NO154758B - Partikkelformig, tekstilmyknende, kraftig vaskemiddel, anvendbart for vasking av toey i en automatisk vaskemaskin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår vaskemidler og mer spesielt partikkelformige, myknende, kraftige vaskemidler for vasking av klær og tøy og beregnet for anvendelse ved maskinvaskinf

av tøy.

Bentonitt er fordelaktig som mykningsmiddel i vaskemidler. Bentonittens myknende egenskaper og dens ønskede vedheftning til subtrater er viktige fordeler, men dens "geldannelses"-egenskaper kan forårsake at vaskemidlet blir uønsket gummiaktig, og dette vil av og til være tilbøyelig til at vaskemiddelperler og/eller bentonittperler eller agglomerater vil holdes fast på overflater og derved hemme fri flytbarhet. Under sterkt fuktige betingelser eller i nærvær av fri fuktighet kan således bentonitt "gelere" og bli kleb-rig eller få nedsatt flytbarhet, og den kan endog bli holdt på plass i kanaler eller på kammervegger selv om kraft anvendes mot partiklene for å fjerne disse (som den kraft som ut-øves av strømmende vann når det fylles i en automatisk vaskemaskin). En slik vedheftning vil kunne være betydelig ugun-stig for et handelstilgjengelig partikkelformig vaskemiddel-produkt med ønsket fri flytbarhet og vil kunne føre til at produktet blir mindre akseptert av konsumenten. Selv dersom flytbarheten gjennom produksjonsledninger ved fremstillings-og emballeringsprosesser og flytbarheten fra uttømmingsesken når produktet anvendes av den endelige konsument er tilfredsstillende, kan nærværet av bentonitt bevirke at vaskemiddelpartikler vil holdes fast på utstyrsvegger, spesielt i ifyllings kammeret, for vaskemaskiner som er forsynt med en anordning for automatisk å fylle vaskemiddel i vaskevannet i maskinsylinderen eller -trommelen, selv dersom slike partikler og det tilstedeværende bentonitt er blitt fuktet. Under slike omstendigheter kan bentonitten være tilbøyelig

til å svelle slik at det fåes fuktige, vedheftende overflater som kan bevirke at partiklene vil motsette seg å bli fjernet fra overflater som de hefter til. I vaskemaskiner og annet utstyr som er forsynt med automatiske doseringsanordninger eller ifyllings kamre, kan det hende f.eks. at vaskemiddelpartiklene ikke vil falle fullstendig ned fra doserings-

anordningen eller bli vasket ut av doseringsanordningen, spesielt dersom doseringskammerets vegger er blitt fuktet før vaskemidlet tilsettes. Dersom en del av den ønskede mengde ikke blir satt til vaskemaskinen, vil de effektive vaske- og mykningsmiddelkonsentrasjoner i vaskevannet avta og kan føre til at unøyaktige vaske- og mykningsmiddelkonsentrasjoner anvendes. Det kan også oppstå en utiltalende opp-bygning som kosumenten kan innvende mot. I ethvert tilfelle er resultatet uønsket og bør om mulig unngås.

Oppfinnelsen angår et partikkelformig, tekstilmyknende, kraftig vaskemiddel anvendbart for vasking av tøy i en automatisk vaskemaskin og med forbedrede doseringsegenskaper når det doseres fra et påmatningskammer i en slik maskin på grunn av innvirkning av vann som ledes gjennom kammeret, omfattende 3-15 vekt% av et anionaktivt tensid eller 1-15 vekt% av et ikke-ionisk tensid eller en blanding av 3-10 vekt% av et anionaktivt tensid og 1-5 vekt% av et ikke-ionisk tensid, 20-75 vekt% av en vannoppløselig og/eller vannuoppløselig bygger, og en myknende andel av bentonitt og eventuelt vanlige komponenter for vaskemidler, og vaskemidlet er særpreget ved at det inneholder 5-25 vekt% bentonitt som er tilstede i form av partikler belagt med 0,05-5 vekt% av et doseringsforbedrende salt av en lavere alkylsiliconsyre og/eller et polymerisasjonsprodukt eller

-produkter derav dannet under lagring.

Oppfinnelsen angår også agglomererte bentonittpartikler som kan anvendes for innarbeidelse i et partikkelformig kraftig vaskemiddel for anvendelse i automatiske vaskemaskiner, og som er særpregede ved at de har partikkel-størrelser innen området fra 2,00 mm til 149^,um og er agglomerater av i det vesentlige kornfrie partikler av natriumbentonitt som passerer gjennom en sikt med siktåpning 149^um og av hvilke over 50% passerer gjennom en sikt med en siktåpning av 74^,um, og ved at de er blitt dannet efter natriumcarbonatbehandling av bentonitt som inneholder magnesium og/eller kalsium, med det dannede magnesiumcarbonat og/eller kalsiumcarbonat sammen med disse, og idet partiklene er helt eller delvis belagt med 0,15-5%, fortrinnsvis 0,15 - 1,5%, kaliummethylsilikonat som er blitt sprøytet på de agglomererte partiklers overflater for i det minste delvis å belegge disse.

Ifølge foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen omfatter det syntetiske, organiske tensid såvel et anionaktivt tensid som fortrinnsvis er et natrium-lineært-høyere alkyl-benzensulfonat, som et ikke-ionogent tensid som fortrinnsvis er et kondensasjonsprodukt av en høyere fettalkohol og poly-ethylenoxyd, en høyere fettsyresåpe er til stede, bygger-saltet er primært pentanatriumtripolyfosfat eller NTA eller en blanding derav med en liten andel av natriumsilikat, bentonitten er en svellende bentonitt med et fuktighetsinnhold av minst 3 %, silikonatet er et alkalimetall-lavere alkyl-silikonat, mer foretrukket kaliummethylsilikonat, og 5 - 35 % av et blekemiddel som avgir oxygen i vandige oppløsninger ved forhøyet temperatur, som natriumperborat, er til stede.

Det anvendte syntetiske, organiske tensid eller tensider vil normalt være ikke-ionogent eller anionaktivt og vil sterkt foretrukket utgjøre en kombinasjon av disse, mén egnede amfotære eller amfolytiske tensider, som de som selges

(Ss

under varemerket Miranol^, kan også anvendes i forbindelse med ikke-ionogene og anionaktive tensider i de foreliggende vaskemidler. Kationaktive tensider, som de kvartære ammonium-halogenider, f.eks. som de som selges under varemerket Arosurf, kan også anvendes som supplerende tøymykningsmidler

i disse produkter, men normalt vil de ikke bli anvendt.

Forskjellige syntetiske, anionaktive, organiske tensider, som dem som er betegnet sulfonater og sulfater, som regel i form av alkalimetall- eller natriumsalter, kan anvendes, men de som er mest foretrukne, er lineære høyere alkyl-benzensulfonater, høyere alkyl- eller fettalkoholsulfater og høyere fettalkoholpolyethoxy- eller -polyethoxylatsulfater.

I de høyere alkylbenzensulfater er fortrinnsvis den høyere alkylgruppe lineær og har 10 - 14, mer foretrukket 11 - 13, f.eks. 12, carbonatomer, og sulfonatet er et natriumsalt. Alkylsulfatet er fortrinnsvis et høyere fettalkyl- eller alkoholsulfat med 10 - 16, mer foretrukket 12 - 14, f.eks.

12, carbonatomer og anvendes også som natriumsaltet. De høyere fettalkoholpolyethoxysulfater vil fortrinnsvis ha 10 - 18, mer foretrukket 12 - 16, f.eks. 12, carbonatomer i den høyere fettalkohol, ethoxyinnholdet vil fortrinnsvis være 3-30, mer foretrukket 3 eller 5-20, ethoxygrupper pr. molekyl, og tensidet vil være et natriumsalt. Det fremgår således at alkylgruppene i sulfonatene og sulfatene fortrinnsvis er lineære eller høyere fettalkylgrupper med 10 - 18 carbonatomer, at kationet fortrinnsvis er natrium, og at når en polyethoxykjede er til stede, befinner sulfatet seg ved enden av denne. Andre anvendbare anionaktive tensider omfatter de høyere olefinsulfonater og paraffinsulfonater, f.eks. natriumsaltene hvori olefin- eller paraffingruppene har 10 - 18 carbonatomer. Spesifikke eksempler på de foretrukne tensider er natriumdodecylbenzensulfonat, natriumtalgalkoholpolyethoxy (3 EtO)-sulfat eller natrium-hydrogenert talgalkoholsulfat. Foruten de nevnte foretrukne anionaktive

tensider kan andre tensider innen denne velkjente gruppe også være til stede, spesielt bare i mindre andeler i forhold til dem som er beskrevet ovenfor. Dessuten kan blandinger av disse anvendes, og i enkelte tilfeller kan slike blandinger vise seg overlegne i forhold til de enkelte tensider.

Selv om forskjellige ikke-ionogene tensider med tilfredsstillende fysikalske egenskaper kan anvendes, omfattende kondensasjonsprodukter av ethylenoxyd og propylenoxyd med hverandre og med hydroxy-holdige aromatiske eller alifa-tiske baser, som nonylfenol eller alkoholer av oxotypen, er det sterkt foretrukket at det ikke-iorogene tensid utgjøres av en høyere fettalkoxypoly-lavere alkoxy-lavere alkanol som også kan beskrives som et kondensasjonsprodukt av ethylenoxyd (og/eller propylenoxyd) og en høyere fettalkohol. I slike produkter har den høyere fettalkoxygruppe eller alkohol 10 - 16, fortrinnsvis 12 - 15, carbonatomer, og det ikke-ionogene tensid inneholder 3-20 lavere alkoxygrupper, fortrinnsvis 5 - 15, og mer foretrukket 10 - 13, f.eks. 11, ethylenoxydgrupper pr. molekyl.

Byggeren for det syntetiske, organiske tensid som hjelper til å forbedre tensidets vaskevirkning, er en vann-oppløselig eller en vannuoppløselig bygger eller en blanding derav. Selvfølgelig kan også blandinger av vannoppløselige byggere anvendes, f.eks. polyfosfat og NTA (nitriltrieddik-syresalt, normalt natriumsaltet), men blant de vannuoppløse-lige byggere vil som regel bare zeolittene være tilstede selv om blandinger av slike zeolitter også kan vise seg å være fordelaktige. Selv om zeolitter er anvendbare bestanddeler i de foreliggende vaskemidler, vil det være å foretrekke å anvende vannoppløselige byggere, og disse vil ofte være de eneste byggere som er tilstede.

