NO161110B

NO161110B - Emballasje med porsjoneringsanordning.

Info

Publication number: NO161110B
Application number: NO833615A
Authority: NO
Inventors: Sanford Redmond; Walter A Mainberger
Original assignee: Sanford Redmond
Priority date: 1982-11-18
Filing date: 1983-10-05
Publication date: 1989-03-28
Also published as: AU554074B2; MY100509A; IE832159L; DK157239C; NO833615L; PT77640A; CA1201684A; EP0109737A3; JPH0233594B2; PL142538B1; DK157239B; ES287288Y; DK507583A; JPH01182268A; DD214105A5; FI833541A0; MX156733A; HK7389A; BR8306275A; US4493574A

Description

Oppfinnelsen vedrører en utmatingspakning for flytbare produkter og liknende og går nærmere bestemt ut på visse nye og nyttige forbedringer ved utformingen og konstruksjonen av en utmatingspakning som kan oppta og mate ut en mengde flytbart produkt som det normalt er behov for ved en enkelt gangs bruk.

Det har hittil vært gjort ulike forsøk på å komme fram til en .utmatingspakning, som et flytbart produkt kan pakkes inn i i den mengde som normalt trengs for en enkelt gangs bruk, og hvorfra det flytbare materiale kan mates ut.

To velkjente eksempler på tidligere forsøk på å framstille slike utmatingspakninger er skålliknende beholdere av plast eller plastbelagte materialer med plastlokk, folier (bladmetall) eller laminater av hver av disse, samt innhyl-lingsemballasjer (poser) framstilt av relativt tynn plast eller kombinasjoner av laminerte plastmaterialer og noen gan-ger bladmetall.

Beholdere av det førstnevnte slag blir som oftest benyttet til innpakning og utmating av kremfløte, gele, sa-latdressing og produkter med liknende viskositet. Lokket er forseglet til kanten av beholderen og dekker den åpne over-side. For å komme til innholdet i denne beholder, må selve beholderen gripes fast i én hånd mens lokket fjernes med den andre hånden. Det må utøves motsattrettede krefter for å skille lokket fra beholderkanten, noe som ofte forårsaker en rekke forskjellige uhell. Et typisk problem består i at lokket kan revne og selv om resten av lokket lar seg fjerne, resulterer det vanligvis i at en får noe av produktet på fingrene eller, dersom resten av lokket blir stående igjen, hind-res adkomsten til innholdet. Alternativt kan lokket plutse-lig bli revet bort fra beholderkanten og forårsake søl, skvetting og spruting av innholdet, ofte på den som er i ferd med å åpne emballasjen eller andre. Ettersom disse beholdere må være lette i vekt for å være økonomiske, klapper beholderveggene sammen under det trykk som fingrene utøver på dem. På transportmidler så som fly, tog eller biler er sjansene til spill, skvetting eller spruting åpenbart til-stede.

Emballasjer av den andre vanlige type, nemlig den tidligere nevnte pose av forholdsvis tynn plast, folie, bladmetall eller laminater av hver av disse, lider av liknende mangler. En støter som oftest på disse emballasjer i form av beholdere for ketchup, sennep, krydder, husholdningsartik-ler så som hårbehandlingsmidler, fargestoffer, kremer etc. For å komme til innholdet, må posen holdes i én hånd mens en med den andre hånden utfører en rivebevegelse og -kraft. Som ved plastbeholderen er det ofte svært vanskelig å frambringe den begynnende revne for å bryte posens forsegling. Så snart begynnelsesrevnen er frambragt, vil dessuten den laminerte metallfolien eller plasten ofte ikke bare revne på en ukon-trollert måte, men det holdetrykk, som utøves med den ene hånden, tvinger ofte innholdet ut av posen før brukeren er klar til å benytte det, til og med før rivebevegelsen er fullført. Åpningen er vanligvis så vanskelig at posen ofte blir åpnet ved å bite av kanten på posen.

En annen ulempe med de to omtalte utmatingspaknings-utførelser består i at brukeren i hvert tilfelle må bruke begge hender for å åpne beholderen.

U.S. patentskrift nr. 3.986.640 (Redmond) gjør rede for en utmatingspakning som representerer en markert forbedring like overfor de angitte tidligere kjente emballasje-konstruksjoner idet den muliggj.ør effektiv utmating av en forutbestemt mengde av innholdet med en énhånds-bevegelse og uten å framby de åpningsvansker som tidligere knyttet seg til åpning ved å fjerne et lekk eller ved å ,rive opp et hylster eller en pose. I det nevnte U.S.patentskrift blir kort sagt det flytbare produkt oppbevart i en pose som avgrenses av et fleksibelt arkmateriale og et ark av forholdsvis stivt materiale. Det fleksible arkmaterialet og arket av forholdsvis stivt materiale (eller en kombinasjon av det relativt stive materialet og et ekstra sperresjikt som er klebet fast på minst én side av det relativt stive materialet) er hver for seg ugjennomtrengelig for det flytbare produkt. En forutbestemt bruddlinje eller innsnittsmønster er skåret i<!>nn i arket av relativt stivt materiale slik at det stive materialet vil revne langs bruddlinjen eller innsnittsmønsteret når det stive materialarket utsettes for påkjenning. Ifølge nevnte U.S.patentskrift ble det relativt stive materialet utformet med en rekke forskjellige innsnittsmønstre for å danne minst én åpning samt en tunge eller hempe, idet det enkleste møns-ter besto i en rett linje skåret tvers over midten av emballasjen. I bruk bøyes det stive materialarket i "V"-form, slik at svekningslinjen eller innsnittsmønsteret, som er plassert i toppunktet for den vinkel som dannes av "V"-ens vinkelbein, revner. Den innhyllede pose revner langs bruddlinjen eller innsnittsmønsteret. Revning av plastmaterialet ved innsnittsmønsteret skaper en forutsigelig uregelmessig kant med et antall spisser eller tunger likesom minst én åpning. Det flytbare stoff tvinges igjennom nevnte åpning ved sammentrykking av den fleksible side gjennom sammenføring av de relativt stive sider av "V"-en. Det er fordelaktig at både bøynings- og klemningsbevegelsene kan utføres ved å bruke bare én hånd.

