NO163878B - Roekdetektor. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en røkdetektor som omfatter

en lysemitterende del til utsendelse av lyspulser til et deteksjonsområde med en forhåndsbestemt repetisjonsfrekvens,

en lysmottagende del som er anordnet overfor den lysemitterende del for mellom dem å definere deteksjonsområdet for å motta lyspulsene som overføres gjennom deteksjons-

området, og dermed detektere en endring forårsaket i dette,

samt

en anordning som inngår i den lysmottagende del og innbefatter

organer til å avgi et deteksjonssignal svarende til endringen i deteksjonsområdet i form av en endring i lyspulsene forårsaket av forekommende røk i deteksjonsområdet.

Der er allerede kjent, f.eks. fra US-PS nr. 4 528 555, en røkdetektor av spesiell type hvor en lysemitterende del og en lysmottagende del er anordnet overfor hverandre i en gitt avstand for å definere et mellomliggende deteksjonsområde og avføler svekking eller avbrudd av lyspulser som utsendes intermittent eller modulert fra lyssenderen eller emitterdelen. Det er ytterligere kjent en røkdetektor av denne art som er forsynt med en kontrollkontakt for å gi ut et

kontrollsignal svarende til et fotosignal for å muliggjøre innstilling av den optiske akse og av fotosignalers utgangsnivå

når detektoren installeres. For kontroll og justering blir et ytre måleapparat, f.eks. et amperemeter tilkoblet, og innstillingen utført ved avpasning av kontrollsignalet.

Ved røkdetektoren av denne type blir imidlertid utsend-elsen av lyspulsene foretatt med mellomrom av f.eks. 3 sek.

for å spare på energiforbruket. Blir kontrollperioden ikke endret for utførelse av kontrollen og innstillingen, fås der derfor en forsinkelse svarende til kontrolltidsrommet, innen der fås en endring i utgangssignalet ved kontrollkontakten, etter at innstillingsoperasjonen er foretatt. Dermed lider en konvensjonell røkdetektor av denne type av den ulempe at det tar for lang tid å utføre innstillingsoperasjonen.

Videre er røkdetektoren også beheftet med et annet pro-blem. Når røkdetektorens lysemitterende og lysmottagende del plas-seres i taket eller lignende, blir innstillingen av den optiske akse mellom lyssenderdel og lysmottagerdel foretatt først, hvor-etter innstillingen av fotosignalenes utgangsnivå blir foretatt for å stille inn dette på en ønsket høyde under forhold da der ikke finnes røk i deteksjonsområdet. Imidlertid blir lysmottagerdel og lyssenderdel ved den konvensjonelle røkdetektor forsynt med energi fra en sentral signalstasjon og er i drift når innstillingen utføres, så der, hvis en fotodetektor i lysmottagerdelen utilsiktet blir koblet ut, vil inntre en senkning av fotosignalets nivå til under et terskelnivå før et deteksjonssignal blir sendt til den sentrale signalstasjon. Siden der er koblet flere røkdetektorer til samme ledning fra den sentrale signalstasjon og brannsignalet blir frembragt ved at signalledningen fra den sentrale signalstasjon bringes på lav impedans, vil sentralstasjonen i dette tilfelle ikke kunne motta et virkelig branndeteksjonssignal hvis en annen branndetektor enn den som er ved å innstilles, konstaterer en brann. Eller også kan alarm-anlegget foreløpig settes ut av drift for å hindre den sentrale signalstasjon i å reagere på en falsk branndeteksjon som feil-aktig inntrådte under innstillingsoperasjonen. Selvsagt kan der heller ikke i dette tilfelle oppnås noen overvåkning.

I denne situasjon er det en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å skaffe en røkdetektor som er i stand til å korte inn utsendelsesintervallene for lyspulsen når et måle-

apparat utvendig tilkobles en kontrollkontakt for utførelse av en kontrolloperasjon, og til å kontrollere et kontrollsignal i forhold til sann tid og dermed lette innstillingsoperasjon.

