NO155875B - Relieffelementer for dekkbane omfattende innskjaeringer med boelget eller brutt forloep. - Google Patents

Description

Relieffelementer for dekkbane omfattende innskjæringer

med bølget eller brutt forløp.

Oppfinnelsen vedrører dekkbaner, og særlig dekkbaner hvis relieffelementer (knaster eller ribber) er forsynt med innskjæringer som er beregnet på å øke dekkets adhesjon mot bakken.

Slike dekkbaner er for eksempel beskrevet i fransk

patent 779 108 eller 1 528 052. Innskjæringene kan ha vegger som berører hverandre eller ligger i en avstand av størrelsesorden 0,5 mm og vanligvis mindre enn 1 mm fra hverandre. De kan være av tre typer:

1) innesluttet innenfor konturene på visse relieffelementer, 2) begynnende inne i visse relieffelementer og munnende ut ensidig i en av de furer som begrenser relieffelementene, 3) forløpende tvers igjennom visse relieffelementer på dekkbanen og munnende ut på dels den ene, dels den andre side av de riller som begrenser elementene.

Effektiviteten av innskjæringene kommer an på deres lengde, midlere orientering i forhold til dekkets lengderetning og dybden av innskjæringene. Av denne grunn har man, for å unngå manglene ved en multiplikasjon av antallet innskjæringer, tenkt seg å erstatte rettlinjede innskjæringer med innskjæringer som har bølgeformet forløp, for eksempel i sinusformet eller linjebrukket,

for eksempel i sikksakk, idet bølgelengden av bølgning-ene eller det linjebrukkede forløp er mindre enn leng-

den av innskjæringene og, idet topp-topp-amplituden ligger mellom 0,5 og 1,5 ganger bølgelengden.

For å forenkle fabrikasjonen i vulkaniseringsformen,

har innskjæringene et identisk forløp eller en identisk form regnet fra den flaten på relieffelementene som er beregnet på å komme i kontakt med bakken, og til bunnen

av innskjæringene. Bunnen ligger vanligvis i nivå med de riller som begrenser de relieffelementene som omfatter innskjæringene, dvs. i nivå med bunnen av dekkbanen og i liten radiell; avstand fra armeringen i dekket.

i

Når spesielt de to innskjæringene, linjebrukket eller bølget, ligger nær hverandre og er orientert nesten parallelt, eller når en linjebrukket eller bølget innskjæring ligger nær en rille i dekkbanen, begrenser de innbyrdes et gummivolum som kalles gummilamell. Dette volumet er begrenset av veggene på de to innskjæringene eller av innskjæringen og rillen, av dets overflate på dekkbanen og av konsentriske forankringsflater på dekkbanen i nivå med bunnen i den minst dype innskjæring. Når forankrings flaten i en lamell har en bredde (som

pr. konvensjon er avstanden mellom de fjernest liggende topper av innskjæringene! eller avstanden mellom den topp som ligger lengst fra innskjæringen og rillens vegg) er mindre enn lengden av lamellen (hvilken avstand pr. konvensjon måles på den forankringsflate som er parallell med innskjæringenes; midlere orientering, mellom ytterpunktene på den korteste innskjæring) og lamellens radielle høyde (som pr. konvensjon er avstanden, målt perpendikulært på dekkbahens overflate, mellom denne overflate og bunnen av den minst dype innskjæring), dannes det sprekker ved lamellens basis, og disse kan forplante seg så langt at de bevirker avrivning av dekkbanens gummilamell.

i

I

Denne mangel kan skyldes at spenningen i gummilamellene, under påvirkning av krefter i den flaten som er i kontakt med bakken, er maksimale i nivå med toppene på de bølgede eller linjebrukkede innskjæringer. Disse toppene er nemlig de deler som ligger lengst fra det midlere bøyningsfiber i gummilamellene. Herav følger en betyde-lig tretthet i gummien i'det nivå der lamelltoppene er festet i bunnen) i av dekkbanen.

i

Formålet med oppfinnelsen er å unngå dannelsen og utbred-eisen av slike sprekker, under bibehold av de fordeler som innskjæringer med bølget eller linjebrukket forløp innebærer.

