NO162387B

NO162387B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive homodisaccharider.

Info

Publication number: NO162387B
Application number: NO855087A
Authority: NO
Inventors: Paul S Liu
Original assignee: Merrell Dow Pharma
Priority date: 1984-12-18
Filing date: 1985-12-17
Publication date: 1989-09-11
Also published as: FI854944A; EP0186103A2; HUT40137A; IE853179L; IE58186B1; PT81689B; ZA859573B; DK587085D0; PH23660A; NZ214570A; ATE62249T1; FI80707B; US4634765A; GR853032B; DE3582420D1; KR860004921A; EP0186103A3; AU5081085A; KR900005607B1; JPH0565519B2

Description

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot fremstilling av homonojirimycinglycosider som utviser aktivitet som inhibitorer av carbohydrat-oppsluttende enzymer, og som således vil være anvendbare som antidiabetiske midler. Systematisk er homonojirimycin angitt som 2,6-imino-2,6-dideoxy-D-glycero-L-gulo-heptitol.

Spesifikt angår oppfinnelsen en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formel:

hvori R er glucosyl, galactosyl, fucosyl, ribosyl, cellobiosyl, maltobiosyl, maltotriosyl, cellotriosyl, arabinosyl eller xylosyl; og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav.

Særlig foretrukne er forbindelsene hvori R er 1-glucosyl, 1-L-fucosyl eller 1-cellobiosyl.

Syreaddisjonssalter med de ovenfor angitte farmasøytisk akseptable syrer er ekvivalente med aminene for oppfinnelsens formål. Eksempler på slike salter er salter med uorganiske syrer slik som f.eks. saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, fosforsyre og lignende syrer; og organiske carboxylsyrer slik som f.eks. eddiksyre, propionsyre, glycolsyre> melke-syre, pyruvsyre, malonsyre, ravsyre, fumarsyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, ascorbinsyre, maleinsyre, hydroxymalein-syre og dihydroxymaleinsyre, benzosyre, fenyleddiksyre, 4-aminobenzosyre, 4-hydroxybenzosyre, anthranilsyre, kanel-

syre, salicylsyre, 4-aminosalicylsyre, 2-fenoxybenzosyre, 2-acetoxybenzosyre, mandelsyre og lignende syrer, og organiske sulfonsyrer slik som methansulfonsyre og p-toluensul-fonsyre.

Analogifremgangsmåten er kjennetegnet ved at en forbindelse av formel:

hvori Bn er benzyl og CBZ er benzyloxycarbonyl, omsettes med R-Br eller R-Cl hvori R er som ovenfor definert og hvori hydroxygruppene er beskyttet med benzylgrupper eller alkanoylgrupper inneholdende opptil 6 carbonatomer, etterfulgt av katalytisk hydrogenering og. forsåpning, om hensiktsmessig, for å fjerne benzyl- eller ester-beskyttende grupper.

Med egnet, beskyttet glycosyl, dvs. R,

menes et glycosyl hvori enhver fri hydroxygruppe er beskyttet som en ester eller med en benzylgruppe. Foretrukne estere er acetatesteren eller benzoatesteren, selv om andre alkanoyl-estere, i særdeleshet de inneholdende opptil 6 carbonatomer, kan anvendes. Reaksjonen utføres ved romtemperatur i et inert løsningsmiddel slik som methylenklorid, i nærvær av

et kvikksølvsalt og en egnet molekylsil. Kvikksølvbromid og kvikksølvcyanid er foretrukne kvikksølvsalter, og disse anvendes i katalytiske mengder. Molekylsilen virker som et tørkemiddel og som en svak base til å ta opp syre.

Den ovenfor beskrevne prosedyre gir et produkt hvori alle hydroxygrupper og aminogruppen fremdeles er beskyttet, og det er nødvendig å fjerne disse beskyttende grupper for

å oppnå det ønskede produkt med frie hydroxy- og amino-grupper. Dette gjøres lett under anvendelse av standard debenzyleringsteknikker med katalytisk hydrogenering i et egnet løsningsmiddel slik som ethanol, og med en katalysator slik som Pd/C. Hvor alle de beskyttende grupper er de samme og er benzyl, vil denne prosedyre gi et produkt hvori alle

hydroxygruppene er frie. Hvis på den annen side et for-estret glycosylhalogenid anvendes, vil den ovenfor angitte prosedyre gi et produkt hvori glycosylhydroxygruppene fremdeles er beskyttet som estere, og dette vil være en egnet metode for erholdelse av slike forestrede forbindelser.

