NO155044B - Fotromsmatte av gummi, plast e.l. for motorkjoeretoeyer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fotromsmatte av gummi, plast e.l. for motorkjøretøyer med et matte-hovedlegeme og en omløpen-de begrensningskant for matten, hvor mattens hovedlegeme på overflaten er forsynt med flere felter som hver er forsynt med innbyrdes parallelle ribber.

Slike fotromsmatter er kjent som passformmatter, hvor den rundtløpende kanten for mattens hovedlegeme i sin utformning er tilpasset formen av det aktuelle motorkjøretøy. Dette gjelder især uttagningen for en stående anbrakt gasspedal og andre rundinger, vegger osv i fotrommet. Ved passformmatter og matter med rektangulær eller kvadratisk kantutformning er det kjent at overflaten av mattens hovedlegeme utformes med mange innbyrdes parallelt forløpende ribber, som har omtrent samme høyde som kanten og går over i kanten, slik at hver fordypning mellom to nærliggende, parallelle ribber er mer eller mindre' lukket i seg selv. Ribbene er anordnet i en og samme retning, fortrinnsvis parallelt med motorkjøretøyets lengdeakse. Dersom brukeren av motorkjøretøyet f.eks. fører med seg sne på skoene inn i passasjerrommet og på fotromsmatten, vil sneen smelte som følge av den forhøyede tempera-tur i passasjerrommet. Det dannede vannet drypper ned fra skoene og havner, i de rilleaktige fordypningene mellom parallelle ribber. Da særlig den plass på fotromsmatten som be-tjener gasspedalen blir brukt, vil det fortrinnsvis dannes, vann i dette område. Ved akselerasjoner eller deselerasjoner under kjøring .re'tt frem, dvs i kjøretøyets lengderetning, vil vannet i de fordypede rillene sette seg i bevegelse for-over hhv bakover, og det er fare for at det kan unnvike over mattekanten og gjøre kledningen i fotrommet våt. Dette er særlig tilfelle når vannmengden som er opptatt i en rilleak-tig fordypning,er særlig stor. Ved krefter som påvirker vannet i tverretning, f.eks. ved kjøring i kurver, vil ribbene i de fleste tilfelle hindre at vann kommer fra en fordypning over i neste, slik at det foreligger en forholdsvis god be-skyttelse mot at vannet passerer over kantområdene på sidene. !*iP.jMV spesielle fordel ved denne matte ligger i god rengjø-•rfdhgsmuli^Jiet. Smusspartikler som setter seg fast'i fordypningene mellom ribbene, kan lett spyles bort raedf en vannstrå-t le eller fjernes med kost e.l. Vannet som havner i en rille, vil ved bremse- og akselerasjonskrefter få en viss overflate til disposisjon, idet vannet fordeles mer eller mindre over hele rillelengden. Den overflate vannet kan få, er i høy grad avgjørende for hvor lang tid det tar før vannet tørker. Er denne tiden særlig lang, vil det være fare for at særlig buksebenet som henger ned kan komme nedi en slik vannfylt fordypning og at det opptrer en sugeeffekt, slik at den våte flekken på buksebenet vokser.

På den annen side er det kjent fotromsmatter med vaffeljern-eller bikubemønster, hvor ribbene således krysser hverandre, slik at det dannes et stort antall mindre rektangulære eller kvadratiske fordypninger på overflaten av mattens hovedlegeme, som ikke står i forbindelse med hverandre. Hver fordypning kan bare oppta en forholdsvis liten vannmengde. Men denne vannmengde-er vidtgående beskyttet anbrakt. Det er mu-ligens fare for at en del av vannet går over fra en fordypning til nærliggende fordypning ved tilsvarende bremse- eller akselerasjonskrefter. Ved normale vannmengder som drypper ned fra skoene, er det praktisk talt utelukket at vannet skal passere over fotmattens kant og havner på teppegulvet av vognkledningen;. Ved denne bikubef ormede matte er . det dog uheldig at vannet til enhver tid bare har en.liten overflate til disposisjon for fordampning, slik at den slags matter tørker særlig langsomt.

