NO131372B - - Google Patents

Description

Anordning til frembringesle av halvlinjefrekvente

styrebølger for styring av den linjefrekvente veks-

ling av en vender i en fargefjernsynsmottaker.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning til frembringelse av halvlinjefrekvente styrebølger for styring av den linjefrekvente veksling av en vender i en fargefjernsynsmottaker. Oppfinnelsen kan anvendes i fjernsynsutstyr av PAL eller SECAM-typen og vil gi nøyaktige, lite støyfølsomme vekslingsinformasjoner, slik at man utelukker forstyrrelse av vendeoperasjonene når den riktige arbeidsmåte er etablert.

I PAL-fargefjernsynssystemet blir R-Y underbærerkompo-nenten vendt om 180° fra linje til linje i koderen. Det følger da at en tilsvarende vending må finne sted i dekoderen for at man på

en riktig måte skal få tilbake R-Y komponenten.

Det er vanlig praksis for utførelse av denne vending

i en PAL-fargefjernsynsmottaker å vende referansebærerinngangen til mottakerens R-Y-demodulator med referansebærervenderen drevet av en passende utløst multivibrator (også betegnet som en binær eller en bistabil multivibrator). Den venderdrivende multivibrator blir normalt utløst fra den horisontale sveipekrets, siden dette er en hensiktsmessig kilde for horisontale frekvenspulser som har god immunitet mot støy. Det er imidlertid klart at en eller annen anordning er nødvendig for å sikre at fasen for venderoperasjonene i mottakeren er den samme som for den tilsvarende venderoperasjon i koderen, da ellers en tilsiktet +(R-Y)-komponent ville bli gjen-gitt som en -(R-Y)-komponent og omvendt.

Den nødvendige identifikasjonsinformasjon inneholdes

i fargesynksignalet, hvis R-»Y-komponent også veksler eller vendes 180° fra linje til linje. For en linje der fargesynksignalets R-Y-komponent er positiv, må f.eks. venderoperasjonen i mottakeren ha en slik fase at et positivt R-Y referanseunderbærersignal føres til den synkrone R-Y-detektor.

En typisk PAL-mottaker har en underbæreroscillator som er låst til fargesynksignalet på samme måte som i en NTSC-mottaker. Selv om fargesynksignalets R-Y-komponent i PAL-systemet veksler

180° fra linje til linje, vil den effektive Q av den låste oscillator være så høy at dette ikke har noen innvirkning på den regenererte underbærer og denne forblir konstant i fase på samme måte som i NTSC-systemet. Av dette følger at hvis den regenererte underbærer med riktig fase mates til en separat synkron detektor, som også tilføres synksignalet, vil man få en utgang bestående av pulser som er avvekslende positive og negative fra linje til linje. Hvis disse pulser føres gjennom en integrerende krets, vil resultatet være en tilnærmet firkantbølge.

Når en automatisk fasekontrollsløyfe (APC-sløyfe) benyttes for styring av oscillatoren, kan firkantbølgen i praksis tas fra (en hjelpeutgang på) detektoranordningen i selve oscillatorens APC-sløyfe, uten behov for en egen synkron detektor.

Firkantbølgen som man får som forklart ovenfor, synes

å kunne benyttes direkte for styring av vendingen, f.eks. ved å utløse mottakerens multivibrator direkte, i stedet for å benytte pulser fra den horisontale sveipekrets, eller som en supplementerende

utløser for bare å sikre riktig utløsning av de horisontale pulser. Imidlertid har ingen av disse metoder vist seg å være gjennomfør-

bare i praksis på grunn av forstyrrelser fra støy.

Det er derfor vanlig praksis å ta firkantbølgen fra APC-sløyfen og føre denne gjennom en krets med høy Q før bølgen

mates til multivibratoren som en korrigerende utløser. Denne fremgangsmåte har den ulempe at det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig høy Q og en kostbar induktans er nødvendig. En utvikling av denne fremgangsmåte innebærer anvendelse av positiv tilbakekopling for å

øke Q-verdien, men det er velkjent at stabiliteten i en slik anordning er dårlig. En annen utvikling av denne fremgangsmåte innebærer anvendelse av tilstrekkelig positiv tilbakekopling til at man får oscillasjoner, og i dette tilfelle vil Q-verdien være uendelig. Imidlertid må man da ta i betraktning problemet med frekvensstabilitet.

