NO161032B

NO161032B - Naturlig flytende roekpreparat med roekfarvings- og roeksmaksgivningsevne.

Info

Publication number: NO161032B
Application number: NO823407A
Authority: NO
Inventors: Herman Shin-Gee Chiu
Original assignee: Viskase Corp
Priority date: 1981-10-16
Filing date: 1982-10-12
Publication date: 1989-03-20
Also published as: PL238642A1; PT75678B; DK160398C; MX161437A; CA1195872A; NO161032C; BR8206013A; EP0077518A1; ES8401834A1; AU584748B2; DD226766A5; ES516483A0; GR77356B; AR228991A1; DE3264068D1; FI823536L; FI75260B; AU6300586A; MX172818B; AU556604B2

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et naturlig, vedavledet, tjærefattig, vandig, flytende røkpreparat med røkfarvings- og røksmakgivningsevne, fremstilt fra et kommersielt, tjæreholdig, flytende røkpreparat.

Kørformede varehylstre av cellulose benyttes i utstrakt grad

for å behandle en rekke kjøttprodukter og andre matvarer. Matvarehylstrene er generelt tynnveggede rør med forskjellige diametre, fremstilt fra rekonstituerte materialer som regenerert cellulose. Matvarehylstre av cellulose kan også fremstilles med et fibrøst nett innlagt i veggen slike hylstre benevnes vanligvis "fibrøse matvarehylstre".

De forskjellige resepter og metoder som benyttes for å behandle matvarer i næringsmiddelindustrien for å tilfreds-stille varierende smak og også regionale preferanser gjør det vanligvis nødvendig å benytte matvarehylstre med en rekke forskjellige egenskaper. I noen tilfeller kreves for eksempel hylstre som har flere bruksmåter, hylstre som tjener som beholdere under behandlingen av matvareproduktet som omsluttes av hylstre eller også tjener som et beskyttende hylster for sluttproduktet. Industrien som fremstiller ferdige kjøttprodukter benytter imidlertid matvarehylstrene for fremstilling av mange typer kjøttprodukter, for eksempel forskjellige typer pølser, frankfurtere, bolognapølser, kjøttruller, skinker og lignende, og hylsteret fjernes ofte fra sluttproduktet før dette skjæres opp eller før den endelig pakking.

Overflateutseende og smak er viktige faktorer for kommersiell

og forbrukermessig godkjennelse av de ferdige kjøttprodukter,

og en vanlig side ved de fleste arter slike produkter omfatter bruk av "røking" for å gi produktet karakteristisk smak og farve. "Røkingen" av produktene oppnås vanligvis av produsenten ved å underkaste matvareproduktet reell kontakt med røk i gass- eller skylignende form. Slike "røke"-prosesser har av en rekke grunner imidlertid ikke vært

betraktet som fullstendig tilfredsstillende, deriblant mangel på effektivitet og mangel på homogenitet. Pa grunn av disse mangler benytter nå mange kjøttprodusenter forskjellige typer flytende, vandige oppløsninger av røkbestanddeler fra tre, vanligvis kalt "flytende røkoppløsninger" og som er utviklet og som benyttes kommersielt av matvareprodusenten for å behandle mange typer kjøtt og andre produkter. For hensikts-messighets skyld vil "flytende røkoppløsning" slik den kjøpes, ofte benevnes som flytende røk.

Påføring av "flytende røkoppløsning" på kjøttprodukter utføres vanligvis på en rekke måter, deriblant sprøyting eller neddypping av matvaren i hylsteret under behandlingen av dette, eller ved å tilføre "flytende røkoppløsning" i selve resepten. Den faktiske utføringen av "røkingen" ved sprøyting eller neddypping, er ikke fullstendig tilfredsstillende på grunn av manglende evne til å behandle produktet i hylsteret jevnt, og tilførsel av "flytende røkoppløsninger" I kjøttresepten gir ikke alltid den ønskede overflate på grunn av fortynning av røkbestanddelene. Tilsetninger til resepten reduserer også stabiliteten i kjøttemulsjonen og vil på en negativ måte påvirke smaken dersom man benytter store konsentrasjoner. Tilførsel av flytende røk til matproduktet i hylsteret av matvareproduktene for eksempel ved sprøyting eller neddypping forårsaker også uventet forurensning og korrosjon på utstyret. I tillegg vil pølser i hylstre som er behandlet med flytende røk ved kommersiell behandling, etter avskrelling av hylsteret fra det behandlede matvareprodukt, vise seg å gi pølser som ikke har jevn røkfarve fra pølse til pølse, og fra en ladning pølser til en annen. Noe som er ennu mere uønsket er mangelen på Jevnhet i farven som ofte kan påvises på overflaten av den samme pølse, deriblant lyse og mørke streker, lyse og mørke flekker, og til og med ufarvede flekker som spesielt opptrer i enden av pølsen.

Det er også hevdet for eksempel i US-PS 3 330 669

(Hollenbeck) at tilførsel av en viskøs, flytende røkoppløs-ning til den indre overflate av et rørformet matvarehylster som er strukket ut umiddelbart før stapping av hylsteret med pølseemulsjon, fører til matvareprodukter som har en akseptabel farve og røkaktig smak etter koking og fjerning av hylsteret. Hollenbeck-metoden har imidlertid vist seg ikke å være praktisk og benyttes der ikke kommersielt. Den viskøse, flytende røkoppløsning som beskrives i patentet er ikke praktisk for å belegge et hylster på en produksjonslinje med høy hastighet for å fremstille et belagt hylster som deretter kan rynkes på konvensjonell måte og benyttes som et rynket hylster på en automatisk stappemaskin. Den høye viskositeten i oppløsningen begrenser belegningshastigheten for hylsteret, og, dersom en konvensjonell fremgangsmåte som "plugging", også benevnt "boblebelegning", benyttes for å belegge innsiden av hylsteret, vil det viskøse Hollenbeck-belegg gjøre det nødvendig med hyppig kutting av hylsteret for å fornye pluggen med belegningsmaterialet i hylsteret, noe som fører til korte hylsterlengder, og gjør kontinuerlig opprynking upraktisk.

Det er nu vist at det kan frembringes hylstre som kan gi spesiell behandling eller strukturelle egenskaper til matvareproduktene på homogen og økonomisk måte av hylster-produsent. Dette gjelder spesielt med fremveksten i forbin-delse med utvikling og omfattende kommersiell bruk av automatisk stapping og prosessutstyr i næringsmiddelindustrien.

Flere fremgangsmåter for å frembringe matvarehylstre med belegg påført overflaten er kjent og beskrevet i patentlitte-raturen. I US-PS 3 451 827 beskrives for eksempel en sprøytemetode for å påføre en rekke belegningsmaterialer på den indre overflate av hylstre med liten diameter. I US-PS

3 378 379 (Shiner) benyttes en "plugge"-metode for å påføre beleggmaterialer til den indre overflate av hylstre med stor diameter. Mens slike og andre fremgangsmåter er blitt benyttet for å fremstille kommersielle mengder av en rekke belagte matvarehylstre, deriblant hylstre hvor flytende røk benyttes som en komponent i beleggpreparatet, er hylstrene som er fremstilt på denne måte tenkt å skulle møte spesielle kommersielle krav, og, såvidt man forstår, har ingen av de tidligere kjente belagte hylstre vist seg med hell å kunne gi et tilfredsstillende nivå av "røk", smak og farve til kjøttproduktene som behandles i dem. For eksempel beskrives i US-PS 3 360 383, 3 383 223 og 3 617 312 (Rose) beleggprepa-rater med forskjellige proteinmater laller som gelatin, som benytter flytende røkoppløsninger i mengder som spesielt kreves for å insolubilisere proteinma.terialene. Slike belagte hylstre sies å ha spesielle adhesjonsegenskaper som er nødvendig for å behandle tørre pølser, og disse egenskapene er slik at de vil begrense anvendeligheten I mange andre bruksområder.

Tidligere patenter beskriver påføring av flytende røk til den indre overflate av hylsteret, men forsøk på indre belegning av hylsteret under fremstilling av disse har vist seg å være kostbare og begrenser hastigheten for ktmitJnuer 1 ige pFoduk-sjonslinjer med høy hastighet.

En løsning på dette problemet omfatter.',, s?MBs det: b«skrilves- ii US-PS 4' 118 619, behandling av den ytre oveu-flllaÆe5 av/ matvarehylsteret- med et flytende røkpreparat fra naturlig tre;., Det er også funnet at når matvarehyl steret er av celMslløs®! og, freinsrtiilt enten av ikke-fibrøs gel eller fibrøs gel, vil. bi<p>ukeni av meget sur (pH-verdi 2,0 - 2,5), vandig, flytende røk, føre til at det dannes et tjæreaktig belegg som akkumuleres på bærevalsene og klemvalsene i røkbehandlings-enheten, noe som til slutt krever stengning av behandlings-systemet .

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å forbedre den kjente teknikk og angår derfor et røkpreparat av den innledningsvis nevnte art og dette røkpreparatet karakteriseres ved at det har en absorberende evne på minst 0,25 ved 340 nm bølge-lengde, og med en lysoverføring på minst 5056 målt på konvensjonell måte ved en bølgelengde på 590 nm, idet det tjærefattige, vandige, flytende røkpreparat er totalt blandbart med vann.

f Røkpreparatet som benyttes ved fremstilling av hylstre i form av et tjærefattig, vandig flytende røkpreparat med røkfarve,

-lukt og -smak med en absorberende evne (definert nedenfor)

på minst 0,25 ved 340 nm bølgelengde, og med en lysoverføring på minst 50$.

Som det vil bli forklart nedenfor, er "absorberende evne" et

mål på den flytende røks farveevne, og lysoverføring" er et mål på den flytende røks tjæreinnhold. Slik det benyttes her, viser "lysoverføring" i en vandig, flytende røk, til den sistnevntes indre lysoverføring uten tilsetning av materialer

som i vesentlig grad påvirker lysoverføringen.