Selv om konstruksjonen ifølge U.S.patentskriftet har vært og fremdeles er kommersielt vellykket, har det vist seg at den kan forbedres vesentlig for visse anvendelser. Det er eksempelvis ofte behov for at den stive side av utmatingspakningen skal være framstilt av et meget seigt plastmateriale med høye beskyttende egenskaper (high barrier plastic material) eller, når den relativt stive side er konstruert av billig plast med lav beskyttelses- eller sperreevne, å benytte andre materialer med høy beskyttelses- eller sperreevne, så som metallfolie eller såran (bøyelig termo-plastisk materiale) etc. laminert til i det minste én av sidene for å hindre fordampning, lekkasje, tap av aroma, etc. fra det innpakkede flytbare stoff.

Det finnes dessuten vanlige flytbare stoffer som er korrosive eller på annen måte virksomme overfor visse sperrematerialer, hvilket skaper spesielle emballeringskrav. Disse spesielle krav kan ganske enkelt bestå i bruk av et tyk-kere eller seigere og dyrere materiale, eller de kan gå ut på å bygge opp spesielle multilaminat-sperresjikt som ikke påvirkes av et bestemt kjemisk virksomt flytbart stoff. For bare å nevne et eksempel, så er jod et slikt flytbart stoff som stiller særlige emballeringskrav. Jod må oppbevares i en i godt forseglet beholder for å bevare dens holdbarhet, men jod angriper noen av de mest effektive og anvendelige sperrematerialer som finnes, så som metallfolie. Forsøk har vist at det kan framstilles et passende sperremateriale for jod ved å laminere bladmetall på et relativt stivt og billig ma-i teriale, så som polystyren, og deretter påføre et sjikt av såran på bladmetallet ved belegging eller laminering. Selv om denne konstruksjon gir et meget godt sperremateriale, er kom-binasjonen av den stive side og sperresjiktet meget seig og følgelig svært vanskelig å få til å revne. Når konstruksjonen I ifølge nevnte U.S.patentskrift bygges opp med et slikt spe-siallaget sperremateriale, har det vist seg at nevnte bøyning ofte frambringer utilstrekkelig kraft til å bringe sperrema-terialet til å revne. Det som derimot ofte hender er at den relativt stive side brister som beregnet, men at sperresjik-i tet eller -sjiktene mislykkes i å revne.

Alle de omtalte, tidligere kjente emballeringsal-ternativer lider av en ytterligere mangel, nemlig at innholdet ved åpning ofte mates ut i en stort sett ikke-rettet strøm. Innholdet i de skålliknende plastbeholdere er bereg-

) net på å helles eller,øses ut. Ved sammenklemning av emballasjen av hylstertypen, klemmes innholdet ut i en retning og i en mengde som er avhengig av hva slags riveåpning som dannes. Dette gir seg vanligvis utslag i en tilsølende drypping av det flytbare stoff ut av hylsteret. Det skal til slutt

i bemerkes at selvom utførelsen ifølge det nevnte U.S.patentskrift virker meget bedre enn de øvrige omtalte alternativer i denne henseende, er strømmen gjennom de ulike åpninger sorn dannes i den relativt stive side ikke alltid spesielt rettet

når emballasjen bøyes i "V"-form.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å sørge for en ny og forbedret utmatingspakning for flytbare produkter.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe nye og forbedrede organ for å bringe seige materialerieller kombinasjoner av slike til å revne når de bøyes i "V"-form.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen går ut på

å skaffe en ny og forbedret utmatingspakning som representerer en forbedring av tidligere kjente utmatingspakninger når det gjelder oppbevaring av flytbare produkter i så henseende at den er i stand til å sikre revning av et eller flere relativt sterke lag av film- eller sperrematerialer ved å benytte bare én hånd.>

Enda et ytterligere formål med oppfinnelsen består i ved en ny og forbedret utmatingspakning, som representerer en forbedring av tidligere kjente utmatingspakninger når det gjelder oppbevaring av flytbare produkter, å sørge for organ for både i høy grad å øke og konsentrere den påkjenning som utøves på den relativt stive side, for derved å sikre revning av til og med forholdsvis seige, materialer eller laminater gjennom bøyning ved hjelp av bare én.hånd.

Et annet formål med oppfinnelsen er .å. skaffe en ny og forbedret utmatingspakning for flytbare produkter, hvor det sikres utmating av innholdet i en ytterst rettet strøm ved åpning.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er.å skaffe eri ny og forbedret utmatingspakning av tilstrekkelig kon-struktiv styrke til å kunne inneholde flytbare stoffer under trykk og som allikevel kan åpnes for utmating av innholdet i en ytterst rettet strøm ved å benytte bare én hånd.