En annen hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en røkdetektor som er i stand til å utføre kontroll og innstilling uten å forårsake noen problemer for brannovervåk-ningen med andre detektorer tilkoblet samme ledning.

De ovennevnte og andre hensikter og fordeler oppnås i henhold til oppfinnelsen med en røkdetektor kjennetegnet ved de trekk som fremgår av de vedføyde krav.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli belyst nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et blokkskjema over en lysmottagende del av

en form for røkdetektor i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 2 er et blokkskjema som viser hovedpartiet av mot-tagerdelen på fig. 1 mer detaljert. Fig. 2a er et blokkskjema over en annen form for kontrollsignal-utgangsenhet. Fig. 3 er et koblingsskjerna for et eksempel på en klokke-pulsgenerator som forekommer på fig. 1. Fig. 4 er et flytskjema som anskueliggjør en styreprosess i lysmottagerdelen på fig. 1. Fig. 5 er et tidsdiagram som viser klokkepulsperioder i forhold til kontrolltakt. Fig. 6 er et koblingsskjerna over et annet eksempel på organer til å forhindre avgivelse av et deteksjonssignal frembragt i lysmottagerdelen, og Fig. 7 er et blokkskjema over et fullstendig brannover-våkningsanlegg hvor der gjøres bruk av røkdetektoren ifølge oppfinnelsen.

Der skal først gjøres rede for det fullstendige brann-overvåkningsanlegg hvor røkdetektorer ifølge oppfinnelsen anvendes, for å gi en bedre forståelse av oppfinnelsen.

Fig. 7 viser det generelle opplegg for anlegget. En energi-signalledning LI, en prøvesignalledning L2 og en felles ledning L3 er ført fra en sentralsignalstasjon 1, og til dem er der innbyrdes parallelt koblet en rekke lysmottagningsdeler 2a til

2n. Lysutsendende eller -emitterende detektordeler 3a til 3n er plassert på steder hvor de står overfor tilsvarende lysmottagende deler, henholdsvis 2a til 2n,

og i respektive avstander på f.eks. 5 meter for å inngrense mellomliggende røkdeteksjonsområder 4. Lyssendende deler 3a til 3n er tilkoblet de tilsvarende lysmottagerdeler henholdsvis 2a til 2n ved signalledninger L4 og L5, og et lysemisjons-styresignal utsendes fra den sentrale signalstasjon. De lyssendende deler 3a til 3n har lysemitterende elementer henholdsvis 5a til 5n, mens der i lysmottagerdelene 2a til 2n finnes fotodetektorer henholdsvis 6a til 6n til å motta lys over-ført gjennom røkdeteksjonsområdet 4.

Der vil nu generelt bli gjort rede for funksjoner av krets-ene i de lysmottagende og de lyssendende deler. Hver av de lysmottagende deler 2a til 2n innstiller og registrerer en referanseverdi basert på et fotosignal-utgangsnivå som oppnås inn-ledningsvis etter fullførelse av innstillingen på tidspunktet for installasjonen av anlegget eller etter fornyet energitil-førsel, regner ut en terskelverdi basert på referanseverdien og sammenligner et røkdeteksjonssignal med terskelverdien når som helst røkdeteksjonssignalet fås, for å foreta brannbestemmelse.

I tillegg har de lysmottagende detektordeler en kontrollkontakt som vil bli omtalt mer detaljert senere. Et kontrollsignal svarende til et utgangs-fotosignal fra den respektive fotodetektor 6a til 6n leveres ut ved kontrollkontakten, slik at det kan kontrolleres ved tilkobling av et måleapparat, f.eks. et amperemeter, til kontrollkontakten.

