NO165071B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive 7-(3-amino-1-pyrrolidinyl)-8-klor-1-cyklopropyl-6- fluor-1,4,-dihydro-4-okso-3-kinolin-karboksylsyre. - Google Patents

Description

Elektrotetcipeutisk behandlingshode.

Foreliggende oppfinnelse vedrbrer et elektroterapeutisk behandlingshode.

Et terapeutisk apparat anvendes for å utfore terapeutiske behandlinger på forskjellige typer av levende eller organisk materie eller vev. Typisk omfatter et slikt apparat en primær vikling som er forbundet med en kilde for pulset elektromagnetisk energi, idet primærviklingen kopler energi til en avsfcent sekun-

dærkrets, som er anbragt i tilgrensning til det område som skal behandles. Særlig kan behandlingen av en syk eller infisert del av det menneskelige legeme utfores ved å fore pulset elektromag-

netisk energi til den spesielle del som har behov for behandling.

Forholdet mellom tiden for "av" og tiden for "på" holdes vanligvis lang for derved å sikre effektiv behandling med en puls som inneholder en stor mengde energi samtidig som det sikres at den behandlede del ikke blir overhetet eller brent.

Ved tidligere kjente innretninger er det blitt funnet

at når det syke eller infiserte område ligger godt under hudens overflate vil tilfredsstillende behandling ikke kunne oppnås. Skjont teorien hva angår utfbrelsen av foreliggende oppfinnelse ikke er fullt ut forstått, er det blitt funnet at dypere inntrengen eller gjennomtrengning av det behandlede materiale er mulig, dvs. at en mere effektiv behandling er mulig ved dypere nivåer.

Videre er det ved tidligere kjente elektroterapeutiske innretninger blitt funnet at når toppeffekten i en gitt puls av energi bkes ut over et visst punkt, så vil en for sterk oppvarming og svetting finne sted. På grunn av faren for at svetten går over til damp og brenner patienten, må de tidligere kjente innretninger arbeide godt innenfor visse maksimale grenser hva toppeffekr ten angår, med det. for byet å sikre patientens sikkerhet. Imidlertid er det blitt funnet at grensen for toppeffekt kan bkes betydelig ved å anvende det forbedrede behandlingshoder i henhold til foreliggende oppfinnelse. Eventuelt oppnås dette resultat ved å spre den energi som en gitt puls inneholder ut i rommet, for derved å redusere varmevirkningene på et bestemt lokalt område av den behandlede materie.

Det er også med tidligere kjente behandlingshoder funnet at tilfredsstillende behandling ikke oppnås når et lite, lokalt område behandles. Hvis f.eks. et lite område eller flekk ved håndleddet har behov for behandling, har de tidligere kjente innretninger ikke vist seg 'effektive hva angår behandlingen av slike områder.

En annen ulempe ved kjente behandlingshoder skyldes at de ~er temmelig omfangsrike, dvs. det er noen. ganger bnskelig manu-elt å plasere og holde behandlingshodet på et . område av legemet som er vanskelig tilgjengelig; Som folge av den store stbrrelse ' av de tidligere kjente behandlingshoder er det imidlertid ofte upraktisk eller meget uhensiktsmessig å plasere og holde behandlingshodet på sådanne steder. Omfanget av de tidligere kjente behandlingshoder . skyldes et ,uheldig arrangement av elektriske kompo-' nenter inne i hodet. Dette problem loses ved det sammentrengte behandlingshode i henhold til oppfinnelsen.

Enda.en ulempe ved de tidligere kjente innretninger skyldes at der anvendes sirkulære behandlingshoder. Dette gjor også at patienten eller operatoren ikke er istand til å anbringe hodet på vanskelig tilgjengelige områder av legemet. Naturligvis vil mange anvendelser av denne oppfinnelse ikke kreve at patienten eller operatoren anbringer behandlingshodet på vanskelig tilgjengelige områder. Ved slike anvendelser vil det .allikevel være onskelig å anvende de trekk ved foreliggende oppfinnelse som oker effektiviteten av den utovde stråling.

Ifolge oppfinnelsen tar man sikte på å tilveiebringe et elektroterapeutisk behandlingshode som kan gi okt effektivitet på behandlet materie eller organisk vev, samtidig som den varme som frembringes inne i den nevnte materie avtar betydelig. Behandlingshodet skal være kompakt og skal lett kunne håndteres av patienten eller operatoren. Behandlingshodet skal også egne seg for behandling av et lite, lokalt sykt eller infisert område av materie. Behandlingshodet skal også ha en slik form at det er godt egnet for behandling av vanskelig tilgjengelige områder av det menneskelige legeme.

Ifolge oppfinnelsen er det tilveiebragt et elektroterapeutisk behandlingshode som angitt i krav 1. Ytterligere trekk ved det elektroterapeutiske behandlingshode går•frem av. under-kravene.

