NO157208B - Fremgangsmaate og anordning for fremstilling av et fjaerende element. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en an-ordning for fremstilling av et fjærende element, fortrinnsvis en klemme.

Klemmer i form av et platebåndstykke som er bøyet tilbake

for dannelse av en tunge e.l. er kjent. Den kjente klemmes tunge har fjærende egenskaper, og i klemmens ikke-utfjærende tilstand ligger tungen i kontakt med et område av platebånd-stykkets ikke-tilbakebøyede avsnitt. Det har lenge fore-ligget et behov for klemmer av plast, men slike har ikke vært mulige å fremstille bl.a. av den årsak at den ferdige klemmes tunge ikke vil bli liggende i kontakt med det ikke-tilbakebøyede avsnitt av plastbåndstykket og således ikke kan klemmes fast om f.eks. et papirark, et tøystykke etc.

Til grunn for oppfinnelsen ligger således den oppgave å til-veiebringe et fjærende element, fortrinnsvis en klemme, som er fremstilt av plast og som har en tunge/ hvilken i det fjærende elements ikke-utfjærende tilstand ligger i kontakt med et motstående ben.

Et fjærende element av dette slag kan ifølge oppfinnelsen fremstilles ved anvendelse av en plastformeteknikk, som inne-bærer at man aktivt utnytter en krympning i plastmaterialet til å fremstille et element med fjæringsegenskaper, fortrinnsvis en klemme.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av det fjærende element er karakterisert ved at elementet sprøyte-støpes i en form og at formhulrommets motstående vegger i det område mellom tungen og det motstående ben som tilsikter å gi elementet fjæringsegenskaper, holdes på forskjellige temperaturer under plastmassens stivning, hvorved elementet får sin endelige form først etter uttagning av støpe-formen. Når det støpte produkt tas ut av formen, er der et yap iucij.uiii Luuyen uy ået mutstaenae oen, men etter en kort tid går gapet sammen og tungen kommer til kontakt mot benet. 5 De nøyaktige fysikalske forløp som derved utspiller seg er ikke kjent, men det kan antas at den ifølge fremgangsmåten oppståtte temperaturforskjell mellom kjernen og den del av formen som omgir formhulrommet, i kombinasjon med plastmate-rialets krympningsegenskaper er av avgjørende betydning for D fenomenet. Det er også klart at spenninger bygges inn i den ferdige klemme, at disse spenninger tilveiebringer et trykk mellom tungen og benet og at spenningene ikke forsvinner selv om klemmen holdes utspent i lange tidsperioder. 5 Ytterligere karakteristiske trekk ved oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav. Oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere nedenfor i forbindelse med de vedføyede tegninger, hvor 0 Fig. 1 viser et snitt gjennom en form for fremstilling av et fjærende element i form av en klemme.

Fig. 2 viser et planriss ovenifra av den på fig. 1 viste

5 nedre formhalvdel.

Fig. 3 er et perspektivisk riss av den ferdige klemme.

Fig. 1 viser en form bestående av to formhalvdeler 1, 2.

3 Ved hjelp av ikke viste, konvensjonelle organ bringes formhalvdelene til tett anlegg mot hverandre langs den viste delingslinje 3. Formhalvdelene har hvert sitt formhulrom 4, 5 som tilsammen danner formen for det ferdige produkt.

Ved hjelp av staver eller pinner 6, som er forskyvbare i

<3> den nedre formhalvdel 1, støtes det støpte produkt ut av den nedre formhalvdel (etter at den øvre formhalvdel 2 først er blitt fjernet). En ikke vist sprøytestøpemaskin av konvensjonell type kobles til et innløp 7 for innsprøyting av opp-varmet plastmasse gjennom en innløpskanal 8 til formhulrommene 4,5. En kjølekanal 9 strekker seg rundt formhulrommene 4, 5. Kjølekanalen 9 har et innløp 10 og et utløp 11.

Fig. 2 viser et planriss av den nedre formhalvdel. Som det fremgår av figuren er der to formhulrom 5, som hvert er beregnet for fremstilling av hver sin klemme. Innløpet 8

står i forbindelse med hvert formhulrom via den viste kanal 12. Hvert formhulrom 5 omslutter en kjerne 13 som ved et overgangsparti 14 danner et sammenhengende stykke med form-halvdelen 1. Den minste tykkelse D av overgangspartiet 14 bestemmes av mekaniske styrkekrav. Kjølekanalen 9 forløper rundt de to formhulrom på den viste måte. Det er viktig at avkjøling av formen skjer i området rundt det ombøyede parti 15, dvs. det parti som skal danne et avsnitt med fjærings-

evne i det ferdige produkt.

Støping skjer på en velkjent måte innen piastformeteknikken. Kjølemedium tilføres til innløpet 10 og avledes ved utløpet 11. En konvensjonell, ikke vist sprøytestøpemaskin fylles med plastmateriale i form av granulat eller lignende, som varmes opp til flytende tilstand. Sprøytestøpemaskinen anbringes mot den på fig. 1 viste øvre del av innløpet 8,

og varm flytende plastmasse sprøytes inn i formhulrommene 5.