Det er videre kjent skallmatter, hvor mattens hovedlegeme er utformet som en hvelvet flate med høyeste punkt omtrent midt i matten. Overflaten av mattens hovedlegeme er forsynt med brede, stolpeaktige ribber, som kan minne om et dekkprofil, slik at man får én glidefri overflate. Vannet som kommer inn på en slik matte kan raskt renne på det hvelvede mattelege-met i retning av kantområdene, ikke bare under påvirkning av bremse- eller akselerasjonskrefter. Da vannet samler seg i disse kantområder og bremse- og akselerasjonskreftene virker på dette ansamlede vannet, er det fare for at vannet glir over kantområdéne. Derfor er kanten gjort særlig høy, Gg dette bidrar på den annen side til avstivning av matten i kantområdet. Denne særlig høye kant skaper dog i en viss hen-seende vanskeligheter ved bruk. Også den tilsiktede ansam-ling av vannet i de utsatte kantområdene er forholdsvis uheldig. De brede, men ikke svært høye ribbene vil neppe hindre passasje av vannet til kantpartiene. Det vannet som samler seg i kantområdene,får også her en forholdsvis liten overflate til disposisjon, slik at fordampningen av vannet ikke skjer særlig raskt. Dermed er det fare for at det kommer en-da mer vann i kantområdene ved gjentatt bruk av motorkjøre-tøyet, hvor nytt vann blir tatt med inn, slik at vannmengden anrikes på en uønsket måte og faren øker for at vannet skal skvalpe over.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å videreutfor-me en fotromsmatte av innledningsvis omtalte type slik at det innbrakte vann får en størst mulig overflate til disposisjon og kan fordampe raskere uten at det er fare for at vannet samler seg i kantområdene og skvalper over ved inn-virkning av tilsvarende krefter.

Ifølge oppfinnelsen oppnåes dette ved at i overgangsområdene mellom felter som ligger ved siden av hverandre ender ribbene for to områder fritt i en avstand fra hverandre og skifter retning, slik at kanalene som dannes av ribbene i et felt, er åpent forbundet til flere kanaler og et felt som ligger ved siden av.

Med andre ord går oppfinnelsen ut på at ribbene i nabofelter ender åpent og i en avstand fra hverandre, slxk at vannet mellom de enkelte ribbene på grunn av retningsforand-ringen på ribbene i nabofeltet riktignok blir hindret, men ikke samlet opp. I stedet blir det fordelt over en større flate slik at den tilsiktede fordampningen kan finne sted raskere og mer intenst. Ved å fordele vannet over en større flate blir også den oppsamling av vannet som finner sted ved kjent teknikk, motvirket. Denne oppsamlingen har nemlig den ulempe at bukseben som henger ned kan bli våte av det vannet som er samlet opp noe som kan virke meget irriteren-de. Ved anordning ifølge oppfinnelsen finner dette ikke sted.

US patentskrift nr. 3082032 viser en utførelse som slett ikke har-de kjennetegn som angitt ovenfor, da det ikke viser noen fotromsmatte av gummi- plast eller lignende. Det er i nevnte publikasjon snarere fremstilt og beskrevet en konstruksjon som består av flere deler. Grunnleggende vises der et gummibelegg på gulvet, som på et sted har en fordypning, hvor føttene til den som benytter kjøretøyet, befin-ner seg. I denne fordypning er det så anbregt et metallgit-ter, som har riller som på ingen måte ender åpent, men som vist på tegningen er direkte forbundet med hverandre. Me-tallgitteret skal tjene til at man skal kunne skrape vekk snø fra skoene. En fordeling av det vannet som da dannes i den hensikt å øke fordampningen, blir ikke tilstrebet. Det er videre forsøkt å få til en oppsamlingsfunksjon, slik at det vannet som danner seg, føres ut gjennom et rør som går gjennom karosseriveggen. Hvordan vannet skal komme over fra en rille til naborillen er ikke angitt i dette motholdet. Man må antageligvis forutsette at det ikke er noen tett forbindelse mellom matellgitteret og gummikledningen.