Hvis forestrede glycosylhalogenider anvendes som ut-gangsmaterialer i den ovenfor angitte prosedyre, men full-stendig hydroxylerte produkter ønskes, behandles koplings-produktet med natriummethoxyd i methanol for å hydrolysere estrene, og debenzyleres deretter under anvendelse av hydrogenering og en Pd/C-katalysator som tidligere beskrevet.

Den ovenfor angitte katalytiske debenzylering utføres vanligvis i nærvær av en syre (farmasøytisk akseptabel) slik at produktet erholdes i form av det tilsvarende salt.

Saltet kan omdannes til den tilsvarende frie base ved å

føre dette gjennom en egnet ionebytterkolonne eller ved standard nøytraliseringsprosedyrer. Det resulterende frie amin kan deretter omsettes med en annen syre etter standardprosedyrer, under dannelse av det tilsvarende salt.

Det ovenfor angitte 2,6-(benzyloxycarbonylimino)-2,6-dideoxy-1,3,4,5-tetrakis-O-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol-utgangsmateriale kan erholdes ved å starte fra 2,3,4,6-tetra-0-(fenylmethyl)-D-glucopyranose. Glucopyranosen omsettes med methylentrifenylfosforan i en Wittig-reaksjon under dannelse av den tilsvarende methylenforbindelse som beskrevet av Pougny et al., J. Chem. Soc, Chem. Comm., 37 5

(1981). Den frie hydroxygruppe som er til stede i molekylet, oxyderes til det tilsvarende keton som deretter omdannes til oximet. Oximet reduseres til det tilsvarende amin under anvendelse av et metallhydrid-reduksjonsmiddel slik som lithiumaluminiumhydrid eller bis-(2-methoxyethoxy)-aluminium-hydrid i benzen, og aminet omsettes deretter med benzyloxycarbonylklorid i henhold til standardprosedyrer under dannelse av det tilsvarende carbamat.

Det umettede carbamat kan deretter sykliseres til det ønskede piperidin ved først å anvende kvikksølvacetat eller kvikksølvtrifluoracetat i et inert løsningsmiddel slik som tetrahydrofuran, under dannelse av en organo-kvikksølvfor-bindelse, etterfulgt av vandig kaliuraklorid og deretter natriumborhydrid og oxygen. Fortrinnsvis behandles imidlertid det umettede carbamat med kvikksølvacetat, etterfulgt av vandig kaliumklorid, og deretter jod i eddiksyre under dannelse av et syklisk carbamat (fem-leddet ring). Carba-matet hydrolyseres deretter under anvendelse av kaliumhydroxyd i vandig ethanol, og det resulterende produkt behandles deretter med benzyloxycarbonylklorid under dannelse av den ønskede reaktant for det sluttelige koplingstrinn.

Forbindelser innbefattet i omdannelsen av 2,3,4,5,5-tetra-O-(fenylmethyl)-D-glucopyranose til 2,6-(benzyloxy-carbonylimino)-2,6-dideoxy-l,3,4,5-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol (via det sykliske carbamat), er vist i det etterfølgende. I strukturformlene er Bn fenyl-methyl og CBZ er benzylcxycarbonyl.

Foreliggende forbindelser er anvendbare ved behandling av diabetes. Nærmere bestemt kan de anvendes for å forhindre utvikling av hyperglycemia som kan observeres i visse diabetiske tilstander når en glucoseforløper inntas. Snarere enn å oppnå denne effekt ved å aktivere metabolismen av tilstedeværende glucose i blodet, virker forbindelsene ved å forhindre begynnelsesdannelsen av glucose i kroppen, og som derved holder nede mengden av glucose som eventuelt kunne fremkomme i blodet.

