NO157145B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive n-glykosylerte karboksylsyreamidderivater. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med formel I

hvori

Z betyr en over det anomere karbonatom bundet monosakkaridrest som kan være modifisert med amino, azido eller aminoacyl eller betyr en maltoserest,

betyr en eventuelt substituert rettlinjet eller forgrenet, mettet alkylrest med 9 til 21 C-atomer eller en en eller to ganger umettet alkenylrest med 7 til 21 C-atomer, og

R2 betyr en rettlinjet eller forgrenet, eventuelt med

en eller flere halogenatomer substituert alkylrest eller en alkoksyalkylrest med inntil 30 C-atomer. Vanligvis er de lengrekjedede umettede rester fore-trukket spesielt de enkelt eller to ganger umettede alke-nyler med 7 til 21 C-atomer.

De umettede hydrokarbonrester kan derved foreligge som rene cis- eller trans-isomerer eller også som isomer-blandinger.

Z i formel I betyr en monosakkaridrest som ved forbindelsene ifølge oppfinnelsen alltid er bundet over det anomere karbonatom ved amidnitrogenet, og hvori eventuelt én eller flere hydroksylgrupper kan være erstattet med aminogrupper, acylamidogrupper, azidogrupper, hydrogen, nitro, tiolgrupper eller lavere alkoksy eller halogen og monosakkaridrestene også kan foreligge i form av de tilsvarende uloser, ulosederivater, uronsyrer eller av uronsyrederivater.

Eksemplene ifølge oppfinnelsen på monosakkaridrester er glukopyranosyl-, galaktopyranosyl-, mannopyranosyl-, glukofuranosyl-, ribofuranosyl-, arabinopyranosyl- eller også lyksopyranosyl- .eller også D-glycero-D-gluko-hepto-pyranosylrester. De glykosidiske bindinger mellom de enkelte sukkerbyggestener kan foreligge i a - og/eller form og den glykosidiske sammenknytning av de enkelte sukkerbyggestener kan foregå utgående fra et anomert karbonatom så vel over den primære OH-gruppen som også over en av de sekundære hydroksylgrupper av den som aglykon funger-ende sakkariddel.

Foreligger monosakkaridresten Z i form av uronsyrer eller uronsyrederivater, så dreier det seg om glukonuronsyrer med fri karboksylgruppe eller med ved hjelp av alkyl forestret karboksylgruppe eller om glykuronamid-derivatet med usubstituert eller substituert nitrogenatom. Eksempler for tilsvarende sukkere er galakturonsyre, glukuronsyremetylester, glukuronsyreamid eller også N-dodecylglukuronamid.

Forbindelsene med formel I inneholder flere chirale C-atomer og foreligger som optisk rene diastero-merer eller som diasteromerblandinger. Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen med formel I er altså karboksylsyreamider eller N-alkylrerte resp. N-aralkylerte karboksylsyreamider som hver gang ved amidhitrogenet har N-glykosidisk - dvs. altså over det anomere karbonatom bundet en enkelt eller modifisert mono- eller disakkaridrest.

Helt spesielt foretrukne forbindelser er de

som er vist ved utførelseseksemplene, spesielt fra eksemplene 7, 8, 9, 10, 11, 13, 14, 18, 20, 28, 29, 30,

32, 34, 35, 36, 37, 40, 41, 43, 44, 45, 48, 49, 50, 51

og 52 .

Oppfinnelsen vedrører en analogifremgangsmåte

til fremstilling av forbindelser med formel I. Herved omsetter man de av Z i formel I omfattende sukkere med et amin med formel I^-N^, og acylerer deretter det derved dannede glykosylamin med et acyleringsmiddel med

formel R^-CO-X^, hvor R^ har ovennevnte betydning og X betyr en i acyleringsreaksjoner vanlig avspaltbar

gruppe.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omsettes

på i og for seg kjent måte i et første fremgangsmåtetrinn ublokkerte sukker Z-OH, idet OH betyr den anomere hydrok-sylgruppen med den for formel I omtalte betydning av Z

i et egnet oppløsningsmiddel eller også uten oppløsnings-

middel, eventuelt i nærvær av en katalysator ved

temperaturer mellom 0 og 80°C med 1 til 10 ekvivalenter av det angjeldende amin R2-NH2, og man får vanligivis i høye utbytter etter opparbeidelse det angjeldende glykosylaminet Z-NH-R^ som amorfe eller krystallinske faste stoffer eller som seige siruper.

I et annet fremgangsmåtetrinn omsettes

deretter glykolaminet Z-NH-R2 med 1 til 10 ekvivalenter av et karboksylsyrederivat med formel R^-CO-X^,

hvori R^ har ovennevnte betydning og X betyr halogen eller en ved acyleringsreaksjonen vanlig avgangsgruppe, fortrinnsvis en aktiverende esterrest eller en

gruppe 0-CO-(0)n~R^ (n = 0 eller 1), med den ovennevnte betydning for R^, idet man arbeider i et organisk

eller vandig-organisk oppløsningsmiddel ved temperaturer mellom 0 og 50°C, eventuelt i nærvær av en base og opparbeider etter avsluttet omsetning reaksjonsproduktet på vanlig måte.

For det tilfellet at kullhydratresten Z er

tilstede i én eller flere frie aminogrupper, utstyres disse før omsetning med aminet R2-NH2 på i og for

seg kjent måte med en aminobeskyttelsesgruppe.

Som aminobeskyttelsesgrupper kommer det på tale

slike i sukker- og peptidkjemien vanligvis anvendte grupper

(se eksempelvis Houben-Weyl, Methoden der organischen Chemie, bind XV, Georg Thieme Verlag, Stuttgart, 19 74) som på den ene side er stabile under de gitte reaksjonsbetingelser, men på den annen side imidlertid etter fremstillingen av det annet angjeldende N-glykosid og dets etterfølgende acylering med karboksylsyréderivatet R-^-CO-X, ved den ovenfor angitte betydning for R^, igjen kan avspaltes selektivt således at det fås det ønskede sluttprodukt med formel I, dvs. uten at den i sluttproduktet med formel I inneholdte acylaminogruppe etteravspaltes. Foretrukne eksempler er acylgrupper av typen

idet B betyr triklormetyl eller trifluormetyl eller av typen idet E f.eks. betyr trikloretyl eller tertiært butyl eller også sulfenylgrupper av typen

idet G betyr fenyl, substituert fenyl eller di- eller tri-fenylmetyl og "substituert fenyl" betyr en fenylrest som er substituert med 1-3 substituenter av rekken nitro, lavere alkyl eller som er substituert med 1-5 halogenatomer, fortrinnsvis kloratomer. Som eksempler skal nevnes 2,4,5-tri-klorfenylsulfenyl og o-nitrofenylsulfenylresten.

Innføring av disse beskyttelsesgrupper i aminofor-bindelsene og deres senere avspalting for frigjøring av de ønskede aminogrupper er kjent og eksempelvis omtalt i ovennevnte litteratursted.

I en annen utførelsesform av fremgangsmåten til fremstilling av slike produkter med formel I hvor i glykosyl-resten Z er tilstede én eller flere aminogrupper, anvender man sukkerderivater Z-OH som utgangsprodukter hvori aminogruppen eller aminogruppene i første rekke foreligger i form av azido-rester, dvs. altså i maskert form. I det avsluttende trinn av fremstillingen av forbindelsene med formel I omdannes disse azidogrupper reduktivt på i og for seg kjent måte til aminogrupper idet det påses at det anvendes slike reduksjons-midler som ikke angriper andre eventuelt i molekylet tilstedeværende reduksjonsfølsomme grupper.

