NO155901B

NO155901B - Ultralyd vaeskeforstoever som har en aksielt forloepende vaeskematingspassasje.

Info

Publication number: NO155901B
Application number: NO803404A
Authority: NO
Inventors: Harvey L Berger; Charles R Brandow
Original assignee: Sono Tek Corp
Priority date: 1979-11-13
Filing date: 1980-11-12
Publication date: 1987-03-09
Also published as: KR840001869B1; IE802350L; MX150191A; DE3070423D1; EP0029941A1; US4352459A; PT72051B; KR830003941A; ES8204310A1; NO803404L; IE50439B1; FI71989C; EP0029941B1; DK481680A; ES496751A0; CA1154372A; NO155901C; FI71989B; FI803467L; IL61439A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ultralyd væskefors stiver av den art som er angitt i den innledende del av patentkrav 1.

Væskeforstøvere slik som forstøveren omtalt i US patent 4 .153. 201,-har en radielt forløpende passasje i forstøvnings-seks jonen gjennom hvilken væsken innføres i forstøveren. Det er imidlertid typisk at væsketilførselsrøret og forstøveren er aksielt anordnet m.h.t. hverandre, og for å koble forstøverne til væsketilførselsrøret, anvendes et forbindelsesrør og nipler, f.eks. for å sammekoble den radielt forløpende passasje og væsketilførselsrøret. Hvis monteringen skjer rik-tig, kan forbindelsesrøret og niplene gi en tilfredsstillende forbindelse for forstøveren til væsketilførselsrøret. Imidlertid er de respektive forbindelser mellom niplene, forbin-delsesrøret, passasjen i forstøverseksjonen og væsketilfør-selsrøret utsatt for lekkasje. I tillegg er det både tidskrevende og tungvint å lage alle forbindelsene og sikre at de er lekkasjesikre.

Når den anvendes f.eks. som en brennstoff-forstøver i en brennstoff brenner for boliger, kan en forstøver av den type som er beskrevet,understøttes av blestrøret. Forstøveren beskrevet i ovenfor nevnte US patent 4.153.201 er f.eks. boltet til blestrøret. En ringformet flens som har armkors festet til denne,er koblet til forstøveren,og boltene forbinder flensen med blestrøret slik det adskilles av armkorsene. Selvom forstøveren er sikkert understøttet på denne måte, kreves det flere mekaniske deler og installasjonen er tidskrevende.

Det er således formål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ultralydvæskeforstøver med forbedret væske-forsyning til denne og dessuten til forstøvningsoverflaten. Dessuten tilsiktes det å forbedre koblingen av et væsketil-førselsrør til væskeforstøveren, for å forbedre monteringen av væskeforstøveren, og å anvende væsketilførselsrøret for å understøtte ultralydvæskeforstøveren. Dessuten tilsiktes,

å tilveiebringe et apparat for å eliminere for tidlig for-støvning av væske i væskepassasjen som fører til forstøvnings-overflaten i væskeforstøveren, å forbedre drivmiddelet for

forstøveren og forbedre monteringen av drivmiddelet i for-støveren .

Ved en forstøver av den angitte art blir væske som skal forstøves, innført i væskeforstøveren aksielt og tilføres forstøvningsoverflåtene gjennom en aksielt forløpende passasje. Derved eliminerer man behovet for å tilveiebringe en radielt forløpende forbindelse til forstøveren for tilfør-selen av væske. Videre krever dette et redusert antall forbindelser for å koble væsketilførselsrøret til forstøveren, og en forenklet måte for å fremstille forbindelsen, og en forenklet forstøverkonstruksjon blir resultatet.

Ultralyd væskeforstøveren ifølge oppfinnelsen er karakterisert ved at den rørformede del har sin ene ende innført i en aksialt forløpende passasje for levering av væske til forstøvningsoverflaten, at der er anordnet organer for fastgjøring av den rørformede del til forstøvningsdelen, og at der er anordnet ytterligere organer for sammenkobling av drivdelen med forstøvningsdelen.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen er der anordnet en avkoblingshylse som strekker seg bakover fra forstøvnings-overflaten og er anordnet i den aksiale passasje, idet den rørformede del som er anordnet i den aksiale•passasje, strekker seg bakover fra avkoblingshylsen, og er forbundet med denne, og idet der er anordnet organer i forstøvnings-delen for fastgjøring av avkoblingshylsen og den rørformede del.