De lysemitterende detektordeler 3a til 3n blir til stadig-het forsynt med energi fra de respektive lysmottagende deler 2a til 2n via signalledningene L4 og L5. Den tilførte effekt lagres av et oppladbart organ, f .eks. en (ikke vist) kondensator og utlades for utsendelse av lys i samsvar med styringen i de lysmottagende deler 2a til 2n. Siden lysemisjonen fra den respektive lyssenderdel 3a til 3n forbruker meget strøm, gjøres lysemisjonen kortvarig, f.eks. med en varighet så kort som 20 s.

Der henvises nu til fig. 1 og-2, hvor en lysmottagende detektordel 2 er vist i detalj.

En spenningsregulatorkrets 6 forsynes med energi fra en sentralsignalstasjon 1 og avgir en forsyningsspenning Vh på f.eks. 15V. En styreenhet 7 omfatter en mikrodatamaskin oq drives ved tilførsel av en forsyningsspenning VI på f.eks. 5V fra en spenningsregulatorkrets 8 for å styre lysemisjon fra lyssenderdelen, brannbedømmelse basert på fotosignalet i lysmottagnings-delen, beregning av terskelverdien for brannbedømmelse på grunnlag av den innstilte følsomhet samt styringsbehandling for avgivelse av et brannsignal, avgivelse av et prøvesignal når der forekommer uregelmessigheter i energiforsyningen, eller avgivelse av kontrollsignalet.

En klokkepulsoscillator 9 frembringer en klokkepuls hvorved styreenheten 7 utfører forskjellige styrebehandlingsopera-sjoner. Oscillatoren 9 kan være en såkalt PUT (Programmable Unijunction Transistor)-oscillatorkrets og virke for å frembringe klokkepulser med en periode Tl svarende til en tidskonstant som er bestemt ved en syntetisk kapasitans (Cl + C2) av utvendig tilkoblede kondensatorer Cl og C2. Klokkepulsenes svingeperiode Tl blir i alminnelighet innstilt på 3 s for en tilstand med overvåkning under stasjonære forhold. 10 betegner en lysemisjons-styreenhet til å styre funksjonen av lysemisjonsenheten 3. Styringen ved emisjonsstyre-enheten 10 utføres ved hjelp av et utgangssignal fra styreenheten 7 på grunnlag av klokkepulsen fra klokkepulsoscillatoren 9. 11 betegner en mottager- og styreenhet som gir ut et styresignal for hver overvåkningsperiode Tl som reaksjon på utgangssignalet fra styreenheten 7 - basert på klokkepulsen - til en spenningsregulatorkrets 12 og en referansespenningskilde 13. Spenningsregulatorkretsen 12 leverer en forsyningsspenning Vm på f.eks. 10V til en lysmottagerkrets 14 som reaksjon på styresignalet. Ila betegner en forsyningsspenningskilde-overvåknings-krets som får tilført utgangsspenningen fra mottager- og styreenheten 11 for å overvåke svikt i forsyningsspenningen Vh. Den avføler også avbrudd i energiforsyningen fra den sentrale signalstasjon 1 og overvåker stigning i forsyningsspenningen forårsaket av gjenopptagelse av energiforsyningen samt overfører overvåkningsdata til styreenheten 7 via en A/D-omformer 15.

Lysmottagerkretsen 14 innbefatter en fotodetektor 6a til

å motta lyspulsene fra lyssenderdelen 3. Lysmottagerketsen 14 sampler et fotosignal fra fotodetektoren 6a med en fastlagt tidsinnstilling basert på et lysmottagnings-styresignal fra styreenheten 7 og avgir en toppverdi som fotosignal. Nærmere bestemt omfatter lysmottagerkretsen 14 en utgangs-fotonivå-inn-stillingskrets 14a og en fotosignal-behandlingskrets 14b. I fotosignal-behandlingskretsen 14b benyttes kjente organer til å innstille og behandle elektriske utgangsverdier, f.eks. en forsterker, et filter, en toppverdi-holdekrets eller lignende (ikke vist). Utgangs-fotonivå-innstillingskretsen 14a omfatter f.eks. en variabel motstand som er tilkoblet fotodetektoren 6a for å stille inn et elektrisk signal svarende til fotoutgangs-signalet fra fotodetektoren 6a, til et passende nivå. Alterna-tivt kan også andre slags organer benyttes i utgangsfotonivå-innstillingskretsen 14a.