Tilsvarende azidosukkere og deres fremstilling er kjent (se eksempelvis Methods in Carbohydrate Chemistry,

bind I, 242 - 246, Academic Press, 1962, New York og London). Til reduksjonen kan det anvendes hydriddonatorer som f.eks. natriumboranat eller litiumalanat, katalytisk frembragt hydrogen eller også trifenylfosfin i metanol/ammoniakk/pyridin eller også svovelhydrogen eller merkaptaner i protiske oppløsningsmidler.

Som oppløsningsmidler kan det anvendes alle vanlige organiske oppløsningsmidler, fortrinnsvis lavere alkanoler eller også vann eller vandige alkanoler.

Reaksjonene gjennomføres eventuelt under tilsetning av organiske syrer som eksempelvis eddiksyre eller uorganiske syrer som eksempelvis svovelsyre eller under tilsetning av organiske baser som eksempelvis pyridin eller uorganiske baser som eksempelvis ammoniakk. Man arbeider fed temperaturer mellom 0 og 120°C, fortrinnsvis 10 - 40°C, eventuelt under forhøyet trykk og/eller inertgass.

For det tilfelle at i sluttproduktene ifølge oppfinnelsen med formel I i kullhydratdelen Z én eller flere OH-grupper er erstattet med én eller flere acylamidogrupper, anvendes sukrene Z-OH fra begynnelsen i form av tilsvarende acylamidosukkere. Acylamidosukrene omdannes deretter ved det anomere sentrum med de ovennevnte aminer i første rekke til de tilsvarende acylamidoglykosylaminér og i annet reaksjonstrinn acyleres C^-amino<g>ruppen av sukkerdelen til N-(acyl-amidoglykosyl)amidet med formel I.

En annen fremgangsmåte til fremstilling av forbindelser med formel I hvori Z betyr en med én eller flere acylamidogrupper substituert sukkerrest består i at man omsetter aminodesoksysukkeret som har aminogruppen ved et annet enn det anomere karbonatom, med aminer med formel I^-NI^ til (aminodesoksyglykosyl)-aminer som deretter i annet trinn acyleres to ganger eller eventuelt flere ganger til N-(acyl-aminoglykosyl)-amidet med formel I

Videre er det også mulig å få forbindelsene med formel I hvori Z betyr en med én eller flere acylamidogrupper substituert sukkerrest, idet man i derivatet med formel Ihvor Z i første rekke betyr en med én eller flere temporære amino-beskyttelsesgrupper av ovennevnte type blokkerte aminosukkere, avspalter de temporære amino-beskyttelsesgrupper etter de vanlige metoder til de tilsvarende N-(aminodesoksyglykosyl)-amider og omsetter deretter disse med aktiverte karboksylsyrederivater til de tilsvarende N-(acylamidoglykosyl)-amider med formel I

En annen fremgangsmåtevariant ved fremstilling av N-(acylamidoglykosyl)-amider med formel I består i at man omsetter N-(azidoglykosyl)-amidet med formel I etter van-

lige metoder til N-(aminoglykosyl)-amider med formel I og deretter acylerer disse med aktiverte karboksylsyrederivater til N-(acylamidoglykosyl)-amider med formel I.

Det første fremgangsmåtetrinn ved fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen med formel I er således omsetningen av et sukker Z-OH med et amin av typen R2-NH2 ved det anomere karbonatom under vannavspalting til det angjeldende glykosylamin.

Aminer R2-NH2 som er flytende ved værelsestemperatur kan omsettes direkte med sukkeret, dvs. uten oppløsningsmiddel. Herved arbeider man ved temperaturer mellom 0 og 100°C, fortrinnsvis ved 25 - 70°C. Som katalysatorer er det egnet mine-ralsyrer som eksempelvis saltsyre, svovelsyre eller salpeter-syre eller korkjedede karboksylsyrer som eddiksyre eller pro-pionsyre som man anvender i mengder på 0,001 - 0,0 5 ekvivalenter.

I ethvert tilfelle er det mulig og ved aminer R2~NH2 som er faste ved væreIsestemperatur også å foretrekke, å gjen-nomføre fremstillingen av glykosylaminene i nærvær av et opp-løsningsmiddel. Man arbeider da fortrinnsvis i nærvær av et under reaksjonsbetingelsene inert fortynningsmiddel som fortrinnsvis er således beskaffent at i det minste oppløser reak-sjon spar tnerne seg eller reaksjonsproduktet seg deri.

Aktuelle alkoholer som metanol, etanol, propanol-1 og propanol-2, etere som tetrahydrofuran og dioksan samt også dimetylformamid idet, foruten ved anvendelse av alkoholene,

er tilsetning av vann å foretrekke. Dessuten er fortrinnsvis ved kortkjedede aminer R2-NH2 også vann alene egnet som opp-løsningsmiddel. Det kan være av fordel å anvende alkanolene i blanding med vann.

Reaksjonstemperaturen ved anvendelse av oppløsnings-midler ved fremstilling av glykosylaminene ligger mellom -10 og 120°C, fortrinnsvis mellom 30 og 70°C.

Det angjeldende fortynningsmiddel kan etter valg tilsettes før' eller under reaksjonen. Ved langkjedede aminer R2-NH2 er å foretrekke en tilsetning før reaksjonen.

Glykosylaminene som er fremstilt som nevnt ovenfor krystalliserer enten direkte eller etter avkjøling og kan utfelles ved tilsetning av egnede fortrinnsvis mindre polare hjelpeoppløsningsmidler som aceton, dietyleter, cykloheksan, eddikester eller petroleter, eventuelt under avkjøling eller bringes til krystallisering, eventuelt tilstedeværende over-skytende amin R2~NH2 kan fjernes ved vasking eller omkrystallisering av produktet på i og for seg kjent måte.

Det annet fremgangsmåtetrinn ved fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen med formel I er den selektive N-acylering av et som nevnt ovenfor dannet glykosylamin med et karboksylsyrederivat med formel R^ - CO - X med ovennevnte betydning av R-^ og X. Som i og for seg kjente karboksylsyrederivater R-CO-X er å foretrekke anhydrider, aktiverte estere og syrehalogenider, fortrinnsvis klorider.

Disse acyleringsmidler omsettes fortrinnsvis i nærvær av et fortynningsmiddel med glykosylaminene hvori reak-sjonsdeltakerne er oppløst fullstendig eller også bare delvis.

Det kommer på tale organiske og uorganiske oppløs-ningsmidler, fortrinnsvis slike som under reaksjonsbetingelsene mest mulig nedsetter eller hindrer bireaksjoner. Man kan såvel arbeide i organiske oppløsningsmidler som i etere, f.eks. tetrahydrofuran og dioksan, eller alkoholer, f.eks. etanol og propanol, eller ketoner, f.eks. aceton eller metyl-etylketon, eller i dimetylformamid, eddikester eller pyridin som også i blandinger av disse oppløsningsmidler med hverandre og/eller med vann. Anvendelsen av vannfrie oppløsningsmidler er vanligvis å foretrekke.

