NO159862B - Fremgangsmaate for fremstilling av enzymet uricase. - Google Patents

Description

Ugressbekj empelsesmiddel

Nærværende oppfinnelse vedrører et

ugressbekj empelsesmiddel, som er karakterisert ved at det som virksom bestanddel

inneholder en forbindelse med den generelle formel

hvor restene Ri uavhengig av hverandre er hydrogen eller alkyl med 1—3

karbonatomer,

restene R2 uavhengig av hverandre alkyl med 1—5 karbonatomer eller cyklo-alkyl med 3—8 karbonatomer,

m et tall fra 0 til 4,

n et tall fra 0 til 2, og

p er et tall fra 0 til 2,

idet n + p = 2, og minst en av restene

Ri er hydrogen, alle Ri ikke er hydrogen når m + n + P = °. og ifall restene Ri i 1- og 3-stilling alle betyr

methyl, er det i 2- eller 5-stilling minst

en alkylrest med mer enn et karbonatom tilstede.

Indanderivatene med formel I er tildels nye. Tildels er de også kjente, for eksempel fra US-patent nr. 3 152 192. De opp-viser overraskende en høy herbicid virkning, som ved forbindelser av indantypen hittil ikke er blitt iakttatt. De med indan-derivatene med formel I best sammenlign-bare kjente herbicider, f.eks. a-nafthyl-eddiksyre, p-nafthoxyeddiksyre, indolyl-eddiksyre og indolylsmørsyre, har den ulempe at de er uvirksomme overfor enfrø-bladete plantearter. Derimot er indanderivatene med formel I anvendbare såvel overfor en- som to-frøbladete plantearter som forebyggende herbicider, og da ved de to-frøbladete plantearter allerede 1 en me-get mindre konsentrasjon enn det som er nødvendig ved anvendelsen av de ovenfor nevnte kjente herbicider. Det har videre vist seg at indanderivater med formel I og-så kan anvendes for ugressbekj empelse ved vannplanter, og da såvel for bekjempelse av ugress som vokser submerst, som opp av vannet ragende planter.

Under begrepet «forebyggende herbicid» forstår man ugressbekj empelsesmiddel som på i og for seg kjent måte kom-mer til anvendelse før ugressartene som skal kontrolleres, spirer. Man kan fore-ta behandlingen direkte etter såingen eller på de allerede spirende kulturplanter, dog med fordel til et tidspunkt da de ikke ønskede planter som skal kontrolleres, er vokst opp.

Indan-derivatene med formel I kan blandes på i og for seg kjent måte med bæ-restoffer, som er vanlige for fremstillingen av herbicide midler. Feks. oppnår man produkter som er egnet for forstøvning, når man blander det virksomme stoff med ma-terialer som talkum eller leire. Ved tilset-ning av dispersjons- eller suspensjonsmid-ler får man fuktbare pulverpreparater.

Indan-derivatene med formel I kan og-så anvendes i form av forstøvningsoppløs-ninger, som fremstilles ved oppløsning av forbindelsene i egnede oppløsningsmidler, som vann, xylol, methylert nafthalin, pe-troleum eller andre for lignende formål egnede oppløsningsmidler. Valget av oppløs-ningsmiddel er selvfølgelig avhengig av oppløseligheten av til enhver tid anvendt virksomt stoff. Generelt er indan-derivatene med formel I forholdsvis mindre opp-løselige i vann, slik at anvendelsen av orga-niske oppløsningsmidler er foretrukket for fremstillingen av landbrukspreparater.

Forbindelsene med formel I kan også emulgeres eller suspenderes i vann ved til-ning av fuktning- eller emulgermidler. De erholdte emulsjoner eller suspensjoner kan sprøytes direkte på de steder som skal be-skyttes, og på denne måte forhindres den uønskede vekst av ugress. Så vidt det hittil kan fastslås, oppnås omtrent den samme virkning, uavhengig av om det virksomme stoff anvendes i form av en vandig emulsjon eller som organisk oppløsning.

