NO161881B - Patronammunisjon. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en patronammunisjon i samsvar med innledningen til patentkrav 1, særlig for en granatpistol.

Fra DE-OS 3149430 er det kjent en patronammunisjon for en granatpistol. Denne kjente ammunisjonen har en patron eller hylse av metall, f.eks. aluminium, hvilken er børtlet til granat legemet eller prosjektilet. Tennladning og drivladning et anordnet i en begerformet dtivladningspatron, som er skruet inn i bunnen av hylsa. Radialt forløpende anordnete utløpsåpninger muliggjør utbredelse av drivladningsgassene i hylsas indre etter tenningen av drivladninga, og påtrykk på prosjektilene med

drivladnings-gasst^ykk.

For å spare kostnader blir: øvelsesammunisjon tilvirket med hylse av plast og fordi børtling da ikke er mulig, må prosjektillegemet, som vanligvis består av metall, festes med en klebeforbindelse. Klebeforbindelser har imidlertid den ulempen, at de tross omhyggelig innstilling og over-våking av alle tilvirkningsparametre, også innenfor en og samme serie, kan gi forskjellig sterke uttrekkskrefter, som i tillegg er temperatur- og aldringsavhengige. Da det ved øvelseammunisjon i tillegg blir brukt vesentlig lavere drivladning enn ved stridsammunisjon, oppstår ved utløpet av drivladningsgassene fra drivladningspatronen eller driv-ladningsbegeret en særlig uheldig temperaturavhengighet av drivladnings-gasstrykket i det store innervolum i driv-ladningshylsa. Begge effektene fører på uheldig måte til at det oppstår sterkt avvikende verdier for starthastigheten til prosjektilene (VQ) og reproduserbare

prosjektil-tesultat kan knapt oppnås. Ved kjente prosjektil er det dessuten blitt fastslått, at det på grunn av de driv-

ladningsgassec som tret ut i det indre av hylsa i radial retning, ikke skjer en antenning av den lysspor/e~ller forsinkelsessatsen som er anordnet i prosjektilets bakende, med tilstrekkelig stor pålitelighet.

Oppfinnelsens hovedformål er å skape en patronammunisjon for en granatpistol, som er forbedret i den for-stand at de nevnte ulempene blir unngått, særlig slik at det ved hjelp av en konstant og tilnærmet temperaturuavhengig starthastighet kan oppnås reproduserbare prosjektilresultat i et. bredt temperatur område og en sikker tenning av lysspor og/eller forsinkelsessatsen.

Med utgangspunkt i en patronammunisjon av det nevnte slaget, blir denne oppgava løst slik det er angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i kravene 2 - S.

Oppfinnelsen blir nedenfor beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor : fig. 1 viser et aksialsnitt gjennom en patron i utgangs t ilstand,

fig. 2 viser tilsvarende riss som fig. 1 kort tid etter tenning av drivladninga,

fig. 3 viser tilsvarende riss som fig. 1 etter at prosjektilet har løsnet fra hylsa, mens

fig. 4-7 viser modifikasjoner ved eksemplet foran.

Fig. 1 viser et aksialsnitt gjennom en patronammunisjon for en granatpistol, eksempelvis med kaliber 40mm. Ammunisjonen 1 omfatter ei hylse 10, f.eks. av plast, i hvis åpning det er anordnet et prosjektil 11, som eksempelvis bærer ei tåkeladning lia og en lysspor og/eller forsinkelsessats 11b som er anordnet i prosjektilets bakende. I et beger 12, som er anordnet i bunnen' av hylsa 10, er det i et volum som er lite sammenlignet med inner-volumet 10a til hylsa 10 anordnet ei tennladning 13 og ei drivladning 14. Begeret 12, som opptar tenn / drivladningene 13, 14, består av to innbyrdes konsentriske hylser 12a, 12b.

Den indce hylsa 12b er skålformet og teleskopformet utskyvbart opplagret i den ytre hylsa 12a. Den indre skålformete hylsa 12b er i bunnen 12e forsynt med en tennkanal 12c som er rettet mot lysspoj/og/eller f orsinkelsessatsen 11b i prosjektilets 11 bakende.

