NO161031B - Matvarehylster. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår matvarehylstre som er farvet og smakssatt med tjærefattig, konsentrerte, flytende røksammensetninger.

Rørformede celluloseholdige matvarehylstre brukes i høy grad for fremstilling av en rekke forskjellige kjøttprodukter og andre matvarer. Matvarehylstrene er vanligvis tynnveggede rør av forskjellige diametre og fremstilt fra såkalte rekonsti-tuerte materialer, for eksempel regenerert cellulose. Celluloseholdige matvarehylstre kan også fremstilles med fibrøse nett innleiret i veggen, og slike hylstre betegnes ofte som "fibrøse matvarehylstre".

De mange forskjellige oppskrifter og typer av bearbeiding som brukes i matvareindustrien for tilpasning til forskjellige smaksbehov, eller enda områdemessige preferanser, gjør det vanligvis nødvendig å bruke matvarehylstre med forskjellige egenskaper. I visse tilfeller er det for eksempel ønskelig at matvarehylstrene er multifunksjonelle, det vil si at de tjener som beholdere under bearbeidingen av matvareproduktet, men også tjener som et beskyttende hylster for det ferdige produkt. I mange typer næringsmiddelindustri hvor matvarehylstre brukes for fremstilling av mange typer kjøtt-produkter, for eksempel forskjellige typer av pølse, som frankfurtere, bologna og lignende, kjøttruller, skinker og lignende, blir hylsteret ofte fjernet fra det ferdig fremstilte kjøttproduktet før dette skjæres opp eller får sin endelige emballasje.

Overflateutseende og smak er meget viktige faktorer ved kommersiell markedsføring av bearbeidede kjøttprodukter, og det er et vanlig trekk ved mange slike produkter at man bruker "røking" for å gi matvareproduktet en karakteristisk smak og farve. "Røkingen" av slike matvareprodukter skjer ofte ved at selve produktet bringes i kontakt med røk i gass-eller i tåkeform. En slik "røking" er imidlertid ikke helt ut tilfredsstillende av forskjellige årsaker for eksempel som Ineffektivitet og mangel på ensartethet under selve "røkingen". På grunn av disse ulemper har mange fabrikanter nå etter hvert begynt å bruke forskjellige typer av flytende vandige oppløsninger av treavledede røkbestanddeler, ofte kalt "flytende røkoppløsninger", og de er utviklet og brukt kommersielt i forskjellige typer næringsmiddelindustri for fremstilling av mange typer kjøttprodukter og andre matvarer. Av hensiktsmessige grunner vil slike kommersielt tilgjengelige "flytende røkoppløsninger" i foreliggende søknad bli betegnet som "original" flytende røk. Anvendelsen av flytende røkoppløsninger for bearbeiding av kjøttprodukter vil vanligvis bli utført på en rekke forskjellige måter, så som påsprøyting eller dypping av et ferdig matvareprodukt i et hylster under dettes bearbeiding, eller ved at man tilsetter flytende røkoppløsninger til selve matvaren. En "røking" ved påsprøyting eller dypping er ikke tilfredsstillende på grunn av at oppløsningen ikke i tilstrekkelig grad trenger inn i selve produktet, mens en tilsetning av "en flytende røk-oppløsning" i selve matvaren gir ofte ikke den ønskede overflate på grunn av en fortynning av røkingrediensene. Videre vil en tilsetning til selve matvaren ofte redusere kjøttemulsjonens stabilitet, foruten at den i lite ønskelig grad vil kunne påvirke smaken hvis man bruker høye konsentrasjoner. En påføring av flytende røk til innpakkede matvareprodukter vil også ofte forårsake problemer for fabrikanten fordi en sprøyting eller dypping kan skape uønskede forurens-ningsproblemer og korrosjon i utstyret. Innpakkede pølser som er blitt behandlet ved hjelp av flytende røk under kommersiell bearbeiding vil dessuten etter fjerning av hylsteret fra det behandlede matvareproduktet gi pølser som mangler ensartethet med hensyn til røkfarve og røksmak, ikke bare fra en porsjon til en annen, men ofte fra pølse til pølse. Noe som er enda mer uønsket er at denne ujevnhet med hensyn til farving ofte synes på overflaten av de individuelle pølsene, f.eks. som lyse eller mørke streker, lyse og mørke flekker eller ufarvede flekker som særlig ofte opptrer på enden av pølsene. Det er kjent flere fremgangsmåter for å utstyre enten den indre eller ytre siden av et matvarehyIster med forskjellige flytende stoffer for å oppfylle visse bearbeidingskrav, for eksempel stoffer som påvirker hylsterets tilfestningsegenskaper. Noen av disse beleggene har tidligere inneholdt en flytende røk som bestanddel. Ingen av disse beleggene har imidlertid når de er blitt påført pølsehylsteret gitt en skikkelig røksmak og røkfarve på det ferdige produkt.

Det er kjent fremgangsmåter for belegging med en "original" flytende røkoppløsning på innersiden i et hylster, men disse fremgangsmåter har vist seg å være for kostbare og har dessuten begrenset hastigheten på produksjonslinjer hvor man ofte anvender kontinuerlig høy hastighet. Kjente fremgangsmåter for belegging av den ytre overflate på et hylster, da spesielt på et cellulosegelhylster, med "en original" flytende røk, har resultert i problemer på grunn av tjæreinnholdet i disse røkoppløsningene. Dette betyr at under pålegningsprosessen vil tjæreaktige avsetninger akkumulere seg på bæreruller og pressruller i behandlingsenheten, noe som gjør at utstyret må slås av og renses fra tid til annen.

En oppløsning til de ovennevnte problemer med hensyn til å gi matvarer en røkfarve og røksmak, er å bruke "tjærefattige" flytende røkoppløsninger på innersiden av hylstrene, eller fortrinnsvis på den ytre overflaten av hylsteret. Inntil nylig har imidlertid slike tjærefattige flytende røkoppløs-ninger ikke vært kommersielt tilgjengelige, og man har ikke kjent fremgangsmåter for fremstilling av slike oppløsninger. Som nevnt ovenfor har man funnet at når celluloseholdige matvarehylstre, f.eks. fremstilt fra fibrøse eller ikke-fibrøse geler, blir behandlet med en sterk sur (pH fra 2,0 til 2,5) tjæreholdig, vandig, flytende røkoppløsning vil tjæreaktige avsetninger lett akkumulere seg på bære- og pressvalser i selve behandlingsenheten, noe som gjør at hylsteret klistrer seg til valsene og til slutt gjør at anlegget må slås av og renses.

Surheten på den flytende røkoppløsningen vil også kunne påvirke fjernbarheten av hylsteret ved at oppløsningen påvirker det fjerningsmiddel som er brukt, for eksempel karboksymetyleellulose. Vandige, flytende røkoppløsninger er generelt meget sure, det vil si at de har en pH-verdi på 2,5 eller mindre, og en titrerbar surhet på minst 3 vekt-#.

Man har tidligere funnet at tjæren kan fjernes fra flytende røkoppløsninger ved at man nøytraliserer den originale flytende røkoppløsningen for utfelling av tjæren, og at man ved å bruke denne nøytraliserte tjærefattige, flytende røkoppløsningen for å behandle et gelholdig hylster vil kunne eliminere de problemer som er nevnt ovenfor med hensyn til tjæreavsetninger. Dette er beskrevet i den verserende US-SN 417 172.

I motsetning til de som tidligere har vært antatt, så har denne tjærefattige flytende røken stadig en betydelig evne til å gi røksmak og røkfarve. Det har generelt vært antatt at tjæren i den flytende røken i vesentlig grad bidrar til røkens farvende og smakssettende evne. Man har imidlertid funnet at dette ikke er tilfelle, og at det er andre bestanddeler i den flytende røken, det vil si antagelig i alt vesentlig syrer, fenoler og karbonyler, som har en mer betydelig rolle med hensyn til farveevne og smakssettende evne for den flytende røken.

Et problem med nøytraliseringsmetoden for fremstilling av tjærefattig, flytende røk er at skjønt slike flytende røksammensetninger har en betydelig farveevne, så vil denne sterkt avta med økende pH-verdi eller nøytralisering. Dette begrenser slike sammensetningers anvendbarhet nå de er ønskelig med høy farveevne.

Det er også kjent en annen fremgangsmåte hvor man bruker en "oppløsningsmiddeleksraksjonsprosess" for å fremstille en tjærefattig, flytende røk. En slik fremgangsmåte er blant annet beskrevet i den verserende US-SN 417 173. En slik fremgangsmåte kan for eksempel innbefatte at en tjæreholdig, vandig røkoppløsning med en absorpsjonsevne på minst 0,25 ved en bølgelengde på 340 nm, kontaktes enten med et ikke-reaktivt eller reaktivt organisk flytende oppløsningsmiddel som har en hydrogenbindingsoppløselighetsparameter på minst ca. 2,7 og som er ublandbart med den vandige, flytende røkoppløsningen under de anvendte betingelser i tilstrekkelig grad til at det dannes en tjæreanriket oppløsningsmiddel-fraksjon og en tjærefattig, flytende røkfraksjon, hvoretter man utskiller den flytende røkfraksjonen for fremstilling av en tjærefattig flytende røk. Ved å bruke en slik oppløsnings-middelekstraksjonsprosess er det mulig å fremstille tjærefattig flytende røk med høy evne til å gi røkfarve, røklukt og røksmak uten at det er nødvendig å nøytralisere den tjæreholdige flytende røken.

