NO163839B - System for digital lagring av tale. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen vedrører qenerelt tale/data kommunikasjonssystemer, og spesielt en anordning og teknikk for digital lagring og gjenvinning av tale tilpasset for bruk i et landmobilt radiokommunikasjonssystem med flere enheter.

Kjente teknikker omfatter forskjellige typer av overføringssystemer for radiofrekvenser av den generelle typen, som tjener til å utføre en selektiv overføring fra eller til et nødkjøretøy, eller til å generere en varslingsoverføring. Konvensjonelle systemer benytter typisk magnetbånd eller ledninger for lagring av den ønskete meldingen, og de benytter konvensjonelle avspillingsanordninger. Bruk av slike konvensjonelle systemer i mange anvendelser gir betydelige vanskeligheter på grunn av miljø, vekt og begrensninger i størrelse. I tillegg er det kjent innspillings- og avspillingsanordninger, slike som ved telefonsvaresystemer, som svarer med innspilte instruksjoner på et første magnetbånd, og så tar opp en telefonbeskjed på et andre magnetbånd. I radiokommunika-sjonssystemer med flere enheter benyttes det liknende systemer for opptak av en mottatt melding ved en mobil stasjon, eller opptak av en melding som skal overføres som svar på aktivering fra en sekundær stasjon, nisse elektro-mekaniske systemene har typisk store dimensjoner oq er upålitelige og lite fleksible. Kjente anordninger gir i tilleqq bare sekvensiell tiJqanq for qenererinq av faste beskjeder. Derfor har manqe potensielle anvendelser i kjent teknikk ikke vært qjennomførliqe på qrunn av beqrensninqene i disse systemene.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å fremskaffe et solid talelaqrinqssystem som benytter digital talelagring, og som er tilpasset for bruk i et landmobilt kommunikasjonssystem med flere enheter.

Et annet formål med oppfinnelsen er å fremskaffe et system for talelagring som er i stand til å lagre flere beskjeder med ikke sekvensiell tilganq.

Enda et annet formål med oppfinnelsen er å fremskaffe et system for talelaqring for et landmobilt kommunikasjonssystem med flere enheter med selektiv reqistrering fra base til mobil enhet.

Enda et annet formål med oppfinnelsen er å fremskaffe et system for talelagring for et landmobilt kommunikasjonssystem med flere enheter der basen har mulighet til å avbryte den mobile enhetens status for å bestemme om en melding registreres for basen, eller for å bestemme den mobile enhetens resterende innspillingskapasitet.

Ifølge oppfinnelsen fremskaffes det kort fortalt et digitalt talelagringssystem tilpasset til tale- og datakommunikasjon. Kommunikasjonssystemet omfatter minst en primær stasjon og et antall sekundære stasjoner med alle stasjonene tilpasset til å overføre en kommandodatapakke, og hver sekundær stasjon har en forutbestemt stasjonsadresse lagret i et stasjonsadresseregister. Det digitale talelagringssystemet omfatter ved hver sekundær stasjon kretser for å qenerere et innspillingsaktiverinqssignal som reaksjon på mottak av en kommandodatapakke med en inn-spill inqskode oq en korresponderende forutbestemt stasjonsadresse for stasjonen. T tilleqg har hver stasjon kretser for analog/digital omforming avtalemeldinger overført fra den primære stasjonen og mottatt ved den sekundære stasjonen, og for lagring av den omformete meldingen i et digitalt minne. Hver sekundær stasjon omfatter videre kretser for å avslutte analog/diqital omforminqen oq laqre operasjoner som reaksjon på et avs]utninqssiqna1. Den primære stasjonen omfatter kretser for omforming av en kommandodatapakke som inneholder innspi1linqskode, oq en stasjonadresse oq kretser for å overføre en talebeskjed til den sekundære stasjonen, oq en avslutninqskode som etter-følger fullførinqen av meldin<q>en.

Særtrekkene i den foreliggende oppfinnnelsen som antas å være nye er framsatt spesielt i de vedlagte patent-kravene. Oppfinnelsen, sammen med ytterligere formål og fordeler med den, forstås best med henvisning til den følgende beskrivelsen i forbindelse med de vedlagte tegningene. Figur 1 viser et blokkskjema av et radio-kommunikas jonssystem som omfatter et digitalt talelagringssystem ifølge oppfinnelsen. Figur 2 viser et blokkskjema av styrekretsen for den mobile enhetens digitale talelagring ifølge opp-f innelsen. Figur 3 viser et flytskjema av BEGIN rutinen.til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen. Figur 4 viser et flytskjema av SWITCH CK rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen. Figur 5 viser et flytskjema av SEND rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen. Figur 6 viser et flytskjema av EMRG rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen. Figur 7 viser et flytskjema av flytskjema av PARSE rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen . Figur 8 viser et flytskjema av ACKD rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen. Figur 9 viser et flytskjema av BASE RCD/STORE rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen. Figur 10 viser et flytskjema av SAMP1 rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen. Figur 11 viser et flytskjema av ASYNC/SYNC rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen.

Fiqur 12 viser et flytskjema av ENDRCD rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen. Figur 13 viser et flytskjema av FORWARD rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen. Figur 14 viser et flytskjema av PLAY/REPLAY rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen . Figur 15 viser et flytskjema av PLBACK rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen. Figur 16 viser et flytskjema av PLK ABORT rutinen til den mobile enhetens dataprogram for oppfinnelsen. Figur 17 viser et flytskjema av modifikasjonene av PACKET PARSING rutinen til baseenhetens dataprogram for oppfinnelsen. Figur 18 viser et flytskjema av TRANSMIT HANDLER rutinen til baseenhetens dataprogram for oppfinnelsen.