Den anvendte vannoppløselige bygger eller blandinger derav kan utgjøres av ett eller flere av de vanlige materialer som er blitt anvendt som byggere eller foreslått for et slikt formål. Disse omfatter uorganiske og organiske byggere og blandinger derav. Blant de uorganiske byggere er de foretrukne de forskjellige fosfater, fortrinnsvis polyfosfa-ter, f.eks. tripolyfosfater eller pyrofosfater, som pentanatriumtripolyfosfat eller tetranatriumpyrofosfat. Tri-natriumnitriltriacetat (NTA) fortrinnsvis i form av mono-hydratet, eller andre nitriltriacetater, som dinatriumnitril-triacetat, er foretrukne organiske byggere. Betegnelsen NTA som normalt står for nitriltrieddiksyre er her anvendt for også å betegne de forskjellige salter derav, fortrinnsvis alkalimetallsaltene, og helst trinatriumsaltet. Natriumtripolyfosfat, natriumpyrofosfat eller NTA kan anvendes i hydratisert form, hvilket ofte er foretrukket, men vannfrie former kan også anvendes. Selvfølgelig er carbonater, som natriumcarbonat, nyttige byggere og kan om ønsket anvendes alene eller sammen med bicarbonater, som natriumbicarbonat. Når polyfosfåtene anvendes, kan det være å foretrekke å ha natriumpyrofosfat tilstede sammen med natriumtripolyfosfat i et forhold av 1:10 - 10:1, fortrinnsvis 1:5 - 5:1, i forhold til dette, idet den samlede andel av begge byggere er tilnærmet den samme som den som her er nevnt for natriumtri-polyfosf atet. Andre vannoppløselige byggere som betraktes som effektive, innbefatter de forskjellige andre uorganiske og organiske fosfater, borater, f.eks. borax, citrater, glukonater, EDTA eller iminodiacetater. De forskjellige byggere vil fortrinnsvis foreligge i form av deres alkali-metallsalter, enten som natriumsaltene eller kaliumsaltene eller en blanding derav, men natriumsaltene er normalt mer foretrukne. I enkelte tilfeller som når nøytrale eller svakt sure vaskemidler fremstilles, kan syreformen av byggerne, spesielt av de organiske byggere, være foretrukne, men saltene vil normalt være nøytrale eller basisk av natur. Silikatene, fortrinnsvis natriumsilikat med et forhold Na20:SiC>2 innen området 1:1,6 - 1:3,0, fortrinnsvis 1:2 - 1:2,8, f.eks. 1:2,35 eller 1:2,4, tjener også som byggersalter, men på grunn av deres sterke bindeegenskaper og fordi de vil kunne befordre en uønsket vedheftning av vaskemiddelpartikler til doseringsanordningsvegger, betraktes de som spesielle tilfeller av byggere, og forholdsvis små andeler av disse vil være tilstede (slike andeler vil bli beskrevet adskilt fra de øvrige byggere). Dersom det er ønskelig at større andeler av silikat skal foreligge i vaskemidlene, kan det være å foretrekke å eftertilsette hydratiserte natriumsilikatpartikler til forstøvningstørkede partikler som inneholder en annen bygger eller byggere.

De vannoppløselige byggere i den forstand denne betegnelse her er anvendt, er slike som hjelper til med å

forbedre syntetiske, organiske tensiders vaskekraft, spesielt vaskekraften for syntetiske, anionaktive, organiske tensider, og i slike tilfeller syntes mekanismen for å øke vaskekraften å være forbundet med byggerens vannuløtgjørende egenskap, soir fjernelse av kalsium- og/eller magnesiumioner fra vaskevannet, som regel via en ionebyttermekanisme. Selv om det ifølge oppfinnelsen tas sikte på å anvende vannuoppløselige byggere andre enn zeolittene, vil for tiden av praktiske grunner zeolittene utgjøre de hovedsakelige av slike uoppløselige byggere som anvendes.

De anvendte zeolitter omfatter krystallinske, amorfe eller blandede krystallinske-amorfe zeolitter av såvel naturlig som syntetisk opprinnelse. Slike materialer skal fortrinnsvis være i stand til å reagere tilstrekkelig hurtig med kalsiumioner til at de alene eller sammen med andre vann-bløtgjørende forbindelser i vaskemidlet vil bløtgjøre vannet før uheldige reaksjoner mellom slike ioner og andre bestanddeler i det syntetiske, organiske vaskemiddel finner sted.

De anvendte zeolitter kan karakteriseres ved at de har høy bytteevne for kalsiumioner, og den er normalt 200 - 400 milli-gramekvivalenter derover av kalsiumcarbonat per gram av aluminiumsilikatet, fortrinnsvis 250 - 350 mg.ekv./g.

Selv om andre ionebyttende zeolitter også kan anvendes, vil normalt de findelte, syntetiske zeolittbygger-partikler som anvendes ved utførelsen av den foreliggende oppfinnelse, ha formelen

hvori x er 1, y er 0,8 - 1,2, fortrinnsvis ca. 1, z er 1,5 - 3,5, fortrinnsvis 2-3 eller ca. 2, og w er 0 - 9, fortrinnsvis 2,5 - 6. Zeolitten bør være en énverdig kationbytter-zeolitt, dvs. at den bør være et aluminiumsilikat av en énverdig kation, som natrium eller kalium.

Krystallinske typer av zeolitter som kan anvendes som gode ionebyttere i vaskemidlene ifølge oppfinnelsen, omfatter i det minste delvis zeolitter av de følgende krystall-strukturgrupper: A, X, Y, L, mordenitt eller erionitt, hvorav typene A, X og Y er foretrukne. Blandinger av slike zeolitter av molekylsikttypen kan også være anvendbare, spesielt dersom en zeolitt av typen A er til stede. Disse krystallinske typer av zeolitter er velkjente innen den angjeldende teknikk og er blitt beskrevet i en rekke patentskrifter i de senere år for anvendelse som byggere for vaskemidler.

Krystallinske zeolitter med ionebytter- og vann-bløtgjøringsegenskaper som er foretrukne, er slike som foreligger i hydratisert eller vannholdig tilstand og inneholder bundet vann i en mengde av fra 4 % opp til 36 % av zeolittens samlede vekt, avhengig av den anvendte type zeolitt, og de er fortrinnsvis hydratisert til 15 - 70 % av deres kapasitet. Normalt ligger vanninnholdet innen området 5-30, fortrinnsvis 10 eller 15 - 25, som 17 - 22, f.eks. 20, %.

Zeolitten bør fortrinnsvis foreligge i findelt tilstand med en diameter for enkeltpartikler av opp til 20, f.eks. 0,005 eller 0,01 - 20, mer foretrukket 0,01 - 15, f.eks. 3 - 12, og spesielt foretrukket 0,01 - 8, ym som midlere partikkelstørrelse, f.eks. 3 - 7 ym dersom de er krystallinske, og 0,01 - 0,1, f.eks. 0,01 - 0,05, ym dersom de er amorfe. Selv om størrelsen for enkeltepartiklene er langt mindre, vil zeolittpartiklene som regel ha en størrelse innen området fra 149^um til 25^um, fortrinnsvis fra 105^um til 44^um. De kan imidlertid av og til være agglomerert, separat eller sammen med forstøvnings-tørkede vaskemiddelpartikler, til størrelser som er lignende størrelsene for partiklene, f.eks. -10 eller 25 %.

Selv om natriumsulfat og natriumklorid og andre fyllstoffsalter ikke oppviser byggeregenskaper,anvendes de av og til i vaskemidler for fyilingsformål, og natriumsulfat er spesielt nyttig som et fremstillingshjelpemiddel. Foruten at de øker produktets volum og vekt slik at doseringen blir lettere, forbedrer de også av og til stabiliteten og de fysikalske egenskaper for vaskemiddelperlene hvori de er innarbeidet. Da imidlertid de foreliggende vaskemidler er tilfredsstillende uten at noe fyllstoff er tilstede, foretrekkes det ofte helt å unngå disse eller en eventuell tilstedeværende andel av disse kan holdes på et minimum.

Mykningsleiren som er en viktig bestanddel i de foreliggende vaskemidler, er av den type som er betegnet som "bentonitt". Bentonitter er kolloidale leirer (aluminium-silikater) som inneholder montmorillonitt. De har varierende sammensetning og kan oppnås fra naturlig avsetninger i en rekke land, omfattende Italia, Spania, Sovjetrussland,

Canada og USA (hovedsakelig fra Wyoming, Mississippi og Texas). De bentonitter som anvendes ifølge oppfinnelsen, er slike som har "smørende" og dispergerende egenskaper som er forbundet med svelleevne i vann. Selv om enkelte bentonitter, hovedsakelig slike som kan betegnes som kalsium (eller magnesium)-bentonitter, har lave eller neglisjerbare svelleevner, kan de omvandles eller "aktiveres" slik at svelleevnen øker. En slik omvandling kan utføres ved egnet behandling med et alkalisk materiale, fortrinnsvis med en vandig natriumcarbonat-oppløsning, på i og for seg kjent måte for å innføre natrium (eller kalium) i leirens struktur. Foruten at den forbedrer bentonittens svelleevne hvilket begunstiger mykning av tøy og doseringsevnen, vil natriumcarbonatoppløsningsbehandlingen av den ikke svellende leire eller dårlig flytende leire erstatte f.eks. 5 - 100, 10 - 90 eller 15 - 50 % av dens innhold av toverdig metall med natrium og derved forbedre leirens bytteevne overfor ioner som gjør vann hårdt, som ioner av kalsium og magnesium. De erholdte biprodukter som består av kalsiumcarbonat og magnesiumcarbonat, efterlates sammen med bentonitten og synes å ha ønskelige tilsetningsmiddel-egenskaper i sluttproduktene.

Selv om bentonitters ionebytteevne er blitt nevnt

i patentlitteraturen å være av betydning for mykningsevnen,

er det et særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse at god mykning av tekstilvarer kan oppnås ved anvendelse av natriumbentonitter med forholdsvis lave ionebytteevner. Uaktet om den svellende bentonitt (også her betegnet som natriumbentonitt) er en naturlig forekommende leire eller fåes ved alkali-

behandling av en ikke svellende eller dårlig svellende bentonitt, kan den anvendes i de foreliggende tøymyknende vaskemidler. Behandlede bentonitter fra Italia har vist seg å

være spesielt anvendbare og betraktes som de best egnede for produkter beregnet for det europeiske marked. For det amerikanske marked er Wyoming-bentonitt ofte foretrukken, og denne behøver ikke å behandles fordi den allerede inneholder natriumioner i bentonittstrukturen og har svelleegenskaper.