Den tjærefattige, flytende røk kan fremstilles ved hjelp av flere fremgangsmåter som ikke er kjent tidligere, men som Ikke er en del av denne oppfinnelsen. En passende fremgangs-

måte er beskrevet i US-PS 4 518 619 og omfatter en delvis nøytralisering av den flytende røk per se ved å tilblande en bestanddel med høy pH-verdi i tilstrekkelig mengde til å

heve pH-verdien i den flytende røk til over ca. 4. En tjærerik fraksjon og en tjærefattig, flytende røk dannes og separeres, og den sistnevnte utgjør den tjærefattige, flytende røk. Denne fremgangsmåten vil i det etterfølgende benevnes som "nøytraliseringsmetoden".

En annen passende fremgangsmåte for å fremstille den tjærefattige, vandige flytende røk er beskrevet i US-PS

4 431 032. Denne fremgangsmåte som nedenfor kalles "nøytrali-sering ved kontrollert temperatur", baseres på den oppdagelse at under nøytraliseringen ved blandingen av en bestanddel med høy pH-verdi med flytende røk som inneholder tjære, vil nøytraliseringsvarmen øke temperaturen i væsken fra omgivende nivå på ca. 20°C til et nivå opp imot 55-60°C, og videre at flekkevnen og/eller den absorberende evne i den resulterende og delvis nøytraliserte, flytende røk, er noe redusert på grunn av denne temperaturøkningen. Denne reduksjon kan delvis unngås ved å holde temperaturen under 40°C under nøytrali-seringen, og ved nøytralisering ved kontrollert temperatur vil den absorberende evne og flekkevnen ikke reduseres i samme utstrekning.

En annen passende fremgangsmåte for å fremstille den tjærefattige, flytende røk, er beskrevet i US-PS 4 431 033. Ved denne fremgangsmåte bringes en flytende røk som Inneholder tjære med en absorberende evne på minst 0,2 ved 340 nm bølgelengde, i kontakt med en organisk væske som enten ikke reagerer med denne flytende røkoppløsning eller som reagerer slik at det dannes et flytende væskederivat. Det flytende oppløsningsmidlet er ikke blandbart med den vandige, flytende røkoppløsning. Det flytende oppløsningsmiddel har en hydrogenbindende oppløsningsparameter i det flytende røkmiljø på minst 2,7. Et foretrukket oppløsningsmiddel er metylen-diklorid. Den flytende røkoppløsning og det flytende oppløsningsmiddel bringes i kontakt i et volumforhold på mellom 1:1 og 56:1 mellom flytende røk og flytende oppløs-ningsmiddel, avhengig av de individuelle bestanddeler, under ekspansjonsbetingelser, slik at det dannes en flytende, tjærerik oppløsningsfraksjon og en flytende, tjærefattig røkfraksjon. Fraksjonene separeres, og den sistnevnte gjenvinnes som den tjærefattige, flytende røk, og den ovenfor nevnte fremgangsmåte beskrives i det etterfølgende som "solventekstraksjonsmetoden".

De tjærefattige og tjærerike deler som fremstilles ved disse fremgangsmåter kan separeres på i og for seg kjent måte. Disse fremgangsmåter omfatter filtrering, dekantering, flytende cyklonering og sentrifugaldekantering, og man kan likeledes bruke forskjellige typer ekspansjonssystemer for solventekstraksjonsmetoden.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til figurene, der: Figur 1 er en kurve som viser farveevnen hos en tjærefattig, flytende røk som en funksjon av temperaturen ved den delvise nøytralisering; Figur 2 er en kurve som viser ultrafiolett absorpsjon og ultrafiolett overføring ved forskjellige bølge-lengder, både for kommersiell "Charsol C-12" flytende røk per se og den tjærefattige, flytende røk som er fremstilt fra denne; Figur 3 er en kurve som viser ultrafiolett absorpsjon og ultrafiolett overføring ved forskjellige bølge-lengder , både for "Royal Smoke AA" flytende røk per se, og den tjæref attige, flytende røk som er fremstilt fra denne; Figur 4 er en kurve som viser ultrafiolett absorpsjon og ultrafiolett overføring ved forskjellige bølge-lengder, både for "Royal Smoke B" flytende røk per se, og tjærefattig, flytende røk fremstilt fra denne; Figur 5 er en kurve som viser ultrafiolett, absorberende Indeks belastningen i matvarehylsteret som en funksjon av tjærefattig, flytende røk; Figur 6 er en kurve som viser prosentandel ikke-flyktige stoffer (deriblant tjærer) i flytende røk, som en funksjon av prosent lysoverføring.

Røkfarve-, -smak- og -luktbestanddeler som passer for bruk er vanligvis de som benevnes som farve-, smak- og luktbestanddeler i flytende røk per se.

Uttrykket "oppløsning" slik det benyttes her, betyr homogene, sanne oppløsninger, emulsjoner, kolloide suspensjoner og lignende.

Flytende røk er ofte en oppløsning av naturlige trerøk-bestanddeler, fremstilt ved å brenne tre, for eksempel hickory eller lønn, og å fange opp de naturlige røkbestand-deler i et flytende medium som vann. Eventuelt kan flytende røk fremstilles ved nedbrytende destillasjon av tre, det vil si nedbrytning eller krakking av trefibre til forskjellige bestanddeler som destilleres ut av trekullrestene. Vandig, flytende røk er vanligvis meget sur og har en pH-verdi i området fra 2,5 og mindre, og en titrerbar surhet på minst 3 vekt-56.

Slik det benyttes her henviser uttrykket "røkfarve og røksmaksbestanddeler" til røkfarve og smaksbestanddeler som skriver seg fra flytende røkoppløsninger i deres; kommersielt tilgjengelige form.

Den tjærefattige, flytende røk skriver seg fra naturlige trerøkbestanddeler. Kilden flytende røk er vanligvis fremstilt ved en begrenset brenning av hard-tre, og absorpsjonen av røken i en vandig oppløsning under kontrollerte betingelser. Den begrensede brenning holder tilbake noen av de uønskede hydrokarbonforbindelser eller tjærer i uopp-løselig form, og tillater fjerning av disse bestanddeler fra den endelige, flytende røk. Ved denne fremgangsmåten absorberes de trebestanddeler som tidligere ble betraktet som ønskelige for fremstilling av flytende røk I en oppløsning i balanserte andeler, og de uønskede bestanddeler kan fjernes. Den resulterende, flytende røkoppløsning inneholder fremdeles en vesentlig andel tjære, da produsenter og brukere av flytende røk betrakter de mørkfarvede tjærer som nødvendige for å gi matvarene røkfarve og smak. Den resulterende flytende røk er representativ for hele spektret av røkfarver og -smak fra tre som er tilgjengelige. Tabell A oppsummerer flere kommersielt tilgjengelige, flytende trerøkpreparater som inneholder tjære med flere egenskaper som betraktes som viktige for oppfinnelsens formål. (Dette diskuteres nedenfor.) Apparat og fremgangsmåte for å fremstille typisk flytende røk av den foretrukne type, er nærmest beskrevet i US-PS 3 106 473 (Hollenbeck) og 3 873 741 (Melcer).

Slik de benyttes her, er uttrykket "minst delvis nøytrali-sert" flytende røkpreparater med en pH-verdi over ca. 4, og fortrinnsvis fra 5 til ca. 9, aller helst til en pH-verdi i området fra 5 til 6.

Det er påvist at kommersielt tilgjengelig, flytende røk vanligvis er meget sur, og at dette, som nevnt ovenfor, kan påvirke skrellbarheten av hylsteret hvis et skrellingsmiddel som karboksymetylcellulose benyttes. For å unngå dette problemet kan en tjærefattig og i hvert fall delvis nøytra-lisert, flytende røk benyttes ifølge oppfinnelsen.

Den tjærefattige, flytende røk kan påføres den ytre overflate av det rørformede hylsteret ved å føre hylsteret gjennom et bad med tjærefattig, flytende røk. Den flytende røk får trekke inn i hylsteret før overskudd fjernes ved å føre hylsteret gjennom pressvalser eller viskere eller lignende, og tiden er tilstrekkelig for hylsteret å ta opp den ønskede mengde røkfarve og røksmaksbestanddeler.

Den tjærefattige, flytende røk kan også inneholde andre bestanddeler som passer for å behandle rørformede matvarehylstre som røkbestanddelene påføres, for eksempel glycerol og/eller propylenglykol som kan benyttes som fuktnings- eller myknlngsmidler eller lignende. De etterfølgende eksempler er Illustrerende. Hvis ikke annet er angitt, er alle deler og prosentdeler vektdeler og vekt-#, og alle prosentdeler som vedrører hylstre er basert på totalvekten av hylsteret.

Eksempel I

Dette eksemplet viser fremstilling av et tjærefattig, flytende røkpreparat Ifølge oppfinnelsen ved solventekstraksjonsmetoden. Til 1,8 1 metylenklorid tilsettes 18 1 flytende røkpreparat per se "A" ("Royal Smoke AA" med en absorberende evne på 0,6 ved 340 nm), og væskene blandes grundig ved å snu beholderen på hodet. Metylenkloridet som inneholder tjærene ble separert fra den flytende røk ved hjelp av tyngdekraften, det vil si at det tjærerike metylen-kloridlag som lå nederst ble tappet av inntil det øvre lag av tjærefattig, flytende røk var slik det fremsto ved visuell observasjon. Det resulterende flytende røkpreparat var stort sett tjærefritt, bestemt ved en kvalitativ vannforenelighets-prøve, hvor en prøve av flytende røk ble blandet med vann og observert med hensyn til tjæreutfelling eller mangel på dette. pH-verdien i en del av den vandige, flytende røk ble deretter justert til 5,0 ved tilsetning av tilstrekkelig mengde 50% NaOH-oppløsning til røkoppløsning. pH-verdien i en prøve av flytende røk per se ble på tilsvarende måte justert til 5,0. Den kjemiske sammensetning av de fire flytende røkoppløsninger som benyttes i dette eksempel er vist i tabell B.

