NO159976B - Anordning ved dusjvegg. - Google Patents

Description

Mekanisk påvirkningsanordning.

Denne oppfinnelse angår generelt mekaniske påvirkningsanordninger og er mer spesielt rettet mot slike anordninger som er i stand til å arbeide med høye hastigheter, f.eks. i hullkortperforator-enheter.

Oppfinnelsen skal forklares i det følgende under henvisning til en korthuller- eller perforatorenhet, men det vil forståes at oppfinnelsen har mer generell anvendelse. Et vanlig krav til funksjonen av en flerhulls hurtighuller-enhet er rask og synkron funksjon av alle hullstempler som samtidig blir påvirket. Vanligvis blir dette oppnådd ved å meddele en frem og tilbakegående lineær bevegelse fra en felles drivanordning, til et flertall påvirkningsanordninger, som hver er innrettet til å overføre bevegelsen til et tilsvarende hullstempel. Hver påvirkningsanordning omfatter et koblings- eller innførings-element som efter valg blir plasert i flukt med hullstempelet når perforering eller gjennomhulling ønskes. Nøkkelen til pålitelig drift ligger da i evnen til å forskyve koblingselementene hurtig og synkront fra en kraftoverførende eller virksom stilling til en uvirksom stilling eller omvendt.

Hittil har de tilgjengelige hurtigperforeringsutstyr vært forholdsvis kompliserte og kostbare. Vanligvis har slikt utstyr bevegelige tapper og andre deler som utsettes for slitasje og som må holdes korrekt smurt. Koblingselementet er vanligvis forbundet med et bevegelig anker slik at den totale masse som må beveges,

er forholdsvis stor. Dette virker til å begrense operasjonshastig-heten. Delvis på grunn av den kompliserte oppbygning har slikt utstyr vært utsatt for feil og driftsstans under lengre arbeidsperioder og det har ofte vært vanskelig å holde slikt utstyr i riktig drifts-tilstand over lengre tidsperioder. Ofte er kortperforeringsutstyret en del av et større databehandlingssystem som tilsvarende blir satt ut av drift når slike driftsavbrytelser opptrer.

Følgelig er det et primært formål med denne oppfinnelse

å skaffe en mekanisk påvirkningsanordning som overvinner de omtalte ulemper. Dette blir oppnådd ved hjelp av en anordning med nye og særegne trekk som nærmere angitt i patentkravene.

Utførelsesformer for oppfinnelsen skal nå beskrives som eksempel under henvisning til tegningene, av hvilke: Fig. 1 viser et arrangement av hullstempler i en flerhulls-rekke-enhet,

fig. 2 viser de vesentlige trekk ved en foretrukken ut - førelsesform for denne oppfinnelse,

fig. 3 viser en detalj av anordningen på fig. 2 som anvendt i en flerhulls-enhet,

fig. 4 viser en ytterligere detalj ved anordningen på fig. 2, anvendt på en flerhulls-enhet, og

fig. 5 viser en annen utførelsesform for oppfinnelsen.

Det henvises nå til tegningene hvor oppfinnelsen skal forklares i forbindelse med en rekke-perforerings-enhet,

hvor f.eks. 24 stempler eller drevne elementer er plasert i to kolonner med 12 stempler i hver, som samtidig blir påvirket. Anordningen av stemplene er vist på fig. 1. Det vil forståes at det materiale eller medium som skal perforeres, f.eks. et kort, beveges på vanlig måte under de nedre stempelender som for enkelhets skyld

er blitt utelatt fra tegningen. Suksessive par av drevne elementer eller stempler 10-11, 10'-11<1>,10"-11" etc. er anordnet med en innbyrdes avstand "D" fra hverandre og er i det vesentlige identiske. Perforeringsstemplet 10 omfatter en overdel 12 som ender i en anslags - flate 13, og en underdel 14 som er forbundet med overdelen ved hjelp av et skaft 16. Bredden av skaftet 16 er mindre enn bredden av overdelen 12 og underdelen 14, dvs. at skaftet har form av en utsparing for å danne to trinn eller skuldre 18 på motsatte sider av stemplet. Stemplet 11 er i det vesentlige identisk med stemplet 10, og har en anslagsflate 15 og to trinn 20 slik som vist på fig. 1.