Fra erfaring med NTSC-systernet er det vel kjent at en fargedreper av den type som har en synkron detektor, har utmerkede egenskaper når det gjelder støy. Dette betyr at det er mulig å oppnå meget pålitelig likespenningsindikasjon av synkronismetilstanden for den låste oscillator. I overensstemmelse med prinsippene i henhold til oppfinnelsen, anvendes denne teknikk når det gjelder PAL-identifikasjonen til oppnåelse av en pålitelig likespenningsindi-kas jon av mottakerens vendingstilstand. Dette betyr at en ekstra fasedetektor anvendes for sammenligning av fasen for firkantbølgen med halv linjefrekvens og som er avledet fra det mottatte synksignal med fasen for den multivibrator -utgang som driver vendingen av bæreren. Likespenningsutgangen for den ytterligere fasedetektor har en verdi når bærervenderen drives på riktig måte, men har en helt forskjellig verdi når den riktige arbeidsmåte for vendingen ikke oppnås.

I henhold til en rekke utførelsesformer for oppfinnelsen kan styrespenningsutgangenNfr-a den ytterligere detektor benyttes til å bestemme ledning eller ikke ledning i en forsterker som mottar en utløserpuls med en delbildefrekvens. Når detektorutgangen angir at vendingen foregår riktig, blir forsterkeren ikke-ledende og normal utløsning av den venderdrivende multivibrator forblir uforstyrret. Når imidlertid vendingen er uriktig, vil detektorutgangen gjøre forsterkeren ledende og delbildefrekvensen passerer da som en ytterligere korrigerende utløser.

I henhold til en annen og foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen benyttes styrespenningsutgangen fra detektoren til å kople inn eller ut mottakerens multivibrator. Når en uriktig vekslingsmåte indikeres av detektoren, blir multivibratoren koplet ut..Detektoren svarer så på utkoplingen ved frembringelse av en utgang med innkoplingsverdi, hvoretter multivibratoren starter pånytt. Hvis multivibratoren starter på riktig måte, vil normal ut-løsning deretter fortsette. Hvis imidlertid multivibratoren starter på gal måte, vil detektorutgangen igjen kople ut multivibratoren. Utkopling og ny start vil fortsette i rekkefølge inntil en ny start fører til riktig arbeidsmåte.

Styrekretsene i henhold til de utførelsesf.ormer som er beskrevet ovenfor, har den fordel at de er så godt som upåvirket av støy uten at dette krever kostbare komponenter og uten innføring av vanskelige stabilitetsproblemer. Et viktig trekk ved driften av kretser i henhold til oppfinnelsen er at mottakerens multivibrator når den arbeider riktig, er isolert mot innføring av støy via styrekretsene.

Styrekretsene for den måte vending eller veksling finner sted på i henhold til oppfinnelsen, er hensiktsmessige ikke bare i PAL-mottakere, men også i annet PAL-utstyr, der identifikasjon og styring av vekslingsmåten er nødvendig (f.eks. i båndopptakere, kameraer og billedmonitorer). Styringen av vekslingsmåten i henhold til oppfinnelsen kan også med fordel anvendes sammen med dekodere i fargefjernsynsutstyret av SECAM-typen.

En hovedhensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en ny og forbedret styrekrets for etablering av riktig linje til linjeveksling i fargefjernsynsutstyr av PAL- eller SECAM-typen.

En spesiell hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en ny og forbedret identifikasjon av vekslingsmåten og til kretser for styring av vekslingen i en PAL-mottaker, der støyforstyr-relser av en riktig vekslende dekoder i det vesentlige er opphevet.

Oppfinnelsen angår således en anordning til frembringelse av halvlinjefrekvente styrebølger for styring av den linjefrekvente veksling av en vender i en fargefjernsynsmottaker, omfattende en rekke farge-demodulatorer, hvorav minst en veksler, linje for linje, mellom en første og en andre arbeidstilstand på en måte som passer til en på forhånd bestemt linjefrekvent veksling av inngangssignaler som mottas av mottakeren, hvilken anordning omfatter en multivibratorkrets til frembringelse av de nevnte halv-lin jef rekvente styrebølger ut fra linjefrekvenspulsene, og en diskriminatorkrets som påvirkes av styrebølgene og av en spenning som avledes fra det mottatte inngangssignal, og som frembringer en fasestyrespenning som påtrykkes en portkrets for endring av fasen av styrebølgene,og den er i det vesentlic-e kjennetegnet ved at portkretsen er innrettet til å bli sperret mot signaloverføring når fasen for styrebølgen er riktig, mens kretsen er innrettet til å overføre signaler når fasen er gal og til å gi et signal til en ytterligere inngang i multivibratorkretsen for endring av fasen for styrebølgene.