Tjærefattig, flytende røk fremstilt ved nevnte oppløsnings-middelekstraksjonsprosess er, hvis ikke den blir nøytrali-sert, sterkt sur, og dette kan påvirke forskjellige typer fjernbarhetsmidler, for eksempel visse vannoppløselige celluloseetre, som kan brukes utenpå eller i selve hylsteret. For å unngå dette problemet kan den tjærefattige, flytende røken delvis nøytraliseres. Ettersom farveevne på den flytende røken i høy grad avtar med økende pH-verdi, så vil en slik tjærefattig, flytende røk bare bli delvis nøytralisert til en slik grad at man ikke i særlig betydelig grad påvirker fjernbarhetsmidlet samtidig som man beholder røkens farveevne. Ved begrepet "delvis nøytralisert" forstås her at den flytende røksammensetningen har en pH-verdi på mer enn 3, fortrinnsvis en pH-verdi i området fra 3 til ca. 6,5, enda mer foretrukket med en pH-verdi i området fra ca. 3 til ca. 5. Ved å tilveiebringe en delvis nøytralisert, tjærefattig, flytende røk fremstilt ved en oppløsningsmiddel-ekstraksjonsprosess vil man kunne unngå problemene på grunn av nevnte surhet samtidig som man beholder en betydelig grad av farveevne på den originale flytende røken.

Ukonsentrerte flytende røksammensetninger, enten de er delvis nøytralisert eller unøytraliserte, har vist seg spesielt godt egnet for bruk med fibrøse celluloseholdige matvarehylstre. Når de brukes på ikke-fibrøse hylstre har man funnet at ukonsentrert flytende røk gir matvaren en røkfarve, røksmak og røklukt, men ikke tilstrekkelig grad til at dette er fullt ut akseptabelt for alle kommersielle formål. Ettersom ikke-fibrøse hylstre er tynnere enn fibrøse hylstre kan ikke tilstrekkelig ukonsentrert flytende røk pålegges eller inkorporeres 1 selve hylsterveggen i tilstrekkelig grad til at man alltid gir matvaren den ønskede røkfarve, røklukt eller røksmak.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å forbedre den kjente teknikk og angår i henhold til dette et matvarehylster som karakteriseres ved å ha en absorpsjonsindeks på minst 0,25 ved en bølgelengde på 340 nm og inneholdende en tjærefattig, flytende røksammensetning med en absorpsjonsevne på minst 0,15 ved en bølgelengde på 340 nm, et totalt syreinnhold på mer enn 12 og mindre enn ca. 40 vekt-^, et karbonyl innhold på mer enn ca. 200 mg/ml og et fenolinnhold på ikke mer enn 30 mg/ml av karbonylinnholdet.

Oppfinnelsen skal illustreres nærmere under henvisning til de vedlagte tegninger der: Figur 1 er en skjematisk tegning av et apparat som er egnet for behandling av en ytre overflate på et matvarehylster med en flytende røksammensetning; Figur 2 er en skjematisk tegning av et apparat som tilsvarer og utfører de samme funksjoner som vist på figur 1, men som har et kammer for delvis tørking av hylstre som er behandlet med flytende røksammensetning til et ønsket fuktighetsinnhold mens hylsteret er i oppblåst tilstand; Figur 3 er en skjematisk tegning av et apparat som tilsvarer og utfører de samme funksjoner som apparatet på figur 2, men med anordninger for delvis tørking av hylsteret behandlet med flytende røksammensetning mens hylsteret er i en flat tilstand; Figur 4 er en tegning, med visse deler i tverrsnitt, av et påførings- og utglattingsapparat av en absorberende type og som kan brukes for å påføre t jærefattige, konsentrerte flytende røkoppløsninger på et matvarehylster; Figur 5 er et diagram som viser viskositeten og pH-verdien for flytende røkoppløsninger og dessuten for flytende røkoppløsninger som var konsentrert etter at de var nøytralisert.

Slik de brukes i foreliggende beskrivelse og etterfølgende patentkrav, er følgende begreper definert som følger: "Oppløsning" betyr homogene virkelige oppløsninger så vel som emulsjoner, kolloide suspensjoner og lignende.

"Røkfarve-, røklukt- og røksmaksbestanddeler" betyr de røkfarve-, smak- og luktbestanddeler som er tilstede i flytende røkoppløsninger fremstilt fra naturlig ved.

"Absorpsjonsevne" er et mål på farveevnen på den flytende røkoppløsningen. Absorpsjonsevnen måles ved å plassere 10 mg av en flytende røkoppløsning som skal undersøkes (enten tjæreholdig flytende røk eller tjærefattig flytende røk) i en engangsampulle og tilsette 5 ml metanol. Den ultrafiolette absorpsjonsverdien av blandingen måles så ved en bølgelengde på 340 nm, og den målte verdien er absorpsjonsevnen. Det skal bemerkes at skjønt tjæreinnholdet i vesentlig grad bidrar til absorpsjonsevnemålingen, så vil tjæren bare gi et lite bidrag hvis noe i det hele tatt til selve farvingen av matvaren. I

kommersielt tilgjengelige såkalte originale røkoppløsninger vil således absorpsjonsevnen innbefatte en måling av tjæreinnholdet og av farvebestanddeler som karbonyler, fenoler og syrer. Dette betyr at absorpsjonsevnen i originale røkoppløsninger og tjærefattige røkoppløsninger kan sammenlignes og angis med hensyn til røkfarvende evne. Den absorberende evnen på en original flytende røkoppløsning kan imidlertid ikke numerisk sammenlignes med absorpsjonsevnen på en tjærefattig røkoppløsning på grunn av tjærens absorberende effekt.

"Absorpsjonsindeks" er et mål for farveevnen for et hylster behandlet med en flytende røkoppløsning. Den måles ved å skjære ut 12,9 cm<2> av det hylsteret som skal undersøkes hvoretter den utskårne delen plasseres i 10 ml metanol. Etter en times opphold I metanolen vil denne ha ekstrahert ut alle røkkomponentene fra hylsteret. Man måler så den ultrafiolette absorpsjonsverdien av den resulterende røkkomponentholdige metanolen ved en bølgelengde på 340 nm, og denne verdi angis som absorpsjonsindeksen.

De konsentrerte flytende røksammensetnlngene som benyttes for hylstre ifølge foreliggende oppfinnelse har et totalt syreinnhold på mindre enn 40 vekt-% fortrinnsvis mindre enn ca. 35 vekt-%. Med "totalt syreinnhold'' forstås konsentrasjonen av syrer, prinsipielt eddiksyre, som er tilstede i den flytende røken. Den angis som vekt-%, og ettersom eddiksyren er den viktigste syren i flytende røk, så er vekt-% basert på ekvivalenter av eddiksyre. Disse verdier for det totale syreinnholdet refererer seg til tjærefattige, konsentrerte, flytende røksammensetnInger fremstilt fra originale flytende røksammensetninger med et syreinnhold på mellom 11 og 13 vekt-%. Skjønt man kan bruke originale flytende røkoppløs-ninger med lavere syreinnhold er de av økonomiske grunner foretrukket å bruke originale flytende røkoppløsninger med et syreinnhold på mellom 11 og 13 vekt-%. Hvis man bruker en original røk med lavere syreinnhold, vil det forventede syreinnholdet i foreliggende konsentrerte flytende røksammen-setninger ved samme konsentrasjonsforhold bli tilsvarende mindre.

Det totale syreinnholdet måles ved hjelp av følgende fremgangsmåte: 1. Vei ut nøyaktig 1 ml flytende røk (filtrert hvis dette er nødvendig) i et 250 ml beger. 2. Fortynn med ca. 100 ml destillert vann og titrer med standard 0,1N NaOH til en pH-verdi på 8,15 (slik dette måles ved hjelp av et pH-meter). 3. Beregn det totale syreinnholdet som vekt-% eddiksyre (HAc) Idet man bruker følgende omregningsforme1:

1 ml 0.1000N NaOH =6,0 mg HAc.

Denne fremgangsmåten kan brukes for å måle det totale syreinnholdet i tjæreholdig, flytende røk og tjærefattige, flytende røkoppløsninger som ikke er blitt nøytralisert.

I praksis vil man bruke en oppløsningsmiddelekstraksjons-prosess for å fremstille en tjærefattig, flytende røk-fraksjon. Denne omfatter en sammensetning som er fremstilt fra en original vandig flytende røkoppløsning og vil inneholde røkfarve-, røklukt- og røksmaksbestanddeler. Den har en absorpsjonsevne på minst 0,15 ved en bølgelengde på 340 nm, og har en lystransmisjon på minst 50%. Den tjærefattige, flytende røkfraksjonen fremstilles ved at den tjæreholdige, vandige flytende røkoppløsningen kontaktes med egnede, ikke-reaktive eller visse reaktive organiske oppløs-ningsmidler som vil bli beskrevet nedenfor, for derved å få ekstrahert ut tjæren fra nevnte oppløsning.

Tjæreholdige, vandige, flytende røkoppløsninger som kan brukes omfatter kommersielt tilgjengelige originale flytende røkoppløsninger. De tjæreholdige, vandige, flytende røk-oppløsningene bør ha en absorpsjonsevne på minst 0,25 ved en bølgelengde på 340 nm. Egnede flytende røkoppløsninger blir vanligvis fremstilt ved en begrenset forbrenning av tre, vanligvis løvtre, og deretter absorpsjon av den fremstilte røken i en vandig oppløsning under kontrollerte betingelser. Den begrensede forbrenning holder enkelte av de uønskede hydrokarbonforbindelsene eller tjærene i en uoppløselig form, hvorved disse lar seg fjerne fra den endelige flytende røken. Ved hjelp av denne fremgangsmåte blir, således de trebestand-deler som tidligere ble ansett å være ønskelige av fabrikanter av flytende røk, absorbert i oppløsningen i en balansert mengde samtidig som man får fjernet uønskede bestanddeler. Alternativt kan den tjæreholdige, flytende røkoppløsningen fremstilles ved en destruktiv destillasjon av tre, det vil si en nedbrytning eller oppspalting av tre-fibrene i forskjellige bestanddéler og forbindelser som så destilleres ut av trekullresten. Den flytende røkoppløsningen vil enten den er fremstilt ved en eller flere av de ovennevnte fremgangsmåter, imidlertid stadig inneholde en betydelig konsentrasjon av oppløste tjærer, fordi fabrikanter og brukere av flytende røk anser mørkfarvet tjære som nødvendig for å kunne gi matvarene den ønskelige røksmak, farve og lukt. Denne type røkoppløsning er representativ for hele spekteret av de trefremstilte røkfarver og smak som er kommersielt tilgjengelige. Det foretrukne apparat og fremgangsmåte for fremstilling av typiske flytende røkoppløs-ninger slik de bruker hylstrene ifølge foreliggende oppfinnelse, er beskrevet i US-PS 3 106 473 og 3 873 741.