Fig. 2 viser de vesentlige trekk ved en foretrukken ut-førelsesform for påvirkningsanordningen ifølge oppfinnelsen, idet tilsvarende henvisningstall som på fig. 1 er beholdt. Et utgangs-element eller hode 22 som utgjør en del av påvirkningsanordningen er symmetrisk plasert i forhold til de to stempler 10 og 11 og omfatter to understøttelser i form av profilerte styreflater 24 og 26 som vender i motsatte retninger i forhold til hverandre og befinner seg i flukt med de respektive stempler 10 og 11. Hodet 22 omfatter videre en forlengelse 28 som ender i et.endestykke 30 som er symmetrisk plasert i forhold til stemplene 10 og 11. Endestykket 30 er innrettet til å komme i anlegg mot trinnene 18 og 20 på stemplene 10 henholds-

vis 11.

To grenseføringsdeler 32 og 34 er plasert symmetrisk i

forhold til hodet 22. Disse føringer omfatter understøttelser i form av profilerte flater 36 og 38 som er plasert i avstand fra de respektive flater 24 og 26. Den på fig. 2 viste påvirkningsanordning omfatter videre to bøyelige koblings- eller innføringselementer 40

og 42 i form av flate bladfjærer laget av et magnetisk materiale og vist i bøyelig og konform berøring med flaten 24 og på den annen side med flaten 38. Koblingselementet 40 er vist i sin hvilestilling og sees å være i flukt med det drevne element eller stemplet 10„ I denne stilling er det i stand til å overføre en kraft til stemplet på grunn av støttevirkningen av den profilerte, konkave flate 24 som forhindrer at koblingselementet 40 knekker ut eller slår bukler på seg. Koblingselementet 42 er vist i uvirksom stilling eller ikke-perforeringsstilling ute av innretning med sitt tilsvarende stempel 11.

I en flerhulls-enhet av den type som er vist på fig. 1 anvendes det to sett koblingsellffmenter, hvor hvert sett er tilforordnet den ene kolonne av stempler på linje eller rekke, slik at et koblingselement tilsvarer eller er tilforordnet hvert stempel. På lignende måte er det tilforordnet et sett grenseføringsdeler for hvert sett koblingselementer. Fig. 3 viser den relative stilling av det ene

sett grenseføringer og koblingselementer eller bladfjærer. I det

her fremtrukne eksempel som anvender 12 par stempler, består settet

av koblingselementer av 12 bladfjærer 40, 40', 40" osv. som hver er innrettet til å plaseres over anslagsflaten på et tilsvarende stempel. Et sett grenseføringsdeler 34, 34', 34" osv. er vist plasert for å danne et mellom "S" mellom suksessive føringer,

hvjnr hvert par av suksessive føringer er innrettet til å komme i berøring med et koblingselement. Det vil forståes at et annet sett grenseføringsdeler henholdsvis koblingselementer som er i det vesentlige identiske med dem som er vist på fig. 3 og symmetrisk plasert i forhold til disse, blir anvendt i en flerhulls-enhet i henhold til den foretrukne utførelsesform for denne oppfinnelse.

Fig. 4 viser utgangselementet eller hodet 22 som anvendes

i en flerhulls-enhet. I det eksempel som her betraktes, har utgangselementet 22 adskilte forlengelser 28, 28', 28" etc. som ender i tilsvarende endestykker henholdsvis 30, 30', 30" etc. Endestykkene er innrettet til hver for seg å plaseres i mellomrommene "D" mellom etterfølgende par av drevne elementer eller stempler slik som vist på fig. 1.

Et enkelt par stempler 10, 11 er vist med strekprikkede linjer på fig. 4 i stilling mellom endestykkene 30 og 30<*>. Koblingselementet 40 er også vist med strekprikkede linjer og befinner seg i berøring med anis lags f laten 13 på stempelet 10. Det vil sees at den innbyrdes avstand mellom endestykkene 30 og 30' bare gir plass for skaftpartiene av stemplene 10 og 11. Trinnene 18 og 20 på stemplene er således innrettet til nedenfra å gripes eller beveges av endestykk-^<->ene.