En analyse av et typisk italiensk bentonitt (efter alkali-behandling) viser at den kan inneholde 66,2 % Si02, 17,9 % A<1>203, 2,80 % MgO, 2,43 % Na20, 1,26 % Fe203, 1,-15 % CaO,

0,14 % Ti02 og 0,13 % K20. En typisk Wyoming- eller "western"-bentonitt (ubehandlet) kan inneholde 64,8 - 73,0 % Si02,

14 - 18 % Al203, 1,6 - 2,7 % MgO, 0,8 - 2,8 % Na20, 2,3 -

3,4 % Fe203, 1,3 - 3,1 % CaO og 0,4 - 7,0 % K20. Det fremgår således at bentonittenes sammensetninger er sterkt forskjellige selv om begge typer har svelleegenskaper. Det antas at dersom Na20-innholdet i leiren er minst 0,5, fortrinnsvis minst 1, og mer foretrukket ,minst 2, % (den ekvivalente andel av K20 kan også taes i betraktning), vil leiren svelle tilfredsstillende for formålet ifølge oppfinnelsen og oppviser tilfredsstillende myknende og dispergerende egenskaper i vandig suspensjon. Selv om det forventes at andeler av de forskjellige bestanddeler av de svellende bentonitter (som her kan betegnes som natriumbentonitter uaktet om de er naturlige eller "aktivert") innen områdene mellom de typiske ana-lyser som er gitt ovenfbr, vil føre til nyttige bestanddeler i de foreliggende vaskemidler, antas det også at prosentene av bestanddelene av den naturlige svellende bentonitt kan økes eller senkes med ca. 10 % og at en typisk analyse av den behandlede bentonitt kan utvides med -10 % og at bento-nittene innen disse områder fremdeles vil være anvendbare. Dessuten kan andre bentonitter isteden anvendes i det minste delvis. De anvendbare bentonitter vil i alminnelighet ha en svelleevne av minst 1 eller 2, mer foretrukket minst 5 eller 10, ml/g. Selvfølgelig vil bentonitter med høyere svelleevne også være anvendbare. Normalt vil området for svelleevne være 5 - 30, og ofte 5-20, ml/g.

Natriumbentonitten eller den svellende bentonitt vil normalt være agglomerert før den blandes med forstøvnings-tørkede, byggede vaskemiddelperler og eventuelle andre hjelpetilsetningsmidler som skal eftertilsettes. Denne agglomerering vil utføres på kjent måte, f.eks. ved å dusje fuktighet på bentonittpulveret som holdes i tomlende bevegelse, ved ekstrudering, pressing, agglomerering i panne eller en annen metode. Det er imidlertid sterkt å ønske at bentonitten foreligger i form av et findelt pulver før agglomereringen, slik at når agglomeratene brytes ned i vaskevannet, vil bentonittpartiklene være tilstrekkelig små til at de effektivt vil virke som smøremiddel når de er avsatt på klesvasken.

Det vil således normalt være ønskelig at i det vesentlige hele mengden av bentonittpulveret før agglomereringen passerer gjennom en sikt med 149^um maskeåpning og at minst 99% passerer gjennom en slik sikt og at mer enn en hovedsakelig andel derav passerer gjennom en sikt med 7 4^um maskeåpning, fortrinnsvis slik at mindre enn 30 vekt% av partiklene ikke passerer gjennom en slik sikt, og mer foretrukket slik at ikke mer enn 20% holdes tilbake på en slik sikt.

Bentonittens fuktighetsinnhold er også av viktighet for å befordre en hurtig nedbrytning av bentonittagglomerater og hurtig dispergering i vaskevannet, slik at de meget små partikler av bentonitten vil hefte til tekstilfibrene og mykne disse. Selv om det er ønskelig å begrense den anvendte bentonitts innhold av fri fuktighet til ca. 10 % eller der-omkring, idet et fuktighetsinnhold over 15 % normalt ikke kan anvendes, er det enda viktigere å forvisse seg om at bentonitten inneholder tilstrekkelig med fri fuktighet, hvorav mesteparten antas å være tilstede mellom naboplater i bentonitten, til å lette hurtig nedbrytning av bentonitten og eventuelle tilstøtende materialer i partiklene når slike partikler eller vaskemidler som inneholder disse bringes i kontakt med vann, som vaskevann. Det har vist seg at minst

2, fortrinnsvis minst 3, og mer foretrukket ca. 4, % eller mer vann bør være tilstede i bentonitten (såkalt "intern" fuktighet) og at bentonitten ikke bør tørkes slik at en mindre prosent vann enn denne er tilstede i bentonitten endog

forbigående. Med andre ord vil en overtørking til det stadium hvor bentonitten taper sin interne fuktighet sterkt kunne redusere anvendbarheten av de foreliggende vaskemidler. Når bentonittfuktighetsinnholdet er for lavt, vil bentonitt ikke hjelpe til med å oppnå en tilfredsstillende svelling og nedbrytning av de agglomererte perler i vaskevannet. .Foretrukne svellende bentonitter av de ovenfor beskrevne typer selges under handelsbetegnelsene Laviosa og Winkelmann, f.eks. Laviosa AGB og Winkelmann G 13, som begge er behandlede italienske bentonitter og under handelsbetegnelsen Mineral Colloid Nr. 101 (og andre lignende betegnelser) svarende til Thixo-Gels med kvalitetsbetegnel-sene 1, 2, 3 og 4. Som beskrevet senere vil de behandlede bentonitter fortrinnsvis også være frie for korn, og de vil fortrinnsvis være ytterligere behandlet ved nedmaling til et findelt pulver før agglomerering. Den anvendte handelstilgjengelige bentonitt vil som regel ha en pH i vann (ved en konsentrasjon på 6 innen området 8 - 9,4, et maksimalt fritt fuktighetsinnhold av ca. 8 %, en egenvekt av ca. 2,6 og en viskositet i en konsentrasjon av 10 % i vann av 5 - 30, fortrinnsvis 10 - 30, centipoise.

Silikonatet som anvendes sammen med bentonitten for-å belegge denne og som også kan anvendes for

å belegge vaskemiddelpartiklene og som virker slik at det

hindrer bentonitten og vaskemidlet fra å klebe til dosenngs-kammerets vegger i en automatisk vaskemaskin (eller til vegger av andre "beholdere" for produktet), er et silikonat som lett kan påføres bentonitten og som i det minste delvis kan belegge bentonittpartiklene og harme at de kleber til veggene av

et kammer hvori de forbigående kan lagres, selv dersom slike vegger er fuktige eller våte. Silikonatet er et salt av silikonsyre, fortrinnsvis et alkalimetallsalt av denne, og silikonsyren er en lavere alkylsilikonsyre.

Selv om det er ønskelig at det saltdannende metall eller et annet kation er ett som vil gi et vannoppløselig silikonat slik at dette kan påføres bentonitten i vandig oppløsning, behøver dette ikke å være nødvendig, og det tas sikte på også å anvende i vann dispergerbare silikonater. Det tas videre ifølge oppfinnelsen sikte på å anvende lipofile silikonater som kan tilføres oppløst i et organisk oppløs-ningsmiddel eller i en vandig oppløsning i et organisk oppløsningsmiddel eller i tilsvarende emulsjoner eller dis-persjoner. Silikonatets alkalimetall er fortrinnsvis natrium eller kalium, men andre saltdannende kationer kan anvendes forutsatt at silikonatet er egnet for de foreliggende formål. De lavere alkylsilikonater hvori den lavere alkylgruppe har 1-3 eller 4 carbonatomer, f.eks. kaliummethylsilikonat eller natriumpropylsilikonat, betraktes som foretrukne. Isteden-for å anvende silikonatet kan en tilsvarende charge av den tilsvarende silikonsyre og en tilsvarende base anvendes.

For å oppnå de mest effektive resultater er det sterkt foretrukket å anvende de tidligere beskrevne lavere alkylsilikonater, men det erkjennes at slike forbindelser kan polymerisere, i det minste delvis, til silikonforbindel-ser eller andre filmdannende og skumhemmende forbindelser eller polymerer og at det derfor også ifølge oppfinnelsen tas sikte på å anvende slike "derivat"-materialer direkte i det minste delvis som en bestanddel i de foreliggende vaskemidler. Når et slikt derivat av silikonatet anvendes, vil dette være et derivat som hjelper til med å forbedre doseringen av bentonittperlene eller vaskemiddelperlene fra et doserings kammer i en automatisk vaskemaskin, som et kammer hvori det partikkelformige innhold vaskes ut på grunn av vannstrømmen inn i maskinens vaskesylinder.

Selv om det her ikke er ønsket at den foreliggende oppfinnelse skal være begrenset til den mekanisme som er beskrevet nedenfor, kan det meget vel være at de vannoppløselige alkalimetall-lavere alkylsilikonater (som også kan beskrives som alkalimetall-lavere alkylsilanolater) kan omvandles til polymethylsiloxaner, f.eks. ved innvirkning av atmosfærisk carbondioxyd eller et annet surtvirkende materiale, hvilket også kunne resultere i dannelse av alkalimetallcarbonat, som natriumcarbonat som er et nyttig byggersalt. Polymethyl-siloxanene er kjente for å være hydrofobe, og det er mulig at deres nærvær er grunnen til de forbedrede egenskaper for den belagte bentonitt (eller andre vaskemiddelpartikler) hva gjelder å få forbedrede doseringsegenskaper fra doserings-kammeret i en automatisk vaskemaskin. Fremstillingen av siloxaner ved hjelp av den beskrevne reaksjon er blitt nevnt i læreboken Chemistry and Technology of Silicones, av Walter Noll, publisert av Academic Press i 1968. Selv om imidlertid silikoner tidligere er blitt anvendt i vaskemidler, ofte på grunn av deres antiskummende egenskap, er ingen beskrivelse av en anvendelse av vannoppløselige silikonater for å belegge bentonitt- og vaskemiddelpartikler for å befordre fri-gjøring fra fuktige overflater i doseringskamre, som ifølge den foreliggende oppfinnelse, kjent, og en slik pro-sess og de erholdte blandinger betraktes som ikke nærliggende i forhold til teknikkens stand.