Man har allerede foreslått å unngå de sprekker i gummien som oppstår i det område der adskilte innskjæringer munner ut i bunnen av de riller som begrenser relieffelementene (innskjæringer av typene 2 og 3 ovenfor) ved å erstatte disse innskjæringer med innskjæringer (av type 1 ovenfor) som ikke munner ut i de begrensede riller. Man har også foreslått å realisere innskjæringene med variabel høyde, idet høyden da er funksjon av orien-teringen av hvert segment av den linje som represen-terer innskjæringen. Imidlertid er oppfinnelsens prinsipp forskjellig, skjønt det fortrinnsvis kan anvendes på bølgede eller linjebrukkede innskjæringer av typene 2 og 3, og på innskjæringer med konstant dybde, uav-hengig av typen av innskjæring. Dette prinsipp består i å gi innskjæringene en mindre amplitude, og fortrinnsvis lik null, i bunnen av innskjæringene og i nivå med relieffelementets kontaktflate med bakken. Ifølge oppfinnelsen avtar med andre ord innskjæringenes ampli-

tude mot bunnen av innskjæringene.

Således vedrører oppfinnelsen et dekk med dekkbane omfattende relieffelementer forsynt med bølgede eller linjebrukkede innskjæringer med liten bølgelengde og amplitude i forhold til dimensjonene av relieffelementene, og kjennetegnes ved at innskjæringene har mindre amplituder ved bunnen av innskjæringene enn ved dekkbanens overflate, idet amplitudene fortrinnsvis er lik null.

Ettersom prinsippet for oppfinnelsen er å bruke innskjæringer hvis amplituder ved bunnen er mindre enn ved overflaten av dekkbanen, kan man bruke innskjæringer hvis amplituder avtar lineært som funksjon av dybden. Imidlertid er det fordelaktig å bruke innskjæringer hvis amplituder er konstante over en gitt dybde som er mindre enn innskjæringenes dybde, for så å avta mot bunnen av innskjæringene.

j

I det tilfelle da dekkbanens relieffelementer omfatter flere gummilamelier, foregår overgangen fra en bølget eller brukket linje med gitt amplitude til en mindre eller null amplitude, med konstant forankringsflate ved å avpasse lamellens bredde<1>. Dette gjøres for at de midlere påkjenninger, ved lamellens basis, fra en lamell i forhold til en annen, ikke skal øke. Men om nødvendig kan man forsterke befestigelsen av en lamell ved å gi den konstant bredde fra dekkbanens overflate og til forankrings flaten,

Bruken av oppfinnelsen viser seg spesielt fordelaktig i kombinasjon med en radialdekkstamme pålagt en toppar-mering som stiver av dekkbanen og/eller de anbragte gummilameller i relieffelementene, enten parallelt med dekkets lengderetning eller på skrå eller på tvers i forhold til denne samme retning.

Oppfinnelsen brukes også med fordel enten med innskjæringer vinkelrett på dekkbanens overflate eller med innskjæringer som oppviser en helning i forhold til et plan vinkelrett på flaten. Slike innskjæringer er beskrevet i fransk patent 2 418 719.

i

De vedlagte tegninger viser ikke-begrensende eksempler

på utforminger av oppfinnelsen, som er beskrevet nedenfor.

På tegningen viser:

I

- fig. 1 et perspektiv av i en del av en dekkbane omfattende innskjæringer ifølge oppfinnelsen, - fig. 2A til 2C plane snitt, parallelt med dekkbanens overflate, av en innskjæring i dekkbanen på figur 1,

- figurene 3-5 andre varianter av oppfinnelsen.