Lystransmisjonen måles for vannflytende røkblandinger. Denne målte lystransmisjonen (i forhold til rent vann) står i et omvendt forhold til tjæreinnholdet i den undersøkte flytende røken, det vil si et høyt tjæreinnhold resulterer i en uklar væske med lav lystransmisjon. Fremgangsmåten for måling av lystransmisjon er at man blander en 1 ml porsjon av den flytende røken med 10 ml vann og deretter undersøker dens turbiditetstransmisjon på et spektrofotometer hvor man bruker en lysbølgelengde på 590 nm. Jo høyere prosentvis transmisjon man får avlest på apparatet, jo mindre tjære vil det være i den flytende røksammensetningen. Den ønskede lystransmisjonen for en tjærefattig, flytende røkoppløsning kan oppnås ved et passende valg av oppløsningsmidler, og dessuten ved at man regulerer volumforholdet på den originale flytende røkoppløs-ningen i forhold til oppløsningsmidlet, noe som vil bli mer detaljert beskrevet nedenfor. Vanligvis vil man oppnå den største lystransmisjonen med den største mengde oppløsnings-middel i forhold til nevnte flytende røk. Det organiske flytende oppløsningsmiddel som brukes i foreliggende oppfinnelse bør være ublandbart med den tjæreholdige, flytende røkoppløsningen og ha en hydrogenbindingsoppløse-lighetsparameter i den flytende røken på minst ca. 2,7. Det organiske flytende oppløsningsmiddel kan enten være ikke-reaktivt i forhold til den tjæreholdige flytende røken eller reaktivt med denne, hvorved man får fremstilt et derivat av det flytende oppløsningsmiddel. Hvis det er reaktivt, så bør derivatet av det flytende oppløsningsmiddel også ha de samme oppløsningsmiddelegeskaper som beskrevet ovenfor.

Hydrogenbindingsoppløselighetsparameteren slik den bruke her kan beregnes ut fra kjent litteratur eller ved eksperimen-telle damptrykksdata for eksempel ved hjelp av fordampingsvarmen ved 25°C. Den totale oppløselighetsparameter (5-p) kan bestemmes ved at man bruker den følgende ligning (1).

hvor: AH25 ■= fordampingsvarmen ved 25'C

R = en gasskonstant ;

T = temperatur, "Kelvin d = tetthet ved 25"C og

M = molekylvekt.

Den totale oppløselighetsparameterverdien kan så skilles i sin hydrogenbindings-(Sg), polare (Sp) og ikke-polare (Sjjp) bestanddeler. De følgende forhold kan brukes for å bestemme hydrogenbindingsparameterverdien (Sg).

hvor: a = aggregeringstallet

Tb = kokepunktet i 'K og

Tc = kritisk temperatur i °K.

Den teoretiske basis for bruken av oppløselighetsegenskaper er beskrevet i litteraturen. Oppsetning og tabeller av parametre er blant annet publisert i "The Three Dimensional Solubility Parameter and Solvent Diffusion Coefficient", Dansk Teknisk Presse 1967 i København av CM. Hansen. En liste med oppløselighetsparametre kan også fås fra K.L. Hoy, "Tables of Solubility Parameters", Union Carbide Corporation, 1975, som kan fås fra Union Carbide Corporation, River Road, Bound Brook, New Jersey 08805.

Egnede organiske oppløsningsmidler omfatter halogen-di- eller -tri-substituerte metaner som metylendiklorid, bromklormetan og lignende; kloroform, bromoform og lignende; acetofenon; og ikke-halogenerte flytende alkoholer som 2-etylheksanol, fenyleteren av etylenglykol, monoheksyleteren av etylenglykol, n-oktylalkohol, n-heksylalkohol og n-butylalkohol. Det foretrukne oppløsningsmiddel er metylendiklorid (CH2CI2). Den tjæreholdige, vandige originale flytende røken og det flytende organiske oppløsningsmidlet bringes i kontakt i et volumforhold mellom flytende røk:flytende oppløsningsmiddel fra ca.1:1 til ca. 65:1 og under slike ekstraherende betingelser at man får fremstilt en tjæreanriket flytende oppløsningsmiddelfraksjon og en tjærefattig vandig flytende røkfraksjon. Det eksakte forholdet man anvender vil være avhengig av det spesielle oppløsningsmiddel som brukes og den lystransmisjonsverdi man ønsker for den tjærefattige, flytende røkfraksJonen. Vanligvis bruker man et lavere forhold mellom flytende røk og oppløsningsmiddel for å oppnå et lavere tjæreinnhold i det vandige røkproduktet, hvorved man får en høyere lystransmisjon.

Fremgangsmåten for kontakt mellom oppløsningsmiddel og flytende røk kan være enhver egnet fremgangsmåte som er kjent for oppløsningsmiddelekstraksjon og kan omfatte mer enn ett ekstraksjonstrinn. Kontakten kan skje under vanlige rom-temperaturbetingelser eller ved forhøyet trykk og temperatur. Fremgangsmåter som kan brukes omfatter væske-væske-sykloner, sentrifugalkontaktorer eller motstømskolonner og her inngår forstøvningstårn, pakkede kolonner, kolonner med siltrau eller modifiserte bobletrau, eller kolonne med indre omrøring som roterende skivekolonner.

Etter at man har fremstilt den tjæreanrikede oppløsnings-middelf raksjonen og den tjærefattige, flytende røkfraksjonen, blir fraksjonene skilt ved hjelp av en fremgangsmåte som i seg selv er kjent. Blant nevnte fremgangsmåter kan nevnes filtrering, avhelling, væskesykloning og sentrifugal avhelling.

Den tjærefattige, flytende røkfraksjonen som kan brukes i hylstrene Ifølge foreliggende oppfinnelse har en evne til å gi røksmak og røkfarve, og har en absorpsjonsevne på minst 0,15 ved en bølgelengde på 340 nm, en lystransmisjon på minst 50% fortrinnsvis minst 65%, og en pH-verdi på mindre enn ca. 3.

Den tjærefattige, flytende røkfraksjonen blir så konsentrert ved en temperatur som er lavere enn ca. 70°C, fortrinnsvis lavere enn ca. 50°C. Man har funnet at hvis nevnte tjærefattige, flytende røkfraksjon oppvarmes til en temperatur over de temperaturer som er nevnt ovenfor vil man skade produktets evne til å gi røksmak og røkfarve. I tillegg så vil tjæreinnholdet i den tjærefattige, flytende røkfraksjonen øke til et uønsket høyt nivå når oppvarmingen skjer utover de angitte temperaturer. Man antar at dette skyldes en temperaturkatalysert polymerisasjonsreaksjon mellom fenolene i den tjærefattige, flytende røkfraksjon.

Selve konsentrasjonsmetoden kan være enhver egnet fremgangsmåte hvor man kan bruke eller opprettholde en egnet lav temperatur som angitt ovenfor. Typisk vil konsentrasjonen kunne oppnås ved hjelp av fordamping. Eksempler på for-dampingsmetoder er angitt i Perry's "Chemical Engineering Handbook", 4. utgave, sidene 11-24 til 11-29. For å opprettholde en egnet temperatur og fordampingshastighet er det ønskelig at fordampingen skjer under redusert trykk. Egnede fremgangsmåter for fordamping er velkjente og fordampere og tilsvarende utstyr er også lett tilgjengelige. For konsentrasjon i laboratorieskala kan den flytende røken konsentreres ved utsugning av luft over en stor overflate av den flytende røken. I kommersiell skala vil egnede fremgangsmåter omfatte, men ikke være begrenset til, såkalte sirkulerende fordampere, vertikale fordampere med lange rør, fortrinnsvis av fallfilmtypen samt omrørte fiImfordampere. Fremgangsmåten med sirkulerende fordampere er basert på at man sirkulerer væsken, for eksempel ved hjelp av pumping, forbi et varme-element som et varmevekslerrør som er tilført en varmeveks-lingsvæske. Fortrinnsvis er den sirkulerende fordamperen av en nedsenket rørtype, det vil si hvor varmeelementet bare er eksponert overfor væskefasen. En vertikal fordamper med langt rør omfatter bruk av en lang vertikal varmeveksllngsoverflate som overrisles av den væske som skal fordampes. Vanligvis vil fordamplngsoverflaten være den indre overflate av varmeveks-lingsrørene, og disse er fortrinnsvis plassert vertikalt og på den ytre overflate tilført en oppvarmende væske som tilføres ved en på forhånd bestemt kontrollert temperatur, slik at man ikke lar fordampingen skjer ved så høy temperatur at den flytende røken bli varmeustabil. I en fordamper av fallfilmtypen vil den væske som skal fordampes tilføres toppen av rørene og flyte ned langs innerveggen av rørene som en film, hvor den oppvarmes og konsentreres ved fordamping. Den omrørte filmfordamperen har en oppvarmingsoverflate som består av den indre overflate av et rør med relativt stor diameter som kan være rett eller skrådd. Væsken spres så ut på overflaten ved hjelp av bevegelige gummilister som ligger tett inntil rørveggen eller faktisk ligger på en væskefilm på veggen.

Man kan også bruke andre fremgangsmåter for å redusere vanninnholdet i den flytende røkoppløsningen, for eksempel ved fordamping ved romtemperatur i et miljø med lav fuktighet. Andre konsentrasjonsmetoder som kan brukes innbefatter blant annet "frysetørking" og "forstøvningstørking".