Den vannoppløselige såpe som er en ønskelig bestanddel i de foreliggende vaskemidler og som utøver en begrenset skumdeinpende virkning i vaskevannet, hvilket er spesielt fordelaktig for vaskemaskiner imed sideilegging eller horisontal trommel, er normalt en høyere fettsyresåpe av alkalimetall, som natrium eller kalium, idet natriumsåper er sterkt foretrukne. Slike såper kan være fremstilt fra naturlige fett og oljer, som såper fra dyrefett og oljer og av vegetabilske oljer og frøoljer, f.eks. talg, hydrogenert talg, kokosnøttolje, palmekjerneolje eller tilsvarende "naturlige" og syntetiske fettsyrer, og de har normalt 10 - 24, fortrinnsvis 14 - 18, carbonatomer. Slike såper er fortrinnsvis av hydrogenert talg eller hydrogenert talgfett-syrer, f.eks. stearinsyre. Den vannoppløselige såpe velges fortrinnsvis slik at den har en ønsket balanse mellom gode vaskeegenskaper, effektiv skumreduserende virkning og andre gode fysikalske egenskaper. Nærmere bestemt vil en ønskelig hårdhet, god bindevirkning og begrenset tilbøyelighet til å danne klebende geler under bruksbetingelser være blant disse andre fysikalske egenskaper. Det har vist seg at natrium-hydrogenert-talgsåper best tilfredsstiller disse betingelser, men endog blandinger som inneholder disse, blir også fortrinnsvis behandlet med silikonat for ytterligere å hemme vedheftningen til fuktige kammervegger. For vaskemidler hvor skumning er ønskelig, vil selvfølgelig såpeinnholdet være redusert idet såpen er sløyfet eller en lavere fettsyresåpe, f.eks. natriumlaurat, anvendes isteden.

Blekemidler bøhøver ikke å innarbeides i samtlige vaskemidler ifølge oppfinnelsen, men for å oppnå den beste rensing og hvithetsvirkning for klesvasken er det ofte å foretrekke at et blekemiddel anvendes. Når vaskevannets temperatur i den automatiske vaskemaskin er tilstrekkelig høy, anvendes natriumperborat som det foretrukne blekemiddel på grunn av at den forhøyede temperatur, spesielt når denne er over 80° C (og den kan være nesten opp til kokepunktet, f.eks.

90 eller 95° C),kan forårsake at perboratet spaltes og at blekende oxygen avgis fra dette. Under slike betingelser vil natriumperboratet,ofte betegnet som natriumperborattetra-hydrat eller natriumboratperhydrat og i alminnelighet ha et oxygeninnhold av minst 10 %, avgi slikt oxygen uten at det er nødvendig å anvende et aktiveringsmiddel eller en spalt-ningskatalysator. Når vasking foretas ved lavere temperatur

i kaldt vann eller i varmt vann, f.eks. ved en temperatur fra 20 - 60° C, vil natriumperboratet som regel spaltes util-strekkelig til at tekstiler som vaskes vil bli tilfredsstillende bleket, og under slike omstendigheter vil en aktivator bli anvendt eller et annet egnet blekemiddel vil bli anvendt, også som regel sammen med en aktivator. En rekke slike systemer er blitt beskrevet i litteraturen, og de fleste av disse angår gruppen peroxygenforbindelser, som persvovelsyre, pereddiksyre, permaursyre, perfthal- eller perbenzoesyre eller salter derav, som alkalimetall- eller jordalkalimetall-saltene, f.eks. natrium- eller magnesiumsalter. Forskjellige aktivatorer er kjente for slike blandinger og befordrer en regulert frigjøring av oxygen fra disse i systemet med varmt og kaldt vann, og blant disse aktivatorer kan nevnes tung-metallsalter, som kobbersalter, eller forskjellige uorganiske eller organiske forbindelser som tidligere er blitt beskrevet innen dette tekniske område. Blant de foretrukne blekemidler for anvendelse ved lavere temperatur kan nevnes magnesiurndi-

monoperoxyfthalat. Selvfølgelig kan forskjellige andre oxygenavgivende blekemidler, som hydroperoxyder, anvendes,

og under de riktige forhold kan kloravgivende blekemidler være innarbeidet i de foreliggende vaskemidler.

Forskjellige hjelpetilsetningsmidler kan være tilstede i oppslemningen hvorfra grunnperler eller vaskemidler kan forstøvningstørkes, eller slike hjelpetilsetningsmidler kan bli eftertilsatt, idet avgjørelsen angående til-setningsmetoden ofte bestemmes av hjelpetilsetningsmidlets fysikalske egenskaper, dets motstandsdyktighet mot varme,

dets motstandsdyktighet mot nedbrytning i det vandige medium i elteapparatet og dets flyktighet. Blant de hjelpetilsetningsmidler som ofte anvendes, kan nevnes enzympulver som normalt eftertilsettes til grunnperlene på grunn av at det er ømfintlig overfor varme. Disse enzymer kan utgjøres av en rekke forskjellige handelstilgjengelige produkter, som Alcalase® eller Maxatase® som begge er alkaliske proteaser (subtilisin). Blant spesifikke enzympreparater som anvendes, kan nevnes Novo Alcalase® 2M (2 Anson-enheter pr. gram) og Maxatase® P 440 000. Selv om de alkaliske proteaser er mest hyppig anvendt, kan amylolytiske enzymer, som a-amylase,

også anvendes. De nevnte materialer inneholder som regel aktive enzymer i kombinasjon med en inert, pulverformig bærer, som natrium- eller kalsiumsulfat, og andelen av aktivt enzym kan variere sterkt og utgjør som regel 2 - 80 % av det handels-tilg jengelige preparat. De her angitte andeler er basert på enzympreparatene og ikke den aktive del av disse.

Blant de fluorescerende hviteraidler er de mest

(S)

vanlig anvendte stilbenhvitemidlene, f.eks. Tinopar^ 5 BM, spesielt i ekstra konsentrert form. Blant stilbenforbindel-sene finnes bommulshvitemidler, som de som av og til betegnes som CC/DAS-hvitemidler, som er avledet fra reaksjonsproduktet av cyanurinklorid og dinatriumsaltet av diaminostilbendisul-fonsyre, omfattende variasjoner derav hva gjelder substituen-ter på triazinringen og de aromatiske ringer.

Denne gruppe av hvitemidler er kjent innen vaske-middelteknikken og vil som oftest bli anvendt når blekende bestanddeler ikke er tilstede i sluttproduktet. Når det er ønskelig at vaskemidler skal inneholde et blekemiddel, som natriunperborat eller et annet oxyderende blekemiddel, kan hvitemidler som er stabile overfor bleking, innarbeides i elteapparatblandingen. Blant disse kan nevnes benzidinsulfon-disulfonsyrene, nafthotriazolylstilbensulfonsyrene og benzi-midazolylderivatene. Polyamidhvitemidler som også kan være tilstede, omfatter aminokumarin eller difenylpyrazolinderi-vater, og polyesterhvitemidler som også kan anvendes, omfatter nafthotriazolylstilbener. Slike hvitemidller blir normalt anvendt som deres oppløselige salter, f.eks. natriumsalter, men de kan tilsettes i form av de tilsvarende syrer. Bomulls-hvitemidlene vil som regel utgjøre hovedsakelige andeler av de anvendte hvitemiddelsysterner.

Dersom det er ønskelig at produktet skal fremstilles slik at det er helt eller delvis farvet, kan forskjellige egnede farvestoffer eller dispergerbare pigmenter anvendes. Når blåfarvestoffer, som Acilan-blått, eller pigmenter, som ultramarinblått, anvendes, kan disse oppvise den dobbelte effekt at de tjener til å farve en del eller hele mengden av vaskemiddelpartiklene eller av partiklene av bestanddeler for vaskemidlet og at de hjelper til med at det vaskede tøy får en ønsket blå farvetone. Det kan være spesielt ønsket å farve agglomererte bentonittpartikler med egnede farvestoffer eller pigmenter fordi naturlig bentonitt av og til kan ha en misfarve, slik at agglomeratene kan omdannes fra partikler som ser skitne ut, til partikler som har tiltalende farve og utseende.

Anvendte parfymer som i alminnelighet er varmeøm-fintlige og kan inneholde flyktige bestanddeler, omfatte et oppløsningsmiddel, som alkohol eller en egnet glykol, polyol eller hydrocarbon, er normalt syntetiske parfymematerialer som av og til er blandet med naturlige bestanddeler, og vil i alminnelighet omfatte alkoholer, aldehyder, terpener, fik-seringsmidler og/eller andre normale parfymebestanddler som er kjente innen denne teknikk.

Foruten de nevnte hjelpetilsetningsmidler kan også flytbarhetsbefordrende midler, antiavsetningsmaterialer for å hindre en for tidlig geldannelse i elteapparatblandingen, dispergeringshjelpemidler, antigjenavsetningsmidler og i enkelte tilfeller ytterligere mykningsmidler, f.eks. kationaktive mykningsmidler, som de kvartære ammoniumhalogenider,-f.eks. dimethyldioctadecylammoniumklorid, også være tilstede. Som angitt ovenfor vil imidlertid de kationaktive mykningsmidler normalt ikke bli anvendt, og dersom de anvendes, vil de bli eftertilsatt.

Selvfølgelig er vann tilstede i oppslemningen hvorfra den forstøvningstørkede bestanddel av de foreliggende vaskemidler fremstilles, og i elteapparatet tjener vannet som et middel for å oppløse eller dispergere de forskjellige bestanddeler av de forstøvningstørkede perler. Av denne grunn befinner endel vann seg i produktet såvel i fri som i hydratisert form. Vann kan på lignende måte anvendes for å agglomerere bentonitten og perboratpulveret og for å oppløse silikonatet.

Selv om det kan være å foretrekke å anvende avioni-sert vann slik at dets innhold av hårdhetsbefordrende ioner kan være meget lavt og slik at metalliske ioner som kan på-skynde spaltning av eventuelle organiske materialer som kan være tilstede, vil holdes på et minimum, kan ledningsvann isteden anvendes og vil av og til utelukkende bli anvendt av økonomiske grunner eller forsyningsgrunner. Hårdhetsinn-holdet i slikt vann vil som regel ikke være høyere enn ca.

300 deler pr. million, beregnet som kalsiumcarbonat.

De forholdsvise andeler av de forskjellige bestanddeler i sluttproduktet ifølge oppfinnelsen vil være slike at de effektivt vil bidra til at sluttproduktet er et godt tøy-myknende vaskemiddel som er frittflytende og oppviser forbedret doserbarhet fra en doseringsavdeling i en automatisk vaskemaskin under innvirkning av vaskevannet som strømmer inn gjennom avdelingen. Andelen av anionaktivt tensid vil normalt være 3-10, fortrinnsvis 3 - 7, og mer foretrukket 4-6, f.eks. 5, % av sluttproduktet. Innholdet av ikke-ionogent tensid vil som regel være 1-5, fortrinnsvis 2-4, f.eks.

