NO160937B - Fundamentkonstruksjon for kjellerloese hus. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fundamentkonstruksjon for kjellerløse hus, av den art som omfatter en hensiktsmessig rammeformet eller endeløs grunnmur som er beliggende med sin underside på et plan under grunnen som omgir huset og som har til formål å bære huset, og samtidig sammen med et bærende gulvbjelkelag å avgrense et bunnrom i området over den grunnen på hvilken huset er satt opp, hvorved nevnte gulvbjelkelag oppviser en underdel som er luftgjennomtrengelig i den hensikt via dette gulvbjelkelag å tilføre luft av romtemperatur, hensiktsmessig i form av gjennom husets indre allerede passert utgående luft til nevnte bunnrom, fra hvilket luften fjernes, hensiktsmessig via en evakueringsledning eller -kanal som skjærer gjennom bjelkelaget.

Kjellerløse hus har i lang tid blitt bygget på fundamentkonstruksjoner av prinsipielt sett to ulike typer, nemlig på den ene siden såkalt luftings- eller rammefundament, og på den andre siden av hele plater lagt direkte på marken.

Såvel luftings- eller rammfundament som legging av plater direkte på marken er som regel dyrebare løsninger ved funda-menter ingsproblemet , og gir ikke engang i de dyreste tilfel-lene noen god varmeeffekt inne i huset. Selv. i tilfeller hvor gulvene er meget godt isolert, blir beboerne utsatt for samme kulde. Av denne, såvel som av andre årsaker, er det i de senere år blitt utviklet en ny type fundamentkonstruksjon som i fagmannskretser går under betegnelsen luftingsunderlag og som bygger på den tanken å lede den forholdsvis varme utgående luften fra husets indre ned i rommet under det indre gulvet, og derfra via et luftgjennomtrengelig sjikt (som enten kan bestå av bjelkelagets underdel eller av et separat sjikt, f.eks. av mineralull under det bærende bjelkelaget) til krype-eller bunnrommet, fra hvilket luften fjernes via en ledning som går opp gjennom bjelkelaget og huset og kommer i forbindel-se med luften utenfor. Et slikt luftingsunderlag er beskre-vet i SE patentskrift 7511197-1. Fordelene ved luftingsunderlaget er dels at den gir god varmeeffekt i form av varme gulv inne i huset, samtidig som mengden av varmeisolering i bjelkelaget og dermed varmeisoleringskostnadene, reduseres til et minimum, og dels at fundamenteringsdybden kan minskes betyde-lig ved at rommet under huset holdes varmt og derigjennom varmer opp til og med selve marken under huset, slik at tele-hiv unnås.

Imidlertid har luftingsunderlaget som følge av at den består av et isolert bjelkelag over et med grunnmuren avgren-set rom, hittil bare vært betraktet som en videreutvikling av det konvensjonelle luftings- eller rammefundament. således ér bjelkelagets underside lagt i plan over grunnen som omgir huset med et høyt kryperom, og med samme temmelig kompliserte veggtilslutninger som hos det konvensjonelle luftings- eller Rammefundament. Til forskjell fra luftings- eller rammefunda-mentets relativt lille og billige isolering av grunnmurens overdel, må dog luftingsunderlagets hele grunnmur isoleres både nøyaktig (fukttett) og omfattende, idet varmetap via selve grunnmuren ikke kan tolereres. Det man ved luftingsunderlaget har kunnet spare inn på ved en redusert fundamente-ringsdybde og ved en redusert isolering av bjelkelaget, har man derfor tapt på den økte isoleringen av grunnmuren og den dyrere monteringen av det såkalte trykkfallssjikt som kreves for luftgjennomtrengningen mellom bjelkelagets indre og det underliggende kryperommet. Sammenfattet har disse omstendig-heter gjort at luftingsunderlaget til tross for sine gode isolerings- og varmekomfort-tekniske egenskaper, i praksis ikke har fått noen nevneverdig kommersiell betydning.

Det har nå overraskende vist seg at ovennevnte varmeisoleringssjikt i gulvbjelkelagets underdel kan unnværes og at man derigjennom kan oppnå en del uventede fordeler av såvel bygningsteknisk som økonomisk natur. Oppfinnelsen karakteriseres således nærmest ved at nevnte underdel utgjøres av en tynn, luftgjennomtrengelig bane, f.eks. en perforert folie eller en løstvevd duk, og at et varmeisolerende sjikt er lagt på marken under bjelkelaget.