Mekanismen hvorved dette resultat oppnås, er den etter-følgende selv om den ovenfor beskrevne anvendelighet ikke begrenses av detaljene ved denne mekanisme. Enzymer som katalyserer hydrolysen av komplekse carbohydrater, omdanner ikke-absorberbart carbohydrat til absorberbare sukkere. Den hurtige virkning av disse enzymer leder til akutte og uønskede forøkninger i blodglucose i diabetes. Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, er kraftige inhibitorer av disse enzymer, og når de co-administreres med et carbohydratmåltid, vil de forhindre skadelig hyperglycemiske utslag av denne type. Det er imidlertid ønskelig at inhiber-ingen av disse hydrolytiske enzymer begrenses til de som er til stede i tarmene, og dette er tilfelle for foreliggende forbindelser. Inhibering av systemiske glycohydrolaser eller glucosetransport kan ellers føre til vanskeligheter ved utnyttelsen av intracellulære carbohydrater som en energikilde, og kan således forårsake metaboliske problemer.

De etterfølgende testprosedyrer kan anvendes for å demonstrere aktiviteten av foreliggende forbindelser. Forbindelse I er 2,6-imino-2,6-dideoxy-7-0-O-D-glucopyranosyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol-hydroklorid-dihydrat bg forbindelse II er 2,6-imino-2,6-dideoxy-7-0-(a-D-glucopyranosyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol-hydroklorid-dihydrat.

Stivelsebelastning

ICR-sveitsiske mus, fastet i 18-20 timer, ble dosert peroralt med forbindelsen, og deretter, 15 minutter senere, med en methocelsuspensjon av stivelse på 1 g/kg p.o. 45 minutter etter stivelsesadministreringen ble dyrene avlivet, og deres blodglucose ble bestemt. Legemidlets evne itil å inhibere blodglucoseforøkning ble beregnet som en prosent fra blodglucosen fra dyr dosert bare med stivelse (stivel-seskontroll) og blodglucosen av udoserte fastende dyr (fastende kontroll). Denne verdi er angitt som serum glucosenedsettelse (SGL).

Sucrosebelastning

Forsøksparametrene er identiske med stivelsesbelast-ningsundersøkelsen med det unntak at dyrene ble avlivet 30 minutter etter en oral sucrosebelastning på 2 g/kg.

Glucosebelastning

Forsøksparametrene var identiske med stivelsesbelast-ningsundersøkelsen med det unntak at dyrene ble avlivet 10 minutter etter en oral glucosebelastning på 0,5 g/kg. Dosen av testforbindelsene ble øket til 100 mg/kg p.o.

Den orale dose på 100 mg/kg som var 20 ganger større enn den laveste dose som nedsatte blodglucosekonsentra-sjonen som oppsto fra en 2 g/kg sucrosebelastning, hadde ingen effekt på den intestinale glucosetransport.

Forbindelsene utviste ingen toksisitet ved 200 mg/kg (i.p. og p.o.) i mus.

De etterfølgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Eksempel 1 a) 2,3,4,6-tetra-0-(fenylmethyl)-D-glucosepyranose ble omdannet til 1,2-didehydro-l,2-dideoxy-3,4,5,7-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-glucoheptitol under anvendelse av Wittig-reagenset i henhold til prosedyren beskrevet av Pougny, et al., J. Chem. Soc., Chem. Commun., 375 (1981).

Til en omrørt løsning av 50 g av denne heptitol i

180 ml toluen ble tilsatt 45 g dicyclohexylcarbodiimid, 25 ml dimethylsulfoxyd og 10 ml pyridin. Dette ble etterfulgt av dråpevis tilsetning av 10 ml trifluoreddiksyre. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer hvorpå 50 ml vann ble tilsatt etterfulgt av 250 ml ether. Den resulterende blakke blanding ble filtrert gjennom "Celite", og det vandige lag ble fraskilt og ekstrahert to ganger med 100 ml's porsjoner av ether. De organiske løsninger ble kombinert og vasket suksessivt med to 200 ml's porsjoner N-saltsyre, 500 ml mettet natriumbicarbonatløsning og 500 ml saltvann. Det organiske lag ble tørket over vannfritt magnesiumsulfat, og løsningsmidlet ble fordampet i vakuum under dannelse av et urent, gult, sirupaktig materiale som var 6,7-didehydro-6,7-dideoxy-l,3,4,5-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-xyloheptos-2-ulose.