Fortrinnsvis er den rørformede del (væsketilførselsrøret) gjenget, og en gjenget seksjon er tilveiebragt i forstøver-en for å motta den gjengede rørformede del. Den rørfomede del eller væsketilførselsrøret blir derfor fortrinnsvis koblet til forstøveren ved hjelp av en gjenget overgang. Et middel slik som en tetningmasse kan påføres den gjengede sammenføyning for å forhindre brennstoffet i å komme bort til drivmiddelet. Ved en foretrukket utførelsesform begyn-ner gjenene i forstøveren for mottagelse av den rørformede del ved begynnelsen av utgangsseksjonen eller en liten di-stanse innenfor nevnte utgangsseksjon og strekker seg i ut-gangsseks jonen mot forstøvningsoverflaten.

I en foretrukket utførelsesform danner den rørformede delen del av væsketilførselsrøret som har en gjenget seksjon i avstand fra dette, og en frakoblingshylse koblet ved enden av den gjengede seksjonen som strekker seg til eller er tilliggende forstøvningsoverflaten.

En foretrukket utførelseform for oppfinnelsen går ut på at der finnes organer på den bakerste del og på den rørformede del', som er innrettet til å trekke den forreste del og den bakerste del mot hverandre, når den rørformede del festes til den forreste del. Dette tilveiebringer en symmetrisk festing av den rørformede del eller væsketilførselsrøret, i hvilket det effektive festeplan for den rørformede del

eller væsketilførselsrøret er ved eller tett nær de natur-lige nodeplan for det aktuelle festplan. Slike midler for å trekke seksjonene sammen er angitt å omfatte en ringformet flens eller trinn på den rørformede del eller væsketilfør-selsrøret og en tilsvarende ringformet flens eller et trinn i den bakre seksjonen, fortrinnsvis tilliggende drivmiddelet. Ved skruing av den rørformede del eller væsketilfør-selsrøret til forstøverens frontseksjon, vil de ringformede flenser danne inngrep og trekke den bakre seksjonen mot drivmiddelet mot forstøverfrontseksjonen.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen, er en metallavkob-lingshylse tilveiebragt for å eliminere for tidlig forstøv-ning av væske i væskepassasjen som fører til forstøvnings-overf laten i en ultralydvæskeforstøver.

Ifølge enda.et trekk ved oppfinnelsen, forløper et metall-rør i den aksielle passasjen fra en ende av ultralydforstøve-ren til forstøvningsoverflaten, idet en del av røret danner avkoblingshylsen. Således er den rørformede del som er beskrevet ovenfor og avkoblingshylsen dannet av et metall-rør i ett stykke. Fortrinnsvis blir metallrøret i ett stykke dannet av væsketilførselsrøret og innbefatter eh ringformet flens for å danne inngrep med den ringformete flensen i for-støverens bakre seksjon.

Ifølge en annen utførelsesform kan forstøveren innbe-

fatte en fremre ultralydhornseksjon, en bakre ultralydhornseksjon, et drivmiddel som har minst en piezoelektrisk skive innført mellom nevnte fremre og bakre ultralydseksjoner, midler for å fastspenne nevnte fremre og bakre ultralydhorn-seks joner mot drivelementet, og en utgangsseksjon som strekker seg fra den fremre ultralydhornseksjonen og avsluttes i en forstøvningsoverflate. En passasje er tilveiebragt som aksielt strekker seg gjennom de fremre og bakre seksjoner og drivelementet til forstøvningsoverflaten, idet passasjen strekker seg aksielt fra enden av den bakre seksjonen, gjennom drivelementet og den fremre seksjonen til enden av den fremre seksjonen. Sammenstillingen kan innbefatte et symmetrisk dobbelt blindt ultralydhorn innskutt i denne.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen går ut på at drivdelen består av piezo elektriske drivelementer som hver har en aksialt rettet åpning, som utgjør en del av den aksialt rettede passasje, og en elektrode som inneholder en åpning, som utgjør en del av den aksialt rettede passasjen, idet elektroden er anbragt mellom de piezo elektriske drivelmmenter.