På medfølgemde tegninger viser

Fig. 1 et sterkt forenklet tverrsnitt gjennom et hus satt opp etter konstruksjonen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et forstørret tverrsnitt gjennom et parti av nevnte fundamentkonstruksjon, og Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom et parti av en alterna-tiv utførelsesform av konstruksjonen.

På fig. 1 betegner tallet 1 et hus som på alminnelig måte omfatter i det minste fire yttervegger 2 og et yttertak 3. Det ferdige grunnplanet som omgir huset er betegnet med tallet 4. Et gulvbjelkelag 5 er lagt på en grunnmur, i sin helhet betegnet med tallet 6.

Frisk luft tilføres inn i huset via et passende antall ventilordninger 7 i veggene 2. Vel inne i husets ulike rom oppvarmes denne luften og føres ut av rommet via et første ledningssystem, omfattende et antall grenledninger 8',8", hvilke går sammen i en felles hovedledning 8 som munner ut i gulvbjelkelaget 5, nærmere bestemt i et fritt rom 9 beliggende umiddelbart under den i bjelkelaget inngående gulvskive-enheten 10. I bjelkelaget inngår likeledes en underdel i form av et i sin helhet med 11 betegnet trykkfallsjikt som er luftgjennomtrengelig for å kunne slippe igjennom den i rommet 9 innstrømmende varme luften til et underliggende rom 12, i fortsettelsen benevnt bunnrom, og derved fordele den utadgående luften hovedsakelig jevnt over hele grunnflaten. Fra bunnrommet 12 suges luften ut ved hjelp av en ventilator 13 anordnet i en andre ledning 14 i form av en evakueringsledning som skjærer gjennom bjelkelaget 5 og kommer i forbin-delse med luften i det fri. Den utadgående luft som på denne måten nyttiggjøres, tas hensiktsmessig først fra slike rom som f.eks. sove- og dagligrom som ikke påvirker luftens ren-het i nevneverdig utstrekning, og føres videre som overluft til mer forurensede rom, f.eks. kjøkken, toalettrom, bad og lignende, fra hvilke den til slutt føres ned i grunnen på ovennevnte måte. Ekstremt forurenset luft, f.eks. fra en kjøkkenvifteanordning 15 føres hensiktsmessig direkte ut i det fri via en separat ledning 16 uten at den tillates å passere grunnen.

Det skal videre vises til figurene 2 og 3 som mer i detalj illustrerer særtrekkene ved fundamentkonstruksjonen ifølge foreliggende oppfinnelse. Bjelkelaget 5 omfatter, foruten gulvplatene som danner innergulv 10 i huset, også et antall bjelker 17 som, i det viste eksemplet, hver for seg innbefatter øvre og nedre flenser 18,18' som er innbyrdes forbundet ved hjelp av en livkonstruksjon bestående av siksak-formede tråder eller stenger 19.

i Karakteristisk for fundamentkonstruksjonen ifølge foreliggende oppfinnelse er at bjelkelagets 5 underdel utgjøres av en fleksibel luftgjennomtrengelig bane eller enhet 11, hvilken i praksis kan bestå av en perforert plastfolie, en løstvevd duk eller lignende. Hensiktsmessig er denne luft-gjenomtrengelige bane, slik som vist på tegningene, i sin helhet anbrakt på undersiden av de nedre flensene 18' som går inn i de bjelkelagsdannende bjelkene 17, skjønt det i og for seg kunne tenkes å feste baner på sideflatene av disse flenser, dvs. på et visst plan over underflensenes undersider.

Fundamentkonstruksjonen ifølge oppfinnelsen karakteriseres

i „ videre ved at et varmeisolerende sjikt er lagt direkte pa jordavsnittet 20 under nevnte bjelkelag. Ved utførelsen ifølge fig. 1 og 2 er en heldekkende isolering 21 lagt ut på det oppover eksponerte jordavsnittet, mens utførelsen ifølge fig. 3 innbefatter kun en forholdsvis smal, hensiktsmessig reiriformet enhet 21' anbrakt på marken umiddelbart inntil grunnmuren 6. I begge tilfeller kan varmeisoleringssjiktene 21,21' fordelaktig bestå av mineralull med hensiktsmessig tykkelse.