Andre trekk og detaljer vil fremgå av de øvrige krav.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene, der : Fig. 1 viser i grafisk gjengivelse signalbølgeformer som hjelp til forklaringen av virkemåten for den krets som er vist på fig. 2. Fig. 2 viser et koplingsskjerna, delvis i blokkform, der man ser en kjent anordning til avledning av en identifiserende firkantbølge med halv linjefrekvens fra fargesynksignalet. Fig. 3 viser et koplingsskjerna, delvis i blokkform, der man ser en anordning til avledning av styreinformasjoner fra fir-kantbølgeutgangen som er tatt fra anordningen på fig. 2, i henhold til et trekk ved foreliggende oppfinnelse. Figurene 4, 5 og 6 viser skjematisk forskjellige kretser for anvendelse av styreinformasjonsinngangen i anordningen på fig..3, slik at man får riktig vekslingsmåte. Fig. 7 viser et koplingsskjerna, delvis i blokkform, der man ser anordningen av en del av en fargefjernsynsmottaker i henhold til en utførelsesform etter oppfinnelsen, der de teknikker som er vist på fig. 2,3 og 6 er kombinert. Fig. IA viser grafisk et bølgetog som er avvekslende positivt og negativt fra linje til linje, mens fig. IB viser den halvlinjefrekvente firkantbølge som er resultatet av en integrasjon av pulsene på fig. IA. Som nevnt tidligere kan en utgang med den form som er vist på fig. IA fåes, hvis en regenerert underbærer med den rette fase avledes fra mottakerens synkroniserte referanse-

fargeoscillator og mates til en fasedetektor som også mates med det mottatte "svingende" fargesynksignal. Der en APC-sløyfe benyttes for referanseoscillatorsynkronisering kan også, som nevnt tidligere, underbærerbølgen på fig. IB med fordel tas fra en utgangskrets med passende tidskonstant i detektoranordningen som ligger i oscillatorens APC-sløyfe, uten behov for en egen fasedetektor. Fig. 2 viser kjent utstyr for på denne måte å frembringe den halvlinjefrekvente underbærerbølge. I anordningen som er vist på fig. 2 blir utgangen fra referansefargeoscillatoren 11 i mottakeren påtrykket en fasedetektor 13 for fasesammenligning med se-parate synksignal som tilføres som en inngang til detektoren 13.

Med passende filtrering fremkommer det en styrende likespenningsutgang ved utgangsklemmen 0 for påtrykning på en variabel reaktansanordning 15, og denne skal justere svingningen av oscillatoren 11 slik at man får en passende fasesynkronisering av denne oscillator. For riktig drift av APC-sløyfen må filtreringen av utgangen fra klemmen 0 være slik at man fjerner virkningen av faseforandringen fra linje til linje i synksignalene, med det resultat at oscillatoren i virkeligheten låses i forhold til en gjennomsnittlig synk-signalfase.

Til frembringelse av identifikasjonsbølgeformen er imidlertid en ytterligere utgangskrets som blir noe mindre filtrert (d.v.s. som har en kortere tidskonstant) tilsluttet fasedetektoren 13. Denne ytterligere utgangskrets innbefatter hjelpelastmotstander 17 og 19 som er brokoplet mellom utgangselektroderie for detektor-diodene og en kondensator 21 som kopler koplingspunktet mellom be-lastningsmotstandene til basisinngangen i et impedansformende emit-terfølgetrinn 23. Motstandsverdien og kondensatorens verdi er valgt slik at man får tilstrekkelig integrasjon av pulsene på fig. IA til at emitterfølgerutgangen får den tilnærmede underbærerbølgeform som er vist på fig. IB.

Selv om det er tidligere kjent, som påpekt tidligere, på en eller annen måte å utnytte bølgeformen på fig. IB som en korrigerende utløser med halv linjefrekvens, har man ved foreliggende oppfinnelse kommet frem til en mer fordelaktig anvendelse for styre-inf ormas jonene som finnes i bølgeformen på fig. IB. Som vist på fig. 3, blir underbærerbølgeutgangen på fig. IB fra emitterfølgeren 23 matet til en side av en fasedetektor, mens push-pullutgangen fra flip-flop-kretsen 4 0 som driver mottakerens bærervender, mates til

en annen side.