Acyleringsmidlene R^-CO-X anvendes i 1 - 10 ekvivalenter referert til glykosylaminet, idet anvendelsen av 1 - 3 ekvivalenter er å foretrekke.

Acyleringsreaksjonene kan fortrinnsvis ved anvendelse av syrehalogenider og -anhydrider gjennomføres i nærvær av basiske hjelpestoffer. Det kan anvendes alle i den organiske syntese vanlige basiske forbindelser som f.eks. tertiære alifatiske eller også aromatiske aminer eller også alkali-og jordalkalihydroksyder resp. -karbonater som natronlut, natriumkarbonat eller kalsiumkarbonat.

Acyleringen gjennomføres ved temperaturer mellom

ca. -30 og +80°C, fortrinnsvis mellom -10 og +20°C.

De på denne måte dannede amider isoleres etter i og for seg kjente fremgangsmåter i form av krystallinske eller amorfe faste stoffer eller som seige siruper og hvis nødvendig renses de ved omkrystallisering, kromatografi, ekstrahering osv.

I tilfelle av forbindelser med beskyttede aminogrupper i glykosyldelen, avspaltes beskyttelsesgruppene på

i og for seg kjent måte.

Følgende formelskjema skal forklare en av de foretrukne utførelsesformer av fremstillingen ifølge oppfinnelsen av forbindelser med formel I eksempelvis:

I første fremgangsmåtetrinn omsettes glukose (a) med oktadecylamin (b) til N-oktadecyl-B-D-glukopyranosylamin (c) som i annet fremgangsmåtetrinn acyleres med oljesyreklorid til N-oktadecyl-N-oleyl-B-D-glukopyranosylamin (I).

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har verdifulle farmakologiske egenskaper, spesielt en utpreget forsvarsmekanisme-økende virkning. Det ble funnet at forbindelsene ifølge oppfinnelsen øker immunsystemets antistoffsyntese og dessuten forsterker kroppens spesifikke forsvarsmekanisme. Dette kan vises ved hjelp av følgende forsøksanordning.

Potensiering av den humorale immunitet mot saueerytrocytter

(SE)

Det er eksperimentelt mulig å la det samlede forløp av antistoffsyntesen forløpe in vitro. Hertil immuniseres miltcellekulturer fra mus med saueerytrocytter (SE). 5 dager senere bestemmes de anti-SE-anti-legemedannede celler. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen, som vist i tabell 1, er overraskende i stand til, dosisavhengig i området 1-30 |ag/ml å øke tallet antistoffdannende celler.

Potensiering av den humorale immunitet in vivo: Økning av antistoffproduksjgnen . mot saueerytrocytter hos mus

NMRI-mus immuniseres ved intraperitoneal (i.p.) injeksjon av 10 7 SE. 5 dager senere uttas milten og det bestemmes antall av de anti-SE-antistoff-sesernerende lymfocytter. I en annen forsøksanordning ble det bestemt titeren på de hemaggluttinerende antilegemer i dyrenes serum. I den anvendte dose er SE for mottakerdyrene suboptimalt, dvs.

den formår bare å energisere et lite antall av lymfocytter til antistoffsyntesen. Den ekstra behandling av dyrene med forbindelsene i henhold til oppfinnelsen er istand til ved engangs intraperitoneal eller subkutan (s.c.) applikasjon på 1,0 - 100 mg/kg å øke antall antistoffdannende celler med faktoren 5-10 over kontrollverdien og å øke antistoff-titeren i dyrenes serum signifikant.

Den immunstimulerende effekt av nevnte forbindelser er i motsetning til andre bakterielle immunstimulanter (f.eks. LPS fra gramnegative mikroorganismer) antigenavhengig, dvs. injeksjonen av de nye forbindelser har bare i SE-immuniserte, imidlertid ikke i ikke-immuniserte mus til følge en økning av anti-SE-titeren.

Potensiering av den humorale immunitet in vivo: Økning av antistoffproduksionen mot ovalbumin

NMRI-mus immuniseres ved intraperitoneal injeksjon av 50 yg ovalbumin på dag 0. 7, 14 og 21 dager senere uttas serumprøver og undersøkes på deres innhold av anti-ovalbumin antistoffer ved hjelp av passiv hemaggluttinasjon. I den anvendte dose er ovalbumin for mus subimmunogen, dvs. den formår ikke eller bare å utløse en ganske liten produksjon av antilegemer. En behandling av musene med bestemte imun-potenserende stoffer før eller etter antigeninngivning fører til en økning av antilegemetiteren i serum. Effekten av behandlingen uttrykkes ved den oppnådde Scoreverdi, dvs. ved summen av log 2 titerdifferansen på de tre blødningsdager.

I denne prøve er forbindelsene med formel I istand til ved intraperitoneal eller subkutan applikasjon på 1 -

100 mg/kg på dagen for immunisering med ovalbumin tydelig å øke antistoffproduksjonen mot ovalbumin.

Aktivering av makrofager

Makrofager spiller en sentral rolle ved uspesi-fikke forsvarsprosesser. På et antigen reagerer de karak-teristisk med et øket stoffskifte (makrofagenaktivering) som fremfor alt lar seg påvise ved økede sekretoriske ytelser.

DEt kunne vises at de nevnte forbindelser fortrinnsvis med

et antigen som f.eks. Candia albicans, bevirker en økning av makrofagenaktiveringen. Det ble målt frigjøringen av cyto-toksisk virkende superoksyd. Det viste seg at forbindelsene av nevnte type formår å øke produksjonen av superoksyd minst med faktoren 2.

Tålbarhet

Ennskjønt forbindelsene av nevnte type utfolder

sin potensielle virkning på mus eksempelvis allerede etter en enkeltdose på 10 mg/kg i.p. eller peroralt, iakttas også ved applikasjon på 100 mg/kg ingen toksiske effekter. Nevnte stoffer har følgelig en god tålbarhet.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har den evne på den ene side ved blandinger med et antigen å øke dets immu-nogenitet, på den annen side ved systemisk applikasjon å øke den immunologiske reaktivitet av den behandlede organisme. Derved er de nevnte stoffer istand til å aktivere de for anti-stof f dannelsen ansvarlige lymfocytter.

De nye forbindelser kan således benyttes som adjuvanter i blandinger med podningsstoffer til å forbedre pod-ningsresultatet og øke den ved immunitet formidlede infek-sjonsbeskyttelse overfor bakterielle, virale eller parasi-ttere frembringere.

Videre egner de omtalte forbindelser seg i blanding med de forskjelligste antigener som adjuvanter ved den eksperimentelle og industrielle fremstilling av antisera for terapi og diagnostikk.

