NO160293B - Skinnekjoeretoey, saerlig lange godsvogner med to hjulsatser. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et skinnekjøretøy, særlig lange godsvogner med to hjulsatser og med et understell som er dannet av minst to hovedendebjelker, tverrbjelker og to ytre langsgående bjelker, fortrinnsvis fiskebukbjelker.

Ifølge gjeldende jernbanetekniske forskrifter (f.eks. UIC)

må slike skinnekjøretøyer med hensyn til sikkerheten mot avsporing oppvise en tilstrekkelig vridningsevne som er oppnåbar ved den aktuelle dimensjonering av hjulsats-skjæringen og med hjulberøringspunktet som målebasis.

For også å sikre mot avsporing ved store langsgående

krefter (bufferstøt) kreves det en vridningsstivhet på kjøretøykonstruksjonen som er avhengig av kjøretøyets egenmasse og kjøretøyets utstrekning i lengden. Ved liten egenmasse og lange overheng (f.eks. overheng på 3m med en lengde på kjøretøyet fra buffer til buffer på 15m og med dagens maksimale hjulsatsavstand på 9m) er den nødvendige høye vridningsstivhet først og fremst vanske-

lig å oppnå ettersom den tilsvarende stive konstruksjonen i det vesentlige bare kan oppnås ved hjelp av understellet.

Oppfinnelsen går ut på å fremskaffe et skinnekjøretøy

av den innledningsvis nevnte art som har et understell med den nødvendige vridningsstivhet, idet denne ut-forming skal skje på en mest mulig enkel måte og med gunstig vekt.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at de ytre langs-

gående bjelkene er forbundet med hverandre oppe og nede ved hjelp av diagonalt anordnede øvre og nedre strekkelementer som er anordnet med størst mulig avstand til understellets langsgående tyngdepunktlinje.

Skinnekjøretøyet ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved en meget enkel og prisbillig utførelse og deretter oppnås den nødvendige og forskriftsmessige vridningsstivhet, idet de for dette formål anordnede strekkelementene på fordel-aktig måte praktisk talt ikke øker kjøretøyets egenmasse slik at det på den måte muliggjøres optimal størrelse på nyttelasten.

Fordelaktige utførelser av oppfinnelsen er angitt i under-kravene. Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nær-mere under henvisning til tegningen som skjematisk viser et utf ørelseseksempel..

Fig. 1 viser et skinnekjøretøy i området ved understellet og sett i lengdesnitt.,

fig. 2 viser det samme sett ovenfra,

fig. 3 viser et oppriss sett i pilens Z retning i fig. 1, og fig. 4 viser detaljen Y i fig. 3 i større målestokk.

Ifølge fig. 1-3 har kjøretøyunderstellet i sin oppbygning to endebjelker 1 (se fig. 1) med på disse anbragte, ikke viste buffere, tverrbjelker 2, to ytre langsgående bjelker 3 og en ikke vist midtre langsgående bjelke. De ytre langsgående bjelkene 3 er i utførelseseksemplet utført med nedsenket midtparti (se fig. 1) og er utstyrt med akselbukker 7 for hjulsatsene 8.

Ifølge fig. 1-3 er de ytre langsående bjelkene 3 oppe og nede forbundet med hverandre ved hjelp av strekkelementer 4a resp. 4b for oppnåelse av økt vridningsstivhet. Strekkelementene er anordnet med størst mulig avstand til understellets langsående tyngdepunktlinje og er anordnet diagonalt. I understellets lengderetning strekker de øvre og nedre strekkelementene 4a resp. 4b seg over et lengdeavsnitt som er begrenset av to tverrbjelker 2',

idet disse tverrbjelkene 2' er forbundet med de langs-

gående bjelkene 3 i området ved overgangen fra konstant bjelkehøyde til økende bjelkehøyde. De øvre strekkelementene 4a består av flatprofiler og er for oppnåelse av størst mulig avstand til den langsgående tyngdepunkt-linjen anordnet over tverrbjelkene 2 i horisontal stilling og er tilsluttet de langsgående ytre bærebjelkene 3 i knutepunktområdet med de to tverrbjelkene 2' ved hjelp av sveising.

Som det fremgår av fig. 3, består de nedre strekkelementene 4b av tre diagonalt kryssende par av hvilke det midtre paret er anordnet ved det avsnittet av den langsgående bjelken som har konstant økt høyde. De to ytre parene av de nedre strekkelementene 4b ligger innenfor de overgangsavsnittene på den langsgående bærebjelken som er begrenset av endene av det ovennevnte avsnittet og området ved overgangen til konstant stigende bjelkehøyde (tverrbjelkene 2').