Fasedetektoren på fig. 3 har et par dioder 35 og 37. Katoden i dioden 37 og anoden i dioden 35 er koplet direkte sammen og utgangen fra emitterfølgeren 2 3 er koplet til koplingspunktet mellom diodene gjennom en kondensator 31. En motstand 33 danner en likestrøms returbane fra diodepunktet til -et punkt for referanse-potensial (f.eks. chassisjord).

Detaljene ved flip-flopkretsen 40 er ikke vist på fig. 3 utenom transistorene 41 og 43 som er kretsens aktive deler med de respektive kollektorelektroder koplet direkte til flip-flop-kretsens utgangsklemmer 44 og 46. Utgangen ved klemmen 44 omfatter en halv linjefrekvensunderbærerbølge og er koplet via en motstand 51 i serie med en kondensator 53, til katoden i detektordioden 35. Den motsatt fasede halvlinjefrekvente underbærerbølges utgang ved klemmen 4 6 er koplet via en motstand 55 i serie med en kondensator 53 til anoden i dioden 37. Motstandene 51 og 55 tjener et isola-sjonsformål med .det for øye å utelukke støy fra den synksignalfølsom-me signalinngang fra å komme inn i flip-flop-kretsen 40 gjennom kondensatorene 53 og 57. Katoden i dioden 35 er koplet til anoden i dioden 37 ved hjelp av et par motstander 61 og 63 som er i serie.

En filterkondensator 65 er koplet mellom koplingspunktet for motstandene 61 og 63 og punktet for referansespenning.

Bølgeformen i viser en periode av underbærerbølgeinn- • gangen fra emitterfølgeren 23. Som vist begynner emitterfølger-utgangen ved tidspunktet t en positiv halvbølge under den første linjedel som følger etter t og i en negativ halvperiode under den •påfølgende linjedel. Bølgeformene 44s og 46s viser tilsvarende pe-rioder ved utgangene fra flip-flop-kretsen 4 0 når man forutsetter en første arbeidsmåte (måte A). I arbeidsmåte A er utgangen ved klemmene 44 i fase med inngangsbølgen i med en positiv halvbølge som opptrer under den første linjedel som følger etter t , mens utgangen ved klemmen 46 er 180° ute av fase med inngangsbølgen i.

(d.v.s. med en negativ halvperiode som opptrer etter tidspunktet t ).

Under forholdene ved arbeidsmåten A vil den nedre diode 37 bli utsatt for en større spenningssvingning enn den øvre diode 35, og på denne måte vil utgangen ved klemmen D være en likespenning med negativ polaritet.

Hvis flip-flop-kretsen 40 på den annen side arbeider etter den motsatte arbeidsmåte (måte B) som er vist med bølge-formene 44s' og 46s', vil den store spenningssvingning virke på dioden 35 og utgangen ved klemmen D vil være positiv likespenning.

Eksempler på typiske spenningsnivåer for drift av

den krets som er vist på fig. 3 vil være 10 volt (spiss til spiss) når det gjelder inngangen fra emitterfølgeren 23, og 20 volt (spiss til spiss) for firkantbølgeutgangen fra flip-f lop-kretsen 40. For disse nivåer vil en typisk likespenningsutgang ved klemmen D være på 5 volt med polaritet avhengig av flip-flop-kretsens arbeidsmåte. Støy i firkantbølgeinngangen vil føre til at likespenningsutgangen svinger om nivået på 5 volt statistisk like meget, slik at en uendelig tidskonstant i likespenningsutgangskretsen vil frembringe en konstant utgang på 5 volt. Med den viste tidskonstant på omtrent lO.OOO^u vil imidlertid svingningene i likespenningsutgangen bare være omtrent 1 volt for et signal som inneholder for meget støy til at det kan benyttes. Årsaken til dette er at firkantbølgeperioden bare er 128 jx. eller omtrent 1/80 av tidskonstanten i likespenningens utgangsbane.

Med "den krets som er vist på fig. 3 får man en pålitelig likespent indikasjon av mottakerens vekslingsmåte og det neste trekk ved foreliggende oppfinnelse består i anvendelse av denne spenning for korrigering av vekslingsmåte når det er nødvendig. Forskjellige måter å gjøre dette på er vist på fig. 4,5 og 6.

På fig. 4 er den likespente styrende utgang fra fasedetektoren på fig. 3 koplet til basis i en transistor 70. En positiv puls som tas fra et eller annet hensiktsmessig punkt i den vertikale avsøkningsgenerator, mates via en kondensator 71 til emitteren i. transistoren 70 og pulsen fremkommer over en emittermotstand 73.Hvis transistoren 70 er i ledende tilstand, vil en positiv puls (f.eks. på 10 volt p-p) fremkomme over kollektormotstanden 75.