Den tjærefattige, flytende røken konsentreres til et konsentrasjonsforhold fra ca. 2:1 til ca. 5:1, fortrinnsvis fra ca. 3:1 til ca. 4:1. Konsentrasjonsforholdet slik det brukes her, er vekten av den tjærefattige, flytende røkfrak-sjonen dividert med den resulterende vekten av den ikke-nøytraliserte, tjærefattige, konsentrerte, flytende røken. For å oppnå en tjærefattig, konsentrert, delvis nøytralisert, flytende røk med lav viskositet bør ikke den tjærefattige, flytende røkfraksjonen som skal konsentreres være nøytrali-sert. Hvis man konsentrerer en på forhånd nøytralisert, flytende røksammensetning, sa vil dette resultere i et konsentrat med høy viskositet. Høy viskositet er vanligvis uønsket ettersom dette påvirker de fremgangsmåter som brukes for å påføre den flytende røken på hylsteret. Dette at man kan fremstille nøytraliserte konsentrater med lav viskositet ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte, er både uventet og overraskende.

Etter at den tjærefattige, flytende røk er konsentrert ved hjelp av en av de ovenfor angitte fremgangsmåter kan det resulterende konsentratet eventuelt delvis nøytraliseres slik at man får en pH-verdi som er større enn ca. 3, fortrinnsvis mellom 3 og 6,5, og helst mellom ca. 3 og ca. 5. Temperaturen reguleres under den delvise nøytraliseringen slik at den ikke overstiger 40°C, fortrinnsvis ca. 30°C.

Den delvise nøytraliseringen av den unøytraliserte, tjærefattige, konsentrerte, flytende røken kan utføres ved at man enten blander den tjæreholdige, flytende røken med et fast alkalisk stoff, f.eks. CaC03, NaHC03, KOH, Ca(OH)2, Na2C03, soda-kalkblanding, NaOH-pellets eller -flak, eller ved at man blander den flytende røken med en væske med høy pH-verdi , for eksempel en vandig NaOH-oppløsning. Skjønt karbonatet og bikarbonatene i fast form gir en kraftig skumdannelse, noe som kan gi driftsvanskeligheter, så vil en nøytraliserings-reaksjon mellom syrene i den flytende røken og bikarbonatet være endoterm, noe som eliminerer behovet for en temperatur-regulering under nøytraliseringen.

Tilsetningshastigheten av det nøytraliserende materialet til den tjæreholdige, flytende røken vil være avhengig av kjølekapasiteten på blandingsbeholderen så vel som blandings-anordningenes effektivitet, noe som vil lett kunne bestemmes i praksis. Farveevnen på den tjærefattige, konsentrerte, delvis nøytraliserte, flytende røken blir ikke vesentlig påvirket av temperaturvariasjoner under del delvise nøytrali-seringen, så lenge temperaturen i selve væsken holdes under 40"C, fortrinnsvis under 30'C.

Blandebeholderen,bør være avkjølt ved indirekte anordninger, for eksempel ved at en saltoppløsning sirkuleres gjennom en nedsenket spiral i et lukket kjølesystem. Årsaken til at man foretrekker en indirekte mer enn en direkte kontakt mellom kjølemidlet og den flytende røken er selvsagt at man ønsker å unngå en forurensning av sistnevnte.

En annen mulig fremgangsmåte for i det minste å delvis nøytralisere den tjærefattige, konsentrerte, flytende røken er ved å kontakte denne med et ioneutbytningsmaterlale.

Den tjærefattige, konsentrerte, flytende røksammensetningen, nøytralisert eller ikke, kan så påføres et matvarehylster.

Matvarehylstrene ifølge foreliggende oppfinnelse er rørformede hylstre, fortrinnsvis rørformede cellulosehylstre som kan være fremstilt ved enhver fremgangsmåte som er velkjent i matvareindustrien. Slike hylstre er vanligvis bøyelige, tynnveggede, sømløse ør som er dannet av regenerert cellulose, celluloseetre, som hydroksyetylcellulose og lignende, og de fremstilles med en rekke forskjellige diametre. Også egnet er rørformede cellulosehylstre med et fibrøst forsterkende nett som er innleiret i veggen, og disse kalles vanligvis "fibrøse matvarehylstre" så vel som celluloseholdige hylstre uten den fibrøse forsterkning, i det etterfølgende betegnet som "ikke-fibrøse" cellulosehylstre.

Hylstre av den type som vanligvis betegnes "tørrhylstre" kan brukes ifølge foreliggende oppfinnelse. Slike hylstre har vanligvis et vanninnhold varierende fra ca 5 til ca. 14 vekt-% for ikke-fibrøse hylstre og fra ca. 3 til ca. 8 vekt-% for fibrøse hylstre basert på den totale vekt av hylster og vann.

Hylstre som vanligvis betegnes som "gelholdige hylstre" er hylstre med høyere fuktighetsinnhold enn det som er nevnt ovenfor, ettersom de ikke er tørket på forhånd. Slike hylstre kan også brukes i foreliggende oppfinnelse. Gelholdige hylstre, enten de er fibrøse eller ikke-fibrøse, er den type som hadde forannevnte tjæreproblem når de blir behandlet med en original tjæreholdig, flytende røk.

Den tjærefattige, konsentrerte, flytende røkoppløsningen, nøytralisert eller ikke, kan påføres den ytre overflate av det rørformede hylsteret ved at dette føres gjennom et bad av flytende røkoppløsning. Man lar den flytende røken trekke inn i hylsteret før man fjerner et eventuelt overskudd av flytende røk ved å føre hylsteret gjennom pressvalser eller viskere eller lignende i et tilstrekkelig langt tidsrom til at man får inkorporert den ønskede mengde av de bestanddeler som gir røksmak og røkfarve. Selve prosessen hvor man fører hylsteret gjennom et behandlende bad, blir ofte betegnet som et "dyppebad" eller en "dyppetank", og kan også betegnes som "dyppetrinnet". Den flytende røken kan alternativt bli påført den ytre side av hylsteret ved hjelp av andre fremgangsmåter enn dypping, for eksempel ved påsprøyting, ved hjelp av pensl ing, belegging ved hjelp av valser eller lignende.

Alternativt kan den tjærefattige, konsentrerte, flytende røksammensetningen påføres den indre overflaten av hylsteret ved enhver av flere kjente fremgangsmåter. For eksempel av de typer som er beskrevet i US-PS 4 171 381. Denne omfatter blant annet såkalt propping eller boblebelegging, påsprøyting eller belegging under rynking. Proppingsmetoden for å belegge innersiden av et hylster omfatter at man fyller en del av hylsteret med belegningsmaterialet slik at proppen av dette vil forbli på bunnen av en "U" som dannes når hylsteret hales over to parallelle valser slik at en propp av belegningsmaterialet konstant vil befinne seg i bunnen av U'en etter hvert som hylsteret beveger seg over den ene valsen, ned i TJ'en og så opp på den neste valsen.

Det belagte hylster kan så rynkes på vanlig kjent måte, eller det kan før rynking tørkes og/eller fuktes til et passende vanninnhold som er egnet for rynking og/eller videre bearbeiding. Behovet for vanlig tørking og/eller fukting etter behandling med flytende røksammensetninger vil være avhengig av vanninnholdet i hylsteret etter behandlingen og type av hylster. Hvis hylsteret er et ikke-fibrøst hylster, så vil man typisk før rynking ha et vanninnhold i området fra ca. 8 vekt-%. til ca. 18 vekt-%, mens man for det fibrøse hylsteret umiddelbart før rynkingen typisk vil ha et vanninnhold i området fra ca. 11 vekt-% til ca. 35 vekt-%, og hvor alle prosentsatser er basert på den totale vekt av hylsteret inklusive vannet.

En fremgangsmåte.for å behandle hylsteret med en røkoppløs-ning er vist på figur 1. På denne figuren blir et tilflatet, rørformet, celluloseholdig pølsehylster 10 behandlet på den ytre side med en røksammensetning, mens hylsteret føres over nedre og øvre ledevalser 13 gjennom dyppetanken 11 som inneholder den flytende røkoppløsningen 12. Hylsteret føres over nedre og øvre ledevalser 14 etter at det er kommet opp av dyppetanken, og føres så mellom pressvalsene 20 som presser ut et eventuelt overskudd av den flytende røksammen-setningen. Den totale kontakttiden for hylsteret 10 med den flytende røkoppløsningen 12 i dyppetanken 11, og den tid som overskuddsvæsken forblir på hylsteret før den føres gjennom pressvalsene 20, vil bestemme den mengde av bestanddelene som gir røkfarve og røksmak i den tjærefattige, konsentrerte, flytende røksammensetningen som hylsteret vil absorbere. Den totale kontakttiden måles fra punkt A til punkt B på figur 1. Etter at hylsteret er ført gjennom pressvalsene 20, føres den over en ledevalse 23 og vikles så opp på en rull 24. Hylsteret sendes så videre for ytterligere bearbeiding, det vil si vanlig fukting alt etter behov, og vanlig rynking.

Den utførelse som er vist på figur 2 skiller seg fra den på figur 1 ved at hylsteret på figur 2 etter å ha blitt ført gjennom pressvalsene 20 føres inn i et oppvarmings- og tørkekammer 21, hvor hylsteret tørkes til passende fuktighetsinnhold. Hylsteret blir blåst opp ved hjelp av en luftboble som holdes i en relativt fast stilling mellom pressvalsene 20 og 22 ved hjelp av deres lukkende virkning. Oppvarmingskammeret 21 kan ha enhver egnet oppvarmings-anordning, for eksempel sirkulerende varme luftkamre som vil tørke pølsehylsteret til et passende fuktighetsinnhold. Etter at hylsteret er ført ut av oppvarmingskammer 21 og gjennom pressvalsene 22, føres det over en ledevalse 23 og vikles opp på en rull 24. Hylsteret blir så sendt videre for vanlig bearbeiding, det vil si vanlig fuktighetsbehandling alt etter behov, og vanlig rynking.

Den utførelse som er vist på figur 3 skiller seg fra den som er vist på figur 2 ved at hylsteret på figur 3 blir tørket i flat tilstand mens det føres over ledevalsene 25.