Eksempel 2

b) Til en omrørt løsning av 46 g 6,7-didehydro-6,7-dideoxy-1,3,4,5-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-xyloheptos-2-ulose i

400 ml methanol ble tilsatt 35 g kaliumbicarbonat og 25 g hydroxylamin-hydroklorid, og blandingen ble oppvarmet under

tilbakeløpskjøling i 30 minutter. Blandingen ble deretter avkjølt og filtrert, løsningsmidlet ble fordampet fra filtratet i vakuum, og det resulterende residuum ble oppløst i ether. Etherløsningen ble vasket suksessivt med 1 N saltsyre, mettet vandig natriumbicarbonatløsning og vandig natriumkloridløsning og ble deretter tørket over magnesiumsulfat. Fordampning av løsningsmidlet ga en gylden sirup som ble renset under anvendelse av flashkromatografi under dannelse av et farveløst, oljeaktig produkt som var en ikke separerbar blanding av syn- og anti-oximer av 6,7-didehydro-6,7-dideoxy-l,3,4,5-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-xyloheptos-2-ulose (TLC, 1:4 ethylacetat-hexan, silicagel,

Rf = 0,24).

c) En løsning av 31 g av oximet erholdt i foregående avsnitt i 150 ml tørr ether, ble dråpevis tilsatt til en omrørt

suspensjon av 3,8 g lithiumaluminiumhydrid i 150 ml ether. Blandingen ble omrørt i ytterligere 2 timer ved romtemperatur etter at tilsetningen var fullført. 90 ml ethylacetat ble deretter langsomt tilsatt for å spalte overskudd av lithiumaluminiumhydrid, og dette ble etterfulgt av tilsetning av 30 ml 5 N vandig natriumhydroxydløsning. Den resulterende, blakke suspensjon ble filtrert gjennom et skikt av "Celite", og "Celite"-kaken ble grundig vasket med ether. Filtratet og vaskeløsningene ble kombinert og ekstrahert med mettet, vandig natriumbicarbonatløsning og saltvann og ble deretter tørket over magnesiumsulfat. Fordampning av løsningsmidlet fra de organiske løsninger ga et urent sirupaktig aminprodukt. Dette urene produkt ble oppløst umiddelbart i 150 ml tetrahydrofuran, hvorpå 20 g vannfritt kaliumcarbonat ble tilsatt. Den resulterende oppslemning ble omrørt under nitrogen, hvor-etter en løsning av 7 ml benzylklorformiat i 20 ml tetrahydrofuran ble tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. 50 ml vann ble deretter tilsatt, og om-røringen ble fortsatt i ytterligere 1 time. Den resulterende blanding ble helt over i 300 ml vann, og den resulterende

emulsjon ble ekstrahert med to 500 ml's porsjoner av ether. De kombinerte etherekstrakter ble vasket med mettet, vandig natriumbicarbonatløsning og saltvann og ble deretter tørket over natriumsulfat. Konsentrering av den organiske løsning i vakuum ga en sirup som viste seg å være en 1:6 blanding av to komponenter ved tynnskiktskromatografi (1:4 ethylacetat-hexan, silicagel, R f = 0,50 og 0,47). Hovedkompon-enten (R^ = 0,47) ble erholdt ved preparativ HPLC som en farveløs sirup. Dette produkt var 1,2-didehydro-l,2,6-trideoxy-6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-amino]-3,4,5,7-tetra-kis-0-(fenylmethyl)-D-glucoheptitol.