En diode 80 forbinder kollektoren i transistoren 70 med en koplingsbane (som omfatter en kondensator 85) for påtrykning av en korrigerende utløserpuls på flip-flop-kretsen 40. Katoden i dioden 80 er direkte koplet til kollektoren i transistoren 70. Et par motstander 81 og 83 er koplet i serie mellom en B+ klemme og chassis-jord, slik at de danner en forspenningsdeler med anoden i dioden 80 koplet til koplingspunktet mellom motstandene.

Når den styrende likespenning ved nasis i transistoren 70 er positiv svarende til den gale vekslingsmåte, leder transistoren 70 og dioden er forspent slik at den leder (som eksempel med 10 volt). Av denne grunn kan en (10 volt) vertikal frekvenspuls passere via dioden 80 og kondensatoren 85 til flip-flop-kretsen 40 for å utløse denne, slik at den kommer inn i den riktige arbeidsmåte. Når den riktige arbeidsmåte er oppnådd vil den styrende likespenning få en negativ verdi, transistoren 70 slutter å lede og dioden 80 blir slik forspent (med 10 volt) at den ikke leder, hvor-ved intet signal i det hele tatt, selv om støy er tilstede i den styrende likespenning, kan passere til flip-flop-kretsen 40. Støy føres til flip-flop-kretsen når denne har gal arbeidsmåte, men dette er naturligvis uten betydning.

Fig. 5 viser en rørversjon av den krets som er vist på fig. 4, bygget etter de samme prinsipper, men med forspenningen beregnet på å anvende en negativ vertikalpuls. Naturligvis kan tran-sistorversjonen av den samme krets også utføres slik at den arbeider med en negativ vertikalpuls ved anvendelse av en p-p-transistor og en negativ strømtilførsel med dioden satt omvendt. I rørversjonen på fig. 5 er transistoren 70 på fig. 4 erstattet med en triode 70'. De resterende komponenter i kretsen på fig. 4 finnes også på fig. 5, med endrede verdier der dette er nødvendig av hensyn til rørets drift og de er angitt med merkede henvisningstall svarende til dem man finner på fig. 4.

Virkemåten er analog med den som er beskrevet under henvisning til fig. 4 med en slik styrespenning for røret 70' når arbeidsmåten er uriktig, at dioden 80' får forspenning slik at den leder, og resultatet er at det føres korrigerende utløserpulser via kondensatoren 85' til flip-flop-kretsen 40.

Kretsene på fig.4 og 5 gjør bruk av de kombinerte funk-sjoner av likestrømforsterkning og portkretsstyring for å sikre at hele identifikasjonen og styringen av vendingen isoleres fra flip-flop-kretsen 40 når denne arbeider med riktig arbeidsmåte, selv når det herskende støynivå er høyt. I vanlige kretser er dette ikke tilfelle, og selv moderate støynivåer kan her fra tid til annen føre til forstyrrelser i flip-flop-kretsens arbeidsmåte.

En annen form for anvendelse av styrespenningen der man bibeholder den fordelaktige isolasjon som er behandlet ovenfor, men som ikke krever de pulser som er nødvendige på fig. 4 og 5, er vist på fig. 6. Her blir den likespente styrespenning fra klemmen

D på fig. 3 påtrykket basis i transistoren 90 som har sin emitter koplet tilbake til chassis-jord gjennom en emittermotstand 91. Kollektoren for transistoren 90 er koplet til en B+ kilde gjennom

en kollektormotstand 93. En basismotstand 95 er koplet mellom B+ - kilden og emitteren i transistoren 90. Forspenningen av emitteren er slik at basis-emittersjiktet i transistoren 90 forspennes slik at man sikrer seg mot at transistoren vil lede når den likespente styrespenning er 0 (en verdi som vil opptre ved manglende inngang til detektoren fra flip-flop-kretsen 40). Katoden i en diode 9 7 er direkte koplet til kollektoren i transistoren 90, mens diodens anode er direkte koplet til basis i en av transistorene (f.eks. transistoren 43) i flip-flop-kretsen 40.

Når, flip-flop-kretsen 40 arbeider med riktig arbeidsmåte, vil den likespente styrespenning som påtrykkes basis i transistoren 90. ha negativ verdi med det resultat at transistorene 90 ikke leder og dioden 9 7 forspennes da slik at den heller ikke leder. På denne måte vil ingen belastning være tilkoplet basis i flip-flop-kretsens transistor 43 og flip-flop-kretsen 40 arbeider normalt.