Utforelsesformer av oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det folgende under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser skjematisk et tidligere kjent behandlingshode og anskueliggjør anbringelsen ay strålings- eller lednings-viklingene i forhold til det hus som inneholder disse viklinger. Fig. 2 er et snitt gjennom en utforelsesform av et elektroterapeutisk behandlingshode i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 er et grunnriss av en utforelsesform av ledningsanordningen eller strålingsviklingen i behandlingshodet. Fig. 4 er et grunnriss av en utforelsesform av behandlingshodets primærvikling. Fig. 5 er et skjema som illustrerer forbindelsen mellom de forskjellige elektriske elementer i et fullstendig elektrotera-

peutisk apparat og behandlingshode.

Fig. 6 er et grunnriss av en modifikasjon av den lednings anordning som er vist i-fig. 3. •

Fig. 7 er et snitt gjennom en annen utforelsesform av

et elektroterapeutisk behandlingshode.

Fig. 8 viser skjematisk en avlang ledningsanordning eller strålingsvikling som anvendes ved nok en utforelsesform av oppfinnelsen. Fig. 9 er et grunnriss av et skjematisk bilde av en understottelsesanordning for ledningsanordningen. Fig. 10 er et snitt av den konstruksjon som er vist i fig. 9 etter linjen 10-10. Fig. 11 er et toppriss av en foretrukken utforelsesform av den konstruksjon som er vist i fig. 9 og 10. Fig. 12 er en ytterligere modifikasjon av den ledningsanordning som er vist i fig. 3. Fig. 13 og 14 viser foretrukne modifikasjoner av den primærvikling som er vist i fig. 4.

Fig. 15 og 16 viser henholdsvis grunnriss og snitt av

en foretrukken modifikasjon av de sekundære viklinger som er vist i fig. 3, 6, 8 og 12.

Behandlingshoder som er blitt anvendt ved elektroterapeutiske apparater er vist og beskrevet i U.S. patent nr. 3.043.310 og U.S. patent nr. 3.168.098. Tegningens fig. 1 viser et grunnriss av sekundærviklingen i forhold til et hus for samme, av den art som anvendes i tidligere kjente innretninger. Husets sentrale akse 10 står loddrett på tegningens plan og på den sekundære ledning eller vikling 12. Den sekundære vikling anbringes i tilgrensning til den behandlede materie, og det er den energi som overfores fra denne vikling som hovedsakelig påvirker den behandlede materie. Den primære vikling 14 befinner seg under lednings-eller strålingselementet 12 og kopler energi til dette.

Den forste ting som er å bemerke om den sekundære vikling ved de tidligere kjente innretninger er lengden av avstand-ene R-^ og R.2> idet avstanden R-^ er tilnærmelsesvis 5 - 7,5 cm og R2 er ca. 2,5 cm, og den totale avstand fra den sentrale akse 10 til periferien er henholdsvis ca. 10 - 12 cm. Som det vil forstås fra de ovenstående dimensjoner levner dette bare ca. 2,5 cm av strålings- eller ledningsflate radielt sett eller i planet av den vikling som'det "behandlede område utsettes for. Videre er det - ledende element .som danner den'sekundære spiral-12'en tynn leder (ca.. - 1, 6 mm i viklingens -plan),- for derved ytterligere å-redusere arealet av den strålingsflate for hvilken den behandlede materie '■" utsettes;

Det henvises nu til fig. 2 og 3, hvor' like henvisnings--tall refererer seg .til det samme element. Huset 18 er normalt fremstilt av metallisk materiale for å sikre 'likeretterstråling av den elektroterapeutiske energi. Imidlertid er det mulig å anvende ikke-metallisk materiale for å konstruere huset 18, og derved å redusere muligheten av at brukeren av behandlingshodet utsettes for elektriske sjokk eller hoyfrekvens-forbrenninger.

Huset 18 er hult og forskjellige komponenter omfattende den elektriske stromkrets i behandlingshodet, er anordnet i huset. Den sekundære ledningsanordning eller strålingselementet eller viklingen 20, er anbragt i overdelen av huset 18. En dielektrisk dekkplate 22 dekker normalt behandlingshodet for å hindre fysisk kontakt mellom den behandlede materie og den sekundære vikling. Det vil sees at den sekundære vikling strekker seg tilnærmelsesvis fra den sentrale akse 24 til omtrent periferien 26 av huset 18. Videre er den ledning som danner den sekundære viklingsspiral hovedsakelig, flat i- spiralens plan, viklingen kan f.eks. være fra 6 -