Dessuten kan de nye forbindelser også uten samtidig antigentilførsel benyttes til å befordre allerede under-gradsforløpende forsvarsreaksjoner hos mennesker og dyr. Forbindelsene egner seg følgelig spesielt for stimulering

av kroppens forsvarsmekanisme, dvs. ved kroniske eller akutte infeksjoner eller ved selektive (antigenspesifikke) immunologiske defekter, samt ved medfødte, men også erhvervede generelle (dvs. ikke antigenspesifikke) immunologiske defekt-tilstander slik de opptrer med alderen, i løpet av tunge primærsykdommer og fremfor alt etter terapi med ioniserende stråler eller ved immunosuppressivt virkende stoffer. De nevnte stoffer kan således fortrinnsvis også administreres i kombinasjon med antiinfektiøse antibiotika, kjemoterapeutika eller andre helbredelsesfremgangsmåter for å motvirke immunologiske beskadigelser. Endelig er de omtalt stoffer også egnet til generell profylakse mot infeksjonssykdommer hos mennesker og dyr.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen øker overlevelses-graden i dyremodellen av den systematiske musecandidose.

i Forsøksbeskrivelse

Mus av typen SFF-CF, ble infisert intravenøst med

2 - 6 x 10 5 logaritmisk voksende celler av Candida albicans, suspendert i fysiologisk koksaltoppløsning. Begynnende med den 3. dag post infectionem ses ved ubehandlede kontrolldyr de første sykdomssymptomer. Inntil 5. dag dør de første dyr av akutt nyresvikt og inntil 14. dag post infectionem er vanligvis mer enn 80% av de ubehandlede dyr døde. I denne prøve er forbindelsen med formel I såvel sykdomsforsinkende som også terapeutisk virksom. En tydelig sykdomsforsinkende virkning ble oppnådd når stoffene hver gang ble admini-strert 24 timer før infeksjonen i konsentrasjoner på 1 - 50 mg/kg legemsvekt, fortrinnsvis intraperitonealt, men også oralt.

Ved behandlede dyr ble det iakttatt en statistisk tydelig forlengelse av overlevelsestiden sammenlignet med ubehandlede kontroller. Ca. 50% av de behandlede dyr over-levet et iakttagelsestidsrom på 14 dager sammenlignet med ca. 10% ubehandlede kontrolldyr.

En terapeutisk virkning ble oppnådd når dyrene begynnende med infeksjonsdagen én gang daglig i 3 dager ble behandlet med hver gang 1-30 mg/kg legemsvekt av pre-paratet oralt eller intraperitonealt.

I de behandlede dyregrupper overlevde inntil 14.

dag post infectionem ca. 60% av dyrene sammenlignet med 20% av ubehandlede kontrolldyr.

Den profylaktiske og terapeutiske virkning av forbindelsene med formel I i dyremodell av muse-candidose lar det anta at stoffet har en bred forsvarsmekanisme-stimuleren-

de virkning som fører til at ikke bare gjærinfeksjoner,

men generelt mikrobielle frembringere hos dyr og mennesker bedre kontrolleres. Herav synes det berettiget å betegne stoffet som antiinfektivt virksomt, ennskjønt det ikke be-

står noen henvisning til stoffenes antifungicide aktivitet.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan anvendes

alene som profylaktikum til forsvar mot bestående infeksjon-

er eller i kombinasjon med en antibiotisk terapi til økning av den terapeutiske virkning av antibiotika og kjemoterapeu-

tika (f.eks. penicilliner, cefalosporiner, aminoglykosider etc.) hos infiserte mennesker og dyr.

Det har blitt funnet at infeksjoner hos mus med

patogene kimer som i løpet av 24 - 48 timer fører til for-søksdyrenes død og en profylaktisk behandling, fortrinnsvis intraperitonealt, kunne terapiseres med 1-80 mg/kg av forbindelsene ifølge oppfinnelsen med formel I. Dette er til-

felle for en hel rekke grampositive (f.eks. stafylokokker)

og gramnegative (f.eks. E. coli, Klebsiella, Proteus, Pseudomonas) sykdomsfrembringere. Denne oppramsing er å anse eksempelvis pg på ingen måte begrensende. Således overlever f.eks. mus som har blitt infisert med den patogene stamme Klebsielle 63 etter behandling (f.eks. 18 timer før infek-

sjonen) med 20 mg/kg av forbindelsen ifølge oppfinnelsen fra eksempel 17 til 80 - 90% denne infeksjon mens av de ubehand-

lede kontrolldyr overlevde bare 0 - 30%.

Tilsvarende resultater ga også forbindelsene ifølge eksemplene 14, 20, 34, 38, 44, 50, 51, 54, 59.

I et ytterligere forsøk kunne det vises at den terapeutiske virkning av antibiotika kan økes ved forbindelsene ifølge oppfinnelsen (tabell 3). Således ble mus infisert med stammen Pseudomonas W. Denne infeksjon førte hos de fleste kontrolldyr i løpet av 24 timer til død. En ytterligere gruppe ble behandlet med 4 mg/kg "Sisomicin" 30 timer post infectionem. Det kunne vises at i forsøksgruppen som var blitt behandlet med 20 mg/kg av forbindelsen ifølge oppfinnelsen fra eksempel 17, kunne den terapeutiske virkning av "Sisomicin" avgjørende forbedres.

Tilsvarende resultater ble også funnet ved forbindelsene ifølge eksemplene 14, 20, 34, 38, 44, 50, 51, 54, 59.

De farmasøytiske preparater med de virksomme forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis tabletter eller gelatinkapsler som inneholder de virksomme stoffer sammen med fortynningsmidler, f.eks. laktose, dekstrose, sakkarose, mannitol, sorbitol, cellulose og/eller smøremidler, f.eks. kieseljord, talkum, stearinsyre eller salter herav som magnesium- eller kalsiumstearat og/eller polyetylengly-kol. Tabletter inneholder likeledes bindemiddel, f.eks. mag-nesiumaluminiumsilikat, stivelser som mais-, hvete-, ris-eller pilrotstivelse, gelatiner, tragant, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose og/eller polyvinylpyrrolidon og hvis ønskelig sprengmidler, f.eks. stivelser, agar, algin-syre eller et salt herav, som natriumalginat og/eller bruse-blandinger eller adsorbsjonsmidler, fargestoffer, smaksstof-fer ot søtningsmidler. Injiserbare preparater er fortrinnsvis isotoniske vandige oppløsninger eller suspensjoner. Sup-positorier, salver eller kremer er i første rekke fettemul-sjoner eller -suspensjoner. Farmasøytiske preparater kan være sterilisert og/eller inneholde hjelpestoffer, f.eks. konserverings-, stabiliserings-, fukte- og/eller emulgerings-midler, oppløselighetsformidlere, salter til regulering av det osmotiske trykk og/eller puffere. De foreliggende preparater som, hvis ønskelig, kan inneholde ytterligere farmako-logisk verdifulle stoffer, fremstilles på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av vanlige blande-, granulerings- eller drageringsfremgangsmåter og inneholder fra ca. 0,1 - ca. 75%, spesielt fra ca. 1 - 50% av det nevnte aktive stoff.

De oralt appliserte preparater kan også utstyres med et overtrekk som er resistent mot magesaften.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan anvendes som forsvarsmekanisme-økende og immunpotenserende middel til behandling av kroniske og akutte infeksjoner (f.eks. bakterielle, virale og parasitære) og maligne tumorer. De kan likeledes som adjuvanter ved vaksinering, ved stimulering av fagocytose, ved dysregulering av forsvars- og immunsystemet.

Oppfinnelsen skal forklares ved hjelp av noen eksempler.

Oppfinnelsen vedrører generelt også saltene av forbindelsene med formel I med noen andre saltdannende grupper, f.eks. frie karboksylgrupper, i første rekke farmasøytisk, anvendbare, ikke-toksiske salter, f.eks. metall- eller ammoniumsalter.