Hvis imidlertid flip-flop-kretsens arbeidsmåte er gal, vil den likespente styrespenning som påtrykkes basis i transistoren 90 være positiv, slik at transistoren 90 leder. I dette tilfelle blir dioden 97 ledende også og vil belaste basis i transistoren 43 og hindre flip-flop-kretsen fra å tre i virksomhet. Dette betyr imidlertid at push-pull-driften av fasadedetektoren på fig. 3 opphører, hvoretter styrespenningen faller til null og kopler ut transistoren 90. Dioden 97 vil da igjen være forspent slik at den ikke leder og belastningen fjernes fra flip-flop-transistorens basis, slik at flip-flop-kretsen igjen vil starte. Hvis flip-flop-kretsen 40 starter med riktig arbeidsmåte, vil den likespente styrespenning ved basis i transistoren 90 fortsette å holde transistoren 90 ute. av drift og normal drift av flip-flop-kretsen 40 vil fortsette uforstyrret. Hvis imidlertid flip-flop-kretsen 40 starter pånytt med gal arbeidsmåte, vil detektorutgangen igjen gjøre transistoren 90 og dioden 97 ledende, og derved sette flip-flop-kretsen ut av virksomhet. Utkopling og ny start vil fortsette i rekkefølge inntil man oppnår, ny start med riktig arbeidsmåte. I praksis vil denne prosess bare ta noen få millisekunder og vil neppe kunne merkes av fjernsynsseere (d.v.s. ;t det hele virker som om det skjer øyeblikkelig).

På fig. 7 er det vist utstyr av den art som er beskrevet under henvisning til fig. 2, 3 og 6, og det er her satt sammen i en arbeidende kombinasjon som er tatt med i en PAL-fargefjernsynsmottaker. I mottakerdelen som er vist på fig. 7 fremkommer krominanssignalkomponenten i et mottatt PAL-signal ved krominans-inngangskretsen C og tilføres en båndpassforsterker 101. Utgangen fra forsterkeren 101 påtrykkes en forsinkelseslinje 103, der man får en signalforsinkelse med en varighet svarende til et linjeintervall (1H) såvel som på en fasedeler 105 (er vist omfattende en trans-formator) som avgir en fasevendt utgang ved klemmen P og en ikke-vendt utgang ved klemmen N.

Den forsinkede signalutgang fra forsinkelseslinjen

103 er kombinert med det fasevendte ikke-forsinkede signal fra klemmen P i en summeringsanordning 109 og blir dessuten kombinert med det ikke-vendte uforsinkede signal fra klemmen N i en ytterligere summeringsanordning 107. Utgangen fra summeringsanordningen 109 omfatter R-Y-komponenten i det mottatte krominanssignal. Dette er tilfelle fordi R-Y-komponenten (som vendes om i fase fra linje til linje) i sin forsinkede form er forsterket av det fasevendte signal fra den påfølgende linje, mens B-Y-komponenten (som ikke veksler fra linje til linje) i sin forsinkede form på en effektiv måte blir opphevet av det fasevendte signal i den påfølgende linje. Omvendt vil utgangen fra summeringsanordningen 107 omfatte B-Y-komponenten for det mottatte krominanssignal (den forsinkede R-Y-komponent blir her på en effektiv måte opphevet av den fasevendte R-Y-komponent i den påfølgende linje).

Utgangen fra summeringsanordningen 107 påtrykkes B-Y-demodulatoren 111 som også mottar en hensiktsmessig faset utgang fra referanseoscillatoren 11 og sørger for synkron deteksjon av B-Y-komponenten i det mottatte krominanssignal for å frembringe en B-Y-fargedifferansesignalutgang ved sin utgangsklemme B. Synkron deteksjon av R-Y-komponentutgangen fra summeringsanordningen 109 foregår i en R-Y-demodulator 113. Når man imidlertid ser på fasevekslingen for R-Y-komponenten fra linje til linje, vil demodulatoren 113 ikke direkte motta en utgang fra oscillatoren 11,"men påvirkes av utgangen fra referansebærervenderen 115 som påtrykkes en passende faset utgang fra oscillatoren 11. Referansebærervenderen 115 veksler fra linje til linje og gir en fasevendt og ikke-fasevendt versjon av sin inngang fra oscillatoren 11. Vekslingen foregår styrt av push-pull-venderbølgeformene fra flip-flop-kretsen 40 på en måte som skal beskrives litt nærmere i det følgende.