3 eller 4, %. I de tilfeller hvor ikke-ionogent tensid ikke anvendes, kan andelen av anionaktivt tensid økes med så meget som 5 %, og i de tilfeller hvor det anionaktive tensid er sløyfet, kan innholdet av ikke-ionogent tensid økes med opp til 10 %, forutsatt at vaskemidlet holder seg tilfredsstillende doserbart. Selv om det er mulig å fremstille effektive vaskemidler uten anionaktivt tensid eller uten ikke-ionogent tensid, vil slike produkter ikke være så gode som de foretrukne vaskemidler ifølge oppfinnelsen. Byggerinnholdet vil i alminnelighet ligge innen området 20 - 75, fortrinnsvis 30 - 50 (og dette er ofte fortrinnsvis et fullstendig vann-oppløselig byggersalt), og mer foretrukket 30 - 40, f.eks. ca. 35, %. Som angitt ovenfor er natriumtripolyfosfat og NTA foretrukne vannoppløselige byggere som kan være de eneste anvendte byggere. Når de anvendes i blanding med hverandre, vil blandingen fortrinnsvis inneholde 10 - 90 % av en av disse idet resten utgjøres av den annen bygger, og innen slike områder er foretrukne andeler 20 - 80 % og 40 - 60 % med komplementerende prosenter. Lignende prosentområder gjelder når byggeren utgjøres av en blanding av et vannopp-løselig byggersalt og en vannuoppløselig bygger, som en zeolitt.

Bentonittinnholdet i det tekstilmyknende vaskemiddel, fortrinnsvis i form av et silikonatbelagt agglomerat av mer findelte bentonittpulverpartikler, vil utgjøre eh tilfredsstillende myknnende andel av dette som i alminnelighet vil ligge innen området 5-25, fortrinnsvis 10 - 20, mer foretrukket 14 - 18, f.eks. ca. 16, %.

Silikonatet vil bli anvendt i en andel som er tilstrekkelig til å utøve den ønskede doseringshjelpende virkning, og denne andel vil normalt være 0,05 - 1, fortrinnsvis 0,15 - 1, % selv om opp til 3 % kan anvendes. Et foretrukket område for andeler av silikonatet er fra 0,1 eller 0,15 til 0,3 eller 0,4 %, f.eks. 0,15 % eller 0,3 %. Når silikonatet anvendes bare for å dekke agglomerert bentonitt, vil silikonatinnholdet basert på de belagte bentonittagglomerater som regel være minst 0,15, ofte 0,15 - 5, fortrinnsvis 0,15 - 1, og mer foretrukket 0,15 - 0,5, f.eks. 0,4, %.

Når en fettsyresåpe er tilstede, vil andelen av denne som regel ikke være større enn 10 %. Et foretrukket område for såpeinnholdet er 2 - 6, mer foretrukket 2-4, f.eks. 3, %. Når et blekemiddel er tilstede, vil andelen av dette som regel være 5 -35, fortrinnsvis 15 - 25, f.eks. 20, %. Det bør imidlertid erindres at slike andeler er basert på anvendelse av natriumperborat og vil bli forandret når andre oxydasjonsmidler anvendes slik at tilnærmet den samme blekevirkning (eller innhold av aktivt oxygen) oppnås. Produktets fuktighetsinnhold som ikke omfatter hydratfuktig-het som ikke lar seg fjerne ved standard oppvarming ved 105° C i 2 timer, vil som regel ligge innen området 3 - 20 %, idet de høyere prosenter innen dette område er tillatelige når en vesentlig andel av minst 1/4 og fortrinnsvis minst 1/2 av fuktigheten foreligger i hydratform. Et foretrukket fuktighetsinnhold er 5 - 17, og mer foretrukket 10 - 15, %. Eventuell fuktighet som ikke lar seg fjerne ved den ovenfor beskrevne standard prøvningsmetode, anses å utgjøre en del av forbindelsen i hvilken det er tilstede som et hydrat, f.kes. en zeolitt.

Den samlede andel av forskjellige hjelpetilsetningsmidler som også kan være tilstede i vaskemidlet, vil som regel ikke utgjøre over 20 % og er fortrinnsvis begrenset til 15 %, og mer foretrukket til 10 %. Selv om vannoppløselig natriumsilikat har byggeregenskaper, spesielt hva gjelder dets virkning mot magnesiumioner i hårdt vann, vil fordi det også virker som et bindemiddel, andelen av dette som er tilstede ikke være begrenset av de byggerinnholdandeler som er angitt ovenfor, og det vil her bli betraktet på like linje med andre hjelpetilsetningsmidler for de foreliggende vaskemidler. Det vil som regel utgjøre ikke over 8 % av produktet, og et normalt område er 1 - 5, fortrinnsvis 2-4, f.eks.

3, %. Innholdet av fyllstoffsalt, natriumsulfat,dersom et slikt er tilstede, vil også normalt være begrenset til ikke over 10 %, og det vil normalt utgjøre 0,5 - 5, fortrinnsvis 0,5 - 2, f.eks. 1 - 1,5, % av produktet. Prosenten av proteolytisk enzym vil normalt være 0,1 - 2, fortrinnsvis 0,2 - 1, f.eks. 0,3, %, og prosenten av optisk hvitemiddelfarvestoff vil være 0,1 - 2, fortrinnsvis 0,1 - 0,5, f.eks. ca. 0,2, %. Parfymeinnholdet vil normalt være 0,05 - 2, fortrinnsvis

0,1 - 1, og mer foretrukket 0,2 - 0,5, f.eks. ca. 0,3, %. Blant andre hjelpetilsetningsmidler kan det av og til være

ønskelig at små andeler av spesielle sekvestreringsmidler og flytbarhetsbefordrende midler er tilstede. Blant slike materialer er et foretrukket sekvestreringsmiddel magnesium-saltet av diethylentriaminpentaeddiksyre (magnesium-DTPA), men andre diethylentriaminacetater kan isteden anvendes. Magnesiumsilikat er et foretrukket flytbarhetsbefordrende middel som også kan tjene som bærer for det saltutskillende middel. En blanding av slike produkter er tilgjengelige i handelen som omfatter 15 % magnesium-DTPA og 85 % MgSiO^, og når en slik blanding anvendes, vil andelen av denne fortrinnsvis utgjøre 0,1 til 1, mer foretrukket 0,1 - 0,5, f.eks. 0,2, %. Andelene av det sekvestrerende. middel (eller stabili-seringsmiddel) kan være 0,01 - 0,2, fortrinnsvis 0,02 - 0,1, %, og for MgSiO-j er konsentrasjonene innen området 0,1 - 0,9, fortrinnsvis 0,2 - 0,5, %. Mengder av andre anvendte hjelpetilsetningsmidler vil være slike at det formål oppnås for hvilket hjelpetilsetningsmidlet foreligger i vaskemidlet, men slike andeler vil normalt ikke være over 1 eller 2 %, og det vil i alminnelighet ligge innen området 0,05 - 1 %.

Foruten vaskemidlet som inneholder syntetisk, organisk tensid, bygger, bentonitt og silikonat idet såpe, blekemiddel og hjelpetilsetningsmidler ofte også er tilstede, om-fattes silikonatbehandlede bentonittagglomerater også

av den foreliggende oppfinnelse. For den silikonatbehandlede bentonitt vil silikonatinnholdet være 0,2-10, fortrinnsvis 0,5 - 5, og mer foretrukket 1-3, %. For det tilsvarende vaskemiddel uten bentonitt og for enzymet og perboratet vil andelene av silikonat være de samme som for det ferdige vaskemiddel, men slike andeler kan økes fra 10 til 100% i avhengighet av betingelsene og andelene av de forskjellige hjelpetilsetningsmidler i vaskemidlet.

For å fremstille produktene ifølge oppfinnelsen kan kjente forstøvningstørke-, agglomererings- og blandemetoder (fortrinnsvis alle tre) anvendes. På grunn av at de ikke betraktes som vesentlige trekk ved oppfinnelsen vil de her bare bli kortfattet omtalt. Ved forstøvningstørking blir en oppslemning laget i et elteapparat og som inneholder forskjellige bestanddeler som det er ønsket skal være tilstede i de forstøvningstørkede perler og som er tilstrekkelig stabile til å kunne motstå betingelsene ved eltingen og forstøvningstørkingen, som tensid, bygger og egnede hjelpetilsetningsmidler, forstøvnings-tørket , og den vandige oppslemnin g vil normalt inneholde 40-70 eller 75, fortrinnsvis 50-65, % faste stoffer idet resten utgjøres av vann. Oppslemningen fra elteapparatet

kan inneholde det anionaktive tensid og en del eller hele mengden av det ikke-ionogene tensid selv om som regel ikke over 5 % ikke-ionogent tensid (på basis av sluttproduktet)

vil foreligge i elteapparatet (idet en eventuell rest eftertilsettes). Hele mengden av bygger eller blandingen av byggere vil normalt tilsettes til elteapparatet selv om dette ikke er nødvendig. Bentonitten blir fortrinnsvis separat agglomerert og eftertilsatt til det forstøvningstørkede produkt, men den kan av og til innarbeides i elteapparatoppslemningen. En vandig silikatoppløsning, et stabilt fluorescerende hvitemiddelfarvestoff, såpe og fyllstoffsalt blir som regel tilsatt i elteapparatet sammen med et hvilket som helst stabilt pigment og andre farvegivende materialer som kan anvendes. Isteden for å tilsette et nøytralisert tensid kan elteapparatet anvendes som en nøytralisasjonsbeholder i hvilken en anionaktiv, organisk tensidsyre nøytraliseres med vandig alkalihydroxyd. En slik syre kan f.eks. være dodecylbenzensulfonsyre som inneholder 40 - 50 % aktiv bestanddel, og kan nøytraliseres med en vandig natriumhydroxydoppløsning, som en oppløsning inneholdende 38 % Na20. Dersom alkylbenzenet sulfoneres med svoveltrioxyd, kan innholdet av aktiv bestanddel i syren være så høyt som 99 %. En blanding av høyere fettsyrer kan også nøytraliseres i elteapparatet sammen med tensidsyren for fremstilling av en ønsket blanding av høyere fettsyresåpe-tensid.

Elteapparatoppslemningen kan sprøytetørkes i et vanlig sprøytetårn i medstrøm eller motstrøm. Oppslemningen vil normalt ha en temperatur av 20 - 80, fortrinnsvis 40 - 70, °C og vil bli sprøytetørket inn i et tårn i hvilket tørkeluften har en temperatur av 200 - 400° C, for fremstilling av sprøytetørkede perler med en partikkelstørrelse innen området fra 2fi0 mm

til 149^,um. Eventuelle partikler som

ligger utenfor det ønskede størrelsesområde, kan fjernes ved sikting og kan behandles påny. De fremstilte perler har en romdensitet innen området 0,3 - 0,6, f.eks. 0,5, g/ml. De har et fuktighetsinnhold innen et område som kan være så bredt som 3 - 20 %, men normalt vil fuktighetsinnholdet være 10 - 15 %.