Ved den foretrukne utførelsesform for oppfinnelsen som er vist på fig. 2, sees det at to sett magneter er plasert på motsatte sider av grenseføringsdelene 32 og 34, idet én magnet svarer til hvert koblingselement. Magnetene er plasert i mellom "S" som dannes mellom suksessive grenseføringer. Et representativt par magneter 44 og 46 med polflater 48,50 henholdsvis 52, 54, er vist i stilling på fig. 2. Magnetpolflåtene sees å være anbragt bak de respektive flater 38 og 36. Magnetene 44 og 46 omfatter videre respektive viklinger

45 og 47, hvor hver vikling omfatter to klemmer innrettet til å motta et selektivt påtrykket energiseringssignal. Fig. 5 viser en annen utførelsesform for denne oppfinnelse, hvor tilsvarende henvisningstall er beholdt. Figuren viser videre forholdet mellom påvirkningsanordningen og drivanordningen for be-vegelseskraften, hvilket arrangement på lignende måte kan anvendes ved utførelsesformen på fig. 2 og 4. Akselen 60 som er innrettet til å settes i rotasjon, er eksentrisk festet på en hylse eller tapp 62. Denne hylse er dreibart anbragt i et hus 64 ved hjelp av et antall lagerkuler 66„ En forlengelse 68 stikker ned fra undersiden av huset 64 og omfatter en innretning for fastklemning av den ene ende av et bøye-element eller en fjær 70. I den på fig. 5 viste utførelsesform omfatter utgangselementet 22 en vertikal del 74 så vel som et tverrstykke 72 som er festet på denne. Den vertikale del 74 er innrettet til å fastklemme bøyeelementet 70 ved sin øvre ende. Det nedre parti av den vertikale del er smal og ender i et endestykke 30 som er innrettet til å komme i anlegg mot skuldre eller trinn på de drevne elementer 10 og 11 i det vesentlige som beskrevet ovenfor.

Tverrstykket er forsynt med organer for å fastklemme to grupper av tre bøyeelementer som hvert er symmetrisk i forhold til den vertikale del. Disse bøyeelementer omfatter understøttelsene eller ytterligere fleksible elementer 36 og 38 på grenseføringsdelene 32 og 34 som er plasert overfor to understøttelser eller andre fleksible elementer 76 og 78 og koblingselementer 40 og 42 som hvert er plasert mellom de tilstøtende flater på de nevnte føringer, henholdsvis understøttelser. Likesom ved utførelsesformen på fig. 2 er grenseføringsdelene anordnet i to sett som hvert omfatter et flertall innbyrdes adskilte og innrettede føringer. Hver understøttelse løper fortrinnsvis over hele bredden av kolonnen av drevne elementer for å fremvise en ubrutt overflate for det tilstøtende sett av koblingselementer eller bladf jærer. Den konvekse profil eller kontur av styreflatene på grenseføringsdelene 32 og 34 bestemmes av fastklemningsvinkelen på tverrstykket 72 og dimensjonene av endeStykket 30. De konkave profiler eller konturer av flatene på understøttelsene 76 og 78 bestemmes av fastklemningsvinkelen på tverrstykket 72 og bredden av det smale nedre parti av den vertikale del 74. Likesom tidligere tilveiebringer disse flater den nødvendige støttevirkning for koblingselementene slik at disse skal bli i stand til å overføre en kraft til de drevne elementer eller stempler 10 og 11. På fig. 5

er begge koblingselementer vist i sin perforeringsstilling, dvs. i flukt med de drevne eleimaatter 10 og 11.

Den monterte påvirkningsanordning sees å være under-

støttet av to innbyrdes adskilte parallelle bøyefjærer 80 og 82

som fortrinnsvis består av to fjærer ved hver ende av påvirkningsanordningen. Fjærene 80 og 82 er fastklemt i en fast understøttelse 86 så vel som til påvirkningsanordningen for å tillate bevegelse av denne i vertikal retning i det vesentlige vinkelrett på de nevnte fjærer.