En referansespenning Vr, f.eks. på 2,5V, levert av referansespenningskilden 13 tilføres A/D-omformerkretsen 15 som referansesepenning for A/D-omformningen. A/D-omformerkretsen 15 omformer så fotosignalet fra lysmottagningskretsen 14 til et digitalt signal og leverer dette til styreenheten 7. A/D-omformerkretsen 15 omformer også et følsomhets-innstillingssignal levert av følsomhets-innstillingskretsen 16, til et digitalt signal som den leverer til styreenheten 7.

Følsomhets-innstillingskretsen 16 deler den av referansespenningskilden 13 leverte referansespenning Vr i samsvar med stillingene av en regulerbryter for å stille inn følsomhetene etter beregning av terskelverdier for brannbedømmelse, f.eks.

i syv trinn. Nærmere bestemt blir referansespenningen Vr fra referansespenningskilden 13 tilført følsomhetsinnstillingskret-sen 16 via en motstand Ro. Motstander Ra, Rb...Rn med forskjellige verdier blir selektivt tilkoblet en ledning som fører til motstand Ro via regulerbryteren 16a. Referansespenningen Vr blir således delt ved hjelp av motstandene Ra, Rb..., regulerbryteren 16a og motstanden Ro. Delspenningen leveres til A/D-omformerkretsen 15 for å stille inn deteksjonsfølsomheten for overvåkningen avhengig av avstanden mellom lyssenderdelen og lysmottagerdelen 3 etc. Regulerbryteren 16a har enda en stilling, hvor den er tilkoblet en kortslutningsledning. Når innstillingsstillingen er valgt og forbindelsesledningen til motstanden Ro er jordet, øver følsomhets-innstillingskretsen 16 ingen innstillingsfunksjon.

Utgangssignalene fra styreenheten 7 tilføres brannsignal-utgangskretsen 17, prøvesignalutgangsenheten 18 og kontrollsignal-utgangsenheten 19. Brannsignalutgangsenheten 17 bringer forsyningssignalledningen LI fra den sentrale signalstasjon 1 og den felles linje L3 til å kortsluttes ned til en liten impedans som reaksjon på et branndeteksjonssignal fra styreenheten 7 og sender branndeteksjonssignalet til sentralstasjonen 1. Prøvesignal-utgangsenheten 18 leverer et prøvesignal til den sentrale signalstasjon når styreenheten 7 konstaterer svikt i forsyningsspenningen eller unormal referanseverdi basert på det som referanseverdi for brannbedømmelse registrerte fotosignal når installasjonen av detektoren er fullført eller energi-tilførselen gjenopptas.