Efter at den forstøvningstørkede andel av vaskemidlene er blitt fremstilt, kan andre bestanddeler for disse blandes med perlene eller sprøytes på disse (og på andre bestanddeler av produktet dersom dette skulle være ønsket). Det foretrekkes i alminnelighet at bentonitten, enzymet, blekemidlet og eventuelle andre partikkelformige produkter, som slike produkter som foreligger som pulver, agglomerater eller pellets (bortsett fra silikonatet) som det er beregnet skal eftertilsettes til de forstøvningstørkede perler, blandes med disse, hvorefter eventuelle væsker (omfattende silikonat i oppløsning) som skal eftertilsettes, kan sprøytes på blandingen. Rekkefølgen for eftertiIsetningen av bestanddelene kan imidlertid varieres, og av og til kan en del av det partikkelformige materiale bli eftertilsatt efter én eller flere av væskene. To eller flere av de partikkelformige materialer kan blandes på forhånd før eftertilsetning, og på lignende måte kan blandinger av væsker også fremstilles.

Oppløsningsmidler kan anvendes for forskjellige bestanddeler som skal anvendes i form av væsker, og i enkelte tilfeller kan emulsjoner anvendes. Selv om silikonatet fortrinnsvis anvendes i oppløst tilstand i vann, kan det således tilføres i form av en vandig emulsjon dersom et mindre opp-løselig silikonat anvendes. Det kan i enkelte tilfeller være ønskelig å anvende silikonatet i en vandig emulsjon sammen med parfyme og/eller ikke-ionogent tensid. Det er imidlertid langt å foretrekke først å belegge det uparfymerte vaskemiddel med en vandig silikonatoppløsningsdusj for derefter å sprøyte parfyme på det "silikonerte" produkt. Det kan i enkelte tilfeller være ønskelig å fortynne parfymen med et egnet oppløsningsmiddel, som et forholdsvis luktfritt alkylat (hydrocarbon). Isteden ,for å sprøyte silikonatet på blandingen av sprøytetørkede (eller på annen måte fremstilte produkter med lignende egenskaper) vaskemiddelperler, bento-nittagglomerat, enzympellets eller agglomerater og perborat-partikler i blanding kan silikonatet påføres adskilt på hver enkelt av slike bestanddeler eller i forskjellige kombina-sjoner med hverandre. Dette kan utføres ved anvendelse av separate silikonatdusjer, og i dette tilfelle kan den avsatte silikonatandel på de forskjellige bestanddeler lett reguleres, eller en enkelt silikonatdusj kan rettes mot forskjellige påmatningsstrømmer av slike bestanddeler efter hvert som de kommer inn i et egnet blandeapparat. Når ikke-ionogent tensid eftertilsettes (og det vil av og til være å fore trekke at hele mengden av det ikke-ionogene tensid tilsettes i elteapparatet slik at silikonatet vil oppvise den sterkeste doseringshjelpende virkning), kan dette sprøytes på eller på annen måte på tilfredsstillende vis påføres på overflatene av de forstøvningstørkede perler før disse blandes med de andre partikkelformige bestanddeler for sluttproduktet og før silikonatdusjen påføres på disse. Som antydet ovenfor kan dessuten det ikke-iongene tensid i flytende form blandes med silikonatet og/eller parfymen som skal sprøytes på produktet, og i dette tilfelle kan det virke på lignende måte som' et emulgeringsmiddel.

Apparatet for å utføre de forskjellige blandinger

og sprøytinger er kjent og vil derfor her ikke bli detaljert beskrevet. Sprøytingen kan foretas med vanlige munnstykker, som regel av konstruksjonen som gir et bredt sprøytemønster, men andre typer av sprøyteutstyr kan også anvendes. Blande-apparatene kan være av forskjellig konstruksjon, men de omfatter fortrinnsvis roterende, hellende rør eller tromler som sprøytingen kan utføres inne i. V-formede blandeapparater, spesielt slike som er konstruert for kontinuerlig påmatning, og andre kommersielle pulverblandeapparater kan imidlertid også være tilfredsstillende å anvende.

Den silikonatmengde som vil bli sprøytet på overflatene av de forskjellige partikkelformige bestanddeler i vaskemidlet, vil være slik at sluttproduktet vil inneholde en doseringshjelpende andel av silikonatet (eller et derivat derav). Da det antas at bentonittagglomeratene i en viss grad uheldig kan innvirke på en tilfredsstillende dosering av det partikkelformige vaskemiddel fra matekammeret i. en automatisk vaskemaskin (av den europeiske type), kan det være å foretrekke å påføre en større andel av silikonat på slike bentonittagglomeratpartikler, f.eks. opp til 5 % dersom dette er praktisk mulig. I enkelte tilfeller vil bare bentonittpartiklene bli behandlet med silikonatet, og i disse tilfeller kan andelen av silikonat i sluttvaskemidlet ofte minskes, f.eks. med så meget som 50 %. Tilførselen av silikonatet omfatter tilsetning av fuktighet til blandingen som behandles, når silikonatet befinner seg i en vandig oppløsning eller i form av en emulsjon (men ikke dersom det befinner seg i en ikke-vandig oppløsning). Dette kan være ønskelig eller ikke i avhengighet av fuktighetsinnholdet og av vaskemidlets egenskaper og behandlingsapparatet. Konsentrasjonen av silikonat i sprøytedusjen kan derfor reguleres. Selvfølgelig vil desto større dusjvolumet er og desto sterkere fortynningen av silikonatet ertjo jevnere kan en dusj fordeles på det partikkelformige materiale. Hvis derimot produktet har en fuktighets-grensekonsentrasjon eller en for høy fuktighetskonsentrasjon, kan en fortynnet silikonatdusj forverre denne tilstand. I alminnelighet vil konsentrasjonen av silikonat i væsken være minst 5 %, og den vil fortrinnsvis være minst 10 %. Fordi silikonatet er fullstendig blandbart med vann, kan høyere konsentrasjoner anvendes som i alminnelighet ligger innen området fra 5 eller 10 til 25 eller 50 %.

De forskjellige blande- og sprøyteoperasjoner vil normalt finne sted tilnærmet ved væreIsetemperatur, men operasjoner innen temperaturområdet 10 - 40, fortrinnsvis 20 - 30, °C er foretrukne. Partikkelstørrelsene for materialene som belegges med silikonat, vil som regel være lik partikkel-størrelsene for sluttproduktet innen området fra 2,00 mm til 149^,um eller 74^um (perborat- og enzym-

partiklene kan ha partikler ned til 7 4^ur$, ^e agglo-

mererte bentonittpartikler vil være de partikler som fås ved agglomerering eller komprimering av mer findelte partikler, som de partikler hvorav over 50 % passere gjennom en 74^um sikt.

Slike partikler vil være i det vesentlige frie for skarpe korn ("grit") og vil normalt inneholde 0,05 eller 0,15 - 3 eller 5, fortrinnsvis 0,1 eller 0,15 - 0,5 eller 1, % silikonat, som kaliummethylsilikonat eller natriumpropylsilikonat, sprøytet på partiklenes overflater inntil silikonatet i det minste delvis dekker overflatene. De kan være farvet med et egnet farvestoff eller pigment, som AcilanBrilliant Blue FFR, eller et slikt eller et annet egnet farvemiddel kan påføres sammen

med silikonatet. Silikonatet maskerer ikke farven. Av og

til kan bentonittagglomeratene være større enn de øvrige partikler i produktet, f.eks. en 10 - 50 % større diameter, for å fremheve forskjellen mellom disse. I en rekke tilfeller vil bentonittagglomeratene fortrinnsvis utgjøres av bentonitt behandlet med natriumcarbonat (en slik behandling forbedrer farven til den misfarvede leire) og inneholde magnesiumcarbonat og/eller kalsiumcarbonat som skriver seg fra en slik behandling. Når partiklene bare er delvis belagt med silikonat, er det ønskelig at minst 10 % av overflatearealet (til

de ekvivalente kuler) er dekket av silikonatet, og det er enda mere foretrukket at en større prosent er dekket, f.eks. 50 %, for å lette doseringen. Lignende avveininger og betingelser gjelder dersom enzym-, blekemiddel- og tensidpartik-lene behandles, bortsett fra at i slike tilfeller kan en mindre andel av silikonat anvendes enn den andel som anvendes for å belegge bentonittagglomerater.

I de forskjellige tilfeller som er nevnt ovenfor, vil belegget av det faste silikonat normalt befinne seg på

den ytre 1 % av partiklenes tykkelse. For eksempel vil for en partikkel som har en tykkelse på 1 mm, et slikt silikonatbelegg ha en tykkelse av ca. 5 ] im. Belegget vil fortrinnsvis befinne seg på den ytre 0,5 % av partikkelperlediameteren, og mer foretrukket på den ytre 0,2 % av denne. Dersom bare del-belegg påføres og større prosent silikonat anvendes, som når bare bentonittagglomeratene belegges, vil selvfølgelig silikonatets tykkelse være større, men den vil fortrinnsvis være mindre enn 2 %. Normalt vil denne tykkelse være minst 0,05 % av partikkeltykkelsen.

"Produktene ifølge den foreliggende oppfinnelse

byr på en rekke fordeler hvorav flere allerede er blitt nevnt. Påføringen av silikonat på partikkeloverflater forbedrer partikkelens doseringsegenskaper uten uheldige bivirkninger selv dersom ikke hele partikkelen dekkes med silikonat. Vaskemidler av de her beskrevne typer og de nevnte partikkelformige bestanddeler i slike vaskemidler er således lettere å dosere fra et påmatnings kammer for en automatisk vaskemaskin av den europeiske type enn kontrollprodukter som ikke er behandlet med silikonat. Denne forskjell er mest fremhevet hva gjelder de agglomererte bentonittpartikler. Prøvningene for å sammen-ligne disse resultater er praktiske bruksprøvninger under anvendelse av en rekke forskjellige typer av slike europeiske vaskemaskiner, og personen som bedømmer resultatene, noterer antallet av partikler som er tilbake i påmatnings kammeret efter en normal påmatning og doseringsoperasjon eller efter slike gjentatte operasjoner. For å fremheve forskjellene og for å <q>jøre prøvningen vanskeligere blir påmatningskammerets ve<g>ger først fuktet for å befordre vedhengning av bentonitten (og andre materialer) til disse. For å simulere en slik prøvning kan like vektmengder av prøveprodukt og kontrollprodukt drysses på en våt, horisontal overflate som får henstå i 1 eller 2 minutter, for derefter å rette en svak vanndusj på partiklene i en målt tid, f.eks. 30 sekunder, hvorefter antallet av partikler kan sammenlignes. Ved slike prøvninger oppviser produktene ifølge oppfinnelsen en markert forbedring sammenlignet med kontrollproduktene. Det kan normalt forventes at mindre enn halvparten av antallet av partikler fremdeles vil henge ved de på forhånd fuktede overflater når "forsøks"-produktet anvendes, sammenlignet med kontrollpro-duktet. Ofte vil ingen partikler henge ved den på forhånd fuktede overflate når minst 0,15 % silikonat anvendes, og flere partikler vil henge ved overflatene når minst 0,05 %, men mindre enn 0,15 %, silikonat anvendes, og et vesentlig antall med partikler vil henge ved den på forhånd fuktede overflate når intet silikonat er tilstede.