Fig. 5 viser videre magnetene 44 og 46 med viklingene 45 og 47 plasert på disse. Som i den utførelsesform som vist på fig. 2 sees det at magnetpolflåtene er plasert bak styreflatene på de respektive grenseføringer 32 og 34, dvs. ute av berøring med koblingselementene hvis disse er i anlegg mot de sistnevnte styreflater.

Virkemåten for den utførelsesform for oppfinnelsen som er vist på fig. 5, er i det vesentlige den samme som ved den på fig. 2

og 4, og dette skal forklares under henvisning til begge utførelses-former. Når akselen 60 på fig. 5 blir satt i rotasjon, vil den eksentriske kobling mellom denne og tappen 62 frembringe en frem- og tilbakegående bevegelse av huset 64 slik som vist med piler på figuren. Denne bevegelse overføres til påvirkningsanordningen ved hjelp av bøyeelementet 70 i form av en i det vesentlige lineær frem- og tilbakegående bevegelse, hvilket tillates på grunn av bøyeelementene eller fjærene 80 og 82 som forklart ovenfor.

Det skal bemerkes i tilknytning til fig. 5, at de forskjellige komponenter eller deler av påvirkningsanordningen alle beveges frem og tilbake på samme måte i vertikal retning. Dette er også tilfelle ved den på fig. 2 og 4 viste utførelsesform, ved hvilken utgangselementet 22 og det tilhørende endestykke 30, grenseføringene 32 og 34 og koblingselementene 40 og 42 er sammenføyet med hverandre for å beveges frem og tilbake i vertikal retning. I begge tilfelle er det bare magnetene 42 og 46 som forblir i ro.

Med magnetene 44 og 46 normalt avenergisert vil den normale stilling av koblingselementene 40 og 42, som alene er laget av et magnetisk materiale, være hvilestillingen. I denne stilling er begge koblingselementer i berøring med utgangselementets understøttelses-eller styreflater og følgelig i flukt eller innretning med de respektive tilsvarende drevne elementer 10 og 11 som vist på fig. 5.

Da utgangselementet og koblingselementet beveges i fellesskap, er det ingen friksjon mellom disse og følgelig ingen slitasje. På fig. 2

og 4 er koblingselementet 40 vist i sin normale stilling i flukt med det drevne element 10 nedenfor. Fig. 2 viser koblingselementet 42

i sin påvirkede stilling som blir oppnådd ved å energisere magneten 44 efter påtrykning av et signal på klemmene av viklingen 45. Koblingselementet 42 blir så tiltrukket mot polflatiane 48 og 50 , som i henhold til fig. 2, er plasert bak understøttelsen eller føringsflaten 38 og den innrettede føringsflate på den etterfølgende grenseføring i settet. Følgelig vil koblingselementet 1" bøyelig" anTe<g>g~ og formet efter flaten 38 som beveges frem og tilbake med dette. Koblingselementet 42 forblir imidlertid ute av berøring med de stasjonære polflater 48 og 50 for å forhindre slitasje. I denne stilling sees det at koblingselementet 42 er ute av innretning med det drevne element 11.

På fig. 2 er de drevne elementer eller stemplene 10 og 11 vist i sin opprinnelige eller normale stilling. Endestykket 30 er vist nær den øverste stilling i sin bevegelse. Som tidligere påpekt beveges koblingselementene, utgangselementet og grenseføringene henholdsvis understøttelsene alle frem og tilbake i fellesskap. Når disse komponenter eller deler beveges mot den nederste stilling av denne bevegelse, vil endestykket 30 på tilsvarende måte beveges ned. Under denne del av arbeidssyklusen kan de drevne elementer 10 og 11 fritt motta bevegelsen av de tilsvarende koblingselementer og blir drevet, nedad mot det materiale eller medium som skal perforeres.