T figur 1 er det vist et blokkskjema av et radio-kommunikas jonssystem som benytter både datasignaler og talesignaler mellom en primær stasjon (base) 20 og minst én sekundær (mobil) stasjon 22. Det illustrerte radiosystemet omfatter også det nye digitale talelagringssystemet i oppfinnelsen. Systemet er prosessorbasert slik at alle styringsoperasjonene og signaliseringen utføres i mykvare, slik at det tillates et bærbart og moctulært system. Et slikt tale/data kommunikasjonssystem er vist i detalj i en patentsøknad med serienummer 402.687 sendt 28. juli 1982 av Timothy Burke, og overdratt til Motorola Inc. Det illustrerte systemet omfatter en datastyringsenhet 24 for basen identisk med den som er vist i den ovennevnte søknaden med noen modifikasjoner i mykvaren som blir beskrevet nedenfor. Basens datastyringsenhet 24 omfatter et tastatur og display 26 for å muliggjøre operatørstyring og overføring av funksjonene, og en mikrofon 28 eller taleinngang. Basens datastyringsenhet 24 er koplet som vist til en sender/mottaker 30 på basen som omfatter en antenne 32. Enten talekommunikasjon eller datakommunikasjon opprettes med den mobile stasjonen via RF-overføring. Den illustrerte mobile stasjonen omfatter en antenne 34 koplet til en mobil sender/mottaker 36 som er koplet ti] en styrekrets 38 for digital talelagring for en mobil enhet. Den mobile digitale talelagringsenheten 38 omfatter en mikrofon 40 og et sett av kontrollknapper 42 for å tillate at operatøren kan styre de digitale talelagringsfunksjonene.

Signaliseringen som brukes er et PSK modulasjons-signal for 600 bit pr. sekund med en 1500 hertz bærebælge. Dataoverføringen utføres i pakken på 32 bits som synkron-isering gjennom et 40 bits, dobbeltfaset optimalisert kode-ord. En vindingsterskeldekoder med halv hastighet brukes til feilkorreksjon, og en 16 bits invertert CCITT syklisk overskuddskode brukes til deteksjon av feil i meldingene. Kommandodatapakkene inneholder statusinformas jon, komman-doer og adressinformas jon svarende til en spesiell mobil enhet.

Med henvisning til figur 2, er det vist et blokkskjema av styreenheten for den mobile enhetens digitale talelagring ifølge oppfinnelsen for bruk i forbindelse med en mobil sender/mottaker som illustrert i figur 1. Den mobile enheten 50 består primært av en mikrokomputer 60 (f.eks. i den foretrukne utformingen en Motorola MC3870), opp til åtte 64k dynamiske minner med tilfeldig tilgang (f.eks. en Motorola MCM6664) og tilhørende digitale og analoge kretser. Enheten kan lagre opp til 42 sekunder med tale, omfattende opp til 8 unike beskjeder. Prosessoren 60 utfører all PSK-modulasjonen, demodulasjon, koding og dekoding av signaliseringen, og alle styrende og ledende funksjoner i det mobile systemet.

Innkommende data føres fra en mottakerdetekor (ikke vist) i analog form til diskriminatorinnganen 52, og koples som vist til et lyd-båndpassfilter 54 og et PSK båndpassfilter 56. PSK filter 56 fjerner uønskede signaler og mottakerstøy, og kopler det filtrerte signalet til en begrenser 58 der signalet begrenses, og koples så til MPU 60 for bearbeiding og dekoding. Mikroprosessor 60 utfører koherent deteksjon av PSK-signalet og gjenvinner kommandodatapakkene som sørger for kommando- og styrings-informasjonen for den mobile enheten 50. Lyd-båndpass-filteret 54 filtrerer talesignaler og kopler det filtrerte falesiqnalet til en delta modulasjonskoder 'dekoderkrets 62 med kontinuerlig variabel helninq (CVSD), som i forbindelse med MPU 60 diqita 1 iserer det innkommende ta 1esiqnaI et. Denne kretsen, brukes oqså til å rekonstruere tale ved avspillinq. (ved en samplingshastighet på 12346 kHz i den foretrukne utformingen).

Data som skal overføres, bearbeides i MPU 60 i kommandodatapakker og koples som PSK-modulerte pakker fra utgangen 64 til mikrofonutgangen 66 til radiosenderen. Mikrofonen (ikke vist) dempes under dataoverføring for å forhindre taleforstyrrelser. Radiodemping styres av MPU 60 via utgangen 68, og tonegenereringen utføres av MPU 60 i forbindelse med CVSD-kretsen 62 og filteret 80, og koples til lydutgangen 82 og til mikrofonutgang 66, som vist. Kanaldetektering utføres også av MPU 60 via lederen 72. En kodeplugg 74 koples som vist til MPU 60, og inneholder all systeminformasjonen ved utvelginger av den digitale talelagringsenheten 50. Dataene i kodepluggen 74 leses av MPU 60 og brukes så til styring av driften av den mobile digitale talelagringsenheten 50. Et minne med tilfeldia tilgang, RAM 76 er også koplet til MPU 60 som vist, bestående av opp til åtte dynamiske 64K RAM'er for å gi lagring av opp til 42 sekunder med digital lagring av tale. Et lydfilter 80 er koplet til CVSD-kretsen 62 for å gi glatting av den rekonstruerte talen fra CVSD-kretsen 62, og det resulterende glattede talesignalet er koplet til utgangen 82, som vist. En mikrofonbryter 83, som er en del av en STORE funKsjonsbryter, er medtatt for å kople tale til senderen (ikke vist) under overføring. I tillegg kopler en bryter 84 PTT-signalet til MPU 60 fra inngangen 86 under lagring av tale, mens den kopler PTT-signalet til mot-takeren/senderens hovedsamleskinne (se figur 1) under over-føring. En meldingsindikatorlampe 90 er koplet til MPU 60 som vist, for å gi en indikasjon på en lagret melding til operatøren. Et sett av tre brytere 92 er også koplet til MPU 60 for å tillate at operatøren kan velge ut PLAY, REPLAY og SEND moduser i den digitale talelagrings-operasjonen. Den mobile digitale talelagringsenheten 50 krever også en regulert fem volts kraftforsyning 94 ca en regulert 9,6 volts kraftforsyning 96, som vist.

Det mobile digitale ta 1elagringsminnet er organisert i blokker på omtrent 166 millisekunder med innspilt tale i den foretrukne utformingen for å øke adresser-ingshastigheten. I tillegg lagres meldinger i en FIFO kø

(first in, first out). For å gjøre dette uten å flytte store mengder data i mikroprosessoren 60, brukes en sirkulær meldingstabell med visere og forsinkelser og med åtte adresser for å tillate åtte separate meldinger. En viser peker hele tida på området i meldingstabellen i den nyeste meldingen. I tillegg brukes tre flagg for indikere statusen i hver melding. Disse flaggene er merket med PRESNT, ACTIVE og STFWD for å representere foreliggende og aktive meldinger og meldinger som skal lagres og sendes videre. En melding er til stede så lenge som den er intakt i taleminnet. En normalt innspilt melding fra basen er aktiv (og til stede) inntil den mottas ved den mobile enheten. En melding er til stede og klar til å lagres og sendes videre (store and forward, STFWD) hvis den spilles inn av den mobile operatøren for å sendes til basen.