Eksempler

Tynnsjiktkromatografien (DC) foregikk på kieselgel-DC-ferdigplater (E. Merck, Darmstadt) og den preparative adskillelse med kieselgel 60 (Merck, Darmstadt). Elueringsmiddelsystemer: System G CH2Cl2/CH3OH/15%-ig ammoniumhydroksyd i forholdet 1/1/1, derav underfasen, system E CH2Cl2/CH-,OH/20%-ig ammoniumhydroksyd i forholdet 8/4/1, hver gang volumdeler.

Eksempel 1

N- glukopyranosyl- N- propyl- oljesyreamid

11 g N-propyl-D-glukopyranosylamin ble omrørt i 90 ml tetrahydrofuran (THF) med 21 g soda, deretter tildryppet man 1 ekvivalent oljesyreklorid i 20 ml THF lang-somt under avkjøling. Etter fullstendig N-acylering

(kontroll ved DC i et elueringssystem CH2C12/CH30H = 13:1)

ble det frasuget fra utfelling, ettervasket med THF, filtratet inndampet i vakuum og den dannede sirup kromatografert på kieselgel til etterrensing. Utvikling av søylen med CH2C12/CH30H = 15:1.

Fraksjonene som inneholder tittelforbindelsen

ren ble forenet. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Utbytte 3,3 g.

Rf-verdi: 0,34 i CH2C12/C<H>3<0>H =15:1

[a]£° = + 7,5° (c=l,0 CH2C12)

Eksempel 2

N- glukopyranosyl- N- heksyl- oljesyreamid

Fremstillingen foregikk idet det ble gått ut fra N-heksyl-D-glukopyranosylamin som omtalt i eksempel 1. Søylekromatografi med CH2C12/CH30H = 13:1.

Utbytte: 9,2 g renprodukt.

Rf-verdi = 0,38 i CH2C12/CH30H = 13:1

[a]p° = + 5,8°C (c = 0,94 i CH2C12)

Eksempel 3

N- glukopyranosyl- N-( n- 3, 3, 3- trifluorpropyl)- oljesyreamid

3,6 g glukose og 0,8 ml 0,5N saltsyre og 4,6 g n-3,3,3-trifluorpropylamin ble oppvarmet i 2 5 minutter ved 75°C under omrøring. Etter avkjøling utkrystalliserte n-glukosidet, ble vasket med eter og tørket i vakuum. Utbytte 4,1 g.

N-acyleringen med oljesyreklorid foregikk analogt eksempel 1. Søylekromatografi med CH2C12/CH30H = 15:1. Utbytte 2,7 g.

[a]£° = + 7,6° (c = 1,0 i CH2C12)

Eksempel 4

N-( 2- etyl- heksyl)- N- glukopyranosyl- oljesyreamid

Omsetningen av glukose med 2-etylheksylamin foregikk analogt eksempel 3. N-acyleringen med oljesyreklorid ble gjennomført eksempel l. Søylekromatograf i med CH2C12/-CH3OH =15:1.

Tittelforbindelsens Rf-verdi: 0,44 i CH2C12/CH30H = 15/1.

Eksempel 5

N-( 3- butoksypropyl)- N- glukopyranosyl- oljesyreamid

Fremstilling av N-glykosidet og N-acylering som ved eksempel 3 resp. eksempel i.

Rf-verdi: 0,29 elueringsmiddelsystem CH2C12/CH30H = 10/1.

Eksempel 6

N- dodecyl- N- glukopyranosyl- stearinsyreamid

100 g N-dodecyl-B-D-glukopyranosylamin fra eksempel 4 ble oppløst i 765 ml THF og blandet i nærvær av 32 g trietylamin under avkjøling dråpevis med 80 g stearinsyreklorid.

Til opparbeidelsen ble det filtrert og oppløs-ningsmidlet fjernet i vakuum.

Likeledes ble det fremstilt N-dodecyl-N-glukopyranosyl-oljesyreamid.

Eksempel 7

N- decyl- N- glukopyranosyl- oljesyreamid

18 g D-glukose og 50 ml etanol ble omrørt ved 70°C med 15,7 g decylamin til klaroppløsning. Deretter lot man det avkjøle til væreIsestemperatur, frasugde etter 4 timer krystallene og ettervasket med etanol og eter. Utbytte 20 g.

Dette ble omrørt i 166 ml THF med 22,6 g soda. Deretter tildryppet man langomst 19 g oljesyreklorid i 20 ml THF ved 25°C. Etter en ytterligere time ble det frasuget, filtratet inndampet i vakuum til en sirup og råproduktet renset søylekromatografisk på kieselgel med elueringsmidlet CH2C12/CH30H = 13/1.

Tittelforbindelsens Rf-verdi = 0,53 i CH2C12/CH30H = 13/2.

Eksempel 8

N- glukopyranosy1- N- tetradecyl- oljesyreamid

Fremstilling analogt eksempel 7.

Søylekromatograf i med elueringsmiddel CH2C12/-CH3OH = 13/1.

[ct]J° = + 9,6 (c = 1,0 DMF)

Elementæranalyse:

Eksempel 9

N- glukopyranosyl- N- heksadecyl- oljesyreamid

Fremstilling og rensing analogt eksempel 7.

Rf-verdi: 0,25 elueringsmiddel CH2C12/CH30H = 13/1

Eksempel 10

N- glukopyranosy1- N- oktadecyl- oljesyreamid

90 g D-glukose og 135 g oktadecylamin ble oppvarmet i 10 00 ml propanol-2 og 500 ml vann ved 50°C under om-røring inntil det var dannet en klar oppløsning. Deretter hensatte man den natten over ved værelsestemperatur. Nå

ble produktet frasuget, vasket med alkohol og eter, tørket og til slutt omkrystallisert fra etanol/THF. 10 g av dette N-oktadecyl-3-D-glukopyranosylamin ble oppslemmet i 80 ml THF og etter tilsetning av 10 g soda blandet dråpevis med 7 g oljesyreklorid i 10 ml THF. Etter kvantitativ omsetning (DC

i CH2C12/CH30H = 13/1) ble det opparbeidet som omtalt i eksempel 12. Søylerensing og elueringsmiddel CH2C12/CH30H

= 13/1.

Rf-verdi = 0,35 elueringsmiddelsystem CH2C12/CH30H = 9/1.

Eksempel 11

N- glukopyranosyl- N- oktadecyl- stearinsyreamid

Fremstilling analogt eksempel l fra N-oktadecyl-glukopyranosylamin og stearinsyreklorid.

Elementæranalyse:

Eksempel 12

N- glukosyl- N- oktadecyl- dodekansyreamid

Fremstilling analogt eksempel H fra N-oktadecyl-B-D-glukopyranosylamin og dodekansyreklorid-<[a]20> = + 8° ( c = 1/0 dioksan)

Eksempel 13

N- glukosyl- N- oktadecyl- tetradekansyreamid

FRemstilling analogt eksempel 11 fra N-oktadecyl-B-D-glukopyranosylamin og tetradekansyreklorid.

[a]<*>° + 9,5° ( C = 1,0 DMF)

Elementæranalyse:

Eksempel 14 N-(2-acetamido-2-desoksy-D-glukopyranosyl)-N-oktadecyl-oljesyreamid 15 g N-acetyl-D-glukosamin og 18,8 g dodecylamin ble oppvarmet 3 timer i 50 ml etanol ved 80°C under omrør-ing. Deretter ble det frafiltrert varmt fra uoppløst, filtratet avkjølt og det utfelte produkt avsuget og vasket med etanol og eter. 2,2 g av det således dannede 2-acetamido-2-desoksy-N-oktadecyl-glukopyranosylamin ble omrørt i 17 ml THF med 2 g soda. Deretter blandet man dråpevis med 1,45 g oljesyreklorid i 5 ml THF.