Selv om mesteparten av vaskemidlet vil mates inn

i vaskesylinderen hva gjelder normal bruk av den automatiske vaskemaskin slik at tilbakeholdelsen av endel partikler i påmatningskammeret til å begynne med ikke behøver å være mer enn psykologisk uønsket, kan et større antall partikler bli holdt tilbake ved gjentatte vaskinger, hvorved det tøymyk-nende vaskemiddels sammensetning vil bli forandret og char-geringsvekten kanskje også betydelig påvirket. Dessuten er påmatningskammerets utseende når partikler er holdt tilbake i dette, utilfredsstillende og kan føre til at konsumentene avviser produktet. På grunn'av de forskjellige vasketeknikker som anvendes i Amerika, behøver det ikke å være like viktig å belegge bentonittvaskemiddelpartikler med silikonat, men det anses at nærværet av silikonatet på partikkelen vil hjelpe til med å gjøre vaskemidlet mer stabilt og mer frittflytende, spesielt under fuktige betingelser, og at det vil hjelpe til med å motvirke en eventuell gelering av bentonitten under slike betingelser.

Foruten at det letter doseringen har silikonatet også den gunstige virkning at en for sterk skumdannelse med vaskemidlet i vandig oppløsning hindres. Bentonitten hjelper også til med å begrense skumdannelsen, og denne kombinasjon er "overlegen sammenlignet med virkningen av de enkelte bestanddeler. Silikonatet synes også å utøve en stabiliserende virkning på enzymer og blekemidler som er belagt med dette, og det hjelper til med å hindre en uheldig innbyrdes påvirk-ning mellom parfymebestanddeler og andre vaskemiddelbestand-deler, hvorved det hjelper til med å stabilisere parfymen.

Det kan også utøve en slik virkning på farvemidler. Likevel

oppnås disse forskjellige fordeler uten de ulemper at produktet er for sterkt hydrofobt(fordi det opprinnelig er oppløse-lig i vann. Det innvirker ikke uheldig på den ønskede hurtige oppløsning og dispergering av vaskemiddelkomponentene, og det synes ikke å forårsake en uønsket ansamling av hydrofobe avsetninger på vasket og myknet tøy. Det innvirker ikke uheldig på den hydrofile bentonitts spesielle mykningsvirkning, og det innvirker ikke uheldig på vaskemidlets gode vaskekraft.

De erholdte vaskemidler er utmerkede vaskemidler for vasking av klær og for effektivt å mykne vaskede klær, hvilket er blitt fastslått ved hjelp av sammenligningsforsøk med lignende vaskemidler som hverken inneholder bentonitt eller silikonat. Produktene er tilfredsstillende frittflytende og har ønsket romdensitet og utseende. De er også støvfrie, og dette kan i det minste delvis kunne tilskrives silikonatet.

Fremgangsmåter hvor silikonatoppløsninger eller -emulsjoner sprøytes på tensid-, bentonitt- og andre vaske-middelkomponentpartikler, kan lett utføres og krever ikke spesialutstyr. På grunn av silikonatets vannoppløselighet kan det påføres i et vandig oppløsningsmiddel uten å tilføre andre komponenter til vaskemiddeloppskriften. Det kan likevel også emulgeres eller på annen måte fordeles sammen med andre vaskemiddelkomponenter. Fremgangsmåtene kan forandres slik at forskjellige konsentrasjoner av silikonat kan fore-komme på forskjellige vaskemiddelkomponenter. Belegnings-materialene gelerer eller fortykkes ikke uønsket, de blokke-rer ikke sprøytemunnstykker, og de danner ikke gummilignende avsetninger i sprøyte- og blandeutstyret. Silikonatet kan påføres ved værelsetemperatur fordi det ikke krever oppvarming i motsetning til enkelte andre beskyttende belegnings-materialer. Silikonatet kan hovedsakelig holdes på partiklenes overflater slik at mindre silikonat kan anvendes under samtidig oppnåelse av den ønskede doseringshjelpende virkning. Tilsynelatende på grunn av silikonatets eller silikonatderi-vatets natur når det befinner seg på tensidpartikler eller en vaskemiddelpartikkel, er det dessuten effektivt selv når partikkelen ikke er fullstendig dekket med dette.

I de nedenstående eksempler er alle deler basert

på vekt og alle temperaturer i °c dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1

En oppslemning i en samlet mengde av

3199^5 kg materiale fremstilles ved å reagere 364 kg dodecylbenzensulfonsyre (Dobane JNQ [48,8 % aktiv bestanddel]) og 16 7 kg hydrogenerte fettsyrer (16 - 18 carbonatomer pr. mol fettsyre) med 47 kg natriumhydroxyd (38 % Na20) i et vandig medium inneholdende en egnet andel (for å opprettholde reak-sjonen) av 952 kg ledningsvann (hårdhet 300 ppm beregnet som

CaCO^). Resten av vannet anvendes for å avkjøle reaksjons-blandingen efter behov og for å fortynne andre komponenter i elteapparatblandingen. Derefter tilsettes til elteapparatet 242 kg vandig natriumsilikatoppløsning (Na20:Si02 = 1:2,4) med en faststoffkonsentrasjon av 44,1 %, 7,5 kg fluorescerende hvitemiddel av stilbentypen, 7 kg Sydex 808

(85 % MgSi03 og 15 % magnesium-DTPA), 1252 kg hydratisert natriumtripolyfosfat (TPP "H"), 54 kg vannfritt natriumsulfat (99,5 % rent) og 107 kg av et ikke-ionogent tensid som kan betraktes som kondensasjonsproduktet av 11 molekyler ethylenoxyd med 1 molekyl høyere fettalkohol med 12 - 15 carbonatomer pr. molekyl.

Oppslemningen oppvarmes i ca. 1 time under omrøring slik at dens temperatur stiger til ca. 55° C, hvorefter den pumpes over i et forstøvningstørketårn hvori den sprøytes ved forhøyet trykk gjennom flerdusjmunnstykker inn i tørkeluft med en temperatur av ca. 300° C. Ved forstøv-ningstørkingen fåes partikler med et fuktighetsinnhold av ca. 12 %, og de fleste av oartiklene har en størrelse innen området fra 2,00 mm til 149^um. Partikler med en størrelse utenfor dette område siktes bort.

63,1 deler av det forstøvningstørkede pulver (romdensitet ca. 0,4 g/ml) ble derefter blandet med 0,3 del pel-letisert proteolytisk enzym (Alcalase<w>med 2 Anson-enheter pr. gram selvom Maxatase^P 440,000 også kan anvendes),

20 deler granulært natriumperborat og 16 deler agglomerert bentonitt. Alle disse pulvere har partikkelstørrelser innen partikkelstørrelsesområdet for den forstøvningstørkede vaske-middelkomponent, men mindre partikler for enzymet oq perboratet kan også anvendes ned til 74^um. Bentonittpartiklene består av 82,3 deler vannfri bentonitt, 16,1 deler vann, 1,5 deler natriumsilikat (beskrevet ovenfor) og 0,06 del Acilan Brilliant Blue farvestoff idet farvestoffet er påført på partiklenes overflate. Bentonittpartiklene er fremstilt ved agglomerering av mer findelte bentonittpartikler (Laviosa AGB) sammen med den fortynnede natriumsilikat-oppløsning (i vannet), hvorefter de farves. Den anvendte bentonitt er en bentonitt som er blitt behandlet med natriumcarbonat for å erstatte kalsium og magnesium i bentonitten med natrium (se den foranstående beskrivelse av dette materiale), og fra bentonitten er et naturlig innehold av korn-formig materiale (tilstrekkelig hårdt til at det er vanskelig å knuse dette med en hammer) blitt fjernet efter behand-lingen ved sentrifugalseparering. Fuktighetsinnholdet i en egnet agglomerert bentonitt kan variere og kan være så lavt som 3 % når bentonitten er blandet med andre komponenter for det foreliggende myknende vaskemiddel.

En blanding av 0,5 del av det ikke-ionogene tensid, 0,25 del Rhodorsil Siliconate 51 T (50 %-ig oppløsning av kaliummethylsilikonat) og 0,25 del vaskemiddelparfyme sprøytes på blandingen av forstøvningstørkede perler, enzym-, perborat-og farvede bentonittpartikler i et skråstilt trommeIblande-apparat. Sprøytingen reguleres slik at væsken som sprøytes jevnt, belegger partiklene i blande- eller omtumlingstromme-len under fremstilling av ca. 10 0 deler av et jevnt produkt.

Sluttproduktet har partikkelstørrelser innen området fra 2,00 mm til 250^um', en romdensitet av ca. 0,5

g/ml og et fuktighetsinnhold av ca. 12 % (selv om dette kan synke til ca. 9 % ved henstand). Det oppnådde partikkelfor-mede, tøymyknende vaskemiddel er frittflytende og har et tiltalende utseende idet de noe større (gjennomsnittlig 20 - 200 % større diameter) blå, agglomererte bentonittpartikler danner en kontrast med de andre hvite partikler, og vaskemidlet er støvfritt.

Det fremstilte produkt utsettes for praktiske klesvaskeforsøk og viser seg å være et utmerket vaskemiddel med ønskede tøymyknende egenskaper. Når det bedømmes, fremstår det som lettere doserbart og efterlater færre partikler i påmatningskammeret for en automatisk vaskemaskin av den europeiske type enn et kontrollprodukt uten tilstedeværende silikonatbelegg. Dette er av spesiell viktighet når bentonittpartiklene er større fordi disse kan være tilbøyelige til å hefte mer til de våte kammervegger under doseringen.