Et annet formål med oppfinnelsen er å.skaffe en ny og forbedret emballasje for flytbare produkter som hel-ler ikke drypper etter at den er åpnet.

I samsvar med oppf.innelsen kan dette oppnås ved

å utforme' emballasjen som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Ytterligere fordelaktige trekk er angitt i de øvrige patentkravene.

I overensstemmelse med en foretrukket utførelses-form ifølge oppfinnelsen omfatter utmatingspakningen en relativt stiv, flat side utformet av et seigt materiale med høy sperreevne eller et laminat som innbefatter minst ett seigt sperresjikt med høy sperreevne, festet til i det minste en side av dette, en fleksibel buet side festet til flaten av den relativt stive side for å danne en innhyllet pose mellom den fleksible buede side og den relativt stive side,.idet et innsnittsmønster eller bruddlinje eller annet svekningsområ-de er s;kåret inn eller på annen måte utformet i den relativt stive side, plassert stort sett langs den tverrgående midt-linje av denne flate, mens en tildannet bulk eller annet framspring, fortrinnsvis med langstrakt pyramideform, er plassert langs svekningslinja.

Uttrykket "bruddlinje", henholdsvis "svekningslinje" er ment å omfatte de tidligere angitte alternativer for et innsnittsmønster, ei .enkelt rett linje som strekker seg over hele eller en del av den relativt stive, flate side, eller et bfuddområde dannet av svekningsorgan som avviker !fra ei innskåret ubrutt linje.

Ved'den foretrukne pyramideform ligger den lang-strakte pyramidens korte.diagonalakse på samme linje som bruddlinja. Alternativt kan pyramideformen omfatte et poly-gon med et hvilket som helst antall sider. Alternativt kan framspringet også være konisk. For mindre seige materialer for den stive side kan nevnte bulk (fordypning) ha andre former, såsom kjeglestumpformet, halvkuleformet, kuppelformet eller avlang, med en rekke ulike tverrsnitt og ender.

I bruk blir den relativt stive, dimplede side i-følge den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen bøyd på midten mellom tommel og pekefinger, slik at det dannes en "V" med den relativt myke poseside presset sammen mellom "V"-ens bein.

Det vil forstås at utformingen av den koniske fordypning eller framspring i den plane flate av den relativt stive side tjener til i betydelig grad å øke den strukturel-le fasthet hos det stive sidemateriale ved nevnte koniske fordypning. På samme tid har utformingen av fordypningen eller framspringet den effekt at det begynnende revnepunkt forflyttes ut av den relativt stive sidens plan, slik at det ved å brette endene av den relativt stive side sammen om et svingepunkt i planet for den relativt stive side til dannelse av en "V", utøves økt hevarmvirkning på toppen eller det ytterste parti av framspringet. Disse faktorer resulterer i kraftig økte revnekrefter langs den framskytende bruddlinja, slik at selv et svært seigt, sterkt materiale med høy sperreevne vil briste når den relativt stive side foldes i "V"-form. De meget seige plastmaterialer med høy sperreevne som normalt vil kunne motstå revning ved" de krefter som frambringes gjennom sammenbretting av endene av den relativt flate, stive side ved emballasjen ifølge nevnte U.S. patentskrift til "V"-form, hvor det ikke finnes framspring, har vist seg å revne når det er utformet et framspring langs bruddlinja. Utformingen av en konisk fordypning eller framspring vil, foruten å gi den relativt stive sides materiale økt strukturell fasthet, tjene til å avstive materialet. Denne effekt forårsaker i kombinasjon med den økte hevarmvirkning ved toppen av framspringet at den tidligere angitte bøyning eller bretting av emballasjen i "V"-form frambringer tilstrekke-lige krefter langs den framstående bruddlinja til å bringe materialet til å revne eller knekke, slik at det ,brytes opp.

I tillegg til å forflytte bruddpunktet ut av planet for den relativt stive side, medfører den tilspissede pyramideform ifølge den foretrukne utførelsesform dessuten at de nevnte bruddkrefter konsentreres stort sett i ett punkt, hvilket ytterligere bidrar til å forsterke utmatings-pakningeins evne til å forårsake revning av seige plastmaterialer o;g bladmetallforbindelser som kreves for oppbevaring av mange materialer.

På basis av det foregående vil det forstås at den tilspissede pyramideform konsentrerer bruddkreftene ved sitt toppunkt på en måte som har litt til felles med lys som foku-seres ved hjelp av ei linse.

Resymé: (1) dimpling (pressing av koniske fordypninger) av den relativt stive side langs bruddlinja forster-ker og avstiver den relativt stive siden ved fordypningen, henholdsvis framspringet; (2) dimpling flytter bruddpunktet ut av planet for den relativt stive side, hvilket resulterer i at bruddkreftene tildeles en i høy grad økt hevarmvirkning, slik at det oppstår økt påkjenning langs bruddlinja; (3) dimpling skaper en i høyeste grad kontrollert åpning, hvilket gir økt kontroll med utstrømingen av innholdet fra emballasjen, likesom med retningen på strømmen, når emballasjen er åpnet; og (4) utnyttelse av en konisk eller pyramideformet fordypning, henholdsvis framspring, med et toppunkt konsentrerer de allerede økte bruddkrefter i hovedsaken ved et punkt, for derved ytterligere å øke påkjenningen som er frambragt langs bruddlinja.