Når en innspillingskommando mottas, undersøkes PRSNT flagget. Hvis ingen meldinger er til stede, innstilles startadressen for innspillingen til begynnelsen av RAM'en, men hvis andre meldinger er til stede, vil den nye meldingen bli innspilt ved at det startes opp på slutten av den siste meldingen. Når innspillingen stopper, plasseres start- og stoppadressene i meldingstabellen, og flaggene gjeninnstilles for overskrevne meldinger. Hvis en melding blir delvis overskrevet, justeres startadressen for meldingen til den nye meldingens stoppadresse.

Generelt tillates en ny melding å skrive over alle foregående meldinger. Et unntak gjøres i tilfellet når meldinger som skal lagres og sendes videre kommer fra den mobile operatøren. Det er nødvendig å forhindre at en mobil operatør ødelegger meldinger fra basen som han ikke enda har gjennomgått. Hvis den mobile enhetens meldingslampe 90 er på og indikerer at en eller flere meldinger ikke har blitt qjennomgått, vil det ikke tillates at operatøren kan lage en melding som skal lagres og sendes videre. Hvis han aktiverer lagringsmodusen, vil det høres lydpulser inntil han frigjør lagringsknappen. Hvis han ikke frigjør lagringsknappen, vil lydpulsene stoppe etter 15 sekunder, men vil starte opp igjen hvis PTT'en trykkes inn, og ingen innspilling vil bli tillattt før basemeldingen har blitt gjennomgått. Lagringsmodusen tillater at operatøren kan tilføre utsnitt av talen til lengre meldinger ved å bruke PTT'en til å starte og stoppe innspillingen. Etter at PTT'en frigjøres, avspilles meldingen automatisk. Hvis den mobile operatøren lager en lagret melding som fyller taleminnet, vil lydpulser høres inntil PTT'en frigjøres, og da vil hele meldingen bli avspilt. Hvis operatøren igjen trykker ned PTT'en med lagringsknappen enda nedtrykket, vil hele meldingen som skal lagres og sendes videre bli visket ut. Dette gir en gunstig metode for å viske ut en melding som skal lagres og sendes videre.

I drift begynner en talelagringssekvens iverksatt av basen med overføring fra basen av en kommandopakke som omfatter kommando- og adresseinformasjon som identifiserer den mobile enheten eller enhetene som er oppkalt avhengig av hvorvidt adressen indikerer en enhet, gruppe eller flåte, basen kan etter valg bestemme den gjenstående tida for lagringen og den totale lagringstida ved overføringen av den passende kommandopakken. For å lagre en melding med opptakeren, sender operatøren en kommandodatapakke som instruerer den mobile enheten om å ta opp overføringen og fortsetter så med å tale normalt. Etter mottak av inn-spillingsinstruksjonen, starter den mobile enheten en analog/digital omforming og lagrer de omformete data i RAM'en. Under opptak har den mobile digitale talelagringsenheten ikke tid til å dekode en stoppkommandopakke. Således overføres en stoppkode (på 1543 hertz i den foretrukne utformingen) fra basestasjonen når operatøren fri-gjør PTT'en, som detekteres av den mobile digitale stemme-lagringsenheten som avslutter opptaket. For å la den mobile operatøren få vite at en melding venter på å bli gjennomgått, blir et meldingslys slått på ved den mobile enheten.

Lyset qår ut når den siste meldingen fra basen gjennomqås

av den mobile operatøren.

Den mobile operatøren kan qjennomgå den opptatte meldinqen så vel som alle meldingene opptatt før eller etter den. En PLAY bryter som er en momentan bryter, vil tillate at brukeren kan qå gjennom alle de lagrete meldingene, og spille dem gjennom den normale mottakerens høyttaler. Hvis flere meldinger ble opptatt, vil det første trykket på bryteren spille den eldste meldingen først. Ved en ny nedtrykking av bryteren vil den neste meldingen avspilles, og så videre inntil alle meldingene er blitt gjennomgått. Når den siste meldingen er avspilt, vil en kort lydtone bli generert. Hvis operatøren trykker ned bryteren igjen, starter sekvensen igjen. En gjenav-spillingsbryter, som også er en momentan bryter, tillater at operatøren kan gjenavspille den siste avspilte meldingen. Hvis ingen melding ble avspilt siden det siste opptaket, vil den eldste tilstedeværende meldingen bli avspilt.

Den mobile operatøren kan lokalt lagre en melding

ved å trykke ned en låsende STORE bryter som setter enheten i lagringsmodusen. Dette tillater at operatøren kan lage en melding som seinere etter valg kan gjenvinnes av basestasjonen. Når bryteren er i den normale stillingen,

opererer mikrofonen senderen på en normal måte. I STORE stillingen starter operatøren å ta opp en en melding ved å trykke ned PTT'en på mikrofonen. Når han frigjør PTT'en, avspilles meldingen hans gjennom radioens høyttaler. Hver gang PTT'en trykkes ned, kan operatøren tilføye den til sin eksisterende melding, og hver gangPTT'en frigjøres, av-spiller opptakeren hele meldingen hans.

En SEND bryter, som også er en momentan bryter, er medtatt for å tillate at operatøren kan sende en kommandodatapakke til basen og informere basen om at en melding om å lagre og sende videre er blitt mottatt og kan gjenvinnes av baseoperatøren. Kommandodatapakken vil bare bli sendt hvis en melding om å lagre og sende videre er til stede i det mobile minnet.

Baseoperatøren kan overføre en kommandodatapakke og be om statusen på den mobile DVS-enheten for å få den gjenstående tida på opptakeren og finne ut om det er en melding som venter. Hvis det er en melding som venter, kan en kommandodatapakke bli sendt til den mobile enheten og instruere den om å overføre meldingen. Selv om den mobile operatøren har forlatt kjøretøyet, kan baseoperatøren således høre hva den mobile operatøren tok opp før han gikk. En ekstra egenskap setter den mobile operatøren i stand til å utløse en spesiell nødstatus for sin mobile enhet på avstand ved å bruke en bærbar radio. En bærbar radio kan brukes til å sende en kommandodatapakke til den mobile enheten, som får den mobile enheten til å overføre en kommandodatapakke for prioritert status til basen. Basen kan så overføre en kommandodatapakke for å be om at den

lagrete meldingen blir overført.