De ringformede piezo elektriske elementene kan sentreres

ved hjelp av den aksiale passasjen, hvorved elimineres behovet for å tilveiebringe sentreringsmidler slik som sirku-lære fordypninger i forstøverflåtene tilliggende elementene.

Den rørformede del, hvilken kan være væsketilførsels-

røret, og avkoblingshylsen, som også kan danne en del av væsketilførselsrøret, kan lages av feiltilpassede akustiske materialer m.h.t. forstøveren. Imidlertid har man funnet at det ikke er nødvendig å anvende feiltilpassede materialer. F.eks. med en forstøver av aluminium, kan akustiske feiltilpassede materialer relativt aluminium slik som kopper, stål etc, såvel som aluminium anvendes til å fremstille det rør-formete elementet eller væsketilførselsrøret og avkoblingshylsen .

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå nærmere av den etterfølgende beskrivelse av de foretrukne utførelses-former i forbindelse med de vedlagte tegninger.

Den foreliggende oppfinnelse illustreres i eksempels form

og er ikke begrenset av figurene i de vedlagte tegninger hvor like henvisningstall angir tilsvarende deler.

Fig. 1 er et sideriss delvis i snitt av en del av blestrøret i en vanlig trykkforstøvningsbrennstoffbrenner. Fig. 2 er et sideriss delvis i tverrsnitt og delvis i skje-matisk form av en ultralydbrennstoffbrenner konstruert ifølge US patent 4. 153.201. ' Fig. 3 er et aksielt snittriss av en forstøver for en ultra-lydbrennstof f brenner konstruert ifølge den foreliggende oppfinnelse og hvor brennstoffrøret mottas i forstøveren.

Fig. 4 er et aksielt snittriss tilsvarende det i fig. 3

hvor brennstoffrøret innbefatter en seksjon med redusert diameter som tjener som en avkoblingshylse, idet brennstoff-røret méttas i forstøveren.

Fig. 5 er et aksielt snittriss av en forstøver tilsvarende den i fig. 3 hvor en ende av det rørformete elementet mottas i forstøveren og den andre enden ar koblet til brennstoff-røret. Fig. 6 er et forstørret riss i utsnitt av forstøveren i figurene 3-5 og illustrerer brennstoffpassasjen som strekker seg gjennom nevnte forstøvere og illustrerer videre diameteren av passasjen ved forskjellige steder i forstøveren. Fig. 7 er et aksielt snittriss av en forstøver tilsvarende den i fig. 4 i hvilken det rørformete elementet har en ringformet flens og forstøverens bakre seksjon også har en ringformet flens som danner inngrep ved gjengeforbindelse mellom det rørformete elementet og forstøveren.

Vanlige brennstoffbrennere av trykkforstøvningstypen innbefatter et blestrør til hvilket brennstoff leveres, og fra hvilket den forstøvede brennstoff-luftblanding avgis. Slike vanlige brennere har en konsentrisk brennstofflinjegeometri, som illustrert i fig. 1. For tydelighetens skyld er kun blestrørhuset 10, brennstoffrøret 11 og forstøvningsdysen 12 vist. Brennstofflinjene i en vanlig boligbrenner innbefatter et brennstoffrør 11 av stål med en diameter av 9,5 mm som går inn i blestrørhuset 10 ved det bakre partiet og strekker seg langs den sentrale aksen av blestrørhuset og avsluttes med trykkdysen 12 ved eller tilliggende en virvel-plate 13 ved fronten av blestrørhuset.