d) Til en løsning av 21 g av carbamatproduktet erholdt i eksempel lc) i 300 ml tørt tetrahydrofuran, ble tilsatt 20 g

kvikksølvacetat, og blandingen ble omrørt ved 50°C under nitrogen i 16 timer. Løsningsmidlet ble fordampet fra blandingen under redusert trykk, og residuet ble oppløst på nytt i 500 ml kloroform. Kloroformløsningen ble grundig blandet med 250 ml mettet, vandig kaliumkloridløsning. Det organiske lag ble deretter tørket over magnesiumsulfat, og fordampning av løsningsmidlet i vakuum ga en sirup som ble oppløst i 100 ml dimethylformamid og ble dråpevis tilsatt til en omrørt suspensjon av 2,2 g natriumborhydrid i 80 ml dimethylformamid under kontinuerlig uttrekking av oxygen. Etter at tilsetningen var fullført, ble blandingen omrørt i 1 time og ble deretter fortynnet med 300 ml ether. Den resulterende suspensjon ble filtrert gjennom et skikt av "Celite", og filtratet ble tilsatt til vann og grundig blandet. Lagene ble fraskilt, og den vandige del ble ekstrahert med ether. De kombinerte etherekstrakter ble vasket med mettet, vandig natriumbicarbonatløsning og saltvann og ble tørket over mag-nesiumsulf at . Residuet erholdt etter fordampning av løs-ningsmidlet, ble oppløst i 50 ml ether og holdt ved 4°C i 16 timer. Den avkjølte løsning ble filtrert og konsentrert i vakuum under dannelse av et sirupaktig residuum som var 2,6-dideoxy-2,6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-imino]-1,3,4,5-tetra-kis-0-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol.

e) En oppslemning av 6,2 g 2,6-dideoxy-2,6-[[(fenyl-methoxy) -carbonyl]-imino]-1,3,4,5-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol, 4,8 g kvikksølvbromid og 30 g pulverisert molekylsil 4A i 100 ml tørt methylenklorid ble kraftig omrørt ved romtemperatur i 1 time. En løsning av 16,2 mmol 2,3,4,6-tetra-0-(fenylmethyl)-a-D-glucopyranosylbromid [fremstilt i henhold til prosedyren ifølge Ishikawa, et al., J. Org. Chem., _34_, 563 (1969)] i 20 mi tørt methylenklorid ble langsomt tilsatt til oppslemningen, og den resulterende blanding ble omrørt i 16 timer ved romtemperatur. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble vasket med mettet, vandig natriumbicarbonat og saltvann og ble deretter tørket over magnesiumsulfat. Fordampning av løsningsmidlet ga en restsirup som ble kromatografert under anvendelse av preparativ HPLC (elueringsløsningsmiddel, 1:5 ethylacetat-hexan), og fraksjoner inneholdende materiale med = 0,33

og 0,29 ved TLC (elueringsløsningsmiddel, 1:4 ethylacetat-hexan, silicagel) ble oppsamlet. Konsentrering av de indi-viduelle eluater ga som residuer gyldne siruper med den angitte R^-verdi. De således erholdte produkter var 2,6-dideoxy-2,6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-imino]-7-0-[2,3,4,6-tetrakis-O-(fenylmethyl)-p-D-glucopyranosyl]-1,3,4,5-tetra-kis-0-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol og den tilsvarende a-D-glucopyranosylforbindelse.

f) En løsning av 2,2 g av den første sirup som angitt i avsnitt e) , ble oppløst i en blanding av 10 ml kloroform, 40 ml ethanol og 0,6 ml 5 N saltsyre. Katalysator (0,5 g av 10% Pd/C) ble tilsatt, og blandingen ble hydrogenert i en Parr-apparatur (P = 4,6 atm) i 3 dager. Blandingen ble deretter filtrert, og filtratet ble konsentrert under redusert trykk under dannelse av et hygroskopisk, fast materiale som var 2,6-imino-2,6-dideoxy-7-0-(P-D-glucopyrano-syl)-D-glycero-L-gulo-heptitol-hydroklorid som smelter ved 131-134°C. Den frie base av denne forbindelse har følgende strukturformel:

Når den ovenfor angitte prosedyre ble gjentatt under anvendelse av det andre produkt erholdt i eksempel 5, var det resulterende produkt 2, 6-imino-2, 6-dideoxy-7-0- (ct-D-gluco-pyranosyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol-hydroklorid som smelter ved 125-128°C.