Den delen av dekkbanen 1 som figur 1 viser, omfatter reii-effknaster 2. Knastene 2 er rektangulære med avrundede hjørner med lengde L og bredde 1 på dekkbanens 1 overflate 21. Knastene 2 er adskilt fra hverandre, for det første av langsgående riller 31 i parallell med dekkbanens lengderetning og for det annet av tverrgående riller 32. (Ved langsgående riller forstås riller som med lengderetningen danner en vinkel på mellom 0 og 20°. Og ved tverrgående riller forstås riller som med lengderetningen danner en vinkel på mellom 70° og 110°. Disse rillene har en dybde H.

Knastene 2 omfatter innskjæringer 41, 42, 43, 44 ifølge oppfinnelsen. På dekkbanens 1 overflate 21 er innskjæringene 41 til 44 bølget med midlere tverrgående retninger (vist med aksene y) parallelle med de tverrgående riller 32 (som vi betrakter som parallelle med de retninger hvis akser danner en vinkel på mellom 0 og 20°). Innskjæringene 41 til 44 begynner inne i knasten 2 og munner av-vekslende ut i endene av knasten 2. To av dem, 41 og 43, munner ut i den ene langsgående rille 31 som begrenser knasten 2. De to andre, 42 og 44 munner ut i den rille 31 som begrenser knasten 2 på motsatt side. Innskjæringene er av type 2 beskrevet ovenfor.

Innskjæringene 41 til 44 er suksessivt naboinnskjæringer

i dekkets lengderetning, og avgrenser på den måten en gummilamell 55 mellom de deler som står overfor naboinn-sk jæringene 41 og 42, en lamell 56 mellom de deler som står overfor innskjæringene 42 og 43, og en lamell 57 mellom de deler som står overfor naboinnskjæringene 43

og 44. Bølgelengden X av bølgningene i innskjæringene 41 til 44 (som på figur 1 for tydelighets skyld er konstant) , målt på dekkbanens overflate 1, dvs. på knasten 2, er lik 1,15 ganger amplituden A målt fra.topp til topp. Bølgelengden \ og amplituden A av innskjæringene er små i forhold til dimensjonene L og 1 på overflaten av relieffknastens dekkbane, uten at de likevel er pro-porsjonale med dimensjonene 1 og L. Tvert imot velges lamellens dimensjoner (midlere lengde og midlere bredde)

som funksjon av den ønskede bevegelighet som man vil gi relieffelementet.

Innskjæringene 41 til 44 har vegger 410, 411 vist ved adskilte streker 410, 411. Innenfor rammen av oppfinnelsen holdes avstanden e (figur 2A) mellom veggene 410, 411 i innskjæringene 41 til 44 vanligvis mindre enn 1 mm, for så å bli prakitisk talt lik null der veggene 410, 411 støter sammen.! Innskjæringene 41 til 44 strekker seg over en konstant dybde h i knasten 2. Bunnen av innskjæringene 41 til 44^ ligger således i en dybde h som er nær lik dybden H av ;de riller 32 som omgir knasten 2, men overstiger ikke dybden H. Fra knastens overflate 21 og til bunnen 412 av innskjæringene 41 til 44 er bølgelengden fortrinnsvis konstant for samme bølgning. Derimot avtar ifølge oppfinnelsen amplituden A av bølg-ningene 41 til 44 fra blokkens 2 overflate 21 i retning av innskjæringenes bunn 412, slik figurene 2A og 2C viser. Disse figurene viser plane isnitt tatt i forskjellige dybder parallelt med overflaten 21 av den knast 2 som .omfatter en innskjæring som for eksempel 43. I nivå 2A, nærmest overflaten 21, er således amplituden Al mindre enn amplituden A på knastens 2 overflate 21. I nivå 2B, mellom forrige nivå 2A og bunnen 412 av innskjæringen 43, er amplituden A2 mindre enn amplituden Al i nivå 2A, men større enn amplituden A3 i pivå 2C i bunnen 412 av innskjæringen 43, som ligger i! en radiell avstand h fra knastens 2 overflate.

i

I en annen variant av innskjæringene 41 til 44 ifølge oppfinnelsen, er amplituden A3 i nivå 2C i bunnen 412

lik null. Med andre ord er for eksempel innskjæringenes bunn 412 rettlinjet. Figur 3 viser over hverandre amplitudene A av en slik innskjæring i overflaten 21 og den rettlinjede bunnen 412 av en slik innskjæring.

i

i

For å forenkle maskineringen av de tilsvarende relieffelementer i vulkaniseringsformen, er det en fordel at amplituden A avtar lineært mot innskjæringenes bunn 412, slik figur 4 viser (langs et snitt XX' av innskjæringen 44) .