Kontrollsignalutgangsenheten 19 har den funksjon å om-forme det digitale signal som tilsvarer fotosignalet fra lysmottagerkretsen 14 og tilføres styreenheten 7 fra A/D-omformerkretsen 15, tilbake til et analogt signal og holde dette ved sin utgang. Nærmere bestemt innbefatter kontrollsignalutgangsenheten 19 en D/A-omformerkrets 19a, en sampel- og holdekrets 19b og en kontrollsignalutgangskrets 19c. De innkommende data til styreenheten 7 fra A/D-omformerkretsen 15 leveres til D/A-omformerkretsen 19a samtidig med annen behandling, og D/A-omformerkretsen 19a gir ut et analogt signal svarende til vedkommende data, til sample- og holdekretsen 19b, hvor det samples og holdes av denne. Kontrollsignalet leveres til kontrollsignal-ut-gangsenheten 19 fra styreenheten 7 for hver overvåkningsperiode svarende til klokkepulsene fra klokkepulsoscillatoren 9, og sig-nalet holdes for denne periode. Den egentlige overvåkningsperiode er slik at lysemisionsperioden for den lyssendende del 3 og utgangsperioden for lysmottagerdelen 2 blir innstilt som 3 s for å svare til klokkepulsenes periode Tl, og tre fotoutgangs-signaler blir etter tur underkastet varierende middelverdidan-nelse for å gi ut et kontrollsignal hvert tredje sekund. Takket være middelverdidannelsen blir diverse former for støy elimi-nert. Imidlertid skal man for forenkling av forklaringen anta emisjonsperioden for lyssenderdelen 3, utgangsperioden for lysmottagerdelen 2 og overvåkningsperioden å være lik klokkepulsenes periode Tl, dvs. overvåkningshyppiqheten lik klokkepuls-frekvensen.

En annen utformning av kontrollsignalutgangsenheten 19

er anskueliggjort på fig. 2a. Mer spesielt innbefatter denne anordning en D-flipflop-krets for 8 bits som sampel- og holdekrets og et resistivt stigenettverk 19e som D/A-omformerkrets. Det resistive stigenettverk 19e har motstander r svarende til bifene fra D-f lipf lop-kretsen 19d. D-f lipf lop-kretsen 19d får først tilført et styresignal og et datasignal å 8 bits fra styreenheten 7, slik at datasignalet blir lest ved stigningen av styresignalet. Utgangssignalet fra D-flipflop-kretsen 19d holdes inntil de respektive data som leses ved hjelp av styresignalet, er ferdige og omdannet til en analog verdi ved hjelp av det resistive stigenettverk 19e, og blir så avgitt. Av den grunn

er det mulig å unnvære en D/A-omf ormer, som har komplisert kob-lingsstruktur. Antall bits for D-flipflopen er ikke begrenset til det viste eksempel så lenge det tilsvarer antall bits hos datasignalet.

Lysmottagerdelen 2 omfatter videre en jakk som danner kontrollkontakt 20. Når et måleapparat tilkobles jakken 20, blir kontrollsignalet, som samples og holdes av kontrollsignal-ut-gangskretsen 19c, målt i strømmodus. Sample- og holdekretsen 19b holder en gitt utgangsverdi inntil der kommer inn et etter-følgende fotosignal fra styreenheten via D/A-omformerkretsen 19a.

Jakken 20 har en jakklemme 20a som er tilkoblet kontrollsignal-utgangsenheten 19, og en annen jakklemme 20b som er tilkoblet en negativ side av kondensatoren C2, som i sin tur er utvendig tilkoblet klokkepulsoscillatoren 9. Enda en jakklemme 20c hos jakken 20 er jordet. I den viste stilling, hvor der ikke er koblet noe måleapparat, f.eks. amperemeter, til jakken 20, er klemmene 20b og 20c forbundet, så kondensatoren C2 for klokkepulsoscillatoren 9 er jordet og oscillatorens sendetid er bestemt ved den syntetiske kapasitans (Cl + C2) av kondensatorene Cl og C2. Når der derimot kobles et måleapparat, f.eks. amperemeter, til jakken 20, blir jakklemmene 20b og 20c adskilt, så funksjonen av kondensatoren C2 for klokkepulsoscillatoren 9 går tapt. Dermed blir svingeperioden endret til en svingeperiode som er bestemt ved kapasitansen av kondensatoren Cl, og kondensatorens kapasitans for bestemmelse av svingeperioden blir redusert. Derved blir svingeperioden for klokkepulsene kortet inn. F.eks. blir klokkepulsenes svingeperiode halvert hvis Cl = C2.