Når beina av "V"-en, som består av den relativt stive side, føres sammen, trykkes de forholdsvis myke sider sammen og tvinger det flytbare stoff igjennom åpningen som dannes ved at emballasjen revner ved nevnte koniske fordypning eller framspring.

Det vil forstås at økning av antallet av koniske fordypninger vil ha en rekke ulike virkninger, enten ved ganske enkelt å mangedoble åpningsantallet eller i enkelte tilfeller å bringe materialet mellom de koniske fordypninger eller framspring til også å revne, slik at det frambringes en enkelt stor åpning.

Ved den utførelsesform av oppfinnelsen hvor det frambringes en enkelt stor åpning, kan det med fordel være festet et svampliknende materiale inne i posen på en slik måte at det skyter fram gjennom åpningen som dannes når den relativt stive side bøyes i "V"-form. I denne stilling blir en del av det svampliknende materiale igjen inne i posen mens det midtre parti skyter fram gjennom åpningen. Det tur-

de innses at denne utførelsesform av oppfinnelsen er fordel-

aktig for utmating av stoffer med lav viskositet uten dryp-

ping eller renning, og er også utmerket for bruk som en pen-

sel for medisinske og andre formål. Et eksempel på et slikt bruksformål er å sørge for en påtrykningssvamp for å påføre jod i midten av et sår.

Ved en ytterligere, overraskende fordelaktig alternativ utførelsesform av oppfinnelsen har det vist seg at utmatingspakningen, når den er konstruert av seige material--

er, enten disse er laminater eller homogene, er i stand til å inneholde og mate ut flytbare stoffer under trykk av i hvertfall størrelsesorden 0,7-1,4 kg/cm 2 (10-20 psi). Ved denne utførelsesform vil den fleksible siden av posen anta kapselform når den settes under trykk, mens den øvrige konstruksjon svarer til den tidligere beskrevne. Innholdét, som er satt under trykk og som kan emballeres ved redusert eller intet trykk gjennom fylling og forsegling av kapselen ved lav temperatur såsom -12 til -7°C (10-20°F), kan en få ad-

gang til ved å benytte stort sett samme brette-, folde- eller bøyebevegelse som tidligere forklårt. Når endene av den elas-

tisk bøyelige kapsel føres mot hverandre, utvikler den konis-

ke fordypning, framspringet eller framspringene tilstrekke-

lig spenning til å sprenge sperremateriålene av emballasjens seige og relativt stive side, hvorpå innholdet, som står un-

der trykk, hurtig strømmer ut av kapselen i en svært rettet strøm.

Det turde være klart på grunnlag av foregående generelle beskrivelse at de spesielt oppregnede formål for oppfinnelsen oppnås ved hjelp av den utforming av oppfinnelsen som er konkretisert.

Som én fordel med oppfinnelsen viste det seg så-

i

ledes ganske overraskende at sterke, seige materialer, som er istand til å holde gasser under trykk, kan benyttes for emballasjen og, når denne åpnes, resulterer den spennings-

økende konstruksjon i en ytterst rettet strøm av det inne-sluttede stoff gjennom den lokaliserte åpning. Denne ytterst rettede strøm frambringes ved å tvinge det flytbare stoff igjennom den lille, lokaliserte åpning under det betydelige trykk som frambringes av trykkgassen i forbindelse med klem-virkningen fra de relativt stive sider av "V"-en på posen som inneholder det flytbare stoff.

Som en ytterligere uventet fordel med oppfinnelsen

har det også vist seg at når emballasjens relativt stive side er utført av et elastisk fjærende materiale, såsom polystyren, har den en tilbøyelighet til å gå tilbake mot sin foråpnede stilling eller i realiteten en mindre spissvinklet "V". Som en følge av denne virkning stopper utstrømningen av det inneholdte flytbare stoff, som trekkes tilbake ved vakuumvirkning, slik at den åpnede emballasje ikke drypper.

Det vil forstås at den foregående generelle beskrivelse og likeledes den etterfølgende detaljerte beskrivelse skal tjene som eksempel på oppfinnelsen og til å forklare denne, men er ikke begrensende for oppfinnelsen.

Medfølgende tegninger, som det nå vil bli henvist

til, illustrerer foretrukne utførelsesformer av emballasjen ifølge oppfinnelsen, og tjener sammen med tilhørende beskrivelse til å forklare oppfinnelsens prinsipper.

Fig. 1 er et sideriss av en utmatingspakning som er konstru-

ert i overensstemmelse med en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen i den tilstand den inntar før åpning.

Fig. 2 er et planriss av utmatingspakningen ifølge fig. 1

og viser et stort sett langstrakt pyramideformet framspring,

som skyter fram fra dens relativt stive side og som er plassert med sin korteste diagonalakse langs ei brudd- eller sveknings1 inj e.

Fig. 2A er et skjematisk riss i større målestokk av den sti-

ve side av utmatingspakningkonstruksjonen ifølge fig. 1 og viser fokus for bruddkreftene ved toppunktet for det pyramideformede framspring.