Mengden og konsentrasjonen av det pr. flateenhet til behandling anvendte herbicide middel retter seg etter de spesielt fore-liggende omstendigheter, f.eks. etter jord-beskaffenheten, arten og utviklingsstadiet for ugressplantene som skal behandles osv. Hensiktsmessig fremstiller man konsen-trerte preparater, som har en konsentrasjon på aktivstof f konsentrasjonen på ca. 5 til ca. 60 %, og som før anvendelsen kan fortynnes til den ønskede konsentrasjon. For direkte anvendelse egner seg f.eks. preparater, som inneholder det aktive virksomme stoff i en konsentrasjon på ca. 0,1 til ca. 10 %.

Som særlig interessante representanter med høy herbicid virkning kan følgende forbindelser nevnes: 1.1.4.5- tetramethyl-7-isopropylindan, l,l-dimethyl-'4,6,7-triisopropylindan, 1.1.4.6- tetramethyl-5,7-dinitroindan, l,l,3,3,5-pentamethyl-2-ethyl-4,6-dinitro- indan,

l,l,3,3-tetramethyl-5-ethyl-4,6-dinitro-indan,

l,l-dimethyl-6-isopropyl-5,7-dinitro-indan og

l,l-dimethyl-4,6-diisopropyl-5,7-dinitro-indan-

Disse forbindelser innehar ikke bare spesielt høy herbicid virkning, men de ut-øver også en utpreget selektivitet overfor økonomisk verdifulle planter, d.v.s. de vir-ker sterkt herbicid på ugress, uten derved å beskadige de verdifulle plantene.

Indanhydrokarbonene med formel I (forbindelser med formel I, hvor n og p begge betyr 0), kan fremstilles på i og for seg kjent måte. F.eks. kan de etterfølgende angitte metoder anvendes for deres fremstilling:

1. Di- og trialkylering av indaner

Den direkte polyalkylering av indaner kan gjennomføres på i og for seg kjent måte, f.eks. under anvendelse av Friedel-Crafts katalysatorer eller av protoniske sure alkyleringskatalysatorer som f.eks. H2F2, H3PO3 eller H2S04: 2. Reduksjon av 1- indanoner 1-indanoner med formel hvor R1, R2 og m har den foran angitte be-tydning, kan f.eks. ved følgende reduk-sjonsmetoder overføres til forbindelser med formel I: a) Reduksjon med sink og saltsyre (Clemmensen) b) Reduksjon med hydrazin i nærvær av en base (Wolff-Kishner)

c) Katalytisk hydrering

1-indanonene kan f.eks. fremstilles ved

den kombinerte acylerings-alkyleringsme-toden etter Hart og Tebbe, J. Am. Chem. Soc, Vol 72, 3286 (1950). Med utgang fra p-xylen får man f.eks. 4,7-dimethyl-l-indanon, 2,4,7-trimethyl-l-indanon, 3,4,7-trimethyl-l-indanon etc.

3. Cyklodehydratiseringsmetode:

Ved dehydratisering under ringslutning kan forbindelser med formel I oppnås på følgende måte:

hvor R1, R2 og m har den foran angitte be-tydning.

Denne metode tillater en vidtgående variasjon av alle mulige substituenter. F.eks. kan 1,1,2-trimethyl-indan, 1,1-di-methylindan, 1,1,3-trimetylindan og 1,1,3,3-tetramethylindan fremstilles etter angivelsene av R. O. Roblin, Jr., R. Davidson og M. T. Bogert i J. Am. Chem. Soc, Vol- 57, 152 (1935).

4- Cykloaddering av ole finer til styr oler: En generell metode for fremstilling av polyalkylerte indaner ved addisjon av olefiner til styroler i nærvær av svovelsyre beskrives i US-patent 2 851 501.

Ved egnet substitusjon av de anvendte styroler og olefiner kan forskjellige forbindelser med formel I fremstilles f.eks.: 5. Cykloaddering av olefiner til substituerte p- cumylcarboniumioner:

Som eksempler på denne metode for

fremstilling av forbindelser med formel I

kan anføres:

2,4-dimethylcumyl- 2-methyl-

earboniumion 2-penten

6. Hydrering av substituerte indener:

Med utgang fra umettede forbindelser

kan indanderivatene med formel I fremstil-

les som følger:

hvor R1, R2 og m har foran angitte betyd-ning. 7. Cykloaddering av 1, 3- butadiener til aromatiske hydrokarboner: En entrinns metode for fremstilling av polyalkylerte indaner beskrives i US-patent nr. 3 152 192 såvel som i det franske patent nr. 1377 388 og forløper etter følgende skjema: De erholdte indan-hydrocarboner kan derpå på i og for seg kjent måte ved nitrering omdannes til mono- eller dinitro-derivater. Ved fullstendig eller partiell reduksjon av nitro-gruppene når man frem til de tilsvarende monoamino-, diamino-eller nitroamino-forbindelser. Indanhydrokarbonene kan overføres til de tilsvarende dinitroforbindelser f.eks. ved behandling med et stort molart overskudd rykende salpetersyre (98 %). Denne omset-ning er imidlertid ofte ledsaget av uønskede bireaksjoner (oxydasjoner), hvorved ut-byttet influeres og en fargeforandring av reaksjonsproduktet kan oppnås. Hensiktsmessig fremstiller man dinitroforbindelse-ne ved at man tilsetter indan-hydrokarbon-ene under god omrøring langsomt til en syreblanding, som, beregnet på 1 mol ut-gangsmateriale, består av ca. 5,5 til 6 mol 98 %'ig salpetersyre og ca. 9,5 til 11 mol 93 %'ig svovelsyre. Under tilsetningen sør-ges det ved avkjøling for at reaksjonstemperaturen ligger mellom ca- — 20° og -f 25°, i særdeleshet mellog 0° og 18°. Den molare sammensetning av syreblandingen kan variere innenfor vide grenser, dog dan-ner det seg ved en betraktelig reduksjon av salpetersyreandelen i tiltagende grad også mononitro-forbindelsen. En økning av salpetersyreandelen ut over den 6-molare mengde byr ikke på noen fordeler. Også svovelsyreandelen kan varieres, dog gir mindre andeler et mindre utbytte, og høye-re andeler byr ikke på vesentlige fordeler.

For fremstilling av mononitro-forbindelsen anbefales det å redusere salpeter - syreinnholdet i den nevnte syreblanding til minst halvparten og i stedet for 93 %'ig svovelsyre å anvende mindre konsentrert, f.eks. 75—85 %'ig, svovelsyre. Gode utbyt-ter av mononitro-forbindelsen får man f.eks. når man nitrerer et indan-hydrokarbon i en blanding som består av ca. 2,5 mol 98 %'ig salpetersyre i ca. 8 mol eddiksyre og ca. 4 mol eddiksyreanhydrid. Indanderi-vatet kan tilsettes enten alene eller opp-løst i en del av eddiksyren, hensiktsmessig ved en temperatur fra — 30° til + 30°, foretrukket mellom — 10° til + 20°. (J. org. Chem., Vol. 16 (1951), 603). Etter avsluttet nitrering helles reaksjonsblandingen for-trinnsvis på is, det dannede produkt opptas i benzol, vaskes med vann og deretter med 5 %'ig natriumhydroxyd inntil et far-geløst vaskevann oppnås. Derpå vaskes det nøytralt med vann, og oppløsningsmidlet avdampes. Det tilbakeblivende rå produkt kan omkrystalliseres fra et egnet oppløs-ningsmiddel.

Reduksjonen av tilsvarende amino- el-

ler diamino-forbindelser kan gjennomføres på i og for seg kjent måte, f.eks. ved behandling med jernspon og fortynnete syrer eller ved katalytisk hydrering, f.eks. i nærvær av Raney-nikkel eller palladium-kull. Den katalytiske hydrering i nærvær av palladium er spesielt foretrukket da den for-løper med godt utbytte og uten vesentlig dannelse av biprodukter.

Den selektive reduksjon av en nitro-gruppe i dinitroindanderivater kan f.eks. skje under anvendelse av natriumsulfid eller natriumsulfhydrat i vandig eller vandig-alkoholisk oppløsning under tilbakeløpsbe-tingelser.

Eksempel 1

Ugressfrø fra artene Avena fatua, Bromus secalinus, Setaria faberii, Echinochloa crusgalli og Digitaria ischaemum såes i drivhus i frisk jord. Umiddelbart deretter besprøytes overflaten av jorden med en vandig-alkoholisk oppløsning av 1,1-dime-thyl-4,6,7-triisopropyl-indan, og det anvendes 18 kg virksomt stoff pr. hektar. Etter omtrent 2 uker kan det fastslås at i sammenligning med ubehandlet jord kan ugressveksten hemmes med omtrent 80— 100 %.