Den foretrukne fremgangsmåte for å påføre de tjærefattige, konsentrerte, flytende røkoppløsningene er en fremgangsmåte hvor den ytre veggen av et hylster blir belagt mens man beveger hylsteret gjennom en indre åpning i et første sett av bøyelige og elastiske anordninger som forskyver åpningskanten når væsken påføres ved gnidekontakt. Væskelaget blir så utglattet ved en bevegelse gjennom en indre åpning i et roterende sett av andre fleksible og elastiske anordninger. Denne fremgangsmåte og et apparat hvor man anvender fremgangsmåten, er beskrevet i US-PS 4356 218.

Figur 4 viser en utførelsesform av det apparat som er beskrevet 1 dette US-patent. Figur 4 viser et apparat 11 for påføring og utglatting av væske og hvor væsken pålegges et oppblåst fleksibelt celluloseholdig rørformet hylster som beveger seg gjennom apparatet i horisontal retning fra venstre til høyre. Overflaten av det oppblåste bøyelige rørformede hylsteret blir belagt med flytende røk fremstilt av tre, som for eksempel kan pumpes til et forhøyet trykk på fra 138 til 172 kPa og føres inn gjennom åpningen 12 og derved inn i og omkring den ringformede væskefordeleren 13.

Selv ringen omfatter et hus 14 som har en gjenget ringformet fordelerring ,15 langs sin periferi. Flere (for eksempel 4) væsketilførselsrør 16 er plassert med lik avstand omkring fordeleren 15, og et fleksibelt fordelerrør 17 med noe større diameter er plassert omkring den indre enden av hvert tilførselsrør 16. Den indre veggen av det bøyelige røret 17 og den ytre veggen av tilførselsrøret 16 er fortrinnsvis avpasset i størrelser slik at de danner et passende underlag for støtte av rør 17. Plassert inne i huset 14 er det en ring fremstilt av et absorberende materiale 1 som de forannevnte første fleksible og elastiske anordninger. Et foretrukket absorberende materiale er et åpencellet kommersielt poly-uretanskum som for eksempel "Omalon 9". Dette spesielle skummet har en såkalt "sugende evne". Vanligvis vil "den sugende evne" være et absorberende materiales evne til å suge opp en væske.

Fra den ringformede fordelerringen 15 vil væsken strømme meget jevnt ut gjennom hvert av innløpsrørene 16 på grunn av et vesentlig trykkfall. Som vist på tegningen er de fire fleksible indre fordelerrørene 17 plassert inne i første anordninger 18 med 90° mellomrom omkring ringen 15, og i samme tverrplan som første anordninger. Følgelig vil rørene 17 i alt vesentlig stå loddrett på den langsgående bevegelse av det oppblåste hylsteret når dette føres gjennom apparatet 11. De fleksible indre fordelerrørene 17 er således omgitt av de første absorberende anordninger 18, slik at væsken må strømme fra rørene 17 og over på og omkring den ytre overflaten av det oppblåste bøyelige hylsteret.

Oppsugningsevnen til det absorberende materialet (som fortrinnsvis innbefatter første anordninger 18) gjør at væsken blir Jevnt fordelt langs den ytre veggen av det oppblåste hylsteret. Disse første absorberende anordninger 18 er også bøyelige og elastiske slik at de utvider seg samtidig som de er i kontakt med hylsteret selv om dettes diameter varierer til en viss grad. Således vil et oppblåst, bøyelig hylster med varierende diameter stadig være 1 kontakt med kantene 19a etter hvert som hylsteret føres gjennom den sirkulære åpning 19 i første anordninger 18.

Den indre sirkulære åpning 19 har en noe mindre diameter enn den normale diameter på det hylster som beveger seg langsgående gjennom apparatet. Diameteren på den indre sirkulære åpningen i de første anordninger av den absorberende typen er fortrinnsvis mellom 12 og 20% mindre enn den normale ytre diameter av det oppblåste hylsteret. Hvis dette forhold er mindre enn ca. 12%, så vil et for lite oppblåst bøyelig hylster ikke forbli i kontakt med åpningskanten 19a. Hvis på den annen side forholdet er høyere enn 20%, så vil den indre åpning 19 være for liten til at det oppblåste hylsteret fritt kan passere gjennom åpningen. Forholdet mellom disse dimensjoner og størrelsen på væsketrykket i innløpsrørene 16 bestemmer den mengde væske som kan påføres den ytre veggen av et langsgående bevegelig hylster.

Plassert etter væskefordelingsanordningen 13 er de andre fleksible og elastiske anordninger 20. For visse væske-påføringsformål kan andre anordninger være fremstilt av samme materiale som første anordninger, og fortrinnsvis bør materialet ha en sugende evne. Når imidlertid flytende røk skal påføres den ytre overflate av et celluloseholdig hylster, bør disse anordninger fortrinnsvis være fremstilt av et fleksibelt og elastisk materiale uten sugeevne.

I denne spesielle utførelse er nevnte andre del 20 fortrinnsvis fremstilt av et åpencellet polyesterskum. Delen 20 av nevnte åpne cellulære skum er 1,3 cm tykt og tilveiebragt med en indre sirkulær åpning 28 med noe mindre diameter enn den ytre diameter på det normalt oppblåste bøyelige hylsteret.

Andre anordninger 20 er plassert mellom avstandsstykket 21 og ringen 22 som igjen er festet til huset 23. Utglattingsanord-ningen består av elementene 21, 22 og 23, og er festet til den ytre enden av en rotor 24 som mekanisk er forbundet med en drivmekanisme 25. Hele enheten med unntak av driv-mekanismen 25 er plassert inne i huset 26.

Under drift vil det oppblåste fleksible hylsteret 27 kontinuerlig bli beveget i langsgående retning, det vil si langs en rett linje, for eksempel slik denne er angitt med senterlinjeaksen X-X på figur 4.

Det oppblåste hylsteret 27 beveger seg først igjennom den indre sirkulære åpningen 19i de første fleksible og elastiske anordninger 18 i en retning som i alt vesentlig er loddrett på åpningsdiameteren d-d og i gnidekontakt med åpningskanten 19a hvis kontaktoverflate vanligvis er parallell med de(n ytre veggen på det oppblåste hylsteret, idet man ignorerer uregelmessigheter på begge typer overflater. Samtidig jvil flytende røk strømme Inn over en rekke diskrete strømmer gjennom lnnløpsrørene 16 og fra de fleksible rørene 17 bli ført over på de første anordninger 18. Den tilførte væsken vil bli absorbert og fordelt langs hele kanten av det absorberende materiale og fra kanten 19a bli påført på selve veggen av hylsteret.

Som nevnt tidligere vil denne påførte væske ha en tendens til å strømme ned på undersiden av hylsteret 27 hvis dennes langsgående bevegelse hele tiden er horisontal. Dette kan unngås ved at hylsteret stadig beveges langs linjen X-X gjennom den roterende senteråpningskanten 29 hvis kontakt med overflaten vanligvis er parallell med den ytre veggen på det oppblåste hylsteret idet man ser bort i fra uregelmessigheter på begge typer overflater. Den indre sirkulære åpningen 28 i nevnte andre roterende fleksible og elastiske anordninger har en noe mindre diameter enn diameteren på det oppblåste hylsteret som går gjennom apparatet. I en foretrukken anordning vil den indre sirkulære åpningen 28 i nevnte andre fleksible og elastiske anordninger være mellom 4 og 7% mindre enn den normale ytre diameter på det oppblåste fleksible hylsteret. Den roterende åpnlngskanten 29 er 1 gnidekontakt med den væskebelagte ytre veggen og forskyves utover av denne, slik at man samtidig får Jevnet ut væskebelegget som en kontinuerlig film med en i alt vesentlig ensartet tykkelse på rørets ytre vegg. Hvis det ovenfor nevnte diameter-forholdet er mindre enn ca. 4%, så vil det oppblåste hylsteret ikke være i tilstrekkelig kontakt med de andre bøyelige og elastiske anordninger 20 til at man sikrer at væsken vil bli Jevnt fordelt. Hvis forholdet på den annen side overstiger ca. 7%, så vil de andre anordninger 20 virke som en fjerneanordning og i uønsket grad fjerne væske fra overflaten på det oppblåste hylsteret istedenfor at væsken skulle jevnes ut i form av et tynt filmbelegg.

Rotasjonshastigheten for de fleksible og elastiske anordninger 20 velges på basis av flere betraktninger. Hastigheten bør være tilstrekkelig til at man får en jevn fordeling av væsken på den ytre overflaten av det fleksible hylsteret. Imidlertid må rotasjonshastigheten på anordningene 20 på den annen side ikke være så høy at man får en sentrifugalavkast-ning av væsken fra den ytre veggen av hylsteret. Man har funnet at en rotasjonshastighet på mellom 200 og 250 omdreininger pr. minutt er godt egnet for påføring av et jevnt lag av flytende røk på et celluloseholdig hylster.

Det skal bemerkes at de tjærefattige, konsentrerte, flytende røksammensetninger som påføres eller "belegges" på hylsterets overflate, enten dette er på den indre eller ytre siden, ikke bare eksisterer som et overflatebelegg. De bestanddeler som gi røkfarve, røksmak og røklukt og som belegges på den ytre overflate, vil også trenge inn i hylsterets celluloseholdige struktur idet cellulosen vil absorbere fuktighet fra røkoppløsningen. En undersøkelse av et tverrsnitt av selve hylsterets vegg viser en farvegradering over veggen idet den røkbehandlede overflaten har mørkere overflate enn overflaten på den motsatte side av hylsterveggen. Med begrepene "belegg" eller "belagt" forstås således en hylstervegg som Ikke bare er belagt med røkbestanddeler men også Impregnert med disse.

De flytende røksammensetninger kan også Inneholde andre ingredienser som egnet kan brukes for behandling av de rørformede matvarehylstre, for eksempel glycerin og/eller propylenglykol eller lignende som kan brukes som fuktemidler eller mykningsmidler.

Andre ingredienser som også normalt brukes ved fremstilling av eller for videre behandling av matvarehylstre, for eksempel celluloseetre og mineraloljer, kan også være tilstede i hylsteret hvis dette er ønskelig, og de kan brukes på samme måte og i samme mengder som hvis den flytende røksammensetningen ikke var brukt.