Sammenlignet med tidligere kjente fundamentkonstruksjoner av luftingsunderlagstypen oppviser konstruksjonen ifølge oppfinnelsen et flertall fordeler. Ved at den underliggende grunnen isoleres, oppnås en forholdsvis lav energitransport via den varme luften ned i grunnen. Mulige isoleringssjikt 21,21' kan prosjekteres på slik måte at disse slipper gjennom akkurat så mye energi at temperaturen i jorden blir 'tilstrek-kelig for å holde telen fra huset. Herigjennom forhøyes tempe-ratureni den gjennom fundamentkonstruksjonen sirkulerte luf-

i

ten, som i sin tur har flere positive effekter. Den vesent-ligste effekten er at luftens evne til å transportere fuktig-het økes påtakelig, hvorfor man får en fra et fuktighetssyns-punkt tilforlatelig konstruksjon ved hvilken eventuelle fuktig-hetsutslag på grunn av luftens avkjøling i bunnrommet 12 elimineres. Videre får den fra fundamentkonstruksjonen mottatte luften et forholdsvis høyt energiinnhold som kan utnyttes for varmeveksling eller for en varmepumpe. Ved at det tidligere i bjelkelagets underdel inngående og en del av trykkfall-sjdktet dannende varmeisoleringssjikt elimineres, påbegynnes

luftens temperatursenkning ikke før luften har passert bjelke-nes underflenser. Ettersom disse hensiktsmessig består av tre, innebærer dette at de kommer til å befinne seg i en sone av forholdsvis varm, ennå ikke nedkjølt luft, hvorfor den samme ikke rammes av den relative luftfuktighetsøkning som ellers ville vært tilfelle. Til slutt må påpekes at selve duken eller banen 11 alene formår å fordele den innstrømmende, varme luften over hele rommet 9 og ned i rommet 12 under bibe-holdelseav en høy temperatur på dukens overside under effektiv motvirkning av varmeoverføring fra husets indre, og ved til-veiebringelse av et varmt innergulv 10.

Som det fremgår av tegningene, er det således beskrevne bjelkelagets 5 underside 22 ifølge oppfinnelsen, lokalisert på et plan som er lengre enn planet på den jordflaten 4 som omgir huset 1. Nærmere bestemt er bjelkelaget 5 lagt på inner-delen av en av grunnmuren 6 dannende betongbjelke som etter ønske kan være prefabrikert eller utførtpå stedet, og som i likhet med den innledningsvis omtalte betongplategrunnen kan legges ekstremt høyt i forhold til jordstykket 4, dvs. uten å behøve å graves ned til frostfri dybde. Med andre ord kan grunnmursbjelken 6 utføres med minimale dimensjoner og dermed tilvirkes med ekstremt liten materialtilgang. Det skal her observeres at de bjelker som tilsammen danner den rammeformede eller omkringgående muren 6 er helt tette på slik måte at de savner enhver form for ventiler, hvorigjennom sikkerhetsstilles at utelukkende varm luft kommer til å passere bunnrommet 12 og videre ut gjennom ledningen 14.

Som det videre fremgår av fig. 2, blir tilslutningen

av veggen 2 til grunnmuren ekstraordinært enkel, idet veggene kan føres ned direkte på grunnmuren 6, nærmere bestemt på

den utenfor bjelkelagsendene tilgjengelige ytterdelen av denne. På veggens utside kan nederst påfestes en enkel, sementbasert plate 23 som beskyttelse mot den omgivende jorden eller sanden. Videre kan på utsiden av selve grunnmursbjelken 6 anordnes

et enkelt og prisgunstig varmeisoleringssjikt 24, f.eks. en 50 mm mineralullsplate.

Ettersom bunnrommet 12 alltid holdes oppvarmet, elimineres risikoen for frysing av husets avløpsledninger, som derfor kan legges i dette rommet uten atkomstmulighet.

Ved at rommet 12, takket være ekstremt lav høyde, oppviser et meget lite volum, fås en høy omsetningshastighet på den luften som passerer gjennom dette rommet; noe som fører til én fordelaktig lav fuktighetsbelastning i ved-

kommende rom.

Det skal påpekes at uttrykket "grunnmur" slik dette anven-des i denne beskrivelsen, samt i etterfølgende patentkrav, skal tolkes i sin aller videste betydning. Således kan grunnmuren utføres ikke bare av i ordets riktig betydning murt byggeelement, men like godt - slik som ovenfor nevnte eksempel - av betong eller andre støpte bjelker eller element, eller overhodet av materiale som kan fullføre oppgaven, nemlig å holde huset oppe og samtidig avgrense bunnrommet 12 på en lufttett måte. I denne sammenheng må også merkes at grunnmurens; geometriske utforming kan varieres på mange måter. Eksempelvis kan på enhetens 6 ytterdel bygges opp et egnet lavt murs,tensskift, på hvilket veggene 2 føres ned.