I ultralydbrennstoffbrennere slik som brennstoffbrenneren

15 vist i fig. 2, hvilken kan være av den type som er beskrevet i US patent 4.153.201, innføres brennstoffoljen i for-støvningsseks jonen 16 av forstøveren 17 gjennom en radielt forløpende passasje 18. Den radielt forløpende passasjen 18 står i forbindelse med en aksielt forløpende passasje 20 som avsluttes i forstøvningsoverflaten 22. For å forbinde forstøveren 17 med et eksisterende brennstoffrør slik som 11

i fig. 1 eller et tilsvarende brennstoffrør 11A i fig. 2,

kan en forbindelsesslange 24 og brennstoffnipler 26, 28 an-

vendes. For å foreta forbindelsen, blokkeres brennstoffrøret 11A i fig. 2 ved sin fremre ende 30 med en plate eller hette 32 eller andre hensiktsmessige midler. Platen eller hetten 32 kan festes ved hjelp av en gjengeforbindelse eller ved hjelp av et klebemiddel. Et hull bores i røret 11A tilliggende enden 30 og nippelen 26 monteres. Nippelen 28 monteres i den radielt forløpende passasjen 18. Forbindelsesrøret 24, som kan være en fleksibel plastslange, kobles til de to niplene for å fullføre forbindelsen av brennstofflinjen til forstøveren. Niplene blir vanligvis forbundet til forstøveren og brennstoffrøret ved hjelp av gjengeforbindelser, og slangen 24 blir tvangspasset over niplene. Slangen kan fastspennes over niplene hvis dette er ønskelig. Ultralydforstøveren 17 blir selv boltet til den fremre enden 34 av blestrøret ved hjelp av en ringformet monteringsplate 36 som har armkors 37 innbefattet i denne for å adskille platen 36 og forstøveren fra fronten 34 av blestrøret. Blest-rørhuset 10A blir i sin tur vanligvis festet til brennstoffbrenneren på en vanlig måte. Måten å forbinde brennstoffrøret 11A til ultralydforstøveren 17 som vist i fig. 2 har flere ulemper. F.eks. er hver forbindelse mellom brennstoffrøret 11A og den radielt forløpende passasjen 18 utsatt for lekkasje. Således er forbindelsen mellom henholdsvis nippelen 26 og brennstoffrøret 11A, slangen 24 og nippelen 26, slangen 24 og nippelen 28 og nippelen 28 og den radielle passasjen 18 alle potensielle lekkasje-kilder. Videre må ultralydforstøveren festes til blestrør-huset, hvilket krever montering av mekaniske deler slik som den ringformete platen, armkorsene og boltene. Brenneren vist i fig. 2 innbefatter generelt faste drivelementer 40,

42 innført mellom fremre og bakre hornseksjoner 44 og 46

som beskrevet i US patent 4.153.201. Innskutt mellom driv-elementehe 40, 42 er en elektrode 48. Drivelementen 40,

42 og elektroden 48 er av skiveutformning og seksjonene 44, 46, drivelementene 40, 42 og elektroden 48 holdes sammen ved hjelp av bolter som strekker seg gjennom drivelementene og elektrodene, idet midler er tilveiebragt for å isolere

boltene fra elektroden.

Ved en forstøver av foreliggende-art blir selve brennstoff-r røret (fig. 3, 4 og 7) eller et rør koblet til brennstoff-røret (fig. 5) aksielt mottatt i forstøveren og strekker seg aksielt gjennom den bakre seksjonen, drivelementene og elektroden til frontseksjonen.

I figurene 3-5 og 7, er den bakre del eller seksjon 50 forsynt med en aksielt forløpende boring eller passasje 52. Drivelementene 54, 56 og elektroden 55 har ringformet utformning,

dvs. de ligner på en skive som har en sentral åpning eller passasje gjennom denne. Piezoelektriske ringformete drivelementer er tilgjengelige fra Venitron Corporation i Cleveland, Ohio, USA. Den fremre del eller seksjon 58 er forsynt med en aksielt forløpende gjenget boring eller passasje 60, hvilken står i forbindelse med den aksielt forløpende passasjen 20A til forstøvningsoverflaten 22A i forstøvningsseksjonen 16A. De aksielle passasjéne i bakre, front og forstøver-seksjonene og åpningene i drivelementene og elektroden er aksielt anordnet for å danne en brennstoffpassasje angitt generelt med henvisningstallet 62, og strekker seg aksielt fra det ytre av den bakre seksjonen til forstøvningsover-flaten. De relative diametre for de individuelle passasjer og åpninger som danner den totale, aksielt forløpende passasjen 62 for fig. 3-5 er illustrert i fig. 6.