Spesielt kan midler for å bedre fjernbarheten av hylsteret fra matvareprodukter som pølser, for eksempel frankfurtere, bologna-pølser og lignende, eventuelt påføres på den Indre overflate av hylsteret før eller etter at man har hatt en ytre påføring av de tjærefattige, konsentrerte, flytende røksammensetninger, og før eller under rynking. Hvis den tjærefattige, flytende røken påføres på hylsterets indre overflater bør fjernbarhetsmidlet fortrinnsvis påføres først. Silke midler omfatter men er ikke begrenset til karboksy-metylcellulose, metylcellulose og andre vannoppløselige celluloseetre hvis anvendelse er beskrevet i US-PS 3 898 348; "Aquapel" som omfatter alkylketondimerer og hvor bruken blant annet er beskrevet i US-PS 3 905 397 og "Ouilon" som omfatter fettsyrekromylklorIder og hvis anvendelse er beskrevet i US-PS 2 901 358.

Fjernbarhetsmidlet kan påføres den Indre overflate av det rørformede matvarehylsteret ved hjelp av en rekke forskjellige velkjente fremgangsmåter. For eksempel kan fjernbarhetsmidlet føres inn i det rørformede hylsteret 1 form av en "propp" av væske, som beskrevet i US-PS 3 378 379. Ved å føre hylsteret forbi væskepluggen vil man få belagt de indre overflater av hylsteret. Alternativt kan fjernbarhetsmidlet påføres på den indre overflate av hylsteret gjennom en hul spindel som hylsteret føres over, for eksempel i en rynkemaskinspindel av den type som er beskrevet i US-PS 3 451 827.

Man kan også tenke seg betrykkende hylstre, det vil si et med et varemerke, bokstaver og lignende trykket på hylsteret, og hvor hylsteret har inkorporert de bestanddeler som gir røkfarve og røksmak. Eksempler på slike hylstre er beskrevet i US-PS 3 316 189.

Hylstre fremstilt som beskrevet er også meget godt egnet for bearbeiding av det som vanligvis kalles "tørre pølser". I motsetning til de ikke-fibrøse og fibrøse hylstre som fortrinnsvis tas vekk fra matvareproduktet, enten av den som bearbeider matvaren før salg til kunden, eller av kunden selv, så vil hylsteret på såkalte "tørre pølser'<1> fortrinnsvis være festet til matvareproduktet både under og etter bearbeiding. "Kymene" er en polyamidepiklorhydrinharpiks, og bruken av dette midlet er blant annet beskrevet i US-PS 3 378 379, og dette middel kan eventuelt belegges på den indre overflate av et hylster fremstilt med røksammenset-ningen, noe som vil bedre tilfestningen mellom hylsteret og selve matvaren som bearbeides i hylsteret.

Hylsteret behandlet med flytende røksammensetninger som beskrevet kan så brukes i vanlige kjente fremgangsmåter for bearbeiding av pølser og lignende, og de bestanddeler som gir røkfarve og røksmak vil bli overført til den matvare som befinner seg inne i hylsteret.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til de følgende illustrerende eksempler.

I de følgende eksempler blir fenolene og karbonylInnholdet 1 den flytende røken bestemt ved hjelp av følgende fremgangsmåte. Alle prøver som skulle undersøkes ble filtrert gjennom et Whatman nr. 2 filtrerpapir eller tilsvarende, og så avkjølt så raskt som mulig for å unngå en mulig polymeri-sering. Alle prøver ble fortynnet med destillert vann i to trinn. I det første trinnet ble 10 ml av prøven fortynnet til et totalt volum på 200 ml, og i det annet trinn ble 10 ml av denne oppløsningen ytterligere fortynnet til et totalt volum på 100 ml. For bestemmelse av fenolene ble 5 ml av oppløs-ningen fra det andre trinnet ytterligere fortynnet i et tredje trinn med destillert vann til et totalt volum på 100 ml. For karbonylbestemmelsen ble 1 ml av den andre oppløs-ningen ytterligere fortynnet med karbonylfri metanol til et totalt volum på 10 ml.

Fremgangsmåten for bestemmelsen av mengden av fenoler var en modifisert fremgangsmåte for å påvise fenoler, for eksempel 2,6-dimetoksyfenol, og basert på den fremgangsmåte som er beskrevet av I.W. Tucker i "Estimation of Phenols in Meat and Fat". JACAC, XXV, 779 (1942).

De reagenser som ble brukt for bestemmelsen av fenolene var følgende: 1. En borsyre-kaliumkloridbuffer med en pH-verdi på 8,3 fremstilt ved fortynning til 1 liter med destillert vann. a. 125 ml av en 0,4 M borsyreoppløsning.

b. 125 ml av en 0,5 M kaliumkloridoppløsning.

c. 40 ml av en 0,2 M natriumhydroksydoppløsning.

2. 0,6 vekt-% natriumhydroksydoppløsning.

3. Farvereagens fremstilt ved å oppløse 0,25 g av N-2,6-triklor-o-benzokinon-amin i 30 ml metanol å lagre oppløs-ningen i et kjøleskap inntil den skulle brukes, og 4. 2,6-dImetoksyfenol (DMP) standard, fremstilt ved å oppløse en kjent mengde DMP i en kjent mengde destillert vann for derved å få fremstilt oppløsninger inneholdende fra 1 til 7 jjg pr. ml.

Fremgangsmåten for bestemmelsen av fenolene ble utført ved hjelp av de følgende trinn i den angitte rekkefølge. 1. 5 ml av den flytende røkprøven, eller 5 ml DMP standard, eller 5 ml destillert vann (for anvendelse som en kontroll) ble tilsatt 5 ml pH 8,3 buffer. 2. pE-verdien ble justert til 9,8 ved å bruke 1 ml av natriumhydroksydoppløsningen. 3. Like før bruk ble 1 ml av farvereagensen fortynnet til 15 ml med destillert vann, og 1 ml av denne fortynnede farvereagensen ble så tilsatt prøven. 4. Man lot farven utvikle seg 1 25 minutter ved romtemperatur . 5. Absorpsjonen ble bestemt ved en bølgelengde på 580 nm i et 1 cm kolorimeterrør. Det brukte spektrofotometeret var "Spectronic 20", Bausch og Lomb, Eochester, New York. 6. Det ble fremstilt en standardkurve fra data oppnådd med de nevnte DMP standarder med absorpsjonen som abscisse og konsentrasjonen av standardprøvene som ordinaten. Den ekvivalente konsentrasjon av fenolene som DMP i de flytende røkprøvene ble så interpolert fra denne kurven. 7. Mengden av fenoler som DMP-konsentrasjon i mg pr. ml i de flytende røkprøvene ble så beregnet ved hjelp av følgende ligning:

hvor "DF" i ovennevnte ligning er fortynningsfaktoren og "0,001" er en faktor for å omdanne pg til mg. For å beregne mengde av fenoler som DMP i gram av den flytende røken, del det ovennevnte resultat med vekten av 1 ml flytende røk.

Fremgangsmåten som ble brukt for å beregne karbonylforbindelsene var en modifisert Lappan-Clark-metode for å bestemme den ekvivalente mengde av 2-butanon basert på en fremgangsmåte som er beskrevet i deres artikkel "Colorimetric Method for Determination of Traces of Carbonyl Compounds", Anal. Chem. 23, 541-542 (1959). De brukte reagensene var følgende: 1. Karbonylfri metanol fremstilt ved å tilsette 5 g 2,4-di-nitrofenylhydrazin (DNP) til 500 ml metanol og et par dråper HC1, hvoretter man kokte oppløsningen ved tilbake-løp og utførte en destillasjon. 2. DNP-oppløsning fremstilt ved å oppløse to ganger om-krystallisert DNP i karbonylfri metanol for fremstilling av en mettet oppløsning (denne ble lagret i et kjøleskap og ble fremstilt på ny hver annen uke. Den ble forvarmet på forhånd for å sikre metning). 3. KOH-oppløsning fremstilt ved å oppløse 10 g KOH i 20 ml destillert vann og fortynne til 100 ml med karbonylfri metanol, og 4. 2-butanon-(metyl-etyl-keton)-MEK-standardoppløsninger , fremstilt ved å tilsette kjente mengder på mellom 3 og 10 mg MEK i 100 ml karbonylfri metanol (brukt for å fremstille en standardkurve).

Fremgangsmåten for å bestemme mengden av karbonyl forbin-delsene var følgende: 1. En 25 ml volumetrisk kolbe inneholdende 1 ml DNP-reagens ble tilsatt 1 ml fortynnet flytende røkoppløsning eller 1 ml standard-MEK-oppløsning eller 1 ml metanol (for en ren reagenskontroll). 2. Tilsett 0,05 ml konsentrert HC1 til alle 25 ml-kolbene, bland innholdet av hver av kolbene og plasser dem i et vannbad ved 50°C i en halv time, 3. Avkjøl til romtemperatur og tilsett hver kolbe 5 ml K0H-oppløsning. 4. Fortynn innholdet i hver kolbe til 25 ml med karbonylfri metanol. 5. Bruk et "Spectronic 20"-spektrofotometer og kyvetter på 1,27 x 10,2 cm, kalibrer spektrofotometeret ved å avlese ved en bølgelengde på 480 nm i forhold til ren metanol, og sett absorpsjonen på 0. 6. Bruk data for MEK, og avsett absorpsjonen i forhold til MEK-konsentrasjonen for standardkurven. 7. Interpoler konsentrasjonen av MEK-ekvlvalenten i den fortynnede flytende røkoppløsningen fra denne kurven. 8. Beregn karbonylkonsentrasjonen som mg MEK/100 ml flytende røk ved hjelp av følgende ligning:

hvor "DF" er fortynningsfaktoren. For å beregne karbonyl-mengden som mg MEK/g flytende røk, divider resultatet fra

den ovennevnte ligningen med vekten (i gram) av 100 ml av den røkoppløsning som undersøkes.