25 mm bred i spiralens plan. Mellomrommet mellom viklingens vindinger holdes fortrinnsvis på ca. 0,8 mm. Imidlertid kan stor-relsen av mellomrommet variere i avhengighet av anvendelsen. Bredden av viklingen pluss mellomrommet bestemmer spiralens deling, dvs., avstanden mellom et punkt (f.eks. punktet 19 i fig. 3) og det tilsvarende punkt på den neste vinding-av spiralen (se punktet 21 i fig. 3). Den foretrukne deling er ca. 12,5 mm. Da det foretrukne mellomrom er 0,8 mm, er den foretrukne bredde av ledningen litt.mindre enn.den foretrukne deling, dvs. litt mindre enn 12,5 mm eller 12 ram. Det vil umiddelbart fremgå at foreliggende oppfinnelse bringer det effektive kontaktareal mellom den behandlede materie og behandlingshodet til -et- maksimum, hvilket ikke er tilfelle ved de tidligere kjente .innretninger. Viklingen kan typisk ta form av en Archimedisk spiral, men kan også ha andre former, som antydet i det folgeride og - som vil forstås av -en : fagmann på området. . Det vil således, sees - at behandlingshodet "omfatter' et hus 18 med en flate 22 beregnet på å bli anbragt nærmest den materie som skal behandles. Den sekundære ledningsanordning 20 er hovedsakelig flat i et plan omtrent parallelt med flaten 22. Som det vil sees av det fblgende krever visse anvendelser at bare en del av ledningsanordningen 20 er flat i det parallelle plan.

Primærviklingen 28 er anbragt under sekundærviklingen slik som vist i fig. 4, idet primærviklingen fortrinnsvis er en slbyfe med sitt sentrum omtrent på aksen 24. Primærviklingen er altså fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis,en flat ledning på samme måte som den sekundære vikling. Videre er det onskelig å mate energien fra den elektroterapeutiske stromkrets til polene 30 og 32, som er vist i fig. 2 og 4, dvs. det er onskelig, men ikke nbd-vendig,å ha disse poler ved siden av hverandre for derved å holde en primær vikling med samme bredde om sin omkrets, det vil igjen si at viklingen blir bredere eller tykkere ettersom den beveger seg bort fra sine matepunkter mens den kombinerte bredde av de to viklinger (de to ender av sloyfen) har tilnærmelsesvis samme bredde som ledningsdelen ved den motsatte side av sloyfen. Det er videre mulig i gitte situasjoner å anvende en primærvikling som danner en spiral på samme måte som sekundærviklingen. Trådene 34 og 36 er innganger fra den elektroterapeutiske drivkrets og den pulsede energi leveres over disse tråder til primærviklingen 28.

Det henvises nu til fig. 13, som viser en forbedret foretrukken primærvikling .28 for anvendelse ved den utforelsesform av oppfinnelsen som er vist.i fig. 2, Som det vil sees fra en sammen-ligning mellom fig. 3 og 13, er overflatearealet av viklingen 28 rettet mot en vesentlig del av overflatearealet av viklingen 20. Typisk er radien av viklingen 20 i fig. 3 fra aksen 42 til polen eller enden 48 ca. 10 - 12 cm. Bredden av viklingen 28 ved dens bredeste punkt er typisk tilnærmelsesvis 7,5 cm. De ovennevnte dimensjoner er naturligvis bare angitt for anskueliggjorelse og betydelige variasjoner fra disse dimensjoner vil ligge innenfor den viten som en fagmann vil ha. Når primærviklingen 28 i fig. 13 sammenlignes med den typiske tidligere kjente primærvikling, som har en bredde på ca. 3 mm, vil det være klart at det areal av den sekundære vikling 20 som direkte påvirkejsr^primærviklingen 28 er betydelig bket. Således vil koplingen av elektromagnetisk energi fra den, terapeutiske drivkrets" gjennom■primærviklingen til.sekundærviklingen være betydelig bket, hvilket ytterligere bidrar til den forbedrede-ytelse av apparatet i henhold.til oppfinnelsen. Fortrinnsvis er. primærviklingen 28- flat i et plan parallelt med sekundærviklingens 20 plan og er anordnet under dette. Naturligvis kan det være bnskelig ved noen anvendelser å benytte en primærvikling 28 som har et overflateareal storre enn sekundærviklingens 20 overflateareal. Den viktige ting er å skaffe en primærvikling med tilstrekkelig stort overflateareal i forhold til sekundærviklingens overflateareal, således at maksimal kopling av elektromagnetisk energi fra primærviklingen:til sekundærviklingen sikres.

Under henvisning- til fig. 2 vil det sees at en regulerbar avstemmingskondensator 38 også er innesluttet i huset 18, skjbnt dette ikke er nodvendig. Med andre ord kan kondensatoren 38 anbringes utenfor behandlingshodet, om onskelig, f.eks. inne i en stbtte (ikke vist) for hodet, hvilken stbtte inneholder trådene

34 og 36 og strekker seg fra huset for den elektroterapeutiske drivkrets. Kondensatoren 38 er normalt avstembar ved hjelp av en kontrollknapp (ikke vist) som. vil bli anbragt et eller annet sted på utsiden av huset 18 for.å tilveiebringe den riktige, regulering. Hensikten med avstemmingen av kondensatoren 18 er å tilveiebringe

en maksimal overforing av energi til den behandlede materie, idet det tas i betraktning at materien belaster sekundærkretsen. Kondensatorens ■38 plate 40 er'forbundet omtrent ved midten 42 av den sekundære spiralvikling ved tråd 44, idet senteret 42 befinner seg omtrent ved husets 18 akse 24. Kondensatorens 38 plate 46 er forbundet omtrent ved den ytterste del 48 av den sekundære spiralvikling ved tråd 50.. Skjbnt kondensatoren 38 er blitt vist som en av to plater bestående.kondensator, vil det naturligvis av en fagmamv forstås-at det er mulig å anvende en av flere,plater bestående kondensator, hvis dette er onskelig i en spesiell situasjon.