Fig. 2B er et perspektivriss i større målestokk svarende til fig. 2A og viser det revnede toppunkt av det pyramideformede framspring. Fig. 2C er et forstørret perspektivriss liknende fig. 2A og viser det revnede toppunkt av det pyramideformede framspring, hvor bruddlinjen strekker seg tvers over i hovedsaken bare de oppover forløpende sider og toppunktet av framspringet. Fig. 3 er et perspektivriss av emballasjen ifølge fig. 1. Fig. 4 er et sideriss av utmatingspakningskonstruksjonen i-følge fig. 1 i åpnet tilstand, bøyd i "V"-form, og viser en rettet strøm av innhold som drives ut av emballasjen. Fig. 5 er et perspektivriss av utmatingspakningskonstruksjonen ifølge fig. 1 og viser den relativt stive side av emballasjen i den åpnede tilstand som vist i fig. 4. Fig. 6 er et planriss av en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen som vist i fig. 1, idet det her strekker seg flere framspring med langstrakt pyramideform fram fra utmat-ingspakningens relativt stive side. Fig. 7A og 7B er perspektivriss av ytterligere utførelses-former av den i fig. 1 viste oppfinnelse, idet fig. 7A viser et kuppelformet framspring, mens fig. 7B viser det langstrak-te pyramidale framspring som er utformet slik at dets lengs-te diagonalakse ligger på bruddlinjen. Fig. 7C, 7D og 7E er skjematiske delriss av ytterligere alternative utførelsesformer av formen på framspringet, idet fig. 7C viser en kjegleform, fig. 7D en rett avkortet kjegleform og fig. 7E en firesidet pyramideform, hvor diagonalaksene som forbinder grunnflatens motstående hjørner, har ens lengde. Fig. 8 er et sideriss, delvis bortskåret, av en annen alternativ utførelsesform av oppfinnelsen, hvor utmatingspakningkonstruksjonen ifølge fig. 1 inneholder en innvendig påstryk-ningsdel av et svampliknende materiale med et sammentrykket midtparti som er utformet til å skyte fram fra emballasjen ved åpning. Fig. 9 er et sideriss, delvis bortskåret, av en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen som vist i fig. 8 i åpnet tilstand, bøyd i "V"-form og hvor et parti av det svampliknende materiale skyter fram fra åpningen. Fig. 10 og 11 er planriss av andre alternative utførelsesfor-mer av oppfinnelsen og viser et innvendig svampelement, som

er plassert nær innerflaten av den relativt stive side, idet fig. 10 viser ei enkelt bruddlinje som strekker seg over bare en del av'den relativt stive side og ender ved hver ende i et V-formet.innsnitt, mens fig. 11 viser et langstrakt framspring som strekker seg i bruddlinjas lengderetning.

Fig. 12 er et perspektivriss av enda en annen alternativ ut-førelsesform i samsvar med oppfinnelsen, hvor den fleksible side er stort sett sylindrisk i form og emballasjen er konstruert slik at innholdet blir holdt under trykk, og fig. 13 er et planriss av den i fig. 12 viste utførelsesform, og illustrerer den relativt stive side i den tilstand den inntar før åpning.

Det henvises nå nærmere bestemt til fig. 1-5 på tegningene, hvor det er vist en første foretrukket utførel-sesform av en utmatingspakning, som er konstruert i samsvar med oppfinnelsen, generelt angitt med henvisningstallet 10. Ved denne utforming innbefatter emballasjen 10 en relativt stiv side 12 med et tetnings/sperresjikt 14, som på passende måte er bundet til innerflaten 16 av siden 12, slik at siden 12 og tetnings/sperresjiktet 14 utgjør et hele. Til ytter-siden av 12,14 er også bundet på passende måte i ett stykke en fleksibel side 18, som på fordelaktig måte er framstilt ved hjelp av tradisjonelle framgangsmåter, såsom vakuumfor-ming, trykkforming, mekanisk forming eller kombinasjoner av disse.

Bindingene mellom den relativt stive side 12, sperresjiktet 14 og den elastisk bøyelige side 18 kan realiseres på tradisjonell måte, eksempelvis ved sveising, varmforseg-ling eller klebende eller kohesiv binding, avhengig av de benyttede materialers spesielle egenskaper og det flytbare stoff som skal oppbevares.

Den relativt stive side 12 er med fordel, og som foretrukket, framstilt av polystyren eller polyester eller en sampolymer av disse, tetnings/sperresjiktet 14 omfatter et såran- og bladmetall-laminat, og den fleksible side 18 er framstilt! av en hvilken som helst passende fleksibel plast-folie av det slag som vanligvis brukes til innpakning, så som vinyl. Alternativt kan tetnings/sperresjiktet 14 omfatte et laminat av bladmetall og vinyl eller bare bladmetall, avhengig av arten av innholdet. En særlig seig struktur med høy sperreeffekt omfatter såran som på hver side er laminert med polyetylen (solgt av Dow Chemical Co. under merket "Sa-ranex") som tetnings/sperresjikt 14 laminert på polystyren eller polyester, som danner den relativt stive side 12.

Fagfolk vil forstå at de bindinger, som er oppret-

tet mellom materialene 12, 14 og 18, kan oppnås ved å benyt-

te de tidligere omtalte tradisjonelle midler, igjen avhengig av arten av det flytbare stoff som oppbevares. Disse og an-

dre ekvivalente materialer og bindingssystemer er beskrevet i det forannevnte U.S. patentskrift, som det henvises til i denne forbindelse.

Det turde ha gått fram av det foregående at konstruksjonen ifølge fig. 1-5 danner en innesluttet posé.22

mellom den fleksible side 18 og tetnings/sperresj ikte.t 14. I posen oppbevares det flytbare stoff og fra denne blir det matet ut.

Som det best sees i fig. 2 og 3, er utmatingspak-ningens 10 relativt stive side 12 forsynt med en brudd- el-

ler svekningslinje 24, som er fortrinnsvis utformet på sidens ytterflate som er vendt bort fra den innkapslede pose 22.