I eksemplene ble brunfarvingsindeksen (CBI) bestemt på følgende måte: 1. Fremstill en ftalatbufferoppløsning (pH 5,5) ved fortynning til 1000 ml med destillert vann, 500 ml 0,1 M kaliumhydrogenftalat og 76 ml 0,5 M NaOH; 2. Fremstill en 2% glycinbufferoppløsning ved å oppløse 2 g glycin i 100 ml av nevnte pH 5,5 ftalatbuffer;

3. Tilsett 10 ml av ftalatbufferen til et prøverør på

20 x 150 mm; 4. Tilsett 10 ml av glycinbuf f eroppløsningen til et annet prøverør på 20 x 150 mm; 5. Tilsett 1,0 ml destillert vann og 10 ml glycin som en reagenskontroll; 6. Lukk rørene med klinkekuler og oppvarm rørene i kokende vannbad i 20 minutter; 7. Fortynn den flytende røkoppløsningen som skal undersøkes, med metanol i et forhold på 1 del flytende røk: 50 deler metanol; 8. Det rør som inneholder glycinbufferen (reaksjonsprøven) og røret som inneholder bare ftalatbufferen (ikke-omsatt kontroll) tilsettes 1,0 ml av den fortynnede flytende røken; 9. La farvereaksjonen skje ved 100°C i nøyaktig 20 minutter, hvoretter rørene tas ut fra vannbadet og avkjøles i et isbad i 2 minutter; 10. Bruk spektrofotometeret med kyvetter med en diameter på 12,7 mm eller tilsvarende, og bestem den optiske densiteten på reaksjonsprøven og den ikke-omsatte kontrollen ved en bølgelengde på 400 nm, ved en avlesning i forhold til glycin-vannblandingen med en optisk densitet på 0. 11. Fra den optiske densitet på reaksjonsprøven (ODR) og den optiske densitet på reaksjonskontrollen (ODU) kan man bestemme brunfarvingsindeksen (CBI) ut fra følgende formel: CBI = [(ODR - ODU) + 0,14] x fortynningsfaktoren x 0,65

Brunfarvingsindeksen er et mål på den mengde mulige farvedannende stoffer som er tilstede pr. enhet av den flytende røken.

Eksempel I

En tjærefattige, konsentrert, flytende røk ble fremstilt ved hjelp av en laboratoriemetode. Ca. 17,8 1 av en original flytende røk "Charsol C-12" ble tilsatt 1800 ml metylendiklorid, og blandingen ble skikkelig blandet og hensatt for sedimentasjon. Etter at de to fasene hadde skilt seg, ble det tjærerike oppløsningsmiddellaget helt av fra den resulterende vandige tjærefattige, flytende røkfraksjonen. Den sistnevnte ble delt i omtrent fire like porsjoner, og hver porsjon ble plassert i et grunt trau som var 30,5 cm bredt og 45,7 cm langt. De fire trauene med flytende røkoppløsning ble plassert i et avtrekk hvor luft ble blåst tvers over overflaten av oppløsningen i trauene i ca. 3 døgn. Temperaturen under forsøket var rundt romtemperatur (fra ca. 20 til ca. 30°C). I tabell A er vist de opprinnelige vektene av den tjærefattige, flytende røken (i opprinnelig tilstand), vektene av den endelige konsentrerte ikke-nøytral i serte flytende røkén (sluttprodukt), og konséntrasjonsforholdet for hvert trau.

Konsentrasjonsforholdet for hele prøven var 4,08.

Den originale røken (orlg.), den tjærefattige, flytende røkfraksjonen (T-DF) og den tjærefattige, konsentrerte, flytende røken (T-DC) ble undersøkt og kjemisk analysert. Resultatene er angitt i tabell B. Det er der vist total syremengde i vekt-%, konsentrasjonen av fenoler og karbonyler samt brunfarvingsindeksen (CBI).

Viskositeten på den tjærefattige, konsentrerte, flytende røken (T-DC) var 95 cP ved 25°C. Skjønt dette er noe høyere enn for vann (1 cP), så var oppløsningen ikke synlig mer viskøs.

De resultater som er vist i tabell B viser at det totale syreinnholdet i den tjærefattige, flytende røkfraksjonen ikke øker proporsjonalt med konsentrasjonen. Skjønt konsentra-s jonsforholdet var ca. 4, så var økningen av det totale syreinnholdet bare noe over en faktor på 2. Dette tidligere ukjente og overraskende faktum gjør det mulig å fremstille konsentrert flytende røk som kan nøytraliseres uten at man får en uønsket stor økning med hensyn til viskositeten.

Et annet overraskende resultat er de relative konsentrasjoner av smaks- og farvebestanddelene i den tjærefattige, konsentrerte flytende røksammensetningen slik disse er angitt ved konsentrasjonen av fenolene og karbonylene. Konsentrasjonen av fenolene, som man antar i alt vesentlig bidrar til smaken, er sunket til en verdi av ca. 1/3 av den opprinnelige verdien på grunn av ekstraksjonen av tjærene. Fenolene øket ikke betydelig imidlertid med konsentrasjonen av den tjærefattige, flytende røkfraksjonen. Dette er det motsatte av ha man kunne vente, nemlig at de fenoliske smaksbestanddelene skulle bli for konsentrert i en konsentrert, flytende røksammensetning. En konsentrasjon på mer enn 30 mg pr. ml vil vanligvis resultere i en for sterk og ubehagelig smak på det behandlede hylsterprodukt. En konsentrasjon under denne mengden vil imidlertid gjøre at fenolene gir den ønskede "røk"-smaken.

Konsentrasjonen av karbonylforbindelsene øker imidlertid i betydelig og uventet grad med konsentrasjonen av den tjærefattige, flytende røkfraksjon. Konsentrasjonen var mer enn en størrelsesorden, og vesentlig større enn det man skulle vente ut fra konsentrasjonsforholdet. Dette er meget ønskelig ettersom karbonylene bidrar til farveevnen. En således uventet økning er derfor meget ønskelig og bidrar i vesentlig grad til at tjærefattige, konsentrerte, flytende røksammensetninger har en overlegen farveevne, noe som er vist ved nevnte CBI og absorpsjonsevne.

Man ser således i dette eksempel de overlegne egenskaper for disse tjærefattige, konsentrerte, flytende røksammenset-ninger. De uventede, men ønskelige konsentrasjoner av fenol og karbonylbestanddelene antar man skyldes kjemiske reak-sjoner og damp/væskelikevektsegenskaper i den tjærefattige, flytende røkfraksjon som ikke fullt ut er forstått.

Eksempel II

To prøver av en konsentrert, tjærefattig, flytende røk ble fremstilt som i alt vesentlig beskrevet i eksempel I. Konsentrasjonsforholdet for hver prøve var ca. 4:1. En prøve var lkke-nøytrallsert, mens den andre var delvis nøytralisert til en pH-verdi på ca. 5 ved å tilsette natriumhydroksydflak. Som en sammenligning ble det fremstilt en tjærefattige, flytende røkfraksjon ved en oppløsnlngsmiddelekstraksjons-prosess, det vil sl 1 alt vesentlig som beskrevet i eksempel I. Deretter ble den tjærefattige, flytende røkfraksjonen delvis nøytralisert til en pH-verdi på ca. 5 ved å tilsette natrlumhydroksydpellets. Denne tjærefattige på forhånd nøytraliserte, flytende væskefraksjonen ble så konsentrert ved samme fremgangsmåte som angitt i eksempel I, til et konsentrasjonsforhold på ca. 4:1. Viskositeten ble målt ved hjelp av et Brookfield Vlscometer Modell LTV ved 25" C for hver prøve. Resultatene er angitt i tabell C. Det er der vist viskositeter og pH-verdier for den tjærefattige, konsentrerte, flytende røken (T-DC), den tjærefattige, konsentrerte, delvis nøytraliserte flytende røken ifølge foreliggende oppfinnelse (T-DCN) og den nevnte tjærefattige, på forhånd nøytraliserte konsentrerte, flytende røken (T-DNC). Som vist ved data i tabell C har en konsentrasjon av den flytende røk som er blitt nøytralisert, resultert i en sammensetning med meget høy viskositet. Man kan imidlertid fremstille konsentrerte, flytende røksammensetninger med lav viskositet, og disse kan følgelig lett brukes i kommersielt bearbeidingsutstyr.

Eksempel III

Det ble fremstilt prøver av konsentrert, flytende røk så vel som en lkke-konsentrert, flytende røk for sammenlignende formål, og absorpsjonsevnen for hver sammensetning ble bestemt. Lignende prøver ble også fremstilt og påført et ikke-fibrøst gelholdig matvarehylster. Absorpsjonsanalyse-resultatene er vist i tabellene D og E; flytende røk 1 tabell D og for hylstrene 1 tabell E. Den flytende røken ble fremstilt ved den fremgangsmåte som er angitt i eksempel I.

Fremgangsmåten og apparatet som ble brukt for å påføre den tjærefattige, konsentrerte, flytende røken var den samme som vist på figur 4 og beskrevet i det ovenfor nevnte US-PS 4 356 216.

Tabell D viser konsentrasjonsforholdet og absorpsjonsevnen for flytende røksammensetninger fra dette eksempel. Verdiene for absorpsjonsevnen er middelverdiene for to målinger. Tabell E viser konsentrasjonsforholdet og absorpsjonsindeksen for matvarehylstre fra dette eksempel. Flytende røk 1 i tabell D ble ikke konsentrert, og hylster 1 i tabell E ble fremstilt ved å bruke en lkke-konsentrert røk.

Disse resultater viser den forbedrede farveevne på den flytende røken og deretter på hylsteret ifølge foreliggende oppfinnelse. Både absorpsjonsevnen og absorpsjonsindeksen er betydelig høyere for det tjærefattige, konsentrerte, flytende røksammensetningene og behandlede matvarehylstre ifølge foreliggende oppfinnelse, sammenlignet med lkke-konsentrert, flytende røk og matvarehylstre behandlet med slik røk. Dette viser den overlegne farveevnen på sammensetninger og hylstre ifølge foreliggende oppfinnelse. Det er overraskende at konsentrert, flytende røk med denne sterkt forbedrede farveevne kan fremstilles med lav viskositet og lavt innhold av fenoliske forbindelser, noe som er vist i eksemplene II og

III.