En tredje foretrukket variant (figur 5) av oppfinnelsen forutsetter at amplituden av innskjæringene holdes konstant og lik amplituden A ved knastens 2 overflate 21

over en dybde hl som er mindre enn innskjæringenes dybde h.

Fra dybden hl og bunnen 412 av innskjæringene 41 til 44, avtar bølgningenes amplitude ifølge oppfinnelsen.

Fortrinnsvis er også bølgningene i to naboinnskjæringer

41, 42; 42, 43; 43, 44 som danner en gummilamell 55, 56, 57, parallelle, i hvert fall på knastens 2 overflate 21.

Men det er en fordel å holde denne parallelliteten over hele dybden h av innskjæringene 41 til 44 for å forenkle fabrikasjonen av de tilsvarende relieffelementer i vulkaniseringsformen.

Reduksjonen av amplitudene av innskjæringenes bølgning ifølge oppfinnelsen medfører en bedre fordeling av på-kjenningene i nivå med toppene 413 av de innskjæringer som danner gummilamellene 55 til 57, særlig i bunnen 412 av innskjæringene, dvs. i nivå med befestigelsen av lamellene 55 til 57 i den ikke innskårne del 22 av dekkbanen som ligger mellom bunnen av innskjæringene 41 til 44 og topparmeringen (ikke vist) i dekket. På

den måten unngår man at det i gummien dannes tretthets-sprekker som utgår fra amplitudetoppene i bunnen 412

av innskjæringene med konstant amplitude, og som til slutt vil kunne bevirke avrivning av lamellene 55 til 57.

Claims (7)

1. Dekkbane for dekk omfattende relieffelementer (2) forsynt med bølgeformede eller linjebrukkede innskjæringer (41, 42, 43, 44) med bølgelengde (A) og ampli- l tude (A) som er mindre enn dimensjonene av relieffelementene, karakterisert ved at innskjæringenes amplituder (A3) er mindre ved bunnen (412) av innskjæringene enn ved dekkbanens overflate.

2. Dekkbane som angitt i krav 1, karakterisert ved at amplitudene er lik null ved bunnen (412) av innskjæringene.

3. Dekkbane som angitt i et av kravene 1 eller 2, karakterisert 'ved at amplitudene, begynnende fra dekkbanens overflate, er konstante over en dybde (hl) som er mindrejenn dybden (h) av innskjæringene, og derpå avtar til bunnen av innskjæringene. i

4. Dekkbane som angitt i et; av kravene 1 til 3, karakterisert ved at den på i og for seg [kjent måte omfatter naboinnskjæringer (41, 42 , 43, 44) som således avgrenser gummilameller (55, 56, 57) innbyrdes, idet overflaten av lamellene, målt på flater som er konsentriske med overflajten av dekkbanen, er konstant fra dekkbanens overflate till forankrings flaten i bunnen (412) av innskjæringene.

5. Dekkbane som angitt i et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at den på i og for seg kjent måte omfatter naboinnskjæringer som således avgrenser gummilameller innbyrdes, idet bredden av en eller flere lameller er konstant fra dekkbanens overflate til bunnen av innskjæringene.

6. Dekkbane som angitt i et av kravene 4 eller 5, karakterisert ved at gummilamellene på i og for seg kjent måte er anbragt parallelt, på skrå eller på tvers I i i forhold til dekkets lengderetning.

7. Dekkbane som angitt i et av kravene 4 til 6, karakterisert ved at gummilamellene på i og for seg kient måte oppviser en helning i forhold til et plan vinkelrett på dekkbanens overflate.