Fig. 3 er et koblingsskjema for en mulig oppbygning av klokkepulsoscillatoren 9 på fig. 1. En referansespenning bestemt ved deling ved hjelp av motstandene RI og R2 er innstilt ved styreelektroden (basis) G hos den programmerbare transistor

(PUT 21). En emitter (anode) A hos transistoren 21 er tilkoblet forbindelsespunktet mellom en motstand R3 og en parallellkobling av motstandene Cl og C2 via en lademotstand R4. Basiselektroden G er tilkoblet en utgangskrets omfattende motstander R5 til

R8 og en transistor 22. Kondensatoren C2 er jordet via jakklemmene 20b og 20c hos jakken 20, og jakklemmen 20a er forbundet med kontrollsignalutgangsenheten 10 som beskrevet ovenfor.

Klokkepulsoscillatoren 9 med den programmerbare transistor 21 på fig. 3 arbeider som følger: når der ikke er koblet noe måleapparat til jakken 20, blir kondensatorene Cl og C2 ladet innbyrdes parallelt med en tidskonstant bestemt av motstanden R3 og den resulterende kapasitans av kondensatorene Cl og C2. Når klemmespenningen på kondensatorene Cl og C2 overskrider en terskelverdi for transistoren 21 med fastlagt nivå, blir denne transistor gjort ledende og transistoren 22 koblet på for å levere ut klokkepulser gjennom motstanden R7.

Når et måleapparat blir tilkoblet jakken 20, blir kondensatoren C2 koblet ut og emitterspenningen på transistoren 21 høy-net med en tidskonstant bestemt ved motstanden R3 og kondensatoren Cl. Da tidskonstanten blir mindre, blir svingeperioden ved innkoblet transistor 21 forkortet.

Virkemåten av detektoren ifølge oppfinnelsen i den beskrevne utførelsesform vil nu bli gjengitt som helhet under henvisning til flytskjemaet på fig. 4.

Når lysmottagerenhetene 2a til 2n og lysemisjonsenhetene 3a til 3n installeres, blir der foretatt en innstilling av en optisk akse mellom lysemisjonselementene 5a til 5n og de respektive fotodetektorer 6a til 6n og foretatt innstilling av fotosignal-utgangsnivå for lysmottagerenhetene 2a til 2n.

Ved innstillingen kan regulerbryteren hos følsomhets-innstillingskretsen 16 kobles til innstillingsstillingen for å deaktivere kretsen 16, slik at styreenheten 7 kan fastslå

at branndetektoren er i ferd med å innstilles.

På fig. 4 foretas tilstandsbedømmelse i en blokk a med hensyn til om detektoren er i innstillings- eller overvåknings-tilstand. Da regulerbryteren er i innstillingsstilling på tidspunktet for innstilling etter installasjon av detektoren, blir det i blokk b avgjort at detektoren er i ferd med å innstilles. Når innstillingstilstanden er fastslått ved blokk b, skrider programmet frem til blokk c for å oppholde brannbedømmelse og forhindre overføring av brannsignalet fra brannsignal-sender-enheten 17 .

Programmet fortsetter så til blokk d, hvor et fotosignal oppnådd etter mottagning av lyspulser fra lysemisjonsenheten blir registrert som en referanseverdi for å beregne en terskelverdi for brannbedømmelsen. Så blir der i blokk e gitt ut et momentant fotosignal som kontrollsignal til jakken 20 fra kontrollsignalutgangsenheten 19. Behandlingstrinnene i blokkene a til e blir gjentatt inntil innstillingen etter installasjonen av detektoren er fullført og regulerbryteren er satt på ønsket følsomhetsstilling. Behandlingssyklusen har en periode svarende til klokkeperioden Tl fra klokkepulsoscillatoren 9 som bestemt ved den resulterende kapasitans av kondensatorene Cl og C2, når der ikke er koblet noe måleapparat til jakken 20.