Krominanssignalkomponentinngangen ved klemmen C blir også matet til en synksignalskillende forsterker 117 som på en hensiktsmessig måte er portstyrt for å skille fargesynkroniserings-signalkomponenten i det mottatte signal for videreføring til fasedetektoren 13. Fasedetektoren 13 som kan ha den form som er vist på fig. 2, sammenligner fasen for den utskilte synkkomponent med en utgang fra oscillatoren 11 for å frembringe en styrespenning for den variable reaktansanordning 15, slik at man får en hensiktsmessig faselåsing av oscillatoren 11. Som på fig. 2 er fasedetektoren 13 utstyrt med en ekstra utgangskrets som omfatter motstandene 17 og 19, kondensatoren 21 og det impedansomformende emitterfølgertrinn 23. Som på fig. 2 vil denne anordning avgi den halvlinjefrekvente identifiserende bølgeform på fig. IB fra de mottatte synksignaler.

Identifikasjonsbølgeformen mates via kondensatoren 31 til fasedetektoren direkte på samme måte som vist på fig. 3. Som forklart i forbindelse med fig. 3 sammenligner denne detektor fasen for identifikasjonsbølgeformen med de venderdrivende utganger fra flip-flop-kretsen 40, for å avgi en likestrøm styrespenningsutgang som angir arbeidsmåten for flip-flop-kretsen 40 ved klemmen D. Denne styrespenning utnyttes av transistoren 90 som står i en krets av den type som er vist på fig. 6.

Emitteren i transistoren 90 er således koplet til chassis-jord gjennom en emittermotstand 91 og forspenningen av emitteren styres ved kopling av en forspenningsmotstand 9 5 mellom et punkt for B+ potensial og emitteren. Kollektoren i transistoren 9 0 er koplet til B+ kilden via kollektormotstanden 93. En forholdsvis stor kondensator 98 (f.eks. på 1 mikrofarad) er koplet mellom kollektoren i transistoren 90 og chassis-jord. Som på fig. 6 har dioden 97 sin katode koplet til kollektoren i transistoren 90 og sin anode koplet til basis for transistoren 43 i flip-flop-kretsen 40.

De skjematiske detaljer for en utførelsesform som flip-flop-kretsen 40 kan ha, er også vist på fig. 7. Med denne opp-bygning har flip-floptransistorene 41 og 4 3 sine emittere tilsluttet en felles forbindelse til chassis-jord gjennom en emittermotstand 120 som er parallellkoplet med en kondensator 121. Basis i transistorene 41 og 43 er koplet tilbake til chassis-jord gjennom til-hørende motstander 133 og 131. Kollektormotstander 123 og 125

kopler kollektorene i de respektive transistorer 4 3 og 41 til en B+.-kilde. Kollektoren for transistoren 43 er koplet til basis i transistoren 41 ved hjelp av en parallell RC-krets 127, mens kollektoren i transistoren 41 er tilsluttet basis i transistoren 43

med en tilsvarende parallell RC-krets 129. Utløserpulser for linje-hastigheten, som tas fra et passende punkt i mottakerens horisontale avbøyningskrets, fremkommer som en utløsende pulsinngang ved klemmen P og er koplet via en kondensator 135 og styredioder 141 og 143 til basis i de respektive transistorer 41 og 43. Parallellkombi-nasjonen av motstanden 137 og kondensatoren 139 er koplet mellom koplingspunktet for kondensatorene 135 og styrediodene samt chassis-jord.

Den ovenfor beskrevne utførelse av flip-flop-kretsen 40 er vanlig og utgjør ikke i seg selv noen del av foreliggende oppfinnelse. De ovenfor beskrevne komponenter er hensiktsmessig avpas-set når det gjelder verdiene, slik at man får den bistabile utløser-karakteristikk for en flip-flop-krets som ved utgangsklemmene 44 og 4 6 avgir motsatt fasede linjefrekvente halvbølgede underbærersig-naler som kreves for drift av venderen 115 (og som er vist på fig. 3).