Den varme plastmasse varmer kjernene 13 samtidig som kjøle-medium kjøler de ombøyede partier 15. Etter fullstendig fylling av formhulrommene fastholdes formhalvdelene lukket mot hverandre under høyt trykk, inntil plastmassen ved kjøl-

ing er blitt bragt fra flytende til fast tilstand, før form-halvdelen 2 fjernes og pinnene 6 deretter bringes til å

støte ut de to klemmer fra den nedre formhalvdel 1. Umiddel-bart etter utstøtningen har klemmene et gap mellom tungen 16 (fig. 3) og benet 17, hvilket gap således bestemmes av avstanden D. Etter kort tid går imidlertid dette gap sam-

men, og tungen 16 kommer i kontakt med benet 17. Etter ut-støtningen festes den øvre formhalvdel 2 på den nedre og forløpet gjentas. Under hele tiden kan kjølemediet, som fortrinnsvis utgjøres av kjølevann, føres gjennom kanalen 9.

Ifølge en modifikasjon av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen brytes kjølevanntilførselen etter utstøtningen av de støpte produkter og gjenopptas ikke før ny varm plastmasse sprøytes inn i formhulrommene..

Av det ovenstående er det tydelig at kjernene 13 vil danne et varmt område i formen, mens formens områder langs kjøle-kanalene er relativt sett kaldere.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen kan hver formhalvdel ha tre eller flere formhulrom 5 plassert med hensiktsmessig geometri, hvorved et stort antall enheter av produktet kan støpes samtidig. Kjølekanalen anbringes da slik at den passerer langs de ombøyde partier 15 av samtlige enheter.

Selv om oppfinnelsen er blitt vist med anvendelse av én enkelt kjølekanal 9 kan selvsagt flere separate kjølekanaler anvendes.

Eksempel 1

Et antall klemmer ble fremstilt av polyetylenplast som selges i Sverige av Shell under kvalitetsbetegnelsen SM 6100 blandet, i ett tilfelle, med et blått farvepigment (Master batch), hvorved det ble oppnådd blå klemmer, og i et annet tilfelle med hvitt farvepigment, hvorved det ble oppnådd hvite klemmer. Hver klemme var 32 mm bred, det tilbakebøy-ede parti (den kortere tunge) hadde en lengde på 54 mm og den lengre tunge hadde en lengde på 70 mm. En blå klemme og en hvit klemme ble valgt, og med disse ble de etterfølg-ende målinger av kontakttrykket mellom tungene foretatt.

Først ble et lite hull boret i hvert hjørne av den kortere tunges oppsvingte parti, og en tråd ble bundet mellom hul-lene. Klemmen ble festet, og et dynamometer ble anbragt i den dannede trådløkkes midtparti. Deretter drog man sakte i dynamometeret inntil man ved visuell observasjon kunne fastslå når tungenes kontakt med hverandre ble brutt. Dynamometeret ble så avlest. Flere forsøk ble utført med hver klemme og følgende verdier ble oppnådd.

Eksempel 2

Samme klemmer som i eksempel 1 ble anvendt. Klemmen ble festet i horisontal stilling med kantsiden vendt oppad. Et tynt papirstykke ble innsatt i klemmen og man drog sakte med dynamometeret og avleste følgende verdier:

Av eksemplene fremgår det at kontakttrykket varierer mellom 100 gp og 250 gp (grampond). - Dersom disse sifre omregnes til linjetrykk (trykk pr. lengdeenhet langs klemmens bredde) fås 3 respektive 8 gp/mm. Med hensyn til en viss unøyaktig-het i resultatene varierer linjetrykket for klemmene fremstilt ifølge oppfinnelsen utover de angitte målte verdier. For de valgte, målte klemmer turde linjetrykket beløpe seg til ca. 5 gp/mm.

Den foran beskrevne utførelsesform av oppfinnelsen kan modi-fiseres og varieres på mange forskjellige måter innenfor rammen av oppfinnelsens, grunntanke.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for å fremstille et fjærende element av plast, fortrinnsvis en klemme, som har en fjærende tunge (16) som i den ikke-utfjærende tilstand ligger i kontakt med et motstående ben (17), karakterisert ved at elementet sprøytestøpes i en form og at formhulrommets motstående vegger (13, 1) i det område (15) mellom tungen (16) og det motstående ben (17) som tilsikter å gi elementet fjæringsegenskaper, holdes på forskjellige temperaturer under plastmassens stivning, hvorved elementet får sin endelige form først etter uttagning av støpeformen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den ene (13) av de motstående formvegger som skal danne de sider av elementet som vender mot hverandre, varmes ved innsprøyting av varm plastmasse i formhulrommet, og at den andre (1) av de motstående formvegger samtidig kjøles.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at kjølingen skjer ved å føre et kjølemedium, f.eks. kjølevann, i forbindelse med nevnte område (15) som har til hensikt å gi fjæringsevne til elementet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte område (15) kjøles kontinuerlig under støpe-prosessen.

5. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at den fylte forms nevnte område (15) kjøles kontinuerlig i en periode før det støpte produkt tas ut av formen.

6. Form for fremstilling av et fjærende element ifølge krav 1, fortrinnsvis et element i form av en klemme av plast, hvilken form omfatter i det minste en formhalvdel (2) med et formhulrom (5) som omslutter en formkjerne (13), hvilken har et overgangsparti (14) som strekker seg over i det vesent-lige hele bredden av formhulrommet (5) og som er utført i et sammenhengende stykke med formen, karakterisert ved en kjølekanal (9) anbragt i formen utenfor formhulrommet (5) og som i det minste forløper langs det formområdet (15) mellom tungen (16) og det motstående ben (17) som tilsikter å gi elementet fjæringsegenskaper.

7. Form ifølge krav 6, karakterisert ved at den har to eller flere formhulrom (5), hvert for fremstilling av et fjærende element.