Sekundærviklingen og primærviklingen kan henholdsvis

være montert på dielektriske laminater 52 og 54. Disse laminater kan ved periferien være understøttet på periferien av huset 18, men understbttelsesinnretningen er.ikke.vist da den ikke-er viktig for oppfinnelsen.

Det skal nu henvises til fig. 5, som viser et elektrisk. skjema som. illustrerer•-.de - ,forskjellige.relasjoner av; de. kompor" nenter som . anye.ndes i behandlingshodet... Den, elektroterapeutiske drivkrets 56 er direkte forblindet med primærviklingen 28. ; En typisk arbeidsfrekvens for drivkretsen'er'27.12 mc. Det vil også-: forstås at alle de gitte -foretrukne..dimensjoner er.basert-på den ovennevnte frekvens. Hvis..derfor arbeidsfrekvense^n -forandrer-seg, kan:.motsvarende.:forandringer finne sted i /noen .eller alle de foretrukne dimensjoner. - En koplirigskondensator'58 kan være koplet; i serie med primærviklingen for å danne en.likestromisolasjon. av --..'■ primærviklingen fra drivapparåtet . • Sekundærviklingen 20 er. koplet i serie med den regulerbare, kondensator 38 ved hjelp av tråder 44 og 50. .-- r:- , J.

Det skal nu henvises til fig. 6 som viser en annen illu-strende utforelsesform av oppfinnelsen, hvor de- flate lednings- . eller strålingselementer av den sekundære spiral begynner fra midt-punktet som svarer til husets 18 akse "24 og slutter'ved et punkt 60 mellom den sentrale akse 24 og husets 18 periferi 26. Sekundærviklingens spiral er fullstendiggjort til et'punkt nærmere husets 18 periferi enn.éndepuhktet av. ledningen. 20'ved en betydelig tynnere ledning eller, ytterligere ledningsmidler 62 som kan være massive eller rbrformige. Som det kan sees fra fig. 6 er en annen måte å se på forskjellen mellom ledningene 20 og 62 å bemerke seg at ledningen 20 er hovedsakelig flat i spiralens plan,-hvilket ikke er tilfelle med ledningen 62. Ledningen 62 hair fortrinnsvis en bredde på ca. 3 mm, men andre varianter'er naturligvis mulig. Dette spesielle' arrangement innebærer bkte fordeler når det er

onskelig å konsentrere utgangsenergien fra drivapparatet motbe-handlingshodets sentrum, f.eks. når' hånden eller håndleddet behandles. Det er ikke alltid nodvendig at spiralen strekker seg helt til periferien, slik som antydet ved enden-av-ledningen 62,

ved et punkt 63 i avstand fra periferien. Den viktige ting, spe-: sielt når et lite område behandles, er å la spiralen strekke seg innover til området rundt aksen 24.

En ahneh variant av det sekundære arrangement er vist skjematisk i fig; 12, hvor arrangementet i henhold til fig. 6 er reversert, dvs. en ytterligere ledning 65 er .betydelig'bredere ' - - enn ledningen 67 som begynner å vikle seg i spiral fra et punkt nær ved husets akse.

Fig. 7 viser et sammentrengt behandlingshode som omfatter de samme elektriske komponenter som beskrevet ved behandlingshodet i henhold til fig. 2. Imidlertid er disse komponenter nu arrangert på en mere sammentrengt måte, hvorved man får et behandlingshode som gjor at hodet lett kan manipuleres av patienten eller apparatets operator. Særlig er sekundærviklingen 20 og primærviklingen 28 montert på motsatte sider av et felles dielektrisk laminat eller plate 64. Ledningene 20 og 28 kan stanses fra platemetall og skrus på platen 64, eller de kan males, sprbytes eller trykkes på eller innleires på den dielektriske plate 64,

eller monteres på utstående isolatorer.