I forstøverne i fig. 3-5, har den bakre seksjonen 50 en sentral boring 52 med diameter a. De sentrale åpninger 64, 66

i drivelementene har diameter b tilliggende endene 56A, 54A for drivelementene, og med en diameter a mellom disse. Den sentrale åpning 65 i elektroden 55 har diameter b, og frontseksjonen innbefatter en gjenget boring 60 som har diameter.r og er plassert tilliggende drivelementene, og som har forbindelse med den sentrale boringen 2OA med diameter d , i forstøver-seksjonen 16A. Den gjengede seksjonen 60 mottar den gjengede enden 68 av et forbindelsesrør 70 (fig. 5), eller enden 69

av selve brennstoffrøret (fig. 3 og 4). Brennstoffrøret 11B (fig. 3) eller forbindelsesrøret 70 (fig. 5) strekker seg

gjennom passasjen 52 i den bakre seksjonen 50, gjennom åpningene 64-66 i drivelementene og elektroden og inn i den fremre seksjonen 58. Enden 68 av røret 70 eller brennstoff-rørenden 69 er innskrudd i den gjengede seksjonen 60, og en tetnings eller forbindelsesmasse påføres sammenføyningen for å sikre at det ikke er tilstede noen lekkasje.

Brennstoffrøret 11B, se fig.3, har en gjenget ende 69, som mottas i den gjengede seksjonen 60 i frontseksjonen 58. En avkoblingshylse 7] av teflon eller, ifølge oppfinnelsen og som vist i fig. 3, av annet hensiktsmessig materiale slik som aluminium, stål, kopper etc, er anordnet i en boring 20A og strékker seg nesten frem til åpningen i overflaten 22A. Avkoblingshylsen 71 innbefatter en gjenget endeseksjon 72. som er gjenget på den gjengede seksjonen 60 i forstøverens fremre seksjon 58.

Brennstoffrøret 11C, se fig. 4, innbefatter en seksjon 73 med redusert diameter som strekker seg fra den gjengede seksjonen 69 . Seksjonen 73 med redusert diameter er avkoblingshylsen og lages av det samme materialet som brennstoffrøret 11C. Tilveiebringelsen av avkoblingshylsen som en del av brenn-stoffrøret 11C gir en lekkasjesikker passasje gjennom forstø-veren. Når den anvendes i stedet for en teflonavkoblingshylse, eliminerer metallbrennstoffrør-avkoblingshylsen bruken av en plastdel i nærheten av potensielt høye temperaturer. Fremstilling forenkles også ved anvendelsen av et enkelt stykke. Diameteren: av avkoblingshylsedelen av røret er slik at det danner lett kontakt med brennstoffpassasjen 20A innbefattet i frontseksjonen 58. Dette unngår en tvangs-pasriing som ellers kan bevirke at ødeleggende trykk utøves, hvilket resulterer i redusert yteevne og unngår også mulig-heten for akustisk kobling mellom røret og frontseksjonen, hvilket kan oppstå av en tett pasning.

Som vist i fig 5 kan et rørformet element 70 skrues inn i forstøveren og enden 74 av det rørformete elementet festes til brennstoffrøret 11A. F.eks. kan det rørformete elementet 70 forbindes med brennstoffrøret 11A ved hjelp av en bøssing eller en unionskopling 76. Forstøveren i fig. 5 anvender en vanlig teflonavkoblingshylse 77.