Det vil forståes at bevegelsen av koblingselementene inn i eller ut av innretning med de drevne elementer må skje i korrekt tids-relasjon til den frem- og tilbakegående bevegelse av koblingselementene på tvers av de drevne elementer. I dette øyemed kan den selektive energisering av magnetene være synkronisert med. den frem-

og tilbakegående bevegelse. Ved den spesielle operasjonstilstand som er vist på fig. 2, er koblingselementet 40 i ferd med å komme i berøring med anslagsflaten 13 og å drive det drevne element 10 i retning nedad. Koblingselementet 42 som er forskjøvet ut fra anslagsflaten 15 under påvirkning av magneten 44, vil imidlertid ikke treffe det drevne element 11 som derved forblir i sin normale stilling under det nedadgående slag av påvirkningsanordningen. Under det oppadgående slag kommer endestykket 30 i anlegg mot trinnet 18 på det drevne element 10 og fører dette tilbake til sin normale stilling. Av fig. 2 og 3 fremgår det at alle drevne elementer som ble ført ned ved det foregående nedadgående slag samtidig blir ført tilbake til sin normale stilling, og at videre de drevne elementer som skal perforere mediet i et spesielt nedadgående arbeidsslag vil virke samtidig.

Den bevegelse som et koblingselement må utføre for å komme inn i eller ut av innretning med sitt tilsvarende drevne element er meget liten. Følgelig er en perforeringsenhet som anvender en påvirkningsanordning av den her omtalte type, i stand til å arbeide med høy hastighet. Slik hurtig operasjon blir oppnådd uten at det skjer på bekostning av styringen eller kontrollen av perforeringsoperasjonen, forutsatt at den selektive energisering av magnetene er korrekt synkEonisert med den frem- og tilbakegående bevegelse av påvirkningsanordningen. Oppfinnelsen har Zen enkel konstruksjon og kan fremstilles forholdsvis billig. På grunn av det faktum at de deler som kommer i berøring med hverandre alle beveges frem og tilbake sammen, blir slit-asjen av disse deler bragt til et minimum, mens smøring av påvirkningsanordninger ikke lenger kreves. Således vil det oppstå langt færre driftsavbrytelser under lange operasjonsperioder, og det kan gå lengre tid mellom periodiske vedlikeholdsarbeider.

Det vil av den foregående beskrivelse forståes at den oppfinnelse som er beskrevet, kan være gjenstand for forskjellige modi-fikasjoner og variasjoner. F. eks. kan det anvendes permanentmagneter istedenfor de normalt avenergiserte magneter som vist, og med motsatt virkende spoler som er innrettet til selektivt å frembringe et motsatt magnetfelt når perforering ønskes. Ved denne virkemåte vil den normale stilling av koblingselementene være en stilling ute av innretning med de drevne elementer. Koblingselementene tillates å innta sin hvilestilling i flukt med de drevne elementer bare når de motsatt virkende spoler påvirkes. Fravær av energiseringsstrøm resulterer da i en ikke-per forer ingstilistand.

Under visse betingelser kan det foretas en forenkling av anordningen ved å holde grenseføringene henholdsvis understøttelsene,

i ro.

Det vil også være klart at oppfinnelsen ikke er begrenset

til anvendelse av en rekke-perforeringsenhet som anvender en dobbelt kolonne av drevne elementer eller stempler og tilhørende koblingselementer, men er på tilsvarende måte anvendbar ved en enkelt kolonne eller for den saks skyld ved et enkelt stempel. Heller ikke er oppfinnelsen begrenset til en korthulle- eller perforeringsenhet, men kan finne anvendelse over alt hvor et koblings- eller drivelement blir selektivt plasert for å overføre bevegelse til et drevet element. Som tidligere forklart, er den spesielle utformning av drivanordningen for den frem- og tilbakegående bevegelse ikke av vesentlig betydning.

Claims (18)

1. Mekanisk påvirkningsanordning, spesielt for hullkort-perforatorenheter, med lineært frem- og tilbakegående utgangs-bevegelse ved hvilken driv- eller utgangselementet (22) omfatter et fleksibelt koblingselement (40,42), som sammen med utgangselementet føres frem og tilbake i sin lengderetning, og som i en virksom stilling er innrettet til å overføre utgangsbevegelsen til et drevet element (10,resp. 11).karakterisert ved at utgangselementet (22) er utformet med et parti som utgjør en konkav understøttelse (24 eller 26 på fig. 2, 76 eller 78 på fig. 5) for det fleksible koblingselement (40 eller 42) i dettes virksomme stilling, til hvilken koblingselementet kan bøye seg i sideveis retning.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at det fleksible koblingselement (40 eller 42) ved si*1 ene ende er festet til et tverrstykke (72) som er festet til utgangselementet (22) .