I figur 3 er det vist et flytskjema for BEGIN rutinen til den mobile enhetens dataprogram for mikrokomputer 60 i figur 2 for utførelse av oppfinnelsen. Programmet tastes inn ved blokk 100 med påstående kraft-tilførsel, og iverksettelsen begynner i blokk 102 og omfatter sletting av tabeller og avlesning av systemdata fra kodepluggen. Programflyten fortsetter så til blokk 104 der PSK-dekoderen startes opp. PSK oppstartingsblokka 104 kan også tastes inn fra inngangspunktet START vist ved 106. Programflyten fortsetter da til blokk 108 til PSK dekoderrutinen. Denne rutinen kan også tastes inn fra inngangspunktet MAIN som vist ved 110. PSK dekoderprogrammet er beskrevet i detalj i den førnevnte søknaden. Hvis dekoding av en datapakke har oppstått i PSK dekoderrutinen, fortsetter programflyten til blokk 112 for å teste for riktig ID-tilpasning. Hvis det oppstår riktig ID-tilpasning, vil programflyten fortsette til PARSE rutinen som vist ved 114, og hvis ingen tilpasning oppstår, returnerer programflyten til PSK oppstartingen ved 104. Hvis ingen dekoding av en gyldig kommandodatapakke kan utføres, vil programflyten fortsette til blokk 116 for å sjekke og bestemme om det er nødvendig å foreta en gjenoverføring av nødstatusen. Hvis det er så, fortsetter proqramflyten som vist til REEMERG rutinen som indikert ved 120, oq hvis ikke, vil pro<q>ram-flyten fortsette til SWITCH CK rutinen som indikert ved 118.

Et flytskjema av SWITCH CK rutinen er vist i fiqur 4, som viser inngang til rutinen ved blokk 130. Ved blokk 132 utføres en sjekk for å bestemme om systemet er i nød-modusen, og hvis det er så, fortsetter programflyten til MAIN inngangspunktet i figur 3 som vist ved 134, og hvis ikke, utføres en annen test ved blokk 136. Som vist ved blokk 136, sjekkes nødbryteren for å bestemme om en ny nød-modus nylig er blitt oppstartet og om nødmodusvalget eksisterer. Hvis resultatet er riktig, overføres programstyringen til EMRG rutinen som indikert ved 138, og hvis ikke, fortsetter programflyten til blokk 140. Ved blokk 140 sjekkes REPLAY bryteren for å bestemme om den er blitt aktivert, og hvis det er så, vil programflyten bli. overført til REPLAY rutinen som indikert ved 142. Hvis ikke, fortsetter programflyten til blokk 144 der PLAY bryteren testes for å bestemme om den er blitt aktivert. Hvis det er så, overføres programflyten til PLAY rutinen som indikert ved 146, og hvis ikke, fortsetter programflyten til blokk 148. Ved blokk 148 sjekkes sendebryteren for å bestemme om den er blitt aktivert og om sendevalget er tilgjengelig. Hvis resultatet er positivt, overføres programstyringen til rutinen SEND som indikert ved 150. Hvis ikke, fortsetter programflyten til blokk 152 der STORE bryteren sjekkes for å bestemme om den er blitt trykt ned, og kodepluggen sjekkes for å bestemme om iagringsvalget er tilgjengelig. Hvis resultatet er negativt, fortsetter programflyten til blokk 154 der lydpulsene høres hvis en illegal operasjon er blitt forsøkt, og da vil programstyringen bli overført til MAIN inngangspunktet i figur 3 som indikert ved blokk 156. Hvis resultatet ved blokk 152 er positivt, fortsetter programflyten til blokk 158 der trykk-og-tal bryteren sjekkes for å se om den er blitt aktivert. Hvis ikke, over-føres programstyringen til MAIN inngangspunktet i figur 3 som indikert ved 156. Hvis PTT bryteren er blitt aktivert, overføres programstyringen til STORE rutinen som indikert ved blokk 160.

SEND rutinen er illustrert i figur 5 oq tastes inn ved blokk 170, som vist. Proqramf1 yten fortsetter straks til 172 for å teste oq bestemme om det foreliqqer noen melding om å lagre og sende videre. Hvis resultatet, er nei, overføres programstyringen til START inngangspunktet vist i figur 3, og hvis resultatet er ja, fortsetter programflyten til blokk 176. I blokk 176 utføres en sjekk for å bestemme om kanalen er opptatt, og hvis kanalen er opptatt, fortsetter programflyten til blokk 182 der en tilfeldig for-sinkelse legges inn, og så fortsetter programflyten tilbake til blokk 178 for å re-teste og bestemme om kanalen enda er opptatt. Hvis kanalen ved blokk 172 ikke er opptatt, vil programflyten fortsette til blokk 178 der en "request for service" datakommandopakke overføres for å indikere at det er en melding tilgjengelig for gjenervervelse av basen. Programstyringen vil så bli overført til START inngangspunktet i figur 3 som vist ved blokk 180.

EMRG rutinen som illustrert i figur 6 tastes inn ved blokk 190, og programflyten fortsetter straks til blokk 192 der EMERG opptellingen innstilles. Programflyten fortsetter så til blokk 196 der EMERG opptellingen minskes. Som indikert ved blokk 194 kan det også gås inn i programmet fra REEMRG inngangspunktet. Programflyten fortsetter så til blokk 198 der EMERG opptellingen testes for å bestemme om den er lik null, og hvis den er det, vil programstyringen bli overført til START inngangspunktet som vist ved blokk 200. Hvis opptellingen ikke er lik null, vil programflyten fortsette som vist til blokk 202 der en tilfeldig for-sinkelse settes opp for å stille inn gjenoverføringen av påfølgende datapakker. Programflyten fortsetter så til blokk 204 der nødkommandodatapakken overføres fulgt av overføring av programstyring til START inngangspunktet i figur 3 som indikert ved 206.