Opparbeidelse som angitt i eksempel !•

Søylekromatograf i med elueringsmiddel C^C^/- CH30H = 20/1.

[<x]p = + 9,2W (c = 0,56 CH30H)

Elementæranalyse:

Eksempel 15

N- oktadecyl- L- rhamnopyranosylamin

9 g L-rhamnose og 13,5 g stearylamin ble omrørt

i 100 ml propanol-2 og 50 ml vann ved 50°C så lenge inntil det var dannet en klar oppløsning. Etter 50 timer ble krystallene frasuget ved værelsestemperatur, vasket med etanol og eter og tørket i vakuum. Utbytte 17,4 g.

Eksempel 16

N- oktadecyl- N- rhamnopyranosyl- oljesyreamid

7 g av forbindelsen fra eksempel 15 ble acylert som angitt i eksempel 1 med oljesyreklorid. Søyleadskillelse i CH2C12/CH30H = 13/1.

Elementæranalyse:

Eksempel 17

N- oktadecyl- L- fukopyranosylamin

3,26 g L-fukose og 5,38 g stearylamin ble oppvarmet i 20 ml etanol ved 70°C under omrøring inntil det var dannet en klar oppløsning. Man lot det avkjøle, frasuget det faste stoff etter avsluttet krystallisering og vasket med etanol og eter.

Utbytte etter tørking i vakuum: 4,4 g.

Eksempel 18

N- fukopyranosyl- N- oktadecyl- oljesyreamid

2,9 g av forbindelsen fra eksempel 17 ble acylert som angitt i eksempel 1 med oljesyreklorid. Søylekromato-graf i med elueringsmidlet CH2C12/CH30H = 15/1.

Utbytte av renprodukt: 1,9 g.

Rf-verdi = 0,44 elueringsmiddelsystem som ved søylekromato-graf i.

Eksempel 19

N- 3, D- arabinopyranosyl- N- oktadecyl- oljesyreamid

7 g N-oktadecyl-3,D-arabinopyranosylamin ble acylert som angitt i eksempel 1 med oljesyreklorid. Søylekromatogra-fi med elueringsmiddel CH2C12/CH30H =20/1.

Utbytte av renprodukt: 2,3 g.

Rf-verdi =0,57 elueringsmiddel CH2C12/CH30H = 15/1.

[o]p° + 20° ( c = 1,03 CH2CC2)

Eksempel 2 0

N- B, D- maltosyl- N- oktadecyl- oljesyreamid

3,04 g N-oktadecyl-g-D-maltosylamin ble acylert som angitt i eksempel 1 med oljesyreklorid.

Søylekromatografi i CH2C12/CH30H = 10/1.

Rf-verdi: 0,24 elueringsmiddel CH2C12/CH30H = 8,1,

[a]p° = + 22°C (c = 0,5 CH3OH)

Eksempel 21

N-(4-azido-4-desoksy-D-glukopyranosyl)-N-oktadecyl-dodekansyreamid

3,0 9 g 4-azido-4-desoksy-D-glukose ble oppløst i 30 ml isopropanol og 15 ml vann og oppvarmet etter tilsetning av 4,05 g oktadecylamin til 50°C.

Den dannede oppløsning ble hensatt natten over ved væreIsestemperatur. Det dannede faste stoff ble frafiltrert, vasket med litt etanol og eter og tørket.

2,3 g av dette produkt ble oppløst i 10 ml THF blandet med 3 g natriumkarbonat og 1,2 g dodekansyreklorid oppløst i 15 ml THF. Etter kvantitativ omsetning ble det opparbeidet som omtalt i eksempel 7.

Rf-verdi: 0,27 i CH2C12/CH30H = 4:1 (v/v).

Eksempel 22

N-(4-acetamido-4-desoksy)-D-glukopyranosyl-N-oktadecyl-oljesyreamid 3 g av forbindelsen fra eksempel 21 ble hydroge-nert i 30 ml dioksan/metanol— 2/1 og 3 ml acetanhydrid i nærvær av 1,0 g palladiumkull (5%) ved normaltrykk. Etter avslutning av reaksjonen (elueringsmiddelsystem CH2C12/CH30H = 3/1 ble frafiltrert fra katalysatoren og inndampet i vakuum.

Rf-verdi: 0,18 (CH2Cl2/MeOH, 10:1 (v/v).

Eksempel 23

N-(6-desoksy-6-fluor-D-glukopyranosyl)-N-oktadecyl-oljesyreamid

18,2 g 6-desoksy-6-fluor-D-glukose og 13,5 g oktadecylamin og 7 g oljesyreklorid ble omsatt som omtalt i eksempel 10 og opparbeidet.

Rf-verdi: 0,30 i C<H>2C12/CH30H = 9/1.

Eksempel 24

N-( metyl- D- glukopyranosyl) uronato- N- oktadecyl- oljesyreamid 15 g D-glukuronolakton ble oppløst i 150 ml absolutt metanol og hensatt med 3 ml IN natriummetanolatoppløs-ning en halv time ved værelsestemperatur. Deretter ble det nøytralisert med sur ioneutveksler og inndampet. Den dannede glukuronsyremetylester ble omsatt som omtalt i eksempel 10 til tittelforbindelsen og opparbeidet.

Rf-verdi: 0,32 (CH2C12/CH30H = 9:1 (v/v)).

Eksempel 2 5.

N-( glukuronopyranosyl)- N- oktadecyl- oljesyreamid

2 g av den i eksempel 24 omtalte forbindelse ble oppløst i 10 ml dioksan og etter tilsetning av 5 ml IN natronlut oppvarmet 2 timer under titbakeløp. Etter av-kjøling ble det nøytralisert med fortynnet saltsyre, inndampet i vakuum og residuet omrørt med 20 ml metanol/dioksan = 1/1. Deretter ble det filtrert og filtratet inndampet til sirup.

Rf-verdi: 0,13 (CH2Cl2/CH3OH = 7:1 v/v).

Eksempel 2, 6

N-(4-amino-4-desoksy-D-glukopyranosyl)-N-oktadecyl-laurinsyreaiaid. 3 g av forbindelsen fra eksempel 21 ble hydroge-nert i 30 ml dioksan/metanol 2/1 i nærvær av 1,0 g palladiumkull (5%). Etter avslutning av reaksjonen ble det frafiltrert fra katalysatoren og inndampet i vakuum.

Rf-verdi: 0,39 CH2Cl2/MeOH =5:1.

Eksempel 2 7

N-(4-laurinamido-4-desoksy-D-glukopyranosyl)-N-oktadecyl-laurinsyreamid

4,00 g av den i eksempel 2 6 omtalte forbindelse ble oppløst i 30 ml THF, blandet med 2,0 g natriumkarbonat og omsatt med 1,42 g dodekansyreklorid i 10 ml THF. Etter 30 minutter ble det fortynnet med diklormetan, filtrert og filtratet inndampet i vakuum. Sirupen ble renset søyle-kromatograf i sk (elueringsmiddel diklormetan/metanol = 15:1).