US patentskrift nr. 3337258 viser en matteanordning med forskjellige felter, hvorved hvert felt har en bundt med paralllelle ribber. Ribbene ender imidlertid her ikke åp-net, men lukket. Dette fører til at den virkningen som er beskrevet i forbindelse med den foreliggende anordning,

ikke kan opptre, og ifølge den kjente teknikk er dette heller ikke tilstrebet.

Fordi feltene ifølge oppfinnelsen ikke er avgrenset mot hverandre, utnyttes bevisst det forhold at vann ved opptredende bremse- eller akselerasjonskrefter kan passere fra et felt til et nabofelt. Da vannet som følge av de parallelle ribbene i det ene feltet blir ledet i sin bevegelsesretning hhv. denne retning er fastlagt, vil det skje en omstyring av vannet langs ribbene, slik at vannet fordeles over en større overflate. Da retningen av påvirkende bremse- og akselerasjonskrefter skifter uregelmessig, kan denne prosess gjen-ta seg, slik at vannet blir fordelt over en nokså stor overflate, hhv at vannet får en stor overflate til disposisjon for rask fordampning. Dessuten vil det på grunn av endringen av ribbenes retning til enhver tid skapes en barriere for vannet, slik at faren for at vannet sprer seg til kantområdene reduseres sterkt til tross for den større disponible overflate. Retningsendringen mellom de parallelle ribbesett i til hverandre grensende felter kan være gjennomført i forskjellige vinkelgrader, især i en 90° innbyrdes forskyvning. Da vil det oppstå visse foretrukne romretninger i kjøre-tøyets lengderetning og på tvers av denne, slik at det her er tatt hensyn til de hyppigst opptredende kraftretninger som følge av bremse- og akselerasjonskrefter. Det oppstår dessuten en mulighet til å la nabofelt støte mot hverandre på en spesiell måte, uten at dette medfører fare for at vannet i dette område når særlig raskt ut til kanten.

Særlig fordelaktig er det i denne forbindelse at mattens hovedlegeme er oppdelt i noen få innbyrdes avlukkede områder og at det i hvert område er anordnet flere felter med sine til enhver tid parallelle ribber i forskjellige retninger. Områdene er da atskilt, slik at det neppe skjer at vann passerer fra ett område til neste. Passasje blir snarere frem-met bevisst mellom feltene i et område for at vannet får en stor fordampningsoverflate til disposisjon. Avgrensingen i flere områder, som er vidtgående lukket mot hverandre, er også nyttig, fordi det ved løfting av en delvis vannfylt matte fra fotrommet og tømming av vannet, vil være forholdsvis lite sannsynlig at det renner vann ut i kantområdene og ved tømming renner over kanten og ut i fotrommet. Hovedfor-delen ved fotromsmatten ifølge oppfinnelsen er dog at vannet fordamper raskere, fordi det tilsiktet gis en større overflate til disposisjon-, slik at tømming vil bli nødvendig langt sjeldnere. Matten ifølge oppfinnelsen kan dog fortsatt ren-gjøres forholdsvis lett - i motsetning til en matte med bi-kubemønster - fordi ribbene innenfor feltene kan frigjøres fra forurensninger ved en rettet rengjøringsretning.