Derfor kan installatøren under innstillingsarbeidet foreta innstilling av optisk akse mellom lysemisjonsdel 30 og lysmottagerdel 2 såvel som av fotosignal-utgangsnivå mens innstillingen blir bekreftet av kontrollsignalet, uten å måtte bry seg om utilsiktet sending av noe brannsignal under innstillingsarbeidet. Når den i følsomhets-innstillingskretsen 16 innbyggede régulerbryter 16a manøvreres etter fullført innstilling for å velge ønsket deteksjonsfølsomhet, f.eks. en følsomhet på 50%, blir det i blokk b avgjort at detektoren ikke er i ferd med å innstilles, og programmet fortsetter til blokk f.

I blokk f blir det fastslått om overvåkningsspenningen

er normal. Nærmere bestemt overvåker spenningsforsynings-over-våkningskretsen lia en endring i energiforsyningsspenningen. Bestemmelsen av om energiforsyningsspenningen er normal eller ikke, foretas på grunnlag av overvåkningsdata. Hvis forsyningsspenningen er lav eller synkende og det avgjøres at spenningen ikke er normal overvåkningsspenning, går programmet videre til blokk c for å forhindre utsendelse av brannsignal, som omtalt ovenfor. Hvis forsyningsspenningen på den annen side bedømmes å være normal, går programmet videre til blokk g. I blokk g blir det avgjort om den referanseverdi som er registrert i blokk d, er normal eller ikke. Bedømmes referanseverdien å være unormal, f.eks. på grunn av mulige feiljusteringer med videre, går programmet videre til blokk k for å frembringe et prøvesignal fra prøvesignal-utgangsenheten. Bedømmes referanseverdien å

være normal, går programmet fra blokk g til blokk h. I blokk h blir verdien av den innstilte følsomhet på 50% multiplisert med den i blokk g registrerte referanseverdi for beregning av en terskelverdi. I blokk i blir den beregnede terskelverdi sammen-lignet med et deteksjonssigna1 fra lysmottagerkretsen 14 for å foreta brannbedømmelse. Når lysdempningen er liten, dvs. når deteksjonssigna.let ligger over terskelverdien, blir det bedømt som normalt og programmet returnert til blokk a for fortsatt overvåkning. Hvis lysreduksjonen blir stor på grunn av inntreng-ende røk i deteksjonsområdet og deteksjonssignalets nivå kommer under terskelverdien, blir det avgjort at der forekommer en brann, og programmet går videre til blokk j, hver brannsignalutgangsenheten 12 aktiveres for direkte å sende et brannsignal.

Når et måleapparat, f.eks. amperemeter, kobles til jakken 20 hos lysmottagerenheten på et tidspunkt for innstilling, blir kondensatoren C2 hos klokkepulsoscillatoren 9 koblet ut og klokkeperioden Tl minsket til en kortere klokkeperiode T2, som er bestemt ved kondensatoren Cl, under et tidsrom da måleapparatet er tilkoblet jakken 20. Således sender lysemisjonselementet hos lyssendedelen 2 ut lys med klokkepulsperiode T2. Nærmere bestemt blir kontrollsignalet under kontrolltilstanden avgitt ved blokk e med en overvåkningsperiode T2 som er kortere enn den normale overvåkningsperiode Tl. Kontrollsignalet, som representerer et resultat av innstillingen av optisk akse eller av foto-utgangs-signalnivå, kan derfor overvåkes med en sann tid. Siden resul-tatene av innstillingen straks viser seg i form av kontrollsignalet, er det mulig å utføre passende innstilling uten å

ta hensyn til noen forsinkelse av kontrollsignalet. Dertil kommer at installatøren, siden overvåkningsperioden for angivelse av et kontrollsignal automatisk blir forkortet rett og slett ved tilkobling av måleapparatet ved jakken 20, kan utføre inn-stillingsoperas jonen uten å bry seg om endringen i. overvåkningsperioden .