Under drift vil kretsen på fig. 7 avtaste den riktige arbeidsmåte for venderen 115 ved å frembringe en styrespenning ved en klemme D med en verdi som holder transistorene 90 og dioden 97 utkoplet og tillater normal styring av flip-flop-kretsen 40 ved hjelp av pulsene ved klemmen P for å fortsette driften uforstyrret. En gal arbeidsmåte for venderen 115 vil bli følt eller målt ved at en styrespenning med en verdi som gjør transistoren 90 ledende fremkommer ved klemmen D, noe som fører til at flip-flop-kretsen 40 settes ut av drift ved at belastning overføres til basis i transistoren 43 via den ledende diode 97. Denne utkopling vil på sin side gjøre transistoren 90 ikke-ledende for å muliggjøre en ny start av flip-flop-kretsen 4 0 med utkopling og ny start etter tur inntil den rette arbeidsmåte påbegynnes.

Selv om de kretser som er beskrevet ovenfor er forut-satt anvendt i PAL-mottakere, skal man være klar over at oppfin-nelsens prinsipper også kan anvendes til andre former for PAL-utstyr, der identifikasjon og kontroll med arbeidsmåten er nødvendig, f.eks. i båndopptagere, kameraer og bildemonitorer. Man skal også være klar over at prinsippene for oppfinnelsen også med fordel kan anveides for styring av arbéidsmåten når det gjelder vending i SECAM-dekodere. Selv om linjeidentifikasjon foregår i signalet for et SECAM-system ved en markeringsteknikk som skiller seg fra aen nevnte "svingende synksignal"-teknikk, har man en tilsvarende mulig-het for både å avlede likestrømindikasjon av riktig eller gal de-modulatorvending og for anvendelse av den avledede likespenning til korrigering når det er nødvendig, av slik vending (som ved den ut-førelsesform som er vist på fig. 6) med utstyr som sørger for isolasjon når vendingen eller vekslingen foregår på riktig måte.

Den følgende tabell viser, bare som eksempel, de verdier for de viste komponenter som sammen sørger for tilfredsstil-lende drift.

Claims (5)

1. Anordning til frembringelse av halvlinjefrekvente styrebølger for styring av den linjefrekvente veksling av en vender i en fargefjernsynsmottaker, omfattende en rekke fargedemodula-torer, hvorav minst en veksler, linje for linje, mellom en første og en andre arbeidstilstand på en måte som passer til en på forhånd bestemt linjefrekvent veksling av inngangssignaler som mottas av mottakeren, hvilken anordning omfatter en multivibratorkrets til frembringelse av de nevnte halvlinjefrekvente styrebølger ut fra linjefrekvenspulsene, og en diskriminatorkrets som påvirkes av styre-bølgene og av en spenning som avledes fra det mottatte inngangssignal, og som frembringer en fasestyrespenning som påtrykkes en portkrets for endring av fasen av styrebølgene, karakterisert ved at portkretsen (70, 80; 90, 97) er innrettet til å bli sperret mot signaloverføring når fasen for styrebølgen er riktig, mens kretsen er innrettet til å overføre signaler når fasen er gal og til å gi et signal til en ytterligere inngang i multivibratorkretsen (40) for endring av fasen for styrebølgene.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at diskriminatorkretsen er en fasedetektor (35, 37, 61, 63) og at det finnes signalavledende innretninger (13) for fra de mottatte signaler å avlede en halvlinjefrekvent bølgeform som angir linje-til-linje-signal-vekslingen, hvilken fasediskriminator påvirkes av den avledede halvlinjefrekvente bølgeform og av de nevnte vekslingsbølger til frembringelse av styrespenningen (D).

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at portkretsen omfatter midler for utkopling av multivibratorkretsen (40) når som helst den nevnte styrespenning avviker vesentlig fra en første verdi som angir korrekt fasesynkron veksling.

4. Anordning som angitt i krav 2,karakterisert ved en referanseoscillator (11) som frembringer en referanseoscillasjonsinngang for en av demodulatorene, hvilken referanseoscillasjonsinngang veksler linje-for-linje mellom første og andre innbyrdes motsatte fasetilstander, mens multivibratorkretsen (40) styrer linje-til-linje-vekslingen av referanseoscilla-sjonsinngangen mellom de nevnte første og andre innbyrdes motsatte fasetilstander.

5. Anordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakt, erisert ved at portkretsen omfatter en diode (80) som normalt er slik forspent at den ikke leder, en styreinnretning (70) som påvirkes av den styrespenning (D) som avgis av diskriminatoren (35, 37) for å gjøre dioden ledende når diskriminatoren avgir en styrespenning med verdier som skiller seg vesentlig fra den første verdi som angir korrekt fasesynkron veksling, og en anordning (85) for tilkopling av dioden til multivibratoren på en slik måte at dioden i ledende tilstand tjener til å kople ut multivibratoren.