Tabell B viser at tjærefattig, flytende røkpreparat fremstilt ved solventekstraksjonsmetoden har en vesentlig forskjellig kjemisk karakter fra tjæreholdig, vandig flytende røk per se. På vektbasis; har de reduserte tjærepreparater i tabell B (prøvene B£ og B4) mindre en ca. halvdelen av fenolinnholdet i det tjæreholdige, flytende røkpreparat som de er fremstilt av (prøve B^), og dette representerer et foretrukket preparat. Mens data i tabell B viser at ekstrasjonen vesentlig forandrer det totale syrenivå og karbonylkonsentrasjonen, antyder annet prøvearbeid at man ikke kan trekke noen konklusjon med hensyn til virkningen av ekstraksjonen for det totale syreinnhold eller karbonylkonsentrasjonen. Mens den tjærefattige, flytende røk har en vesentlig lavere konsentrasjon av fenolkomponenter enn den tjæreholdige, flytende røkoppløsning som den er fremstilt av, er ikke den først-nevntes proteinflekkdannende evne (farveutvikling) og de naturlige lukt- og smaksegenskapene vesentlig redusert, slik det fremgår av de etterfølgende eksempler.

Det er også klart fra visuell undersøkelse av prøvene i tabell B at disse prøver som vedrører oppfinnelsen inneholder vesentlig mindre tjære med høy molekylvekt, de er vesentlig lysere av farve. I tillegg er de totale blandbare med vann.

Fremgangsmåten for å bestemme det totale syreinnhold er beskrevet nedenfor. Fremgangsmåten for å bestemme innholdet av fenol og karbonyl i flytende røk som følger.

Alle prøvene filtreres gjennom et Whatman nr. 2 filterpapir eller tilsvarende og avkjøles ved mottak eller ved fremstilling inntil analysetidspunktet for å unngå mulig polymerisering. Destillert vann benyttes for alle for-tynninger. Prøvene fortynnes med vann i to trinn, og begynner med en 10 ml mengde. I det første trinn er fortynningen opp til et totalt volum på 200, og det annet trinn fortynnes 10 ml av den første oppløsning videre til et totalt volum på 100 ml. For fenolbestemmelse fortynnes 5 ml av den andre oppløsning videre, tredje trinn med destillert vann til et totalt volum på 100 ml. For karbonylbestemmelse fortynnes 1 ml av den andre oppløsning videre med karbonylfri metanol til et totalt volum på 10 ml.

For fenolbestemmelsen er reagensene:

1. Borsyre-kaliumkloridbuffer pH 8,3. Fortynn de angitte mengder oppløsning til 1 1 vann.

0,4M borsyre - 125 ml

0,4M kaliumklorid - 125 ml

0,2M natriumhydroksyd - 40 ml

2. 0,6* NaOH

3. Farvereagens: N-2,6-trIklor-p-benzokinonimin-lageroppløsning: Oppløs

0,25 g 1 30 ml metanol og hold oppløsningen i kjøleskap.

4. 2,5-dimetoksyfenol-standarder.

Fremstill oppløsninger av 1 til 7 jjg/ml DMP i vann for standard kurve.

Denne fremgangsmåten for fenolbestemmelse er en modifisert Gibbs-metode, basert på fremgangsmåten beskrevet i Tucker, I-W. "Estimation of Phenols in Meat and Fat", JCAC, XXV, 799

(1942), hvor reagensene blandes sammen i følgende rekkefølge:

1. - 5 ml pH 8,3 buffer.

2. -5 ml av en fortynning av ukjent fortynnet, flytende røk, og standard 2,6-dimetoksyfenoloppløsning, eller 5

ml vann for blindprøve.

3. - Juster pH til 9,8 under anvendelse av 1 ml 0,6* NaOH.

4. - Fortynn 1 ml farvereagenslageroppløsning til 15 ml i vann. Tilsett 1 ml fortynnet farvereagens. Fremstilles

like før tilsetning.

5. - La farven utvikles i nøyaktig 25 minutter ved romtemperatur . 6. - Bestem absorpsjon ved bølgelengde 580 nm i et 1 cm kolometerrør med en "Spectronic 20" eller tilsvarende. 7. - Fremstill en standardkurve under anvendelse av absorpsjon som abscisse og standard konsentrasjoner som ordinat. Ekstrapoler konsentrasjon av DMF i flytende

røkoppløsning fra denne kurve.

8. - Beregn mg/DMP flytende røk under anvendelse av følgende ligning:

For å beregne mg DMP/g flytende røk, divider resultatet fra ligningen ovenfor med vekten (g) av 1 ml flytende røk.

For karbonylbestemmelsen er reagensene:

1. - Karbonylfrl metanol. Til 500 ml metanol tilsettes 5 g 2,4-dinitrofenylhydrazin og noen dråper konsentrert HC1.

Kok under tllbakeløp i 3 timer og destiller.

2. - 2,4-dinitrofenylhydrazinoppløsning.

Fremstill mettet oppløsning i karbonylfrl metanol under anvendelse av to ganger rekrystallisert produkt. Lagres

i kjøleskap og fremstilles frisk hver annen uke.

3. - KOH-oppløsning. 10 g i 20 ml destillert H2O fortynnet til 100 ml med karbonylfrl metanol. 4. - 2-butanon-standard. Fremstill oppløsninger av 3-10 mg 2-butanon i 100 ml karbonylfrl metanol for en standardkurve.

Fremgangsmåten er en modifisert Lappan-Clark-metode, basert på fremgangsmåten beskrevet i deres artikkel "Colorimetric Method for Determination of Traces of Carbonyl Compounds", "Anal. Chem." 23, 541-542 (1959). Fremgangsmåten er følgende: 1. - Tilsett 1 ml fortynnet, flytende røkoppløsning eller 1 ml standard butanonoppløsning eller 1 ml metanol (for reagensblindprøve) til 25 ml volumetriske flasker som inneholder 1 ml 2,4-dinitrofenylhydrazinreagens (forvarmet for å sikre metning), tilsett 1 ml fortynnet, flytende røkoppløsning eller 1 ml standard butanon-oppløsning eller 1 ml metanol (for-reagensblindprøve).

2. - Tilsett 0,05 ml konsentrert HC1 til alle 25 ml flasker, bland innholdet i hver, og plasser i vannbad i 30

minutter ved 50°C.

3. - Avkjøl til romtemperatur og tilsett 5 ml KOH-oppløsning til hver. 4. - Fortynn innholdet i hver flaske til 25 ml med karbonylfrl metanol. 5. - Avles 480 nm mot metanolblindprøven, innstill på absorpsjon 0 (kyvetter - 0,5 x 4 (10,1 cm) eller

tilsvarende. Bruk "Spectronic 20" eller ekvivalent.

6. - Tegn inn absorpsjon mot 2-butanon(MEK)-konsentrasjon i mg pr. 100 ml for standardkurve. 7. - Fremstill en standardkurve under anvendelse av absorpsjon som abscisse, og standard konsentrasjoner (mg MEK/100 ml) som ordinat.

Ekstrapoler konsentrasjon av MEK i flytende røkoppløs-ninger fra denne kurve.

8. - Beregn mg MEK/100 ml flytende røk med følgende ligning:

For å beregne mg MEK/g flytende røk, divideres resultatet av den ovennevnte ligning med vekten (i g) av 100 ml røk.

Eksempel II

Dette eksempel viser fremstilling av tjærefattig, flytende røk ifølge oppfinnelsen ved kontrollert temperaturnøytrali-sering. Til .485 1 (445 kg) "Royal Smoke AA" flytende røk per se som inneholder tjære med pH-verdi 2,5 og med en absorberende evne (definert nedenfor) på 0,65 ved 340 nm bølgelengde, tilsettes 33 kg NaOH-flak i en mengde på 0,9 kg/minutt. Karet ble omrørt kontinuerlig og avkjølt med en avkjølt kappe med saltlake. Temperaturen varierte 1 området 14 til 17'C under behandlingen. Ved avslutningen av delvis nøytralisering til en pH-verdi på 6,0, ble omrøringen stoppet og tjæren fikk bunnfelle over natten. Tjæreutfellingen og den tjærefattige, ovenstående væske ble separert, og den sistnevnte ble viderefUtrert gjennom en submikron filterpatron. Den resulterende væske var stort sett tjærefri som bestemt ved en kvalitativ, vannforenelighetsprøve og flytende røk ble dannet med vann og observert med hensyn på tjæreutfelling eller mangel på dette. Det var ingen synlig utfelling av tjære. Den kjemiske sammensetning på flytende røk per se og tjærefattig, flytende røk i eksemplet er vist i tabell C.

Tabell C viser at tjærefattige, flytende røkpreparater, fremstilt ved kontrollert temperaturnøytrallsering, har en kjemisk karakter som er vesentlig forskjellig fra karakteren i tjæreholdig, vandig, flytende røk som innkjøpt. Det vil bemerkes at fenolinnholdet er vesentlig redusert, men karbonylinnholdet og det totale syreinnhold i den tjærefattige, flytende røk er tilsynelatende høyere enn de tilsvarende verdier for den opprinnelige, tjæreholdige, flytende røk. Som bemerket i diskusjonen med hensyn til tabell B, antyder annet prøvearbeide at man ikke kan trekke noen konklusjon fra eksperimentene med-hensyn til virkningen av kontrollert temperaturnøytrallsering for det totale syreinnhold eller karbonylkonsentrasjonen. En mulig for-klaring er at bestanddeler som syrer, som er meget flyktige i fri tilstand (pH 2), men ikke flyktige i saltvann, delvis kan gå tapt i den analytiske prosedyre, der fremstillingen av prøven omfatter destillasjon og gjenvinning.