Ved å montere viklingene 20 og 28 på et felles monter-ingsbord, er det naturligvis ikke mulig å variere avstanden mel-

lom den primære og den sekundære vikling. Imidlertid kan man ved anordningen i henhold til fig. 2 sbrge for å variere avstanden (som skjematisk antydet ved stiplede linjer 54 og stiplet pil 65

som representerer viklingen 28 når den er regulert til en annen stilling) mellom sekundærviklingen 20 og primærviklingen 28 ved et hvilket som helst kjent middel. F.eks. kan avstanden mellom viklingene varieres på samme måte som avstanden mellom platene på kondensatoren 38 varieres, idet dette er vist i de to ovenfor nevnte U.S. patenter. Når avstanden mellom primærviklingen og sekundærviklingen varieres, er det Hitt funnet at de beste resultater i alminnelighet oppnås når mellomrommet er ca. 12,5 mm bredt. Det er klart at for visse anvendelser er denne avstand ikke opti-mum, og derfor vil avviklelser fra samme være avhengig av anvendelsen. Det er naturligvis en relativ bevegelse mellom sekundærviklingen og primærviklingen som er viktig. Derfor kunne sekundærviklingen beveges i forhold til primærviklingen eller begge kunne beveges så lenge der er en relativ bevegelse mellom dem.

For ytterligere å oke sammentrengtheten av det behandlingshode som er vist i fig. 7, kan kondensatoren 38 anordnes med sine to plater parallelle med viklingenes 20 og 28 plan. Normalt ville dette bevirke bkte hvirvelstrbmmer og andre ubnskede virk-ninger ved primærviklingen og sekundærviklingen. Imidlertid kan denne ubnskede innbyrdes virkning betydelig reduseres ved å inn-sette en metallisk isolasjonsplate 66 mellom kondensatoren 38 og viklingene 20 og 28. Som det vil sees er kondensatoren 38 således anordnet at den kan være på den mest sammentrengte måte inneslut-

tet i huset 18.

Fig. 8 viser en avlang sekundærvikling 67. Denne form

av sekundærviklingen er tilpasset i et hus med motsvarende avlang eller rektangulær form (ikke vist). Anvendelsen av et avlangt behandlingshode er særlig fordelaktig når et vanskelig tilgjengelig område skal behandles. F.eks. er behandlingen av siden av nakken særlig ubekvem og ineffektiv når tidligere kjente hoder anvendes. Dette skyldes at disse behandlingshoder er typisk sirkulære i form og har diametere på ca. 20 - 25 cm. Imidlertid har de typisk foretrukne dimensjoner av sekundærviklingen eller ledningen 67 vist i fig. 8 en lengde på 18 - 20 cm og en bredde på 12,5 - 15 cm. Det er blitt funnet at disse spesielle dimensjoner i alminnelighet er tilfredsstillende for levering av tilstrekkelig energi til det behandlede område fordi behandlingshodet kan anbringes forholdsvis nær det behandlede område, særlig når det behandlede område er et vanskelig tilgjengelig sted, så-

som siden av nakken eller albuen.

Under henvisning til fig. 9 og 10 skal nu en utforelsesform av en understbttelsesanordning for sekundærviklingen bli beskrevet. Like henvisningstall refererer seg til de samme elementer. Sekundærviklingens ledningselementer er antydet ved 20

i fig. 10. Et antall steg eller understottelsesorganer er anbragt avvekslende over og under suksessive ledningselementer av sekundærviklingen 20 i forhold til en varierende avstand fra husets akse, som vist i fig. 10. I fig. 9 er der vist tre steg 68 som strekker seg avvekslende under og over viklingens 20 vindinger. Stegene og viklingen 20 er montert på en understøttelse 70, som vist i fig. 9. Understøttelsen 70 kan ha samme generelle form som den form stegene 68 har, eller kan ha en massiv form. I fig. 10 er f,eks. stegene 68 anbragt 120° fra hverandre og derfor vil stegene sammen med understøttelsen 70 ha samme generelle form som tre eker som er anbragt 120° fra hverandre rundt et felles sentrum.

Den beskrevne understdttelsesinnretning for sekundærviklingen 20 er særlig fordelaktig fordi den tillater viklingen å bli sikkert festet til underdelen 70 samtidig som effektiviteten av behandlingshodet okes. Ved tidligere forsok på å lose problemet med å feste sekundærviklingen 20 til understøttelsen 70 er viklingen blitt festet til understøttelsen 70 hver gang viklingen krysset en eke av understøttelsen ettersom viklingen forlop i spiral utover. Vanskeligheten med dette er blitt overvunnet ved å anordne en understøttelse eller et steg for viklingen som foran beskrevet,, idet steget ved motsatte ender er forbundet med bunnplaten 70 ved hjelp av festemidler 72, som antydet i fig. 10. Videre vil den innbyrdes anordning av steget 68 i forhold til viklingen 20 bevirke at viklingen får en bblget form ettersom viklingen forløper i spiral utover. Som tidligere påpekt er det blitt funnet at effektiviteten av behandlingshodet okes som folge av den bblgede form av sekundærviklingen. Stegene 68 er fast anbragt i forhold til huset ved å forbinde■understøttelsen 70 med huset. Understøttel-sen 70 kunne naturligvis bli forbundet med husets 18 omkrets på

en hvilken som helst av mange kjente måter. F.eks. kan en skrue (ikke vist) gjennom huset forbinde endene 74 av understøttelsen 70 med huset. Stegene 68 og understbttelsesdelen 70 er fortrinnsvis fremstilt av bbyelig termoherdende harpiks, såsom Teflon. Naturligvis kan stegnene 68 og understbttelsesorganet 70 fremstil-les av andre egnede materialer så sant disse er tilstrekkelig stive, for å gi den nødvendige understøttelse av sekundærviklingen 20.