Rf-verdi: 0,36 CH2Cl2/MeOH = 10:1.

Eksempel 28

N- glukopyranosyl- N- oktadecyl- palmitinsyreamid

Fremstilling analogt eksempel H av N-oktadecyl-glukopyranosylamin og palmitinsyreklorid.

Rf-verdi: 0,36 CH2Cl2/MeOH = 9:1.

Eksempel 29

N- oktadecyl- N- glukopyranosyl- laurinsyreamid

Fremstilling analogt eksempel 11 av N-oktadecyl-glukopyranosylamin og laurinsyreklorid.

Rf-verdi: 0,35 CH2C12/CH30H = 9:1.

Eksempel 3 0

N- oktadecyl- N- rhammopyranosyl- stearinsyreamid

Fremstilling analogt eksempel 16 av N-oktadecyl-rhammopyranosylamin og stearinsyreklorid.

Rf-verdi: 0,39 CH2C12/CH30H = 9:1.

Eksempel 31

N-oktadecyl-(2-amino-2-desoksy-D-glukopyranosyl)-amin-hydroklorid

6,45 g D-glukosaminhydroklorid ble ved 60°C opp-løst i 30 ml isopropanol og 10 ml vann og blandet med 12,1 g stearylamin. Den dannede klare oppløsning ble videreom-rørt ennu 10 minutter og deretter avkjølt til værelsestemperatur. Det utkrystalliserte produkt ble suget fra og først vasket med etanol/vann (5:2, v/v), deretter med etanol

og endelig med eter. Residuet ble tørket i høyvakuum.

Eksempel 3 2

N-oktadecyl-N-(2-dodecylamino-2-desoksy-D-glukopyranosal)-dodekansyreamid

4,6 g av den i eksempel 31 omtalte forbindelse ble oppslemmet i 120 ml tetrahydrofuran og blandet med 22,6 g natriumkarbonat. Til den omrørte suspensjon ble det tildryppet 4,2 g dodekansyreklorid i 20 ml tetrahydrofuran. Blandingen ble inndampet i vakuum, acetylisert med 50 ml pyridin og 25 ml acetanhydrid, helt på isvann, opptatt i diklormetan, den organiske fase vasket i rekkefølge med fortynnet saltsyre, mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning og deretter med vann, tørket over natriumsulfat og inndampet til sirup i vakuum. Den dannede sirup ble renset søylekro-matografisk (elueringsmiddel toluen/eddikester = 10:1, v/v). Det dannede faste stoff (smeltepunkt 86°C) ble oppløst i absolutt metanol, blandet med 20 mg natriummetoksyd og oppvarmet 20 minutter under tilbakeløp. Etter avslutning av reaksjonen ble det nøytralisert med sur ioneutveksler og inndampet i vakuum.

Smeltepunkt: 78°C, Rf-verdi: 0,64 i CH2Cl2/MeOH = 10/1 (v/v).

Eksempel 3 3

N-propyl-(2-amino-2-desoksy-D-glukopyranosyl)-amin-hydroklorid

21,5 g glukosaminhydroklorid ble oppslemmet i 17,7 g n-propylamin og oppvarmet til 70°C inntil det oppsto en klar oppløsning. Ved avkjøling til væreIsestemperatur falt produktet ut.

Eksempel 3. 4

N-propyl-N-(2-oljesyreamido-2-desoksy-D-glukopyranosyl)- oljesyreamid

5,1 g av den i eksempel 33 omtalte forbindelse

ble oppslemmet i 100 ml tetrahydrofuran, blandet med 12,7 g natriumkarbonat. Deretter ble det tildryppet 12 g oljesyreklorid i 20 ml tetrahydrofuran. Etter reaksjonens avslutning ble blandingen fortynnet med 50 ml diklormetan, natriumsaltet frafiltrert, vasket med vann, tørket over natri-

umsulfat og inndampet i vakuum. Den dannede sirup ble renset søylekromatografisk (elueringsmiddel diklormetan/metanol 15/1, v/v).

Rf-verdi: 0,37 i CH2Cl2/MeOH = 10:1

[a]D = 17,9° ( c = 1,02 i diklormetan).

Eksempel 35

N- glukopyranosyl- N- tetradecyl- stearinsyreamid

Fremstilling analogt eksempel 7 fra N-tetradecyl-glukopyranosylamin-stearinsyreklorid.

Rf-verdi: 0,25 i toluen/aceton = 1:1.

Eksempel 3 6

N-dodecyl-N-(2-amino-2-desoksy-glukopyranosyl)-amin-hydroklorid

46 g dodecylamin ble oppsmeltet ved 60°C og blandet under omrøring med 31 g glukosaminhydroklorid. Etter avkjøling til væreIsestemperatur falt produktet ut. Det faste stoff ble opprørt tre ganger med eter og frasuget og deretter tørket i høyvakuum. Eksempel 37 N-dodecyl-N-(2-stearylamido-2-desoksy-D-glukopyranosyl)-stearinsyreamid 5 g av den i eksempel 3 6 omtalte forbindelse ble oppslemmet i 100 ml tetrahydrofuran, blandet med 8,5 g natriumkarbonat og 8 g stearinsyreklorid i 20 ml tetra-hydrof uran. Etter reaksjonens avslutning ble det opparbeidet som omtalt i eksempel 34. Den dannede råsirup ble krystallisert fra eddikester.

Smeltepunkt 67°C, Rf-verdi 0,42 i CH2Cl2/MeOH = 10/1.

Eksempel 38

N-dodecyl-N-(2-laurinsyreamido-2-desoksy-D-glukopyranosyl)-laurinsyreamid 5 g av den i eksempelet omtalte forbindelse ble omsatt som omtalt i eksempel 3 7 med laurinsyreklorid.

Smeltepunkt 67°C, Rf-verdi 0,4 2 i CH2Cl2/MeOH = 10/1.

Eksempel 3 9

N- oktadecyl- N-( glaktopyranosyl)- amin

60 g D-galaktose ble suspendert i 330 ml isopropanol og 170 vann og oppvarmet til 50°C. Etter tilsetning av 90 g stearylamin ble det omrørt så lenge til alt amin var gått i oppløsning. Ved avkjøling utkrystalliserte glykosylamin. Det faste stoff ble suget fra, vasket i rekke-følge med etanol og med eter og tørket i vakuum.

Eksempel 4 0

N- oktadecyl- N-( D- galaktopyranosyl)- laurinsyreamid

Fremstilling av 8,4 g av den i eksempel 39 omtalte forbindelse og 4,4 g dodekansyreklorid analogt eksempel 6.

Rf-verdi: 0,22 i toluen/n-propanol = 4/1 (v/v).

[ct]D = 11,4 (c = 0,93 i diklormetan).

Eksempel 4i

N- tetradecyl- N-( D- galaktopyranosyl)- oljesyreamid

Av 30 g D-galaktose og 53 g tetradecylamin ble det som omtalt i eksempel 39 fremstilt N-tetradecyl-N-(D-galaktopyranosyl) -amin. Galaktosylaminet ble etter den i eksempel 6 omtalte fremgangsmåte omsatt med oljesyreklorid.

Rf-verdi: 0,26 i toluen/n-propanol = 4/1 (v/v).

<[ot]>D = 11° (c = 1,0 i diklormetan).