Et flytskjema av PARSE rutinen er illustrert i figur 7 som viser rutinen tastet inn ved blokk 210, der programflyten straks fortsetter til blokk 212. I blokk 212 utføres en test for å bestemme om en gyldig datakommandopakke ble mottatt, og hvis resultatet er negativt, over-føres programstyringen ti] START inngangspunktet i figur 3 som indikert ved 214. Hvis pakken var en gyldig pakke, fortsetter programflyten til blokk 216 for å teste pikken og bestemme om en kommando om å sende og ta opp ble mottatt, og hvis det er så, fortsetter programflyten til blokk 218. I blokk 218 tilføres en svarforsinkelse, og statusen til den mobile enheten overføres ved blokk 220 fulgt av overføring av programstyringen til START inngangspunktet som indikert ved 222. Hvis resultatet var negativt ved 216, vil programflyten fortsette til blokk 224 der datakommandopakken testes for å bestemme om basens inn-spi llingskommando var til stede, og hvis det er så, over-føres programstyringen til BASE RCD rutinen som indikert ved 226. Hvis ingen innspillingskommando ble mottatt, fortsetter programflyten til blokk 228 som vist, der en svarforsinkelse settes inn som tillater at systemet kan innstilles før en returoverføring. Programflyten fortsetter da til blokk 230 der pakken testes for å bestemme om den er en mottaksbekreftelse, og hvis den er det, overføres programstyringen til ACKD rutinen som indikert ved 232, og hvis ikke, vil programflyten fortsette til blokk 234. I blokk 234 testes datakommandopakken for å bestemme om en kommando om å sende videre er til stede, og hvis det er så, vil programstyringen overføres til FORWARD rutinen som vist ved blokk 236. Hvis resultatet ved blokk 234 er negativt, fortsetter programflyten til blokk 238 der kommandodatapakken testes for en utviskingskommando, og hvis den ikke er til stede, vil programflyten bli overført til START inngangspunktet som indikert ved 240. Hvis den er til stede, vil programflyten fortsette til blokk 242 der alle meldingene viskes ut. Programflyten overføres da som vist til START inngangspunktet i figur 3 som indikert ved 244.

ACKD rutinen er illustrert i figur 8, og tastes som vist inn ved blokk 250 der programflyten fortsetter straks til blokk 252. I blokk 252 utføres en sjekk for å bestemme om en nødmodus eksisterer, og hvis ikke, vil programflyten fortsette til blokk 254 der en lydtone høres for å alarmere operatøren om at en mottaksbekreftende pakke ble mottatt fulgt av fortsettelse til blokk 256 som vist. Hvis en nødmodus er i gang, fortsetter programflyten direkte til blokk 256 der nødtelleren slettes ut. Programflyten overføres så tilbake til START inngangspunktet vist i figur 3 som indikert ved blokk 260.

Et flytskjema av BASE RCD/STORE rutinen er vist i figur 9, som indikerer inngang til BASE RCD inngangspunktet ved 270. Programflyten fortsetter fra blokk 270 til 272 der en sjekk utføres for å bestemme om basens innspillingsvalg er tilgjengelig, og hvis ikke, vil programflyten overføres tilbake til START inngangspunktet som indikert ved 274. Hvis valget eksisterer, fortsetter programflyten til blokk 276 der lydtoneflagget forhåndsinnstilles for å hindre lyd-toner for ugjennomgåtte meldinger. Programflyten fortsetter så til blokk 278 der flagget innstilles til basens inn-spillingsmodus, og programflyten fortsetter da til blokk 280. Ved 280 utføres en test for å bestemme om det er noen meldinger til stede, og hvis der er så, fortsetter programflyten til blokk 282 der meldingstabellviseren føres fram til det neste området fulgt ved blokk 284 av innstilling av start- og stoppadressene. Programflyten fortsetter da til blokk 298 der RAM-adresser, tabeller, porter og konstanter startes opp for å stilles inn for opptak. Hvis resultatet ved blokk 280 var negativt, fortsetter programflyten til

blokk 296 for å starte opp meldingstabellen ved begynnelsen<3>av RAM'en. Ved blokk 286 tillater STORE inngangspunktet inngang til blokk 288 der en lydtone høres for å informere operatøren om at han ikke overfører og for å innstille inodusflagget til STORE modusen. Programflyten vil da fortsette til blokk 290 der en test uføres for å bestemme om

<0>det allerede er en gammel melding for lagring og videresending til stede. Hvis ikke, fortsetter programflyten til blokk 280 som vist, og hvis resultatet er positivt, fortsetter programflyten til blokk 282. Ved blokk 292 utføres

en sjekk for å bestemme om den gamle meldingen er den

1<5>nyeste, og hvis den er det, innstilles inns<p>illingsgrenser som indikert ved blokk 293 og innstiller den nye startadressen ved den gamle stoppadressen og den nye stoppadressen ved den gamle startadressen. Hvis resultatet ved blokka er negativt, vil programflyten fortsette til blokk 294 der alle meldingene viskes ut fulgt av oppstarting av meldingstabellen som indikert ved 296. Både fra blokk 296 og blokk 293 vil programflyten fortsette til blokk 298, og fra 298 overføres programstyringen til SAMPLI rutinen som indikert ved 299.

Figur 10 viser SAMPLI rutinen, som tastes inn som vist ved blokk 300 der programflyten fortsetter direkte til blokk 302 for å oppdatere "slutt på melding" telleren. Fra blokk 302 fortsetter programflyten til blokk 304 der det foretas en sampling og CVSD kodes inn fulgt av lagring i RAM som indikert ved 306. Programflyten fortsetter da til blokk 308 der RAM-adressen oppdateres fulgt av en test av PTT'en ved 310. Hvis resultatet ved blokk 310 er positivt, overføres programstyringen til ASYNC ABORT inngangspunktet i figur 11 som indikert ved 312. Hvis resultatet ved 310 er negativt, vil programflyten fortsette til blokk 314 der en test utføres for slutten av meldingstonen. Hvis tonen detekteres, vil programflyten fortsette til blokk 312, og hvis ikke, utføres en sluttadressetest som indikert ved 316. Hvis sluttadressen ikke detekteres, vil programflyten fortsette tilbake til blokk 302, og hvis resultatet ved 316 er positivt, overføres programstyringen til SYNC ABORT inngangspunktet i figur 11 som indikert ved blokk 318.