Den ytre hylsa 12a har ved sin frie ende, som rager inn i det indre 10a av hylsa 10, utvendige gjenger 100 med et tilknyttet, ringformet omløpende svekningsspor 12d. Prosjektilets 11 bunn har i eksemplet ei hylse 17, med inn-vendige gjenger, som kan skrues på den ytte hylsa 12a. Denne hylsa er ikke obligatorisk.

Gjennom den beskrevne utformingen blir det oppnådd en særlig enkel og rimelig montering av ammunisjonen. Etter innsettingen av begeret 12 som inneholder tennladninga 13 og drivladninga 14 i bunnen av hylsa 10, blir først en O-ring IS lagt inn i det tingformete svekningssporet 12d utvendig på den ytre hylsa 12a. Deretter blir prosjektilet 11 ved hjelp av hylsa 17 skrudd på yttergjengene 100, inntil hylsa 10 og prosjektilet 11 ligger an mot hverandre. Det skjer altså ingen klebing av plasthylsa 10 til prosjektilet 11, slik at alle de nevnte ulempene ved klebeforbindelser, som ble beskrevet innledningsvis, blir unngått. Ved bruken av ei metallhylse blir tilsvarende børtlingen unødvendig. O-ringen IB som blir lagt inn i svekningssporet 12d tetter skrue-forbindelsen pålitelig mot fuktighet som eventuelt kan trenge inn i det indre 10a av hylsa 10, slik at ammunisjonen blir funksjonsdyktig også ved meget lang lagring. Virkemåten til ammunisjonen blir beskrevet nærmere med henvisning til fig. 2 og 4. Etter tenning av drivladninga 14 ved hjelp av tennladninga 13, bygges det opp et gasstrykk i det indre av begeret 12, som imidlertid fører til opprivning langs det strekkbelastete svekningssporet 12d når et bestemt, reproduserbart trykknivå blir nådd.

Etter oppriving langs svekningssporet 12d sørger drivladningstrykket for akselerasjon av prosjektilet 11 og starter å presse dette ut av hylsa 10. Det volumet som på denne måten blir/disponibelt for drivladningsgassen blir imidlertid bare lite utvidet da den indre hylsa 12b, som er teleskopformet utskyvbart opplagret i den ytre hylsa 12a, blir skjøvet ut ved at den deltar i prosjektilbevegelsen, samtidig som uslipp av drivladningsgasser i hylsas 10 indre rom 10a blir forhindret ved begrensning av drivladnings-gassvolumet. Først etter at - slik det er vist i Fig. 3 - prosjektilet 11 har avsluttet sin fri bevegelse i pattonopplagringen og gått inn i det ikke viste løpet og i praksis har nådd sin slutthastighet, vil den indre hylsa 12b, som da er fullstendig befridd for den ytre hylsa 12a, frigi veien for drivladningsgassen, som da også kan tre inn i det indre rom 10a i hylsa 10. På grunn av det sterkt begrensete volumet som drivladningsgassen i første omgang kan utbre seg i, oppstår følgelig på fordelaktig måte en sterkt redusert temperaturavhengighet av drivladnings-gasstrykket, hvilket igjen tross sterkt for-skjellige omgivelsestemperaturer fører til en konstant starthastighet på prosjektilet 11 og dermed til reproduserbare prosjektilresultat.

Begrensningen i drivladnings-gassvolumet på et volum som i første omgang er lite, er i prinsipp kjent fra DE-AS 2262981. Der er det riktignok på uheldig måte brukt et duktilt beger til å begrense drivladningsrommet, som må utvides under innvirkningen av drivladningsgassene og under utøvelse av deformasjonsarbeid.

Den skålformete indre hylsa 12b har i bunnen 12e en tennkanal 12c som er rettet mot satsen 11b som er anordnet i prosjektilets bakende. Umiddelbart etter tenningen av drivladninga 14 kan derfor varme drivladningsgasser gå gjennom denne tennkanalen 12c, slik at det - til forskjell fra kjent ammunisjon - oppnås en fullstendig pålitelig tenning av lysspor og/eller forsinkelsessatsen 11b.