Det er særlig fordelaktig, hvis det ved en oppdeling omtrent fra mattens sentrum og forløpende diagonalt kryssende er anordnet fire felter eller ved en anordning av flere området et multiplum av fire felter, og hvis ribbene i hvert felt er anordnet parallelt med det til enhver tid tilhørende kant-parti. Derved oppnås en spesiell motstand mot at vannet passerer til kantområdene hhv i retning av kanten, samtidig som vannet får den hensiktsmessig store overflate til disposisjon for fordampning. Ribbene kan da også anordnes i foretrukne retninger i rommet. Denne spesielle anordning frem-kaller også et høyere motstandsmoment i matten mot bøyning ved tømming, dvs mattens kantområder vil ikke så lett bøyes ned under tømmingen. Dertil kommer at matten ved denne oppdeling får et svært tiltalende og dekorativt utseende, som minner om en perspek'tivef f ekt, slik at varemerker for de aktuelle motorkjøretøyprodusenter hhv firmamerker med fordel kan anbringes i mattens sentrum, som på grunn av firedelin-gen særlig trekker blikket til seg. Dersom det dannes flere områder, f.eks. to eller tre områder, kan ribbene gjerne for nærliggende felter uten videre forløpe parallelt over områdegrensene. Meri dette ;er ikke absolutt nødvendig. Den spesielle anordningen vil likefullt gi et rolig og behagelig utseende av mattens ribber.'

Ribbenes høyde over overflaten av mattens hovedlegeme kan

øke utover fra mattens sentrum, slik at man får gradvis økt motstand mot overskvalping i retning av ytterkanten. På

grunn av de forholdsvis tykkere og høyere ribbene i kantområdene, blir disse særlig avstivet. Dette er også hensiktsmessig for så vidt som disse kantpartiene ofte er de områder hvor fotmatten på bestemte steder er utsatt for spesielle påkjenninger. For eksempel vil hælen av den fot som be-tjener gasspedalen alltid påvirke mattens kantområde på om- ■ trent samme sted.

Den innbyrdes avstand mellom de parallelle ribbene i et felt kan være avtagende fra mattens sentrum og utover. På samme måte kan ribbebredden likeledes avta. Ved disse trekk blir kantområdene avstivet. Mer materiale vil øke slitestyrken i

disse kantområdene.

I tilleg kan det parallelt med den rundtløpende kant og i avstand fra denne foreligge en rundtløpende vulst, slik at det her dannes et atskilt parti, som bare dannes av en rillelignende, rundtløpende fordypning, som ikke står i forbindelse med feltene hhv. de øvrige områder. Dette gir en avstivning av matten i kantområdet og ekstra sikkerhet mot at vann skvulper over på dette sted.

Av hensyn til materialbesparelse kan ribbene være hule nedenfra. Det er også mulig å anordne ribbene på skrå innad, slik at man får ytterligere motstand mot at vann passerer fra en fordypning, over ribben og utover.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til noen utførelseseksempler som er vist i tegningen, hvor

fig. 1 er et oppriss av fotromsmatten i en første utførel-sesform som passformmatte,

fig. 2 er et oppriss på en fotromsmatte i en andre utførel-sesform,

fig. 3 viser et utsnitt av en fotromsmatte ifølge en tredje utførelse,

fig. 4-6 viser utformningen av mattenes tverrsnitt i kantområdet og det tilstøtende område av mattens hovedlegeme.

Fotromsmatten som er vist i fig. 1 omfatter et hovedlegeme

1 av matten, som utad er begrenset av en rundtløpende, forholdsvis forhøyet kant 2. Kantens hhv mattens spesielle form er tilpasset det aktuelle motorkjøretøy. Overflaten av mattens hovedlegeme 1 er her oppdelt i fire felter 3, 4, 5, 6. Samtlige felter 3, 4, 5, 6 står i forbindelse med hverandre. I felt 3 foreligger innbyrdes parallelle, åpne ribber 7, 7', 7", hvilket betegner naboribber i retning innenfra og utover. Ribbene 7, 7', 7" er åpne, fordi de ender fritt, uten å stå

i forbindelse med hverandre i endepartiene. I feltet 4 ses ribber 8, 8', 8". Tilsvarende omfatter feltene 5 og 6 ribber 9, 9', 9" hhv 10, 10' og 10" osv. Det skal bemerkes at det også kan foreligge flere eller færre enn fire felter 3,4,5, 6. Ribbene i hvert felt forløper innbyrdes parallelt og således i samme retning. Ribbene i nabofelter, f.eks. felt 3

og 4, har innbyrdes avvikende retning. Retningene hhv ribbene danner her en vinkel på 90° med hverandre fordi det er opprettet en fire-felts-inndeling.