Eksempel 2

a) Til en løsning av 3,2 g av den isomere blanding av carbamater erholdt i eksempel lc) i 25 ml tørt tetrahydrofuran,

ble tilsatt 1,67 g kvikksølvacetat, og blandingen ble omrørt under nitrogen ved 55°C i 16 timer. Den resulterende blanding ble deretter avkjølt, og løsningsmidlet ble fordampet i vakuum, og residuet ble oppløst i 40 ml methylenklorid. Methylenkloridekstraktet ble deretter ristet grundig med 30 ml vandig, mettet kaliumkloridløsning. Det organiske ekstrakt ble deretter tørket over magnesiumsulfat, og løsningsmidlet ble fordampet under dannelse av 4,1 g av et kvikksølvkompleks. Det sirupaktige kompleks oppløst i 25 ml iseddik, og 1,25 g jod, ble tilsatt i porsjoner til løsningen. Den mørke blanding ble deretter omrørt ved romtemperatur i 16 timer. De røde kvikksølvsalter som utfeltes, ble filtrert ved hjelp av "Celite", og filterputen ble vasket med 80 ml ethylacetat. Filtratet og vaskeløsningen ble kombinert og grundig blandet med 2 x 100 ml vandig, mettet natriumthiosulfatløsning. Det organiske ekstrakt ble deretter avkjølt og omrørt med en

iskald løsning av 250 ml 2 N natriumhydroxyd i 30 minutter. Det organiske lag ble vasket med saltvann og mettet vandig natriumbicarbonatløsning, igjen med saltvann og ble til slutt tørket over magnesiumsulfat. Fordampning av løsnings-midlet ga et sirupaktig residuum som lettere ble renset ved flashkromatografi (silicagel, elueringsløsningsmiddel 1:2 ethylacetat-hexan). Hovedproduktet ble fraksjonskrystall-isert fra ether/petroleumether under dannelse av 2,6-(carboxyimino)-2,6-dideoxy-3,4,5,7-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-glycero-D-ido-heptitol, intramol. 2,1-ester som farveløse, nålformede krystaller som smelter ved 77-79°C.

b) Til en løsning av 21,6 g av produktet erholdt i avsnitt a) i 200 ml ethanol, ble tilsatt 20 ml av en 50% (w/v)

vandig kaliumhydroxydløsning, og blandingen ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i 16 timer. Blandingen ble deretter avkjølt og fortynnet med 100 ml vann. Etter metting av den vandige fase mad natriumklorid, ble blandingen ekstrahert med to 400 ml<1>s porsjoner av methylenklorid. De kombinerte ekstrakter ble tørket over natriumsulfat, og løsningsmidlet ble fordampet under dannelse av urent restamin. Dette olje-aktige restamin ble oppløst i 200 ml tetrahydrofuran, og 15 g kaliumcarbonat og 6 ml benzylklorformat ble tilsatt, og blandingen ble omrørt kraftig ved romtemperatur. Etter 30 minutter ble 50 ml vann tilsatt, og omrøringen ble fortsatt i ytterligere 1 time. Blandingen ble deretter fortynnet med 150 ml ether, og de to lag ble fraskilt. Det organiske lag ble vasket med mettet, vandig natriumbicarbonatløsning og med saltvann og ble tørket over magnesiumsulfat. Fordampning av løsningsmidlet ga en restolje som var 2,6-dideoxy-2,6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-imino]-1,3,4,5-tetrakis-0-(fenyl-methyl) -D-glycero-L-gulo-heptitol.

c) Til en løsning av 24 g av forbindelsen erholdt i avsnitt b) i 320 ml av en 1:1 blanding av toluen og nitromethan

ble tilsatt 20 g 2,3,4,6-tetracetyl-a-D-glucopyranosylbromid,

12,3 g kvikksølvcyanid og 24 g molekylsil 4A. Blandingen ble omrørt under nitrogen og oppvarmet til 60°C i 3-4 timer. Blandingen ble deretter avkjølt og fortynnet med 400 ml ether, hvorpå 400 ml mettet, vandig natriumbicarbonatløs-ning ble tilsatt. Etter kraftig omrøring i 15 minutter ble de to lag fraskilt, og det organiske lag ble vasket suksessivt med mettet, vandig natriumthiosulfatløsning, vandig, mettet natriumbicarbonatløsning og saltvann. Blandingen ble deretter tørket over magnesiumsulfat, og løsningsmidlet ble fordampet under dannelse av et sirupaktig residuum som var 2,6-dideoxy-2,6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-imino]-7-0-(2,3,4,6-tetra-0-acetyl-3-D-glucopyranosyl)-1,3,4,5-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol.