Eksempel 2

Ugressfrø fra artene Bromus secalinus, Digitaria ischaemum og Chenopodium al-bum såes i drivhus i frisk jord. Umiddelbart etter såingen behandles jorden med en vandig suspensjon av 1,1,4,5-tetra-methyl-7-isopropylindan, idet det pr. hektar av behandlet mark tilsettes ca. 18 kg virksomt stoff. Omtrent to uker etter behandlingen kan det fastslås at ugressveksten i sammenligning med ubehandlet jord kan hemmes med omtrent 70—100 %.

Eksempel 3

Etter såing av Bromus secalinus, Digitaria ischaemum og Amaranthus retroflexus behandles jorden med 1,1-dimethyl-6-ethyl-5,7-dinitroindan i en vandig-olje-lignende emulsjon. Det anvendes ca. 18 kg av det virksomme stoff pr. hektar. Etter omtrent to uker kan det iakttas en ca. 60— 70 %'ig hemming av ugressveksten i sammenligning med ubehandlet mark.

Eksempel 4

Etter såing av Digitaria ischaemum behandles marken med en oppløsning av 1,1-dimethyl-6-isopropyl-5,7-dinitroindan i al-kohol/methylert nafthalin. Pr. hektar av behandlet overflate anvendes 18 kg virksomt stoff. Etter omtrent 2 uker kan det fastslås at overfor en ubehandlet overflate inntrer en 90 %'ig hemming av ugressveksten.

Eksempel 5

I frisk jord såes forskjellige ugress-planter (Bromus secalinus, Setaria faberii, Echinochloa crusgalli, Digitaria ischaemum, Sorghum halepense og Amaranthus retroflexus) og umiddelbart deretter sprøytes med en vandig emulsjon av 1,1,4,6-tetra-methyl-5,7-dinitroindan. Pr. hektar av den behandlete jordoverflate anvendes 18 kg virksomt stoff. Etter 2 uker fastslås at ugressveksten hemmes med omtrent 85— 100 %.

Eksempel 6

Etter såing av Digitaria ischaemum sprøytes jordoverflaten med 1,1-dimethyl-4,6-diisopropyl-5,7-dinitroindan. Pr. hektar anvendes omtrent 18 kg virksomt stoff. Etter omtrent 2 uker fastslås det at overfor en ubehandlet overflate hemmes vek-sten med 90 %.

Eksempel 7

De følgende ugressarter såes i drivhus i frisk jord: Avena fatua, Bromus secalinus, Setaria faberii, Echinochloa crusgalli, Digitaria ischaemum og Sorghum halepense. Umiddelbart etter såingen sprøytes jordoverflaten med en oppløsning av 1,1,3,3-tetramethyl-5-ethyl-4,6-dinitroindan i al-kohol/aceton. Pr. hektar av den behandlete overflate anvendes omtrent 18 kg virksomt stoff. 2 uker etter forstøvningsbe-handlingen fastslås det at ugressveksten hemmes med omtrent 80—100 % overfor en ubehandlet overflate.

Eksempel 8

Frisk med Bromus secalinus, Digitaria ischaemum og Sorghum halepense besådd mark behandles med en vandig suspensjon av l,l,3,3,5-pentamethyl-2-ethyl-4,6-dini-troindan. Det virksomme stoff anvendes i en mengde på omtrent 18 kg pr. hektar. Etter 2 uker fastslås det at overfor en ubehandlet flate hemmes ugressveksten med 80—90 %.

Eksempel 9

Frisk med Setaria faberii og Digitaria ischaemum besådd jord behandles med en oppløsning av l,l,4,6-tetramethyl-5,7-dini-troindan i aceton/vann. Pr. hektar av den behandlete mark anvendes omtrent 3 kg virksomt stoff. Omtrent 3 uker etter for-støvningsbehandlingen fastslås det at overfor en ubehandlet overflate hemmes ugressveksten med 90 %.