Selv om den tjærefattige, flytende røk I eksemplene I og II ble separert fra den tyngre tjærefraksjon i et enkelt trinn ved naturlig bunnfelllng, kan andre separeringsmetoder benyttes. For eksempel kan flertrinnskontakt mellom to væsker 1 solventekstraksjonsmetoden utføres ved romtemperatur og normaltrykk, eller ved oppvarming og forhøyet trykk. Den naturlige utfelling kan også akselereres ved mekaniske innretninger som væske-væske-sykloner eller sentrifugal-innretninger. Flertrinns-ekstraksjoner kan anvendes ved å benytte en rekke slike innretninger eller ved å benytte en vertikal motstrømskolonne. Passende motstrømkolonner omfatter sprøytetårn, pakkede kolonner, brettkolonner som inneholder hullbrett eller modifiserte boblebrett, og kolonner med indre omrøring som kolonner med roterende skiver.

Objektive kriterier er i det følgende benyttet for å sammen-ligne proteinflekkingen (farveutvikling) av det vandige, flytende røkpreparat med den tjæreholdige, flytende røk den er fremstilt av. Disse kriterier omfatter "flekkevne" slik det fremstår av de flytende preparater selv, og "flekkindeks" som vedrører belegget på de rørformede matvarehylstre. I hvert tilfelle viser de prøvede utførelser av oppfinnelsen en vesentlig flekkingsevne selv om tjæreinnholdet er redusert til et nivå slik at de tjæreproblemer man til nu har hatt, ikke oppstår.

Fremgangsmåten for å måle flekkevnen og flekklndeksen er som følger: Fremgangsmåten har som basis den reaksjon man får ved kjøttbehandling hvor kjøttprotein omsettes med røkkomponen-tene slik at man får den ønskede, mørke røkfarve på produktene. For å kvantifisere denne flekkdannende eller mørknings-evnen, omsettes ukjente eller nylig røkbehandlede hylstre med en spesifikk aminosyre (glycin) under sure betingelser ved 70°C i 30 minutter. Absorpsjonen av oppløsningen måles ved 525 nm. Denne fremgangsmåten kan benyttes på flytende røk eller på hylstre behandlet med flytende røk, og dette med reproduserbare resultater. Den detaljerte prosedyre er følgende: I. Fremstill en 2,5* oppløsning av glycin i 95% eddiksyre; (a) oppløs 12,5 g glycin i 25 ml vann i en 500 ml volumetrisk flaske..Tilsett nok iseddik til total oppløsning. (b) fortynn til det angitte nivå med iseddik; II. Når det dreier seg om analyse av flytende røk, vei inn 15-20 mg (± 0,1 mg) av den flytende røk som skal behandles i et 15 ml prøverør, eller; III. Når det dreier seg om analyse av røkbehandlede hylstre, fremstill 4 skiver med dobbelt tykkelse fra hylsteret slik at man får et totalt hylsterareal på 12,9 cm<2> for 8 skiver: (a) Hvis hylsteret er rynket, blås opp en del med 0,7 atmosfærer luft for å glatte ut overflaten. Press sammen hylsteret ved å trekke det over en hard overflate. Skjær ut skiver og tilsett dem til prøverøret; IV. Til prøverørene som inneholder flytende røk eller behandlet hylster, tilsett 5,0 ml 2,5* glycin/eddlksyre-oppløsning. V. Sett kort på prøverørene, rist for hånd for å sikre kontakt med prøven og plasser rørene i en 70"C ovn eller i et bad med konstant temperatur i 30 minutter; VI. Mål absorpsjonen ved 525 nm for hver oppløsning under anvendelse av glycinreagensen som bllndprøve; VII. Absorpsjonen gjengis som flekkdannede evne for flytende

røk eller flekkindeks for røkbehandlede hylstre.

Den numeriske verdi for flekklndeksen er absorpsjon pr. 12,9 cm<2> hylsteroverflate.

Flekkevnen representerer evnen for flytende røk til å utvikle en viss absorpsjon eller farve under fremgangsmåten for flekkindeksen, det vil si enheter absorpsjon pr. mg væske.

Eksempel III

En serie prøver ble utført hvor tjæreholdig, flytende røk per se delvis ble nøytralisert fra en opprinnelig pH-verdi på 2,3 til en endelig pH-verdi på 6,0 under kontrollerte temperaturbetingelser, (kontrollert temperaturnøytrall-sering), og også ikke-kontrollerte temperaturbetingelser (nøytraliseringsmetoden). Flekkevnen ble bestemt ved forskjellige nøytraliseringstemperaturer, og data gjengitt i kurven i figur 1 for "Royal Smoke AA" flytende røk (øvre kurve) og "Charsol C-10" flytende røk (nedre kurve).

Mer bestemt ble den flytende røk per se, som benyttes i hver prøve, delvis nøytralisert ved tilsetning av 50* NaOH med kontinuerlig blanding og avkjøling ved hjelp av en nedsenket bærbar kjøleenhet for å fjerne varme i oppløsningen, og å holde temperaturen i blandingen på det ønskede nivå. Etter at en nødvendig mengde base var tilsatt for å nå den ønskede pH-verdi på 6,0, ble tjæreutfellingen fraskilt ved bunnfelling og den tjærefattige, ovenstående væske ble benyttet for å måle flekkevnen.

Undersøkelse av figur 1 viser at flekkevnen i delvis nøytralisert "Royal Smoke AA" holder seg relativt konstant ved ca. 0,027 i et kontrollert temperaturområde på 5-30°C, mens flekkevnen av delvis nøytralisert "Charsol C-10" flytende røk holder seg stort sett konstant ved ca. 0,022 i det samme temperaturområdet. Ved høyere temperaturer begynner flekkevnen å avta. For denne spesielle prøveserien og med ukontrollert temperaturnøytrallsering (ingen avkjøling), ble maksimalt ukontrollert nøytrallseringstemperatur nådd når blandingen var ved ca. 60"C. Dette eksempel illustrerer at høyere flékkevne fåes ved fremstilling av tjærefattig, flytende røk ved kontrollert temperaturnøytrallsering snarere enn ved nøytrallseringsmetoden med ukontrollert temperatur.

I de her gjennomførte eksperimenter ble først tjærefattig, flytende røk fremstilt ved solventekstraksjonsmetoden, bragt i kontakt med metylenkloridvæske i et volumforhold 10:1 flytende røkoppløsning:flytende oppløsningsmiddel. Etter blanding ble oppløsningen hensatt I 12-16 timer slik at det dannes to lag, og det tjærefattige øvre lag med flytende røk ble fraskilt og delvis nøytralisert til en pH-verdi på 5,0, og tilført den ytre overflate av cellulosehylsteret. For alle behandlingene med flytende røk ble den flytende røk tilført hylsterets ytre overflate i en mengde på 1,55 mg/cm<2 >hylsteroverflate.

Den tjærefattige, flytende røk fremstilt ved nøytrallserings-metoden ble delvis nøytralisert ved tilsetning av NaOH, uten temperaturkontroll til flytende røk per se, slik at man fikk en pH-verdi på 5,5, og den tjærefattige del ble fraskilt ved dekantering. Denne tjærefattige, flytende røk ble tilført hylsterveggen ved påføring av den flytende røk til den ytre overflate av gelhylsteret.

Den tjærefattige, flytende røk fremstilt ved kontrollert temperaturnøytrallsering ble nøytralisert til en pH-verdi på 6,0 ved 10-15<*>^ på den måte som er beskrevet I eksempel II.

Eksempel IV

Flekkevnen ble målt for forskjellige preparater som ble aldret ved høy temperatur (i forhold til den kontrollerte nøytrallserlngstemperatur under fremstillingen), i perioder opptil 25 dager. I den første prøveserien ble "Royal Smoke AA" flytende røk per se og den tilsvarende tjærefattige, flytende røk, nøytralisert til pH-verdi 6,0 ved forskjellige temperaturer i området 5-30°C, benyttet, og aldret ved 37,8°C i opptil 25 dager. I en annen prøveserie, ble "Charsol C-10" per se og den tilsvarende tjærefattige, flytende røk, nøytralisert ved forskjellige temperaturer i det samme temperaturområdet, benyttet, og også aldret ved 37,8°C i perioder opptil 25 dager. I en tredje prøveserie ble "Charsol C-10" per se og den tilsvarende tjærefattige, flytende røk også nøytralisert ved forskjellige temperaturer I området 35°C, og aldret ved 70°C i perioder opptil 22 dager. I en fjerde prøveserie ble "Royal Smoke AA" flytende røk per se og den tilsvarende tjærefattige, flytende røk nøytralisert ved forskjellige temperaturer i området 5-30°C, og aldret ved 70°C i perioder opptil 25 dager. Fremgangsmåten (kontrollert temperaturnøytrallsering) for å fremstille tjærefattig, flytende røk i disse prøve, er den samme som er beskrevet i eksempel II, og resultatene av disse prøvene er gjengitt i tabell D.

Tabell D viser at flekkevnen til tjæreholdig, flytende røk per se stort sett er konstant, det vil sl upåvirket av høytemperaturaldringen. I motsetning til dette, vil flekkevnen på tjærefattig, flytende røk ifølge oppfinnelsen kontinuerlig avta under høytemperaturaldring ved 21,1°C og 37,8°C i perioder opptil 25 dager. Denne reduksjonen er omtrent konstant og lineær for hele nøytral iseringsområdet på 5-30°C. Selv om disse aldringsprøver benytter prøver fremstilt ved kontrollert temperaturnøytrallsering, vil andre aldringsprøver med tjærefattig, flytende røk fremstilt ved (ukontrollert temperatur) nøytralisering og solventekstraksjon vise det samme fenomen. Disse prøver demonstrerer den kjemiske forskjell mellom tjæreholdig, flytende røk og tjærefattig, flytende røk ifølge oppfinnelsen.