Eksempel 4 2

N- oktadecyl- N- mannopyranosyl- amin

20 g D-mannose og 45 g stearylamin ble omsatt som omtalt i eksempel 39 til glykosylaminet.

Eksempel 43

N- oktadecyl- N-( D- mannpyranosyl)- laurinsyreamid

8,6 g av den i eksempel 4 2 omtalte forbindelse ble omsatt med 4,4 g dodekansyreklorid som omtalt i eksempel 6.

Rf-verdi: 0,25 i toluen/n-propanol =4/1 (v/v).

[ot]D = 11,3° (c = 1,13 i diklormetan).

Eksempel 44

N- oktadecyl- N-( D- mannopyranosyl)- tetradekansyreamid

Fremstilling av den under eksempel 4 2 omtalte forbindelse og tetradekansyreklorid analogt eksempel 6.

Rf-verdi: 0,26 i toluen/n-propanol =4/1 (v/v).

[ct]D = 9,9° (c = 1,0 i diklormetan).

Eksempel 45

N- tetradecyl- N-( D- mannopyranosyl)- oljesyreamid

20 g D-raannose og 35 g tetradecylamin ble omsatt som omtalt i eksempel 3 9 til N-tetradecyl-mannopyranosyl-amin. I et annet reaksjonstrinn ble glykosylaminet (7,5 g) omsatt med 6,0 g oljesyreklorid som i eksempel . til glyko-sylamid.

Rf-verdi: 0,29 i toluen/n-propanol = 4/1 (v/v).

<[a]>D= 10,8° (c = 1 i tetrahydrofuran).

Eksempel 4 6

2- dodecylamino- 2- desoksy- D- glukopyranose

55 g dodekansyreklorid ble oppløst i 170 ml tetrahydrofuran og under sterk omrøring dryppet til en oppløs-ning av 54 g D-glukosamin-hydroklorid i 330 ml vandig natri-umkarbonatoppløsning (20%). Etter avslutning av syreklorid-tilsetningen ble det videreomrørt ennu 1 time, deretter ble blandingen blandet med 500 ml vann og det faste stoff frasuget og vasket med vann. Residuet ble omkrystallisert fra isopropanol/vann 10/1 (v/v) og tørket i høyvakuum. Eksempel 4 7 N- dodecyl- N-( 2- dodecylamido- 2- desoksy- D- glukopyranosyl)- amin 15 g av den i eksempel 4 6 omtalte forbindelse ble blandet med 45 g dodecylamin og 75 ml etanol og oppvarmet under omrøring til 70°C. Etterat det hadde dannet seg en klar oppløsning ble det avkjølt til værelsestemperatur og krystallisert natten over. Det utfelte faste stoff ble suget fra, vasket én gang med etanol og tre ganger med eter og tørket i vakuum. Eksempel 4 8 N-dodecyl-N-(2-dodecylamido-2-desoksy-D-glukopyranosyl)-stearinsyreamid 4 g av den i eksempel 47 omtalte forbindelse opp-løses i 100 ml tetrahydrofuran og blandes med 4,8 g natriumkarbonat. Til denne suspensjon dryppes under omrøring 3,45 g stearinsyreklorid oppløst i 20 ml tetrahydrofuran. Det ble videreomrørt 30 minutter, deretter ble det fortynnet med 50 ml diklormetan og frasuget fra det faste stoff. Residuet ble vasket med diklormetan. De organiske oppløsnings-middelfaser ble forenet og inndampet i vakuum. Den dannede sirup ble renset kromatografisk. (Elueringsmiddel: diklormetan/metanol 20/1 (v/v)).

Rf-verdi: 0,55 i diklormetan/metanol = 10/1 (v/v),

[a]^ = 15,8° (c = 1,05 i diklormetan).

Eksempel 4 9'

N-dodecyl-N-(2-acetamido-2-desoksy-D-glukopyranosyl)-tetradekansyreamid 26 g N-acetylglukosamin ble oppløst i 100 ml etanol og 60 ml vann og oppvarmet til 60°C. Det ble tilsatt 37 g dodecylamin og omrørt til innstilling av en klar oppløsning. Etter avkjøling til værelsestemperatur utkrystalliserte glykosylaminet. Krystallgrøten ble frasuget, vasket med etanol og deretter med eter og tørket i vakuum. 3 g av det faste stoff ble oppslemmet i 50 ml tetrahydrofuran, blandet med 3,3 g natriumkarbonat og blandet med 1,9 g tetradekansyreklorid i 10 ml tetrahydrofuran. Etter avslutning av reaksjonen ble det fortynnet med 30 ml diklormetan, filtrert og filtratet inndampet i vakuum. Den dannede sirup ble renset kromatografisk (elueringsmiddel diklormetan/metanol 20/1, (v/v)).

Rf-verdi: 0,21 i diklormetan/metanol = 10/1 (v/v).

Eksempel 50

N-dodecyl-N-(2-acetamido-2-desoksy-D-glukopyranosyl) stearinsyreamid

3 g N-(2-acetamido-2-desoksy)-dodecylamin, hvis hvis fremstilling er omtalt i eksempel 4 9, ble omsatt som i eksempel 4 9 med stearinsyreklorid.

Rf-verdi: 0,23 i diklormetan/metanol = 10/1 (v/v).

Eksempel 51

N-oktadecyl-N-(2-acetamido-2-desoksy-D-glukopyranosyl)-tetradekansyreamid

Fremstilling analogt eksempel 14 av N-acetylglukosamin, stearylamin og tetradekansyreklorid.

Rf-verdi: o,25 i toluen/isopropanol =4/1 (v/v).

[a]Q = 16,9° (c = 1 i tetrahydrofuran).

Eksempel 52

N- dodecyl- N-( D- mannopyranosyl)- stearinsyreamid

Fremstilling fra D-mannose, dodecylamin og stearinsyreklorid analogt eksempel 6.

Rf-verdi: 0,28 i toluen/n-propanol =4/1 (v/v).

[a]Q = 11,4° (c = 1 i tetrahydrofuran.

Eksempel 53

N- dodecyl- N-( D- galaktopyranosyl)- stearinsyreamid

Fremstilling fra D-galaktose, dodecylamin og stearinsyreklorid analogt eksempel 6..

Rf-verdi: 0,28 i toluen/n-propanol =4/1 (v/v).

^ a^ D = 4,4° (c = 1 i diklormetan).

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med formel I hvori Z betyr en over det anomere karbonatom bundet mono

   sakkaridrest som kan være modifisert med amino, azido eller aminoacyl eller betyr en maltoserest, betyr en eventuelt substituert rettlinjet eller for

   grenet, mettet alkylrest med 9 til 21 C-atomer eller en eller to ganger umettet alkenylrest med 7 til 21 C-atomer, og R2 betyr en rettlinjet eller forgrenet, eventuelt med

   en eller flere halogenatomer substituert alkylrest eller en alkoksyrest med inntil 30 C-atomer, karakterisert ved at et monosakkarid eller disakkarid omsettes med et amin med formel R-p-NH., til en forbindelse idet Z og R2 har ovennevnte betydninger, og acyleres deretter på i og for seg kjent måte med et acyleringsmiddel med formel R^-CO-X, hvori R^ har ovennevnte betydning og X betyr en i acyleringsreaksjoner vanlig avspaltbar gruppe.