Idet det nå vises til fig. 7, er en forstøver tilsvarende

den i fig. 4 illustrert hvor brennstoffrøret 11D er forsynt med en ringformet flens eller et trinn 90 adskilt fra den gjengede delen 69, og den bakre seksjonen 50A er også forsynt med en ringformet flens eller et trinn 9 2 anordnet tilliggende drivmidlene. Flensene 90 og 92 danner inngrep ved innskruing av brennstoffrøret 11D på den gjengede seksjonen 60 med bakre og fremre seksjoner 58 og 50A sammentrukket hvorved drivmiddelet blir plassert mellom disse. Diameteren av boringen 52A i den bakre seksjonen 50A tilliggende flensen 92 er "e" og diameteren av boringen ved flensene er "a". Denne anordning bevirker festekretsene til å være omtrentlig like på fremre og bakre seksjoner av forstøveren. Da antas at det effektive festeplan for brennstoffrøret i forstøveren ligger midtveis mellom fremre og bakreoSéksjoner eller omtrentlig ved nodeplanet. En fordel ved denne anordning er at brennstoffrøret tilveiebringer et middel for å feste begge seksjoner i forstøveren forut for ■ .å påføre dreiemoment på boltene 82. En annen fordel ved denne anordning er en reduksjon i vibrasjon på brennstoffrøret som strekker seg forbi den bakre seksjonen, idet det er liten eller ingen vibrasjon på brennstoffrøret som strekker seg forbi den bakre seksjonen. En ytterligere fordel ved denne anordning er å redusere følsomheten for forstøveryteevnen overfor brennstoff-rørlengden, tetningsgraden av et brennstoffrør eller rør-formet element som ikke har midler som danner inngrep med både fremre og bakre forstøverseksjoner, og koplingsmåten for et rørformet element til et ytre brennstoffrør. Slike faktorer kan ellers endre resonansfrekvensen for brennstoff-røret og forstøveren og kan resultere i en økning av forstøver-impedansen og en redusert Q-verdi. Dette kan manifistere seg som en effektiv forkortelse av forstøveren.

Man har funnet at mens akustiske feiltilpassede materialer

kan anvendes for brennstoffrøret eller det rørformete elementet og avkoplingshylsen (f.eks. kopper, stål etc. brenn-

stoffrør, rørformet element eller hylse for aluminium forstø-verseksjonene), er dette ikke nødvendig. Følgelig kan et brennstoffrør og en avkoblingshylse av aluminium anvendes med bakre og fremre forstøverseksjoner av aluminium.

Midtelektroden er elektrisk isolert fra brennstoffrøret 11B 11C, 11D eller forbindelsesrøret 70 ved hjelp av et rør 78 av nylon eller annet elektrisk isolerende materiale som er anordnet om brennstoff eller forbindelsesrøret ved et punkt som ligger innenfor elektrodeåpningene 65. Isolatoren utstrekker seg også i åpningene 64, 66 for drivelementene og skjermer brennstoff eller forbindelsesrøret fra de indre overflatene, hvilke kan være forsynt med en viss pletering, av drivelementene tilliggende elektroden. Røret 78 av nylon eller annet elektrisk isolerende medium forløper i seksjonene med redusert diameter "a" mellom seksjonene med større diameter "b"

(fig. 6). Ringer eller pakninger 80 av gummi eller annen sammensetning anordnes om den ytre omkrets av drivelementene 54, 56 tilliggende periferien av elektroden 55. Drivelementene 54, 56 og elektroden 55 har redusert ytre diameter, hvorved tilveiebringes klaring for bolter 82 som kobler drivelementene i forstøveren med frontseksjonen 58 og den bakre seksjonen 50. Som et resultat av dette unngås behovet for å tilveiebringe hull gjennom elektroden og drivelementene og å isolere boltene fra elektroden.

Ringformete fordypninger i de indre flatene av de fremre og bakre seksjoner elimineres. Disse fordypninger blir anvendt for å sentrere de piezoelektriske krystallskivene. Imidlertid blir sentrering ifølge oppfinnelsen tilveiebragt ved hjelp av aksielle åpninger i de piezoelektriske krystaller og elektroden.

Man har funnet at ingen reduksjon i yteevne oppstår p.g.a.

de aksielle åpninger i de piezoelektriske krystaller, idet en grunn er at hele forstøveren har et sentralt aksielt tomrom.

Således, slik det fremgår av fig. 3-7, leveres brennstoff

til forstøvningsoverflaten aksielt i forstøveren.

Tilveiebringelsen av en aksiell passasje i forstøveren, som vist i fig. 3-7, tillater brennstoffrøret å understøtte forstøveren, direkte slik som vist i fig. 3, 4 og 7 eller indirekte gjennom det rørformete elementet 70, som vist i fig. 5. Dette eliminerer behovet for montering av mekaniske deler som vist i fig. 2 og den korresponderende monterings-tid.

