spenningen på den nevnte ende av motstanden 18 ved synkron tilstand. For det nevnte utf orelseseksempel er Vc-^ = 5 V. Den av motstanden 18 dannede belastning er i usynkron tilstand vist på fig. 2 ved hjelp av kurven 28 og i synkron tilstand ved kurven 29• Videre er utstyringen av transistoren 2 som folge av de tilforte del-bildepulser 16 og det i transistoren 1 forsterkede sammeniignings-signal 6 slik, at transistoren 2 utstyres, mellom kurvene Ibl og .

Av fig. 2 fremgår at ved den nevnte form for utstyring og ved valg av motstanden 18 sikres det alltid at transistoren 2 utstyres til sin grensekarakteristikk 30 (grensekurven som dannes av de sammenfallende stigende deler av I c - V - kurvene) uavhengig av den virksomme matespenning. Dette vil si at transistoren 2 såvel i usynkron tilstand som i synkron tilstand alltid styres til metning. Da imidlertid belastningskurven 28 er virksom i usynkron tilstand, frembringes en puls 19<*> som har en meget storre amplitude enn pulsen 19n som frembringes over motstanden 18 i synkron tilstand, fordi i det tilfelle gjelder belastningskurven 29. Dette har til folge den kjennsgjerning at ved den varierende spenning på den nevnte ende av motstanden 18 forskyves den oyensynlige matespenning for transistoren 2 fra verdien VcQ til verdien V ^. Av fig. 2 fremgår at amplitudeforskjellen mellom pulsene 19' og 19" er betrakte-lig. Denne' forskjell kan okes ytterligere ved at det ikke utstyres mellom verdiene Ibl og , men f.eks. mellom verdiene I^g og . Dermed vil riktignok amplituden av de opptredende pulser minskes i usynkron tilstand, men pulsene som opptrer i synkron tilstand vil avta relativt mere. På den måte oppnås at forskjellen mellom pulsene 19' og 19" er storre enn ved en full utstyring som vist på fig. 2 mellom verdiene 1^ °g ■'■bo* Dette kan også oppnås ved at forholdet mellom motstandene 18 og 22 gjores mindre som antatt på fig. 2.

Man kan da med en bibeholdt matespenning Vc = 10 V for synkron tilstand i nettverket 20 oppnå en reguleringsspenning med en middel-verdi på 8 - 9 V. Derved vil belastningskurven 29 på fig. 2 forskyves videre mot venstre og dermed kan man få enda mindre amplitude av pulsene 19".

Selvom utforelseseksemplet på fig. 1 er basert på den kjennsgjerning at oscillatoren 9 er delbildeoscillatoren, er det klart at det på fig. 1 viste system også kan anvendes i det tilfelle hvor oscillatoren 9 er linjeoscillator. Oscillatoren 9 kan i det tilfelle også være en sinusoscillator fordi en sinusoscillator også er egnet.for bruk til direkte og indirekte synkronisering. I det tilfelle vil imidlertid den indirekte synkronisering over motstanden 23 spille en storre rolle og den direkte synkronisering ved hjelp av pulsene 19 en mindre rolle. Man kan i dette tilfelle derfor sorge for at dempningen av pulsene 19 er meget sterk. Det er da ikke nodvendig at det oven kodensatoren 4 tilforte sammenligningssignal har den form som er vist for sammenligningssignalet 3 på fig. 1. Det over kondensatoren 4 tilforte signal kan da være et rent pulsformet signal hvis pulser i tid faller sammen med eller ikke faller sammen med de pulser som tilfores basisen i transistoren 2. Det er heller ikke ubetinget nodvendig at det anvendes to seriekop-lede transistorer 1 og 2. Det er også mulig ved addisjon av sammenligningssignalet og synkroniseringssignalet over to motstander å tilfore signalsummen direkte til basisen i transistoren 2, og i det tilfelle kan transistoren 1 sloyfes idet emitteren i transistoren 2 forbindes direkte med jord.

Prinsippet ifolge oppfinnelsen kan også ut-fores ved hjelp av ror i stedet for transistorer. Hvis for eksempel transistorene 1 og 2 erstattes med en pentode, hvor pulsene 16 tilfores fanggittere og signalet 6 tilfores det forste styregitter, kan prinsippet ifolge oppfinnelsen anvendes fullt ut hvis det bare sorges for at pentoden også kan styres ut til sin grensekarakteristikk. Også for en pentode kan det oppnås en Icl -V 3- karakteristikk som tilnærmet tilsvarer I - Vc - karakteristikken på fig. 2. Det er imidlertid en forskjell og den består i at verdien av spenningen V£ ved hvilken grensekarakteristikken nås, for en transistor kan ligge ved ca. l/2 V, mens verdien ved en pentode vil ligge mellom 30 °g 50 V avhengig av typen.