Ved fotromsmatten ifølge fig. 2 foreligger likeledes en fire-felts-inndeling, hvor det dog i tillegg er dannet enkeltom-råder. Antallet felter er også økt. I midten fremkommer et første område 11, som dannes av feltene 3,4,5,6 og er atskilt fra det ringformede naboområde 11' ved en rundtløpende forbindelsesribbe 12. Området 11' dannes av feltene 3',4', 5', 6'. Det er innelukket mellom forbindelsesribbene 12 og 12'. I tillegg foreligger et tredje område 11", bestående av feltene 3", 4", 5", 6" og avgrenset av forbindelsesribben 12'

og en rundtløpende vulst 13. Den rundtløpende vulst 13 for-løper parallelt med kanten 2 og i ringe avstand fra den,

slik at det her er dannet en rundtløpende, rillelignende fordypning 14, som er fri for ribber fordi den er så smal. Forbindelsesribbene 12, 12' og vulsten 13 sltal lukke områdene 11, 11',11" mot hverandre, slik at vann normalt ikke kan passere fra ett av områdene til naboområdet, mens det uten videre kan passere fra ett felt til nabofeltet innenfor et område. Vann i området 11' kan f.eks. passere fra felt 6'

til felt 5', når motorkjøretøyet bremses opp under kjøring rett frem.

Fig. 3 er ment som en generell illustrasjon av det grunnleggende prinsipp for fotmatten. Her ses et lite utsnitt av mattens hovedlegeme 1 i større målestokk, f.eks. i naturlig størrelse. For å gjøre eksemplet mer almengyldig er den 90° vinkel forlatt her, og det er vist en skråstilling, slik den f.eks. kan opptre ved en åtte-feltsinndeling. Felt 6 slutter seg her til nærliggende felt 9 og ribbene 9, 9',9" og 10, 10', 10" ender åpent. Feltene 6 og 9 er således ikke avgrenset mot hverandre, men åpne. Ribbene 10, 10', 10", 10"' osv slutter seg således med sine åpne ender til ribbene 9 , 9-' , 9 ", 9"' osv med noen avstand og med retningsendring. Hvis det f.eks. er vann mellom ribbene 10, 10', 10" i felt 6, vil dette vannet f.eks. sette seg i bevegelse i pilens 15 retning ved en bremsing av kjøretøyet, dvs en deselerasjon parallelt med ribbene 10, 10', 10" og dermed først fukte res-ten av fordypningen mellom ribbene 10' og 10" for så å passere over grensen 16 til nabofeltene 6, 9, hvor vannet delvis kastes mot ribben 9' og delvis mot ribben 9", dvs beve-ges videre i pilenes 17, 17' retning og fukter en ekstra overflate her. Dermed brytes den lille vannflodbølge og dens energi opphevet, især hvis ribbene 9', 9" forløper i rett vinkel mot ribbene 10', 10". Dersom det i tilslutning, f. eks. ved kjøring i kurver opptrer en vending av krafteffekt-retningen, kan overskytende vann sette seg i bevegelse mellom ribbene 9 og 9' hhv 9' og 9" i motsatt retning av pilene 17, 17', dvs i pilenes 18, 18' retning, delvis tilbake igjen og delvis parallelt mellom ribbene 10', 10" hhv 10 og 10"'. Da en kraftretning i pilens 19 retning, på en måte i den hu-le gate mellom to felter 6 og 9 neppe vil forekomme eller iallfall bare vil forekomme ytterst sjeldent, hindres vannet fra å trenge raskt ut til mattens kantpartier. Like fullt disponerer vannet en forholdsvis stor overflate innenfor et område hhv to nabofelter, slik at det kan fordampe raskt.Når det er dannet flere områder 11, 11', 11", som omtalt i forbindelse med fig. 2, foreligger enda en barriere mellom de enkelte områdene.

