NO161602B - Roentgenkontrastmiddel. - Google Patents

Description

Sporisolasjon for ankere til elektriske maskiner og fremgangsmåte for fremstilling av samme.

Foreliggende oppfinnelse vedrører sporisolasjoner for ankere til elektriske maskiner.

En viktig del i dynamoelektriske maskiner er kjernen av det magnetiske materiale. Slike kjerner er ofte utstyrt med et større antall av spor eller slisser for å oppta spolene til den strømførende ledning, som vil frembringe magnetisk in-duksjon i kjernen. Det er av avgjørende betydning at spolene iso-leres fra kjernen, og for å oppnå dette er det kjent å anvende sporisolasjoner bestående av polyetylentereftalat enten alene eller i form av et laminat med f.eks. papir.

Slike polyetylentereftalatsporisolasjoner fremstilles vanligvis ved å bøye innover kantene til filmbåndet så at det dannes lommer ved hver kant av båndet. Båndet som er.utstyrt med slike lommer, oppskjæres derpå til den riktige stør-relse, bøyes til den ønskede form og føres inn i sporet. Denne rekke av prosesser forårsaker høye spenninger i filmen som har en tendens til å sprekke og bli opptrevlet, og på denne måte nedsettes den isolerende effekt mellom kjernen og vinningene til maskinen som er fremstilt med slike sporisolasjoner.

Det er et formål.for oppfinnelsen å avhjelpe disse

ulemper.

I henhold til det foran anførte går oppfinnelsen ut på en sporisolasjon for ankere til elektriske maskiner omfattende en film av polyetylentereftalat som er blitt orientert i én eller to på hverandre perpendikulære retninger i filmens plan og som inneholder inerte partikler* og det karakteristiske ved den nye sporisolasjon er at de inerte partikler utgjør 0,25 10 io av filmens vekt og at de har en midlere partikkel-størrelse mellom 0,1 og 2,0 mikron.

Sporisolasjonen fremstilles ved at kantene til den orienterte film av polyetylentereftalat som foreligger som bånd bøyes innover, båndet oppskjæres til denriktige størrelse og det oppskårne bånd bøyes til formen av en sporisolasjon, og fremgangsmåten karakteriseres ved at det anvendes en film som inneholder fra 0,25 til 10,0 vektprosent inerte partikler med en midlere partikkelstørrelse av mellom 0,1 og 2 mikron.

Film som inneholder mindre enn 0,25 # av inerte partikler, vil ikke på noen tilfredsstillende måte hemme eller forhindre opptrevlingen og film som inneholder mer enn 10 $ > av slike partikler, kan ikke fremstilles, på en hensiktsmessig måte.

Vi har funnet at tendensen -til delaminering som

finner sted, bare nedsettes 1 noen nevneverdig utstrekning hvis de inerte partikler har en middels partikkelstørrelse som er mindre enn eller lik 2,0 mikron.

Ved uttrykket "inerte partikler" skai forståes sub-stanser som er i alt vesentlig uoppløselige i vann og som ikke påvirkes ved å bli utsatt for atmosfæren og fuktighet og som ikke utsettes for noen kjemisk reaksjon med polyetylentereftalat selv ved temperaturer opp til 300°C. De inerte partikler er hensiktsmessige for innføring inh i polymeren eller de polymerdannende reagerende stoffer før polymeren omdannes, til film ved de vanlige smelteekstruderings-prosesser.

Meget egnete inerte partikkelforraete materialer er titandioksyd, silikater eller siliko-aluminater som f.eks. kaolin. Det foretrukkete inerte partikkelformete materiale er titandioksyd med partikkelstørrelser innenfor det foran angitte område og dette materiale fører til sporisolasjoner med en sær-lig god farve og et glinsende utseende.

Polyetylentereftalatfilmen som inneholder de inerte partikler, kan orienteres i enten den ene eller begge retninger i filmens, plan. Fortrinnsvis orienteres den biaksialt ved å strekke den amorfe film som er fremstilt på kjent måte, ved en temperatur over omdannelsestemperaturen av annen orden i hver av to gjensidig perpendikulære retninger. Den orienterte film varmeherdes fortrinnsvis ved at den opphetes under strekk ved en temperatur av fra 150 til 250°C, hvorved dens dimen-sjonsstabilitet ved høye temperaturer forbedres.

Som nevnt ovenfor kan det inerte partikkelformete materiale innføres i de polymerdannende reagerende stoffer. I dette foretrukkete tilfelle males partiklene av det inerte materiale i en kulemølle med etylenglykol og den dannete suspen-sjon tilsettes til etylenglykol og dimetyltereftalat som anvendes ved fremstillingen av polymeren.

Oppfinnelsen skal klargjøres med henvisning til de følgende eksempler.