ASYNC/SYNC ABORT rutinen er illustrert i figur 11 og viser inngang ved ASYNC ABORT inngangspunktet i blokk 320. Fra blokk 320 fortsetter programflyten til blokk 322 der en sjekk utføres for å bestemme om den aktuelle adressen er stoppadressen, og hvis resultatet er negativt, vil programstyringen bli overført direkte til ENDRCD rutinen som indikert ved 326. Hvis resultatet av testen ved 322 er positivt, økes den aktuelle adressen til den neste fulle blokken som indikert ved 324, og programstyringen overføres så til ENDRCD rutinen som indikert ved 326. Programmet kan også tastes inn ved SYNC ABORT inngangspunktet indikert ved 328 der programflyten fortsetter direkte til blokk 330 for å gjeninnstille portene for å stoppe innspillingen. Programflyten fortsetter så til blokk 332 der det utføres en test for å bestemme om systemet er i modusen for lagring og videresending, og hvis resultatet er negativt, fortsetter programstyringen til ENDRCD som vist, og hvis resultatet er positivt, fortsetter programflyten til blokk 334. Ved blokk 334 høres en lydtone som indikerer at minnet er fullt inntil PTT-knappen frigjøres som indikert ved blokk 336. Når PTT-knappen frigjøres, fortsetter programflyten fra blokk 336 til blokk 326 der programstyringen overføres til ENDRCD rutinen.

Som vist i figur 12, tastes ENDRCD inn ved blokk 340 og programflyten fortsetter til blokk 342 der portene gjeninnstilles for å stoppe innspillingen, stoppadressen sikres i meldingstabellen, og meldingsflaggene slettes ut. Programflyten fortsetter da til blokk 344 der en sjekk ut-føres for å bestemme om systemet er i STORE modusen. Hvis ikke, innstilles det aktive meldingsbitet som indikert ved blokk 346, og hvis systemet er i STORE modusen, innstilles bitet for lagring og videresending av meldingen som indikert ved blokk 348. Fra blokk 348 og 346 fortsetter programflyten til blokk 350 der PRESNT flagget innstilles. Programmet fortsetter så til blokk 352 der en meldingstabell oppdateres for overskrevne meldinger, og til blokk 356 der meldingstabellen oppdateres for alle delvis overskrevne meldinger. Programflyten fortsetter så til blokk 358 der meldingslyset slås på hvis noen aktive meldinger er til stede, og til blokk 360 for igjen å teste og bestemme om systemet er i STORE modusen. Hvis det ikke er i STORE modusen, fortsetter programflyten til blokk 362 forSdis-aktivere gjeninnspilling, og så overføres programstyringen til START inngangspunktet i figur 3 som indikert ved 364. Hvis systemet er i STORE modusen, fortsetter programflyten til blokk 366 der portene innstilles for avspilling, og så overføres programstyringen til PLAY MSG rutinen som indikert ved 368.

Et flytskjema av FORWARD rutinen er illustrert i figur 13 som viser inngang til blokk 370, der programflyten fortsetter direkte til blokk 372. Ved blokk 372 utføres en sjekk for å bestemme om en melding om lagring og videresending lagres i lydminnet, og hvis ikke, overføres programstyringen til START inngangspunktet i figur 3 som indikert ved 374. Hvis en melding om lagring og videresending eksisterer, fortsetter programflyten til blokk 376 for å få tak i tabellviseren for meldingen som skal lagres og sendes videre, og så til blokk 380 for å få tak i RAM-adressen fra tabellen som indikert ved 380. Som indikert ved 378 er PLAY MSG inngangspunktet til blokk 380 også medtatt. Programflyten fortsetter fra blokk 380 til 382 der CVSD oppslagstabellen settes opp i mikroprosessoren, og så til blokk 384 der RAM adressene genereres og RAM'en adresseres. Programstyringen overføres så til PLBACK rutinen som indikert ved 386.

Et flytskjema av PLAY/REPLAY rutinen er illustrert i figur 14 med PLAY inngangspunktet indikert ved 390. Fra 390 fortsetter programflyten til blokk 392 der en sjekk utføres for å bestemme om det er noen aktive meldinger til stede. Hvis resultatet er positivt, fortsetter programflyten til blokk 400 der tabellviseren innstilles for den eldste aktive meldingen fulgt av innstillingen av utgangs-portene for avspilling som indikert ved 412. Hvis resultatet ved 392 er negativt, fortsetter programflyten til blokk 344 der en test utføres for å bestemme om det er noen meldinger til stede i minnet, og hvis ikke, høres en lydtone, som indikert ved 396, og programstyringen over-føres til START inngangspunktet som indikert ved 398. Hvis resultatet ved blokk 394 er positivt, fortsetter programflyten til blokk 402 der det utføres en sjekk for å bestemme om meldingsviseren er innstilt. Hvis ikke fortsetter programmet til blokk 404 der meldingsviseren stilles til den eldste foreliggende meldingen, og så innstilles portene for en avspilling som indikert ved 412. Hvis meldingsviseren er innstilt, fortsetter programmet til blokk 406 der viseren føres fram og en test utføres for å se om det eksisterer en melding i det nye området ved blokk 408. Hvis ikke, fortsetter programflyten tilbake til 408 for å føre fram viseren igjen, og hvis resultatet ved 408 er positivt, fortsetter programflyten til 410 der viseren innstilles til den meldingen, og så fortsetter programflyten til blokk 412 der portene stilles inn for avspilling. Hvis programmet tastes inn ved REPLAY inngangspunktet ved 414, vil programflyten fortsette til blokk 416 der en viser testes for å bestemme om det er en foreliggende melding. Hvis ikke, fortsetter programflyten til blokk 392 som beskrevet før, men ellers fortsetter den ti] blokk 418 der tabellviseren innstilles til den eldste foreliggende meldingen. Programmet fortsetter så til blokk 412, og fra blokk 412 overføres programstyringen til PLAY MSG inngangspunktet vist i figur 13 som indikert ved 420.

Figur 15 er et flytskjema av PLBACK rutinen til den mobile enhetens dataprogram og tastes inn som vist ved blokk 430. Fra blokk 430 fortsetter programflyten til blokk 432 der RAM'en blir lest og CVSD dekodet som indikert ved 434. RAM-adressen oppdateres så som indikert ved 436, og programflyten fortsetter til blokk 438 der en test utføres for å bestemme hvorvidt en PTT, et nød- eller avbrudds-signal for en sluttadresse har oppstått. Hvis resultatet er negativt, fortsetter programflyten tilbake til blokk 430, men ellers overføres programstyringen til PLK ABORT rutinen som indikert ved 440.