De i fig. 1,3 og 4 viste, tverrgående rør 5, tjener som distanseholdere mellom angrepspunktene ved bærebjelken 3 for det midtre paret og de to ytre parene av de ytre strekkelementene 4b og forhindrer deformering av den langsgående bjelken 3, idet disse rørene 4 også tjener til øking av vridningsstivheten. Forøvrig oppviser de langsgående bjelkene 3 i området ved de nevnte angrepspunktene knuteplater 6 som avstivning.

Ifølge fig. 4 er de av rundprofiler bestående, nedre strekkelementene 4b utformet innstillbare i lengden ved hjelp av strekkfisker 4c. En lignende innstillbarhet kan også anordnes når det gjelder de øvre strekkelementene 4a. Ved hjelp av lengdeinnstillbarheten, kan man oppnå en strammere innspenning og til og med en gunstig forspenning av strekkelementene 4b. For å oppnå god tilgjengelighet til understellet nedenfra, er de nedre strekkelementene 4b løsbart forbundet med de ytre langsgående bjelkene 3 ved1 hjelp av bolter 4d.

De nedre strekkelemenitene 4b er i krysningspunktene fastholdt ved hjelp av knuteplater 9 som bærer klammere som griper omkring strekkelementene.

Claims (9)

1. Skinnekjøretøy, særlig lange godsvogner, med to hjulsatser (8) og med et understell som er dannet av minst to endebjelker (1), tverrbjelker (2) og to ytre langsgående bjelker (3), fortrinnsvis fiskebukbjelker, karakterisert ved at de ytre langsgående bjelkene (3) er forbundet med hverandre oppe og nede ved hjelp av diagonalt anordnede øvre og nedre strekkelementer (4a,4b) som er anordnet med størst mulig avstand til understellets langsgående tyngdepunktlinje.

2. Skinnekjøretøy ifølge krav 1, karakterisert ved at de øvre strekkelementene (4a) består av plate-profiler som er anordnet i horisontalstilling over tverrbjelkene (2) .

3. Skinnekjøretøy ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de øvre strekkelementene (4a) og/eller de nedre strekkelementene (4b) er utformet lengdeinnstill-bare ved hjelp av f.eks. strekkfisker (4c).

4. Skinnekjøretøy ifølge ett eller flere av kravene fra 1-3, karakterisert ved at de nedre strekkelementene (4b) er løsbart forbundet med de ytre langsgående bjelkene (3) ved hjelp av f.eks. bolter (4).

5. Skinnekjøretøy ifølge ett eller flere av kravene fra 1-4, karakterisert ved at de øvre strekkelementene (4a) og/eller de nedre strekkelementene (4b) strekker seg diagonalt over et langsgående avsnitt av understellet som er begrenset av to tverrbjelker (2') som er forbundet med de ytre langsgående bjelkene (3) i området ved deres overgang fra konstant bjelkehøyde til stigende bjelkehøyde.

6. Skinnekjøretøy ifølge krav 5, karakterisert ved at de øvre strekkelementene (4a) er tilsluttet de ytre langsgående bjelkene (3) i deres knutepunktsområder med de to tverrbjelkene (2<1>).

7. Skinnekjøretøy ifølge et eller flere av kravene fra 1-6, karakterisert ved at de nedre strekkelementene (4b) består av tre kryssende par, idet det midtre paret er anordnet innenfor lengdeavsnittet med jevn økt høyde på de ytre langsgående bjelkene (3), og de to ytre parene innenfor det over-gangsavsnittet på de langsgående bærebjelkene som er begrenset av endene av det ovennevnte lengdeavsnittet og området ved overgangen fra konstant til stigende bjelke-høyde .

8. Skinnekjøretøy ifølge krav 7, karakterisert ved at det mellom angrepspunktene for de midtre parene og de ytre parene av de nedre strekkelementene (4b) ved de ytre langsgående bjelkene (3) er anordnet tverrgående distansestykker (rør 5).

9. Skinnekjøretøy ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at de ytre langsgående bjelkene (3) i området ved angrepspunktet for det midtre paret og de to ytre parene av de nedre strekkelementene (4b) oppviser vertikalt anordnede avstivninger (knuteplater 6) .