Skjbnt bare tre steg 68 er vist i fig. 9, kan stegan-tallet varieres i avhengighet av den spesielle anvendelse. F„eks. er det foretrukne antall steg syv, som vist i fig. 11, hvor syv steg for understøttelse av sekundærviklingen i et avlangt behandlingshode er vist skjematisk.

Skjbnt antallet av steg anvendt for å understøtte sekundærviklingen kan varieres, må dette antall alltid være ulike. Grunnen til dette vil fremgå etter en betraktning av fig. 9. Det vil sees at ved punktet a vil ledningen 20 forlbpe under steget 68. Ettersom ledningen forloper i spiral innover,beveger ledningen 20 seg over det neste steg 68 ved punktet b. Ved punktet c beveger ledningen 20 seg under fblgende steg 68. Ettersom viklingen 20 fortsetter å lbpe i spiral innover, vil den forlbpe over og under stegene 68. Dette vil sikre det bnskede bblgede arrangement av sekundærviklingen, samtidig som en sterk understøttelse for viklingen oppnås. Hvis et like antall steg anvendes, så ville for et nytt steg 68 viklingen 20 passere over dette steg hver gang viklingen stbter på dette steg ettersom viklingen forloper i spiral innover. Det henvises i fig. 9 til punktene a, d og e. Her går viklingen 20 under steget" 68 ved punktet a, over et punkt d, under et punkt e osv. Dette sikrer en sterk mekanisk understøttelse samtidig som det bolgende arrangement som er onskelig for okt effektivitet av behandlingshodet oppnås.

Da avstanden eller mellomrommet mellom de tilgrensende ledere av viklingen 20 kan være temmelig liten og da behandlingshodet kan være gjenstand for uforsiktig håndtering, er det abso-lutt nodvendig at der sbrges for en sterk mekanisk understbttelse for viklingen 20 for å hindre muligheten av at en leder av viklingen 20 kortslutter med en tilgrensende leder og derved reduserer behandlingshodets effektivitet. Den nodvendige understøttelse er blitt oppnådd ved hjelp av det spesielle arrangement som er vist i fig. 9-11. Primærviklingen (ikke vist) kan bli montert på undersiden av understøttelsen 70 eller kan på annen måte være be-vegelig anordnet i forhold til sekundærviklingen 20 som foran beskrevet.

Fig. 14 viser en avlang primærvikling som har det samme dimensjonsforhold til den avlange sekundærvikling vist i fig. 11, som den i fig. 13 viste primærvikling har til den sekundærvikling som er vist i fig. 3. Således vil de fordeler som foran er beskrevet for den primærvikling 28 som er vist i fig. 13 også gjelde den primærvikling som er vist i fig. 14.

Således er det blitt beskrevet en understottelsesanordning (hus 18) med en sentral eller annen egnet akse idet huset understøtter og inneslutter en flerhet av elektriske komponenter (primærvikling 28 og sekundærvikling 20 samt avstemmingskondensator 38), hvilke elektriske komponenter danner midler til å over-fære energi fra en elektroterapeutisk drivkrets til behandlet materie eller organisk vev. Sekundærviklingen er normalt anbragt i tilgrensning til det menneskelige legeme, idet sekundærviklingen er flat i viklingens spiral idet spiralen forloper utover fra omtrent den nevnte akse. Primærviklingen er fortrinnsvis også en flat leder i samme plan som lederens sloyfe eller spiral rundt den nevnte akse. Ved å anordne den flate sekundærvikling som strekker seg omtrent fra aksen til et punkt enten omtrent ved husets 18 periferi eller til et punkt mellom aksen og periferien, oppnås en maksimal dybde av gjennomtrengning eller effektiv behandling på dypere nivåer, mens samtidig de uønskede bieffekter av sterk oppvarming av vevet reduseres.

Videre er det blitt beskrevet midler til å skaffe et sammentrengt behandlingshode, hvilke midler sorger for (1) mon-tering av den primære og sekundære vikling på motsatte sider av en felles dielektrisk plate og (2) å anordne kondensatorens 38 plater parallelt med viklingenes plan, idet en elektrisk skjerm anbringes mellom viklingene og kondensatoren.

Skjbnt tegningen viser at sekundærviklingen har form av en spiral med konstant bredde, kan en spiral med en gradvis ut-videt strimmel som strekker seg enten utover eller innover også holdes innenfor oppfinnelsens område.