Som tidligere nevnt vil det forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset til et lineært bruddmønster, men at uttrykket "bruddlinje" derimot er ment å omfatte ulike brudd- og svek-ningsmønstre eller -områder som alternativt kan benyttes for å oppnå spesielle ønskede resultater.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er det utfor-

met et framspring 26 langs bruddlinjen 24. Framspringet sky-

ter fram fra den relativt stive sidens 12 ytterflate. Ifølge denne utførelsesform har framspringet fortrinnsvis form av en pyramide med langstrakt grunnflate, hvor diagonalaksene,

som forbinder grunnflatens hjørner, er av uens lengde, idet den korteste diagonalakse faller sammen med bruddlinjen 24. Selvom oppfinnelsen ikke er begrenset til noen bestemt stør-relse, har det vist seg at en avstand d (se fig.: 1) fra framspringets toppunkt til den relativt stive sidens 12 ytterflate på ca. 1,6 mm (1/16 tomme) virker tilfredsstillende

når den stive sidens 12 tykkelse er av størrelsesorden ca. 0,25-0,30 mm.

:Det vil framgå av det foregående og særlig av fig. 2A, 2B og; 4,5, at bruddlinjen 24 virker som en styring for kontrollert revning av den relativt stive side 12 når emballasjen 10 bøyes i "V"-form,om en akse som er parallell med revningen langs bruddlinjen 24. Når den relativt stive side 12 således bøyes i "V"-form, konsentreres spenningen ved framspringets 26 toppunkt 28 gjennom hevarmvirkning som kan tilskrives avstanden mellom toppunktet 28 og bøyeaksen. I

realiteten virker en akse langs innerflaten av den relativt stive side 12 som en vektstangs dreiepunkt for å utvikle mo-mentarm-kraft, og følgelig økt påkjenning ved toppunktet 28. Det har uventet vist seg at den tidligere omtalte konsen-trerte spenning eller påkjenning bringer toppunktet 28 til å revne med tilstrekkelig kraft til samtidig å bevirke revning av det parti av tetnings/sperresjiktet 14 som er i direkte kontakt med framspringet 26 og i ett med dette, slik at det dannes en; utgangsåpning 30.

Samtidig med revningen av toppunktet 28 og framspringet 26, brister også svekningslinjen 24. Som tidligere påpekt er den påkjenning som utøves langs bruddlinjen, når tetnings/sperresjiktet 14 er utført av en seig struktur med høy sperreeffekt, imidlertid ikke tilstrekkelig til å revne tetnings/sperresjiktet 14, som befinner seg ved siden av samme og som tjener tilaøsammenhen<g>sl<e> den stive side 12 etter at framspringet 26 har revnet. Når de to halvdeler 12A, 12B av den relativt stive side 12 således tvinges mot en parallell og overlappende stilling, samvirker de to halvdeler 12A, 12B med den fleksible side 18 for å tvinge det flytbare stoff igjennom utgangsåpningen 30. Ettersom tetnings/ sperresjiktet 14 ikke har revnet langs bruddlinjen 24 unn-tatt langs framspringet 26, er utgangsåpningen 30 den eneste åpning hvorfra det flytbare stoff kan komme ut.

Det vil ha gått fram av det foregående at den lokaliserte åpning som er skapt ved utgangsåpningen 30 frambringer en ytterst rettet strøm av det flytbare stoff mens de to halvdeler 12A, 12B av den stive side samvirker med den fleksible side 18 for å drive innholdet ut av posen 22. Denne ytterst rettede strøm opprettes ved å tvinge det flytbare stoff igjennom en forholdsvis liten åpning under relativt stort trykk.

Det vil forstås at den samme effekt som nettopp beskrevet kan oppnås ved å utforme bruddlinjen 24 stort sett bare tvers over framspringet 26, som vist i fig. 2C. Alternativt kan bruddlinjen strekke seg forbi framspringet 26, men ikke til kanten av emballasjen.

Det har uventet vist seg at de stive halvdeler 12A, 12B etter at en del av eller alt flytbart stoff har blitt fjernet fra posen 22, har en tilbøyelighet til å gå tilbake mot den stilling de inntok før åpning, slik at de inntar en "V"-form hvor vinkelen er mindre spiss enn under utmating. Samtidig og som en følge av den relativt stive sidens 12 tilbakevending mot sin opprinnelige stilling, ekspanderes posen 22 delvis igjen, slik at det skapes en innsugningsvirkning ved utgangsåpningen 30. Den samtidige tilbakevending av halv-delene 12A, 12B mot deres stillinger før åpning og innstrøm-ningseffekten gjennom utgangsåpningen 30 søker å forårsake at eventuelt gjenværende flytbart stoff i området for utgangsåpningen 30 suges inn i posen 22 igjen, hvoretter eventuell ytterligere utgående strømning avsluttes. Det vil således forstås at emballasjen ifølge oppfinnelsen også har den uvan-lige og ønskelige fordel at den ikke drypper etter at bare en del av innholdet er matet ut. Utmating av den gjenværende del av det flytbare stoff kan selvfølgelig begynne på nytt når det ønskes.

Det henvises nå nærmere bestemt til fig. 6 på ved-føyde tegninger, hvor det er vist en alternativ utførelses-form av utmatingspakningskonstruksjonen ifølge fig. 1-5 og hvor flere enn ett framspring 26 er utformet langs bruddlinja 24, slik at det opprettes ytterligere hevarmvirkning for revning av tetnings/sperresjiktet 14 samt flere utgangs-åpninger.