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, og forsynt med flere koblingselementer, karakterisert ved at koblingselementene (40,42) selektivt blir bøyet til understøttet berør-ing med den konkave understøttelse (24,26) ved sideveis forskyvning av en fri ende av koblingselementet.

4. Anordning ifølge krav, 1, 2 eller 3, karakterisert ved at hvert koblingselement (40 eller 42) i tillegg til den understøttede,virksomme stilling hvor det drevne element (10 eller 11) er innrettet til å bli berørt eller påvirket av den frie ende av koblingselementet, også har en annen veldefinert, men uvirksom stilling, og at det er anordnet forskyvningsinn-retninger (46,47 eller 44,45) for efter valg å bøye koblingselementet fra den ene stilling til den annen.

5. Anordning ifølge krav 4,karakterisert ved at koblingselementet i begge de nevnte stillinger er bøyet i sam me retning i forhold til utgangselementet.

6. Anordning ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at det for den uvirksomme, stilling av koblingselementet (40 eller 42), hvor dette ikke bringes til å støte mot det drevne element, er anordnet en del (34 eller 32) som utgjør en konveks understøttelse (36 eller 38) overfor koblingselementet.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at den konvekse understøttelse (36 eller 38) dannes av et ytterligere fleksibelt element, så som en bladfjær.

8. Anordning ifølge krav 2 og 7, karakterisert ved at det nevnte ytterligere fleksible element ved sin ene ende er festet til det samme tverrstykke (72) og i samme punkt som det fleksible koblingselement (40 eller 42).

9. Anordning ifølge et av kravene 2-8, karakterisert ved at den konkave understøttelse omfatter et annet fleksibelt element, f.eks. en bladfjær (76 eller 78) (fig. 5).

10. Anordning ifølge krav 2-9, karakterisert ved at det annet fleksible element (76 eller 78) ved sin ene ende er festet til det samme punkt på tverrstykket (72) som det fleksible koblingselement (40 eller 42).

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at det annet fleksible element (76 eller 78) ved sin annen ende er festet til utgangselementet (22).

12. Anordning ifølge et av kravene 2-11, karakterisert ved at koblingselementet (40 eller 42) er en bladfjær av magnetisk materiale og at det er anordnet i det minste ett permanentmagnetisk legeme for å bevirke sideveis forskyvning av koblingselementet bort fra den konkave understøttelse samt at det nevnte legeme har en tilhørende vikling som er i stand til å frembringe en nøytraliserende magnetfluks i legemet for derved å bevirke at det fleksible koblingselement blir frigjort.

13. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det drevne element omfatter i det minste et utvelgbart perforeringselement utformet med et trinn- eller skulderparti (18 eller 20) ved sin drevne ende og at utgangselementet (22) har et endestykke (30) som ved anlegg mot det nevnte parti (18 eller 20) løfter perforeringselementet efter en punche-eller hulleoperasjon til en stilling hvor det er klart for en etterfølgende hulleoperasjon.

14. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det fleksible koblingselement (40 eller 42) drives av en eksentrisk akseltapp (62).

15. Anordning ifølge et av kravene 4-14, karakterisert ved at den sideveis forskyvning av koblingselementet (40,42) til virksom stilling skjer i intervaller som er synkronisert med rotasjonen av den eksentriske akseltapp (62).

16. Anordning ifølge et av kravene 2-15, karakterisert ved at utgangselementet (22) selv er understøttet mellom to parallelle og horisontale bøyeelementer (80,82) som er anordnet med innbyrdes avstand fra hverandre.

17. Anordning ifølge et av kravene 3-16, karakterisert ved at utgangselementet (22) på hver av sine sider har ett av de to koblingselementer (40 og 42), hvert av hvilke koblingselementer er innrettet til selektivt å bringes i anlegg mot et tilhørende drevet element (10 og 11).

18. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at utgangselementet (22) omfatter et flertall koblingselementer arrangert i det minste på den ene side av dette, og koblingselementene selektivt er bevegbare sideveis til. anlegg mot de respektive drevne elementer.