NO166072B - Understell for jernbanegodsvogner. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et understell for jernbanegodsvogner

uten dreiestiv vognkasse, der langsgående dragere opptar de horisontale, langsgående kreftene og de vertikale kreftene fra lasten, eller langsgående dragere opptar de horisontale langsgående kreftene og dragerne og mellom disse anordnede tverrbjelker opptar de vertikale kreftene fra lasten.

På grunn av den ventede innføring av automatiske midt-bufferkoplinger ble det tidligere gjennom UlC.-for-

skriftene ORE B 125 og ORE B 55 ved toakslede jernbanegodsvogner utviklet mest mulig dreiesvake understell for at det ved opphøyde ramper og ved skinnefeil skulle oppstå minst mulig belastning. Moderne toakslede jernbanegodsvogner har imidlertid i mellomtiden fått en så

stor lengde over bufferne at disse vognene har fått en ekstrem tendens til avsporing ved påskyving fra togdeler. Hjulbelastningen på det innerste hjulet i kurven blir derved ved tiltagende vognlengde utillatelig høy, slik at avsporingssikkerheten ikke mer kan ivaretas. For ved lange toakslede godsvogner å kunne sikre avsporingssikkerheten, må derfor dreiestivheten fra vognen defineres nøyaktig, idet dreiestivheten er avhengig av léngden mellom bufferne og av vognens egenvekt. Her må dreiestivheten være høyere jo lettere vognen er.

Da imidlertid dreiningsverdiene på en jernbanegodsvogns underdel.resp. en underdel på en jernbanevogn med dreiesvak oppbygning selv med moderne regnesystemer bare kan oppnås tilnærmet, må den eksakte dreiningsstivheten på jernbanegodsvogner fremskaffes - ved hjelp av forsøksprogram med prototyper.

Foreliggende oppfinnelse går ut på for jernbanegodsvogner

av den innledningsvis nevnte art å fremskaffe et byggeelement som ved eventuell innsetting i ettertid eller ved

torsjonsforhold som er fremkommet ved prototyper, holder dreiningsverdiene på understellet og dermed på jernbanegodsvognen innenfor tillatte verdier ved hjelp av enkle midler.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det mellom understellets ytre langsgående dragere er anordnet torsjonsstive hulbjelker i vognens tverretning, og som er torsjonsfast forbundet med de langsgående dragerne.

Ved hjelp av de definert torsjonsstive hulbjelkene kan understellet på jernbanegodsvognene og dermed hele jernbanegodsvognen utformes torsjonsstiv nøyaktig definert innen rammen for de gitte skallverdier. Hulbjelkene kan da ifølge en utførelsesform for oppfinnelsen utformes kasseformet med rettvinklet tverrsnitt og som i understellets tverrdragere integrert byggedel for ytterligere overføring av vertikalkrefter. Tverrsnittet på huldrageren, dens veggtykkelse eller i huldragerens underside anordnede åpninger, disses størrelse og form bestemmer huldragerens torsjonsstivhet og bestemmer derved torsjonsstivheten på hele understellet og dermed også for jernbanegodsvognen.

Ifølge en annen utførelsesform for oppfinnelsen kan huldrageren være rørformet med rundt tverrsnitt.

Huldrageren er anordnet enten i vognens langsgående midtlinje eller flere huldragere kan anordnes hensiktsmessig på begge sider symmetrisk om vognens langsgående midtlinje eller i vognens langsgående midtlinje og symmetrisk på begge sider av midtlinjen. Ved anordning av en eller flere huldragere kan derved også ekstremt vridningssvakt understell tilføres den nødvendige vridriingsstivhet. Ved utforming av huldrageren som en kasseformet byggedel kan denne erstatte en eller flere tverrdragere og kan medvirke i overføringen av vertikalkreft-ene fra lasten. En hensiktsmessig utførelsesform for oppfinnelsen, som særlig sikrer torsjonsstivheten i inn-festingen mellom huldragerne og de langsgående dragerne fremgår av underkravene 6—10.

Ved hjelp av oppfinnelsen oppnås at understellet blir tilstrekkelig vridningssvakt for trekking av jernbanegodsvogner for å holde hjulbelastningen i områder ved opphøyde ramper, særlig S-kurver og ved skinnefeil innen tillatte grenser, og på den annen side å oppnå tilstrekkelig vridningsstivhet når jernbanegodsvognen blir utsatt for skyving slik at hjulbelastningen på de indre hjulene i kurvene likeledes holdes innenfor tillatte grenser. Derved blir vridningsstivheten høyere jo lettere og/eller lengre jernbanegodsvognen er. Forøvrig kommer det ved bruk av oppfinnelsen ikke an på antallet av de foruten huldragerne fremdeles nødvendige og mellom de langsgående dragerne fast anordnede tverrdragerne.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen, som viser et utførelseseksempel for oppf innelsen.