Det foranstående eksempel viser at herbicider ifølge oppfinnelsen også i lavere konsentrasjoner allerede bevirker en vidtgående hemming av ugressveksten. For å bevirke en fullstendig hindring, er det dog hensiktsmessig å anvende det virksomme stoff i høyere konsentrasjoner, f.eks. omtrent 20—40 kg virksomt stoff pr. hektar til behandlet overflate.

De etterfølgende eksempler viser at herbicider ifølge oppfinnelsen kan anvendes også til ugressbekjempelse i vann.

Eksempel 10

Vann, i hvilket Salvinia rotundifolia og submerst også Elodea canadensis vokser, behandles med l,l-dimethyl-6-ethyl-5,7-dinitroindan. Pr. million deler av det behandlete vann tilsettes 10 deler virksomt stoff. Omtrent 3 uker etter behandlingen kan i sammenligning med ubehandlete vannplanter fastslås at ugressveksten hemmes med 90—100 %.

Eksempel 11

10 deler av l,l,4,6-tetramethyl-5,7-di-nitroindan tilsettes til en million deler vann, i hvilket Salvinia rotundifolia vokser. Omtrent 3 uker etter tilsetningen av virksomt stoff fastslås at ugressveksten hemmes med 90 %.

De følgende eksempler redegjør for den kjemiske fremstillingen av noen av de foran angitte eksempler som virksomt stoff anvendte forbindelser.

Eksempel 12

Ved cykloaddisjon av isopran til m-xylol i nærvær av svovelsyre fremstilt

1,1,4,6-tetramethylindan nitreres med en av 1000 g 93 %'ig svovelsyre og 336 g 98 %'ig

salpetersyre bestående syreblanding under

røring. I løpet av nitreringsreaksjonen hol-des reaksjonstemperaturen ved 17—19°. I løpet av nitreringen utskilles det allerede krystaller av det ønskede produkt. Reaksjonsblandingen helles på 1000 g isvann,

det krystalline produkt filtreres fra og vaskes med vann, benzol, igjen med vann og fortynnet natriumhydroxydoppløsning og deretter på ny med vann inntil nøytral reaksjon. Man oppnår svakt gulfarget og luftfritt l,l,4,6-tetramethyl-5,7-dinitro-indan, hvilket smelter ved 92—93,5°.

Eksempel 13

l,l-dimethyl-6-ethylindan nitreres etter angivelsene i eksempel 12. Man oppnår svakt gulfarget l,l-dimethyl-6-ethyl-5,7-dinitroindan, som smelter ved 90—91°.

Eksempel 14

5- ethyl-l,l,3,3-tetramethylindan nitreres etter angivelsene i eksempel 12. Man oppnår svakt gulfarget 1,1,3,3-tetramethyl-5-ethyl-4,6-dinitroindan med smeltepunkt 123,5—124,5°.

Eksempel 15

2-ethyl-l,l,3,3,5-pentamethylindan nitreres etter angivelsene i eksempel 12. Man oppnår svakt gulfarget 1,1,3,3,5-penta-methyl-2-ethyl-4,6-dinitroindan med smeltepunkt 80—81,5°.

Eksempel 16

6- ethyl-l,l,3,3,5-pentamethylindan nitreres etter angivelsene i eksempel 12. Man oppnår svakt gulfarget og luktfritt 1,1,3,3,5-pentamethyl-6-ethyl-4,7-dinitroindan med smeltepunkt 144,4—146°.

Eksempel 17

26,1 g 1,1,4,6-tetramethylindan (fremstilt ifølge eksempel 12) tilsettes under rø-ring ved en temperatur på 0—4° dråpevis til en oppløsning av 72 g iseddik, 61,2 g eddiksyreanhydrid og 24 g 98 %'ig salpetersyre. Reaksjonstemperaturen forhøyes deretter til 15° og det røres videre ved denne temperatur 1 time. Reaksjonsblandingen helles i kaldt vann Den utskillende olje opptas i benzol og vaskes i rekkefølge med 3 X 100 ml vann, 3 X 100 ml 5 %'ig na-triumhydroxydoppløsning og ennå en gang med vann inntil nøytral reaksjon. Etter av-dampning av benzolen oppnår man 32,2 g 5-(og 7-)-nitro-l,l,4,6-tetramethylindan som en gul olje, som ikke krystalliserer. Dette rå produkt kan anvendes direkte som forebyggende herbicid.