Et rør slik som røret 70 eller brennstoffrøret 11B, 11C, 11D kan kobles til forstøveren på måter som avviker fra de som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 3-7. F.eks.

kan klebemidler anvendes til å feste røret, og røret kan kobles ved forskjellige steder i forstøveren. I tillegg kan forstøveren forsynes med et rør slik som røret 70 perma-nent festet i forstøveren.

Brennstoffbrenneren i fig. 3-7 kan ellers virke som beskrevet i forbindelse med US patent 4.153.201.

Det vil være klart for fagmannen at selv om oppfinnelsen er blitt illustrert for bruk ved en brennstoffbrenner, nærmere bestemt en brennstoffbrenner for oppvarming, kan den anvendes andre steder med stor fordel. Oppfinnelsen kan også anvendes for å mate brennstoff til forbrenningsmotorer eller jetmoto-rer og for forstøvning av væsker som ikke er brennstoff,

slik som vann og maling.

Selvom oppfinnelsen er blitt spesielt vist og beskrevet under henvisning til de foretrukne utførelsesformer av denne, vil det forstås av fagfolk at forskjellige endringer i form og detalj og utelatelser kan foretas uten å avvike fra oppfinnel-sens ide og omfang. F.eks. kan brennstoffrøret stå i forbindelse med forstøvningsdysen aksielt i forstøveren ved spesielle andre anordninger enn de som er vist og beskrevet her.

Claims

1. Ultralyd væskeforstøver omfattende en forstøvningssek-sjon med en forstøvningsoverflate (22a), en ultralyddriven-het (54,55,56) som er forbundet dermed, og en passasje som strekker seg aksialt gjennom forstøvningsdelen og drivdelen som fører til forstøvningsoverflaten, idet passasjen er innrettet til å motta en rørformet del (11,70) for levering av væske til forstøvningsoverflaten, karakterisert ved at den rørformede del (11,70) har sin ene ende innført i en aksialt forløpende passasje for levering av væske til forstøvningsoverflaten, at der er anordnet organer (60) for fastgjøring av den rørformede del til for-støvningsdelen , og at der er anordnet ytterligere organer (58,82) for sammenkobling av drivdelen med forstøvnings-delen .

2. Ultralyd væskeforstøver som angitt i krav 1, karakterisert ved at de ytterligere organer (58,82) er anordnet radialt i retning utover fra den aksialt for-løpende passasje.

3. Ultralyd væskeforstøver som angitt i krav 1, karakterisert ved en avkoblingshylse (71, 73,77) som strekker seg bakover fra forstøvningsoverflaten og er anordnet i den aksiale passasje, idet den rørformede del (11,70) som er anordnet i den aksiale passasje, strekker seg bakover fra avkoblingshylsen, og er forbundet med denne, og idet der er anordnet organer i forstøvningsdelen for fastgjøring av avkoblingshylsen og den rørformede del.

4. Ultralyd væskeforstøver som angitt i krav 1, karakterisert ved at forstøveren omfatter den rør-formede del (11,70).

5. Ultralyd væskeforstøver som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at forstøveren inneholder en forreste ultralydhorndel (16a) fra hvis forreste del den forstøvende del rager ut, og avsluttes i den forstøvende overflaten, og inneholder en bakerste ultralydhorndel (50), at drivdelen er anbragt mellom de forreste og bakerste deler, og at de ytterligere festeorganer omfatter bolter (82) som spenner den forreste del og den bakerste del mot drivorganene.

6. Ultralyd væskeforstøver som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at drivdelen består av piezo elektriske drivelementer (54, 56) som hver har en aksialt rettet åpning, som utgjør en del av den aksialt rettede passasje, og en elektrode (55) som inneholder en åpning, som utgjør én del av den aksialt rettede passasjen, idet elektroden er anbragt mellom de piezo elektriske drivelementer.

7. Ultralyd væskeforstøver som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved at festeorganene omfatter en gjenge (60) i den aksialt rettede passasje i forstøvningsdelen, og en gjenge (68, 69) på det rørformede legemet.