Lysspo^€g/eller forsinkelsessatsen 11b tjener samtidig til eventuell tidsforsinket antennelse av ei nytteladning som transporteres i prosjektilet 11, her f.eks. ei tåkeladning lia. For dette formålet er det i hylsa 110, som opptar satsen 11b, koblet pyroteknisk med tåkeladninga 11b på den måten, at tåkeladninga lia også blir antent ved enden av utbrenningen av satsen 11b. I prosjektilet lia bygger det seg deretter opp et trykk, som etter sprengningen av en O-ring 16, som vist i fig. 3, lar tåkeskyer 19 tre ut gjennom boringer 18 som fortrinnsvis er jevnt fordelt anordnet langs omkretsen. På denne måten opptrer en effektiv tåkevirkning allerede i prosjektilets siste bevegelsesfase, fremdeles før det støter mot bakken. I steden for ei tåkeladning kan det i prosjektilet 11 naturligvis også være anordnet ei anna nytteladning, såsom en "blitz knall -, farge og/eller røykladning.

Fordelaktige modifikasjoner er vist i fig. 4-7. Het viser fig. 4 et lengdesnitt gjennom en øvelsespatron, fig. 5 et sideriss av et beger 12 vist i større målestokk, fig. 6 viser ytterligere forstørret et snitt gjennom veggen til begeret 12 i området ved hullene 50, mens fig. 7 viser et sideriss av begeret 12 ved et ytterligere utførelses-eksempel. Disse modifikasjonene skiller seg fra uførelses-eksemplet ifølge fig. 1 - 3 hovedsakelig gjennom at det i begerets 12 vegg er anordnet hull 50 som forbindet rommet for drivladninga 14 med det indre 10a av hylsa 10. Disse hullene 50 er fortrinnsvis jevnt fordelt langs omkretsen og i utførelseseksemplet ifølge fig. 5 og 6 anordnet under svekningssporet 12d. Ved et utførelseseksempcl av oppfinnelsen finnes det fire hull 50 med innbyrdes avstand på 90°. Med hullene 50 blir det oppnådd, at det etter tenningen av drivladninga 14 skjer en ttykkoverfør ing til det indre 10a av hylsa 10 fra starten, selv om det skjer med et lavt gasstrykk. Med hensyn til den store volumforskjellen mellom drivladningsrommet i begeret 12 og innetommet 10a til hylsa, hersker et lavere trykk i innerrommet 10a, som eksempelvis bare tilsvarer 1/10 av trykket i det indre av begeret 12. Da prosjektilet 11 imidlertid begrenser innerrommet 10a med ei forholdsvis stor flate, utøves tross det forholdsvis lave gasstrykket i innerrommet 10a ei stor kraft på prosjektilet 11, som bidrar til adskillelse mellom prosjektil 11 og hylse 10. Svekningssporet 12d dimensjoneres slik at det ikke kan rives opp bare på grunn av det drivladningstrykket som oppstår i det indre av begeret 12. Eksempelvis er svekningssporet 12d utformet slik at det rives opp først ved en belastning på 750 kp. Med et innvendig trykk på omtrent 400 bar i det indre av begeret 12a og ei flate på omtrent 1,25 cm , vil det imidlertid bare dannes ei kraft på omtrent 500 kp. Først ved samvirke av kreftene, virker på prosjektilet 11 som på grunn av trykket i det indre av begeret 12a og i innerrommet 10a virker på prosjektilet 11, blir en opprivning av svekningssporet 12d og akselerasjon av prosjektilet 11 mulig. 1 innerrommet 10a bidrar til dette et trykk på omtrent 50 bar, som på ei prosjektilendeflate på ca. 10 cm* utøver ei tilleggskraft på 500 kp. Først summen av de to kraftkomponentene overstiger dermed styrken til svekningssporet 12d.