I en foretrukket utførelse, fremstilles tjærefattig, flytende røkpreparat fra tjæreholdig, flytende trerøkoppløsning med et totalt syreinnhold på minst 7 vekt-*, og fortrinnsvis et totalt syreinnhold på minst 9 vekt-*. Totalt syreinnhold er et kvalitativt mål på tjæreinnholdet og flekkevnen (definert foran) på flytende trerøk per se benyttet av produsentene. Generelt betyr et høyere totalt syreinnhold høyere tjæreinnhold. Det samme gjelder for totalt innhold av faste stoffer i flytende røk per se. Fremgangsmåtene som benyttes av produsentene for flytende trerøk for å bestemme totalt syreinnhold (total surhet) og total mengde faste stoffer er følgende: Bestemmelse av totalt syreinnhold for tjæreholdig. flytende røk. 1. Vei nøyaktig ca. 1 ml flytende røk (filtrert om nødvendig) i et 250 ml beger. 2. Fortynn med 100 ml destillert vann og titrer med standard 0.1N NaOH til pH 8,15 (pH-meter). 3. Beregn totalt syreinnhold som vekt-* eddiksyre med følgende ligning:

1 ml 0.1000N NaOH = 6,0 mg HAc

Som det vil bli beskrevet nedenfor, benyttes denne fortynnings-titreringsmetode også for å måle det totale syreinnhold i tjærefattig, flytende røk, som ikke er minst delvis nøytralisert.

Bestemmelse av total mengde faste stoffer.

1. Pipetter ca. 0,5 ml flytende røk på en tarert 6 cm fuktet aluminiumsskål utstyrt med et tørket Whatman nr. 40 filterpapir og vei nøyaktig. Flytende røk skal være klar,

og filtrering møtes for å sikre dette.

2. Tørk i 2 timer ved 105°C i en ovn med tvungen sirkulasjon eller 16 timer ved 105°C i en vanlig ovn.

3. Avkjøl til værelsestemperatur i en desikator og vei.

4. Beregn den totale mengde faste stoffer som vekt-* av flytende røk.

Tabell A gjengir de mest vanlig benyttede og kommersielt tilgjengelige tjæreholdige, vandige, flytende trerøk-preparater sammen med det totale syreinnhold slik det gjengis av produsentene. Totalt innhold av faste stoffer, flekkevne °g * lysoverføring ved 590 nm gjengis også for sammen-ligningens skyld. Det skal bemerkes fra tabell A at trerøk-oppløsninger per se med totalt syreinnhold på mindre enn 10 vekt-* har høy lysoverføring på ca. 60* og lav flekkevne. Deres tjæreinnhold er så lavt at vannforeneligheten er høy. Følgelig er det ikke behov for å fjerne tjære fra slike trerøkoppløsninger. Deres flekkevne er også så lav at de ikke er i stand til å gi den samme røkfarving og røksmaks-funksjon som tjærefattig, flytende røkpreparater.

Det skal imidlertid registreres at slike flytende røkprepa-rater med lavt tjæreinnhold kan konsentreres for eksempel ved fordampning, og at flytende røkoppløsning konsentrert på denne måte kan ha de samme egenskaper som tjæreholdig, flytende røk, som med hell kan behandles for å fremstille en tjærefattig, flytende røk. Det vil si at slike konsentrerte, tjæreholdige, flytende røkpreparater får høyere totalt syreinnhold, totalt innhold av faste stoffer og flekkevne.

I en annen foretrukket utførelse, har det tjærefattige, flytende røkpreparat et totalt syreinnhold på minst ca. 7 vekt-* og fortrinnsvis et totalt syreinnhold på minst ca. 9 vekt-*. Totalt syreinnhold av tjærefattig, flytende røk er en funksjon av syreekvivalenten fordi den analytiske fremgangsmåte for å bestemme det totale syreinnhold i tjærefattig, flytende røk, gir et mål for den frie syre pluss syresaltet som skriver seg fra delvis nøytralisering. Totalt syreinnhold er et kvalitativt mål for flekkevnen (definert foran), og ikke bare tjæreholdig, flytende røk, men også tjæreholdig, flytende røk fremstilt derav ved de fremgangsmåter som er beskrevet. Hvis de tjærefattige preparater ikke delvis nøytraliseres til en pH-verdi Ikke større enn 4 for oppfinnelsens formål, måles det totale syreinnhold ved samme fortynnings-titreringsmetode som er beskrevet for å måle det totale syreinnhold av tjæreholdig (per se) flytende røk. Hvis det tjærefattige, flytende røkpreparat er minst delvis nøytralisert til pH-verdi større enn ca. 4, måles det totale syreinnhold med dampdestillasjonsgjenvinings-titrerlngs-metoden. Denne metode er teoretisk i stand til å kvantifisere syren og syresaltene som acetat og format som dannes i den minst delvis nøytraliserte, tjærefattige, flytende røk.

Fra et reaksjonssynspunkt forblir syreprosenten i den vandige, flytende røk (i fri eller saltform) konstant under minst delvis nøytralisering, det vil si under kontrollert temperaturnøytrallsering. Gjenvinning av disse syrer er imidlertid bare 60* på grunn av manglende evne til å få en fullstendig azeotrop gjenvinning ved rimelig destillasjons-volumer. På det nuværende tidspunkt kjennes ikke noen annen fremgangsmåte for som kvantitativ gjenvinning av alle syrekomponentene fra tjærefattig, flytende røk, uavhengig av tilstand. Under disse omstendigheter multipliseres resultatene man får med dampdestillasjonsgjenvinnings-titrering med en faktor på 1,4 for omdanning til den totale basis for totalt syreinnhold som benyttes for tjæreholdig, flytende røk. Måling av totalt syre-, fenol- og karbonylinnhold i røkbehandlet hylster bestemmes ved følgende fremgangsmåter.

Bestemmelse av totalt syreinnhold for minst delvis nøytrali-sert, tjærefattig. flytende røk og behandlede hylstre fremstilt fra denne.

Bestemmelsen gjøres fra de m-ekvivalenter av natriumhydroksyd som kreves for å nøytralisere m-ekvivalentene eddlksyre som destilleres ved surgjøring av minst delvis nøytralisert, tjærefattig, flytende røk, eller behandlede hylstre fremstilt fra preparater. "m-ekvivalent" er vekten i gram av en substans som finnes i 1 ml av en oppløsning. Fremgangsmåten er følgende: 1. Vei nøyaktig 5 g tjærefattig røk i en tarert 800 ml Kjeldahl-kolbe. For hylstre, mål nøyaktig 650 cm<2>

hylsteroverflate.

2. Tilsett kokende stykker og 100 ml 2* H2S04 til kolben, hvor reaksjonen er

2NaAc + H2S04 2HAc + Na2S04.

3. Plasser en 500 ml Erlenmeyer-kolbe som inneholder 100 ml deionisert vann på et isbad og bruk dette vannet for å

fange opp destillatet.

4. Forbind KJeldahl-kolben som Inneholder prøven til dampdestillasjonsapparatet. 5. Destiller prøven til destillatvolumet i den oppsamlede

Erlenmeyer-kolben når 500 ml.

6. Titrer 100 ml destillat med 0,1N NaOH til en sluttpunkts-pH-verdi på 7,0, hvor reaksjonen er

HAc + NaOH ► NaAc + H20.

7. Beregn det målte syreinnhold som vekt eddiksyre på basis av at 1 ml 0,1N NaOH tilsvarer 6,0 mg HAc, slik at målt

syreinnhold i mg = ml titrat x 6,0.

8. Totalt syreinnhold = 1,4 x målt syreinnhold i ml.

9. For flytende røk, uttrykk det totale syreinnhold som vekt-* av den opprinnelige flytende røkprøve. For hylstre, uttrykk det totale syreinnhold som mg syre pr. 100 cm<2 >hylsteroverflate.

Det totale syreinnhold av flere tjærefattige preparater er blitt målt ved dampdestillasjonsgjenvinnings-titrerings-metoden, og er gjengitt i tabell E. For sammenligning er den samme fremgangsmåte benyttet for å måle det totale syreinnhold i tjæreholdig, flytende røk per se, som preparatene var fremstilt fra, og disse resultatene er også gjengitt i tabell E. Man registrerer at verdiene er ganske like for den samme type flytende røk, enten den er tjæreholdig eller tjærefattig. Således har "Royal Smoke AA" per se et totalt syreinnhold på 11,1*, og tjærefattig, "Royal Smoke AA" har et totalt syreinnhold på 12,2*. For videre sammenligning er også "Royal Smoke AA" per se målt ved fortynnings-titrerings-metoden som benyttes av produsentene, også blitt inntatt 1 tabell E. Denne verdien på 11,4* er også meget lik verdiene for "Royal Smoke AA" basert på dampdestillasjonsgjenvinnings-titreringsmetoden.

Bestemmelse av fenol- og karbonylinnhold i hylstre behandlet med flytende røk.

Prøvene fremstilles ved å måle og dampdestillere 0,13 til 0. 19 m<z> ytre overflate av hylstre som beskrevet i fremgangsmåten for bestemmelse av totalt syreinnhold. Reagensene for fenolbestemmelsen fremstilles ved destillert vann på følgende måte: 1. Farveoppløsning: Oppløs 100 mg N-2,6-triklor-benzokinon-imin i 25 ml etanol, og avkjøl. For prøven, fortynn 2 ml

til 30 ml med vann.

2. Buffer, pH-8,3: Oppløs 6,1845 g borsyre i 250 ml vann. Oppløs 7,45 g kaliumklorid i 250 ml vann. Oppløs 0,64 g

NaOH i 80 ml vann. Bland de tre oppløsninger sammen.

3. 1* NaOH: Oppløs 1,0 g NaOH 1 vann. Fortynn til 100 ml.

4. Standard oppløsning: Oppløs 0,200 g dimetoksyfenol (DMP) i 2000 ml vann. Fortynn deretter porsjoner av denne oppløsning slik at man får standard oppløsninger som inneholder 1, 2, 4, 6 og 8 ppm DMP.

Fremgangsmåten for fenolbestemmelse er en modifisert Gibbs-metode som beskrevet i Wild F., "Estimation of Organic Compounds", 143, 90-94, University Press, Cambridge, 1953. I denne fremgangsmåten er sekvensen følgende: 1. I en 25 ml kolbe blandes 4 bestanddeler i følgende rekkefølge: 5 ml buffer pH 8,3, 5 ml hylsterdestillat-standard eller vann (blindprøve), 1 ml 1* NaOH, 1 ml

fortynnet farvereagens.