d) Til en løsning av 28 g av produktet erholdt i av-

snitt c) i 250 ml methanol, ble tilsatt 0,4 ml av en 25%

natriummethoxydløsning (methanol), og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Løsningsmidlet ble deretter fordampet i vakuum under dannelse av en tykk restsirup som ble renset ved flashkromatografi (silicagel, elueringsløs-ningsmiddel 9:1 ethylacetat-hexan). Fordampning av løsnings-midlet fra de kombinerte fraksjoner ga et tørt, skumaktig, fast materiale som deretter ble hydrogenert på vanlig måte over Pd/C-katalysator i ethanol inneholdende 1,2 ekvivalenter saltsyre under dannelse av 2 , 6-imino-2 , 6-dideoxy-7-0-|3-D-glucopyranosyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol-hydroklorid-dihydrat.

Eksempel 3

Prosedyrene beskrevet i eksempel 2c) og d), ble gjentatt under anvendelse av 2,6-dideoxy-2,6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-imino]-1,3,4,5-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol og det egnede acetylbrom-sukkerderivat.

Hvor dette var hensiktsmessig, ble debenzyleringen utført i nærvær av en annen side i stedet for saltsyre under dannelse av følgende forbindelser: 2,6-imino-2,6-dideoxy-7-0-(3-D-galactopyranosyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol-4-methylbenzensulfonat (salt) (1:) som smelter ved 92-97°C.

2,6-imino-2,6-dideoxy-7-0-(6-deoxy-ft-L-galactopyrano-syl)-D-glycero-L-gulo-heptitol-4-methylbenzensulfonat (salt) (1:1) som et hygroskopisk, fast materiale,

ms = 340 (MH<+>), 194 (BH<+>). I dette tilfelle ble det egnede klorsukker anvendt som utgangsmateriale istedenfor brom-sukkeret.

2,6-imino-2,6-dideoxy-7-0-(6-deoxy-3-D-galactopyrano-syl)-D-glycero-L-gulo-heptitol-4-methylbenzensulfonat (salt) (1:1) som smelter ved en temperatur over 90°C,

2,6-imino-2,6-dideoxy-7-0-(e-D-ribofuranosyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol-hydroklorid som et hygroskopisk, fast materiale, ms = 326 (MH<+>), 308 (MH<+->H20), 194 (BH<+>). I dette tilfelle ble et benzoylsukker anvendt istedenfor acetylsukkeret.

O-a-D-glucopyranosyl-(1—> 4)-0-&-D-glucopyranosyl-(1—»7)-2,6-dideoxy-2,6-imino-D-glycero-L-gulo-heptitol-4-methylbenzensulfonat (salt) som smelter ved 125-145°C (spaltning), ms = 518 (MH<+>), 194 (BH<+>). 0-2,3,4,6-tetra-0-acetyl-O-a-D-glucopyranosyl-(1— > 4)-2,3,6-tri-0-acetyl-3-D-glucopyranosyl-(1— >1)- 2,6-dideoxy-2,6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-imino]-1,3,4,5-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol var et mellomprodukt.

0-3-D-glucopyranosyl-(1—> 4)-0-3-D-glucopyranosyl-(1—> 7)-2,6-dideoxy-2,6-imino-D-glycero-L-gulo-heptitol-4-methylbenzensulfonat (salt) som smelter ved 188-190°C (spaltning), ms = 518 (MH<+>). 0-2,3,4,6-tetra-0-acetyl-0-(3-D-glucopyranosyl- (1— > 4) -2 , 3 , 6-tri-0-acetyl-0-&-D-gluco-pyranosyl-(1—> 7)-2,6-dideoxy-2,6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-imino]-1,3,4,5-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol var et mellomprodukt.