Eksempel 18

6-ethyl-l,l,3,3,5-pentamethylindan mo-nonitreres ifølge angivelsene i eksempel 17. Man oppnår 6-ethyl-4-(og 7)-nitro-1,1,3,3,5-pentamethylindan som svakt gulfarget, viskøs olje, som ikke krystalliserer. Dette rå flytende produkt er uten ytter-ligere rensing anvendbart som selektivt «forebyggende herbicid».

Eksempel 19

Ved cykloaddisjon av isopran til cyklo-hexylbenzol i nærvær av svovelsyre ifølge angivelsene i eksempel 12 oppnår man 6-cyklohexyl-l,l-dimethylindan som farge-løs flytende væske, som koker ved 132°/ 2 mm; np2» = 1,5311. Dette hydrokarbon dinitreres ifølge angivelsene i eksempel 12. Man oppnår svakt gulfarget, nesten farge-løst, og luktfritt 6-cyklohexyl-l,l-dimethyl-5,7-dinitroindan, som smelter ved 175— 176°.

Eksempel 20

Med Amaranthus retroflexus, Setaria faberii, Echinochloa crusgalli og Digitaria ischaemum besådd jord behandles med 1,1-dimethyl-4,6-diisopropyl-7-aminoindan. Efter behandlingen fastslås at ugressveksten hemmes med 80—100 % overfor en ubehandlet flate.

Eksempel 21

Med Digitaria ischaemum besådd jord behandles med l,l-dimethyl-6-isopropyl-5-amino-7-nitroindan. Pr. hektar av den be-handlede jord anvendes ca. 18 kg av aktivstoffet. Efter behandlingen fastslås at overfor en ubehandlet flate hemmes ugressveksten med 100 %.

Eksempel 22

Fire jordstykker besås med Amaranthus retroflexus. Et av disse jordstykker behandles med l,l-dimethyl-6-isopropyl-4-cyklohexylindan (A), et andre med 1,1,6,7-tetramethyl-4-cyklohexylindan (B), et tredje med 5,6-dicyklohexylindan (C) og det fjerde med l,l-dimethyl-6-cyklohexyl-5,7-dinitroindan (D). Pr. hektar av den be-handlede jord anvendes ca- 18 kg av aktivstoffet.

Efter behandlingen fastslås den herbicide aktivitet av aktivstoffet i sammenligning med ubehandlet jord.

Resultat:

Claims (8)

1. Ugressbekj empelsesmiddel, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder en forbindelse med den generelle formel hvor restene Ri uavhengig av hverandre er hydrogen eller akyl med 1—3 karbonatomer, restene R2 uavhengig av hverandre alkyl med 1—5 karbonatomer eller cyklo-alkyl med 3—8 karbonatomer, m et tall fra 0 til 4, n et tall fra 0 til 2 og p er et tall fra 0 til 2, idet n + P = 2, °S minst en av restene Ri er hydrogen, alle Ri ikke er hydrogen når m + n + p = O, og ifall restene Ri i 1- og 3-stiling alle betyr methyl, er det i 2- eller 5-stilling minst en alkylrest med mer enn ett karbonatom til stede.

2. Ugressbekj empelsesmiddel ifølge på-stand 1, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder 1,1,4,5-tetramethyl-7-isopropylindan.

3. Ugressbekj empelsesmiddel ifølge på-stand 1, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder 1,1-dimethyl-4,6,7-triisopropylindan.

4. Ugressbekj empelsesmiddel ifølge på-stand 1, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder 1,1,4,6-tetramethyl-5,7-dinitroindan.

5. Ugressbekj empelsesmiddel ifølge på-stand 1, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder 1,1,3,3,5-pentamethyl-2-ethyl-4,6-dihitroindan.

6. Ugressbekj empelsesmiddel ifølge på-stand 1, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder 1,1,3,3-tetramethyl-5-ethyl-4,6-dinitroindan.

7. Ugressbekj empelsesmiddel ifølge på-stand 1, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder 1,1-dimethyl-6-isopropyl-5,7-dinitroindan.

8. Ugressbekj empelsesmiddel ifølge på-stand 1, karakterisert ved at det som virksom bestanddel inneholder 1,1-dimethyl-4,6-diisopropyl-5,7-dinitroindan.