2. Ryst, sett på kort og plasser i mørke i 25 minutter.

3. Avles absorpsjonen ved 580 nm.

4. Fremstill en standard kurve under anvendelse av absorpsjonen som abscisse og standard konsentrasjon som ordinat. Ekstrapoler konsentrasjon DMP i hylsterdestillatene fra

denne kurven.

5. Beregn mg DMP/100 cm<2> hylster under anvendelse av følgende ligning:

Reagensene for karbonylbestemmelse er følgende:

1. Mettet oppløsning av omkrystallisert 2,4-dinitrofenylhydrazin (DNP) i karbonylfrl metanol.

2. Konsentrert HC1.

3. 10* alkoholisk KOH: Oppløs 10 g KOH i 20 ml destillert vann og fortynn til 100 med karbonylfrl metanol. 4. Standard oppløsning: Fortynn 1 ml 2-butanon(metyl-etyl-keton) (MEK) til 2000 ml med destillert vann. Fortynn deretter porsjoner av denne oppløsning slik at man får standard oppløsninger som inneholder 0,8, 1,6, 2,4, 4,0 og 8,0 ppm MEK.

Fremgangsmåten for karbonylbestemmelse er en modifisert Lappan-Clark-metode som beskrevet i artikkelen "Colorimetric Method for Determination of Traces of Carbonyl Compounds", Anal. Chem., 23, 541-542 (1951). I denne fremgangsmåten er sekvénsen følgende: 1. I en 25 ml kolbe, bland de tre bestanddeler I følgende rekkefølge: 5 ml 2,4-DNP-oppløsning, 5 ml hylsterdestil-lat, standard eller vann (blindprøve), bemerk: hylster-destillatet kan kreve ytterligere fortynning, 1 dråpe

konsentrert HC1.

2. Hensett blandingen i 30 minutter i et 55'C vannbad.

3. Etter rask avkjøling av blandingen til romtemperatur, tilsett 5 ml 10* alkoholisk KOH, ryst og hensett i 30 minutter.

4. Avles absorpsjonen ved 480 nm.

5. Fremstill en standard kurve under anvendelse av absorpsjonen som abscisse, og standard konsentrasjon som ordinat. Ekstrapoler konsentrasjonen av MEK i hylsterdestillatene fra denne kurven.

6. Beregn mg MEK/100 cm<2> hylster under anvendelse av

Absorberende evne.

Man erindrer at både flekkevne og flekkindeksmålinger omfatter kjemiske reaksjoner og øyensynlig vil av denne grunn verdiene som måles ved værelsestemperatur avta under aldring ved høy temperatur. Denne reduksjon er ikke en nøyaktig indikasjon på røkfarven som oppstår i stappede matprodukter når man benytter hylstre som er aldret etter behandling med tjærefattig, flytende røk.

Under disse omstendigheter er ytterligere målinger som ikke omfatter kjemisk reaksjon benyttet for å bestemme farveevnen i flytende røk og hylstre behandlet med denne. Denne målingen for flytende røk benevnes "absorberende evne", og målings-metoden for hylstre behandlet med flytende røk benevnes "absorberende indeks".

I fremgangsmåten for å måle absorberende evne, plasseres 10 mg flytende røk (som enten inneholder tjære eller som er tjærefattig) i et engangsrør og 5 ml metanol tilsettes. De to komponentene blandes ved å snu røret og ultrafiolett-absorpsjonsverdi i blandingen måles ved 340 nm. Denne spesielle bølgelengden velges da spektroskoplmålinger med mange flytende røkpreparater angir størst linearitet i dette bølgeområdet. Målinger av absorberende evne for forskjellige typer flytende røk per se er gjengitt i tabell A. En kurve for disse målinger for den absorberende evne som en funksjon av totalt syreinnhold eller totalt innhold av faststoffer, gir et stort sett lineært forhold. Man skal bemerke at mens tjæreinnholdet er en vesentlig bidragsyter til målingen av absorberende evne, er det funnet at tjære bare bidrar til farving av matvaren i liten grad, hvis overhodet. I kommersielt tilgjengelige røkpreparater omfatter den absorberende evne en måling av tjæreinnholdet og farvebestanddelene som karbonyl, fenoler og syrer. Dette betyr ar den absorberende evne i røk per se og i tjærefattig røk kan benyttes for å rangere dem etter røkfarvende evne. Absorberende evne i flytende røk per se kan imidlertid ikke numerisk sammenlignes med absorberende evne i tjærefattig røk som benyttes ifølge oppfinnelsen, på grunn av den absorberende virkning av tjæren. Videre kan ikke absorberende evne I tjærefattig røk fremstilt ved en fremgangsmåte numerisk sammenlignes med absorberende evne for tjærefattig røk fremstilt ved en annen metode, på grunn av graden av tjærefjerning ved de to fremgangsmåtene kan være forskjellig. For eksempel har tjærefattig, flytende røk fremstilt ved solventekstraksjonsmetoden et lavere tjæreinnhold enn tjærefattig, flytende røk, fremstilt ved kontrollert nøytralisering, basert på det samme utgangsmateriale. Til forskjell fra farveevne avtar ikke den absorberende evne i flytende røk ved aldring.

Eksempel V

En serie målinger for absorberende evne ble utført på forskjellige tjærefattige, flytende røkpreparater ifølge oppfinnelsen. En gruppe flytende røk per se ble behandlet med kontrollert temperaturnøytralisering under anvendelse av NaOH-flak og med nøytraliseringstemperatur på 10-15°C. En annen gruppe per se-prøver ble først nøytralisert på samme måte for å fjerne en første tjæredel, og deretter bragt i kontakt med metylenklorid i et forhold på 10:1 mellom flytende røk og oppløsningsmiddel for å fjerne en annen tjæredel etter fremgangsmåten fra eksempel I. Disse målinger er gjengitt i tabell F.

Tabell F skal fortolkes i lys av den forangående diskusjon som gjelder virkningen av tjæreinnholdet på absorberende evne i flytende røk.

Tabell F viser at absorberende evne i tjærefattig, flytende røk generelt er noe lavere enn den absorberende evne i den tjæreholdige røk den er fremstilt fra. Dette prinsippet gjelder ikke for "Charsol C-6" og "Charsol C-3" da disse preparatene har et meget lavt tjæreinnhold fra begynnelsen av.

Tabell F viser også at den absorberende evne I tjæreholdig røk som benyttes for fremstilling av tjærefattig, flytende røk Ifølge oppfinnelsen minst bør være 0,25 dersom ikke flere behandlingstrinn skal benyttes. Tabell F viser også at "Charsol C-3" per se ikke tilfredsstiller dette kravet.

Den absorberende evne i denne tjærefattige røk må minst være ca. 0,15 for å få en akseptabel røkfarve på matvarene fremstilt i hylstre Ifølge oppfinnelsen. Det synes som om den kontrollerte temperaturnøytrallsering gir en tjærefattig, flytende røk som akkurat tilfredsstiller den lavere grense. I en foretrukket utførelse er den absorberende evne i tjærefattig, flytende røk minst 0,25.

I en annen foretrukket utførelse av den tjærefattige, flytende røk, er den absorberende evne minst ca. 0,25 ved 340 nm bølgelengde, og lysoverføringen er minst 65*. Dette nivået for absorberende evne oppnås lett som diskutert foran. Fremgangsmåten for å måle lysoverføring og oppnåelse av minst 65* lysoverføring diskuteres i det etterfølgende.

Absorpsjonslndeks.

I fremgangsmåten for å måle absorpsjonsindeksen skjæres 12,9 cm<2> røkbehandlet hylster ut etter tørking og plasseres i 10 ml metanol. Etter 1 time har metanolen ekstrahert alle de røde komponenter fra hylsteret og den ultrafiolette absorp-sjonsverdi av den resulterende metanol som inneholder røkkomponenter bestemmes ved 340 nm. Som ved måling av absorberende evne ble en bølgelengde på 340 nm valgt da spektroskopimålinger med mange ekstrakter av flytende røk fra behandlede hylstre angir den største korrelasjon med røkbelastning i dette området.

Eksempel VI

En serie målinger av absorpsjonsindeksen ble gjort på hylstrene under anvendelse av fire forskjellige typer tjærefattig, flytende røk ifølge oppfinnelsen fremstilt ved solventekstraksjon og fremstilt ved kontrollert temperatur-nøytrallsering. I hvert tilfelle var nøytraliseringen til en pB-verdi på 5,0. De resulterende, tjærefattige røkoppløs-ninger ble påført ved forskjellige belastninger til en ytre overflate av ikke-fibrøse cellulose-gel-hylstre av frank-furterstørrelse. Resultatene er gjengitt I figur 5, hvor området for flytende røk fra "Royal Smoke AA" er vist som diagonale linjer, flytende røk fra "Charsol C-12" er vist som horisontale linjer, og flytende røk fra "Royal Smoke B" er vist som vertikale linjer. I tillegg finner man en enkel linje basert på måling med en konsentrert form for tjærefattig, flytende røk, fremstilt fra "Royal Smoke AA" flytende røk per se ved kontrollert temperaturnøytrallsering.

For å benytte denne figuren velges først den ønskede grad av røkfarve med hensyn til absorpsjonsindeks, og typen tjæreholdig, flytende røk som skal benyttes for tjærefjerning ved for eksempel en av de tre metoder som er beskrevet. Deretter bestemmes den nødvendige belastning av en spesiell, tjærefattig, flytende røk på hylsteret for å oppnå disse egenskaper. I figur 5 tilsvarer 1 mg/in<2> 0,155 mg/cm2 . Korrela-sjonen mellom røkfarve og absorpsjonsindeks er vist i det følgende eksempel VII.

Eksempel VII

En serie kolorimetriske prøver ble utført under anvendelse av frankfurtere fremstilt på den måte som er beskrevet ovenfor i ikke-fibrøse cellulosehylstre, behandlet med forskjellige flytende røkpreparater, fremstilt som beskrevet ovenfor. Resultatene av disse prøver er gjengitt i tabell G.