Fordi drivladningsgassene som trenger inn i innerrommet 10a allerede er forvarmet og avgis med et vist trykknivå, kan det dessuten oppnås en vesentilig større presisjon med hensyn til reproduserbarheten til prosjektilets starthastighet og dets rekkevidde. 1 et utførelseseksempel hadde hylsa 10 en utvendig diameter på omtrent 38 mm, begeret 12 en innvendig diameter 12-13 mm. 1 begeret 12 var det anordnet fire hull 50 med innbyrdes avstand på 90° og med en maksimal diameter på omtrent 2 mm. Prosjektilets vekt var omtrent 180 g. Med ei vekt på drivladninga 14 på omtrent 0,35 g dannet det seg i det indre av begeret 12 et trykk på omtrent 500 bar, mens det i innerrommet 10a i hylsa 10 ble fastslått omtrent 1/10 av denne trykkverdien, altså 50 bar. Ved tallrike prøve-skytinger ble det fastslått en meget ensartet starthastighet på prosjektilet 11 og en konstant rekkevidde med meget lave standardavvik, slik at alle fordringene fra brukeren kunne oppfylles. Rekkeviddespredningen lå stadig under omtrent 25 cm pr. 100 m, sammenlignet med omtrent 45 cm pr. 100 m ved vanlig ammunisjon. Standardavviket for starthastigheten V lå alltid under lm sek Dermed kunne brukerkravene overholdes uten vansker.

For å forbedre ammunisjonens lagringsevne og gjøre den mindre utsatt for fuktighet, er det hensiktsmessig å dekke til hullene 50 med en membran 50a som vist i fig. 6, idet denne membranen ikke er trykkfast, men blir brukt opp umiddelbart etter tenningen av drivladninga 14. Denne membranen 15a kan for eksempel være tilvirket av en tynn plast- eller metallfolie.

Ved et ytterligere utførelseseksempel av oppfinnelsen er hullene 50 hensiktsmessig anordnet i det ringformete svekningssporet 12d (fig. 7). Denne utformingen gir den for-delen, at det ikke behøves noen spesiell tildekning av hullene 50, idet en tilstrekkelig tildekking oppnås med O-ringen 15 som blir lagt inn i svekningssporet 12d mellom hylsa 17 og begeret 12 for å tette gjengeforbindelsen.

Hylsa 17 kan sløyfes og erstattes med en direkte forbindelse mellom den ytre hylsa 12a og prosjektilet.

Claims (8)

1. Patronammunisjon for en granatpistol, med ei patron-hylse som f.eks. består av plast, et prosjektil anordnet i hylseåpninga, med lysspor-og/eller forsinkelsessats for ei nytteladning, samt med ei tenn- og drivladning som hver er anordnet i et beger i bunnen av hylsa, hvor begeret (12) som opptar tenn- og drivladninga (13,14) omfatter ei ytre hylse (12a) som inneslutter en tennkanal (12c) som er rettet mot lysspor henholdsvis forsinkelsessatsen (11b), karakterisert ved at den ytre hylsa (12a) ved sin fri ende er forsynt med utvendige gjenger (100) med et opptilliggende, ringformet rundtløpende svekningsspor (12d) og at hylsa (12a) er gjengeforbundet med prosjektilets (11) bunn.

2. Ammunisjon i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det i svekningssporet (12d) er innlagt en O-ring (15).

3. Ammunisjon i samsvar med kravene 1 eller 2, karakterisert ved at lysspor-og/e i ler forsinkelsessatsen (11b) er anordnet i ei hylse (110) som er åpen mot tennkanalen (12c) og mot nytteladninga (lia), og som er plassert sentralt i hylsa ved prosjektilets bunn.

4. Ammunisjon i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at det i begerets (12) vegg finnes hull (50) som forbinder rommet for drivladninga (14) med innerrommet (10a).

5. Ammunisjon i samsvar med krav 4, karakterisert ved at hullene (50) er jevnt fordelt langs omkretsen.

6. Ammunisjon i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at hullene (50) hat en diameter mellom 0,5 og 2,5 mm, fortrinnsvis 2 mm.

7. Ammunisjon i samsvar med et av kravene 4-6, karakterisert ved at hullene (50) er dekket med en membran (50a).

8. Ammunisjon i samsvar med et av kravene 4-6, karakterisert ved at hullene (50) er plassert i det ringformete svekningssporet (12d).