PLK ABORT rutinen er illustrert i figur 16 og viser inngang ved blokk 450. Fra blokk 450 fortsetter . programmet til blokk 452 der en test utføres for å bestemme hvorvidt avbruddet er en PTT eller et nødavbrudd, og hvis det er det, fortsetter programflyten direkte til blokk 464 for å gjeninnstiile portene og så returnere programstyringen til START inngangspunktet i figur 3 som vist ved 466. Hvis resultatet ved blokk 452 er negativt, vil programflyten fortsette til blokk 454 der mikroprosessorportene gjeninnstilles fulgt av en test ved blokk 456 for å

sjekke om meldingen som det nettopp ble lyttet til, var den nyeste. Hvis ikke, fortsetter programflyten til blokk 462 som sletter ut ACTIVE flagget. Hvis resultatet av testen ved 456 er positivt, fortsetter programflyten til blokk 458 der en test utføres for å bestemme om meldingen er en melding som skal sendes videre fra basen, og hvis den er

det, fortsetter programflyten igjen til blokk 462. Hvis resultatet ved blokk 458 imidlertid er negativt, høres en lydtone som indikert ved 460 fulgt av sletting av ACTIV flagget som indikert ved 462. Programflyten fortsetter da til blokk 464 der mikroprosessorportene gjeninnstilles, og så overføres programstyringen direkte til START rutinen som indikert ved 466.

Som beskrevet før, er baseenheten for det digitale talelagringssystemet identisk med dehsom er beskrevet i tidligere sitert søknad med unntak av visse modifikasjoner i mykvaren beskrevet i den søknaden. Figur 17 er et flytskjema som viser tillegg til PACKET PARSING rutinen beskrevet i den søknaden der PACKET PARSING rutinen fort-settes idet den følger den nye operatørstatusfunksjonen (vist ved 358 i figur 8B i den ovennevnte søknaden) slik at de nye funksjonene vist i figur 17 legges til PACKET PARSING rutinen. Således begynner tilleggene som starter etter den nye statusoperasjonen i den originale PACKET PARSING rutinen, som vist ved blokk 470 og fortsetter straks ned til blokk 472 der en kommandodatapakke som kaller opp en nødfunksjon for digital talelagring overfører styringen til blokk 472 og så til blokk 474 der utvelgingen stopper hvis utvelging oppstår. Programflyten fortsetter så til blokk 476 der DVS nødfunksjonene utføres omfattende overføringen av en mottakksbekreftelse, aktivering av den ytre alarmen, innstilling av det prioriterte modusflagget, vising på display av ID-koden til den mobile enheten og innsetting i LIFO-køen for seinere gjennomgåelse. Programstyringen overføres da til PSK RECEIVE rutinen som indikert ved 480. PSK RECEIVE rutinen er også framlagt i den ovennevnte søknaden. Hvis anmodningsfunksjonen adresseres fra datakommandopakken, fortsetter programmet til blokk 482 og blokk 484 der utvelgingen igjen stoppes hvis den er i gang. Programmet fortsetter så til blokk 486 der anmodnings-funksjonene utføres omfattende overføringen av en mottaksbekreftelse, J<opi av pakken, vising på display av ID og innsetting i FifO '--øen for seinere gjennomgåelse. Programstyringen vil så bli overført til PSK RECEIVE rutinen som indikert ved 488. En datakommandopakke som adresserer opp-taksfunksjonen vil dirigere programflyten til blokk 490 og så til blokk 492 der en test utføres for å bestemme om basen venter, og hvis ikke, overføres programstyringen, som vist, til PSK RECEIVE rutinen som indikert ved 494. Hvis resultatet ved blokk 492 er positivt, fortsetter programflyten til blokk 496 der en test utføres for å bestemme om en utvelging er i gang, og hvis det er så, overføres programstyringen til POLL EXIT rutinen som indikert ved 498. Hvis resultatet ved blokk 496 er negativt, fortsetter programflyten for å utføre innspillingsfunksjonene omfattende fullføring av "håndhilsingen", vising på display av total og resterende tid, og oppsetting av påkrevde tids-vektorer som vist i blokk 500. Programstyringen overføres så til PSK RECEIVE rutinen som indikert i blokk 502. Til slutt vil en datakommandopakke som kaller opp en mottaksbekreftende funksjon for digital lagring av tale, få programflyten til å fortsette til blokk 504 og så til blokk 506 der en test utføres for å se om enheten venter, og hvis ikke, overføres programstyringen direkte til PSK RECEIVE rutinen som indikert ved 508. Hvis resultatet i blokk 506 er positivt, fortsetter programmet til blokk 510 der den mottaksbekreftende funksjonen utføres og så til PSK RECEIVE rutinen som indikert ved 512.

Figur 18 er et flytskjema som illustrerer TRANSMIT HANDLER rutinen for baseenhetens dataprogram for det digitale stemmelagrinqssystemet. TRANSMIT HANDLER rutinen tastes inn, som vist, ved blokk 520 der programflyten fortsetter direkte til blokk 522 der det oppstår venting på overføring. Fra blokk 522 fortsetter programflyten til en test ved blokk 524 for å teste hvorvidt PTT'en aktiveres, og hvis ikke, fortsetter programflyten tilbake til blokk 522 for en ny venteperiode. Hvis resultatet ved blokk 524 er positivt, fortsetter programmet til blokk 526 der det utføres en test for å bestemme hvorvidt basen er i den digitale stemmelagringsmodusen. Hvis ikke, fortsetter programmet til blokk 528 der det utføres overførings-funksjoner i tillegg til venting på frigjøring av PTT'en.