Fig. 1 viser et vertikalt, langsgående snitt gjennom understellet på en jernbanegodsvogn ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser skjematisk et delvis brukt planriss av understellet ifølge fig. 1,

fig. 3 viser skjematisk et vertikalt langsgående snitt gjennom understellet av en jernbanegodsvogn ifølge en andre utførelsesform for oppfinnelsen, og

fig. 4 viser skjematiske planriss av understellet ifølge fig. 3.

I det i fig. 1 viste understellet for en jernbanegods-

vogn er det mellom de ytre langsgående dragerne 1 anordnet huldragere 2 som er torsjonsfast forbundet med de ytre langsgående dragerne 1. Huldragerne 2 er kasseformet med rettvinklet tverrsnitt og veggtykkelsen på hver huldrager og dens tverrsnitt er dimensjonert tilsvarende de tors jonskiref ter som skal opptas. I undersiden 2a på huldrageren er det anordnet åpninger 3 ved hjelp av hvis dimensjonering det kan foretas en eventuell etterjustering av torsjonsstivheten. Hver huldrager 2 er således integrert i systemet for tverrdragerne 4 i understellet,

slik at det enten benyttes direkte som opplagring for bunnen 5 eller indirekte over bunndragere 6. Anordning av huldragere 2 kan alt etter nødvendig vridningsstivhet i understellet anordnes ved vognens langsgående midtlinje.

I det i fig. 3 og 4 viste utførelseseksempel for oppfinnelsen, er det i understellet for en jernbanegodsvogn anordnet rørformede huldragere 9 med rundt tverrsnitt mellom ytre langsgående dragere 8. Dimensjoneringen av disse huldragerne 9 med hensyn til tverrsnitt og veggtykkelse skjer den forlangte vridningsstivhet. Anordningen av de rørformede huldragerne 9 kan som i det første ut-førelseseksemplet for oppfinnelsen skje på vognens langsgående midtlinje, på begge sider symmetrisk om vognens langsgående midtlinje ellar på vognens langsgående midtlinje og på begge sider symmetrisk om vognens langsgående midtlinje.

Fordelene ved oppfinnelsen gjør seg sterkest gjeldende ved ekstremt lange godsvogner, f.eks. mer enn 13 m lange, som oppviser bare to aksler.

Claims (8)

1. Understell for jernbanegodsvogner uten dreiestiv vognkasse, der langsgående dragere (l;8) opptar de horisontale, langsgående kreftene og de vertikale kreftene fra lasten, eller der langsgående dragere (l;8) opptar de horisontale, langsgående kreftene mens dragerne (l;8) og mellom disse anordnede tverrbjelker (4) opptar de vertikale kreftene for lasten, karakterisert ved at det mellom understellets ytre langsgående dragere (1 resp. 8) er anordnet torsjonsstive hulbjelker (2 resp. 9) i vognens tverretning og som er torsjonsfast forbundet med de langsgående dragerne (1,8).
2. 2. Understell ifølge krav 1, karakterisert ved at hulbjelker (2) er kasseformet med rettvinklet tverrsnitt og er utført som i tverrbjelkene (4) integrert byggedel for overføring av vertikalkrefter.
3. 3. Understell ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det i hulbjelkenes (2) underside er anordnet åpninger (3), idet størrelse og form på åpningene (3) bestemmer hulbjelkens (2) torsjonsstivhet.
4. 4. Understell ifølge krav 1, karakterisert ved at hulbjelkene (9) er rørformet med rundt tverrsnitt.
5. 5. Understell ifølge krav 1—4, karakterisert ved at hulbjelkene (2 resp.9) er anordnet enten på vognens langsgående midtlinje eller flere hulbjelker (2 resp. 9) er anordnet på begge sider symmetrisk om vognens langsgående midtlinje eller i vognens langsgående midtlinje og på begge sider symmetrisk om vognens langsgående midtlinje.
6. 6. Understell ifølge krav 1-5.karakterisert ved at hulbjelken (2 resp. 9) er sveiset til de langsgående dragernes (1 resp. 8) sideflater med hele endens omkrets.
7. 7. Understell ifølge et eller flere av kravene fra 1—6,karakterisert ved at det i hver ende er anordnet to sidebuffere symmetrisk om den i fartsretningen forløpende langsgående midtlinje.
8. 8. Understell ifølge krav 7, karakterisert ved at de langsgående dragernes (1,8) sideveis avstand er minst så stor som den sideveis avstand mellom sidebufferne.