Eksempel I

En diapersjon av titandioksyd med en partikkel-størrelse av 0,2 mikron i etylenglykol ble fremstilt på følgen-de måte. Ca. 230 g av titandioksyd ble blandet med etylenglykol (ca. 680 g) og innført i et stenkar med en kapasitet av ca. 1,2 1 og som inneholdt 6 mm's glasskuler, og totalvolumet av disse var lik omtrentlig en tredjedel av volumet av karet. Karet ble lukket og brakt til omdreininger ved 20 omdreininger pr. minutt. Etter 24 timer var malingen tilendebrakt og det viste seg at man hadde fått en god dispersjon.

Dimetyltereftalat (100 deler) ble smeltet og blan-, det.med etylenglykol (71 deler) og brakt til å reagere i henhold til den vanlige esterdannelsesprosess for fremstilling av polyetylentereftalat. Ved en arbeidstemperatur av 150°C ble det til smeiten tilsatt manganacetat (0,05 $ av dimetyltereftalatchargen) og antimontrioksyd (0,04 i« av dimetylteref tal atchar-gen) og hver blandet med etylenglykol. Etter tilsetningen av disse katalysatorer ble den ovennevnte titandioksyddispersjon i glykol (4 deler) tilsatt og vasket med en liten mengde etylenglykol gjennom en "tundisch". Esterreaksjonen ble tilendebrakt ved fjernelse som damp av ca, 28 deler metanol og 10 deler etylenglykol. Ti minutter før smeltens overføring til poly-kondenserings-autoklaven ble det tilsatt fosforsyling (0,037 f» av dimetyltereftalatchargen) til smeiten som en emulsjon i etylenglykol. Etter overføringen ble smeiten polykondensert under vakuum ved 285°C, støpt til et bånd, avkjølt under vann og opp-skåret til terninger. Grenseviskositeten målt i 1 $ orto-klor-fenol ved 25°C var 0,649.

Da det var ønskelig å fremstille film som inneholdt -g fo titandioksyd, ble terningene av utgangs chargen som var fremstilt som beskrevet ovenfor, blandet intimt i en pas-sende mengde med terninger av på identisk måte fremstilt poly-etylenteref talat, men som ikke inneholdt noe titandioksyd. Etter tørkingen ble polymeren smelteekstrudert til en film og den bråkjølte film ble påny opphetet til 90 - 110°C og trukket med et forhold av 3,5 : 1 i maskinen og under transverse retninger så man fikk en film av 1000 gauge tykkelse. Den biaksialt orienterte film ble varmeherdet ved konstante dimensjoner ved en temperatur av 210°C.

Det viste seg at når filmen ble brettet til den ønskete form for sporisolasjoner, var den fylte films tendens til delaminering langs bretningslinjen betydelig mindre enn tendensen hos den ufylte film.

Eksempel II

En dispersjon av kaolin med en partikkelstørrelse 2 mikron i etylenglykol ble fremstilt ved fremgangsmåten og over-ført til en 1000 gauge film ved den fremgangsmåte som er angitt i eksempel I. Utgangschargen ble fortynnet med forskjellige mengder av kaolinfri polymer, så at man fikk filmer som inneholdt varierende mengder av leire. Filmer som inneholdt forskjellige mengder av kaolin med en partikkelstørrelse 4 mikron, ble fremstilt på en liknende måte.

Prøvene av filmen ble skåret opp til 5 cm's strim-ler og brettet i en bretningsmaskin (som vist på side 24 i bo-ken "Melinex Polyester Film", utgitt av Imperial Chemical Indu-stries Limited, Plastics Division). Etter bretningen ble den prosentuelle delaminering av prøvene målt ved å åpne bretten og iaktta over hvilken prosentuell lengde av bretten det var funnet sted delaminering» På de steder hvor det hadde funnet sted en delaminering, oppsto det et hvitt sted eller flekk på filmen» Resultatene ved utførelsen av disse forsøk med prøver av film erholdt i henhold til eksempel I og II er vist i tabell I.

Det sees således at delamineringen økes hvis par-tikkelstørrelsen av fyllstoffet er større enn 3 mikron og den avtar i en vesentlig grad hvis partikkelstørrelsen til fyllstoffet er 2 mikron eller mindre»

Claims (3)

1. Sporisolasjon for ankere til elektriske maskiner omfattende en film av polyetylentereftalat som er blitt orientert i én eller to på hverandre perpendikulære retninger i filmens plan og som inneholder inerte partikler, karakterisert ved at de inerte partikler utgjør 0,25 - 10 $ av filmens vekt, og at de har en midlere partikkelstørrelse mellom 0,1 og 2,0 mikron»

2. Sporisolasjon i henhold til krav 1, karakterisert ved at de inerte partikler er av titandioksyd»

3. Fremgangsmåte for fremstilling av sporisolasjon i henhold til krav 1, hvorved kantene til den orienterte film av polyetylentereftalat som foreligger som bånd,bøyes innover, båndet oppskjæres til den riktige størrelse og det oppskårne bånd bøyes til formen av en sporisolasjon, karakterisert ved at det anvendes en film som inneholder fra 0,25 til 10,0 vektprosent inerte partikler med en midlere partikkel-størrelse av mellom 0,1 og 2 mikron.