Programstyringen overføres så tilbake til PSK RECEIVE

rutinen som indikert ved 530. Hvis resultatet av testen ved 526 er positivt, fortsetter programflyten til blokk 532 for å få tak i ID-koden for innspilling og så til blokk 534 for utforme innspillingsdatapakken og overføre pakken. Programflyten fortsetter så til blokk 536 for å skrive inn start-tida for innspilling og så til 538 for å få tak i den totale og resterende innspillingstida til den mobile enheten. Programflyten fortsetter så til blokk 540 for å vise på display den resterende tida og så til blokk 542 for å teste og bestemme om den resterende tida er lik null. Hvis den resterende tida ikke er lik null, fortsetter programflyten til blokk 544 der tida minskes og fortsetter så til blokk 540 for å vise den resterende tida på display. Hvis resultatet av testen ved blokk 542 er positivt, fortsetter programflyten til blokk 546 for å vise den totale tida på display og så til 548 der en test utføres for å bestemme hvorvidt den totale tida er lik null. Hvis den totale tida ikke er lik null, fortsetter programflyten til blokk 550 der total tid minskes og så tilbake til blokk 546 for å vise total tid på display. Men hvis total tid er lik null i blokk 548, fortsetter programflyten til blokk 552 for å vente på disaktivering av overføringen og til blokk 554 for å teste for frigjøring av PTT'en. Hvis det ikke har fore-kommet frigjøring av PTT'en, fortsetter programflyten tilbake til blokk 522 for enda en forsinkelsesperiode. Hvis resultatet av testen ved blokk 554 er positivt, fortsetter programmet til blokk 556 for å overføre tonen for slutten på meldingen (end og message, EOM) og så til blokk 558 for å skrive inn slutten av innspillingen. Programstyringen fortsetter så tilbake til PSK RECEIVE ved blokk 560.

Til oppsummering er det blitt beskrevet et nytt digitalt talelagringssystem som er spesielt godt tilpasset for bruk i et multippelt radiokommunikasjonssystem og har mulighet til lagring av flere meldinger og selektiv innspilling fra base til mobil enhet.

Mens det er blitt beskrevet i detalj en fore-trukken utforming av oppfinnelsen, bør det gå fram at mange modifikasjoner og variasjoner er mulige hvorav alle faller innenfor rammene av oppfinnelsen.

APPENDIX 1

Det følgende er en Intel Hex opplisting av inn-holdet i lageret for dataprogrammet for baseenheten for en MC6803 mikrokomputer ifølge oppfinnelsen.

APPENDIX 2

Det følgende er en Intel Hex opplisting av inn-holdet i.lageret for dataprogrammet for den mobile enheten for en MC3870 mikrokomputer ifølge oppfinnelsen.

Claims (9)

1. Digitalt talelagringssystem i et kommunikasjonssystem tilpasset for tale- og datakommunikasjon over et kommunikasjonsmedium, med minst en primær stasjon og et antall sekundære stasjoner med alle stasjoner tilpasset til å overføre en kommandodatapakke, og hver sekundær stasjon har en forutbestemt stasjonsadresse lagret i et stasjonssadresseregister,karakterisert vedat hver primær stasjon har: organ for overføring av en kommandodatapakke som inneholder en innspillingskode og en stasjonsadresse, organ for overføring av en talemelding til sekundære stasjoner og for overføring av en avslutningskode som følger etter fullføringen av meldingen, og hver sekundær stasjon har: organ for generering av et innspillingsaktiverings-signal som reaksjon på mottak av en kommandodatapakke som har en innspillingskode og en stasjonsadresse som samsvarer med stasjonens forutbestemte stasjonsadresse fra en primær stasjon, organ for analog/digital omforming av en talemelding overført fra den primære stasjonen og mottatt ved den sekundære stasjonen, og lagring av den omformete meldingen i et digitalt minne som reaksjon på i nns p i 11i ngs a kt i Ve r ings signa let, og organ for avslutning av analog/digital omforming som reaksjon på avslutningskoden.

2. Digitalt talelagringssystem i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat den primære stasjonens organ for overføring av en kommandodatapakke videre omfattet organ for overføring av en kommandodatapakke som har en flåte- eller gruppeadresse og derved henvender seg til en flåte eller gruppe av sekundære stasjoner samtidig.

3. Digitalt talelagringssystem i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat den primære stasjonens organ for overføring av en kommandodatapakke videre omfatter organ for overføring av en kommandodatapakke som har en anmodning om innspillingstilstand, og organ for vising av den totale og resterende innspillingskapasiteten til den adresserte sekundære stasjonen, og der de sekundære stasjonene videre omfatter organ for overføring av total innspillingskapasitet og resterende innspillingskapasitet i det digitale minnet i den adresserte sekundære stasjonen som reaksjon på mottak av anmodningskommandoen om innspillingstilstand.

4. Digitalt talelagringssystem i samsvar med patentkrav 3,karakterisert vedat hver sekundær stasjon videre omfatter innspillingsorgan for digitalisering og lagring i det digitale minnet av en talemelding fra en sekundær stasjon iverksatt av operatøren via stasjonens mikrofon.

5. Digitalt talelagringssystem i samsvar med patentkrav 4,karakterisert vedat den sekundære stasjonen videre omfatter organ for overføring av en kommandodatapakke som indikerer at en talemelding ble lagret for gjenfinning ved basestasjonen som reaksjon på anmodningskommandoen om innspillingstilstand.

6. Digitalt talelagringssystem i samsvar med patentkrav 3,karakterisert vedat den sekundære stasjonen videre omfatter organ for digital/analog omforming av en digitalisert melding lagret i den sekundære stasjonens digitale minne som reaksjon på et svarsignal og derved tillater gjennomgåelse av en lagret melding.

7. Digitalt talelagringssystem i samsvar med patentkrav 6,karakterisert vedat den sekundære stasjonen videre omfatter organ for overføring av en kommandodatapakke som indikerer nærværet i den sekundære stasjonens digitale minne av en lagret melding som er overført fra den primære stasjonen, men ikke gjennomgått.

8. Digitalt talelagringssystem i samsvar med patentkrav 4,karakterisert vedat den primære stasjonens organ for overføring av en kommandodatapakke videre omfatter organ for overføring av en kommandodatapakke som har en utviskingskommando, og at rier1 sekundære stasjonen videre omfatter organ for utvisking -i / en talemelding lagret i den sekundære stasjonens digitale minne som reaksjon på en utviskingskommando fra den primære stasjonen.

9. Digitalt talelagringssystem i samsvar med patentkrav 6,karakterisert vedat den primære stasjonens organ for overføring av en kommandodatapakke videre omfatter organ for overføring av en kommandodatapakke som har en meldingsoverføringskommando, og der den sekundære stasjonen videre omfatter organ for overføring av en tidligere lagret talemelding innlest med mikrofon sem reaksjon på en meldingsoverføringskommando.