Eksempel IV

Tjærefattig, konsentrert flytende røk ble fremstilt I et prøveanlegg hvor man brukte en omrørt fiImfordamper for konsentrasjonen.

Man fremstilte først en tjærefattig, flytende røk. En glassfåret Pfaudler Extraktor modell 13.4-12V-35, med en kapasitet på 1890 liter ble tilsatt 1377 kg (1291 liter) "Charsol C-12" flytende røk, og deretter 234 kg (174 liter) metylendiklorid. Blandingen ble omrørt i en time, hvoretter blandingen ble stoppet og man lot fasene skille seg i en time. Den metylendiklorid-tjærerike fasen ble pumpet ut fra bunnen av ekstraksjonskammeret, hvorved man fikk 1312 kg (1226 liter) av den endelige tjærefattige, flytende røkfrak-sjonen.

Sistnevnte ble så konsentrert ved hjelp av en Sybron/Pfaudler filmfordamper med viskere, og med et fordampningsoverflate-areal på 1,24 m<2> og med en indre kjøler hvis indre overflate var 3,25 m2 . Fordamperen er kommersiell og er beskrevet i "Bulletin 1109, Pfaudler Wiped Film Evaporator".

Tilførselen av den flytende røken var slik at man fikk et konsentrasjonsforhold på ca. 4:1. Driftsbetingelsene ble regulert slik at den flytende røken aldri ble oppvarmet til over 50°C. Fordamperkappen ble oppvarmet ved hjelp av "Dowtherm A" varmeutvekslingsvæske som ble elektrisk oppvarmet til 50°C.

Den tjærefattige, flytende røken fremstilt som beskrevet ovenfor, ble tilført åpningen i fordamperen i en mengde på ca. 19 kg pr. time. Man fikk fremstilt ca. 330 kg konsentrert tjærefattig, flytende røk med et konsentrasjonsforhold på ca. 4:1. Fordampningen ble utført under et redusert trykk på 25 mm Hg absolutt (3300 Pa).

Eksempel V

Det ble fremstilt Franfurter-pølser i hylstre behandlet med den tjærefattige, konsentrerte, flytende røken, og man bestemte farveevnen på de behandlede hylstre.

En tjærefattig, flytende røk ble fremstilt som beskrevet i eksempel I og påført et ikke-fibrøst gelholdig hylster ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel III. Hylstrene ble så tørket og rynket og deretter fylt og bearbeidet på vanlig måte med koking, kaltvannsoverhelling og avkjøling, men uten det vanlige trinn med hensyn til røkbehandling. Prosessbetingelsene var tilstrekkelig til at man fikk overført røkfarve-, smak- og luktbestanddeler fra hylsteret til den fylte Frankfurter-pølsen. Skinnet på pølsene ble så fjernet og man bestemte de kolorimetriske verdiene "a" og "L".

Man prøvde tre kjøttemulsjoner, to storfe/svineemulsjoner som ble identifisert som emulsjonene BP-1 og BP-2, samt en kalkunemulsjon som ble angitt som emulsjon T.BP-1 og BP-2 hadde samme sammensetning, men man brukte forskjellige kilder med hensyn til kjøtt. I tabellene F og G er det vist de sammensetninger som ble brukt for disse emulsjonene.

I tabell H er vist de kolorimetriske verdier man oppnådde med de angitte mengder flytende røk og de angitte emulsjoner. De kolorimetriske verdier ble oppnådd ved hjelp av et Gardner XL-23 kolorimeter med en 1 cm appertur, standardisert med en hvit plate, alt i overensstemmelse med de standardmetoder som er beskrevet i instruksjonsboken for dette Gardner XL-23 Tristimulus kolorimeter som vanligvis brukes i industrien for måling av farve.

For hver kjøttemulsjon og hver mengde flytende røk ble flere pølser undersøkt. Tre steder på hver pølse ble undersøkt og målt. Prøvene ble tatt ut ca. 2,5 cm fra enden av pølsen og på midten av pølsen. Pølsene ble snudd 180° og igjen undersøkt på de samme tre stedene. For hver emulsjon brukte man en kontroll hvor hylsteret ikke var behandlet med den flytende røken.

Man oppnådde "L"- og "a"-målinger. Nevnte "L"-verdi måler lyset og mørket, idet de høyere verdier representerer en lysere farve. Med "a"-verdien får man målt rødheten, og jo høyere verdien er, jo rødere er produktet.

De mengder som er angitt i tabell H er "effektive mengder" av den flytende røkoppløsningen eller ekvivalenter til mengdene av en ikke-konsentrert røk. For eksempel så vil en mengde på 1,5 mg pr.cm<2> av en 4:1 konsentrert røkoppløsning være en effektiv mengde på 1,5 x 4 = 6,0 mg pr. cm2 .

Resultatene som er vist 1 tabell H viser at den tjærefattige, konsentrerte, flytende røken som beskrevet kan brukes for å fremstille et ønskelig mørkt kjøttprodukt. De kjøttemulsjoner som ble brukt var relativt lyse emulsjoner, og ved hjelp av foreliggende oppfinnelse ble disse emulsjoner farvet til en grad som er umulig med lkke-konsentrert, flytende røk når man bruker samme hylster. Hvis man bruker en ukonsentrert, tjærefattig, flytende røk så er det mulig ved kun en gangs påføring å oppnå en mengde på et ikke-fibrøst hylster på 1,55 mg pr. cm2 . For således å oppnå en høyere mengde på et ikke-fibrøst hylster må man i praksis påføre den flytende røken to eller flere ganger. Ved hjelp av den konsentrerte, tjærefattige, flytende røken som beskrevet kan man oppnå høyere mengder med kun en påføring, noe som gjør det enklere å oppnå en ønsket høy farveevne som kan brukes sammen med lyse kjøttemulsjoner.

Eksempel VI

Det ble fremstilt en tjærefattige, konsentrert, flytende røk som beskrevet i eksempel I. Den endelige pH-verdien på den tjærefattige, flytende røken var ca. 2,2 og konsentrasjonsforholdet var ca. 4:1. Deler av den tjærefattige, konsentrerte, flytende røken ble delvis nøytralisert med en visse mengde NaOH-pellets slik at man fikk tre prøver av tjærefattig, konsentrert, nøytralisert flytende røk med pH-verdi på 4,5 henholdsvis 7. Ytterligere prøver av ukonsentrert tjærefattig, flytende røk ble delvis nøytralisert og så konsentrert som beskrevet i eksempel I. Viskositeten på prøvene ble målt ved ca. 25° C, og resultatene er angitt i tabell I og på figur 5. I tabell I er det vist pH-verdier og viskositeter på de fremstilte flytende røkoppløsningene. Viskositeten ble målt ved hjelp av et Brookfield Synchro-Lectric Viscometer Model LTV. For prøvene fra 1 til 5 brukte man spindel nr. 1, mens man for prøve nr.6 brukte en spindel nr. 3. For prøvene 1 til 3 og 6 var hastighetene på spindelen 30 og 60 omdreininger pr. minutt, mens den for prøvene 4 ar 6 og 12 omdreininger pr. minutt, mens den for prøve 5 var 12 og

30 omdreininger pr. minutt. Prøve 1 var Ikke-nøytralisert, prøvene 2 til 4 var konsentrerte og så nøytraliserte, mens prøvene 5 til 7 var nøytraliserte og så konsentrerte.

De fremgår av tabell I og figur 5 at viskositetene på prøvene som var nøytralisert før konsentrering var dramatisk høyere enn prøver fremstilt som beskrevet ovenfor der en ikke-nøytralisert, flytende røk var konsentrert. Forsøk på å konsentrere en tjærefattig, flytende røk med en pH-verdi på mer enn 5, var umulig på grunn av at røken dannet en gel når den ble konsentrert, mens de tjærefattige, konsentrerte, nøytraliserte, flytende røkprøvene fremstilt som beskrevet her hadde tilstrekkelig lave viskositeter til at de kunne brukes kommersielt.

Eksempel VII

Flytende røksammensetninger fremstilt som beskrevet i eksempel IV ble delvis nøytralisert til en pH-verdi på 4 under betingelser hvor temperaturen på oppløsningen ble holdt under 40'C. Denne flytende røkoppløsningen ble brukt i en produksjonsskala på et gelholdig ikke-fibrøst hylster i en mengde på 1,55 mg pr. cm2 , og man brukte den fremgangsmåte og det apparat som er beskrevet i det ovenfor angitte US-PS 4 356 216. Det endelige hylsteret ga ferdig fremstilte Frankfurter-pølser med god røkfarve, betydelig mørkere enn både Frankfurtere fremstilt i et ikke-røket kontrollhylster eller i et tilsvarende fremstilt hylster behandlet med ukonsentrert røk.

Claims (4)

1. Matvarehylster, karakterisert ved å ha en absorpsjonsindeks på minst 0,25 ved en bølgelengde på 340 nm og inneholdende en tjærefattig, flytende røksammensetning med en absorpsjonsevne på minst 0,15 ved en bølgelengde på 340 nm, et totalt syreinnhold på mer enn 12 og mindre enn ca. 40 vekt-%, et karbonyl innhold på mer enn ca. 200 mg/ml og et fenolinnhold på ikke mer enn 30 mg/ml av karbonyl innholdet.

2. Matvarehylster ifølge krav 1, karakterisert ved å ha en absorpsjonsindeks fra ca. 0,3 til ca. 0,9.

3. Matvarehylster ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte flytende røksammensetning er fremstilt ved å konsentrere en tjærefattig, flytende røkfraksjon med en lystransmisjon på minst 50%.

4. Matvarehylster ifølge krav 1, karakterisert ved at fenolinnholdet er mindre enn 5 vekt-% av karbonylinnholdet.