Når det ovenstående forsøk gjentas, men med 10 0 kg dodecylbenzensulfonsyre, 1324 kg TPP"H" og 0,6 del Rhodorsil

Siliconate 51 T anvendt isteden for de tidligere anvendte mengder, har det erholdte produkt tilfredsstillende fysikalske egenskaper og funksjoner, men i tillegg er det enda lettere automatisk doserbart og efterlater ingen partikler i påmatnings.kammeret for en automatisk vaskemaskin av den e urope i s ke type.

Ved modifikasjoner av det ovenstående eksempel erstattes det anionaktive tensid med like vekter av hhv. natriumlaurylsulfat, natrium-hydrogenert-talgalkoholsulfat og natriumtalgalkoholpolyethoxy (3EtO)-sulfat. Alternativt anvendes blandinger av slike materialer, f.eks. like deler natriumdodecyl benzensulfonat og natrium-hydrogenert-talgalkoholsulfat, sammen. I alle disse tilfeller er det oppnådde ferdige vaskemiddel et vaskemiddel som er et utmerket tekstilmyknende klesvaskemiddel. Alle slike produkter har også forbedrede doseringsegenskaper når de undersøkes ved hjelp av de ovenfor beskrevne metoder. Lignende resultater kan oppnås når det ikke-ionogene tensid forandres isteden for å forandre det anionaktive tensid, idet det ikke-ionogene tensid erstattes med en blokk-copolymer av propylenoxyd og ethylenoxyd, som Pluroni c®L-44 eller L-62, nonylfenolpoly-oxyethylen (12 EtO)-glykol eller et kondensasjonsprodukt av C^2_25 fettalkohol med 3 eller 7 molekyler ethylenoxyd pr. molekyl eller med en blanding av to eller flere slike tensider, f.eks. anvendt i like deler.

Når halve eller hele mengden av natriumtripolyfos-fatet erstattes med NTA, er sluttproduktet også' et tilfredsstillende vaskemiddel med myknende egenskaper og har forbedrede doseringsegenskaper sammenlignet med et kontrollvaske-middel med den samme oppskrift, men uten silikonatet.

Når såpen sløyfes fra oppskriften, fås nedsatt kontroll med skumningen, men produktet er ellers akseptabelt og likt de tidligere beskrevne produkter. Når natriumperborat erstattes med andre blekemidler, som natriumpersulfat eller magnesiumdimonoperoxyfthalat, gir produktet fremdeles god bleking og rensing. Når kjente aktivatorer for oxydasjonsmidler er tilstede, kan blekingen utføres ved å anvende vaskemidlet ved lavere temperaturer enn temperaturer nær kokepunktet (som normalt anvendes ved fremgangsmåten ifølge dette eksempel for å oppnå maksimal blekevirkning). Dersom det er ønskelig å innarbeide mer silikat i produktet, for-dobles silikatmengden ved å eftertilsette hydratiserte natriumsilikatpartikler med lignende størrelse sammen med de andre eftertilsatte partikkelformige faste materialer.

Når natriumpropylsilikonat anvendes isteden for kaliummethyl-silikonatet, kan sammenlignbare produkter oppnås, og dette er også tilfellet når silikonater med mindre vannoppløselig-het anvendes som erstatning for en del, f.eks. 25 %, av de andre silikonater.

Eksempel 2

Fremgangsmåtene ifølge Eksempel 1 varieres ved å påføre silikonatet i vandig oppløsning (20 % faststoffer) i form av en findelt dusj (fortrinnsvis med de små dusjdråper med "pm"-størrelse, f.eks. en diameter av 1 - 50 eller 1-10 ym) eller på annen måte som små væskedråper med tilfredsstillende liten størrelse, på hver av de partikkelformige komponenter (forstøvningstørkede perler, bentonitt, enzym og perborat) som separat kan blandes sammen, før denne blanding foretas. De forskjellige belagte partikler har alle romden-siteter innen det foreskrevne område (0,3 - 0,6, f.eks. 0,5, g/ml). Derefter blir parfymen på lignende måte sprøytet på blandingen. Det ikke-ionogene tensid blir ikke efterpåsprøy-tet, men blir isteden innarbeidet i oppslemningen.

Det erholdte produkt er et produkt som også har forbedrede doseringsegenskaper. Den med silikonat belagte agglomererte bentonitt, de forstøvningstørkede vaskemiddelperler (uten bentonitt), enzymet og perboratet kan alle fremstilles og lagres separat og senere anvendes for fremstilling av tøy-myknende vaskemidler med forskjellige sammensetninger og forskjellige ønskede egenskaper, f.eks. belagt bentonitt pluss ubelagte forstøvningstørkede perler.

Eksempel 3

Et myknende vaskemiddel lignende vaskemidlet med den første oppskrift ifølge Eksempel 1 fremstilles fra en oppslemning av 10,24 deler av dodecylbenzensulfonsyren, 2,81 deler av den hydrogenerte fettsyre, 0,81 del av natrium-hydroxydet, 26,54 deler vann, 37,2 deler pentanatriumtripoly-

fosfat (hydratisert), 6,8 deler natriumsilikatoppløsning,

0,21 del fluorescerende hvitemiddel, 1,46 deler natriumsulfat og 3,0 deler av det ikke-ionogene tensid, tilsatt i rekkefølge. Dette forstøvningstørkes ved hjelp av den metode som er beskrevet i Eksempel 1, ved erholdelse av 62,5 deler av et produkt med lignende romdensitet og partikkelstørrelse. De forstøvningstørkede partikler blir derefter blandet med

0,3 del proteolyttisk enzym, 20,0 deler av natriumperborat-granulatene, 16,0 deler av den agglomererte bentonitt og 0,2 del Sydex 808, og på pulverblandingen som holdes i tumle-bevegelse, sprøytes en blanding av 0,3 del av vaskemiddel-parfymen og 0,4 del ^ iq^ ij lineært alkylat, og 0,15 del kaliummethylsilikonat sprøytes på produktet i egnet flytende tilstand, fortrinnsvis oppløst i vann (50 % konsentrasjon). Det fremstilte produkt har bedre doseringsegenskaper for dosering fra påmatningskammeret i en automatisk vaskemaskin ved normal bruk. Det oppviser en noe sterkere skumningstil-bøyelighet enn de lignende produkter ifølge Eksempel 1.

Når 0,3 del av silikonatet anvendes, blir vaskemidlets doseringsegenskaper ytterligere forbedret.

Når isteden for som i Eksempel 1 å anvende en agglomerert, natriumcarbonat-behandlet, italiensk bentonitt hvorfra korn ("grit") er blitt fjernet, et konkurrerbart produkt (Winkelmann-agglomerat) eller en bentonitt av Wyoming-typen, som den som selges under handelsbetegnelsen Mineral Colloid No. 101 (tidligere Thixogel No. 1),anvendes, fåes lignende sluttprodukter som er gode myknende vaskemidler og lett lar seg dosere. Også når andre lavere alkylsilikonater, som natriumpropylsilikonat,anvendes, kan sammenlignbare resultater oppnås. Når farvestoffet Acilan Blue som ble anvendt for å farve bentonittagglomeratene, erstattes med ultramarinblått, fåes også god farve- og blåningsvirkning. Når på lignende måte silikonatet påføres bare på den agglomererte bentonitt, idet den samlede andel av silikonat i produktet er den samme eller 50 % mindre i enkelte tilfeller, er det erholdte vaskemiddels egenskaper lignende dem som tidligere er blitt beskrevet, og doseringen blir også forbedret sammenlignet med et kontrollprodukt.

Eksempel 4

Når andelene av de forskjellige komponenter ifølge de ovenstående eksempler forandres med -10 %, -20 % og -30 % idet de opprettholdes innen de tidligere gitte områder, og når forholdene mellom anionaktivt tensid og ikke-ionogent tensid holdes innen området 1:1 - 3:1, forholdet mellom samlet tensidinnhold og byggerinnhold innen området 1:3 - 1:8 og forholdet mellom natriumbentonitt og samlet tensidmengde innen området 1:1 - 2:1, fåes produkter med egenskaper lignende dem som er beskrevet i Eksempel 1. Dette er også tilfellet når det vannoppløselige byggersalt eller de vann-oppløselige byggersalter ifølge Eksempel 1 erstattes med zeolitt A (20 % hydratisert) og når et hvilket som helst av en rekke syntetiske anionaktive og ikke-ionogene tensider anvendes i blanding med hverandre eventuelt sammen med et amfotært tensid, som et amfotært tensid av Mi ranor(^r*)-typen.

Den foreliggende oppfinnelse kan også utnyttes ved å forbedre doseringsegenskapene til forskjellige andre bentonitter og partikkelformige vaskemidler av sterkt varierende sammensetning, densiteter (0,2 - 0,9 g/ml) og størrelser (fortrinnsvis 2,00 mm - 420yUm).

Claims (2)

1. Partikkelformig, tekstilmyknende, kraftig vaskemiddel anvendbart for vasking av tøy i en automatisk vaskemaskin og med forbedrede doseringsegenskaper når det doseres fra et påmatningskammer i en slik maskin på grunn av innvirkning av vann som ledes gjennom kammeret, omfattende 3-15 vekt% av et anionaktivt tensid eller 1-15 vekt% av et ikke-ionisk tensid eller en blanding av 3-10 vekt% av et anionaktivt tensid og 1-5 vekt% av et ikke-ionisk tensid, 20-75 vekt% av en vannoppløselig og/eller vannuoppløselig bygger, og en myknende andel av bentonitt og eventuelt vanlige komponenter for vaskemidler, karakterisert ved at det inneholder 5-25 vekt% bentonitt som er tilstede i form av partikler belagt med 0,05-5 vekt% aV et doseringsforbedrende salt av en lavere alkylsiliconsyre og/eller et polymerisasjonsprodukt eller -produkter derav dannet under lagring.

2. Agglomererte bentonittpartikler som kan anvendes for innarbeidelse i et partikkelformig kraftig vaskemiddel for anvendelse i automatiske vaskemaskiner, karakterisert ved at de har partikkel-størrelser innen området fra 2,00 mm til 149^um og er agglomerater av i det vesentlige kornfrie partikler av natriumbentonitt som passerer gjennom en sikt med siktåpning 149^um og av hvilke over 50% passerer gjennom en sikt med en siktåpning av 74^um, og ved at de er blitt dannet efter natriumcarbonatbehandling av bentonitt som inneholder magnesium og/eller kalsium, med det dannede magnesiumcarbonat og/eller kalsiumcarbonat sammen med disse, og idet partiklene er helt eller delvis belagt med 0,15-5%, fortrinnsvis 0,15 - 1,5%, kaliummethylsilikonat som er blitt sprøytet på de agglomererte partiklers overflater for i det minste delvis å belegge disse.