Det vil forstås at utformingen av den relativt stive side 12 med framspringene 26 kan være fordelaktig selv når det ikke er behov for noe ekstra tetnings/sperresjikt 14, og en slik konstruksjon befinner seg innenfor ramma for oppfinnelsen. Som tidligere beskrevet i forbindelse med bruken av ei lokalisert bruddlinje, kan en slik konstruksjon være særlig ønskelig ved utmating av flytbare stoffer med lav viskositet, såsom vann, kremfløte eller alkohol i en ytterst rettet strøm fra en dryppfri emballasje. Slike flytbare stoffer har ikke behov for et spesielt tettende sperresjikt, men passer allikevel for en utmatingspakning som oppviser de øvrige fordeler med oppfinnelsen.

Det henvises nå nærmere bestemt til fig. 7A og 7B på vedføyde tegninger, hvor det er illustrert alternative ut-førelsesformer for framspringet som strekker seg ut fra den relativt stive side 12 av en utmatingspakning som er konstruert i samsvar med oppfinnelsen. I fig. 7A er framspringet 40 stort sett avrundet eller kuppelliknende i form. Bruddlinja 24 halverer det kuppelliknende framspring 40 langs dets krumme sider og tvers over midten av dets øvre flate 42.

Fig. 7B viser et langstrakt pyramideformet framspring 50 som likner det som er vist i fig. 1-5 ved 26, plassert slik at bruddlinja 24 halverer framspringet 50 langs dets lange akse.

Det henvises nå nærmere bestemt til fig. 7C-7E, hvor det er illustrert ytterligere utførelsesformer for framspringets form. I fig. 7C er det således vist et kjeglefor-met framspring 52 som halveres av bruddlinja 24. I fig. 7D er det vist et kjeglestumpformet framspring 54 som halveres av bruddlinja 24, og i fig. 7E er det vist en pyramide 56 med firesidet grunnflate, hvor diagonalaksene, som forbinder grunnflatens hjørner, er av ens lengde, halveres av bruddlinja 24 langs den ene diagonalakse. Som tidligere forklart vil det forstås at konstruksjonene ifølge fig. 7C og 7E konsentrerer bruddkreftene i alt vesentlig ved et punkt for maksimal spenning og revnbarhet (rupturability).

Det henvises nå nærmere bestemt til fig. 8 og 9

på vedføyde tegninger, hvor det er illustrert en ytterligere modifikasjon av utmatingspakningen ifølge fig. 1-5, og hvor det finnes væskepåstrykerorgan inne i posen 22 for påstrykning av innholdet i emballasjen for den ønskede bruk. For dette formål er ved denne utførelsesform en svamp 65 eller

annet passende absorberende eller svampliknende materiale festet inne i posen 22 rett bakenfor det hule framspring 26 og bruddlinja 24. Svampen 65 er med fordel utformet med et framskytende midtparti 66 som holdes sammentrykket inne i emballasjen 10 i den tilstand denne inntar før åpning. Fig. 9 viser en utmatingspakning 10 og en svamp 65 i bruk. Når den relativt stive side 12 således bøyes i "V"-form, dannes utgangsåpningen 30 ved revning av framspringet 26 og revning av tetnings/sperresjikt 14 (dersom det benyttes noe). Samtidig med dannelsen av utgangsåpningen 30 frigjøres svampens 65 sammentrykkede parti 66 slik at det strekker seg ut igjennom utgangsåpningen 30. Resten av svampen 65 blir igjen inne i posen 22 under bruken for å absorbere og tran-sportere, på samme måte som en veke, det flytbare stoff til svampens 65 parti 66, som skyter fram fra utgangsåpningen.30.

Det henvises nå nærmere bestemt til fig. 10 og 11 på vedføyde tegninger, hvor det er illustrert andre alternative utførelsesformer som er konstruert i samsvar med oppfinnelsen. I fig. 11 er det således illustrert en utmatingspakning 10 som er konstruert slik at en svamp 70 eller annet passende absorberende eller svampliknende materiale er an-bragt inne i posen 22 like bak ei bruddlinje 72. Ifølge denne utførelsesform strekker bruddlinja 72 seg bare delvis tvers over den relativt stive side 12 av emballasjen 10 og hver ende er avsluttet med ei divergerende V-formet bruddlinje 74. Det vil forstås at ved denne utførelsesform vil revning av bruddlinjene 72,74 ved bøyning av den relativt stive sidens 12 ender gi opphav til dannelse av en forholdsvis bred, spalteliknende åpning, gjennom hvilken svampen 70 e.l. lett kan skyte fram for pensling, skrubbing eller liknende .

Konstruksjonen ifølge fig. 11 likner den i fig. 10, men her er det også utformet et langstrakt framspring 80 på langs av bruddlinjene 72,74. Ved denne utførelsesform er framspringet 80 fortrinnsvis triangelformet i tverrsnitt og ender langs et lineært toppunkt 82. Det vil selvfølgelig forstås i lys av det foregående at utformingen av framspringet 80 langs bruddlinja 72 mer effektivt letter både revningen av et tetnings/sperresjikt 14 plassert på innerflaten av den stive side 12 og også letter framskytingen av svampen 70 ved dannelsen av en ubrutt utgangsåpning.