I et forsøk på å kvantifisere de ønskede forandringer i lysintensitet for å sikre tilstrekkelig farveutvikling, ble L-verdien bestemt og gjengitt i tabell G. I dette tilfellet var kjøttemulsjonen 50* oksestykker og 50* vanlig svinekjøtt-avskjær, og L-verdiene ble betraktet som for lave hvis en 1,4-enhets forandring eller mindre i lysintensitet fant sted mellom L-verdler målt på ikke-røkte kontrollhylstre, sammenlignet med hylstre behandlet med flytende røk.

Tabell G viser at hvis absorpsjonsindeksen er mindre enn ca. 0,2, er røkbelastningen 0,62 mg/cm<2> eller mindre. Dette nivået for røkbelastning gir vanligvis ikke en ønsket reduksjon i lysintensiteten på kjøttproduktet, det vil si at farveutviklingen vanligvis betraktes som utilstrekkelig. Den middels reduksjon i lysintensitet man får med en flytende røkbelastning på 1,32 mg/cm<2> er ganske tilfredsstillende for de fleste formål, slik at den tilsvarende indeks på minst 0,4 representerer en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen.

Tabell G viser også at utførelsesformen ifølge oppfinnelsen stort sett gir samme farveevne som den opprinnelige tjæreholdige røk. En sammenligning mellom prøve nr. 2 og 3 og prøve nr. 10, viser at tjæreinnholdet i flytende røk kan ha meget liten påvirkning på farveevnen på den flytende røk. For praktiske formål er lysintensiteten hos frankfurtere på 2,9 til 3,2 for henholdsvis hylsterprøve nr. 2 og 3, stort sett lik lysintensiteten på 3,4 for prøve nr. 10.

Man skal bemerke at mange faktorer forbundet med kjøtt-emulsjonen og behandlingsbetingelsene kan påvirke bakgrunns-farven og således L og * L-verdlene. For eksempel får kjøtt mye av farve fra myoglobin. Farven forbundet med myoglobin-innholdet i kjøtt har vist seg å være avhengig av kjemisk reaksjon mellom myoglobin og behandlingen, noe som 1 sin tur påvirkes av behandlingsbetingelser som temperatur, fuktighet, tid og lufthastighet. Følgelig er L-verdien i tabell G bare relevante for disse spesielle prøver.

Andre prøver har vist at evnen til å beholde farven ved aldring ved vaerelsestemperatur (21°C) omtrent er den samme for hylstre behandlet med tjærefattig, flytende røk ifølge oppfinnelsen som for hylstre behandlet med tjæreholdig røk. Som en illustrasjon var det aritmetiske gjennomsnitt av L i en 3 måneders periode for hylstre behandlet med tjærefattig, flytende røk fra "Royal Smoke AA", fremstilt ved nøytrali-seringsmetoden til en pH-verdi på 5,5, stort sett den samme for de to typer flytende røk med en * L-reduksjon på ca. 1,6.

Alle de forannevnte forsøk som gjelder absorpsjonsindeksen ble utført enten på ikke-fibrøse cellulosehylstre med samme diameter like etter behandling med flytende røk og tørking, eller på frankfurtere behandlet i hylstrene. Andre prøver har vist at absorpsjonsindeksen ikke vesentlig påvirkes av variasjoner i hylstertykkelsen. Andre prøver igjen har vist at absorberende indeksverdier for fibrøse hylstre behandlet med tjærefattig, flytende røk omtrent er den samme som de absorpsjonsindeksverdier man oppnår for ikke-fibrøse, cellulosehylstre med samme røkbelastning. Som en illustrasjon fikk en absorpsjonsindeks på ca. 0,4 med et fiberforsterket cellulosehylster med diameter på 115 mm, behandlet med tjærefattig, flytende røk fra "Royal Smoke AA", med en belastning på 1,57 mg/cm<2> ytre hylsteroverflate. Absorpsjonsindeksen for et ikke-flbrøst cellulosehylster, behandlet på samme måte, viser seg for andre prøver å være ca. 0,4.

Eksempel VIII

En serie prøver ble utført på tjærefattige, ikke-fibrøse cellulosehylstre av frankfurterstørrelse for å vise den mindre virkningen av høytemperaturaldringen på absorberende indeks. Tjærefattig røk som benyttes for å behandle disse hylstrene ble fremstilt i noen tilfeller ved kontrollert temperaturnøytrallsering. I andre tilfeller ble en første del av kjernen fjernet ved denne metoden, og den resulterende, delvis tjærefattige, røk ble deretter bragt i kontakt med et passende oppløsningsmiddel i overensstemmelse med solventekstraksjonsmetoden for ytterligere fjerning av tjære. Fortrinnet ved denne sekvens er at mengden oppløsningsmiddel som kreves for ekstraksjonen kan reduseres.

For å fremstille tjærefattig røk under anvendelse bare av kontrollert temperaturnøytrallsering, ble "Royal Smoke AA" per se nøytralisert til pH 5,0 ved tilsats av NaOH-flak med en nøytraliseringstemperatur som ble holdt på 10-15°C. I noen tilfeller ble deretter tjærefattig væske for denne fremgangsmåten bragt i kontakt med metylenklorid, med et forhold flytende røk:oppløsningsmiddel på 10:1. Målinger for absorpsjonsindeks fikk man fra hylstre behandlet med tjærefattig røk like etter behandling og tørking, og etter lagringsperiode på 5 og 12 uker ved værelsestemperatur. Andre prøver av samme hylster ble oppvarmet til 37,8°C, og måling av absorpsjonsindeks ble tatt ved samme tidsintervaller. Disse målinger er gjengitt i tabell H.

Tabell H viser at aldring ikke har noen vesentlig påvirkning på absorpsjonsindeksen. Kravene for absorpsjonsindeksen er basert på målinger ved værelsestemperatur.

Lysoverføring

Det er tidligere sagt at de beskrevne tjærefattige preparater må ha en lysoverføring på mint 50*. Prosent lysoverføring (i forhold til vann) står i et inverst forhold til tjæreinnholdet i den flytende røk, det vil si at et høyt tjæreinnhold resulterer i en skyaktig væske med lav lysoverføring. Fremgangsmåten for å måle lysoverføringen er nøyaktig å blande 1 ml prøve av den flytende røk med 10 ml vann, og bestemme turbiditetstransmlsjon ved 590 nm bølgelengde på et spektrofotometer. Jo høyere prosent transmisjonsavlesning, jo lavere er resten av tjærekonsentrasjonen i den flytende røk.

Den ønskede lysoverføring på minst 50* og fortrinnsvis 65* kan oppnås ved en hvilken som helst av de foran beskrevne fremgangsmåter for å fremstille de tjærefattige preparater, enten alene eller i kombinasjon, det vil si nøytraliserings-metoden, den kontrollerte temperaturnøytrallsering og solventekstraksjonsmetoden. Videre hadde alle tjærefattige preparater som fremstilt i eksemplene I og II og som benyttes 1 eksemplene III til VIII en lysoverføring på minst 50*.

Når man benytter nøytral iseringsmetoden eller kontrollert temperaturnøytrallsering bør man blande en tilstrekkelig mengde pH-regulerende bestanddel med flytende røk per se (typisk lysoverføring på mindre enn ca. 10*), for å heve pH-verdien over ca. 4 og fortrinnsvis til minst 6, hvoretter prosent lysoverføring øker til et høyt nivå. Som vist i figur 2 i den ovenfor nevnte, samhørende ansøkning "Controlled Temperature Neutralization Method", er denne øket meget raskt, og helningen for 1-* lysoverføring mot flytende røk pH-kurven er omtrent vertikal. Over en pH-verdi på ca. 8, har tjære en tendens til å bli gjenoppløst, slik at der ikke er noen fordel i å øke pH-verdien over dette nivå. Lysover-føringsverdier for tjærefattig røk fremstilt fra flere tjæreholdige flytende røkpreparater per se, ble målt ved pH ca. 6, og er gjengitt i tabell I. Disse preparater blir fremstilt ved kontrollert temperaturnøytrallsering under anvendelse av kontrollert tilsetning av 50* NaOH-væske, mens blandingen ble holdt på en temperatur på ca. 15" C under blandingen ved å benytte en nedsenket, bærbar kjøleenhet av spiraltypen.

Hvis man velger solventekstraksjonsmetoden for å fremstille tjærefattig røk, kan den ønskede prosent lysoverføring oppnås ved å velge oppløsningsmiddel, og også kontrollere volum-forholdet mellom flytende oppløsning og oppløsningsmiddel. Vanligvis får man de høyeste nivåer på lysoverføring med den største mengde oppløsningsmiddel i forhold til flytende røk, men omkostningene ved flytende ekstraksjon vil øke med økende bruk av oppløsningsmiddel. Representative lysoverførings-verdier for forskjellige passende oppløsningsmidler ved spesifiserte forhold mellom "Royal Smoke AA" og oppløsnings-middel er gjengitt i tabell J.

Eksempel IX

Det er tidligere angitt at tjærefattige preparater ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis har en lysoverføring på minst 50* i hele det synlige området, noe som er en indikator på at en vesentlig del av tjæreinnholdet er fjernet slik at man unngår tjæredannelse under hylsterbehandlingen med preparatet. Dette hie demonstrert med en serie prøver hvor "Royal Smoke AA" under ekstraksjonsbetingelser ble bragt i kontakt med metylenklorid i forskjellige volumforhold flytende røk:opp-løsningsmiddel. En tjærefattig, flytende røkfraksjon ble fraskilt, og lysoverføringen målt som beskrevet ovenfor. Vekt-* ikke-flyktige materialer (deriblant tjære) i denne tjærefattige fraksjon ble også bestemt. Data for disse prøver er gjengitt i tabell K og figur 6.