Det er også blitt funnet at når primærviklingen går i spiral utover i en retning med urviseren oppnås i alminnelighet gode resultater når sekundærviklingen går i spiral utover i en retning mot urviseren. Videre er det blitt funnet at gunstige resultater i alminnelighet oppnås når den ytre ende av den sekundære spiral befinner seg i samme radielle plan som den ytre ende av primærviklingen, dvs. at endene eller polene 30 og 32 av den primære vikling fortrinnsvis skulle befinne seg omtrent under sekundærviklingens ende 48, som antydet i fig. 2.

Den foretrukne tykkelse av sekundærviklingen er 1,23 mm og av primærviklingen 0,825 mm. Naturligvis kan disse dimensjoner reguleres for å tilpasses behovene ved den spesielle situasjon. Hovedsaken er at disse ledere må ha tilstrekkelig kapasitet til

å fore strbmmen ved arbeidsfrekvens. Samtidig må de ha tilstrekkelig mekanisk styrke til å opprettholde stivhet. Videre vil den bnskede tykkelse variere med materialet, finish og styrke.

Det ligger videre innenfor oppfinnelsens område å anvende en enkelt vinding av tråd for primærviklingen, skjbnt det er blitt funnet at i alminnelighet bedre resultater oppnås når den primære vikling er en flat vinding, som vist i fig. 4, 13

eller 14.

Fig. 15 viser et grunnriss av en foretrukken utfbrelses-form av den sekundære vikling som er vist i fig. 3. I fig. 16

er der vist et tverrsnitt av den sekundærvikling som er vist i fig. 15, idet tverrsnittet er tatt etter linjen 16-16.

Fig. 15 viser et flertall bolter eller flenser 80 som

er forbundet gjennom sekundærviklingen 20. Boltenes 80 hoder 82

er rettet mot overflaten 22 av huset 18, som vist i fig. 16. Huset 18, flaten 22 og primærviklingen 28 er skjematisk antydet i fig. 16.

Boltene 80 er fortrinnsvis anordnet i grupper som er

periodisk fordelt etter lengden av den sekundære spiralvikling 20, som vist i fig. 15. Videre er de periodisk fordelte grupper av bolter eller fremspring 80 fortrinnsvis anordnet ved skjæringspunktene mellom stegene eller understottelsesorganene 68 med sekundærspiralviklingen 20. Det er også foretrukket å anbringe boltene 80 ved skjæringspunktene hvor understottelsesorganene 68 passerer over sekundærviklingen 20.

Som vist i fig. 15 er der fortrinnsvis tre bolter 80 i

hver av de periodisk fordelte grupper. Stort sett vil den be-

skrevne oppfinnelse hva fig. 15 og 16 angår omfatte anvendelsen av et flertall fremspring som er anordnet på den flate overflate av en flat sekundærvikling som foran beskrevet under henvisning til f.eks. fig. 3. Som vist i fig. 16 svarer boltenes 80 hoder til fremspringene. Imidlertid vil det være klart for fagmenn på om-

rådet å finne på andre midler for å tilveiebringe de onskede fremspring.

Under henvisning til fig. 15 vil det sees at slissene

84 i boltenes 80 hoder er rettet tilnærmelsesvis mot viklingens

20 sentrale akse. Denne modifikasjon er også foretrukket når bolt-hodene anvendes som fremspring.

Under henvisning til fig. 16 vil det sees at boltene 80

som ikke er forbundet med understøttelsen 70 strekker seg en betydelig avstand forbi understottelsesorganene 68, idet denne avstand fortrinnsvis er 4,8 - 6,3 mm. Således er det stort sett funnet å være fordelaktig å anordne bolter hvis lengde strekker seg betydelig forbi overflaten av spiralviklingen 20 og bort fra husets 18 overflate 22 og mot primærviklingen 28.

Claims (28)

1. Elektroterapeutisk behandlingshode, innbefattende et hus hvori det i parallelle plan er anordnet en primærvikling og en spiralformet sekundærvikling, og hvor pulserende elektromagnetisk energi påtrykkes sekundærviklingen fra primærviklingen og deretter stråles ut til det objekt som skal behandles, idet sekundærviklingen er seriekoplet med en kondensator for dannelse av en avstemt krets, karakterisert ved at primærviklingen er flat i viklingsplanet, at sekundærviklingen i det minste delvis er

flat i spiralviklingsplanet og forloper helt inn mot sentrum, og ved at sekundærviklingen i det minste delvis har en vindingsbredde som er minst halvparten av viklingens deling.

2. Behandlingshode som angitt i krav 1, k a r a k t e" r i-sert ved at bredden til en vinding bare er litt mindre enn sekundærviklingens deling.

3. Behandlingshode som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at sekundærviklingen utover fra et punkt mellom aksen og husets periferi har en bredde som er vesentlig smalere enn innenfor.

4. Behandlingshode som angitt i krav 1, karakterisert ved at sekundærviklingen utover fra et punkt mellom aksen og husets periferi har en bredde som er vesentlig storre enn innenfor.

5. Behandlingshode som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at sekundærviklingen har form av en Archimedisk spiral.