8. Ultralyd væskeforstøver som angitt i et hvilket som helst av kravene 1,2,4 og 7,karakterisert ved at en avkoblingshylse (71, 73, 77) er anbragt i den aksialt rettede passasjen, og at hylsen strekker seg fra, eller fra umiddelbar nærhet av, den forstøvende overflaten til det rørformede legemet.

9. Ultralyd væskeforstøver som angitt i krav 9, karakterisert ved at avkoblingshylsen (71) inneholder en gjengeskåret del (72), at forstøvnings-delen inneholder en gjengeskåret del (60), og at avkoblings-mansjetten er innskrudd i forstøvningsdelen.

10. Ultralyd væskeforstøver som angitt i krav 3 og 8, karakterisert ved at avkoblingshylsen (73) er forbundet til den rørformede delen (11).

11. Ultralyd væskeforstøver som angitt i krav 10, karakterisert ved at avkoblingshylsen og den rørformede delen utgjør en enhet.

12. Ultralyd væskeforstøver som angitt i krav 11, karakterisert ved at denne enhet har en utvendig gjenge (69), og at der er en til denne svarende innvendig gjenge (60) i den aksiale passasje i forstøvnings-delen, slik at denne enhet kan festes til forstøveren.

13. Ultral_yd væskef orstøver som angitt i et hvilket som helst av kravene 5-12, karakterisert ved at der finnes organer (90, 92) på den bakerste del og på den rørformede del, som er innrettet til å trekke den forrerste del og den bakerste del mot hverandre, når den rørformede del festes til den forrerste del.

14. Ultralyd væskeforstøver som angitt i krav 13, karakterisert ved at trekkorganene er samvirkende ringformede flensdeler (90, 92) på det rør-formede legemet og i den bakerste del, og at det rør-formede legemet opptas i en gjenge i den forrerste delen.

15. Ultralyd væskeforstøver som angitt i et hvilket som helst av kravene 4-14, karakterisert ved at den ene ende av den rørformede del (70) er innrettet til å bli forbundet til et væskeforsyningsrør.

16. Ultralyd væskeforstøver som angitt i krav 15, karakterisert ved at der finnes organer (76) ved enden av den rørformede del, hvilke er innrettet til å forbinde den rørformede del til væskeforsyningsrøret.

17. Ultralyd væskeforstøver som angitt i et hvilket som helst av kravene 3-14, karakterisert ved at den rørformede del alene, eller både den rør-formede dél og avkoblingshylsen utgjør en del av et væskeforsyningsrør.

18. Ultralyd væskeforstøver som angitt i et hvilket som helst av kravene 1- 17, karakterisert ved at organene (60) til festing av det rørformede legemet er anbragt i eller i umiddelbar nærhet av et knutepunktplan.

19. Ultralyd væskeforstøver som angitt i et hvilket som helst av kravene 5-18, karakterisert ved at diameteren av.drivdelen er mindre enn diameteren av den forrerste del og den bakerste dels diameter i umiddelbar nærhet av drivdelen, og at de nevnte ytterligere organer til festing omfatter et antall bolter (82), som forbinder den forrerste del (58) og den bakerste del (50), og strekker seg mellom disse utenfor drivdelens diameter.

20. Ultralyd væskeforstøver som angitt i krav 19, karakterisert ved at der finnes en rør-formet mansjett (80) som strekker seg omkring hvert av de piezo elektriske elementer (54, 56).

21. Ultralyd væskeforstøver som angitt i krav 20, karakterisert ved at diameteren av de piezo elektriske elementer er mindre enn diameteren av elektroden, og at den utvendige diameter av de rør-formede mansjetter (80) er tilnærmelsesvis lik elektrodens diameter.

22. Ultralyd væskeforstøver som angitt i krav 5, karakterisert ved at drivdelen omfatter minst ett piezo elektrisk element og en elektrode, at væskepassajen strekker seg aksialt gjennom den forreste og bakerste del og drivdelen til forstøvningsoverflaten, at diameteren av drivelementene er mindre enn diameteren av den forreste og bakerste del i nærheten av drivdelen, at organene for festing av nevnte deler omfatter en flerhet av festeorganer som strekker seg mellom nevnte deler utenfor drivdelens diameter, samtidig som den rørformede hylse strekker seg rundt hvert av de piezo elektriske elementer.