Eksempel 4

Hvis produktet ifølge eksempel 2c) ble direkte hydrogenert som beskrevet i eksempel 2d) uten først å hydrolysere estergruppene, var det erholdte produkt 2,6-imino-2,6-dideoxy-7-0-(2,3,4,6-tetra-0-acetyl-3-D-glucopyranosyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol (hydroklor.id) .

Eksempel 5

En løsning av 2,14 g 2,6-imino-2,6-dideoxy-7-0-(0-D-glucopyranosyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol-hydroklorid i 6 ml destillert vann ble tilsatt til en glasskolonne (2,6 cm, indre diameter) inneholdende 80 ml "BioRad" AG-1-X8 (0H ) anionbytterharpiks. Kolonnen ble eluert med destillert vann. Etter fjerning av de første 36 ml av eluatet ble de neste 24 ml oppsamlet og lyofilisert under dannelse av den frie base som et skumaktig residuum. Omkrystalliser-ing av residuet fra absolutt methanol ga 2,6-imino-2,6-dideoxy-7-0-(3-D-glucopyranosyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol (0,2 H2O) som et ikke-hygroskopisk, hvitt, fast materiale som smelter ved 217-219°C.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formel: hvori R er glucosyl, galactosyl, fucosyl, ribosyl, cellobiosyl, maltobiosyl, maltotriosyl, cellotriosyl, arabinosyl eller xylosyl; og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, karakterisert ved at en forbindelse av formel: hvori Bn er benzyl og CBZ er benzyloxycarbonyl, omsettes med R-Br eller R-Cl hvori R er som ovenfor definert og hvori hydroxygruppene er beskyttet med benzylgrupper eller alkanoylgrupper inneholdende opptil 6 carbonatomer, etterfulgt av katalytisk hydrogenering og forsåpning, om hensiktsmessig, for å fjerne benzyl- eller ester-beskyttende grupper.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2,6-imino-2,6-dideoxy-7-0-(3-D-glucopyranosyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol , karakterisert ved at 2,6-dideoxy-2,6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-imino]-1,3,4,5-tetrakis-O-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol omsettes med 2,3,4,6-tetra-0-(fenylmethyl)-a-D-glucopyranosylbromid etterfulgt av katalytisk hydrogenering.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2,6-imino-2 , 6-dideoxy-7-0- ((3-D-glucopyranosyl) - D-glycero-L-gulo-heptitol, karakterisert ved at 2,6-dideoxy-2,6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-imino]-1,3,4,5-tetrakis-O-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol omsettes med 2,3,4,6-tetraacetyl-a-D-glucopyranosylbromid etterfulgt av omsetning med natriummethoxyd i methanol og katalytisk hydrogenering.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2,6-imino-2, 6-dideoxy-7-0- (6-deoxy-|3-D-galactopyranosyl) -D-glycero-L-gulo-heptitol, karakterisert ved at 2,6-dideoxy-2,6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-imino]-1,3,4,5-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol omsettes med 2,3,4-triacetyl-6-deoxy-a-D-galactopyranosyl-klorid etterfulgt av omsetning med natriummethoxyd i methanol og katalytisk hydrogenering.

5 Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 2,6-imino-2,6-dideoxy-7-0-(6-deoxy-3_L-galactopyranosyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol, karakterisert ved at 2,6-dideoxy-2,6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-imino]-1,3,4,5-tetrakis-O-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol omsettes med 2,3,4-triacetyl-6-deoxy-a-L-galactopyranosyl-klorid etterfulgt av omsetning med natriummethoxyd i methanol og katalytisk hydrogenering.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 0-3-D-glucopyranosyl-(1—*4)-0-3-D-glucopyranosyl-(1 »7)-2,6-dideoxy-2,6-imino-D-glycero-L-gulo-heptitol, karakterisert ved at 2,6-dideoxy-2,6-[[(fenylmethoxy)-carbonyl]-imino]-1,3,4,5-tetrakis-0-(fenylmethyl)-D-glycero-L-gulo-heptitol omsettes med 4-0-(2,3,4, 6-tetra-0-acetyl-|3-D-glucopyranosyl) -a-D-glucopyranosylbromid-triacetat, etterfulgt av omsetning med natriummethoxyd i methanol og katalytisk hydrogenering.