Skjønt det bare er vist en fire- og en åtte-inndeling av feltene og en oppdeling i tre områder 11, 11' og 11", vil det være innlysende at antallet hhv multiplumet av felter kan velges fritt. Det kan også anordnes flere områeder. Det er imidlertid hensiktsmessig for økning av overgangsmit-standen at slike felter som grenser til kanten også har ribber som forløper parallelt med den til enhver tid aktuelle

kanten.

Fig. 4-6 viser matteutformninger i kantområdet og det til-grensende parti av mattens hovedlegeme. Ifølge fig. 4 er ribbene 10, 10', 10", 10'" osv anordnet med lik innbyrdes avstand. De etter hverandre følgende ribbenes høyde øker dog innenfra og utover. Ifølge fig. 5 er aksen 20 av ribbene 10, 10', 10" osv anordnet på skrå mot mattens sentrum, slik at motstanden mot at vann passerer utover er spesielt økt her.

I tillegg øker ribbehøyden innenfra og utover.

Ifølge fig. 6 er ribbene 10, 10', 10" hule nedenfra. Høyden øker innenfra og utover og ribbenes bredde kan også øke innenfra og utover mot kantområdet, dvs bredden av fordypningene mellom to ribber kan avta fra mattens sentrum og utover.

Claims (7)

1. Fotromsmatte av gummi, plast e.l. for motorkjøretøyer • med et matte-hovedlegeme (1) og en omløpende begrensningskant (2) for matten, hvor mattens hovedlegeme (1) på overflaten er forsynt med flere felter (3, 4, 5, 6, 3', 4' osv) som hver er forsynt med innbyrdes parallelle ribber (7, 7'.

7'' og 8, 8', 8<1>' osv),karakterisert ved at i overgangsområdene mellom felter som ligger ved siden av hverandre (3, 4, 5, 6 eller 3', 4' osv) ender ribbene (7, 7', 7<1>' og 8, 8', 8'') for to områder (f.eks. 3 og 4) fritt i en avstand fra hverandre og skifter retning, slik at kanalene som dannes av ribbene (7 og 7' osv) i et felt (f.eks. 3), er åpent forbundet til flere kanaler og et felt som ligger ved siden av (f.eks. 4).

2. Fotromsmatte som angitt i krav 1, kar akter i sert ved at mattens hovedlegeme (1) er oppdelt i noen få områder (11, 11', 11''), som er lukket mot hverandre( og at det i hvert område (f.eks. 11') er anordnet flere felter (3', 4', 5', 6') med sine respektive parallelle ribber (7, 7'; 8, 8'; 9, 9'; 10, 10' osv).

3. Fotromsmatte som angitt i et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at det ved en diagonalt ført oppdeling korsveis omtrent fra mattens sentrum er anordnet minst fire felter (3, 4, 5 og 6), og at ribbene i hvert felt er anordnet parallellt med det tilhørende kant-par ti.

4. Fotromsmatte som angitt i et av kravene 1 - 3, karakterisert ved at høyden av ribbene (f. eks. 10, 10', 10';, 10'' osv) over overflaten av mattens hovedlegeme (1) er økende fra mattens sentrum og utover.

5. Fotromsmatte som angitt i et av kravene 1 - 4, karakterisert ved at avstanden mellom de parallelle ribbene (f.eks. 10, 10', 10'', 10'' osv) i et felt (6, 6', 6'<1> osv) er avtagende fra mattens sentrum og utover.

6. Fotromsmatte som angitt i et av kravene 1 - 5, karakterisert ved at ribbene (f.eks. 10,

10' osv) er anordnet skråstilt innad.

7. Fotromsmatte som angitt i krav 3, karakterisert ved at enkelte ribber (12, 12', 13) for nabofelter (f.eks. 6' og 5') er innbyrdes forbundet for oppdeling i enkelte områder (11, 11', 11'').