Data fra figur 6 viser at lysoverføringen sterkt påvirkes av det flyktige materialet (deriblant tjære) I området fra 0 til 50* lysoverføring. Det vil si at man gradvis må redusere den flytende røks tjæreinnhold ved for eksempel solventekstraksjon eller kontrollert temperaturnøytrallsering, for gradvis å øke den flytende røks lysoverføring fra 0 til ca. 50*. Når tilstrekkelig tjære er fjernet for å få en lysoverføring på ca. 5056 får man et platå og en videre forbedring i lysover-føring avhenger ikke primært av ytterligere fjerning av tjære.

Selv om foretrukne utførelser av oppfinnelsen er beskrevet i detalj kan modifikasjoner gjøres, og noen trekk kan benyttes uten andre. For eksempel kan tjæreholdig, flytende røk per se som med hell er behandlet for å fjerne tjære som er beskrevet, ytterligere konsentreres på i og for seg kjent måte før eller etter behandling, for å fremstille de tjærefattige, flytende røkpreparater. Dette kan være ønskelig dersom man ønsker å påføre en meget konsentrert form av tjærefattig røk til hylsterveggen.

Behandlingen med tjærefattig, flytende røk ifølge oppfinnelsen til et rørformet matvarehylster utføres fortrinnsvis under kontrollerte miljøbetingelser der nærvær av små metallpartikler reduseres til et minimum. Dette er et viktig krav siden metallslitasjepartikler (primært jern, kobber, messing) i kontakt med hylstrene reagerer med belegget av flytende røk, noe som fører til autooksyderlng, mlsfarvlng og nedbrytning av cellulosen i de behandlede hylstre. Mlsfarvlng og nedbrytning av cellulose finner bare sted i det umiddel-bare området omkring metallforurensningen, og går sjelden ut over en diameter på 2-10 mm. Cellulosenedbrytningen kan av og til være alvorlig nok til å forårsake hylsterbrudd under stapping. Konstruksjonsmaterialene i behandlingsapparatet er en viktig faktor for å minimalisere små metallpartikler. Disse materialer bør (1) ha høy slitasjemotstand og (2) være ikke reaktive overfor flytende røk. Det er fastslått at visse metaller og legeringer er forenelige med disse strenge krav. Disse er: visse aluminlumlegeringer, forkromming, tinn-legerlnger og visse rustfrie stål. Man må være forsiktig også i andre trinn ved hylsterfremstilling og behandling for å redusere nærværet av metallpartikler.

Eksempel X

Fire prøver på tjærefattig, flytende røk ble fremstilt med varierende lysoverføring under anvendelse av kontrollert temperaturnøytrallsering. Flytende røkoppløsning per se som ble benyttet var "Charsol C-12" med en absorberende evne på 0,2 ved 340 nm bølgelengde og pH-verdi ca. 2. Hver av de fire prøvene ble fremstilt stort sett med eksempel II bortsett fra at hver ble nøytralisert til en forskjellig pH-verdl slik at man fikk en forskjellig lysoverføringsverdi for hver av de resulterende tjærefattige, flytende røkoppløsninger.

Prøvene ble nøytralisert ved tilsats av NaOH-flak og temperaturen ble holdt Innenfor mellom 10 og 25° C under nøytraliseringen ved å benytte kjølespiraler. NaOH ble benyttet slik at man nøytraliserte prøvene til lys-overføringsverdler på 20, 50, 60 og 80*. Dette fikk man ved å tilsette en mengde NaOH som ga den endelige pH-verdi som er angitt i tabell L. Etter at den ønskede mengde NaOH var tilsatt ble tjæreutfellingen fraskilt fra den ovenstående væske ved filtrering slik at man fikk en tjærefattig, flytende røk. Lysoverføringen ble målt ved å fortynne 1 ml tjærefattig, flytende røk, med 10 ml vann, og å måle overføringen i forhold til vann på et spektrdfotometer med bølgelengder på ca. 715 nm. En kontrollprøve ble også utført på samme måte, bortsett fra at røk per se ble nøytralisert til pH 6,0. I tabell L er pH-verdi og lysoverføring vist for tjærefattig, flytende røk.

Prøvene ble påført på ikke-fibrøse frankfurterhylstre av gel (størrelse nr.25) slik at man fikk 15,5 g pr. m<2> flytende tjærefattig røk. Hylstrene ble tørket i 3 minutter ved en tørketemperatur på mellom 80 og 120°C.

Under påføringen av flytende røk ble hylsteret observert med hensyn til tjæreflekker, og styre- og klemvalsene i tørke-enheten ble observert med hensyn til oppbygging av tjære. Resultater av observasjonen er gjengitt i tabell M.

Som man ser fra resultatene ovenfor, blir problemer som skyldes nærvær av tjære i den tjærefattige røkoppløsning slik man ser med lavere overføringsverdier, mindre når tjæreinnholdet senkes eller lysoverføringsverdiene økes. Med tjærefattig, flytende røk med en lysoverføring på ca. 20*, gir vanskelighetene som forårsakes av tjæren, og spesielt klebingen på klemvalsene, beleggprosessen umulig i drift, og preparatet derfor uakseptabelt. Når lysoverføringen stiger til ca. 50*, er der fremdeles vanskeligheter som svak klebing på valsene og kommersielt uønskede tjæreflekker på hylsteret, men anvendelsen av flytende røk kan fremdeles utføres og det kan fremdeles fremstilles nyttige hylstre. Med en lys-overføringsverdi på ca. 60* kan det fremstilles et hylster som har få tjæreflekker og som kommersielt er mer ønskelig selv om det dannes flekker på hylsteret etter lengre driftsperiode. Ved høyere lysoverføringsverdier, i prøve 4 og kontrollen, får man et hylster som er kommersielt akseptabelt og der det Ikke er noen tjæref lekker på dette, og beleggprosessen kan utføres på kontinuerlig basis uten oppbygging av tjære, eller klebingsvanskeligheter som vil føre til at prosessen må stoppes.

Eksempel XI

Fire prøver av tjærefattig røk ble fremstilt med varierende lysoverføring under anvendelse av solventekstraksjonsmetoden. Røkoppløsninger som ble benyttet var "Charsol C-12" med en absorpsjonsevne på 0,5 med en bølgelengde på 340 nm, og en pH-verdl på ca. 2. Hver av de tre prøvene ble fremstilt stort sett som i eksempel I bortsett fra at hver prøve ble solvent-ekstrahert slik at man fikk en forskjellig lysoverførlngs-verdi for hver av de resulterende tjærefattige væsker. Til en mengde metylenklorid ble tilsatt ca. 3785 ml flytende røk per se, og væsken ble blandet med omrøring eller rysting. Metylenkloridet som inneholdt tjære ble fraskilt fra den flytende røk ved dekantering. Lysoverføringen ble variert ved å variere mengden metylenklorid som ble benyttet 1 ekstraksjonen. Lysoverføringen ble målt ved å fortynne 1 ml tjærefattig, flytende røk med 10 ml vann, og måle over-føringen i forhold til vann på et Hitachi modell 100-60 spektrofotometer med en bølgelengde på 590 nm. I tabell N er vist mengden for hver prøve metylenklorid (MeCl2) for å ekstrahere tjære fra røken, og pH-verdi og lysoverføring i det tjærefattige produkt.

De ovennevnte prøver ble påført lkke-fibrøst frankfurter-hylster av gel (størrelse nr. 25), slik at man fikk en belastning på 15,5 g flytende røk pr. m<2> hylsteroverflate. Hylstrene ble tørket i 3 minutter med en tørketemperatur mellom 80 og 120°C.

Under påføring av den tjærefattige røk ble hylstrene observert med hensyn til tjæreflekker, og styrevalsene og klemvalsene i tørkeenheten ble observert med hensyn til oppbygging av tjære.

Resultatene av observasjonene er gjengitt i tabell 0.

Som man kan se fra de ovennevnte resultater ble problemene som skyldes nærvær av tjære i det tjærefattige, flytende røkpreparat som reflekteres ved lavere overføringsverdier for lys, mindre når tjæreinnholdet senkes eller lysoverføringen økes. Med tjærefattig, flytende røk med en lysoverføring på ca. 40* gjør vanskelighetene som forårsakes av tjære og spesielt klebingen på klemvalsene, beleggprosessen umulig å gjennomføres, og dette preparatet er derfor uakseptabelt. Ved en lysoverføring på ca. 50*, er det fremdeles vanskeligheter ved at det for eksempel dannes tjæreflekker på hylsteret etter en viss tid. Flekkfrie hylstre fremstilles imidlertid under den opprinnelige driftstiden som er akseptabel fra et kommersielt synspunkt. Når lysoverføringen øker til 60*. er driftstiden før flekker oppstår lenger, og beleggprosessen blir derfor mer praktisk. Ved en lys-overføring på ca. 84*, kan man få en utstrakt driftstid uten problemer med flekkdannelse og oppbygging av tjære. Tjærefattig, flytende røk med høy lysoverføring kan benyttes i en beleggprosess uten at man får problemer som omfatter oppbygging av tjære eller andre vanskeligheter som fører til at beleggprosessen må brytes.

Claims

1. Naturlig, vedavledet, tjærefattig, vandig, flytende røk-preparat med røkfarvings- og røksmakgivningsevne, fremstilt fra et kommersielt, tjæreholdig, flytende røkpreparat, karakterisert ved at det har en absorberende evne på minst 0,25 ved 340 nm bølgelengde, og med en lysoverføring på minst 50* målt på konvensjonell måte ved en bølgelengde på 590 nm, idet det tjærefattige, vandige, flytende røkpreparat er totalt blandbart med vann.

2. Røkpreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det har en lysoverføring på minst 65*.

3. Røkpreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det har et totalt syreinnhold på minst 7 vekt-*, fortrinnsvis 9 vekt-*.

4. Røkpreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det har et fenolinnhold som er mindre enn halvparten av fenolinnholdet av nevnte tjæreholdige, flytende røkpreparat på vekt-*-basis.

5. Røkpreparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det er delvis nøytralisert til en pH-verdi på 2,5-14,0.