Klokkepulsperiodene Tl og T2 kan bestemmes på vilkårlig ønsket måte. I den viste utførelsesform er perioden T2 halv-parten av perioden Tl. Er tidsrommet for kort, vil de:: imidlertid bevirkes alvorlig forstyrrelse av data ved varierende inn-flydelser, som f.eks. variasjoner i luftens tetthet i deteksjonsområdet. Derfor bør en optimal verdi bestemmes empir.isk.

Fig. 6 er et koblingsskjema for et hovedparti av en annen utføre!sesform for branndetektoren ifølge oppfinnelsen. Når regulerbryteren 16a som inngår i f ølsoir.hetsi nnstillingskretsen 16 po fig. 2, ved utføreisesformen på fig. 6 blir satt i inn-stil lingsst.i 1 ling , b.lir potensialet på styresiden av tyristoren SCR på fig. 6 senket til jordnivå for å stoppe deteksjonen ved tyristoren SCR for å forhindre overføring av brannsignal. Under tiden for brannovervåkning blir regulerbryteren 16a satt i stil-lingen for ønsket følsomhet. Når deteksjonen med tyristoren SCR startes oq styreenheten 7 konstaterer brann, blir et kommando-signal ved gitt spenning tilført en ladekrets dannet av en kondensator C og en motstand Rg, via en motstand Es for å aktivere tyristoren SCR. Derved blir en varsellampe LED tent og et brannsignal sendt: til sent ral signalstas jonen 1 ved tilbakesending av en le:c:'n :i ncsstrøm bestemt ved en motstand Rf.

Skjønt de ovenfor beskrevne utføreisesformer er anført

under henvisning til en særskilt type av røkdetektorer, er bruken av den foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til denne type. Således vil oppfinnelsen også kunne anvendes ved en lokal røkvarsler hvor en lysutsendende del og en lysmottagende del er anbragt innenfor en boks. Likeledes er oppfinnelsen anvende-lig for en fotoelektrisk bryter som anvendes generelt i en pro-duksjon sl in j e.

Claims (3)

1. Røkdetektor som omfatter: en lysemitterende del (3a-n) til utsendelse av lyspulser til et deteksjonsområde med en forhåndsbestemt repetisjonsfrekvens, en lysmottagende del (2a-n) som er anordnet overfor den lysemitterende del (3a-n) for mellom dem å definere deteksjonsområdet (4) for å motta lyspulsene som overføres gjennom deteksjonsområdet (4), og dermed detektere en endring forårsaket i dette, samt en anordning som inngår i den lysmottagende del (2a-n) og innbefatter organer (6a-n) til å avgi et deteksjonssignal svarende til endringen i deteksjonsområdet (4) i form av en endring i lyspulsene forårsaket av forekommende røk i deteksjonsområdet (4) . karakterisert ved organer (7, 19) til å avgi et kontrollsignal svarende til endringen av lyspulsene for prøvning med et måleapparat, organer (9, 19, 20) til å endre repetisjonsfrekvensen for lyspulsemisjonen fra den nevnte forhåndsbestemte repetisjonsfrekvens til en høyere repetisjonsfrekvens når måleapparatet tilkobles organene (7, 19) til avgivelse av kontrollsignalet, og/eller et følsomhets-innstillingsorgan (16) til å variere lysfølsomheten til den lysmottagende del (2a-n) avhengig av avstanden fra den lysemitterende del (3a-n), og organer (7, 16, 17) til å forhindre avgivelse av deteksjonssignalet når følsomhet-innstillingsorganet (16) er i inaktiv tilstand.

2. Røkdetektor som angitt i krav 1, karakterisert ved at den lysmottagende del ytterligere omfatter organer (19) til å avgi og holde kontrollsignalet med en gitt verdi for et tidsrom fra en utsendelse av lyspulser til en etterfølgende utsendelse av lyspulser.

3. Røkdetektor som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter organer (19) til å innstille kontrollsignalets nivå.