På fig. 3 er vist en detaljert utforelsesform av en koplingsanordning ifolge oppfinnelsen. Her har tilsvarende deler i storst mulig grad samme henvisningstall som på fig. 1. Ved koplingsanordningen på fig. 3 er oscillatoren 9 utformet som en selv-svingende kipposcillator. Et signal fra klemmen 24<*> er over en kondensator 31 tilfort slutt-trinnet 32 hvis utgangsklemme 33 leverer sammenligningssignalet 3- Dette sammenligningssignal 3 blir på den ene side gjennom ledningen 34 °g seriemotstanden 35 tilfort kondensatoren 4 °g på den annen side gjennom ledningen 36 tilfort inngangen i et boostertrinn 36'• Av sammenligningssignalet 3 frembringes ved hjelp av RC-nettverket 37 pulser 38 som sorger for at transistoren 39 i boostertrinnet 36' gjores periodisk ledende. Basiselektroden i transistoren 39 tilfores på den ene side over motstanden 23 den for indirekte synkronisering nodvendige reguleringsspenning fra utjevningsnettverket 20 og på den annen side over kondensatoren 27 de for direkte synkronisering nodvendige integrerte pulser 19- For bvrig arbeider koplingen på fig. 3 Pa samme måte som koplingen på fig. 1. Det er i prinsippet likegyldig at i motsetning til koplingsanordningen på fig. 1, er minusklemmen for matespenningskilden for fasediskriminatoren i dette tilfelle forbundet med jord.

Ved en spesiell utforelsesform hvor oscillatoren 9 virker som delbildeoscillator i en fjernsynsmottaker som er forsynt med et bilderor hvis skjerm har en diameter på 28 cm og en av-boyningsvinkel på 90<0>, er storrelsen av motstanden 18 ca. 330JT, og tidskonstanten for nettverket 20 er ca. 1,5 sekunder. Matespenningskilden Vc = 10 V og motstanden 22 er 56 kg fl .

Claims (2)

1. Koplingsanordning for synkronisering av en

oscillator, omfattende en matespenningskilde og en seriekopling av et utjevningsnettverk, en belastningsmotstand og en fasediskriminator som er forsynt med minst ett forsterkerelement, hvilken seriekopling er forbundet mellom matespenningskildens klemmer, og fasediskriminatoren tilfores synkroniseringspulser og et sammenligningssignal fra oscillatoren, og de over belastningsmotstanden opptredende pulser tilfores oscillatoren for direkte synkronisering og den i synkron tilstand på utjevningsnettverket opptredende likespenning tilfores som reguleringsspenning til oscillatoren for indirekte synkronisering, idet utjevningsnettverkets tidskonstant som er stor i forhold til synkroniseringspulsens periodetid, er av samme størrelsesorden eller mindre enn varigheten av det over belastningsmotstanden ved usynkron tilstand opptredende svevningssignal, karakterisert ved at verdiene av belastningsmotstanden (18), matespenningskilden (Vc) og utstyringen av forsterkerelementet som folge av de signaler som tilfores fasedi&kriminatoren, velges slik at forsterkerelementet som i det minste består av én transistor (2), utstyres til sin grensekarakteristikk (30).

2. Koplingsanordning ifolge krav 1, hvor oscillatoren er en kipposcillator som leverer et styresignal for delbilde-trinnet i en fjernsynsmottaker, hvor fasediskriminatoren er forsynt med to i serie koplede transistorer, og hvor den forste transistors basis tilfores sammenligningssignalet og den andre transistors basis tilfores delbnldesynkroniseringssignalet fra et mottatt fjernsynssignal, karakterisert ved at sammenligningssignalet (3) tilfores med en sådan polaritet at som folge av basisstrommen i ved-kommende transistor avflates toppene av sammenligningssignalet rett for opptreden av delbildetilbakelopet, og at den av sammenligningssignalet styrte transistor (1) ligger i emitterledningen av den transistor (2) som styres av delbildesynkroniseringssignalet (16) i det mottatte fjernsynssignal, idet det i den andre transistors (2) kollektorkrets ligger en belastningsmotstand (18) og et utjevningsnettverk (20).