Det henvises nå nærmere bestemt til fig. 12 og 13 på vedføyde tegninger, hvor det er illustrert en ytterligere utførelsesform av en utmatingspakning som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen og som generelt er angitt med henvisningstall 100. Ifølge denne utførelsesform innbefatter emballasjen 100 en relativt stiv side 12 som er på-festet et passende tetnings/sperresjikt 14, som tidligere beskrevet men fortrinnsvis omfattende enten et bladmetall og såran eller et bladmetall og vinyllaminat, likesom bruddlinje 24 og framspring 26. Ifølge denne utførelsesform er imidlertid den fleksible side 118 fortrinnsvis stort sett sylindrisk formet og har symmetriske kuppelformede ender 120. Den fleksible side 118 er med fordel vakuumformet fra et passende plastmateriale, og er på passende måte bundet til 12, 14 slik at den har tilstrekkelig strukturell styrke til å inneholde flytbare stoffer under trykk.

Det har således uventet vist seg at bruken av framspringet 26 for å frambringe tilstrekkelig kraft til å bringe slike sterke og holdbare tetnings/sperrematerialer som såran og vinyl har den ytterligere uventede fordel at utmatings-pakningskonstruks jonen ifølge oppfinnelsen tillater at flytbare stoffer holdes under trykk, slik at det muliggjøres bruk for slike stoffer som barberkrem, pisket kremfløte og pai-glasur.

Fagfolk innenfor den kommersielle emballasjeindu-stri vil kunne tenke seg tallrike andre emballeringsanvend-elser.

Det har vist seg at det foregående materiale på tilfredsstillende måte vil motstå trykk av størrelsesorden minst 0,7-1,4 kg/cm 2 (10-20 psi), hvilket er tilstrekkelig for mange kommersielle emballeringsformål.

Innholdet i utmatingspakningen 100 kan med fordel anbringes i emballasjene ved en lav temperatur, av størrel-sesorden mellom -12 pg -7°C (10-20°F), for å redusere eller eliminere det trykk som utøves på konstruksjonsmaterialene under eraballering. Dersom beholderen skal fylles ved en lav temperatur, kan det selvfølgelig ikke benyttes en varmforseglingsprosess for å binde den fleksible side 118 til den relativt stive side 12 og tetnings/sperresjiktet 14. Dersom det på liknende måte ønskes benyttet et aerosol-drivmiddel som er brennbart, ville en varmforseglingsprosess være upassende. I slike situasjoner burde det ha blitt benyttet et passende klebende eller kohesivt materiale, som tidligere angitt eller andre sveisemetoder såsom ultralydsveising eller høy-frekvent sveising.

I den grad det ikke allerede er angitt,, vil fagfolk også forstå at hvilken som helst av ulike utførelses-former, som er vist og beskrevet, kan modifiseres ytterligere ved å ta opp trekk fra andre spesielle utførelsesformer, om så ønskes.

Oppfinnelsen er derfor i sitt videste omfang ikke begrenset til de viste og beskrevne utførelsesformer, idet det kan gjøres avvik fra disse innenfor ramma for etterfølg-ende patentkrav, uten derved å fravike oppfinnelsens prinsipper og uten å gi avkall på dens viktigste fordeler.

Claims

1. Emballasje for et tlytbart stoff, omfattende et relativt stivt, stort sett plant ark (12) og et fleksibelt ark (18), som er festet til en flate av det plane arket slik at det danner ei lomme mellom det plane arket og det fleksible arket for opptak av et flytbart stoff, hvor det plane arket har ei bruddlinje (24) av forutbestemt lengde, karakterisert ved at det ved bruddlinja er utformet minst ett framspring (26) i det plane arket (1.2) på den sida som vender bort fra det fleksible arket (18), slik at bruddlinja ved bøyning av det flate arket til en "V" omkring en akse, som strekker eeg langs bruddlinja, slik at vinkelbeina av nevnte "V" inneslutter lommas fleksible side, revner ved framspringet 1 den hensikt å danne minst en åpning, som det flytbare stoff mates ut igjennom i en rettet strøm. Idet framspringet ligger stort sett symmetrisk om bruddlinja.

2. Emballasje i samsvar med krav 1, karakterisert ved at framspringet (26) har en topp (28) i bruddlinja (24).

3. Emballasje i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter flere enn ett framspring (26) med mellomrom mellom hverandre langs bruddlinja (24).(Fig. 6).

4. Emballasje i samsvar mod krav 1, karakterisert ved at framspringet (26) har pyramideform, eller konisk form, idet bruddlinja er forskjøvet fra det relativt stive, plane a rkroa ter la let tvers over toppunktet for pyramiden hhv. konus. b.

Emballasje i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at framspringet (26) strekker seg som en skarpkantet rygg med avtakende høyde til begge sider ut fra bruddlinja (24).

6. Emballasje i samsvar med krav 3, karakterisert ved at et antall framspring er plassert tilstrekkelig nær hverandre til å bringe bruddlinja til å revne mellom åpningene, for å frambringe minst en åpning med utvidet lengde.

7. ?Jmballasje i samsvar med krav 6, karakterisert ved at nevnte pyramideformas jon er firesidet, og at diagonalaksene, som forbinder grunnflatens hjørner, har ulik lengde, idet den ene av aksene strekker seg stort sett langs bruddlinja, slik at bruddlinja er forskjøvet over nevnte pyramideformasjons toppunkt langs denne aksen.

8. EImballasje i samsvar med krav 10, karakteriesert ved at pyramideformasjonen har fire plane sider, idet diagonalaksene forbinder hjørnene til grunnflata som dannes av underkanten til de fire sidene.