Det er en selvfølge at oppfinnelsen ikke er begrenset bare til de beskrevne og på tegningene viste utførelser. Således er det mulig å legge gulvbjelkelaget 5 på et plan som 'til og med er høyere enn marken som omgir huset, skjønt det er å foretrekke å legge bjelkelaget så lavt som mulig. Videre er det tenkelig å la annen luft enn akkurat renset utadgående luft sirkulere på beskreven måte gjennom fundament-konstruks jonen. Eksempelvis kan luft fra ett eller flere soverom føres ned i rommet 9 og via trykkfallsjiktet 11 videre til'bunnrommet 12 for derfra å føres til husets kjøkken, og først deretter fjernes på samme måte som ren utadgående luft. Skjønt det er å foretrekke å føre evakueringsledningen 14 direkte gjennom bjelkelaget 5 slik som vist på tegningene,

er det i praksis også mulig å besørge fjerningen av luften fra hunnrommet 12 på annen godtagbar måte. Særlig hvis det dreier seg om flere hus i en gruppe, f.eks. et antall sammen-hengende rekkehus eller lignende, kan det være hensiktsmessig å strekke ledningen gjennom grunnen, nærmere bestemt i form av en felles evakueringsledning for samtlige hus og som strek-kes gjennom to eller flere grunnstykker - og ikke opp gjennom bjelkelaget - og til slutt til et vilkårlig plassert utløp.

Claims (8)

1. Fundamentkonstruksjon for kjellerløse hus, innbefat-tende en hensiktsmessig rammeformet, henholdsvis endeløs grunnmur (6) som er plassert med sin underside på et nivå under den grunnflaten som omgir huset (1) og som har til formål å holde huset oppe, og samtidig sammen med et bærende gulvbjelkelag (5) å avgrense et bunnrom (12) i området ovenfor det grunnstykke på hvilket huset er oppført, hvorved nevnte gulvbjelkelag oppviser en underdel som er luftgjennomtrengelig i den hensikt via dette gulvbjelkelag å tilføre luft hovedsakelig av romtemperatur, hensiktsmessig i form av gjennom husets indre allerede passert utadgående luft, til nevnte bunnrom (12) fra hvilket luften fjernes via en evakuerlingsledning eller -kanal (14),karakterisert vedat nevnte underdel utgjøres i det minste av en tynn, luftgjennomtrengelig bane, f.eks. en perforert folie eller en løstvevd duk (11), og ved at et varmeisolerende sjikt(21,21') er lagt på marken (20) under bjelkelaget (5).

2. Fundamentkonstruksjon som angitt i krav 1, k a r - ak t e r t ved at varmeisoleringssjiktet (21) er anordnet for fullstendig å dekke hele det jordstykket som befinner seg under bjelkelaget (5).

Fundamentkonstruksjon som angitt i krav 1, kar-, a kterisert ved at isoleringen (21') utgjør en •forholdsvis smal, hensiktsmessig remformet enhet anbrakt på marken umiddelbart, innenfor grunnmuren (6).

4. Fundamentkonstruksjon som angitt i hvilket som helst av foregående krav,karakterisert vedat bjelkelaget (5) er sammensatt av bjelker (17) oppvisende øvre og nedre flenser (18,18') som er holdt sammen av stenger (19) som i det minste er delvis åpne for å slippe igjennom luft mellom rommene som ligger på hver side av hver enkelt bjelke, hvorved den luftgjennomtrengelige banen (11) er anbrakt på undersiden av de nedre flensene (18') som går inn i bjelkene.

Fundamentkonstruksjon som angitt i hvilket som helst av foregående krav,karakterisert vedat i gulvbjelkelaget (5) er i alt vesentlig plassert med sin under-lide (22) på et plan under jordflaten (4) som omgir huset, for å sikre ekstremt lav byggehøyde av nevnte bunnrom (12).

6. Fundamentkonstruksjon som angitt i krav 5, k a r - 'akteri sert ved at såvel gulvbjelkelaget (5) som husets vegger (2) er.lagt direkte på grunnmuren (6) med bjelkelagets hovedsakelig loddrette endepartier anordnet umiddelbart 1 innenfor veggenes innerside. ,

7. Fundamentkonstruksjon som angitt i krav 5 eller 6,karakterisert vedat veggenes (2) nedre deler er ført ned under den omgivende jordflatens (4) plan.

8. Fundamentkonstruksjon som angitt i krav 7,karakterisert vedat på utsiden av veggenes (2) nederdeler er anordnet fuktighetsbeskyttende plater.