6. Behandlingshode som angitt i krav 1 - 4, karakterisert ved at sekundærviklingen har form av en avlang spiral.

7. Behandlingshode som angitt i krav 1-6, og omfattende en regulerbar kondensator i stromkrets med sekundærviklingen, karakterisert ved at kondensatoren omfatter i det minste to plater, hvilke plater er hovedsagelig planparallelle med viklingsplanene.

8. Behandlingshode som angitt i krav 7, karakterisert ved en skjermdel som er montert inne i huset og er anbragt mellom viklingene og den regulerbare kondensator for å eliminere, ubnskede gjensidige påvirkninger.

9. Behandlingshode som angitt i krav 1-8, karakterisert ved at det omfatter flere interfolierende understbttelsesorganer som er fast anbragt i forhold til huset og er anordnet avvekslende over og under suksessive vindinger i sekundærviklingen under hensyntagen til en varierende avstand fra husets akse og at antallet av nevnte understbttelsesorganer er ulikt for derved å gi viklingen en bblget form.

10. Behandlingshode som angitt i krav 9, karakterisert ved at det omfatter en ytterligere understbttelsesdel som er festet til huset, idet sekundærviklingen og de interfolierende understijttelsesdeler er montert på nevnte ytterligere under-stottelsesdel, og at de interfolierende understottelsesdeler har form av flere eker anordnet i innbyrdes yinkelavstander.

11. Behandlingshode som angitt i krav 9 og 10, k a r a k- terisertvéd at antallet av interfolierende understottelsesdeler er syv.

12. Behandlingshode som angitt i krav 1 - 11, karakterisert ved at sekundærviklingen og primærviklingen er anordnet på motsatte sider av et dielektrisk laminat som er montert inne i huset.

13. Behandlingshode som angitt i krav 3, karakterisert y; e d 'at den ytre sekundærviklingsdel er en massiv leder.

14.. Behandlingshode som angitt i krav 3, karakterisert ved at den ytre sekundærviklingsdel er en rorformet leder.

15. Behandlingshode som angitt i krav 1 - 14, karakterisert ved at det omfatter midler til å regulere avstanden mellom de to viklinger.

16. Behandlingshode som angitt i krav 1-15, karakterisert ved at, sekundærviklingen forloper i spiral i en retning, (dvs. enten i retning med urviseren eller i retning mot urviseren) hort fra aksen, og at primærviklingen forloper i spiral bort fra nevnte akse i en retning motsatt den førstnevnte ene retning.

17. Behandlingshode som angitt i krav 1 - 16, karakterisert ved at primærviklingens ender ligger tilnærmelsesvis ved siden av hverandre, og at den primære vikling blir bredere ettersom den beveger seg bort fira sine ender, idet den kombinerte bredde av primærviklingens ender er tilnærmelsesvis lik bredden av den'del av primærviklingen somi' ligger på den motsatte side.av viklingen.

18. Behandlingshode som angitt i krav 1 - 17,.karakterisert ved at primærviklingen har et overflateareal rettet.mot sekundærviklingen, hvilket areal er tilstrekkelig stort i forhold til sekundærviklingens overflateareal, til at koplingen av den elektromagnetiske energi fra primærviklingen til sekundærviklingen blir i det vesentlige maksimal.

19.. Behandlingshode som angitt i krav 1 - 18, karakterisert ved at primærviklingen er generelt sirkulær i form.

20. Behandlingshode som angitt i krav 1 - 18, karakterisert ved at primærviklingen har generelt rektangulær form.

21. Behandlingshode som angitt i krav 1 - 20, karakterisert ved at sekundærviklingen omfatter et flertall fremspring eller opphovninger som er. anordnet på. den flate overflate .

22. Behandlingshode som angitt i krav 21,karakterisert ved at de nevnte fremspring eller opphovninger er rettet mot husets behandlingsflate.

23. Behandlingshode som angitt i krav 22, karakterisert ved at fremspringene er anordnet i grupper som er periodisk fordelt langs lengden av den spiralformige sekundærvikling.

24. Behandlingshode som angitt i krav 9 og 23, karakterisert ved at de periodisk fordelte grupper av fremspring er anordnet ved skjæringspunktene mellom de interfolierende understottelsesorganer og sekundærviklingen.

25. Behandlingshode som angitt i krav 24, karakterisert ved at de nevnte grupper av fremspring er anordnet - ved skjæringspunktene hvor de nevnte understottelsesorganer passerer over sekundærviklingen.

26. Behandlingshode som angitt i krav 21 - 25, karakterisert ved at det omfatter et flertall av-bolter som er forbundet gjennom sekundærviklingen, idet boltenes hoder svarer til de nevnte fremspring.

27.. Behandlingshode som angitt i krav 26, karakterisert v,e d at slisser i nevnte bolthoder er rettet tilnærmelsesvis mot husets sentrale akse.

28. Behandlingshode som angitt i krav 26, karakterisert ved at de nevnte bolter str3kker seg gjennom sekundærviklingen og bort fra husets behandlingsflate.